Innovasjon preger «den 5. fasaden»

TEKST REDAKSJONEN

FOTO DIVERSE

Tak er blitt så uendelig mye mer enn å holde uværet ute. Det kan være en grønn oase, et samlingspunkt, eller oppsamlingsarenaer for regnvann – og således en del av samfunnets infrastruktur.

Foto: iStockphoto

Taket har med rette blitt kalt den 5. fasaden i de senere årene, og Solveig Horne, bransjedirektør for Takentreprenørenes forening (TEF), er sikker på at utviklingen vi har sett de senere årene, bare er en begynnelse. Det skjer mye innovasjon innen takbransjen, og bærekraftige løsninger ser dagens lys i rask rekkefølge. Selv om hun selv bare har vært sjef for bransjeorganisasjonen siden 1. april, har hun latt seg imponere over de mange spennende løsningene bransjen har skapt. >>

Foto: Protan BlueProof Green

Tidsriktig

– At også taket skal være en del av det grønne skiftet, at det skal bygges bærekraftig, er jo også en del av tidsånden, sier hun. – De nye løsningene vi ser komme, blir stadig mer bærekraftige og miljøvennlige, det er nå en ting. Men i tillegg byr de på bruksområder som tidligere bare har vært å drømme om: Grønne lunger i trange bystrøk, bidrag til lavere strømforbruk i bygningene, jeg kunne fortsette å liste opp dette lenge. Det kommer vi da også til å beskjeftige oss med på fagtreffet vårt i oktober. Så vi har mye å snakke om, slår hun fast.

Det vil fortsette i samme spor fremover: Hun mener at enda flere aktører vil tilby bærekraftige tak-løsninger i tiden som kommer. – Det kan jeg nesten garantere. Vi kommer til å se at stadig flere aktører spesialiserer seg på bærekraftige løsninger, og det er jeg da også veldig glad for. Det er en spennende bransje med høy grad av kompetanse, og når den nå har bestemt seg for fokus på bærekraft, så vil den levere, understreker Horne.

Vannoppsamling

Lars Anisdahl, R&D-direktør i Protan AS, forteller om «Protan Blueproof Green», som er én av deres flere tak-løsninger, hvor takflaten utnyttes på en bærekraftig måte. – Dette er et produkt blant mange hos oss i Protan, som er et resultat av en bevisst og bærekraftig satsing over tid. Det vi gjør med dette produktet, er at vi kombinerer vannfordrøyning med grønne takløsninger. Det er hevet over tvil at dette er fremtidens tak, hvor takflaten utnyttes på en bærekraftig måte til å skape økt verdi og livskvalitet.

Dette er altså Protans egen opplevelse av produktet, men det er også verd å merke seg at det i tillegg vil ha en samfunnsmessig spennende oppgave som strekker seg lenger: En slik vannfordrøyningsløsning vil altså holde på vannet i perioder med høy nedbør, og dermed avlaste VA-løsninger i byer og tettbygde strøk. Det betyr at man ikke så lett vil se oversømmelser, fordi anleggene, som jo ofte er dimensjonert for et noe mindre vått klima enn det fremtiden kan se ut til å bringe, likevel vil kunne ta unna.

Tette takmaterialer med diffusjonsevne, gir mange gode muligheter og løsninger. – Det er viktig å være klar over at bygg i byer er svært forskjellige, og vi kan ikke generalisere for mye. Det vi i Protan gjør, er å tilrettelegge for gode løsninger, og så kommer det fagfolk og legger dette på plass. Men når man har gode utgangspunkt i tette takmaterialer med en viss diffusjonsevne, er grunnlaget lagt for spennende løsninger, mener han.

Bransjen tenker grønt

– Det er ingen tvil om at takbransjen, i likhet med resten av byggenæringen, virkelig tenker grønt om dagen. Mens energisparing tidligere har vært noe vi forskere har vært opptatt av, har energipriser skapt et enormt fokus på akkurat dette, forteller Berit Time, som er sjefforsker i klimatilpasning av bygninger ved SINTEF.

Hun viser til at hele byggebransjen nå etterspør grønne løsninger – også når det gjelder takene. Derfor mener hun at det er grunn til å være optimist på bransjens vegne. Utviklingen i retning av en mer bærekraftig tenking øker nær sagt hver eneste dag, og bærekraft har kommet på agendaen hos de aller fleste. Det er >>

Foto: iStockphoto

nettopp dette forskere har vært opptatt av i mange år allerede, så det er grunn til å løfte fram også takbransjens gledelige fokus på bærekraft, forteller hun.

Spesielt synes hun opptattheten av kvalitetssikring med tilhørende bærekraftsfokus og det grønne skiftet i selve byggeprosessen er fremtredende. Taket har jo i grunnen en eneste spesifikk funksjon, nemlig at det skal være tett, og holde bygget tørt. Dette har nå fått langt større fokus, også fordi man er opptatt av alle de nye bruksområdene for tak. Det har medført at det kan være behov for sensorer som overvåker eventuell fukt, fordrøyning av vannets vandring ned til bakken er i fokus, og en stadig økende andel av takene i byer og steder er det man kan kalle «virkelig grønne», nemlig ved at de fremstår som grønne lunger i bymiljøene.

Hun forteller at det har skjedd en sterk økning av montering av solceller på takene, noe som krever kompetanse og gjennomtenking av arbeidsprosessen. For det er lett å tenke seg at man kan risikere at det oppstår lekkasjer, fordi de som monterer ikke har god nok fokus på fuktsikkerheten.

Den store entusiasmen for det grønne skiftet som nå materialiserer seg, hilser Time velkommen. Hun har tro på at, siden denne nå drives videre både av bransjen selv, av energiprisene, av kundene og av myndigheten - at man uten tvil se en helt annen hastighet på grønn omstilling. /