Digitalisering: – Vi må trekke i samme retning

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Et nytt samordningsråd er midt i blinken for det videre arbeidet med digitaliseringen av næringen, mener Egil Skavang hos Arkitektbedriftene.

Kommunaldepartementet ønsker et samordningsråd for digitalisering i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Det skal være en fortsettelse av arbeidet som har gått under navnet ”Digitalt veikart 2.0”. – Vi oppfatter det som et godt oppspill. Det vil kunne støtte et koordineringsnivå innen digitalisering – ikke bare i byggenæringen, men i hele sektoren. Her er både næringen og myndighetene representert. Næringen trenger å koordinere seg, når det gjelder forskning og utvikling, samt implementering av nye digitale verktøy. Så langt har vi ikke fått til denne koordineringen 100 prosent, så dette synes vi er bra, konkluderer administrerende direktør i Arkitektbedriftene Egil Skavang. – Det er viktig å koordinere det som skjer i sektoren fremover. Vi ønsker å bruke alle ressursene vi har til utvikling mest mulig effektivt. Når vi blir oppmerksomme på at flere arbeider med de samme tingene, kan vi effektivisere det. Det blir en viktig oppgave for dette samordningsrådet.

Bedre og grønnere bygg Målet er å tilrettelegge for bedre flyt av digitale produktdata. På den måten blir det lettere å vite hva som er i byggene våre, og spore informasjonen tilbake til produsenten, opplyser kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. – Det gir en rekke fordeler. Bedre flyt av digitale sporbare produktdata vil gjøre det lettere å velge gode løsninger når man prosjekterer. >>

Det kan gi produktivitetsvekst, bedre byggkvalitet, og gjøre det lettere å se valgene man tar i sammenheng med hverandre, for eksempel i form av en bygningsinformasjonsmodell. Samtidig er disse dataene en viktig brikke i omleggingen til en mer sirkulær økonomi.

Rådet skal bidra til dette gjennom å høste erfaringer, identifisere barrierer, og gjennomføre pilotprosjekter for utvalgte byggevarer, fastslår Astrup. – Jeg tror dette rådet vil bli et viktig skritt i arbeidet med å digitalisere næringen. Digitaliseringen i BAE-næringen de siste årene har ikke gått så raskt som vi skulle ønsket. Vi har lagt opp til at rådet skal jobbe svært konkret, blant annet ved å gjennomføre pilotprosjekter for bedre digital dataflyt for utvalgte byggevarer. Målet med arbeidet er ikke å lage en overordnet strategi for hvordan man kan digitalisere, men skape små sikre suksesser som tar oss i riktig retning. – Rådet skal i tillegg opprette to referansegrupper, som det kan spille ball med. En bestående av toppledere fra ulike deler av næringen, og en med representanter fra forskningsmiljøet. >>

– Vi ønsker å bruke alle ressursene vi har til utvikling mest mulig effektivt. Når vi bli oppmerksomme på at flere arbeider med de samme tingene, kan vi effektivisere det. Det blir en viktig oppgave for dette samordningsrådet.

Egil Skavang

Hos Arkitektbedriftene håper Skavang at initiativet fra departementet overlever stortingsvalget. – Det er et spørsmål hvordan departementet vil tenke og prioritere fremover. Det er ikke gitt at etableringen av dette samordningsrådet blir videreført, men det kan godt hende. Jeg har tidligere deltatt i utviklingsprogram under Kommunaldepartementet, der det ble regjeringsskifte etter et drøyt år. Programmet fortsatte imidlertid, ut de fem årene det var tiltenkt. Når det er valg, kan de gode og bærekraftige ideene bli med videre. Jeg har stor tro på at dette vil bli gjennomført, fordi det har støtte i byggenæringen.

Har kommet langt – Aktørene i næringen ønsker å kunne prioritere utvikling på bestemte områder, og det bør være en vurdering som vi gjør på et overordnet nivå, basert på de ressurser vi faktisk har. Når det gjelder ressurser, er det viktig at vi får støtte fra virkemiddelapparatet – godt innrettet mot de prioriteringene som vi i byggenæringen mener er riktige. Rådet vil kunne være et sted for dialog mellom departementet og aktørene i sektoren, fortsetter Skavang. – Vi har behov for en løpende utvikling på mange felt. Det er for eksempel behov for å holde fast ved åpne, digitale standarder, slik at de ulike verktøyene kommuniserer seg i mellom. Vi hadde en utfordring med at det ble utviklet et format for bygg, og et for geografiske data. Dette medførte at terrengdata og annen informasjon som gjerne brukes i anleggsprosjekter var i et annet format enn hva vi bruker til bygg. Dette måtte vi få til å henge sammen. Vi må bruke all informasjon, på kryss og tvers. Dette problemet er nå løst, men fremdeles er det nok områder som må videreutvikles. – I dag sender vi for eksempel byggesøknader digitalt, via Altinn, til en hver kommune. Dette arbeidet er imidlertid ikke på noen måte avsluttet. Det er kun et fåtall kommuner som er i stand til å behandle disse søknadene videre digitalt. Der har vi altså et stort utviklingspotensial. Det samme gjelder reguleringsplaner. Her har vi hele områder som må utvikles. Det dreier seg om betydelige oppgaver.

Foreløpig er det uvisst når samordningsrådet blir etablert, men: – BuildingSmart sitter med sekretariatsfunksjon for rådet. Vi har fått beskjed av dem om at arkitektenes kandidat får plass der, men vi har fått beskjed om å vente med en kunngjøring om det til pressen. /

E-LÆRINGSKURS E-LÆRINGSKURS E-LÆRINGSKURS

FAGLIGE KURS FAGLIGE KURS FAGLIGE KURS

⊲ Massivtre som byggemetode ⊲ Massivtre som byggemetode ⊲ Prosjektering - krav, risiko og ansvar ⊲ Fuktmekanikk og fuktkontroll ⊲ Trevirke - skogen og trekvalitet ⊲ Hvordan treffe bedre på kalkylene ⊲ Massivtre som byggemetode ⊲ Fuktmekanikk og fuktkontroll ⊲ Trevirke - skogen og trekvalitet ⊲ Hvordan treffe bedre på kalkylene ⊲ Prosjektering - krav, risiko og ansvar ⊲ Fuktmekanikk og fuktkontroll ⊲ Trevirke - skogen og trekvalitet ⊲ Hvordan treffe bedre på kalkylene ⊲ Prosjektering - krav, risiko og ansvar

LOVPÅLAGTE SIKKERHETSKURS LOVPÅLAGTE SIKKERHETSKURS LOVPÅLAGTE SIKKERHETSKURS

⊲ Håndholdt verktøy og bygningssager ⊲ Arbeidsgiveropplæring SHA/HMS ⊲ Arbeid i høyden ⊲ Håndholdt verktøy og bygningssager ⊲ Stillaskurs ⊲ Varme arbeider ⊲ Arbeidsgiveropplæring SHA/HMS ⊲ Arbeid i høyden ⊲ Håndholdt verktøy og bygningssager ⊲ Stillaskurs ⊲ Arbeidsgiveropplæring SHA/HMS ⊲ Arbeid i høyden ⊲ Stillaskurs ⊲ Varme arbeider ⊲ Varme arbeider

Bestill og gjennomfør kursene på nett, Bestill og gjennomfør kursene på nett, når det passer deg! INFO OG BESTILLING www.byggmesterskolen.no når det passer deg! www.byggmesterskolen.no INFO OG BESTILLING Bestill og gjennomfør kursene på nett, når det passer deg! www.byggmesterskolen.no INFO OG BESTILLING www.byggmesterskolen.no www.byggmesterskolen.no www.byggmesterskolen.no

Tarkett går fra ord til handling med sirkulær økonomi i praksis

Gjenvinning handler ikke bare om tekniske løsninger og god logistikk. Skal vi få til en omstilling må vi ha med hele verdikjeden, fra tegnebord til byggeplass.

Tarkett startet gjenvinning allerede i 1957 ved fabrikken vår i Ronneby. Da handlet det hovedsakelig om vårt eget produksjonsavfall. Siden da har vi utviklet, og i stor grad utvidet våre sirkulære løsninger. Blant annet lanserte vi for to år siden en banebrytende teknologi som fjerner lim og sparkel fra utrevne vinylgulv, og like etter startet vi opp et gjenvinningsanlegg som kan skille garn fra gamle teppefliser.

I Tarkett ser vi på sirkulær økonomi som en avgjørende løsning for å redusere klimapåvirkning. Gjennom økt material- gjenvinning vil vi sørge for redusert mengde avfall til forbrenning, og mulig- gjøre erstatningen av fossile råvarer med gjenvunnet råmateriale – hvilket gir store klimagevinster.

Våre gulv skal bidra til et godt inneklima og ikke ha negativ innvirkning på mennesker eller miljøet. Vi stiller derfor svært høye krav allerede i designprosessen til hvilke råvarer vi bruker, og får hjelp av en tredjepart for kontinuerlig å bedømme produktene. Vi stiller selvfølgelig like høye krav til gjenvunnet materiale. Derfor er vi nøye på hva vi tar imot, og tester alltid resirkulerte råvarer gjennom strenge rutiner.

Frem til nå har utrevne gulv nesten alltid gått til forbrenning fra byggeplass, og med det bidratt til utslipp av store mengder klimagasser. Men på lik linje med andre fraksjoner i et bygg, er gulv nå i større grad mulig å gjenvinne. Gjør man dette reduseres utslippene, blant annet ved at vi erstatter jomfruelig råvare med gjenvunnet materiale. Vi må endre tankesett, og ta i bruk teorien!

Circular Collection er betegnelsen på vår konkrete ambisjon, og omfatter derfor alle produkter vi for øyeblikket har et fungerende innsamlingssystem for. Dette er gulvmaterialer som blir til råvare i nye gulv. Vi ønsker å utvide kolleksjonen trinn for trinn ved å investere i ny teknologi og implementere flere returstrømmer som resulterer i høyere andel gjenvinning. Men for å lykkes med den ambisjonen behøver vi hjelp til å lokalisere materialet – vi må samarbeid. Dette er bare starten!

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 33 produksjonsenheter og 12.000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2020 omsatte virksomheten for 2,6 mrd Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktportoføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer om vårt arbeid for bærekraft på tarkett.no