Slik bør vi bygge for fremtiden

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI

FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Hvordan bygge miljøvennlige, sosiale boliger som ikke er for kostbare? Men som samtidig er lønnsomme? Kan digitale verktøy hjelpe oss med å realisere flere typer fremtidsrettede typer bygg i Norge?

Grønn Byggallianse og OBOS Living Lab forteller oss om hvordan de ser for seg morgendagens boliger, mens Statsbygg gir sitt perspektiv på hvordan digitalisering gir bedre byggeprosjekter fra start til slutt. – Grønn Byggallianse ønsker boliger som er bra for både helsa, miljøet og lommeboka. Boligene må ha godt dagslys, gi variasjon, sanselige opplever og ha trivelige fellesområder. Det er behov for fellesområder gjerne både inne og ute der folk kan møtes og slå av en prat. I tillegg må vi skape boliger med materialer som gir lave klimagassutslipp ved produksjon og transport, med materialer som lett kan demonteres og brukes på nytt og bygget må ha lang levetid. Vi trenger boliger som ikke er dyrere enn at også folk med vanlige lønninger har råd til å kjøpe dem. Det er mulig å få til alt dette på en gang, men det krever god planlegging og ofte litt andre løsninger enn de standardløsningene som er brukt i mange prosjekter, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder for Grønn Byggallianse.

Trygt og lettvint å bruke kjente metoder Hun forteller at en av de største utfordringene for BAE- bransjen i Norge i dag, er at det er trygt og «lettvint» å gjenbruke kjente løsninger. – Men det er de løsningene som har gitt oss utfordringene vi har i mange av dagens nye boligområder. Vi opplever nå heldigvis en stor interesse blant både utbyggere, entreprenører, arkitekter og rådgivere for å lære mer om nye løsninger og har i år rekorddeltakelse på våre arrangementer, sier Bramslev. >>

– Grønn Byggallianse ønsker boliger som er bra for både helsa, miljøet og lommeboka.

Katharina Th. Bramslev

For å øke kompetansen om gode, grønne løsninger, arrangerer Grønn Byggallianse en rekke kurs, men har også ulike typer medlemsfora der medlemmer lærer av hverandre. – Det er gjennomført mange spennende pilotprosjekter. Slik som Powerhouse prosjektene som produserer mer energi enn de bruker, FutureBuilt prosjektene som halverer klimagassutslipp eller Entras ombruksbygg, som vi nettopp har flyttet inn i, som har 80 prosent ombruk. Disse er gull verdt når erfaringer herfra deles på tvers i hele næringen, sier hun.

Må ikke gå på bekostning av lønnsomhet og pris Men Grønn Byggallianse vil gjerne en innovasjonshindrende myte til livs: Myten om at miljømessig og sosial bærekraft alltid må gå på bekostning av lønnsomhet og pris. – Her tenker jeg at Grønn Byggallianse har en viktig oppgave med å vise frem konkrete løsninger som ikke trenger å koste mer og å få medlemmer til å dele erfaringer på dette, sier hun.

Regnes alle kostnader med; også finansielle og livsløpskostnader, vil det faktisk bli mer kostbart å ikke ta hensyn til klima og andre bærekrafthensyn framover. – Fordi både banker og markedet nå har begynt å etterspørre grønne bygg, sier hun.

Katharina Th. Bramslev sier at digitale tvillinger kan være spesielt nyttig for å få til bærekraftige bygg. I disse digitale kopiene av bygget vil det blant annet ligge eksakt informasjon og dokumentasjon om alle materialer – for fremtidig demontering og ombruk. – Digitalisering er også viktig for å effektivisere prosessen med å dokumentere nye materialers miljøegenskaper for eksempel inn i BREEAM-prosjekter og for å dokumentere nye EU-krav, sier Bramslev.

OBOS bygget levende boliglaboratorium I løpet av høsten 2021 skal om lag 70 mennesker flytte inn i 34 utleieleiligheter i en boligblokk på Vollebekk i Oslo. Prosjektet kaller seg for OBOS Living Lab. Her vil beboerne få mulighet til å teste ut alt fra ny teknologi og boligprodukter, til kreative sosiale løsninger. Leder for OBOS Living Lab, Ingemund Skålnes, forklarer at beboerne selv, er nøkkelen til bedre boliger. – Målet er å skape bedre hjem og bedre livskvalitet for de som bor der. Vi har stor tro på at vi kan gjøre dette gjennom eksperimentering og samarbeid, sier Skålnes. >>

Hvor viktige er i så fall digital teknologi? For å skape boliger som både er miljøvennlige, gode å leve i, og i tillegg positive for nærmiljøet? – Teknologien i seg selv er ikke løsningen på alt dette. Men ofte kan den bidra til å gi oss bedre informasjon, og gjøre det lettere å ta miljø- og klimavennlige valg. Digitale løsninger kan også knytte mennesker sammen, slik som for eksempel Nabohjelp-appen, som gjør det mulig for naboer å spørre hverandre om hjelp og bli bedre kjent, sier han.

Ingemund Skålnes mener det skjer mye spennende digital utvikling i byggebransjen i Norge. Innenfor flere områder har mange allerede kommet langt på vei. – Utfordringen vår ligger nok i en altfor fragmentert utvikling. Vi har mye å hente på en mer helhetlig tilnærming til mulighetene digitaliseringen faktisk gir, sier han.

Statsbygg: Miljøoppfølgingsplaner, BIM og klimagassberegninger Statsbygg lager miljøoppfølgingsplaner for alle prosjekter, og har alltid klimavennlighet som ambisjon. Derfor har de utarbeidet en veileder for bruk av GTIN, sammen med andre aktører i bransjen. Veilederen vil gjøre det enklere å spore produkter. – Vi stiller krav om BIM på alle prosjekter og EPDer (Environmental Product Declarations) på produkter, og gjør dessuten klimagassberegninger på prosjekter. Klimagassberegninger er viktig for å planlegge bygninger som er positive for miljøet, for nærmiljøet og for mennesker. Potensialet er stort for å utnytte nye digitale verktøy til formidling og forståelse, som i seg selv vil gi bedre bygg. Det finnes også aktører som jobber med å utvikle AR-løsninger som gjør det mulig å «se» hvordan byggene blir liggende i et område før de realiseres, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg, Anett Andreassen.

Den statseide utbyggeren har også utviklet en automatisk regelsjekker; SIMBA. – SIMBA skal gjøre det enklere, mer standardisert og mer effektivt å levere riktige modeller på riktig tidspunkt i et prosjekt, sier hun.

Anett Andreassen sier det er vanskelig å svare på hvor langt digitaliseringen har kommet i BAE-bransjen i 2021, for det avhenger av hvilket område av bransjen det er snakk om. – Men det et godt stykke igjen, selv om vi er på vei. Mer helhetlig forståelse av hvorfor vi skal digitalisere, og hvordan det gir verdi for hvem, er veldig viktig for å kunne satse på de riktige tiltakene. Men jeg opplever at bransjen har fått mer kunnskap om at digitalisering er mer enn bare teknologi. Digitalisering handler om hvordan vi effektiviserer leveranser, tjenester og produkter, sier Andreassen. /