8 minute read

Stort potensial for bærekraftig

TEKST GUNN IREN KLEPPE

FOTO DIVERSE

Stort potensial for bærekraftig materialbruk

Det er et stort potensial for bærekraftig materialbruk om vi får forløst noen av barrierene med praktisk tilrettelegging, tydeligere regelverk og økonomisk støtte.

– Som miljørådgiver er jeg veldig lite opptatt av nye og fancy materialer, sier Una Myklebust Halvorsen, energi og miljørådgiver på store byggeprosjekter hos Asplan Viak AS. – Jeg mener at siste nytt innen bærekraftige bygningsmaterialer er sirkulære bygg. Jeg går sjelden inn i et byggeprosjekt og tenker, hvordan skal vi finne det siste nye innen byggematerialer. Men jeg er veldig interessert i å se på hvordan kan vi effektivisere bruken av dette materialet, hvordan kan vi velge en løsning som gjør at det er mulig å demontere og reparere det og eventuelt bruke det på ny.

Utfordringer med vedlikehold, ombruk og hvor det havner i avfallskjeden, gjør Halvorsen skeptisk til nanomaterialer og kompositter.

Med prefabrikkering stiller hun spørsmål ved avfallsreduksjon i produksjonen, oppussingsmuligheter og ombrukbarhet. Og selv om det jobbes med å utvikle nye typer betong, synes hun materialforbruket er alarmerende. – Jeg opplever at mange ser for seg materialproduksjon uten CO2-utslipp som den hellige gral, slik at vi kan fortsette å bruke så mye vi vil, sier Halvorsen, som har observert en tendens til å ville koble utslipp fra ressursbruk, så man kan fortsette ressursbruken. >>

Utfordringer – Hvis vi skal få til både reduksjon i ressurser og utslipp, så må vi bruke det vi har. Der har vi mange barrierer. Det krever økonomisk støtte og det krever praktisk tilrettelegging. Og der må myndighetene mye tydeligere på banen, oppfordrer Halvorsen. – Det er allerede sluppet ut store mengder CO2 for å bygge dagens bygninger. De innebyggede materialene, med tilknyttet energibruk og utslipp, må tas vare på. Men det er fortsatt ikke krav til å registrere byggevarer fra bygg som skal rives. Det mangler også krav til å tilgjengeliggjøre dem gjennom en FINN for brukte byggematerialer, påpeker hun.

I tillegg har bygninger fra de siste 50 årene utfordringer fordi de består av tegl murt med sement, plasstøpt betong og

materialer som er limt og sveiset sammen. Dette gjør dem svært lite demonterbare. – Vi må få mye større insentiver for å tilpasse og oppgradere eksisterende bygg.

Halvorsen viser også til manglende dokumentasjon av nye byggevarer, som vil gjøre det vanskelig å ombruke også i fremtiden. GS1 Norway har, sammen med Statsbygg og andre toneangivende aktører, lansert en veileder for GTIN >>

Foto: Tormod Erevik Lea

for å bedre dokumentasjon og sporbarhet av byggevarer, men dette er fortsatt ikke noe krav.

Stor interesse – Myndighetene må mye tydeligere på banen og tilrettelegge og støtte, mener Halvorsen, for ombruk og ombrukbarhet er kostnadsdrivende.

I ny TEK kommer et forsterket punkt om ombrukbarhet som hun likevel mener er altfor svakt. Heller ikke kravet om klimagassregnskap for større byggeprosjekter, hvor man kan omfordele mellom materialer og energi, finner hun strengt nok.

Det foreslåtte kravet til klimagassregnskap av byggematerialer har heller ikke med kjellerarbeider, utgraving og massehåndtering, og her er det store utslipp tilknyttet utgraving og transport. – I tillegg forsvinner jo ikke de massene vi kjører bort, de deponeres i økosystemer, påpeker hun.

Regjeringens unntak fra CE-merking ved omsetning av brukte byggevarer produsert før 2013 og endringene i DOK som er ute på høring nå, er derimot positivt.

Ombruk betinger også trygg og god mellomlagring og koordinering mellom nybygg og riveprosjekter. – Her er det egentlig – opplever jeg – en ganske stor interesse fra bransjen selv om å få til noe. Men vi stanger litt mot dette praktisk-økonomiske taket, sånn som det er nå. Får vi forløst noen av de barrierene der, så kan vi få til masse bærekraftig materialbruk, avslutter Halvorsen. Mer bevegelse – Det er noen utfordringer knyttet til dette med å bruke bygningsprodukter på nytt, og det jobbes det med både på EU-nivå og på norsk side, sier Hans Olaf Delviken, fagleder for bygg og anlegg i Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) anskaffelsesdivisjon.

Det nye er en sterk driv fra EU, som gir mer bevegelse. Og i Norsk handlingsplan for byggavfall (NHP) jobbes det nå mye mer med sirkulærøkonomi, ombruk og tilrettelegging for senere ombruk. – Det vi tenker er viktig når man bygger nytt, er å systematisere og innhente god dokumentasjon på bygget, forteller han, så man vet hva man kan gjenbruke. – Her er det viktig at de store aktørene tør å gå foran og vise vei. Vi trenger praktiske eksempler på hva som er mulig når vi skal veilede om regelverk og muligheter.

Logistikk og marked – Det må være en logistikk på plass for brukte bygningsprodukter og et marked som kjøper og selger slike produkter. Vi ser at noen av de større aktørene har prøvd seg på dette, og jeg tenker at vi kommer kanskje til å se mer av at man tar inn igjen brukte produkter inn i sin egen infrastruktur, tror Delviken.

Det er også klart at optimalisering og standardisering i produksjon reduserer svinn. – Det krever jo da en enorm digitalisering og at alt er godt prosjektert og gjennomtenkt, og at brukerne har vært godt med inne i tidlig fase, understreker han. >>

– Det er noen utfordringer knyttet til dette med å bruke bygningsprodukter på nytt, og det jobbes det med både på EU-nivå og på norsk side.

Hans Olaf Delviken

– Og her skjer det jo mye for tiden. Vi for vår del jobber med å digitalisere innkjøpsprosessene.

Innkjøp – I offentlige anskaffelser skal du minimere miljøbelastninger og fremme klimaløsninger, det går helt tydelig frem av loven, sier Delviken.

For å gjøre miljøvennlige og innovative innkjøp kan man ta utgangspunkt i behovet og åpne opp for nye løsninger og måter å gjøre ting på. Det kan bety andre leverandører eller å revurdere funksjoner: kjøpe, lease eller leie, eller hva med flerbruk? – Hvorfor skal kontorlokaler med møterom stå tomme på kveldstid, spør han.

Kriterieveiviseren, som er under oppdatering, skal gjøre det lettere å ivareta miljø ved innkjøp. «Smørbrødlisten» her gjør at oppdragsgivere slipper å utarbeide egne kriterier. – Nå driver vi med å lage nye krav til klimagassutslipp fra materialbruk. Vi har laget et verktøy, forteller Delviken, hvor en stor brukergruppe har deltatt for å ivareta brukerperspektivet best mulig.

Næringsutvikling – Vi prøver jo å kaste oss inn i spennende prosjekter i viktige segmenter der vi ser at overføringsverdien kan være stor, sier Delviken. – I handlingsplanen vi har lansert om grønne innovative innkjøp, viser vi hvor det er viktig å se på nærings- og utviklingsperspektivet i lav- og nullutslippsløsninger, sirkulærøkonomi med mere. Vi kan få en spin-off effekt av å trigge utvikling, påpeker han.

For små virksomheter kan utvikling være tøft, da det krever mye endring, men ved å stimulere dem så de blir mer fremoverlente, kan det bidra til økt grønn konkurransekraft. – Vi tror også at presiseringer i det byggtekniske regelverket vil bidra til at risikoen reduseres. Dette vil stimulere og booste sirkulærøkonomien, avslutter Delviken. /

I fremtiden bør lekkasjesikring bli like vanlige som det er med jordfeilbrytere i norske hjem. Vannskaden koster enorme summer helt unødvendig. Ifølge VASK statistikken utgjør vannskader nærmere 5 milliarder norske kroner hvert år.

Lekkasjesikring bra for miljøet

Vannskader har negative effekter på miljøet og bærekraften i landets bygninger, da store deler kan bli revet ut av bygningen etter en vannskade og vil bli erstattet med nye produkter.

Bygg- og anleggssektoren står for om lag en sjettedel av Norges klimapåvirkning og rammer igjen mange andre sektorer. Derfor må bygg- og anleggssektoren endres og bli mer bærekraftig. Ambisjonen må være å arbeide bærekraftig på alle måter for å redusere klimapåvirkningen. Den mest bærekraftige konstruksjonen er det som gir boliger som kan stå i hundrevis av år. Det er bærekraftig både fra et miljø- og klimaperspektiv og fra et økonomisk perspektiv.

Vannskadene er en sterk negativ bidragsyter knyttet til klimagassutslipp med tanke på erstatning av friske bygningsmaterialer og øker mengden bygge- og rivningsavfall. Installasjon av lekkasjestopper reduserer omfanget av vannskader og bidrar til å forbedre miljøet og oppnå bærekraftig konstruksjon.

Lekkasjesesikring bra for helsen

DIBK har normer for utforming av bygninger slik at fuktighet ikke forårsaker skade som kan påvirke menneskers hygiene og helse. Barn regnes som mer følsomme for luftveisproblemer enn voksne.

Mange opplever en sammenheng mellom ulike symptomer og innemiljøet de befinner seg i. Vanlig er symptomer er respirasjonsirritasjon, hodepine, tretthet og hudproblemer, som også ses under en rekke andre forhold. Ifølge FHI er det oppdaget fuktproblemer som kan medføre helseskader i 3 av 10 boliger. Mer fuktighet enn normalt innendørs fører ofte til vekst av mugg og/eller bakterier. WHO har vurdert at det er "tilstrekkelig bevis" for forholdet mellom fuktighet/mugg og tilstedeværelse av luftveissymptomer.

Det er også sammenhenger mellom fuktighet/mugg og forverring av astma hos både barn og voksne, samt med økt forekomst av luftveisinfeksjoner hos barn. I tillegg anses det å være "noen bevis" for forholdet mellom fuktighet / mugg og allergisk rhinitt og nye tilfeller av astma hos barn. Lekkasjestoppere bidrar til å redusere vannskader, som igjen forhindrer helseproblemer for de som bor i bygningene.

Ifølge SINTEF kunne om lag 30 prosent av alle vannskader vært unngått dersom det var installert lekkasjesikring i alle kjøkken, bad, vaskerom og WC rom. Finansnorge sin VASK statistikk påpeker at fukt og lekkasjer i bygninger er en kostbar historie, og at en viktig årsak til dette er vannrør som lekker.

I tillegg til at vannskader koster enorme penger, kan det føre til helseproblemer til de som oppholder seg i bygningene og påvirke negativt på bærekraft og miljø.

Les mer på waterguard.no

This article is from: