God belysning koster mer

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO GLAMOX

Belysningen i bygg blir stadig bedre, og mer energigjerrig. Men gode løsninger koster mer, dersom du skal tenke både trivsel og bærekraft.

– I energibesparende løsninger er det viktig at vi også ivaretar god lyskomfort. Skal du ha noe som er svært energieffektivt, trenger du kraftige dioder for å kunne gi mye lys på lite energi. I tillegg til jevn farge på diodene, er diodenes plassering – og at de er dimbare – viktig for lyskomfort. Hvis løsningen ikke er god nok, risikerer du et svært blendende, ubehagelig lys, sier direktør Toril Bache Jenssen hos Glamox.

Glamox ble grunnlagt i 1947 av den norske sivilingeniøren, forskeren og oppfinneren Birger Hatlebakk. Selskapet tilbyr komplette belysningsløsninger for skoler, helseinstitusjoner, kommersielle og industrielle bygninger, detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet. I dag opplever selskapet at sluttkundene er mye mer opptatt av miljøaspektet. Bærekraft er nå et kundekrav, forteller Bache Jenssen.

Breeam er blitt en driver – Den mest åpenbare endringen i forbindelse med norske yrkesbygg er Breeam-kravene. Dette gjør seg gjeldende i stadig flere prosjekter, ikke bare fra det offentlige – men også fra private byggherrer. De etterspør dokumentasjon på produktene. I forbindelse med Breeam, etterspør kundene Environmental Product Declaration (EPD). Vi kan levere miljødeklarasjoner i dag, men foreløpig er det få leverandører som leverer EPD, på grunn produktenes kompleksitet. Vi jobber imidlertid med å kunne tilby kundene også denne type miljødeklarasjon. Samtidig >>

merker vi økt etterspørsel, fordi en EPD kan gi byggherre tilleggspoeng for miljøvennlig belysning. Glamox leverer uansett allerede løsninger som tilfredsstiller Breeam-kravene.

Ombruk og åpen standard – Når det gjelder gjenbruk av armaturene, er det like viktig at de kan brukes i eget bygg som i et annet senere. Det vil oppstå endrede behov, for eksempel i layout. Da er det viktig at kunden kan bruke samme armaturer i det samme bygget – selv om belysningsbehovet er endret. Dette setter blant annet krav til hvordan programmeringen er tilrettelagt. Vi er tilhenger av åpne standarder og vi etterstreber armaturer der sensorene kan programmeres på nytt ved behov, sier Bache Jenssen.

– Mye av det som ligger i trådløsteknologien er styrt via app. Det gir deg god kontroll. Samtidig er det slik at det er forskjell på hva du trenger selv – individuelt. Like viktig er det hvordan driftsavdelingen tar styringen. Vi trenger gode løsninger på dashbordet. Det kan gjøre systemet mer energieffektivt, fordi du kontrollerer hvor det er behov for lys, og hvor du kan spare energi. >>

Barbara Szybinska Matusiak

Toril Bache Jenssen

– Vi trenger gode løsninger på dashbordet. Det kan gjøre systemet mer energieffektivt, fordi du kontrollerer hvor det er behov for lys, og hvor du kan spare energi.

Toril Bache Jenssen

Tid like viktig som effekt På NTNU i Trondheim underviser professor Barbara Szybinska Matusiak ved Institutt for arkitektur og teknologi. Hun mener det kan oppstå et dilemma mellom folkehelse og miljøkrav. – Vi trenger mer presise løsninger, slik at behovet for belysning som folk har i dag blir tilfredsstilt – uten at vi bruker mer energi enn nødvendig for å innfri disse kravene. Vi trenger nok lys til å kunne jobbe godt og effektivt, men så fort vi forlater rommet bør lyset slås av. Energisparing handler altså ikke bare om effekt, men også om tid. – I tillegg må vi forsøke å begrense lysforurensing, stort sett i forbindelse med armaturer utendørs. Vi trenger lys om natten, blant annet for trygghetsfølelsen. Samtidig sender vi masse lys opp i atmosfæren uten at det er noe behov eller bruk for det. Vi må i størst mulig grad unngå at lys står på, i tilfeller der ingen trenger det eller oppholder seg der.

Systemene må virke sammen – I kontorbygg finnes det i hovedsak to typer styring av belysningen. Den ene er solskjerming, som ofte styres automatisk – basert på hvor mye lys som faller på en sensor utendørs. Den andre styringen er av elektrisk belysning, hvor andre sensorer måler hvor mye lys det er for eksempel på arbeidsbordet til en ansatt. – Fremover trenger vi bedre integrering mellom disse systemene. I dag kan en ansatt oppleve at refleksjon fra sollys forteller sensorene inne at det er nok dagslys, selv om det kun gjelder en liten flekk som sensoren registrerer. Når disse systemene er automatisert, men ikke kommuniserer dem imellom, kan vi fortsatt oppleve merkelige og uønskede resultater som dette, sier Matusiak. – Jeg hører fra belysningsnæringen at de mener det ofte kan være vanskelig å selge kvalitetsbelysning i byggeprosjekter hvor sluttbruker ikke er definert. Det kan for eksempel være et kontorbygg med tanke på utleie.

Hos Glamox forteller Bache Jenssen at en utfordring i forbindelse med kontorbygg kan være kompetansen hos innkjøper. En måte å løse dette på, er tett dialog mellom aktørene: – Får vi inn god belysning helt fra tidlig i prosjekteringsfasen, kan vi øke bevisstheten om hva som finnes av løsninger i markedet. I offentlige anbud er det iblant minstestandard som gjelder for belysning. Da kan det skje at laveste pris blir avgjørende. Det kan gå utover kvaliteten på belysningen, dessverre. /

Rehabiliteringsprosjektet for Eiendomspar i Urtekvartalet, Fabrikken, var et prosjekt som skulle sertifiseres til Breeam-Nor, Very Good-nivå, i prosessen ble prosjektet oppjustert til Excellent. Ved å utnytte kvalitetene i byggets struktur og bæresystem, og bygge videre på dette med miljøriktige løsninger, er det oppnådd store reduksjoner i klimaavtrykk. Gjennomført LCA-analyse viser nesten en halvering av CO2- ekvivalenter i forhold til referansebygg. Dette viser hvordan Vedal hele tiden utfordrer ambisjonsnivået. Det som opprinnelig har vært et trykkeri fra 1927, fremstår nå som et moderne undervisningsbygg fornærmere 2 000 studenter.

Når rehabilitering ikke er et alternativ, er Økern Portal et godt eksempel på et nybygg med fokus på nærområdet og bærekraft. For Oslo Pensjonsforsikring har Vedal bidratt til utviklingen av en ny bydel og på rekordtid bygget Norges mest fremtidsrettede og smarte kontorbygg. I byggeriet på hele 83 260 kvadratmeter går bærekraft, fleksibilitet og fellesskap igjen i alle ledd, noe som eksemplifiseres med Norges sterkeste og mest innovative energiløsning.

Ansvarlig og positiv byutvikling

Vedal har bransjeledende kompetanse innen utvikling, planlegging og gjennomføring av eiendoms- og byggeprosjekter. Dette medfører et stort ansvar og en forpliktelse med tanke på de miljøutfordringene vi står ovenfor. Vi har spesielt fokus på at de viktige miljøambisjonene fører til konkrete tiltak, og at vi gjennomfører prosjekter i henhold til de miljømålene vi har satt oss.

Rehabilitering av eksisterende bygg, fremfor å rive og bygge nytt, er det viktigste bidraget til en bærekraftig bygge- bransje. Det komplekse og utfordrende prosjektet i Kongens gate 21, Telegrafen, er et godt eksempel på hvordan man kan bevare, rehabilitere og modernisere eksisterende bygg. I tett dialog med Byantikvaren og planmyndighetene i Oslo er bygget nå tilbakeført til fordums prakt, med topp moderne kontorlokaler og et attraktivt bygulv, i god harmoni med byggets opprinnelige kvaliteter. Prosjektet vant den prestisjetunge Cityprisen 2021.

Bidrag til økologisk mangfold gjøres med Nord-Europas største takhage bestående av spiselige vekster, bikuber, treningsapparater og løpebane. Taket er allment tilgjengelig fra markedsgaten, og her kan barnehager, skoler og naboer delta i samdyrkelag hvor en bybonde fra U-reists lærer bort urbant landbruk.

I Vedal er vi opptatt av ansvarlig og positiv byutvikling. Med dyktige og kompetente medarbeidere og de mest rofesjonelle samarbeidspartnerne i bransjen, er vi i stand til å ta på oss de mest kompliserte byutviklingsprosjektene, og sammen utvikler vi Stor-Oslo.