Trekonstruksjoner Forskning kreves for mer ombruk av trevirke i konstruksjoner

TEKST LARS HOLM

FOTO SINTEF

Materialer er blitt mangelvare i byggenæringen. Trevirke er et av disse, der man har initiativer for å ombruke mest mulig i fremtiden. Tre er fint å bruke i konstruksjoner, men dette har også sine utfordringer.

Å bruke massivtre er en viktig brikke i miljøvennlig byggeri, men å gjøre treet ombrukbart i en sirkulærøkonomi er det som virkelig vil gi bidrag. SirkTRE er et prosjekt støttet av Grønn Plattform som jobber for en sirkulær trebransje i Norge. – Vi sikter på å produsere konstruksjonsvirke av returvirke, og har en sterk antagelse om at brukt tre ikke er særlig dårligere enn nytt tre, sier Kristine Nore, ombruksdriver og daglig leder i Omtre og prosjektleder i SirkTRE. – Etter en litt naiv inngang har vi gått prosessen litt nøyere etter i sømmene, og det skal nok litt mer til enn vi først trodde. Vi har gått dypere inn i materien og sett på kvalitet på det man henter, samt at det ligger kritiske poenger i at ombruksmaterialer må transporteres og lagres kort.

Utviklingsinnsats med studenter

24 studenter har i samarbeid med SirkTRE sett på ombruk av massivtre, der de kartlegger, demonterer, kontrollerer og tester treverk og gamle låsemekanismer, blant annet har det blitt laget en stor oppgave på fransk lås. Involverte institusjoner er NTNU, NMBU, Oslo Met og USN Porsgrunn. Treet i seg selv er mulig å ombruke, men det finnes noen hindringer. – Regler og forskrifter setter ikke store hindringer for å uten videre ombruke tre i nye konstruksjoner, påpeker Nore. – Standarder må tilpasses og justeres, kravet til dokumentasjon er imidlertid redusert. En begrensning er imidlertid at en ikke har lov til å mekanisk teste treet mer enn en gang. Når vi tar inn igjen en bit tre etter at den har vært i bruk i mange år må vi imidlertid ha lov til å teste den en gang til.

Ombruk bidra vil til å løse råvarekrise

Byggenæringen skriker etter råvare. Både Norge og flere land i Europa er nå i en enorm råvarekrise og ser etter nye kilder. – Akkurat nå er det mangel på råstoff på rundt 10 millioner kubikkmeter tre i Europa, og behovet er økende, forteller Nore. – Få regner imidlertid inn det vi river som råvarebase. I Norge river vi for eksempel omtrent like mye som vi bygger, hvis vi kan levere tilbake mye av dette i markedet vil være en god løsning på ressursproblematikken. Man må lage en etterspørsel og et marked. 818 000 tonn treavfall ligger i regnskapet til Statistisk sentralbyrå for 2020. Hvis vi bare kan ombruke 10 prosent vil dette bli omtrent 80 000 tonn, tilsvarende rundt 200 000 kubikkmeter potensielt mer trelast til markedet. Dette er dagens situasjon, etter hvert som vi blir flinkere til å rive bedre og demontere ut hele deler vil vi kunne øke dette betraktelig.

Tre gir akustiske utfordringer

Woodsol er et langvarig prosjekt med finansiering av Norges Forskningsråd under ledelse av NTNU ved Institutt for konstruksjonsteknikk der man tok for seg tre som konkurrent til betong. – Prosjektet har tatt for seg spennvidde, der en utvikler lange spenn for store >>

– Selv om det finnes ulemper med trevirke i konstruksjoner er det likevel slik at ingenting forringer treets kvalitet over tid, unntatt om det råtner.

Petra Rüther

rom, sier Petra Rüther, Forskningsleder i SINTEF. – Dette er først og fremst relevant for bruksbygninger som for eksempel kontor, skoler eller barnehager, men også i boligbygg med flere etasjer, der det kan bli sjenerende at en får med seg for mye av naboenes aktiviteter. Tre er et enkelt materiale å bearbeide og lett å frakte, men den store ulempen med lav egenvekt er at den gir akustiske utfordringer. Akustiske problemer oppstår i bygg med flere etasjer med etasjeskillere i heltre, her vil det lette treet mer eller mindre fungere som et trommeskinn. Den enkleste løsningen på dette er å tilføre tyngde, for eksempel med påstøp. Hvis man skal bygge med tre som hovedmateriale trengs det dermed gode tekniske løsninger, som må være industrialiserte, slik at det er enkelt å bruke i byggenæringen.

Løsninger for teknikk og utslipp undersøkes

I Woodsol - prosjektet utviklet man en løsning for hulldekker uten påstøp av betong der man å i stedet tilføyde tyngde ved å legge grus i hulrommene.

Vi har funnet at det er behov for bedre prosjekteringsunderlag, løsninger og økt kunnskap om lydgjennomgang i trekonstruksjoner, sier Rüther. – Dette har ikke blitt forsøkt i virkeligheten, det er en risiko forbundet med å bygge noe som ikke er ferdig utprøvd, en usikkerhet som nok handler mest om økonomi. Angående reduserte klimautslipp er det slik at selv om tre gjerne blir omtalt som et klimavennlig materiale, er regnestykket likevel ikke helt enkelt: Vi tar tre ut av skogen, og for å nulle ut det en tar ut må en teoretisk plante ny skog, og gjenveksten tar omtrent like lang tid som byggets levetid. Så fort en tar bygget ned og treverket brennes eller råtner så vil CO2 slippes ut igjen, dette må også tas inn i et klimagassregnskap.

Mer forskning trengs

Forskningslederens kjepphest når det gjelder trekonstruksjon er at det trengs mer forskning og utvikling på tresiden. – På andre materialer har man de siste tiårene hatt stor utvikling, mens på tre er man bakpå. Selv om det finnes ulemper med trevirke i konstruksjoner er det likevel slik at ingenting forringer treets kvalitet over tid, unntatt om det råtner. Tre kan stå lenge om en holder det tørt, særlig i bærende konstruksjoner som er skjult for vær og vind. Dette gjelder imidlertid for de fleste materialer og er ikke spesielt for tre. Viktigst er at en bruker det byggematerialet som er mest hensiktsmessig for formålet, avslutter Rüther. /

Petra Rüther Foto: SINTEF