Grønlikaia i Bjørvika Holistisk metodikk for bærekraftig byutvikling

TEKST LARS HOLM

FOTO RODEO ARKITEKTER

Ved å ta i bruk ny økonomisk teori vil Hav Eiendom sørge for at utbyggingen av Grønlikaia ivaretar bærekrafthensyn både for mennesker og natur - lokalt og globalt.

Grønlikaia er det siste store området skal utvikles i Bjørvika. I den østlige enden av Bjørvika får Oslo enda en kilometer havnepromenade og store friområder til glede for alle. Bebyggelsen vil bestå av næringsbygg og store boligkvartaler som vil bli tydelig preget av de grønne og sjønære omgivelsene. – Som siste del av bjørvikautbyggingen blir dette et stort område, her planlegges over 200 000 kvadratmeter bygningsmasse for bolig og næring, sier Henning Sunde, Arkitekt og partner i Rodeo Arkitekter. – Vi i Rodeo er planarkitekter som holder i masterplan og reguleringer på oppdrag for Hav Eiendom.

Et område for alle I den opprinnelige reguleringsplanen for området fra 2003 er havnepromenaden regulert på innsiden av boligbebyggelsen, og ville avskåret publikum fra deler av den enestående fjordutsikten. – Dette mente Hav eiendom og vi at ikke var godt nok, så derfor planlegges den nå helt ut mot vannkanten med fantastisk utsikt og solforhold, forteller Sunde. – I arbeidet har Hav og vi jobbet med at bærekraftbegrepet ikke bare skal dreie seg om klimautslipp, men også ta inn og virkeliggjøre begrepet sosial bærekraft. Eksempelvis har vi hatt fokus på at Grønlikaia ligger som en forlengelse av Oslo øst mot fjorden, samtidig som den mentale avstanden til Fjordbyen, i all sin prakt, kan være stor for noen. Hvordan vi utformer og programmerer byrommene blir dermed viktig og derfor har det vært et spesielt fokus på medvirkning i denne prosessen. Evalueringen av dette arbeidet lanseres nå straks og der mener vi det ligger noen interessante perspektiver å ta med seg videre.

Ny økonomisk metode for bærekraft Hav Eiendom representerer en næring som har tatt formidable skritt i retning klimavennlig og bærekraftig byutvikling. Med Grønlikaiaprosjektet tar de et stort skritt videre og legger den nye økonomiske teorien ’Doughnut Economics’ til grunn for utviklingen av området. – I utviklingen av Grønlikaia ønsker vi å gå foran for en mer bærekraftig og klimavennlig byutvikling, og da må vi våge å tenke nytt, sier Marie Indrelid Winsvold, Bærekraftsjef i Hav Eiendom. >>

– For å sikre at Grønlikaia blir et godt sted for både mennesker og natur er det nødvendig å tenke både nytt og helhetlig.

Marie Indrelid Winsvold

Henning Sunde Foto: Rodeo Arkitekter

Marie Indrelid Winsvold Foto: Hav Eiendom

– I arbeidet har Hav og vi jobbet med at bærekraftbegrepet ikke bare skal dreie seg om klimautslipp, men også ta inn og virkeliggjøre begrepet sosial bærekraft.

Henning Sunde

– Målet vårt er sikre at Grønlikaia, som vi liker å kalle ’østkantens fjordby’, blir et godt sted å være for mennesker og samtidig ivareta hensyn til natur over og under vann, uten at prosjektet overbelaster kloden eller går på bekostning av mennesker hverken her til lands eller globalt. Til å hjelpe oss med dette har vi tatt utgangspunkt i Kate Raworths økonomiske teori Doughnut Economics og Doughnut Economics Action Labs metode for byportrett. Vi har nedskalert denne og tilpasset den til Grønlikaias størrelse. Vi har kalt den DEiG, en forkortelse for ’Doughnut Economy In Grønlikaia’.

Indikatorer for bærekraftmål Doughnut economics - også kalt smultringmetoden - er holistisk, der en ser byutviklingen gjennom fire linser eller aspekter, og analyserer hvordan disse henger sammen og påvirker hverandre. Teorien går ut på å drive en økonomisk utvikling som ivaretar jordens bæreevne, med hensyn på 9 miljøparameter så som klimagassutslipp, landtransformasjon, havforsuring, forurensing i luft og i hav, ferskvann og tap av biodiversitet, dette kan vi kalle det økologiske tak. Det sosiale fundamentet representerer grunnleggende menneskelige behov som tilgang til mat helsefasiliter, vann, bolig, energi, utdanning, arbeid, rettferdighet, demokrati, likeverd og fred. Leed University har laget forskjellige indikatorer på tåleevne slik at det er mulig å sammenligne over bygrenser og landegrenser. – De fire tilnærmingene er lokal sosial bærekraft, global sosial bærekraft, lokal økologisk bærekraft og global økologisk bærekraft. Disse fire tilnærmingene vil gi oss innsikt i positive virkninger og utfordringer og påvirke hvordan vi planlegger og bygger ut dette byområdet, sier Winsvold. – Styret og ledelsen i Hav eiendom har vist begeistring for denne metoden og sammen med ett knippe forskere og rådgivere har vi fått Enova-støtte til utviklingen i og med at dette er et innovativt prosjekt.

Fire parametre for helhetlig bærekraft Grønlikaiaprosjektet vil ivareta de fire aspektene på flere måter, som spenner over alt fra områdeplanlegging, utbygging og området når det er tatt i bruk. – Havnepromenaden vil for eksempel påvirke det lokale sosiale aspektet positivt ved å gi tilgjengelighet til fjorden for folk på østkanten og bli et positivt bidrag til hele byen. Vi må samtidig se på hvordan dette påvirker det globale sosiale perspektiv for eksempel ved å sikre ansvarlig etisk innkjøp av materialer og varer da de fleste materialer vi bruker i en bygging i dag er importert. Her har bygg og eiendomsbransjen mye å lære av andre næringer. Lokalt økologisk så vil bygging av en konstruksjon ut i fjorden påvirke livet under vann og vi vil undersøke mulighet for å bruke konstruksjoner aktivt for regenerering av livet i fjorden. Det siste perspektivet – linsen - innebærer å se på hvordan utbyggingen påvirker det økologisk globale perspektivet, som hvordan materialer er produsert, hva slags klimagassavtrykk, landtransformasjon og forurensing det genererer og hvordan vi kan optimalisere materialbruk ved bedre ressursutnyttelse og ombruk.

For å sikre at Grønlikaia blir et godt sted for både mennesker og natur er det nødvendig å tenke både nytt og helhetlig. Målet er at folk på Grønlikaia skal leve og trives uten at det går på bekostning av jordens eller menneskers tåleevne, avslutter Winsvold. /