Dette er kandidatene til Byggenæringens Innovasjons- pris 2021

TEKST REDAKSJONEN

FOTO VEGARD BREIE

Dette er kandidatene til Byggenæringens Innovasjonspris 2021

Asplan Viak med kandidaten «AV Ombruk» – AV Ombruk er ett digitalt verktøy for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer. Asplan Viak har utviklet en app for enkel ombrukskartlegging. Appen er koblet til deres Ombruksdatabase for bygningsdeler for systematisert vurdering og rapportering i BREEAM. – AV Ombruk er ikke en markedsplass, men en databaseløsning der byggeiere kan registrere byggevarene som finnes i eksisterende bygg, slik at de er tilgjengelige ved rehabiliteringer og prosjektering av nye bygg. Når flere markedsplasser for brukte byggevarer kommer på plass, og blir tatt mer allment i bruk, vil AV Ombruk kunne levere data sømløst til disse. – Foreløpig er løsningen brukt internt i Asplan Viak, og vil bli lansert for andre i industrien i løpet av 2021. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Vi bruker en GIS basert database til å finne byggedeler i ett geografisk området. Kategoriene er basert på en åpen workshop som vi hadde med andre aktører i markedet. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Bygg- og anleggssektoren står for rundt 30% av globale klimautslipp, og materialbruk er den største bidragsyteren til disse utslippene. En nøkkel til å redusere utslippene fra bygg og anlegg er mer ombruk av eksisterende byggevarer. Vi kan ikke fortsette å bygge med engangs byggematerialer! Denne databaseløsningen vil hjelpe Norges byggesektor i overgangen til en mer sirkulær økonomi. – Det er en rekke barrierer som gjør ombruk av byggevarer er vanskelig, og mange aktører arbeider med å redusere disse. Få byggeiere har i dag oversikt over hvilke byggevarer som kan ombrukes i byggene de eier, og det er vanskelig for prosjekterende å finne egnede brukte byggevarer, særlig med en tidshorisont som gjør det mulig å inkludere dem i prosjekteringsunderlaget. I Asplan Viak har vi valgt å se på hva som er mulig å gjøre nå – innenfor de rammene som eksisterer – for å redusere disse barrierene.

Drammen Kommune ved Drammen Eiendom KF med kandidaten «Bygningskompleks som produserer sommervarme for vinterbruk. (Geotermos)» – I Drammen kommune ble det i 2011 etablert et områdeutviklingsprosjekt med navn Fjell 2020. Som en del av dette prosjektet ble det senere besluttet å bygge en ny skole på ca. 6000 m2 til erstatning for Fjell gamle skole og Fjell Arena på 4000 m2, som er et bygg med flerbrukshall, bibliotek m.m. Dette var ferdig i 2020. Drammen Kommunes Eiendomsforvaltning (DEKF), som gjennomførte prosjektet, hadde da en idé om å sette sammen flere avanserte teknologiske løsninger på en ny innovativ måte. Løsningen ble å produsere samt levere både kjøle- og varmeenergi til byggene, samtidig som man lagrer sommervarme til vinterbruk.

– Det ble det konstruert et termisk batteri i fjellgrunnen kalt GeoTermos, hvor sommervarmen fra sol og luft lagres i fjellgrunnen. GeoTermos består av 100 stk. 50 meter dype lagringsbrønner som er satt i ringer i en sirkel med relativt tett avstand. Til selve oppvarmingen benyttes to solvarmesystemer. – Både bygningsmassen og GeoTermos er spesialdesignet for å fungere optimalt sammen, og i realiteten er systemet konstruert som et «gratis» kraftverk som skal levere 350 MWh varme til bygningene gjennom vinterhalvåret. I tillegg lades 94 randsonen i GeoTermos som da gir gratis kjøling av bygningene. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – GeoTermos er en ny innovativ modell for effektiv solenergiutnyttelse og integrasjon på tvers av energibærere som elektrisitet og termisk varme i kombinasjon med energilagring. GeoTermos skal levere varme til bygningen direkte, uten å måtte løfte temperatur via varmepumpen i vinterhalvåret. Varmepumpen vil kun være i drift i sommerhalvåret, og da med et lavt temperaturløft og god effektfaktor (COP). – Det er valgt en miljøvennlig CO2 varmepumpe som er et relativt uvanlig valg til bygningsoppvarming, men som i realiteten har vist seg svært effektiv ved riktig drift. Konseptet benytter ikke overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller industrielle prosesser med dertil tilhørende distribusjonsnett slik flere nå planlegger, men kun gjennom av egenprodusert lokal energi. Dette betyr at løsningen kan benyttes lokalt overalt. >>

Prosjektet er unikt og nyskapende i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er en del av forskningsprosjektet RockStore, som har meget stor deltagelse fra mange forsknings- og universitetsmiljøer: (NORCE, NTNU, SINTEF, KTH, NMBU) samt partnere som NVE og Enova og flere representanter fra byggeiere og industrien forøvrig. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Siden varmeenergien produseres ved bruk av en meget bærekraftig varmepumpe, som drives med det naturlige kjølemediet CO2, tar energi ut av sommerluften og benytter solenergi til drift av kompressorer, er det ingen klimautslipp. Og siden all kjøleenergi også hentes i GeoTermos, og varmesystemet benyttes til å distribuere kjøling, medfører det ingen behov for installasjon av kjøleanlegg med tilhørende klimautslipp. En betydelig del av energibruken i norske bygg er varmeenergi. – Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp om sommeren, og dermed unngå å belaste nettet ved store effektbehov, vil Geo Termos være en viktig del av klimaomstillingen. Siden all varmeenergi hentes fra GeoTermos på kalde vinterdager reduseres effekttoppene og dertil behovet for ombygging og forsterking av netteiers distribusjonsnett, med de miljøbelastninger som det kan medføre. (Ref. monstermaster).

7Analytics med kandidaten «Flomkuben» – Flomkuben er en Software-as-a-service løsning for modellering av overvann som nå tilbys til alle aktører som deltar i plan- og byggesaksprosesser. Her kan man jobbe i en dynamisk nettbasert løsning, plassere tenkt bebyggelse og blågrønne tiltak – og se hvordan vannet vil oppføre seg på minutter; helt ned på tomtenivå. – Dette medfører at man raskt kan konkludere med hvor bebyggelse bør plasseres og videre hvordan vannet bør håndteres best mulig på tomten. Når analysen er fullført kan den deles med beslutningstakere med et tastetrykk – vi kaller det «overvann digitalisert». – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Det finnes ingen tilsvarende løsninger som Flomkuben, verken nasjonalt eller internasjonalt. Derfor er den både innovativ og et viktig og nyskapende verktøy for både planleggings- og gjennomførings fasen i byggebransjen. Det er flere innovative faktorer som ligger til grunn for utviklingen av Flomkuben – men det vi ønsker å trekke frem henger

tett opp mot brukerfordelene (ytterlige beskrevet i neste kategori). Det handler om tid, noe som krever enorme prosesseringsmuskler i skyen sammen med smarte algoritmer. Det handler også om innovativ brobygging for å kunne skape en helhetlig samarbeidsplattform, og det handler om helt ny teknologi i form av maskinlæring – for bedre presisjon. – Flomkuben er det første verktøyet som kalkulerer hvor mye vann som faktisk renner til et gitt punkt, før og etter utbygging. Og dette er helt sentralt å vite, men samtidig utrolig komplisert å komme frem til. I dag kreves flere verktøy og mye manuelt arbeid – og resultatet blir likevel ofte ikke riktig. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Effektiv og presis planlegging er helt nødvendig for å oppnå sikker og bærekraftig samfunns- og byutvikling. Flomkuben vil direkte føre til færre skader på boliger, infrastruktur og mennesker. Det er derfor en høy samfunnsmessig gevinst, samtidig som det også har en klar miljøeffektiv i form av at færre bygg/ infrastruktur må repareres eller bygges opp på ny. Kartlegging av trygge flomveier er også essensielt for å forebygge ras og unngå at forurenset vann skal ende opp i områder med høy verdi for naturmangfoldet. – Bruk av Flomkuben i planlegging av nybygg og for tiltak i eksisterende bebyggelse vil ha stor påvirkning for utviklingen av bærekraftige samfunn. Ifølge Direktoratet for Byggkvalitet vil økt presisjon i overvannsplaner kunne føre til at 90 prosent av skadene unngås i fremtiden. Dette vil også ha en stor positiv klimaeffekt.

Gilje Tre AS med kandidaten «Flyt 2021» – Vinduer og dører har blitt mer og mer et designelement, der utbyggere skreddersyr løsninger som produsentene må respondere på. Det vil si at hvert produkt er unikt og at konkurransekraft må bygges rundt raske prosesser, fleksibilitet og omstillingsevne. Gilje Tre AS har gjennom prosjekt Flyt 2021 klart nettopp dette. Prosjekt 2021 er totalt fleksible prosessløsninger som gjør oss i stand til å tilby skreddersydde produkter til markedet på en svært kort tid (8,5 timer). Denne kunnskaps og teknologisatsningen har gitt et betydelig løft med hensyn på fleksibilitet, effektivitet og ledetid.

– Betydelig redusert syklustid, omstillingstid og ledetid har gitt bedriften økt kapasitet, lavere miljøpåvirkning, høyere automatiseringsgrad pr produsert enhet og redusert lagerbeholdning (reduksjon av varer i arbeid tilsvarende kroner 1.500.000 på 1 år). – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Siden det ikke finnes hyllevareteknologi som løser Gilje Tre sine effektivitetsbehov for å konkurrere i et stadig tøffere marked, har bedriften vært avhengig av å forske fram og utvikle nye produksjonsprosesser. Skal bedriften være konkurransedyktig i framtiden er fleksibilitet, totalleveranser og rask leveringstid viktige prestasjonskriterier. Hvert vindu og hver dør er unik, slik at produksjonsutstyret må respondere på dette variantspektret på en rask, adaptiv og effektiv måte. Adaptivt betyr at produksjonsutstyret må omstille seg raskt, lik en syklustid, i forhold til type produkt som skal produseres og effektiv håndtering mellom kritiske prosesser slik at ledetid kan reduseres. Når prosjektet er helt ferdigstilt vil Gilje med denne teknologiutviklingen vil være ledende i Norge og Europa produksjonsteknologisk. – Produkter som kan industrialiseres på en effektiv måte kombinert med en generisk produksjonsprosess. Prosjektet er så nyskapende at forskningsrådet ønsket å støtte med både BIA og Skattefunn midler, Anvendbarheten for innovasjonen som gjøres i Gilje strekker seg langt utenfor bransjens grenser og kan som sagt være en ledestjerne for mange! – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Store deler av klodens produksjonsindustri er bygget rundt masseproduksjonskonseptet. Resultatet er at man overproduserer, noe som i seg selv er svært lite bærekraftig. Masseproduksjon baseres i stor grad på prognoser, prognoser er aldri helt treffsikre, dermed genererer denne produksjonsmåten unødvendig svinn og en stor miljøbelastning. Vi ønsker å bryte vei for en annen måte å praktisere tilvirkning på, en måte som gjør det logisk å lage bare én av hvert produkt. Alt skal være unikt og tilpasset kundens ønsker. – Gilje har konkretisert dette i form av en nettbutikk uten standard produkter, slik at kunden kan bestille sine produkter 24-7 uten behov for videre prosessering. Vår nøkkel til suksess er å bruke verktøy fra >>

lean filosofien. Ved å angripe hinder for skreddersøm vil man kunne gjøre det ulogiske logisk. Denne filosofien gjør at vi kan produsere mer for stadig mindre, noe som igjen reduserer klimaavtrykket bedriften setter.

Entra ASA med kandidaten «Kristian Augustgt 13» – Bygninger og anlegg krever en stor del av jordens ressurser med tanke på materialer, energi og avfall. Kristian Augusts gate 13 (KA13) er et unntak! Prosjektet er i stor grad skapt av elementer som ellers ville ha blitt kastet. I Kristian Augusts gate 13 finner du Norges mest ambisiøse ombruksbygg. Reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk og energi er på 45 prosent sammenlignet med et standard referansebygg. – 80 prosent av materialene i KA13 er ombruk. Vinduer, toaletter og himlingsplater er hentet fra rivningsklare bygg rundt om i byen. Hulldekker fra regjeringskvartalet har blitt til etasjeskillere i KA13. Ett eksempel er etablering av nytt gulv på takterrasse. I dag er praksisen å kjøpe granittheller fra Asia, som blir fraktet til Norge. I dette prosjektet ble det i stedet brukt fasadestein fra nærliggende bygg til nytt gulv. Det har til tider vært en utfordring å finne alle puslebitene, men miljøeffekten er stor. Måten KA13 er bygget på, har gjennom materialbruken spart miljøet for hele 70 prosent i CO2 ustlipp på grunn av 80 prosent ombruk. Men en annen effekt er den samfunnsøkonomiske. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Vi ønsket å bidra til en bærekraftig byggenæring. KA13 er således en pilot for storskala ombruk og prosessen har verken vært enkelt eller billig å gjennomføre. Målet med KA13 har vært å vise at gjenbruk er mulig, og kan lønne seg. Det har vært mange utfordringer i prosessen, men sammen med Scenario interiørarkitekter MNIL, Mad arkitekter og leietageren Spaces, har vi insistert på å gjennomføre prosjektet med så stor grad av ombruk som mulig, nettopp for å vise vei for resten av bransjen. Prosjektet har stor innovasjonsverdi og er en viktig brikke for kunnskapsdeling i bransjen. Prosjektet setter nytt fokus på hva som kan og bør ombrukes i fremtidens byggeprosjekter. Nye bygg og byer må planlegges med omtanke for livsløp, kvalitet, fleksibilitet og ombruk. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi?

– Bygget har endret tankegangen rundt hva som kan gjenbrukes selv med krevende forutsetninger. Det beskjedne kontorbygget fra 1950-tallet er bevart istedenfor revet. I tillegg er det oppført et tilbygg bestående hovedsakelig av ombrukte byggematerialer. Prosjektet er støttet av Futurebuilt. For å lykkes med prosjektet måtte vi blant annet lete byen rundt etter materialer fra rivningsklare bygg, og hentet blant annet 21 hulldekker fra Regjeringskvartalet til ombruksprosjektet vårt KA13. Det er utarbeidet en omfattende erfaringsrapport som er utarbeidet av ombruksteamet i prosjektet. Alle prosjekterende, utførende, leverandører og leietaker har vært viktige bidragsytere med fakta og deling av erfaringer i rapporten. – I arbeidet med KA13 er det utviklet flere prinsipper for sirkulær økonomi som vi kan forvente å ha betydelig samfunnsøkonomisk verdi. Alle materialer vi har brukt på nytt har blitt demontert, lagret, fraktet og tilpasset. Dette kan bidra til nye lokale arbeidsplasser på sikt. – Dette er Norges første bygg hvor ombruk av byggematerialer og sirkulære løsninger er benyttet i større skala. Avfallsmengden er med dette prosjektet drastisk redusert, både gjennom ombruk av den eksisterende bygningen og gjennom bruk av materialer fra rivingsprosjekter. Dessuten er bevaring og videreutvikling av eksisterende bygg og byrom verdifullt for byenes identitet og historie. Prosjektet har stor innovasjonsverdi og er en viktig brikke for kunnskapsdeling i bransjen. Prosjektet setter nytt fokus på hva som kan og bør ombrukes i fremtidens byggeprosjekter. Nye bygg og byer må planlegges med omtanke for livsløp, kvalitet, fleksibilitet og ombruk

Rambøll Norge AS med kandidaten «Rehub» – Rehub er en tosidig markedsplass som kobler tilbud og etterspørsel av ombrukbare bygningsmaterialer. På Rehub kan alle laste opp sine ombrukbare materialer og på den måten bidra til å redusere avfall, løfte materialene i avfallshierarkiet og gi gamle materialer en ny digital identitet. Dersom man ønsker å selge materialer kan man fritt søke gjennom hva som er tilgjengelig for reservasjon/salg på Rehub.no. Visjonen er å gjøre ombruk til det naturlige valget i byggeprosjekter. Rehub ble utviklet for å løse det som av byggebransjen er ansett som de største barrierene for ombruk. >>

– Rehub vil kunne koble på alle tjenester som er nødvendige i et prosjekt for å ivareta ombruk. Det første steget er ofte å kartlegge et eksisterende bygg som enten skal rehabiliteres eller rives. Resultatet av denne kartleggingen er en materialdatabase hvor de materialene som prosjektet ikke skal ombruke selv kan lastes opp på http://Rehub.no. Avhengig av hva materialet skal brukes til i sin nye funksjon kan det være behov for teknisk testing og re-dokumentering. Rehub vil formidle slike tjenester. Videre vil det være behov for å løse logistiske utfordringer knyttet til demontering, transport og eventuell mellomlagring. Rehub vil gi tilbud på dette. I tillegg vil Rehub tilby et kontraktsforslag i forbindelse med risikohåndtering mellom kjøper og selger før materialet kan installeres i det nye prosjektet. Kontrakten må imidlertid tilpasses det spesifikke behovet. Rehub vil også gi en beregning på antall tonn redusert CO2 ved å ombruke de spesifiserte materialene. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Markedsplassen er utviklet på basis av en bærekraftsvisjon og dersom man får til ombruk av byggematerialer kan dette spare samfunnet for store mengder CO2-utslipp. Rehub er den første åpne markedsplassen som forener ulike deler av verdikjeden og tilgjengeliggjør materialer fra mange ulike aktører på ett sted noe som gjennom mange workshops med aktører fra hele bransjen (på tvers av verdikjeden) er løftet som et suksesskriterie. –Markedsplassen utvikles videre etter innspill fra brukere og andre aktører slik at den skal tilfredsstille ulike aktørers behov i dag og i fremtiden. Rehub har også ønske om å bli en bransjestandard, og utviklerne har deltatt i fora for å sikre at ombruk gjøres på en systematisk og enhetlig måte slik at data kan utveksles mellom ulike aktører og platformer. Rehub har også ønske om at rådgivere i fremtiden skal designe for ombruk slik at fremtidige bygg kan legge informasjon inn i sine BIMmodeller som følger de ombrukbare materialene når bygget skal rives eller rehabiliteres. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Rehub er utviklet for å bidra til en mer bærekraftig byggenæring. Vi er overbeviste om ombruk er nødvendig for å redusere klimautslipp i byggebransjen, og Rehub sørger for at sirkulærøkonomi implementeres ved å legge til rette for å bruke alle ombrukbare bygningsmaterialer på nytt eller på en ny måte. Markedsplassen skal ikke bare tilby materialer som er lette å ombruke, men inkluderer også materialer som gir høye utslippsreduksjoner sammenliknet med å produsere nye materialer som stål og betong. – Hovedargumentet bak Rehub er miljøhensyn med reduksjon av CO2-utslipp ved å redusere utslipp til luft og bidra til å stoppe klimaendringene (FNs bærekraftsmål nr.13). Rehub har ikke bare fokus på miljø, men på sikt vil også ombruk bli rimeligere enn å kjøpe nytt når markedet er litt mer etablert og modent. Det gjør også at det blir fokus på FNs bærekraftsmål nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon. I tillegg kan Rehub inspirere byggebransjen til innovasjon (FNs mål nr.9) ved at man benytter eksisterende materialer på en ny måte samt at man kan designe for ombruk i fremtiden og dermed få byggeprosjekter som både er økonomisk gunstigere og med en bedre miljøprofil. Når det gjelder samfunn vil ombruk resultere i mer bærekraftige byer og samfunn (FNs mål nr.11), og mindre produksjon av stål og betong vil gi bedre helse til folk som bor i nærheten av produksjonsbedriftene og overordnet til en større andel av befolkningen gjennom reduksjon av klimautslipp.

Vartdal Plastindustri AS med kandidaten «Vartdal Ringmur Loop» – Vartdal Ringmur Loop er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall. Med Vartdal Ringmur Loop får du forskaling og isolasjon i ett. Et unikt system for gulv på grunn. Elementene har ferdigbehandlet overflate og tosidig isolering. Ringmurelementet er tilpasset yttervegger som er 148-198+ mm tykke. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Dette er (utifra det vi vet) verdens første formstøpte byggprodukt i EPS (ekspandert polystyren), der EPSen er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall. Ved hjelp av pyrolyseteknologi gjøres plastavfall om til olje, som videre lages om til benzen og etylen, byggesteinen i styren, som det videre produseres polystyren av. Det fantastiske med dette produktet er at det vanskelige plastavfallet, som ellers blir brent, nå får nytt liv som byggproduktet Vartdal Ringmur Loop. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring

med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Vartdal Ringmur Loop er laget av EPS (ekspandert polystyren) der fossil olje helt i starten av råvareproduksjonen har blitt byttet ut med pyrolyseolje, fremstilt av resirkulert plastavfall. Ved å bruke Vartdal Ringmur Loop reduserer man behovet for å pumpe opp ny olje fra grunnen. I stedet bidrar man til å produktet blir en del av løsningen på klimautfordringene, ved at plastavfall blir en del av loopen og får nytt liv som byggprodukter. EPSen som fremstilles av pyrolyseolje vil ha nøyaktig de samme egenskapene som fossil EPS. Dette gjelder både trykkstyrke, isolasjonsverdi og resirkulerbarhet (EPS er 100 prosent resirkulerbar). AS Rockwool med kandidaten «Verdens største elektriske smelteovn for produksjon av steinull» Rockwool har selv utviklet en ny elektrisk smelteovn som nå er i full drift på RW sin fabrikk i Moss. Smelteovnen er verdens største elektriske smelteovn for produksjon av steinull. Totalt har RW investert 450MNOK i prosjektet. Arbeidet med prosjektet startet i 2017 og selve oppstarten var i desember 2020. Engineering og design er foretatt av RW sine egne ingeniører med støtte fra Enova på over 100 MNOK. I 2019 vant prosjektet Næringslivets klimapris, som deles ut av ZERO hvert år. I 2020 vant prosjektet Mosseregionens næringslivspris.

– Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – Byggesektoren bidrar til en stor andel av verdens CO2 utslipp og avfall. Bare i Norge står byggesektoren for 1,5 millioner tonn med avfall hvert år. På EUs klimaplan mot 2030 står reduksjon av klimagasser og økt materialgjenvinning sentralt. Rockwool sin nyutviklede elektriske smelteteknologi på fabrikken i Moss er et eksempel på hvordan industrien kan redusere eget klima- og miljøavtrykk betydelig. Teknologien er i tillegg et kinderegg. Overgangen til elektrisk smelteovn vil redusere de direkte CO2 - utslippene med 80 prosent, men i tillegg åpner den for resirkulering av brukt steinull fra byggeplasser i Norge. >>

Videre gjør teknologien det mulig å redusere avfall fra egen produksjon i Moss med opp til 99 prosent. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – Den oppfyller alle sammen. Reduserer direkte CO2 utslipp fra fabrikken, den reduserer Moss kommune sine utslipp med ca. 15%, den gir kundene et produkt med mye lavere klimaavtrykk. Produktet i seg selv gir bygninger med god brannmotstandsevne som i seg selv er et viktig argument for tap a bygninger i en brann. Videre åpner teknologien for en sirkulær produksjon som gjør de mulig å materialgjenvinne Rockwool om og om igjen. I tillegg reduserer vi vårt eget avfall med ca. 99 prosent, som er formidabelt. Teknologien vil også få stor betydning for RW international i årene som kommer. RW international har forpliktet seg til Science Based Target Initiative, som et av de aller første energiintensive virksomhetene.

Termowood AS / MADE as med kandidaten TewoFlex – TewoFlexer gjenbrukbare skillevegger, basert på Tewo Byggsystem; et nytt og patentert bygningselement av isolert massivtre. Byggsystemet baserer seg på en generisk byggekloss som er velegnet til kostnadseffektiv, industriell masseproduksjon og hurtig montering. Fleksible og gjenbrukbare modulvegger av norskprodusert, isolert massivtre. – TewoFlex er utviklet av designstudioet Made AS i samarbeide med den norske bygg system produsenten Termowood. TewoFlex er et nytt system for fleksible og gjenbrukbare skillevegger, designet for å enkelt demonteres og remonteres. Hvert element er laget av norsk gran og produsert i Hurdal. – Hvorfor er løsningen innovativ og nyskapende? – TewoFlex er et modulbasert veggsystem, designet som byggeklosser som passer til hverandre, i uante kombinasjoner, og vil derav gjøre ombruk som systemvegg svært enkelt. Både i samme bygg, men også i andre bygg/andre lokasjoner. Veggene er kun laget av rene materialer; herunder i tre og resirkulert tekstil, som ikke er omgjort til et komposittmateriale. Derfor er veggene tilrettelagt for ombruk og resirkulering, også av de enkelte bestanddeler i veggen, uten unødvendige, energikrevende prosesser. – Systemet baserer seg på en minimal bruk av skruer, festepunkt og andre stedstilpassede løsninger. I stedet for stedsbaserte fester, benyttes det spesialtilpassede jekker, og i stedet for silikontetting benyttes lister og sviller med lydtette pakninger. Det vil være nødvendig å feste hvert åttende element, men dette gjøres «skjult» da dekklister monteres over skruene. Hvert veggelement er å regne som spikerslag, noe som gir en fleksibilitet for innredning. Veggenes overflater er treplater av norsk gran, absorbentene er av 75 prosent resirkulert tekstil, og isolasjonen er av 100 prosent trefiber. Pakninger på bunn-og toppsvill samt dekklister er foreslått utført i sylomer, da dette gir svært gunstige akustiske kvaliteter. Både dørblad og rammer er laget i samme materiale som veggelementets treplater. Glass og dørfelt er samlet slik at også disse enkelt kan demonteres. Elementene muliggjør gjenbruk av materialer også etter endt levetid som modul i våre systemvegger. – Veggene vant i desember 2020 Statsbyggs utlyste idekonkurranse om ”Sirkulære skille vegger til prosjekt nytt regjeringskvartal, med sitt forslag ”alle gode ting er tre”. Prosjektet var et samarbeide mellom designstudioet Made AS, produsent Termowood AS og Rambøll Norge. ila. våren 2021 er konseptet videreutviklet og prosjektet utføres i samarbeidet med byggforsk/SINTEF for å oppnå maksimale resultater mtp. lydtransmissjon og absorbsjon. På dagens marked, nasjonalt og internasjonalt, finnes det i dag ikke en reelt gjenbrukbar løsning. – Hvordan bidrar løsningen til en mer bærekraftig (miljø, økonomi, samfunn) og konkurransedyktig byggenæring med søkelys på klimaeffekt og sirkulær økonomi? – I hjertet av barskogbeltet, som strekker seg gjennom Sør-Norge, finner vi en særdeles kortreist verdikjede som starter med bærekraftig, PEFC sertifisert tømmer som sendes videre til nærliggende sagbruk, så lokalt høvleri der fersk-høvlede lameller presses sammen til krysslimte plater av massivtre – hele verdikjeden innenfor en radius på under 15mil. Uten noen videre reisevei blir dette satt sammen med isolasjon, også denne laget av tre, i en fullautomatisk, industriell og kosteffektiv produksjon til et av markedets mest bærekraftige byggesystemer. Mer enn 98 prosent av materialene i byggesystemet er biobasert. – For de krysslimte massivtreplatene består midtsjiktet i hovedsak av sekunda materialer, som av estetiske hensyn er utsortert fra produksjonen. Trefiberisolasjonen baserer seg på trefiber av granflis og de integrerte lydabsorbentene består av hele 70 prosent gjenvunnet tekstil og er 100 prosent gjenbrukbare. Elementene i byggesystemet kan enkelt tas fra hverandre og flyttes til annet sted eller settes sammen i annen kombinasjon. For fasene A1-A3 (uttak råvarer, transport og fabrikasjon) utgjør elementenes GWP en reduksjon på -2,90E+01 kg CO2 pr. m2. For fasene A4- B4 (transport, installasjon, bruk, vedlikehold, reparasjon og utskiftinger) utgjør GWP -3,15.For det modulære elementet, inklusive lydabsorbentene, er graden av gjenvinnbart materiale 100 prosent, mens innfestinger, sviller, dekklister m.m. vil normalt > 30% kunne gjenbrukes. GWP i fase C1-D. /