Søndag 11. september 2011
HISTORIE I KARBOSUPPA Som vanlig domineres listen over bestselgende generell litteratur av en stabel lavkarbo-bøker. Men midt oppe i slankesuppa finner du også en 700 sider lang bok om menneskets historie gjennom 13 000 år: Den amerikanske professoren Jared Diamonds «Våpen, pest og stål». I boken prøver han å finne ut hvorfor vi eurasiere kom til å bestemme hvor verdensskapet skulle stå. Til VG ga han dette svaret: – Kokt ned til én setning: Forskjeller i kontinentenes geografi og miljø. JON H. RYDNE
En yngre generasjon historikere med nytt blikk på Norge. Det er en sjeldenhet at et norsk forlag påtar seg å utgi en nyskrevet norgeshistorie, og i dette tilfellet har de også valgt en utradisjonell innpakning. Med design fra Snøhetta og Per Spook fremstår omslaget på firebindsverket som en innbydende godtepose eller et lavterskeltilbud, alt etter som man ser det. Innholdsmessig utmerker bøkene seg ved et folkenært fokus, hvor det er lagt mindre vekt på elitene og deres univers enn man er vant til i denne sjangeren. Et like påfallende grep er nedtoningen av bylivet og den brede dekningen av Distrikts-Norge. Slike valg har blant annet ført til at utbyggingen av fyrtårn langs norskekysten er viet mer plass enn de politiske partidannelsene på slutten av 1800-tallet. Bøkene handler i det hele tatt svært mye om levekårene til fiskere og bønder. Disse prioriteringene rokker likevel ikke ved verkets status som nasjonal historie. Alle de viktigste begivenhetene, fra samlingen av Norge til Einar Gerhardsen, er fyldig og relativt konvensjonelt behandlet. Det gjelder også «obligatoriske» tema som urbanisering, kvinnefrigjøring og minoritetenes stilling. I det siste bindet, som spenner fra 1914 til i dag, merker man for alvor at det er en ny generasjon historikere som skriver. Spesielt gjelder dette fremstillingen av de politiske forholdene i mellomkrigstiden og livet under tysk okkupasjon. Her begraves svart-hvittbildet av «sunne og gode nordmenn» versus «onde tyskere» på en vellykket og effektiv måte. Tusen sider er lite når en hel nasjons historie skal fortelles, og de mange flotte illustrasjonene krymper tekstflaten ytterligere. Mest påfallende blant de forhold som overses eller avspises er den beskjedne oppmerksomheten rundt det samtidige Norges rolle i verden. Forfatterne dveler ved medienes overfladiskhet, men overser at Norge i dag får mesteparten av sine lover fra andre europeiske land uten å ha et ord med i laget. STEN INGE JØRGENSEN Magne Njåstad, May-Brith Ohman Nielsen, Hans Jacob Orning: «Norvegr» Norges historie i fire bind 1000 s., 1599 kr. Aschehoug
MØT FORFATTEREN
Jan Erik Vold
Cecilie Enger
Han beskriver en alkoholikers reise mot edruskapen som å krype tilbake til menneskeheten. Vi får vite hvor vidunderlig og forferdelig spriten er for ham. Selv har han ikke mye problemer med den, men hans nære og kjære har det, derav forferdelsen.
Egil Ulateig
Fredag 16. september kan du få litterært påfyll helt fra lunsj til utpå kvelden på Tanum bokhandel på Karl Johan i Oslo. Klokken 13.00 leser Jan Erik Vold fra sin nye diktsamling «Store hvite bok å se», og Cecilie Enger og Egil Ulateig leser fra sine nye bøker. Kl. 18 kan du
Redaktør etterlyses Jan Mehlum er en dyktig forfatter, som sakte, men sikkert har bygget opp en troverdig og sympatisk hovedkarakter i advokat Svend Foyn fra Tønsberg. Denne gangen er det drapet på en gammelkjæreste av Foyn som setter handlingen i gang. Politiadjutant Anne Rønningen blir funnet slått i hjel i huset sitt, og selvsagt må Foyn sette i gang sin egen etterforskning. Det hjelper nok på besluttsomheten at han selv er svært tett på å få status som mistenkt i saken. Det skal vise seg at Rønningen på egen hånd var i ferd med å etterforske et gammelt sakskompleks der stikkordene var overgrep mot barn, mystiske dødsfall og forsvinninger. Etter hvert som det dukker opp stadig flere ferske lik, nærmer Svend Foyn seg også en løsning på hva som egentlig skjedde den kvelden Anne Rønningen ble drept. Mehlum er god til å skildre den tilsynelatende hverdagslige småbyhverdagen som så ofte viser seg å dekke over mange stygge hemmeligheter. Stort sett har også historien godt driv fremover, selv om enkelte lesere kanskje kan synes det blir i
Jan Mehlum: «Straffen» Krim 365 sider Kr. 379,Publicom overkant mange pauser der det skal drikkes konjakk, røykes sigarillo og lyttes på jazz. Det er likevel ikke det moderate tempoet som er bokens største problem. Det er flere skjønnhetspletter som burde vært fjernet med bedre redaktørarbeid: Deler av handlingen blir tidlig forutsigbar, det er for mange banale dialoger og for mye ukritisk adjektivbruk. Et avgjørende bevis forsvinner mot slutten av handlingen, for aldri mer å dukke opp. Dessuten etterlyser forfatteren på et tidspunkt fuglesang ved midnatt en septemberkveld, han forveksler lyrikerne Tor Jonsson og Tor Ulven, og han tror at Ullevålsveien strekker seg helt til Ring 3. Enda flere underligheter kunne nevnes. Ingen store blemmer isolert sett, men til sammen skaper det et inntrykk av dårlig redaktørarbeid. SINDRE HOVDENAKK
Sober og solid «dameroman» Visst handler den om kvinneskjebner, familiehemmeligheter og kvinners historiske vei mot jevnbyrdighet og frihet. Visst er dette et stykke fargerik, medrivende og rørende tekst. Men dette er slett ingen kioskvelter à la Samartin, Hislop, Hudson og resten av bestselgergjengen. Pensjonisten Hedda gjenkjenner et gammelt bilde i en bok og tror forfatteren bor i hennes gamle barndomshjem. Dermed starter en dikteprosess, der forfatteren tolker og dikter sin lesers liv. Men versjonen brytes mot den gamle kvinnens egen hukommelse, og boken blir en spennende vev av fortellinger og kontraster. Hvilke livsvalg er det mulig å angre på? Hvordan skaper vi sannhetene om vår personlige historie? Med en enestående innlevingsevne overbeviser hun leseren om at bildene fra 1930-generasjonen faktisk viser essensen av tidsånden. Språket er utsøkt – med finbroderte, intrikate setninger som flyter lett
Sigrid Combüchen: «Spill. En dameroman» Oversatt av Bodil Engen. 406 sider., Kr. 359,Agora og elegant gjennom alle virvler i handling og persongalleri. Romanen gir lukt og smak til kvinneoppgaver, enten de utføres over grytene eller innenfor datidens film&fashionista-elite. Oversetterens innsats fortjener også ros. Midt i romanen mister teksten litt temperatur. Men selv tilsynelatende ubetydelige bipersoner formes slik at de lever etter få linjer. Særlig imponerende er forfatterens evne til å se de små, subtile signalene i menneskelig kommunikasjon. Det er likevel ingenting pyntelig ved denne «dameromanen». Hvis det fantes en pris for nyskapende skildring av død og sex, ville denne leser straks ha nominert Combüchen. MAY GRETHE LERUM
Velskrevet, men ujevn rusblues Einar Mar Gudmundssons «Sinnets gitter» er velskrevet nok med flott språk og fortellerklo, men ikke fullt og helt.
Vi får bare vite brokker av hans rusreise mot bunnen og kampen for å bli edru. Han lar kjærlighetsparet fengselsfuglen Einar Thor og Eva brette ut sine rusproblemer, deres bånnkjenning og turen tilbake til anstendige liv med kjærligheten som drivstoff. Resultatet blir en ujevn, haltende bok. Einar Mars biter er mer velskrevne og har puls og nerve. Vi tørster etter å få vite hva som ble Einar Mars vendepunkt og hvordan han greide å bli tørr.
47 47
Mar deler interessante betraktninger om middelklassealkoholikere som blånekter for sine problemer. De blir ikke hjemløse og havner på parkbenken. De gjør det bra, familien mangler ingenting og bilen står i oppkjørselen. Vi kan bare spekulere i hvorfor Einar Mar velger å skjule seg bak Einar og Eva. Fin oversettelse av Tone Myklebost. BERIT KOBRO
Einar Mar Gudmundsson: «Sinnets gitter» En kjærlighetshistorie. 382 s., Kr. 369,Cappelen Damm
Einar Mar forteller at boernes eneste minneverdige oppfinnelse var piggtråden. Behovet var jo der…
høre Vigdis Hjorth («Tredve dager i Sandefjord») og Jan Kjærstad («Normans område») fortelle om sine siste romaner. Tenor og krimforfatter Øystein Wiik setter stemningen musikalsk sammen med pianist Carl Fredrik Falkenberg. JON H. RYDNE
Marina Fiorato: «Botticellis hemmelighet» Oversatt av Anette Hjerde 615 sider, Kr. 369,Vega forlag
Forførende og lystig Fiorato har revet seg løs fra ambisjonene om historisk korrekthet og rendyrker nå underholdningsromanen. Dermed serveres et overdådig festmåltid for lesere som er sultne på storslagne intriger, rødglødende italiensk pasjon og overdådig utsmykkede kulisser. Vår sexy, rappmunnede og uknuselige heltinne ligner mer på Fanny Hill enn Scarlett O'Hara. Hun lever i 1400-tallets Firenze, og som den tidens glamourmodell havner hun raskt i selskap med eliten av kunstnere, maktpersoner og rikinger. Før dette rivjernet av et kvinnemenneske kan triumfere må atskillige beilere, fiender og selveste den katolske kirke se seg utmanøvrert. Hun er vant til å slenge med alle tilgjengelige lepper, enten hun befinner seg i en slaves eller en herskerinnes posisjon.
Bruken av myter og legender minner om Dan Brown. Romanen spiller også på de samme kvasireligiøse problemstillingene som «Da Vinci-koden» gjør, og sluttmoralen er omtrent den samme. Men språket og fortellerperspektivet er mye mer fargerikt og innbydende. Kreative assosiasjonsrekker og humoristiske tankelister à la Bridget Jones veksler med en sprudlende oppfinnsomhet i de symbolsterke detaljene. Selv om dette er en lettbent og lettfordøyd roman, utmerker Fiorato seg med både rikt ordforråd og innsikt i mye kuriøs kulturhistorie. Det er bare å sette hjernen i kosemodus og nyte denne lystseilasen av en fortelling, som attpåtil har elementer som får de gretneste feminister til å humre. Dermed både trosser og oppfyller romanen underholdningsjangerens kvalitetskrav. MAY GRETHE LERUM
Marina Fiorato er halvt italiensk, men født i Manchester. Hun har studert historie med vekt på Shakespeares verker som kilde ved Universitetet i Venezia. Ved siden av arbeid med film, har hun arbeidet med visuell design for rockeband som U2 og The Rolling Stones.