KNS Historie

9/ 1945-1960 ÅRENE ETTER VERDENSKRIGEN

Årene etter verdenskrigen leges ganske raskt, KNS går mot nye OL-medaljer, og nye båttyper gjør sine inntog. Båter i plast og seil i nylon gir nye muligheter for båtfolket. Vi går inn i en tid som dagens KNS-medlemmer kjenner seg hjemme i.

Kilder: KNS årbøker og Seilas

AV SVEN ELLEFSEN

1945 – GLEDE I ALLE LEIRE

Mai 1945: stor glede og jubel, fl aggene til topps over hele landet, konge og regjering tilbake i Norge. Mangt og meget skulle ryddes opp i, men seilerne fant fort tilbake til Dronningen, og fi kk gjort i stand klubb- lokalene. 120 båter lå snart i bøyene. Allerede 8. og 9. august ble det arrangert lagseilaser med tre fra de allierte styrker og tre norske lag i fi re klasser: 6-meter, I.O.D, Drake og 19 ½ kvm. De allierte sto for festen, med konge, kronprins og kronprinsesse til stede på premieutdelingen. Kongen delte ut en KNS-stander i emalje til samtlige allierte deltagere. Høstregattaen en ukes tid senere samlet hele 131 båter til start. To nye 6-metere, som i det skjulte var gjort ferdige under krigen, stilte til start. Kronprins Olav fi kk seiersskudd i den aller første seilasen med 6-meteren Noreg 3.

I desember var 200 medlemmer til stede på generalforsamlingen i Rokokkosalen på Grand. Stor gjensynsglede, men noen var borte. Konge og kronprins ble takket. Avtroppende styreformann Eugen Lunde ble hyllet for sin innsats i de vanskelige år og ga formannsklubben videre til nyvalgte Ole Jacob Smith-Housken. På vegne av Ex-klubben, som består av tidligere styremedlemmer i KNS, opplyste kronprins Olav at det var opprettet en hederspris som skulle tildeles personer som hadde gjort en spesiell innsats for norsk seilsport. Det var stor jubel da prisen ble tildelt H.M. Kong Haakon 7 for all interesse han hadde vist i 40 år. Prisen, som er en bronse-modell av Osebergskipet, er en «vandrepokal» som fremdeles består. KNS I 1946 – NOEN TALL

Medlemstallet i KNS har variert. De første årene var det en jevn stigning til man nådde tallet 4461 medlemmer og 1288 registrerte seil- og motorbåter båter i 1920. Så gikk tallet nedover frem til 1939 med 2605 seniormedlemmer og 392 juniormedlemmer, med henholdsvis 772 og 87 båter. Under krigen ble tallene ytterligere redusert, men i 1946 gikk det oppover igjen til 2918 senior- og 462 juniormedlemmer som hadde henholdsvis 640 og 53 seil- og motorbåter.

Foreningens regattaer kom skikkelig i gang i 1946. De tradisjonelle trimmingsseilaser, vårregattaen, Landsregatta på Hankø, H.M. Kongens Serieseilaser og høstregattaen viste tydelig at konkurr- anse-lysten var til stede. Det kan nevnes at i Vårregattaen deltok 67 båter, fordelt

12,5 KVM KRYSSER C 12 BYGGET 1940 HOS ANDERSEN I VIKANE. Var i mange år eiet av KNS- medlemmer i Fredrikstad og Moss, blant annet undertegnede og min bror i årene 1962-71. Båten er registrert som museumsgjenstand og oppbevares på Andersenslippen/ Fredrikstad Seilforening. Bildet er tatt under deltagelse i KNS Landsregatta i Skjeberg 1964.

på 10 klasser fra Sniper opp til 6-meter. Landsregattaen på Hankø vartet opp med 104 båter i 9 klasser; hele 34 Draker. Resultatlistene viser kjente rormenn fra mellomkrigstiden, som kronprins Olav og Magnus Konow, og mange nye seilere som skulle vise KNS-fl agget i årene fremover. Havnen på Dronningen hadde plass til 225 båter: fra 15-meteren Gerd 2, eiet av Olav Ringdal, til Sniper og andre joller. Bøyene dekket et område fra syd for Dronningen til forbi Oscarshall og fylte hele vannspeilet inn til land. De minste båtene lå langs land og ved broen ut til Dronningen. Havnekartet viser nummeret til alle bøyene og båtenes navn.

BYGGING AV NYE BÅTER TOK SEG FORT OPP

Fem krigsår i «vindstilla» hadde tydeligvis ikke ødelagt lysten til å seile. Naturlig nok var mange juniorer blitt fem år eldre og ville ut på sjøen, og de trengte båter. Av juniorbåten 12 ½ kvm krysser var det bygget 10-12 båter fra 1930 frem til 1940, og noen få under krigen. Men allerede i 1948 kunne man se seilnummer 76 på den prins Harald hadde fått av sin bestefar til jul. Over 30 av denne populære juniorbåten var registrert i KNS. I I.O.D.-klassen kunne man se seilnummer 35 og i Drake seilnummer 157. Ingeniør Erling L. Kristofersen, som lanserte Oslojollen i 1937, hadde tegninger klare til en ny suksess: en lestebåt med 22 ½ kvm seil som senere fi kk navnet Knarr. Ved å bygge skroget «på lest», dvs opp-ned og sette på kjølen etterpå gikk byggingen raskere og ble billigere. Det ble av noen sagt at prisen ble halvparten av prisen på en Drake. Knarren er en god seiler som tåler vind og sjø, og den var etter datidens forhold en fl ott turbåt. Hele 250 båter ble bestilt ifølge Seilas nr. 5/1946, men pga. vanskeligheter med å skaff e både materialer og båtbyggere, tok det tid før det ble mange å se på vannet, og så mange som 250 ble det aldri. I dag er Knarren en av de få gamle trebåtene som har et aktivt klasse-miljø i Bergen Seilforening og KNS. Den mest attraktive juniorbåt i de første etterkrigsår var uten tvil 12 ½ kvadratmeteren, Christian Jensens konstruksjon fra 1930. Etter Knarren kom det nok et blinkskudd fra Kristofersen: 13 kvadratmeter lestebåt, som etter hvert fi kk navnet Kutter, av mange benevnt som den vakreste av de vakre. Flere andre juniorbåter dukket opp i Oslofj orden og på Sørlandet: Kragerøterne (1939), Grimstadjolle (1943), Andunge (1945), Killing (1953) og den store suksessen fra Drøbak: BB11 (1956). Det er mange som fi kk oppleve MÅS (Moro Å Seile) i disse båtene. En rekke seiljoller kom også til å prege juniorseilingen de kommende tiår.

TEGNINGER i «Seilas» i 1946.

BRONSEMODELL av Osebergskipet, en vandrepokal som fortsatt består

«I Norge ble «femogenhalveren» en aktiv klasse med kongen og kronprinsen i spissen»

R-BÅTENES SVANESANG

Ved fl ere anledninger har vi skrevet at R-båtene ble dyre å bygge sammenlignet med entypebåtene. Fra store 10- og 12-metere hadde utviklingen gått mot fl ere 8-metere og 6-metere, og etter 2. verdenskrig ble det nesten slutt på byggingen av nye båter. 6-meterne fi kk være med i olympiadene i i 1948 og 1952, i sistnevnte sammen med den nye 5,5-meteren, som overtok som den internasjonale regattabåt. Dog fi kk 12-meteren et oppsving på høyt nivå da den i 1958 ble valgt som konkurransebåt for America’s Cup, men mange båter ble det ikke. I Norge ble «femogenhalveren» en aktiv klasse med kongen og kronprinsen i spissen, men det stoppet nesten helt opp etter at den gikk ut som OL-båt etter 1968. 6-meterklassen hadde en oppblomstring på 1980-tallet, spesielt i Sverige, og her hjemme har vi 5-6 gamle 8-metere som er aktive i World Cup-seilaser.

I neste artikkel skal vi møte noen av seilerne fra 1940- og 50-årene, og vi vil skrive om de olympiske seilaser frem til 1960. Kunstfi ber i seil og skrog kom som epokegjørende materialer, og det åpne hav ble arena for regattaseiling. Følg med!