5 minute read
Bærekraftsenteret i
TEKST LARS HOLM
FOTO TRONDHEIM KOMMUNE
Bærekraftsenteret i Trondheim: Aktører i byggenæringen partnere for grønnere utvikling
Gjennom en partnerskapsavtale har Trondheim kommunes bærekraftsenter tilknyttet seg to sterke aktører i byggenæringen, COWI og Skanska. Gjennom samarbeid om innovasjon og omstilling er målet å gjøre byggeprosjekter i Trondheim mer bærekraftige.
I 2019 ble Trondheim Kommune utnevnt som FN-senter for bærekraftig omstilling, med det offisielle navnet Geneva UN Charter Centre of Excellence on SDG City Transition in Trondheim. Senteret skal jobbe for kunnskapsutvikling og formidling om hvordan lokalsamfunn kan bidra til bærekraftig verdiskapning. Kommunen har ambisiøse klimamål: klimautslippene skal ned med 30 prosent innen 2023 og ned 80 prosent innen 2030. – Trondheim kommune ønsker et sterkere fokus på forbindelsen mellom næring, samferdsel og miljøsektorene, og vår ambisjon er å oppnå økt samarbeid mellom aktørene innenfor disse sektorene, sier Kristian Dahlberg Hauge, Direktør for Næring, miljø og samferdsel i Trondheim kommune. – Målet med bærekraftsenteret er å stimulere til omstillinger som medfører reduserte klimagassutslipp. Aktørene i forskjellige næringer kan jobbe grenseoverskridende for å være med på å skape reelle utslippsreduksjoner på alle områder i kommunen. Disse tingene henger nøye sammen, her kan kommunen som stor aktør og bestiller stimulere til innovasjon og klima- og miljøvennlige løsninger.
Byggenæringen er god på dette, de har jobbet med slikt i lang tid. Ikke minst kan aktørene vinne på å gjøre seg mer konkurransedyktige gjennom å tilpasse seg bærekraftskrav. >>
Forskjellig kompetanse stimulerer
Kommunen har satt i gang utvikling av bærekraftsenteret i samarbeid med NTNU, SINTEF og Trøndelag fylkeskommune. I tillegg har mange bedrifter meldt seg på, som Møller Mobility Group, Natural State / Nordic Circular Hotspot, Xplora og United Cities. Byggenæringen er foreløpig representert med COWI og Skanska. – Dette er helt ferskt, vi signerte avtalen helt nylig, sier Vibeke Nossum, Prosjekt- og markedssjefi COWI. – Vi er glade for å være med å utvikle bærekraftige prosjekter i kommunen. Vi kan forskjellige ting, dermed kan det være greit å kople sammen aktører med ulik kompetanse slik at vi kan utnytte komplementære fordeler.
Vi har jo allerede litt med Skanska å gjøre, og vi har lyst til å koble på Ikea som er flinke på logistikk og å sette sammen ting.
Kartlegging av gjenbruksverdier
COWI fokuserer på å kunne bruke mest mulig av materialer om igjen. Bant annet ved å ta i bruk digitale tvillinger av eksisterende bygg. >>
Vibeke Nossum. Foto: COWI
Vibeke Nossum
Illustrasjon: COWI
– Vi driver og kartlegger bygg som skal rives, og tar i bruk verktøy som er utviklet av Loopfront, dette er en app for kartlegging av gjenbruksverdier i byggene. Dette blir så tilgjengeliggjort for kommunen eller andre byggeiere. – Vi har jobbet mye med å utvikle digitale modeller, der en digital tvilling kan utvikles med å legge inn miljø- og tekniske data på materialene, slik at informasjonen i fremtiden kan brukes til å kartlegge hva som kan ombrukes og resirkuleres.
Digitalisering presser aktører i riktig retning
COWI har også inngått samarbeid med Xeris om utvikling av materialdatabasen X-trade linket inn i BIM, som ikke bare angir mengde, men også type materialer som brukes. – Vi kobler på produsenter av for eksempel stål, legger inn dokumentasjon i basen, så kan entreprenører velge materialer med de egenskapene som sørger for oppnåelse av utslippsreduksjon, forteller Nossum. – Her kan en også legge inn andre miljøvariabler, slik at en i skolebygg velger materialer som er bra for inneklimaet. Når andre faktorer enn bare pris blir viktige så presser dette også produsentene i retning utslippsreduksjoner og miljøvennlighet.
Flytting av kunnskap til nye områder
I Trondheim har Skanska nylig ferdigstilt signalbygget Powerhouse Brattøra, som er et forretningsbygg med solceller på takene samt en energisentral som henter ut jordvarme. Bygget produserer dermed mer strøm enn det bruker, og overskuddsenergien overføres til omgivelsene. – Bygget er bygd med gjennomgående miljøvennlige materialer, sier Kari Sollie, Prosjektsjef i Skanska Eiendomsutvikling i Trondheim. – Powerhouse er et godt eksempel på at vi har egne bærekraftmål. Vår visjon er «Vi bygger for et bedre samfunn», og i samsvar med denne jobber vi for tiden med å flytte den nye kunnskapen over fra næringsbygg til privatboliger.
Dra sammen i riktig retning
Skanska stiller med klare forventninger til å være med i utviklingen av Bærekraftsenteret i Trondheim. – Dette henger jo sammen med at vi alle har forpliktet oss til å oppfylle målene i Paris-avtalen, og der ønsker vi å bidra. Vi synes det er fint å få være med i en gruppe som drar i riktig retning og å få være med på lokalt prosjekt for å utvikle egen by er vi glade i. Vi gleder oss til å være med å utvikle gode bærekraftløsninger i bygg i kommunen i tiden fremover, avslutter Sollie. /
Kari Sollie. Foto: Skanska
Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute.
Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv. Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro.
Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe.