Fasiten issuu

170mm

1mm

25.8mm

1mm

170mm

PETTER W. BLICHFELDT SCHJERVEN (f. 1967) er programleder og forfatter. Han er blant annet kjent fra tv-programmene «Typisk norsk», «Tingenes tilstand» og «Typisk deg». Schjerven har utgitt bøkene Typisk norsk (2005) og Tingenes tilstand (2008) på Dinamo Forlag, og Nostalgisk ordbok, Nostalgisk kokebok (2012) og Alt går i grisen (2012) på Vega Forlag.

Små barn flest tror at mor og far vet absolutt alt, at de har fullstendig oversikt over hele universet, hvordan det er satt sammen, hvordan det fungerer og hvorfor det er slik. Men etter hvert som barna blir større, skjønner de at også foreldre kan ta feil.

Og hva gjør en stakkars mamma eller pappa da?

Denne boken er skrevet for disse øyeblikkene. Så kan barna få tro at dere kan alt, litt lenger.

Kan man se den kinesiske mur fra Finnes Den månen? avskyelige snømannen?

Kyrre Holm Johannessen

Hvordan lager man bål?

KYRRE HOLM JOHANNESSEN (f. 1973) er manusforfatter og tidligere programleder i NRK P3, der han hadde sitt eget program, «Kyrre». Han har også vært programleder for «Idol» på TV 2. Fasiten er hans første bok

Kan man spise buser?

Petter Schjerven & Kyrre Holm Johannessen

FASITEN

3mm

Hvordan fungerer et batteri?

Hva er meningen med livet?

Petter Schjerven

240mm

3mm

3mm

FASITEN For foreldre som ikke vet alt

3mm

Petter Schjerven & Kyrre Holm Johannessen

FASITEN For foreldre som ikke vet alt

FORORD

C

Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven

C

Små barn flest tror at mor og far vet absolutt alt, at de har fullstendig oversikt over hele universet, hvordan det er satt sammen, hvordan det fungerer og hvorfor det er slik. For foreldre kan nok denne gudelignende statusen føles ganske besnærende, og det er sikkert også fint og trygt for barna å vite at de har verdens mest kunnskapsrike personer som foreldre. Men det er bare et spørsmål om tid før barna blir så store at de skjønner at også mamma og pappa kan ta feil. Barna begynner å stille så vanskelige spørsmål at foreldrene vakler. Man blir flakkende i blikket. Man vet ikke hva man skal svare. Selv om spørsmålet høres latterlig enkelt ut, kan man tenke: Hvorfor vet ikke jeg dette?

Man minnes kanskje vagt noe ens egne foreldre fortalte, eller noe man lærte om i O-fagen, eller noe man så litt av en dokumentar om en gang. Men et godt og riktig svar på barnets spørsmål har man ikke. Dermed har man valget: å innrømme overfor barnet at man ikke vet, noe som svekker inntrykket av å være en allvitende guru. Eller man kan improvisere frem et eller annet liksomsvar og håpe at det er noe barnet kan slå seg til ro med. Og selvfølgelig satse på at barnet ikke dobbeltsjekker med noen andre.

Denne boken er skrevet for de øyeblikkene.

Denne boken er laget for at du, kjære mor eller far, skal kunne svare på de vanskelige, eller tilsynelatende irriterende enkle spørsmålene. Tiden kommer tidsnok der skole og internett og irriterende kunnskapsrike skolekamerater gjør seg gjeldende, og foreldres påstander om hvordan verden henger sammen, ikke lenger svelges ukritisk. Denne boken skal hjelpe mødre og fedre med å opprettholde illusjonen om at de har svaret på alle livets og verdens store og små spørsmål, litt lenger.

Kyrre Holm Johannessen

Man kan spørre om vi i våre dager trenger en oppslagsbok, med all verdens informasjon tilgjengelig noen tastetrykk unna. Det er riktig at det finnes fryktelig mye på internett. Nesten alt, faktisk. Problemet er bare at det ofte ikke

8

9

FORORD

C

Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven

C

Små barn flest tror at mor og far vet absolutt alt, at de har fullstendig oversikt over hele universet, hvordan det er satt sammen, hvordan det fungerer og hvorfor det er slik. For foreldre kan nok denne gudelignende statusen føles ganske besnærende, og det er sikkert også fint og trygt for barna å vite at de har verdens mest kunnskapsrike personer som foreldre. Men det er bare et spørsmål om tid før barna blir så store at de skjønner at også mamma og pappa kan ta feil. Barna begynner å stille så vanskelige spørsmål at foreldrene vakler. Man blir flakkende i blikket. Man vet ikke hva man skal svare. Selv om spørsmålet høres latterlig enkelt ut, kan man tenke: Hvorfor vet ikke jeg dette?

Man minnes kanskje vagt noe ens egne foreldre fortalte, eller noe man lærte om i O-fagen, eller noe man så litt av en dokumentar om en gang. Men et godt og riktig svar på barnets spørsmål har man ikke. Dermed har man valget: å innrømme overfor barnet at man ikke vet, noe som svekker inntrykket av å være en allvitende guru. Eller man kan improvisere frem et eller annet liksomsvar og håpe at det er noe barnet kan slå seg til ro med. Og selvfølgelig satse på at barnet ikke dobbeltsjekker med noen andre.

Denne boken er skrevet for de øyeblikkene.

Denne boken er laget for at du, kjære mor eller far, skal kunne svare på de vanskelige, eller tilsynelatende irriterende enkle spørsmålene. Tiden kommer tidsnok der skole og internett og irriterende kunnskapsrike skolekamerater gjør seg gjeldende, og foreldres påstander om hvordan verden henger sammen, ikke lenger svelges ukritisk. Denne boken skal hjelpe mødre og fedre med å opprettholde illusjonen om at de har svaret på alle livets og verdens store og små spørsmål, litt lenger.

Kyrre Holm Johannessen

Man kan spørre om vi i våre dager trenger en oppslagsbok, med all verdens informasjon tilgjengelig noen tastetrykk unna. Det er riktig at det finnes fryktelig mye på internett. Nesten alt, faktisk. Problemet er bare at det ofte ikke

8

9

er gjort i en håndvending å finne frem til den riktige, pålitelige informasjonen.

Det hender man må man lete en stund, og svarene er gjerne forklart i et ikke spesielt barnevennlig språk. I arbeidet med denne boken har vi lett, gravd, sjekket, dobbeltsjekket, forenklet og samlet informasjon, slik at foreldre raskt og enkelt kan komme seg ut av «dette burde du da vite»-knipene som ens vitebegjærlige barn så ofte setter en i.

Vi har naturligvis ikke kunnet ta med absolutt alt et barn kan finne på å spørre om. «Hvorfor heter det bok», for eksempel. «Hvem fant opp hyller?» «Når kom sokker til Norge?» Vi har heller ikke tatt med generelle spørsmål av typen «Hva gjør mannen?» og alle variantene av «Hva er det?» – de spørsmålene fikser dere forhåpentligvis selv. Vi har begrenset oss til noe av det vi tenker er typiske spørsmål barn kan stille om verden, basert på erfaring med våre egne barn, uformelle spørreundersøkelser, diskusjoner og research.

Noe av det som overrasket oss i arbeidet med denne boken, er hvor mange av spørsmålene i vårt utvalg som det ikke finnes entydige svar på. Det er rett og slett fryktelig mye man ikke vet. Hva som er utenfor universet, for eksempel.

Eller hvorfor vi hikker. Det finnes ofte flere hypoteser og noen sannsynlige teorier, men ikke noe helt sikkert svar. I disse tilfellene kan jo barnet selv tenke og fundere på hva han eller hun synes virker sannsynlig, og kanskje til og med finne sine egne svar.

Noen av fasitsvarene kan du altså bruke direkte -- som de er. Det er bare å late som det er noe du selv har funnet på. Mens andre svar krever en viss drøfting eller har mange mulige svar. Her kan det være greit at du bruker utdrag eller gjenforteller de delene du mener passer best i situasjonen, så slipper du å trette ungen med lange analyser og "på den ene siden - på den andr siden" og voksenforklaringer.

Dette er altså en bok til dere foreldre, eller foresatte (til nød eldre søsken), som dere skal slå opp i når barna spør. Dere kan gjerne ha boken liggende litt bortgjemt, slik at når dere får et spørsmål om noe dere ikke er helt sikker på, kan dere unnskylde dere et øyeblikk mens dere liksom står og tenker litt borte ved bokhyllen. Det er dere som skal fremstå som de kunnskapsrike heltene her. Så kan barna tro at dere kan alt, litt til. Det unner vi både barna og dere.

UNIVERSALSVAR

– til bruk for de spørsmålene denne boken ikke har svar på, eller når man ikke rekker å slå opp: 1.

Noen ting er bare sånn. Og ingen vet akkurat hvorfor. Kanskje du er den som skal finne ut av det?

2.

Noen spørsmål er det ikke meningen at man bare skal få svaret på, helt uten videre. Å være menneske handler nemlig om å finne ut en del ting helt på egen hånd. En dag finner du kanskje svaret på det du akkurat spurte om, og da kommer du til å være glad for at du fant det ut selv.

3.

Svaret på det spørsmålet er umulig å gi deg med ord. En dag finner du kanskje svaret med hjertet ditt.

4.

Et veldig godt spørsmål. Gi meg fem minutter, så skal jeg svare deg.

(I mellomtiden konsulterer du denne boken.)

Lykke til!

Kyrre Holm Johannessen

Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven

10

11

er gjort i en håndvending å finne frem til den riktige, pålitelige informasjonen.

Det hender man må man lete en stund, og svarene er gjerne forklart i et ikke spesielt barnevennlig språk. I arbeidet med denne boken har vi lett, gravd, sjekket, dobbeltsjekket, forenklet og samlet informasjon, slik at foreldre raskt og enkelt kan komme seg ut av «dette burde du da vite»-knipene som ens vitebegjærlige barn så ofte setter en i.

Vi har naturligvis ikke kunnet ta med absolutt alt et barn kan finne på å spørre om. «Hvorfor heter det bok», for eksempel. «Hvem fant opp hyller?» «Når kom sokker til Norge?» Vi har heller ikke tatt med generelle spørsmål av typen «Hva gjør mannen?» og alle variantene av «Hva er det?» – de spørsmålene fikser dere forhåpentligvis selv. Vi har begrenset oss til noe av det vi tenker er typiske spørsmål barn kan stille om verden, basert på erfaring med våre egne barn, uformelle spørreundersøkelser, diskusjoner og research.

Noe av det som overrasket oss i arbeidet med denne boken, er hvor mange av spørsmålene i vårt utvalg som det ikke finnes entydige svar på. Det er rett og slett fryktelig mye man ikke vet. Hva som er utenfor universet, for eksempel.

Eller hvorfor vi hikker. Det finnes ofte flere hypoteser og noen sannsynlige teorier, men ikke noe helt sikkert svar. I disse tilfellene kan jo barnet selv tenke og fundere på hva han eller hun synes virker sannsynlig, og kanskje til og med finne sine egne svar.

Noen av fasitsvarene kan du altså bruke direkte -- som de er. Det er bare å late som det er noe du selv har funnet på. Mens andre svar krever en viss drøfting eller har mange mulige svar. Her kan det være greit at du bruker utdrag eller gjenforteller de delene du mener passer best i situasjonen, så slipper du å trette ungen med lange analyser og "på den ene siden - på den andr siden" og voksenforklaringer.

Dette er altså en bok til dere foreldre, eller foresatte (til nød eldre søsken), som dere skal slå opp i når barna spør. Dere kan gjerne ha boken liggende litt bortgjemt, slik at når dere får et spørsmål om noe dere ikke er helt sikker på, kan dere unnskylde dere et øyeblikk mens dere liksom står og tenker litt borte ved bokhyllen. Det er dere som skal fremstå som de kunnskapsrike heltene her. Så kan barna tro at dere kan alt, litt til. Det unner vi både barna og dere.

UNIVERSALSVAR

– til bruk for de spørsmålene denne boken ikke har svar på, eller når man ikke rekker å slå opp: 1.

Noen ting er bare sånn. Og ingen vet akkurat hvorfor. Kanskje du er den som skal finne ut av det?

2.

Noen spørsmål er det ikke meningen at man bare skal få svaret på, helt uten videre. Å være menneske handler nemlig om å finne ut en del ting helt på egen hånd. En dag finner du kanskje svaret på det du akkurat spurte om, og da kommer du til å være glad for at du fant det ut selv.

3.

Svaret på det spørsmålet er umulig å gi deg med ord. En dag finner du kanskje svaret med hjertet ditt.

4.

Et veldig godt spørsmål. Gi meg fem minutter, så skal jeg svare deg.

(I mellomtiden konsulterer du denne boken.)

Lykke til!

Kyrre Holm Johannessen

Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven

10

11

1

Litt vanskelig å se i 3D, synes jeg.

3D-film

Hvordan virker 3D-film?

i

De første 3D-brillene.

12

at ting nærmest kan komme ut av kinolerretet og bort til da vi sitter med popkornet vårt.

3D-film-teknologien blir stadig bedre, men den aller beste 3D-opplevelsen får du fremdeles ute i verden, med dine egne øyne.

For å skjønne hvordan 3D fungerer, må man først skjønne hvordan det har seg at vi kan oppfatte dybde og avstand, at ting er foran og bak hverandre, at noe er nært og noe lenger unna. De fleste av oss har to øyne. Siden øynene er plassert litt fra hverandre, sender de litt forskjellige bilder til hjernen vår. Hjernen setter bildene sammen og klarer å skille det som er nært fra det som er langt unna. Hvis du holder foran det ene øyet, vil du oppdage at det blir vanskeligere å oppfatte dybde – for eksempel er det vanskeligere å ta imot en ball.

Så for å oppfatte dybde må vi ha to øyne med litt avstand mellom. Sånn fungerer 3D-film også. Man filmer filmen med to forskjellige kameraer som står litt unna hverandre. Deretter viser man publikum to forskjellige filmer samtidig, som viser nesten akkurat det samme, men som er filmet fra litt forskjellige vinkler. De to filmene sendes så til hvert sitt øye. For at det skal være mulig må publikum ha på seg et par 3D-briller som siler ut riktig film til riktig øye. Dermed opplever hjernen at det er dybde i filmen, og vi får følelsen av

13

1

Litt vanskelig å se i 3D, synes jeg.

3D-film

Hvordan virker 3D-film?

i

De første 3D-brillene.

12

at ting nærmest kan komme ut av kinolerretet og bort til da vi sitter med popkornet vårt.

3D-film-teknologien blir stadig bedre, men den aller beste 3D-opplevelsen får du fremdeles ute i verden, med dine egne øyne.

For å skjønne hvordan 3D fungerer, må man først skjønne hvordan det har seg at vi kan oppfatte dybde og avstand, at ting er foran og bak hverandre, at noe er nært og noe lenger unna. De fleste av oss har to øyne. Siden øynene er plassert litt fra hverandre, sender de litt forskjellige bilder til hjernen vår. Hjernen setter bildene sammen og klarer å skille det som er nært fra det som er langt unna. Hvis du holder foran det ene øyet, vil du oppdage at det blir vanskeligere å oppfatte dybde – for eksempel er det vanskeligere å ta imot en ball.

Så for å oppfatte dybde må vi ha to øyne med litt avstand mellom. Sånn fungerer 3D-film også. Man filmer filmen med to forskjellige kameraer som står litt unna hverandre. Deretter viser man publikum to forskjellige filmer samtidig, som viser nesten akkurat det samme, men som er filmet fra litt forskjellige vinkler. De to filmene sendes så til hvert sitt øye. For at det skal være mulig må publikum ha på seg et par 3D-briller som siler ut riktig film til riktig øye. Dermed opplever hjernen at det er dybde i filmen, og vi får følelsen av

13

A airconditioning

Hvordan virker airconditioning? godt. Mange liker også det som skjer med kroppen og hodet når de drikker – det som gjerne kalles rus. Noen synes for eksempel at de blir mindre sjenert når de får i seg alkohol.

Andre synes det oppleves som en liten pause fra hverdagen. Og mange liker både smaken og rusen. Dessverre er det noen som liker rusen litt for godt, sånn at de drikker mer enn de burde. Alkohol kan nemlig ødelegge mye i kroppen din når du drikker mye. Hvis

I veggene i airconditioninganlegget er det kjølevæske som fordamper til gass. Når en væske blir til gass, stjeler den varme fra omgivelsene.

Derfor stjeler airconditioninganlegget varme fra rommet det står i. Denne varmen sendes ut på baksiden av anlegget, som har rumpa ut i friluft. Sånn blir det kjøligere inne og bitte bitte litt varmere ute. (Se også kjøleskap – Hvordan virker kjøleskap?)

A

Pappa, er du full nå?

14

alkohol

Hvorfor drikker voksne alkohol?

Mange drikker fordi de synes det smaker

15

A airconditioning

Hvordan virker airconditioning? godt. Mange liker også det som skjer med kroppen og hodet når de drikker – det som gjerne kalles rus. Noen synes for eksempel at de blir mindre sjenert når de får i seg alkohol.

Andre synes det oppleves som en liten pause fra hverdagen. Og mange liker både smaken og rusen. Dessverre er det noen som liker rusen litt for godt, sånn at de drikker mer enn de burde. Alkohol kan nemlig ødelegge mye i kroppen din når du drikker mye. Hvis

I veggene i airconditioninganlegget er det kjølevæske som fordamper til gass. Når en væske blir til gass, stjeler den varme fra omgivelsene.

Derfor stjeler airconditioninganlegget varme fra rommet det står i. Denne varmen sendes ut på baksiden av anlegget, som har rumpa ut i friluft. Sånn blir det kjøligere inne og bitte bitte litt varmere ute. (Se også kjøleskap – Hvordan virker kjøleskap?)

A

Pappa, er du full nå?

14

alkohol

Hvorfor drikker voksne alkohol?

Mange drikker fordi de synes det smaker

15

A

A

allergi

man synes man må ha alkohol for å fungere i hverdagen, er man det som kalles alkoholiker.

Hva er allergi?

Allergi er når kroppen går til angrep på stoffer den får i seg, som egentlig ikke er farlige.

Kroppens immunforsvar, som kroppen trenger for å beskytte seg mot sykdom, kan oppfatte noe som egentlig er naturlig, som noe den må prøve å kvitte seg med. De som får i seg noe de er allergiske mot, kan oppleve allergien på flere måter. Det er vanlig å bli snørrete, klø og nyse. Noen kan få utslett, noen kan få diaré, mens andre kan hovne opp. Hvis man er veldig allergisk mot noen typer mat, for eksempel, og får i seg denne maten, kan halsen hovne opp så mye at det blir vanskelig å puste. Da trenger man å få medisin kjapt, sånn at hevelsen kan roe seg

Pappa, er du full nå?

Hvis du er full, vil du neppe finne frem denne boken for å finne svaret på det spørsmålet. Og er du skikkelig full, finner du antagelig ikke boken i det hele tatt. Skikkelig fulle folk har jo en tendens til å bli skikkelig ærlige – og da kan jo svaret fort bli «ja» eller «M-mmpf-hh». Hvis du ikke er full, eller ikke har drukket i det hele tatt, bør du nok svare nei. Men det er klart – du begynner sikkert å stusse over hvorfor spørsmålet kom, og da kan du jo vurdere å ta en liten runde med ungen om alkohol, drikking, fest, voksenbrus og alkoholisme.

Den runden bør du ikke ta hvis du er full.

Kom igjen, Kurt, gap opp nå.

asparges

og man får puste igjen. Det er flere som er allergiske i våre dager enn det var før i tiden.

Dette kan blant annet komme av at vi er mye mer innendørs nå enn før, slik at kroppene våre ikke venner seg til alt som finnes i naturen på samme måte som tidligere.

Hvorfor lukter tisset rart når vi har spist asparges?

Mange opplever at tisset får en helt egen lukt etter at de har spist asparges. Asparges inneholder en spesiell syre, aspargessyre, som blant annet inneholder svovel. Når aspargessyren blir brutt ned i tarmene, skilles det ut noen svovelholdige stoffer. Det er disse

Nei, jeg er allergisk.

16

17

A

A

allergi

man synes man må ha alkohol for å fungere i hverdagen, er man det som kalles alkoholiker.

Hva er allergi?

Allergi er når kroppen går til angrep på stoffer den får i seg, som egentlig ikke er farlige.

Kroppens immunforsvar, som kroppen trenger for å beskytte seg mot sykdom, kan oppfatte noe som egentlig er naturlig, som noe den må prøve å kvitte seg med. De som får i seg noe de er allergiske mot, kan oppleve allergien på flere måter. Det er vanlig å bli snørrete, klø og nyse. Noen kan få utslett, noen kan få diaré, mens andre kan hovne opp. Hvis man er veldig allergisk mot noen typer mat, for eksempel, og får i seg denne maten, kan halsen hovne opp så mye at det blir vanskelig å puste. Da trenger man å få medisin kjapt, sånn at hevelsen kan roe seg

Pappa, er du full nå?

Hvis du er full, vil du neppe finne frem denne boken for å finne svaret på det spørsmålet. Og er du skikkelig full, finner du antagelig ikke boken i det hele tatt. Skikkelig fulle folk har jo en tendens til å bli skikkelig ærlige – og da kan jo svaret fort bli «ja» eller «M-mmpf-hh». Hvis du ikke er full, eller ikke har drukket i det hele tatt, bør du nok svare nei. Men det er klart – du begynner sikkert å stusse over hvorfor spørsmålet kom, og da kan du jo vurdere å ta en liten runde med ungen om alkohol, drikking, fest, voksenbrus og alkoholisme.

Den runden bør du ikke ta hvis du er full.

Kom igjen, Kurt, gap opp nå.

asparges

og man får puste igjen. Det er flere som er allergiske i våre dager enn det var før i tiden.

Dette kan blant annet komme av at vi er mye mer innendørs nå enn før, slik at kroppene våre ikke venner seg til alt som finnes i naturen på samme måte som tidligere.

Hvorfor lukter tisset rart når vi har spist asparges?

Mange opplever at tisset får en helt egen lukt etter at de har spist asparges. Asparges inneholder en spesiell syre, aspargessyre, som blant annet inneholder svovel. Når aspargessyren blir brutt ned i tarmene, skilles det ut noen svovelholdige stoffer. Det er disse

Nei, jeg er allergisk.

16

17

A

atomkraft

som setter slik en sterk lukt på tisset. Men: Det er slett ikke alle som kjenner seg igjen i at asparges skal gi så mye lukt på tisset.

Halvparten av oss opplever det ikke. En stund trodde forskerne at det ikke var alle mennesker som var genetisk anlagt for å skille ut svovelholdige forbindelser i tarmen, men det stemmer ikke. Derimot er det slik at det ikke er alle mennesker som har anlegg for å kjenne lukten av disse svovelforbindelsene.

En annen grunn til at man ikke kjenner aspargeslukt fra tisset, kan jo være at man ikke har spist asparges.

Hvordan fungerer atomkraft?

Atomkraft i et atomkraftverk baserer seg på spalting av atomer i et radioaktivt materiale – som oftest uran. Nøytroner, som finnes inni alle atomer, skytes inn i uranatomet, som da splittes i flere atomer, og ut av hvert atom kommer det tre nye nøytroner som spalter hvert sitt nye atom. Dette kalles en kjedereaksjon. Denne kjedereaksjonen skaper varme. Denne varmen varmer opp vann så mye at det blir damp – som igjen presses gjennom en turbin. Turbinen er en slags mølle eller vifte som begynner å spinne fort rundt på grunn av dampen som presses forbi den. Denne turbinen driver en generator (en ledningsspole som roterer fort rundt noen magneter) som lager den elektriske strømmen, som kan sendes ut i ledninger til husene våre – og som du og jeg kan bruke til brødristeren på kjøkkenet.

Det er mulig å koble politikk og moral til spørsmål om atomkraftverk. Hvis man er en bevisst samfunnsborger, miljøverner eller på andre måter har fulgt med i timen, vil man ha fått med seg at atomkraft er kontroversielt, selv om det er en ganske smart måte å lage kraft på (sånn isolert sett). Når det kjekles rundt temaet, er det restene fra produksjonen (det radioaktive avfallet) og eventuelle ulykker man er redd for. Men atomkraft har ikke CO2-utslipp – det kommer faktisk bare vanndamp ut av anlegget. I tillegg til strøm, da.

atom

Hva er et atom?

Atomkraftverk ved Columbia River.

N

Et atom er den aller minste byggesteinen i verden. Alt du kan se, føle eller puste inn, er satt sammen av atomer. Et atom består av noen partikler som heter protoner, nøytroner og elektroner. Grunnen til at vi ikke kan se atomene, selv ikke i et mikroskop, er at de er så veldig, veldig små. Hvis alle atomene i et blåbær hadde vært like store som et sandkorn, ville du få nok sand til å dekke hele Norge med et flere hundre meter tykt lag.

Turbin i atomkraftverk.

NN

Atomkraftverk i Oskarshamn i Sverige.

18

19

A

atomkraft

som setter slik en sterk lukt på tisset. Men: Det er slett ikke alle som kjenner seg igjen i at asparges skal gi så mye lukt på tisset.

Halvparten av oss opplever det ikke. En stund trodde forskerne at det ikke var alle mennesker som var genetisk anlagt for å skille ut svovelholdige forbindelser i tarmen, men det stemmer ikke. Derimot er det slik at det ikke er alle mennesker som har anlegg for å kjenne lukten av disse svovelforbindelsene.

En annen grunn til at man ikke kjenner aspargeslukt fra tisset, kan jo være at man ikke har spist asparges.

Hvordan fungerer atomkraft?

Atomkraft i et atomkraftverk baserer seg på spalting av atomer i et radioaktivt materiale – som oftest uran. Nøytroner, som finnes inni alle atomer, skytes inn i uranatomet, som da splittes i flere atomer, og ut av hvert atom kommer det tre nye nøytroner som spalter hvert sitt nye atom. Dette kalles en kjedereaksjon. Denne kjedereaksjonen skaper varme. Denne varmen varmer opp vann så mye at det blir damp – som igjen presses gjennom en turbin. Turbinen er en slags mølle eller vifte som begynner å spinne fort rundt på grunn av dampen som presses forbi den. Denne turbinen driver en generator (en ledningsspole som roterer fort rundt noen magneter) som lager den elektriske strømmen, som kan sendes ut i ledninger til husene våre – og som du og jeg kan bruke til brødristeren på kjøkkenet.

Det er mulig å koble politikk og moral til spørsmål om atomkraftverk. Hvis man er en bevisst samfunnsborger, miljøverner eller på andre måter har fulgt med i timen, vil man ha fått med seg at atomkraft er kontroversielt, selv om det er en ganske smart måte å lage kraft på (sånn isolert sett). Når det kjekles rundt temaet, er det restene fra produksjonen (det radioaktive avfallet) og eventuelle ulykker man er redd for. Men atomkraft har ikke CO2-utslipp – det kommer faktisk bare vanndamp ut av anlegget. I tillegg til strøm, da.

atom

Hva er et atom?

Atomkraftverk ved Columbia River.

N

Et atom er den aller minste byggesteinen i verden. Alt du kan se, føle eller puste inn, er satt sammen av atomer. Et atom består av noen partikler som heter protoner, nøytroner og elektroner. Grunnen til at vi ikke kan se atomene, selv ikke i et mikroskop, er at de er så veldig, veldig små. Hvis alle atomene i et blåbær hadde vært like store som et sandkorn, ville du få nok sand til å dekke hele Norge med et flere hundre meter tykt lag.

Turbin i atomkraftverk.

NN

Atomkraftverk i Oskarshamn i Sverige.

18

19

170mm

1mm

25.8mm

1mm

170mm

PETTER W. BLICHFELDT SCHJERVEN (f. 1967) er programleder og forfatter. Han er blant annet kjent fra tv-programmene «Typisk norsk», «Tingenes tilstand» og «Typisk deg». Schjerven har utgitt bøkene Typisk norsk (2005) og Tingenes tilstand (2008) på Dinamo Forlag, og Nostalgisk ordbok, Nostalgisk kokebok (2012) og Alt går i grisen (2012) på Vega Forlag.

Små barn flest tror at mor og far vet absolutt alt, at de har fullstendig oversikt over hele universet, hvordan det er satt sammen, hvordan det fungerer og hvorfor det er slik. Men etter hvert som barna blir større, skjønner de at også foreldre kan ta feil.

Og hva gjør en stakkars mamma eller pappa da?

Denne boken er skrevet for disse øyeblikkene. Så kan barna få tro at dere kan alt, litt lenger.

Kan man se den kinesiske mur fra Finnes Den månen? avskyelige snømannen?

Kyrre Holm Johannessen

Hvordan lager man bål?

KYRRE HOLM JOHANNESSEN (f. 1973) er manusforfatter og tidligere programleder i NRK P3, der han hadde sitt eget program, «Kyrre». Han har også vært programleder for «Idol» på TV 2. Fasiten er hans første bok

Kan man spise buser?

Petter Schjerven & Kyrre Holm Johannessen

FASITEN

3mm

Hvordan fungerer et batteri?

Hva er meningen med livet?

Petter Schjerven

240mm

3mm

3mm

FASITEN For foreldre som ikke vet alt

3mm