Skjerpede energikrav har positive effekter

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI

FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Knut Helge Sandli, senioringeniør hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), er tydelig på at energikravene som ble skjerpet i 2016, har vært positive for helse og inneklima.

– Det førende prinsippet ved endring av energikrav for bygg, er at endringen ikke skal skje på bekostning av redusert inneklimakvalitet. TEK17 har mange bestemmelser om inneklima og helse. Helsevennlig oppholdsmiljø i et bygg favner dessuten mye bredere enn det som er krav i byggteknisk forskrift, sier Sandli.

TEK17 skal fremme god helse Det ligger i selve formålsbestemmelsen for plan- og bygningsloven, og tilhørende forskrifter, at regelverket skal utvikles «til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». – Vi skal utvikle et regelverk som enda bedre kan ivareta helseaspektet. Dette er noe som omfatter de fleste av bestemmelsene i TEK17, sier Knut Helge Sandli.

Hva ønsker i så fall DiBK å gjøre fremover for å videreutvikle forskriften for fremtiden? – Når vi utvikler regelverket jobber vi for at det skal møte de behov og ønsker som samfunnet, bransjen og ikke minst brukerne av bygningene har, sier Sandli.

Regelverksutviklingen skal være kunnskapsbasert og støtte seg på alt fra undersøkelser og utredninger, til forskning med mer, forteller han. – Utviklingen av regelverket henger derfor alltid sammen med hva som skjer i samfunnet ellers, sier han.

Regelverket må tilpasse seg nye utfordringer Stadig flere digitaliserte prosesser for bygging, drift og avhending av byggene, gir nye utfordringer for DiBK:

Knut Helge Sandli

– Brukerne av regelverket blir mer og mer digitale. De forventer derfor at vi leverer både regler og veiledningsmateriell tilpasset deres digitale hverdag, sier han.

I tillegg til mer digitalisering, blir klimaet våtere og villere, og vi blir stadig flere eldre i Norge, med strenge krav til bærekraft, nevner Sandli. – Alt dette gjør at det også stilles større krav til at byggene våre er tilpasset endrede behov og endrede forutsetninger, sier han. /

Norges største solcelleinvestering setter standarden for fremtidens anlegg

SETTER STANDARDEN: Solcellespesialisten har levert det som er Norges hittil største solcelleinvestering, med en rekke innovative løsninger.

På REMA 1000 sitt nye lagerbygg på Vinterbro har de gjennomført det som er Norgeshistoriens hittil største solcelleinvestering. Det nyskapende flattaksanlegget har en kapasitet på hele 2,5 MWp – nok til å dekke energibehovet til 120 eneboliger.

REMA 1000 er vi opptatt av å drive både effektivt og miljøvennlig. Med denne løsningen henter vi ut stordriftsfordeler i form av både energi- og kostnadsbesparel- ser, som er en vinn-vinn-situasjon for oss, uttaler Beate Storsul, administrerende direktør i REMA Distribusjon.

– Dette er en solskinnshistorie. Med en fremtidsrettet byggherre og kunde som tør å stille krav om bruk av den nyeste teknologien, har vi sammen skapt store besparelser for REMA 1000 og solcellemarkedet for øvrig, sier Håkon Hartmark Person i Multiconsult.

Multiconsult står bak konseptet, mens Solcellespesialisten vant anbudskonkurransen for byggingen av solcelleanlegget, som leverer 1,9 millioner kilowattimer i året. – Sammen med Solcellespesialisten og REMA 1000 har vi gjennom dette Enova-støttede prosjektet drevet utviklingen i hele bransjen framover, slår han fast.

KOSTNADSKUTT PÅ 15 PROSENT

Gjennom innovative teknologivalg oppnås en kostnadsbesparelse på opptil 15 prosent i forhold til det som hittil har vært standarden i bransjen. Ifølge Person er de trolig de første i Europa til å flytte teknologien som brukes i bakkemonterte solkraftanlegg opp på taket. – Ved at vi flyttet kraftverksmoduler opp på taket får vi samme stordriftsfordeler som en solpark, samtidig som det fører til en betyde- lig kostnadsreduksjon knyttet til ressursbruk og arbeidskraft.

Prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør forteller at profilen til lagerbygget gjør at solceller er desidert best egnet. – Distribunalen inneholder både tørrlager, kjølelager og fryselager, som passer solcelleanlegg veldig godt. Spesielt kjøleanlegget og fryselager har en forbruksprofil som øker betrakte- lig med varmen ute for å holde ting temperert, men det er også på denne årstiden man får mest effekt ut av solcellene, sier han.

REDUSERT MATERIALBRUK OG ENERGIKOSTNADER

På anlegget har de benyttet en ny type solcelle- moduler der hver celle er delt i to, som medfører lavere tap i solcellepanlet og igjen høyere virkningsgrad. De har også tatt i bruk ny infrastruktur på anlegget fordi de bruker 1500V-teknologi, som kutter ressursbruken og kostnadene betydelig. – Tidligere anlegg i Norge har vært på 1000V på likestrømssiden, altså spenningen man opparbeider seg i en serie med solcellepaneler. Grensen for elektriske lavspenningsanlegg er maks 1500V på likestrømssiden eller 1000V AC, men det har lenge vært standard å ha 1000V i solcelleanlegg, som har påvirket tilbudet i markedet, forteller Rør. – På større anlegg har det nå åpnet opp for 1500V-utstyr fordi det fører til mindre kabeltap på store anlegg. 1500V-moduler gir flere paneler i serie, som gjør at vi bruker mye færre kabler og får mye lavere effekttap i kabler. I tillegg medfører det færre komponenter og komponenter med høyere energitetthet nedstrøms i anlegget. Dette er et av de mest oversiktlige og ryddige anleggene vi har satt opp, sier Rør. Rør forteller videre at solcelleanlegg på flate tak i denne størrelsen er noe av det mest pris- gunstige og effektive man kan bygge. – Det gir oss en enkel og oversiktlig arbeids- plass, særlig med tanke på HMS, så vi lettere og raskere kan installere store anlegg. Vi sparte også masse på å montere anlegget fire meter fra kanten av taket, siden HMS-kravene da blir mindre omfattende.

AUTOMATISERT POWER-SWITCHING MED VEKSELRETTERE PÅ 100 KW

Rør forteller at mens man vanligvis har man drevet litt laststyring ved å flytte lasten etter behov på døgnet, så kjører de her produksjonsstyring for å ytterligere øke byggets direkte egenforbruk av solenergi. – Vi har levert en egenutviklet Solar Power Switch for å styre hvilken av de fire tavlene i bygget som det er mest økonomisk å sende den produserte solenergien til, som er ganske unikt, forteller han. De er nå i gang med å automatisere denne prosessen i samspill med et innovativt energisystem. – Vi jobber nå med en løsning for forecast av solcelleanlegget, der vi basert på værvarslet kan forutsi hvor mye kraft som produseres i de enkelte timene gjennom dagen. Når vi kjenner fremtidig kraftproduksjon kan vi planlegge forbruket, og vi jobber også med et system for dynamisk fordeling av solkraft på tvers av el-tavlene, avslutter Rør.

Venstre: Håkon Hartmark Person i Multiconsult. Høyre: Ulrik Rør, prosjektleder i Solcellespesialisten