4 minute read
Så skal fasadene leve videre i nye hundre år
TEKST LARS HOLM
FOTO KIRKESTUEN
Rehabilitering: Så skal fasadene leve videre i nye hundre år
Byggenæringen har de siste årene blitt stadig mer opptatt av å ta vare på de ressursene som allerede er lagt inn i byggene. Å fremme ombruk og resirkulering er blitt stadig viktigere for næringen. Rehabiliteringsprosjekter er gode eksempler på at dette nå gjennomføres i praksis.
I Oslo og flere av landets store byer finnes mange gamle bygg med stor antikvarisk verdi som samtidig har stor verdi for byggeierne. Interessemotsetningene kan til dels være store, men det foreligger konsensus om at man skal klare å kombinere det bevaringsverdige med moderne forretningsdrift og eiendomsforvaltning. Bærekraftig restaurering med stor grad av materialgjenbruk har dermed blitt stadig viktigere under rehabilitering av byggene. – For oss ligger det mye utfordringer og arbeidsglede i å samarbeide med antikvariske myndigheter og byggeiere om å finne nye teknikker for gjenbruk som innebærer en stor kostnadsbesparelse for byggeieren og samtidig muliggjør lang tids videre bruk, sier Kamil Wyszynski, Daglig leder i Kirkestuen AS. – Vi har jobbet med utviklingen av denne kompetansen over lang tid, og er spesialister på å gjenskape bygg til sitt opprinnelige utseende etter antikvariske prinsipper. Vi forsøker så mye som mulig, og har jobbet på en rekke signalbygg i Oslo.
Fornyet levetid
Et eksempel på dette er Rådhusgata 27 i Oslo, som nylig ble ferdigstilt. Dette er et over 50 år gammelt forretningsbygg der 4000 kvadratmeter fasade er kledd med 2 millimeter tykke messingplater.
Platene ble demontert og merket for senere å bli montert i samme posisjon, >>
mens dette skjedde rehabiliterte vi bakenforliggende betongfasader, forteller Wyszynski. – Vi endret også innfesting og utbedret lekkasjeproblematikk til nye og bedre løsninger før fasadeplater ble montert tilbake. Dermed fremstår bygget som 100 prosent visuelt likt, samtidig som at fasadene har fått nye hundre års levetid.
Bærekraftige byggematerialer
I alle slike prosjekter bruker håndverksentreprenøren mineralske og diffusjonsåpne mur- og pussmørtler og maling samt overflatebehandlingssystemer med minst mulig tilsettingsstoffer. Ulike myndigheter og spesielt byantikvaren er ofte en god samarbeidspartner for denne type prosjekter, og dermed stilles det
grunnleggende krav til produkter og materialbruk. – For hundre år siden brukte håndverkerne og entreprenørene mer bærekraftige materialer enn det som har blitt brukt i moderne tid, sier Wyszynski. – Puss-systemet i fasadene bør ha diffusjonsåpne materialer slik at pussen ved vanninntrengning slipper fukten lett ut igjen, og det har ofte ikke vært tilfelle under rehabiliteringer og vedlikehold de siste femti årene. Dette har medført en god del skader på bygårdsfasader. Alle bygg vi jobber på rehabiliteres med rene mineralske produkter der alle kalk-, mur- og pussprodukter samt maling er diffusjonsåpne og lar underlaget puste.
Kortreiste byggdeler
Skippergata 22-26 i Oslo sentrum blir i disse dager ferdigstilt til å bli Pressens hus, og her har Kirkestuen stått for antikvarisk fasaderehabilitering, båndtekking av et antikvarisk rehabilitert sinktak og en omfattende rehabilitering av eksponerte teglsteinsflater innvendig. – I årenes løp har det vært mye reparasjoner og fjerning av detaljer som vi har tilbakeført i henhold til antikvariske prinsipper i samarbeid med byantikvaren, som har godkjent materialvalg og måter å gjennomføre på frem til ferdig resultat, forklarer Wyszynski. >>
Kamil Wyszynski
– Fasadeelementer og ornamentikk er støpt på stedet med tradisjonelle håndverksteknikker og ingenting er prefabrikert. Alle fasadekonsoller og gesimser er trukket opp på stedet med sledetrekking og stålsjablonger, så vi kan trygt kalle den fornyede fasaden kortreist. – Opprinnelig hadde Pressens hus takdekke av sink, som i årenes løp har blitt skiftet ut til profilerte takplater. Byggeier og antikvar ønsket å sette bygget tilbake til sitt originale uttrykk, så her ble det ikke til gjenbruk, men tilbakeføring til det opprinnelige. Ved rehabilitering av innvendig murverk er det benyttet erstatningsstein fra andre bygningsdeler som er revet i byggefasen, her er det altså gjenbruk. Vi oppgraderte samtidig med en teknisk løsning i takkonstruksjonen så bygget fikk en bedre energiprofil.
Program for kildesortering av gjenbruksmaterialer
Dagens krav til byggeplasser stiller høye krav til kildesortering på alle rehabiliteringsprosjekter. Den nye sirkulærøkonomiske tankegangen innebærer at store deler av alle materialer skal sorteres og gå videre til gjenbruk. Pressens hus - prosjektet ble sertifisert til Very Good-karakter i BreeamNor, og avfallssorteringen som kreves for å oppnå dette sertifikatet ble gjennomført ved hjelp av big-bags på fortauet. – Vi har et stort program for kildesortering bak prosjektene våre. Nedtaksprodukter blir kildesortert i flest antall fraksjoner som stål, puss, treverk og restavfall. Eksempelvis tas avfallet etter nedbanking av gammel kalkpuss til gjenvinningsanlegg og brukes på nytt. Det samme skjer med andre materialer. Vi har et system med storsekker for gjenbruksavfall på byggeplass som gjør det naturlig å sortere fraksjoner der de skal være, og dermed bidrar vi på alle mulige måter til å fremme ombruk og resirkulering av byggevarer og materialer i byggenæringen, avslutter Wyszynski. /