9 minute read

Nytt sykehjem skal produsere egen energi

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO DIVERSE

Det nye sykehjemmet i Moelv skal bedre tilbudet til beboere, besøkende og ansatte, samtidig som klimagassutslippene reduseres.

Grunnmuren til Moelvs nye sykehjem er støpt ferdig. Nå reises råbygget med tre etasjer nær Moelv sentrum, med prefabrikkerte bæresystem i stål og betong. Deretter skal prefabrikerte baderom og prefabrikerte ytterveggselement med vindu, beslag og trekkledning, på plass.

Sykehjemmet skal ha tett klimaskall i starten av mars 2023, og være klar til innflytting våren 2024.

Trengte modernisering

Ifølge Berit Mæhlum, enhetsleder for institusjonstjenster i Ringsaker kommune, bygges det nye sykehjemmet med 60 sengeplasser for å bedre fasilitetene. – Det eksisterende sykehjemmet er gammelt, uegnet og med få muligheter for oppgraderinger. Det nye sykehjemmet blir et moderne og godt egnet bygg for å ivareta ulike pasientgrupper, sier hun.

Kutter klimagasser direkte og indirekte

De 60 beboerne flytter inn i et klimavennlig bygg. Detaljprosjekteringen viste at Moelv sykehjem skal slippe ut 26 prosent mindre klimagasser enn et typisk referansebygg. – Hovedtyngden av reduksjonen tilskrives drift av bygget med godt tilrettelagte bygningsmessige og tekniske løsninger, sier Stian Kopstad, prosjektleder i Veidekke Entreprenør Indre Østland.

Det betyr at bygget trenger mindre energi til oppvarming fordi det er godt isolert, har tett klimaskall og behovsstyrte tekniske system for varme og ventilasjon.

Det indirekte klimagassutslippet reduseres ved bruk av lavkarbonbetong i betongkonstruksjoner, resirkulert stål der det er mulig, og forkappede materialer >>

for mindre svinn. Det er lagt vekt på å benytte lokale leverandører og materialer.

Skal produsere egen energi

Sykehjemmet skal ikke bare spare energi, det skal også produsere energi. 10 energibrønner, 200 meter dype, skal dekke 74 prosent av energibehovet til oppvarming og tappevann. – Borehullene er planlagt å dekke 100 prosent av energibehovet for kjøling, via «passiv» kjøling, forteller Petter Granum, bygg- og eiendomssjef i Ringsaker kommune.

Resten av varmen skal besørges med bioenergi fra Eidsiva. Fem av ti energibrønner er boret. De fem siste bores i løpet av sommeren/høsten 2023.

Det er nylig vedtatt å føye til et element til: solceller på taket. – Økte strøm- og energipriser gjør at brønnpark og solceller blir vesentlig mer

Illustrasjon: Bølgeblikk

lønnsomt å investere i, sier Granum som forklaring på hvorfor sykehjemmet skal produsere så mye energi selv.

Siden vedtaket om solceller er nytt, er effekten ikke beregnet ennå.

Sykehjemmet inviterer folket inn

Solen skal også lyse opp inne i bygget. Store glassflater i fasaden vil lede solstrålene helt inn til det åpne trapperommet i kjernen av det plussformede bygget. >>

Ove Kristian Jødal Foto: Bølgeblikk

Stian Kopstad Foto: Veidekke

– Hver tomt er unik, men en organisering med 3-4 bogrupper på hvert plan, har vist seg å være en hensiktsmessig løsning for sykehjemsdrift.

Ove Kristian Jødal

Illustrasjon: Bølgeblikk

– Trapperommet blir en del av bygget å bli stolt av. Her kommer det blant annet kunst på veggene, sier Ove Kristian Jødal fra Bølgeblikk arkitekter som ledet gruppen som tegnet sykehjemmet.

Utenom solen, skal også pårørende, naboer og folk flest, inviteres inn. I den delen av første etasje som vender mot sentrum, blir det kafé som er åpen for alle. I første etasje kommer også et dagsenter. Både brukerne av dagsenteret, og beboerne i nabobygget «Moelv bo» blir naturlige kafégjester.

– Sykehjemmet bygges tett inntil eksisterende omsorgsboliger med mulighet til å bevege seg mellom byggene uten å gå ut, sier Mæhlum.

I første etasje etableres det også et flerbruksrom for aktiviteter som kurs, foredrag og konserter, men også livsynsnøytrale seremonier.

Plussform forenkler sykehjemsdriften

Bølgeblikk arkitekter har stått bak flere sykehjem, og har gode erfaringer med plussformede bygningskropper.

– Å benytte ett materiale, for så å kle det inn med et annet materiale for å løse kravene, gir økt materialbruk og kanskje også økt klimabelastning totalt sett.

Petter Granum

– Hver tomt er unik, men en organisering med 3-4 bogrupper på hvert plan, har vist seg å være en hensiktsmessig løsning for sykehjemsdrift, sier Jødal.

Mens første etasje er åpen, er andre og tredje etasje forbeholdt beboere. Med fire utstikkere ut fra kjernen, kan sykehjemmet organiseres med fire beboergrupper med 6-8 beboere i hver fløy. Den sentrale kjernen får to postkjøkken i 2. og 3. etasje. – Dette er effektivt med tanke på bemanning, mer hygienisk, og mer økonomisk med tanke på matsvinn, sier Mæhlum.

Spisestuene til to og to bogrupper legges i tilknytting til sine postkjøkken.

Flere fellesfunksjoner som trapperom, heis og skyllerom, legges også til kjernen. Herfra er det «nøytral adkomst» til hver bogruppe. – Det er viktig at besøkende ikke må gå gjennom én bogruppe for å komme til en annen bogruppe, sier Jødal.

Tomten ligger i skrånende terreng med fem meter høydeforskjell. Det betyr at beboere i andre etasje får direkte adkomst til parkområdet bak. >>

Tre er hjemmekoselig, men ikke alltid rett materiale

Moelv er en liten by i et stort skogsfylke. Da er det ikke overraskende at tre skal brukes både i ytterveggselementene, i himling og vegger i større fellesareal og rom, og til fast inventar og møbler. – Tre er valgt for å oppnå et «hjemlig preg», sier Granum.

Samtidig mener bygg- og eiendomssjefen at tre ikke alltid er det rette materialvalget. En erfaring fra dette prosjektet, er at bransjen må bli flinkere til å vurdere helheten ved valg av materialer og beregning av klimagassutslipp. – Bygg med både bærekonstruksjoner og etasjeskiller i treverk er i mange tilfeller klimavennlig og fornuftig, men kanskje ikke i enhver sammenheng? spør han og fortsetter: – I bygg med for eksempel høye brann- og lydkrav, er det viktig å vurdere helhetlige løsninger og det totale forbruket av materialer. Å benytte ett materiale, for så å kle det inn med et annet materiale for å løse kravene, gir økt materialbruk og kanskje også økt klimabelastning totalt sett, sier Granum.

Viktig å øke utnyttelsen av nye bygg

Når Moelv sykehjem får sentral plassering med enkel adkomst, åpen kafé og flerbruksrom, er håpet at åpenheten skal redusere institusjonspreget som finnes i mange sykehjem. Det ønskes også at det store og sentrale bygget brukes til mer enn det som er hovedhensikten. – Vesentlig økte kostnader med prisstigning og energipriser, medfører at offentlige byggeiere i enda større grad enn tidligere må utnytte nybygde arealer og søke å fylle disse med aktivitet så mye av døgnet som mulig, sier Granum. /

Foto: Ringsaker kommune/Kjetil Rolseth

Moelv sykehjem tilfredsstiller passivhusstandarden med:

• Lave U-verdier i klimaskallet, med godt isolerte konstruksjoner i gulv, dekker, tak og vegger. • Lave U-verdier i vinduer og dører. • Balansert og behovstyrt ventilasjon med høy varmegjenvinningsgrad. • Energibrønner til oppvarming og kjøling. • Lavenergibelysning. • Lufttetthet i klimaskallet godt over forskriftskrav.

ISOLASJONSPRODUKTER AV RESIRKULERTE OG FORNYBARE RÅVAREKILDER

FREMTIDENS STANDARD FOR EPS-ISOLASJON?

VARTDAL BIOPOR® - ISOLASJONSPLATER AV BIOMASSEBASERT RÅSTOFF

I Norge har vi gjennom gradvise endringer i teknisk forskrift økt kravene til energieffektiviteten til nybygg. Effektiv isolering med blant annet EPS har ført til at nye bygg i dag har et lavt energibehov i bruk, men halvparten av klimabelastningen fra et bygg kommer nå fra byggematerialene. Ved å se på alternative råvarekilder kan vi redusere klimabelastningen til disse materialene.

Isolasjonsprodukter av EPS bidrar til å holde energiforbruket i bygg lavest mulig med sine gode isolerende egenskaper i form av 98% luft. EPS er det perfekte valg for bruk i grunn, vegger og tak, hvor det gir konstant isolasjon og redusert energiforbruk i hele byggets levetid.

Om man ønsker å redusere den initielle klimabelastningen til materialene i et prosjekt må man se på alternative råvarekilder. Dette har vi i Vartdal Plast tatt på alvor i produktserien VARTDAL LOOP®, der vi bare benytter EPS-råstoff som er fremstilt av resirkulerte- eller fornybare råvarekilder. Ved å bytte ut de tradisjonelle, gode EPS-produktene, som er fremstilt av fossilt råstoff, med produkter i VARTDAL LOOP®-serien, vil man i oppføringen av nye bygg spare miljøet enda mer.

VARTDAL BIOPOR® HVIT OG GRÅ

-Vi er stolte av å introdusere isolasjonsplater i både hvit og grå EPS som er fremstilt av 100 % biomassebasert råstoff, sier salgs- og utviklingsdirektør Jarl Sandnes.

Råstoffet som brukes er fremstilt av biogass, som er en fornybar ressurs som stammer fra blant annet landbruks- og matavfall. Dette fører til at produktene får et vesentlig lavere klimaavtrykk i produksjonsfasen, noe som kommer bygget til gode i hele levetiden. Isolasjonsplatene har de samme termiske og mekaniske egenskapene som isolasjonsplater av tradisjonelt EPS-råstoff, og degraderes heller ikke over tid, på lik linje med tradisjonell EPS.

MASSEBALANSEPRINSIPPET

I 2021 slapp vi de første produktene i VARTDAL LOOP-serien. Produktene så langt følger massebalanseprinsippet, noe som gjør at overgangen fra fossile til resirkulerte og fornybare materialer kan gjøres raskere. For produktet VARTDAL BIOPOR® HVIT og GRÅ erstatter råvareprodusenten fossil råvare med biomassebasert råvare helt i starten av råvareproduksjonen. De har fullt regnskap på hvor mye biomassebasert råvare som brukes og hvor mye som fordeles til de ulike råstoffproduktene. Dette kalles massebalanseprinsippet. Her ligger det til grunn en sertifisering med årlig revisjon som sikrer at massebalansen går opp. Når vi så benytter biomassebasert råstoff i VARTDAL BIOPOR®, følger vi det samme prinsippet og har tilsvarende sertifisering gjennom REDcert2. På denne måten kan våre kunder være trygge på at de faktisk bidrar til et bedre miljø ved å kjøpe VARTDAL BIOPOR® og andre produkter i VARTDAL LOOP®serien.

DOKUMENTERT MILJØEFFEKT

Om vi skal få til det grønne skiftet sammen, er det viktig å dokumentere at klimaregnskapet til produktene faktisk stemmer. Derfor har vi gjort et grundig forarbeid og fått tredjepartsverifisering av EPD (Environmental Product Declaration) for VARTDAL BIOPOR® HVIT og GRÅ.

- Når våre kunder i sin tur velger disse produktene, drives utviklingen fremover mot mer råstoffer av fornybare kilder, sier Jarl Sandnes, og fortsetter.

– Sammenligner vi VARTDAL BIOPOR® med tilsvarende produkter av fossilt råstoff er effekten iøynefallende, og vi blir overrasket om ikke dette vil få en del arkitekter og entreprenører til å tenke seg om to ganger når de skal velge isolasjonsprodukter for sitt neste prosjekt, smiler Sandnes lurt.

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Frol Barnehage ligger ca. 1,5 km fra Levanger sentrum. Her kan vi benytte oss av bl.a. bibliotek, kino og museum. Det er et nært samarbeid med Frol barneskole og man kan der benytte gymsal, skolebibliotek, andre spesialrom, sansehage, grillhytta og skolens uteområde. Barnehagen har et brutto areal på 2150 kvadratmeter. I dette prosjektet har Tepo bidratt med Fundermax fasadekledning både i silkematt og speilblank overflate samt innvendig kledning i tilsvarende materiale og farger. Prosjektet er utført av Arkitektene Vis A Vis.

This article is from: