Norske byggevarer ligger godt an

TEKST REDAKSJONEN

FOTO DIVERSE

Den økende etterspørselen etter produkter med miljødokumentasjon, er i takt med den store utviklingen hos mange byggevareprodusenter: Miljøvennlige og bærekraftige bygningsmaterialer er i dag mye mer enn tre.

Hva legger vi i begrepene bærekraftige og miljøvennlige bygningsmaterialer? Mange tenker da automatisk på trebaserte produkter, mener Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustrien. Men det blir litt snevert, siden det er rivende utvikling hos mange byggevareprodusenter, innen alle materialtyper. Hun påpeker at trebaserte produkter ikke nødvendigvis er de mest miljøvennlige og bærekraftige bygningsmaterialene. – Betong og stålbransjen er kanskje de som har hatt størst utvikling for å redusere utslipp de siste fem til ti årene.

Hun viser til sementprodusenten Norcem Brevik, som halverer utslippene ved produksjon av sement gjennom fangst og karbonlagring. Svensk stålindustri er i gang med å produsere utslippsfri stål, og isolasjonsprodusenten Rockwool har redusert sine utslipp ved fabrikken i Moss med 80 prosent. Gipsplateprodusenten Gyproc er også i gang med å elektrifisere fabrikken i Fredrikstad, med betydelige utslippsreduksjoner.

Norge på verdenstoppen

– Det vi vet er at norske og nordiske byggevarer, nesten innen alle typer materialer, ligger veldig godt an når det gjelder alle områder innen miljøområdet, forteller hun.

Hun mener Norge ligger helt på verdenstoppen innen betong når det gjelder lave utslipp, og enda bedre blir det når Norcem får på plass karbonlagringen i løpet av et par år. >>

– Det samme gjelder også armering med svært lave utslipp og sirkulære løsninger hos Celsa i Mo i Rana, som kun benytter skrapstål i sin produksjon, legger hun til. – Norge har ikke egen stålproduksjon, så her er det bare å se til Sverige hvor de ligger i tet når det gjelder utslippsfri stål.

Norge også ligger godt an innenfor trebaserte produkter, spesielt om man tar hensyn til transport. Sverige har riktignok fortsatt noe mer klimaeffektiv produksjon av massivtre, også når man tar i betraktning transporten. Hun tror likevel at når norske massivtre-produsenter får noen flere år med produksjonserfaring, vil også norske produsenter kunne matche svenskene i lave klimagassutslipp ved massivtreproduksjon. – Men om vi sammenligner med import av massivtre fra for eksempel Østerrike og Tyskland, kommer norske produsenter veldig godt ut, legger hun til. En av årsakene til at norske produkter kommer godt ut i miljøkonkurransen med utenlandske produsenter, er ifølge henne at Norge var tidlig ute med å dokumentere utslippene gjennom såkalte miljøvaredeklarasjoner, eller EPD-er (Environmental Product Declaration). – Dette er livsløpsbasert dokumentasjon hvor man avdekker alle innsatsvarer og utslipp, og på den måten både får god oversikt over egne utslipp, og ikke minst kan sammenligne med tilsvarende konkurrenter hvordan de ligger an, forklarer hun.

Stor pågang

Dyrstad Pettersen forteller at etterspørselen etter produkter med miljødokumentasjon øker år for år. – Statsbygg var først ute med å kreve EPD-er for enkelte produktgrupper. Nå er det flere og flere som gjøre det samme, forteller hun.

Blant annet svanemerket for enkelte produktgrupper, BREEAM og offentlige anskaffelser, innebærer at EPD begynner å bli et must for de fleste byggevarer på det norske markedet, ifølge henne.

Fordeler og ulemper handler mye om pris og kostnader. Mindre og enkle klimaforbedringer mener hun strengt tatt ikke trenger å koste så mye, men når det kommer til store investeringer vil dette normalt innebære også økte priser. >>

– Det vi vet er at norske og nordiske byggevarer, nesten innen alle typer materialer, ligger veldig godt an når det gjelder alle områder innen miljøområdet.

Trine Dyrstad Pettersen

Foto: iStockphoto

– Et bygg møter tekniske krav som brann, lyd, energi med mer. Det krever ofte produkter med særlige ytelser for å møte disse funksjonskravene.

Hans Joachim Motzfeldt

Hans Joachim Motzfeldt Foto: Bygg Reis Deg AS

Komponenter fremfor enkeltmaterialer

Miljø-og bærekraftsansvarlig i Byggmakker, Hans Joachim Motzfeldt, understreker at bygningsmateriale må forstås i forhold funksjonskravene til et bygg. – Et bygg møter tekniske krav som brann, lyd, energi med mer. Det krever ofte produkter med særlige ytelser for å møte disse funksjonskravene, påpeker han. Motzfeldt henviser til Enova, som mener det kan være mer hensiktsmessig å analysere bygningskomponenter framfor enkeltmaterialer, fordi de ulike materialene kan ha forskjellige tekniske egenskaper. Skal man sammenligne forskjellige løsningsprinsipper, for eksempel alternative veggoppbygninger, må man i stedet se på hvilke tekniske krav det samlede bygningselementet skal oppfylle over byggets forventede levetid.

Han viser til at mange av komponentene i en bygning er sammensatte elementer som skal tilfredsstille en rekke tekniske ytelseskrav. En yttervegg skal for eksempel tilfredsstille krav til varmetap, bæreevne, brannklasse og lydtransmisjon. – Det vil være mange ulike måter å sette sammen materialer for å tilfredsstille kravene, og sammenlikning av alternativer med hensyn til klimagassutslipp må derfor gjøres for den sammensatte løsningen, understreker han.

Poenget er ifølge ham, at konteksten som et materiale brukes i er viktig. – Produkt mot produkt gir som utgangspunkt ikke et godt svar, unntatt når vi vet at produktene har de samme egenskapene over livsløpet og har samme ytelser i forhold til de tekniske kravene, konkluderer han.

Opptil 60 prosent reduksjon

Fredrik Bengtsen fra Enova, viser til rapporten ”Klimavennlige byggematerialer”, som er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag for Enova. – Rapporten tar for seg både nyproduserte materialer og ombruk av brukte materialer og konkluderer med at en rekke ulike grep kan gi opp mot 60 prosent lavere utslipp fra materialbruk i bygge- og anleggsbransjen, sier han.

Ifølge rapporten er det mye å hente på å bytte ut plasstøpt betong med lavkarbon ekstrem, og om man benytter stålsøyler og bjelker med en høyere andel av skrapstål, medfører det en samlet utslippsreduksjon på 6 prosent i snitt for byggene rapporten omfatter.

Det påpekes i rapporten at det er viktig å se på hele livsløpet når man vurderer hvor klimavennlige materialene. Hvor langt materialene må transporteres påvirker også klimagassutslippene til de enkelte materialene. /

HVORFOR ER MASSIVTRE SÅ AKTUELT I NYE BYGG?

Massivtre er sterkt og lett med unike egenskaper for klima- og miljøvennlige bygg, sier Per Roar Brox, salgsdirektør i Splitkon, den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.

Massivtre er det nye «verktøyet» for arkitekter og ingeniører i byggeteknikk.

– Massivtreproduksjonen i Norge, gir et særdeles godt utgangspunkt for å bygge med lavest mulig CO2-avtrykk. Med FN’s klimarapport i bakhodet og hele den grønne omstillingen, er massivtre fornuftig å satse på, mener han.

Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst i tillegg til en rekke andre fordeler. Brox mener at markedet vil være opptatt av CO2 avtrykket i bygg i overskuelig framtid. I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero. En del av løsningen er å erstatte mer av byggematerialet med tre. – Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres i trestrukturen.

Toppkvalitet trevirke fra norsk skog

Splitkon har en av verdens største massivtrefabrikker med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Hver dag ankommer 4-5 trailerlass med trelast av beste kvalitet. – Vi har svært høy kvalitet på trevirke på grunn av klimaet i Norge, sammenliknet med land i Mellom-Europa, forteller Brox.

Dokumentert brannsikkerhet

Han peker på massivtreets forutsigbarhet ved brann - velkjent fra limtrekonstruksjoner der man benytter varmebestandig MUF-lim.

– SplitkonMassivtre består av plank som krysslimes lagvis med det norskproduserte miljøvennlige kunstharpikslimet.

Denne unike kombinasjonen gir høy forutsigbarhet ved en eventuell brann. Når SplitkonMassivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Forkullingen bremser oksygentilførsel til trevirke og brannenergien avtar, forklarer han. Lav varmeledning i tre, gir berøringsvennlige overflater i tilstøtende områder.

Stor miljøgevinst verdsettes i eiendomsmarkedet

G.C. Rieber og Vestaksen valgte å satse på massivtre fra Splitkon da de skulle bygge henholdsvis Skipet og SporX. Skipet vant pris for Årets Trebyggeri i 2020, og SporX var nominert til årets pris. SporX er 100 prosent tre over grunnfundamentet, i en konstruksjon av SplitkonMassivtre og limtre. god luftfuktighet og veldig god lydopplevelse. Det gjør det til et bedre sted å være – både for dem som bygger og de som skal oppholde seg der når bygget er ferdig, avslutter Brox.

VELUX® introduserer 3-i-1, topphengslede takvinduer som gir panoramautsikt og tre ganger så mye dagslys

Den ledende takvindusprodusenten VELUX lanserer en topphengslet variant av sine populære 3-i-1 takvindusløsninger. Produktet vil være tilgjengelig fra 1.oktober 2022. Med lanseringen av 3-i-1, forbedrer VELUX ytterligere innsatsen for å gi fantastiske dagslysløsninger gjennom større takvinduer som er rimeligere og enklere å montere.

Mer dagslys og bedre utsikt

De nye topphengslede takvinduene kan åpnes med et håndtak nederst i rammen og opp til 45º. Åpningen utover gir huseiere en balkongfølelse uten at vinduet kommer i veien. Det smarte og elegante designet gir en bredere panoramautsikt og større dagslysinnslipp i hjemmet.

Enkel montering

Karmen med tre vinduer har gjort monteringen av flere vinduer enklere enn noen gang tidligere. Alle rammene kan fjernes for å få ned produktvekten, hvilket gjør det lettere å få vinduet fra bakken til taket. Monteringen av modulen følger enkle og velkjente prinsipper, men med færre komponenter.

VELUX imøtekommer dine personlige designpreferanser

Det 3-i-1 topphengslede takvinduet er tilgjengelig i to størrelser. Begge størrelser kommer med 3-lags isolasjonsglass. Den nye løsningen har en enda høyere termisk effektivitet enn tidligere, og gir full fleksibilitet i designprosessen.

Tilgjengelig med et bredt utvalg av løsninger for varmebeskyttelse og lysregulering

For å gi den beste opplevelsen med de nye 3-i-1 takvinduene er de kompatible med et bredt utvalg av VELUX tilbehør. Dette inkluderer VELUX varmebeskyttelsesprodukter som rulleskodder og mørkleggende screen, samt lysjustering og blendingsrullegardiner for å holde rom kjølige og mørke når det er nødvendig.

Meld deg på

VELUX sitt bonusprogram

VELUX har et bonusprogram der montører kan tjene bonuskroner på salg og montering av VELUX takvinduer. Med VELUX 3-i-1 takvinduer er det mulig å hente inn flere bonuskroner enn tidligere. Bonuskronene opptjenes per vindu, som betyr tre ganger så mye bonus. Ikke medlem enda? Registrer deg og kom i gang med tredobling av bonusen din.

Du kan registrere deg for VELUX Bonus eller logge på din eksisterende konto for å laste opp faktura og hente ut gavekort.

Finn mer informasjon på VELUX.no/bonus