Vesla Vetlesen
BARNAS BOK OM
SMÅKRYP
INNHOLD Kolofon
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Copyright © 2014 Vesla Vetlesen og Vega Forlag AS
Maur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 skogmaur, hage-eitermaur, sukkermaur
1. utgave, Oslo 2014
Bier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Forfatter og illustratør Vesla Vetlesen er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Hun har tidligere utgitt bøker om botanikk og illustrert en rekke naturhåndbøker.
Humler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Fagkonsulent: Geir Søli, entomolog ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Omslagsdesign og layout: Eivind Vetlesen Trykk og innbinding: Print Best Printed in Estland
ISBN 9788282113458
Stikkveps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fluer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 blomsterfluer, husfluer, spyfluer Bladlus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Vevkjerringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Edderkopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 korsedderkopp, husedderkopp, krabbe-edderkopp, hoppe-edderkopp, ulve-edderkopp Fløyelsmidd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Flått . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Vega Forlag AS Gøteborggt. 6A 0566 Oslo Telefon: 21 09 04 10 Telefaks: 22 37 15 50 www.vegaforlag.no
Sommerfugler og møll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, sørgekåpe, svalestjert, kålsommerfugler, glansvinger, ringvinger, perlemorvinger, målere, dagsvermer, nattsvermere, klesmøll Døgnfluer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Meitemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Skrukketroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Tusenbein og steinkrypere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Saksedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Øyenstikkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 libeller, vannymfer
3
INNHOLD Kolofon
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Copyright © 2014 Vesla Vetlesen og Vega Forlag AS
Maur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 skogmaur, hage-eitermaur, sukkermaur
1. utgave, Oslo 2014
Bier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Forfatter og illustratør Vesla Vetlesen er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Hun har tidligere utgitt bøker om botanikk og illustrert en rekke naturhåndbøker.
Humler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Fagkonsulent: Geir Søli, entomolog ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Omslagsdesign og layout: Eivind Vetlesen Trykk og innbinding: Print Best Printed in Estland
ISBN 9788282113458
Stikkveps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fluer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 blomsterfluer, husfluer, spyfluer Bladlus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Vevkjerringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Edderkopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 korsedderkopp, husedderkopp, krabbe-edderkopp, hoppe-edderkopp, ulve-edderkopp Fløyelsmidd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Flått . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Vega Forlag AS Gøteborggt. 6A 0566 Oslo Telefon: 21 09 04 10 Telefaks: 22 37 15 50 www.vegaforlag.no
Sommerfugler og møll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, sørgekåpe, svalestjert, kålsommerfugler, glansvinger, ringvinger, perlemorvinger, målere, dagsvermer, nattsvermere, klesmøll Døgnfluer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Meitemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Skrukketroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Tusenbein og steinkrypere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Saksedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Øyenstikkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 libeller, vannymfer
3
FORORD Nettvinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 gulløye, maurløver Gresshopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Sikader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Snegler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 hagesnegl, strandsnegler, skogsnegler Mygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 stikkmygg, soppmygg, stankelbein, knott Klegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Lopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Lus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kakerlakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Teger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 veggdyr, bærtege, løvteger, vannløper Biller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 vannkalv, tordivel, løpebiller, trebukker, liljebille, marihøner, neshornbille, barkbiller, gullbasser, smellere Systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Rødliste og svarteliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Register over norske og latinske artsnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Mange av småkrypene i denne boka kjenner du nok fra før. Her får du vite litt mer om hvordan de lever og oppfører seg. Det er tatt med noen sjeldne insekter som bare finnes noen få steder, men de fleste er vanlige i hele landet. Noen plager oss – mygg og lopper og lus. Noen er vakre – sånn som sommer fuglene. Mange er veldig nyttige. Hvis insektene ikke gjør jobben sin, kan ikke plantene vokse og gro. Og hvis insektene blir borte, slutter fuglene å synge, for insekter og andre kryp er jo maten deres. Noen insekter gjør skade hvis det blir for mange av dem. Men insektene hjelper selv til med å holde balanse i naturen, og derfor er det viktig at vi tar vare på de ulike artene som hører hjemme hos oss. Det er mye spennende som kryper og flyr omkring i skog og mark og ved vann dammer. Insekter lever også i byens gater, i hager og bakgårder. Selv i en veranda kasse er det mange slags kryp, og sommerfugler kommer på besøk til blomstene der. I Norge lever det mange tusen forskjellige insekter og andre småkryp, og i denne boka kan du lese om hundre av dem. Når du går på insektjakt, oppdager du sikkert noen som ikke er tatt med her. Hvis du vil finne ut mer om dem, kan det være lurt å skaffe seg andre insektbøker eller låne noen på biblioteket. På internett ligger også mye informasjon, og noen nyttige web-adresser er ført opp bak i boka. Insekter er det overalt, og vi er avhengige av dem. Da kan det være bra å vite litt mer om dem.
Adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Oslo, 01.02.13
Målestokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
4
Vesla Vetlesen
5
FORORD Nettvinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 gulløye, maurløver Gresshopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Sikader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Snegler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 hagesnegl, strandsnegler, skogsnegler Mygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 stikkmygg, soppmygg, stankelbein, knott Klegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Lopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Lus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kakerlakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Teger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 veggdyr, bærtege, løvteger, vannløper Biller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 vannkalv, tordivel, løpebiller, trebukker, liljebille, marihøner, neshornbille, barkbiller, gullbasser, smellere Systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Rødliste og svarteliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Register over norske og latinske artsnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Mange av småkrypene i denne boka kjenner du nok fra før. Her får du vite litt mer om hvordan de lever og oppfører seg. Det er tatt med noen sjeldne insekter som bare finnes noen få steder, men de fleste er vanlige i hele landet. Noen plager oss – mygg og lopper og lus. Noen er vakre – sånn som sommer fuglene. Mange er veldig nyttige. Hvis insektene ikke gjør jobben sin, kan ikke plantene vokse og gro. Og hvis insektene blir borte, slutter fuglene å synge, for insekter og andre kryp er jo maten deres. Noen insekter gjør skade hvis det blir for mange av dem. Men insektene hjelper selv til med å holde balanse i naturen, og derfor er det viktig at vi tar vare på de ulike artene som hører hjemme hos oss. Det er mye spennende som kryper og flyr omkring i skog og mark og ved vann dammer. Insekter lever også i byens gater, i hager og bakgårder. Selv i en veranda kasse er det mange slags kryp, og sommerfugler kommer på besøk til blomstene der. I Norge lever det mange tusen forskjellige insekter og andre småkryp, og i denne boka kan du lese om hundre av dem. Når du går på insektjakt, oppdager du sikkert noen som ikke er tatt med her. Hvis du vil finne ut mer om dem, kan det være lurt å skaffe seg andre insektbøker eller låne noen på biblioteket. På internett ligger også mye informasjon, og noen nyttige web-adresser er ført opp bak i boka. Insekter er det overalt, og vi er avhengige av dem. Da kan det være bra å vite litt mer om dem.
Adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Oslo, 01.02.13
Målestokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
4
Vesla Vetlesen
5
MAUR Når du er på tur i skogen, kommer du ofte til steder hvor det kryper maur overalt. Maur finner vi også i hagen og i bakgården, langs fortauskanten og i åker og eng.
Skogmaur Skogmaurene har det travelt. De bygger tuer av barnåler, og i jorda under tua graver de ganger. Tua er ofte plassert ved stammen av et tre på sydsiden for å få varme fra sola. Maurene rydder stier i skogbunnen. Noen av stiene leder opp i trærne hvor maurene finner insekter. Disse tar de med til tua for å mate dronningen og larvene. Dronningen er større enn de andre, og bare hun kan legge egg. Ut av eggene kommer larver som blir til nye arbeidsmaur. I en stor tue kan det bo opptil én million maur.
7
MAUR Når du er på tur i skogen, kommer du ofte til steder hvor det kryper maur overalt. Maur finner vi også i hagen og i bakgården, langs fortauskanten og i åker og eng.
Skogmaur Skogmaurene har det travelt. De bygger tuer av barnåler, og i jorda under tua graver de ganger. Tua er ofte plassert ved stammen av et tre på sydsiden for å få varme fra sola. Maurene rydder stier i skogbunnen. Noen av stiene leder opp i trærne hvor maurene finner insekter. Disse tar de med til tua for å mate dronningen og larvene. Dronningen er større enn de andre, og bare hun kan legge egg. Ut av eggene kommer larver som blir til nye arbeidsmaur. I en stor tue kan det bo opptil én million maur.
7
BIER
HUMLER
Biene er avhengige av hver andre og kan ikke overleve og formere seg hvis de bor aleine. De danner insekt samfunn hvor de lever i sosialt fellesskap. Vi lager «hus» til dem – bikuber – hvor vi kan hente ut honning og voks som de produserer. Disse «tamme» biene kalles honningbier. De suger nektar fra blomstene og lager honning av den. De samler også pollen – blomsterstøv – som de mater larvene med.
Tidlig om våren er humlene ute og leter etter blomster. Noe av det første de finner, er gåsungene på seljene. Mange andre insekter sover fremdeles sin vintersøvn mens humlene summer omkring. De får opp kroppsvarmen ved å skjelve og riste på seg. Og de har tykk hårkledning som holder på varmen selv om været er kjølig.
Dronningen legger egg. Hannene, som kalles droner, befrukter eggene, og etterpå dør de. Alle de flittige arbeidsbiene som vi ser, er hunner som ikke kan legge egg. Slik er det også med maur og humler og veps. Arbeiderne er hunner som ikke kan legge egg.
Biene «danser» når de skal gi hverandre beskjed om hvor det er mat å finne. Hvis en bie har funnet et sted med mye blomster, suger hun i seg nektar og tar med tilbake til kuben. Da samler de andre biene seg rundt henne. De lukter på nektaren og vil vite hvor hun har funnet den. Det forteller hun ved å danse. Hun går fram og tilbake og i ring eller i et 8-tall på en måte som forklarer retning og avstand til funnstedet. Når dansen er over, varer det ikke lenge før mange bier er på vingene og flyr til det riktige stedet. I frukthagen gjør biene en viktig jobb når de tar med seg pollen fra blomst til blomst. Mange frukttrær må ha hjelp av bier eller andre insekter for at det skal bli epler, pærer, plommer og moreller. Biene kan stikke, men det gjør de sjelden hvis de får være i fred. Stikkebrodden har mothaker, slik at den blir sittende fast. Da mister bien brodden og dør. Humler og veps har ikke mothaker og kan stikke flere ganger.
12
De første humlene vi ser om våren, er store. Utpå sommeren ser vi mange flere, men de er som oftest mye mindre. Det er humledronninger vi ser om våren. Bare de har overlevd vinteren. Alle arbeidshumlene, som er mindre, døde ut om høsten. Dronningen har det travelt. Helt aleine skal hun starte en ny familie, legge egg og mate larvene. Men når larvene er blitt voksne arbeidshumler, får hun god hjelp.
Humlene suger nektar og samler pollen. På de bakerste beina ser vi noen ganger en lys, gulaktig klump. Det er pollen kurven med mat til larvene. Mørk jordhumle har svarte og gule striper og gråhvit bakende. Den flyr overalt hvor det er blomster. Steinhumle er svart med rød bakende. Den er ikke vanlig på Vestlandet og i Nord-Norge, men det kan se ut til at den sprer seg. Kanskje kan du oppdage en slik humle med rød bakende et sted i landet hvor ingen har sett den før? Finner du den, så meld fra på www.artsdatabaken.no. Humlene er både nyttige og koselige, men de kan stikke. Det gjør de bare hvis de blir plaget eller forstyrret ved bolet sitt, eller hvis du er uheldig og setter deg på en.
13
BIER
HUMLER
Biene er avhengige av hver andre og kan ikke overleve og formere seg hvis de bor aleine. De danner insekt samfunn hvor de lever i sosialt fellesskap. Vi lager «hus» til dem – bikuber – hvor vi kan hente ut honning og voks som de produserer. Disse «tamme» biene kalles honningbier. De suger nektar fra blomstene og lager honning av den. De samler også pollen – blomsterstøv – som de mater larvene med.
Tidlig om våren er humlene ute og leter etter blomster. Noe av det første de finner, er gåsungene på seljene. Mange andre insekter sover fremdeles sin vintersøvn mens humlene summer omkring. De får opp kroppsvarmen ved å skjelve og riste på seg. Og de har tykk hårkledning som holder på varmen selv om været er kjølig.
Dronningen legger egg. Hannene, som kalles droner, befrukter eggene, og etterpå dør de. Alle de flittige arbeidsbiene som vi ser, er hunner som ikke kan legge egg. Slik er det også med maur og humler og veps. Arbeiderne er hunner som ikke kan legge egg.
Biene «danser» når de skal gi hverandre beskjed om hvor det er mat å finne. Hvis en bie har funnet et sted med mye blomster, suger hun i seg nektar og tar med tilbake til kuben. Da samler de andre biene seg rundt henne. De lukter på nektaren og vil vite hvor hun har funnet den. Det forteller hun ved å danse. Hun går fram og tilbake og i ring eller i et 8-tall på en måte som forklarer retning og avstand til funnstedet. Når dansen er over, varer det ikke lenge før mange bier er på vingene og flyr til det riktige stedet. I frukthagen gjør biene en viktig jobb når de tar med seg pollen fra blomst til blomst. Mange frukttrær må ha hjelp av bier eller andre insekter for at det skal bli epler, pærer, plommer og moreller. Biene kan stikke, men det gjør de sjelden hvis de får være i fred. Stikkebrodden har mothaker, slik at den blir sittende fast. Da mister bien brodden og dør. Humler og veps har ikke mothaker og kan stikke flere ganger.
12
De første humlene vi ser om våren, er store. Utpå sommeren ser vi mange flere, men de er som oftest mye mindre. Det er humledronninger vi ser om våren. Bare de har overlevd vinteren. Alle arbeidshumlene, som er mindre, døde ut om høsten. Dronningen har det travelt. Helt aleine skal hun starte en ny familie, legge egg og mate larvene. Men når larvene er blitt voksne arbeidshumler, får hun god hjelp.
Humlene suger nektar og samler pollen. På de bakerste beina ser vi noen ganger en lys, gulaktig klump. Det er pollen kurven med mat til larvene. Mørk jordhumle har svarte og gule striper og gråhvit bakende. Den flyr overalt hvor det er blomster. Steinhumle er svart med rød bakende. Den er ikke vanlig på Vestlandet og i Nord-Norge, men det kan se ut til at den sprer seg. Kanskje kan du oppdage en slik humle med rød bakende et sted i landet hvor ingen har sett den før? Finner du den, så meld fra på www.artsdatabaken.no. Humlene er både nyttige og koselige, men de kan stikke. Det gjør de bare hvis de blir plaget eller forstyrret ved bolet sitt, eller hvis du er uheldig og setter deg på en.
13
SOMMERFUGLER OG MØLL I Norge finnes mer enn 2500 forskjellige sommerfugler. De fleste er små og flyr mest om natta. De store, fine dagsommerfuglene har vi omkring 100 arter av.
Neslesommerfugl Neslesommerfuglen legger egg på brennesle. Ut av eggene kommer larver. Mens de er ganske små, holder de seg sammen inne i et nett av spindeltråder. Når de blir større, kryper de rundt på planten. De spiser nesleblader og vokser fort. Når larven er utvokst, henger den seg fast på neslestilken og lager en puppe omkring seg. Den henger seg med hodet ned. Noen ganger kryper den langt vekk fra neslen før den forpupper seg. Puppen er et hylster. Inne i puppen forandrer larven seg til sommerfugl. Ut av puppen kommer sommerfuglen. Først sitter den stille til den får stivnet vingene og strukket ut beina. Så flyr den til blomstene for å suge nektar. Neslesommerfuglen overvintrer ofte inne i hus. Tidlig om våren kommer den fram og flyr på vinduet og vil ut. Den er vanlig over hele landet, både i byens hager og i blomsterenger.
26
Admiral Admiralen kommer hit om våren fra varmere land og kan treffes fra Lindesnes til Nordkapp. Så er den hos oss hele sommeren, og legger egg på brennesle. Det er flere sommerfuglarter som legger egg på de næringsrike neslebladene. De brenner seg ikke på neslen, slik vi gjør. Når larvene er blitt til sommerfugler, er det snart høst. De kan ikke overleve vinteren hos oss, og neste år er det nye sommerfugler som kommer til Norge fra sydeligere strøk.
Sommerfugler har en lang sugesnabel som de stikker ned i blomstene for å suge nektar. Snabelen ruller de sammen når de flyr videre. Admiralen besøker ofte blomster, men den er enda mer glad i epler som har falt ned fra trærne og begynt å råtne. I hagen kan vi noen ganger se at den suger gjæret eplesaft fra nedfallsfrukt. I den gjærete saften dannes det alkohol. Da kan sommerfuglen bli beruset og sovne.
27
SOMMERFUGLER OG MØLL I Norge finnes mer enn 2500 forskjellige sommerfugler. De fleste er små og flyr mest om natta. De store, fine dagsommerfuglene har vi omkring 100 arter av.
Neslesommerfugl Neslesommerfuglen legger egg på brennesle. Ut av eggene kommer larver. Mens de er ganske små, holder de seg sammen inne i et nett av spindeltråder. Når de blir større, kryper de rundt på planten. De spiser nesleblader og vokser fort. Når larven er utvokst, henger den seg fast på neslestilken og lager en puppe omkring seg. Den henger seg med hodet ned. Noen ganger kryper den langt vekk fra neslen før den forpupper seg. Puppen er et hylster. Inne i puppen forandrer larven seg til sommerfugl. Ut av puppen kommer sommerfuglen. Først sitter den stille til den får stivnet vingene og strukket ut beina. Så flyr den til blomstene for å suge nektar. Neslesommerfuglen overvintrer ofte inne i hus. Tidlig om våren kommer den fram og flyr på vinduet og vil ut. Den er vanlig over hele landet, både i byens hager og i blomsterenger.
26
Admiral Admiralen kommer hit om våren fra varmere land og kan treffes fra Lindesnes til Nordkapp. Så er den hos oss hele sommeren, og legger egg på brennesle. Det er flere sommerfuglarter som legger egg på de næringsrike neslebladene. De brenner seg ikke på neslen, slik vi gjør. Når larvene er blitt til sommerfugler, er det snart høst. De kan ikke overleve vinteren hos oss, og neste år er det nye sommerfugler som kommer til Norge fra sydeligere strøk.
Sommerfugler har en lang sugesnabel som de stikker ned i blomstene for å suge nektar. Snabelen ruller de sammen når de flyr videre. Admiralen besøker ofte blomster, men den er enda mer glad i epler som har falt ned fra trærne og begynt å råtne. I hagen kan vi noen ganger se at den suger gjæret eplesaft fra nedfallsfrukt. I den gjærete saften dannes det alkohol. Da kan sommerfuglen bli beruset og sovne.
27
Bærtege
Løvteger
Når du plukker bær, hender det at du får en ubehagelig overraskelse. Blant de søte bærene er det plutselig noe som lukter vondt. Hvis du får sånne bær i munnen, smaker det så fælt at du spytter dem ut. Da har nok bærtegen vært på ferde. Med god grunn kalles den også bærfis.
Stor-løvtegen holder mest til på rogn og hagtorn. Den blir nesten to centimeter stor og har fine, sterke farger i rødt og grønt. Men bærene og bladene er også røde og grønne, så det er ikke alltid lett å oppdage den når den sitter i rognebærklasen.
Bærtegene liker blåbær, rips og bringebær. De vil ha matro og spise i fred. Hvis de blir forstyrret, forsvarer de seg med å slippe ut noen dråper som lukter og smaker ille. Dråpene kommer fra noen stinkkjertler som de har på siden av kroppen. Bærtegene legger eggene sine på blader og blomster. Når larven kommer ut av egget, likner den på de voksne tegene, men den har ikke vinger sånn som de voksne. Den kalles nymfe. Noen ganger finner vi mark i bringebærene. Det er ikke bærtegens larver, men larvene til en liten brun bille som heter bringebærbille.
60
Et trekantet felt på ryggen viser at dette er en tege. Disse tegene likner litt på biller, men billene har ikke en slik trekant. Både teger og biller har fire vinger, men det finnes også noen vingeløse arter. Hos billene er dekkvingene harde, mens tegene har myke dekkvinger. Stor-løvtegen har stinkkjertler som setter vond lukt og smak sånn som bærtegene gjør. Den går ikke på bringebærene, men det hender at den besøker frukthager. Hvis det er mange av dem, kan de gjøre skade, særlig på pærer. Da dannes det harde klumper inne i frukten, og vi sier at «det er steiner i pæra». Denne stor-løvtegen finnes i Sør-Norge.
61
Bærtege
Løvteger
Når du plukker bær, hender det at du får en ubehagelig overraskelse. Blant de søte bærene er det plutselig noe som lukter vondt. Hvis du får sånne bær i munnen, smaker det så fælt at du spytter dem ut. Da har nok bærtegen vært på ferde. Med god grunn kalles den også bærfis.
Stor-løvtegen holder mest til på rogn og hagtorn. Den blir nesten to centimeter stor og har fine, sterke farger i rødt og grønt. Men bærene og bladene er også røde og grønne, så det er ikke alltid lett å oppdage den når den sitter i rognebærklasen.
Bærtegene liker blåbær, rips og bringebær. De vil ha matro og spise i fred. Hvis de blir forstyrret, forsvarer de seg med å slippe ut noen dråper som lukter og smaker ille. Dråpene kommer fra noen stinkkjertler som de har på siden av kroppen. Bærtegene legger eggene sine på blader og blomster. Når larven kommer ut av egget, likner den på de voksne tegene, men den har ikke vinger sånn som de voksne. Den kalles nymfe. Noen ganger finner vi mark i bringebærene. Det er ikke bærtegens larver, men larvene til en liten brun bille som heter bringebærbille.
60
Et trekantet felt på ryggen viser at dette er en tege. Disse tegene likner litt på biller, men billene har ikke en slik trekant. Både teger og biller har fire vinger, men det finnes også noen vingeløse arter. Hos billene er dekkvingene harde, mens tegene har myke dekkvinger. Stor-løvtegen har stinkkjertler som setter vond lukt og smak sånn som bærtegene gjør. Den går ikke på bringebærene, men det hender at den besøker frukthager. Hvis det er mange av dem, kan de gjøre skade, særlig på pærer. Da dannes det harde klumper inne i frukten, og vi sier at «det er steiner i pæra». Denne stor-løvtegen finnes i Sør-Norge.
61