5 minute read
Skolen med en spesiell plass i lokalmiljøet
TEKST LISA EKLI
FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING
I 2024 flytter elevene ved Hovseter skole inn i nye lokaler. Med et ekstra skolebygg, en gangbro som binder byggene sammen, og nesten dobbelt så stort uteområde, utvides kapasiteten fra 540 til 720 elever.
Da Hovseter skole ble oppført i 1974, ble den plassert midt i sentrum av den nye drabantbyen Hovseter. Med boliger og butikker tett på, fikk skolen en spesiell plass i lokalmiljøet – ikke bare for elevene, men også for de øvrige beboerne på Hovseter. – Nå var tiden moden for rehabilitering, og på bestilling fra Utdanningsetaten utarbeidet Oslobygg et forprosjekt, og inngikk totalentreprisekontrakt med Betonmast Asker og Bærum i januar 2022. Gasa Arkitekter, som var med på å utforme prosjektet, ble tiltransportert totalentreprenøren, forteller prosjektleder i divisjon Utbygging ved Oslobygg KF, Andreas Halsebakke.
Knyttes sammen
– Det originale skolebygget er tidstypisk, og fasaden er vernet. Så selv om fasadeplater og vinduer skiftes ut, skal uttrykket i fasaden være uendret, forteller Elin Grimstvedt, sivilarkitekt MNAL fra Arkitektkontoret GASA.
Det eksisterende bygget på 6700 kvadratmeter skal strippes ned til bærekonstruksjon og fundament, og bygges opp med mer holdbare materialer og ventilasjonsanlegg tilpasset dagens krav. I tillegg skal det bygges et nytt bygg på nabotomta, og en gangbro for å knytte dem sammen. Å skape en god sammenheng mellom de to byggene har vært en viktig del av arbeidet, fordi de har svært forskjellig utgangspunkt, forteller Grimstvedt. – Nabotomten vi fikk tilgang til, er utformet på en litt ukonvensjonell måte, og nybygget må formes etter tomtegrensene. Det betyr at de to byggene blir veldig ulike i volum. Mens det gamle bygget er stringent, repetitivt og rektangelformet, blir det nye bygget på ca. 3000 kvadratmeter helt annerledes både i fasade og form, forklarer hun.
Likevel er det mye som kan gjøres for å skape likhet og sammenheng mellom byggene. De nye vinduene i det gamle bygget vil få samme rustrøde farge som metallkledningen i nybygget. Innvendig skal samme farger og materialer brukes på tvers av de to byggene, som trefinérplater på veggene, linoleumsgulv, og samme type himling.
Brobygger
Høyt over terrenget skal gangbroen knytte de ulike byggene sammen, både fysisk og visuelt. Formspråket knytter seg tydelig til det nye bygget, med mye bruk av glass, samtidig som det brukes linjer og elementer som henviser til fasadeutformingen på det eksisterende bygget. Det nye bygget gir rom for spesialinnredede undervisningsareal, tilpasset fag som musikk, kunst og håndverk og naturfag
Brukermedvirkning
Her blir det også ungdomsklubb og et utvidet bibliotek med bokkafé, som skal være åpne også for andre enn skolens elever. Skolens særegne plass i nærmiljøet gjorde det naturlig med en bred brukerinvolvering, sier Halsebakke: – Det var viktig for oss at alle som har en tilknytning til skolen og nærområdet ble invitert med i dialogen, slik at de >>
Elin Grimstvedt
kunne være med og påvirke hvordan det skal bli. Så vi har holdt dialogmøter på senteret, og elever har hatt undervisning knyttet til utbyggingen.
Mange gode forslag kom frem, spesielt for utformingen av uteområdet. For nå blir det langt større boltreplass, også utendørs.
Oppgradert uteområde
Det har lenge vært behov for en større skolegård. Når en nabotomt nå blir innlemmet i skoleparken, blir den nesten dobbelt så stor. Området skal være universelt utformet, slik at alle som bor på Hovseter skal kunne bruke det. – Utearealet blir delt inn i ulike soner, for eksempel uteklasserom, klatrevegg, amfi, aktivitetssone, og et rolig område med blant annet hengekøyer. En del av dette var forslag fra elevene selv, sier Halsebakke.
Godt i gang
Arbeidet startet i mars 2022, og det eksisterende bygget er i ferd med å bli totalrenovert. Etter innvendig rensk og rivning av gamle fasader, er taket nå tett, og byggearbeidene er i full gang inne i bygget. Det forteller Audun Weltzien, prosjektleder i Betonmast Asker og Bærum. – Som i mange rehabiliteringsprosjekter har prosjektet møtt på problemstillinger underveis, der nye krav møter eksisterende konstruksjoner og gammel byggeteknikk. Men med god kompetanse og erfaring fra byggherreorganisasjonen, arkitekt, rådgivere og entreprenør, har prosjektet klart å løse de nøttene som har dukket opp, sier Weltzien. >>
Audun Weltzien
Byggestart på det nye skolebygget er planlagt til rett før jul, og dermed blir det samtidig produksjon på begge byggene.
Miljøvennlige løsninger
Underveis i byggeprosessen tas det mange grep for å ivareta kravene til miljø og bærekraft. Alle maskiner som brukes på byggeplassen skal være fossilfrie. Det gjelder også massetransport til og fra. – Rivningen har så langt blitt drevet helelektrisk, og vi har klart å gjenbruke rivemasser. Prosjektet jobber også med å bevare flere konstruksjoner enn opprinnelig planlagt, slik at man reduserer mengden rivning og massetransport, og dermed kan klimagassavtrykket fra prosjektet reduseres, forteller Weltzien.
Oppvarming og byggtørk skal gjøres utslippsfritt, for å bidra til mindre luft- og støyforurensning enn tradisjonelle byggeplasser. De høye strømprisene har gjort at prosjektet har jobbet ekstra med å etablere provisoriske tettinger, og valgt oppvarmingsløsninger med høy energieffektivitet. Skolen får bergvarme og energibrønner i skolegården, grønne sedum-tak, og nybygget får solcellepanel. Prefabrikkerte elementer blant annet på fasader bidrar til avfallsreduksjon.
Venter på noe godt
Hovseter skole har alltid vært en integrert del av lokalsamfunnet. Og selv om elever og beboere må smøre seg med tålmodighet mens arbeidet pågår de neste årene, vil den nye skolen som åpnes i 2024 kunne gi enda større verdi – også fordi brukerne selv har satt sitt preg på hvordan den skal være, tror Halsebakke. – Et av målene i prosjektet er å skape en god og tilgjengelig møteplass for alle de som bor i bydelen, i tillegg til elever og lærere ved skolen. Med hovedinngangen til skole og bibliotek fra Hovseter torg, tror vi den nye skolen blir et godt tilskudd til nærmiljøet, som det oppleves som naturlig for mange å benytte seg av. /
