VM 5.5m og Scandinavian Gold Cup Hankø

F.V: Sam Haines, Elliot Hanson og Andrew Palfrey var svært fornøyde verdensmestere på Hankø. (Foto: Christian Ruscetta)

VANT VM OG SCANDINAVIAN GOLD CUP FOR FØRSTE GANG: Overlegne briter på Hankø

Storbritannia vant VM i 5.5 meter på Hankø etter en overlegen avslutning på mesterskapet. Det britiske laget vant alle de fi re siste VM-racene, og på den siste konkurransedagen vant de begge racene med klar margin, og sikret dermed et meget fortjent VM-gull.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Med en vindstyrke på opp mot 12 sekundmeter og store bølger hadde Storbritannia en klar fordel med sin spesielle optimalisering på båten, og den dro de virkelig nytte av.

Britene fi kk en vanskelig start på mesterskapet, med 14. plass på den første racedagen. Men siden de kunne stryke sin svakeste plassering stod de igjen med fi re førsteplasser, en andreplass og en femteplass, og dro med det i land VM-tittelen foran Bahamas på andreplass, og fram til da regjerende verdensmester Norge på tredjeplass. – Det er stort. Vi startet mesterskapet elendig, som alle kunne se på resultatlista (14.plass i første race), men vi tok oss kraftig opp. Jeg er stolt over hvordan laget hevet seg siden da, vi bare fortsatte å jobbe på, uten å miste holdningen eller troen, sier rormann Elliot Hanson, som selv seilte for Storbritannia i OL i Tokyo. – Dere virker rett og slett uslåelige i denne båten? – Ja, kanskje vi er det med disse vind-

«Hankø er en fantastisk arena. Vi har fått nøyaktig det vi ville ha!»

ANDREW PALFREY, VERDENSMESTER I 5.5 METER

forholdene vi har hatt her. Det er litt verre i roligere vær, så det får bli hjemmeleksen vår til neste sesong, smiler Sam Haines. – Forholdene vi har hatt under VM, med mye vind og bølger, har altså vært perfekte for dere?

– Vi har studert og analysert vindforholdene på Hankø. Jeg tenkte på det i går kveld, at virkeligheten er helt identisk med det analysene sier om forholdene her de siste årene. Det var én dag med lite vind, én dag med så mye vind at vi ikke fi kk seilt, og resten var det vi kaller «medium jib conditions», med mellom 11-18 knop. Det er en fantastisk arena. Vi har fått nøyaktig det vi ville ha, sier Andrew Palfrey.

En generøs Elliot Hanson ønsker også å hylle de argeste rivalene Bahamas og Norge. – Gratulerer også til de andre gutta. Topp tre båtene var superjevne i seilingen sin, de seilte fantastisk, og det har vært en stor glede å konkurrere med dem denne uka, sier Hanson.

Britene vant ikke bare VM-pokalen. De tok seieren også i Scandinavian Gold Cup i forkant av verdensmesterskapet på Hankø. Dette er faktisk første gang et britisk lag vinner gullpokalen.

PALLEN med Storbritannia, Bahamas og Norge.

DET BRITISKE LAGET PÅ «THE JEAN GENIE» var overlegne under verdensmesterskapet på Hankø.

PÅ SPØRSMÅL om hvordan det var å vinne VM svarte Sam Haines (høyre) med typisk britisk humor og glimt i øyet, "God Save the Queen".

Nergaard: – Det var røft der ute

Regjerende verdensmester Kristian Nergaard var på forhånd en av de naturlige favorittene i verdensmesterskapet på hjemmebane.

Ikke bare har han vunnet VM fl ere ganger tidligere. Han gikk også inn i konkurransen for å forsvare VM-tittelen. I tillegg seilte Nergaard nærmest i sin egen bakgård, på hjemmebane på Hankø.

Men med så mye og sterk vind som preget VM var det rett og slett lite å få gjort med Storbritannia, som har en båt spesielt optimalisert for nettopp slike forhold. – Hva engelskmennene gjør kontrollerer ikke vi, for når det blåser mye går de fortere. Blåser det under fem sekundmeter står de helt stille. Vi har mer allroundbåter. Men engelskmennene seiler bra, de er proff e og veldig fl inke folk. Rormannen seilte jo laser for Storbritannia i Tokyo, sa Nergaard til Seilas da det nærmet seg fi naledag.

Den kraftige vinden ga arrangørene problemer, og alle de planlagte racene kunne ikke gjennomføres. Nergaard var litt skuff et over at VM mistet noen race, men hadde også forståelse for at man valgte å sende seilerne inn før alle race var seilt, da det blåste som verst. - Det pleier å blåse på

«Jeg hadde gjerne tatt en til, Hankø, men at vi har fått et sånt værsystem som har gitt men av hensyn til hele feltet ble oss så mye vind over så lang tid er jo litt synd da, sier Nergaard. det litt for tøft å fortsette» – Det var vel såpass mye vind der ute at skal man ta KRISTIAN NERGAARD hensyn til hele feltet ble det litt for tøft å fortsette. Jeg hadde gjerne tatt en til, men det var tøft der ute. Det blåste 12 sekundmeter og var røff sjø, så det var mange som fi kk problemer der ute, sa han etter å ha

kommet inn fra banen litt tidligere enn det som var meningen.

På lensen var det til og med en rekke båter som valgte å ikke sette spinnaker. – Er dette et tegn på at man er helt på grensa? – Nå er det mange som ikke har fått seilt og trent den siste tiden pga. covid, og da er man ikke klare for en sånn regatta som dette. Men det er en fordel å ha spinnakeren oppe også, da går man mer med surfene. Og man får mindre trøkk på riggen ved å holde farta nedover, mener Kristian Nergaard.

SØLV MED BISMAK FOR BAHAMAS

Bahamas lå lenge godt an i VM, og hadde ledelsen helt til siste konkurransedag. Der måtte de til slutt gi tapt for sine britiske rivaler. Skipper Mark Holowesko var tydelig ikke helt fornøyd med sølvmedaljene, selv om han gjorde sure miner til slett spill overfor Seilas. – Å vinne sølv burde føles bra, men jeg står her med en bismak i munnen. Vi ledet helt til den siste dagen. Men vi burde vel egentlig være glade for sølvet, for det har vært en veldig tøff regatta. Overall er vi vel ganske glade, men det er litt skuff ende at vi gikk inn til siste dag uten at vi maktet å beholde førsteplassen, sier Holowesko. – Dere følte dere hadde gullet i lomma? – Nei, vi hadde ikke gullet i lomma akkurat, for det er veldig vanskelig å konkurrere med britene i mye vind. Vi hadde fordelen når det var lett vind. De hadde fordelen i mye vind. Sånn er det. De vant til slutt, helt fair. Man må være klar for alle forhold. De fortjente å vinne VM-gullet, og de to siste racene deres var dessuten overlegne, sier Holowesko, som forteller at han har vært på Hankø tidligere, mange år tilbake. – Første gang jeg var på Hankø var i 1979, som crew member. Så dette er min andre regatta her siden da. Det er virkelig et fantastisk sted, veldig fl otte seilforhold, og fl ott vær. Menneskene her har vært fantastiske. Dette er et fl ott og vakkert sted, som jeg gjerne kommer tilbake til når jeg får mulighet, sier Mark Holowesko.

«GIRLS ON FILM»

Louise Morton er skipper på den britiske båten «Girls on fi lm» der hun har med seg Annie Lush og Hannah Diamond. De tre jentene klarte akkurat å innfri målsetningen de satte seg før mesterskapet. – Vi hadde et håp om å klare å komme blant de ti beste båtene, sier Louise. Og «Girls on fi lm» kom til slutt på 10.plass.

Det er Louises ektemann som har bygget 5.5-meteren, som hun ikke kan få fullrost nok. – Det er første gang vi konkurrerer i denne 5.5 båten. Vi har kun hatt trent med den hjemme i Cowes. Det er en nydelig båt å seile. Den er helt ny, og det er mannen min som har bygd den, sier hun. – Hvordan har det vært å seile på Hankø? – Det er veldig gøy. Vi har hygget oss veldig her. Det er veldig bra baner, det har vært skiftende forhold og veldig spennende racing. Med ganske korte etapper blir det hektisk og tette race, sier hun. Det er mye action med disse båtene, så det blir ikke mye tid til å slappe av. – Kan man sammenligne seilforholdene på Hankø med Cowes? – Vel, i dag regnet det, så det er jo veldig likt Cowes, smiler Louse, og fortsetter; – Det er skiftende forhold, men lite tidevann i forhold til England. – Kan du forklare hvor navnet «Girls on fi lm» kommer fra? – Mannen min liker å kalle opp båtene han lager etter ulike sanger. Som dere kanskje skjønner er navnet «Girls on fi lm» tatt fra bandet Duran Duran, smiler Louise. – Jeg syns Norge er fantastisk. Jeg har vært her før, men det er første gang jeg seiler her, sier Louise, som forteller at hun, Annie og Hannah er gode venner som seiler masse sammen hjemme i England. Etter VM dro de tilbake til hjemlandet for å seile andre båter enn 5.5m.

«Det er litt skuff ende at vi gikk inn til siste dag uten at vi maktet å beholde førsteplassen»

MARK HOLOWESKO, BAHAMAS