Unikum by Vegard Møller

Cl\

••

UIA-GRUNDERJiAR INSTAGRAM PA NAKKEN TEKST: VEGARD MØLLER

l FOTO: ENES MALA

Robin Amir Rondestveit Moudnib er UiA-student og medgrunder av det sosiale mediet Deegram. Nå har lnstagram gått til sak_ mot Deeg~m til_patentstyret og en mulig rettsak ligger I kortene. Vi slo av en prat me_d Robin for å få svar på en rekke mystener. Hva er blockchain? Hvordan kan man tjene penger på likes? Hv?rfo~ har lnstagram gått til sak og hva skJer v1 dere? Er du redd for å feile som grunder? Og selvfølgelig. hva gir en grunder mening i tilværelsen? Det er kanskje passende at han heter Robin. Han kan nemlig fremstå som en Robin Hood-figur som vil ta makten ut av hendene på Mark Zuckerberg og gi den til deg. Vi føler pd urettferdigheten med at Facebook er \'erdens største innholdsplattform, men de produs, -rer ingenting seiv.

Facebook tjente ca 500 milliarder norske krone i 2018. De pengene hadde de aldri tjent uten ..nnholdet vi legger ut hver dag, men likevel går ingen av pengene til brukerne. Deegram vil snu om på dene med å betale brukere for likes. Dene g .Jres med blockchain-teknologi og kryptovaluta • J enkle ord er Deegram en

plattform hvor du tje:1er penger pd likes. Folk liker innhaldet ditt, vi gjør masse magi i bakrommet. Det kommer penger ut.» Dette kan minne om South Park-episoden «Gnomes» hvor alle gutta lurer på hvor det har blitt av underbuksene sine. De finner ut av at levende fjompenisser har tatt dem. Konfrontert med hvorfor svarer fjompenissene «Step l: Collect underpants. Step 2.... Step 3: Profit». Så hvor i helvete kommer pengene fra? De kommer fra blockchainen steemit i form av kryptovalutaen steem. Steem-mynten du får er i og for seg bare 1all på internen, men del er tall som folk er villig til å betale både NOK og USD for. Og hva med talla i sparebanken din? Er dine kroners verdi konstituert av noe mer enn hva andre vil bytte dem med? Banken printer lapper. Bitcoin miner tall. Steemit genererer nye

«mynter» som eksisterer I form av tall på internett og fordeler de basert på et ferdigkodet sett av instruksjoner som er designet for å belønne verdi skapt av innhold på interneu med en rimelig sum u1 fra hvordan folk interagerer med det. Hva det blir i «ek1e penger" avhenger av hvor mye «ekte penger» folk vil betale for en steem-mynt. I skrivende stund er det ca. to norske kroner.

SBKSMÅLFRAINSTAGRAM? Instagram har sendt en klage til patentstyret renet mot Deegram og deres bruk av «gram». Robin mener de absolutt ikke eier varemerket gram.

-De ha-r prøvd d patentere noe som før det forste er ec generisk ord.for det andre en metrisk mdleenhec og for det tredje er de heller ikke først til d bruke endingen. MoneyGram ble etablere i 1989. Men det er ikke bare bruken av «gram» de reagerer på. lnstagrams advokater hevder, i følge Robin, at navnet Deegram åpenbart forsøker å delegiti.misere Instagram. De argumenterer med at ord som begynner med «de» går ut på å fjerne eller reversere eller hva enn som kommer etterpå.

- Vi Mper patencscyret tar ec logisk valg. De ha-r co valg. Encen md de ca fra oss patencen og innrømme av de tok feil da den opprinnelig ble innvilget, eller sd md de forcelle den score scygge ulven at «Ne~ de får beholde det». «Hva skjer hvis dere taper?»

- Hvis vi taper md vi bycce navn og hvis vi vinner, md de saksoke oss i reccen. Og den vet jeg ikke hele ltvordan man M11dcerer. Et mulig lyspunkt i det hele er medieoppslag i E24 og Fædrelandsvennen, men Robin presiserer at seiv om folket liker en Davtd mot Goliat er det muligens mindre god PR på investorsiden. «Hvem vil investere I noen som har [et av] verdens storste selskap på nakken?•.

(D Rot l vel.. og rydd opp fo,

Bare gjør det!

~ UiACoLA

FR~ KTEf~ FOR ÅFEILE D gram om Hie er amb1sms. •Sammen revolu• onercr v1 soswle med1er• prokl,unerer de. Når

m~let er utfordre g1ganwne, er lallhnyden stor. •lr du redd for å feile?"

• Jn, er JO elet Men m1•tl tanke pli D1•egram l1C1r vi 17D'e d v1mlf' og /lit' å tnp,• Dl'I vi l1C1r <'l tape har v1 allerede tapt og det er all tid og e,wrgi 11 har bmkt på det sti taugt. Og kc111skj1• litt rykte og ansikt? Me11 elet er 1111eressc1111, for v1 mota to typer folk nek v1 fortel/er om D1•egram Den fon te type11 sier •Dit skal fighte med race/Jook? J't nytt sosialt medie? llvem trenger elet ? Ilar v1 ikke nok?~. Den andre sier «l 'y fcwn, 11Cl sitter jeg med en fremt idig mil/rare/ær» 1

«Det er så kjedelig når folk forventer masse ting av deg ,.

Ja, det myc> /Jeclre mec/ de som tro, elet glir ttl hel vete for ltve, w111 er en overra~ke/s1• Jo, deml Og han forlsetter

Den swnte J,ykten for d fer/e rr for mt•g sel\•. At 1eg synes jeg fei/et At Jeg lm1kw mmrge dr 11d noe som d('( ikke /J/e noe cw. Ikke 11oclv1'11cltgvis mone10

tært, men at det tkke ble noe ut av det. Men i /opet a\' den liden sd har Jeg JO fullfort masteren m111, 1eg har re1s1 og mott sykt kule folk, lært 11ng og /lill jobb1ilb11d uten å sake pd de Sd jeg {oler at gdr 11ng til helvete net sd gdr det grell Der var en fet ride Det skal 1kke gd til /te/vete og Jeg skal gjore alt Jl!g kan for at det ikke gjor dei. Sd Jeg md bare legge frykten /Jak meg og tenke at nd gdr vr Jremover og sd ser vi ltvor vi /ander. Robm påpeker videre at seiv orn vi tenker at alle folger med på oss og dømmer oss, er det ikke nødvendigvis realiteten. «Folk gir JO blankeste faen!•. «Hvis jeg ser noen snuble l som orn de tror folkeregisteret som skjedde. hvemdevar meg jo vel hornos sapl stort seg pl dre.•

• Vi er al andre b din film. sd dumt.

llarlrem. er dat

MENING lTILVÆRELSEN ]eg spor Robm h\'a som gir ham metung I tilværelsen Han forteller meg at han ikke har tenkt mye på de for de siste årene. Men han har alltid onsket å &]Ore noe ut a,• seg selv. som om han har hatt noe å be\'ise.

- Da jeg var ung pdvirkec dec meg ac jeg var licc annerledes. Enesce utlendingen pd trinnec i en god periode }eg har \•el alltid hatt ec behov for d bevise noe. .\fen for hvem? Til slutt fant jeg vel ur ar der ,w meg seh'. Og at dec jeg mdrre bevise var ar jeg hadde en verdi. Og hvordan beviser man at man han-erdi? For hvem skal man ha en verdi for? Så. refererer han til en podcast vi har gjort med Professor i Filosofi, Einar Duenger Bohn. Han

er fagansvarlig ved UiA, underviser blant annet i faget "Meningen med livet» og skal snart gi ut bok med samme navn. Grovt forenklet argumenterer han for at den faktiske meningen med livet er å «forbedre ting,..

-A giore noe bedre! Det er som de sier: «leave che ear!►• beteer chan you found ic». Det er der jeger r'l" 1 Deegram. Hvis vi klarer d gi verdi til folk, h'JIS vt klarer d bidra ril veldedige organisasjoner. J\'d "tar vi ec prosjekt med en skole i Bangladesh. De'l skolen få.r forsyninger gjennom donasjoner giort gjennom plattformer som Deegram. Sd om et hal, c år kan vi ha metriske call pd hvor mange barn som har fort bøkene sine pd grunn av oss. Det er fuckings purpose, ikke sam? Da kan jeg puste. Men det blir vanskelig d puste når man ikke har noe. Robin poengterer også hvor viktig det er for ham å se på prosessen som et mål i seg selv, noe mange kan glemme ved å leve liv de ikke er tilfreds med i påvente av en bedre fremtid. Han kritiserer ikke hardt arbeid, men legger vekt på viktigheten av å finne mening i det harde arbeidet på veien mot målene man setter. Feilen foll< gjør er å tro at det finnes et punkt i livet hvor man har oppnådd det man skal og kan lene seg tilbake ha det fett på permanent basis. Det punktet finnes ikke, mener Robin.

har du et problem. Du mel ha det fett her og nå. ... Vi avslutter med å prate om verdier og definisjonen av suksess. Han forteller meg om en sak han leste om en mann som tok selvmord som gjorde et dypt inntrykk på ham. I selvmordsbrevet han skrev til sine foreldre la han trykk på at det ikke hadde noe med dem å gjøre. Det var at han vokste opp med et bilde av hvem han skulle bli. •Men jeg ble ikke han• parafraserer Rabin. «Jeg ble elektriker, og jeg tjener greit, men jeg hadde et bilde av hvem jeg skulle bli og det er ikke meg og nå klarer jeg ikke slutte å ikke like meg seiv». «Det kan se ut som personen du prater om hadde feil verdier? Det var altfor viktig for ham å bli suksessfull i andres øyne?»

- For hva er suksess? «Ja, det må jo være noe som defineres internt. Du har jo monopol på ditt eget følelsesliv. Hvorfor skal du la andres verdier bestemme hvor suksessfull du oppfatter deg seiv for å være?

-Ja. Vi benchmarker oss seiv uc hva hva vi tenker at andre tenker om oss. Og det er jo helt ulogisk.

Dette intervjuet er transkribert fra Unikums podkast Skråblikk #20: «Søksmål fra lnstagram, frykten for å feile og mening i tilvære/sen ml Robin Amir Rondestvedt Moudnib» Hør e/lier se den på unikumnett.no, YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean og så godt som alle andre steder.

- Det verste er at folk alltid forskyver det punktet. De siccer pd Universitetet og synes livet suger lite, «men en gang jeg få.r graden min gdr det bra,.. Sd få.r de jobben og begynner cl reise. Sd spør du de hvordan har du dec? .... «}eg har det greie, men det blir bedre. f eg md bare finnes meg en kone førsc ... Sd hvis du alleid foresetter d chase disse punktene, AUGUST 2019 UNIKUM N

SKAU EVALUERE REGEL;' MERKEffi F.OR OP.P.liAK ililL:

tilØ~ERE UliDANNINGr.,.

,,,-

Q Studentnytt

':-J! ~-- ,._

l ·

o;~sø~re til ·~met1ltm ~~--i-.ilil,l'-iiifiiliillijiiiiiilijr.!':t~ ·

~liirl!iiiiiliir'!'i~

al_11'.~geln av

H.K\l: VEGARD MØLLER

~'::7!11~=~~~!1!!!!!!!

~~~,.....":"liiii~llili

kole

"!'lwa~~J.Y: ··

lkan ·.:ut-

~iiiii"'l-~;iii2.~~~~~~ idet ---11.1:~~!l!l!!l!!I!!~ o,dt

forsk \Ol<.

r ni

'f!/

e ss

rek

Hie

~9-~~!l!l!'ilii!~~~~~f,: . ~-~E-:-iii~~illiiilifliiii!!iiiii~~ .

":':'111!11.-..ill:':"l•...-111'::'1...,...,,N...,.~ .

teia

net e1

sjo

"· ·n ll tt

effel<t å gjenaliteten pj Jean-

v m om når frem t e la e ;ve un ve

. .:,

st t t stuiiiu n, U\

u • ( IIUl'l>Ke regel verket

ui"høyere ·-if'..

P.P.ta

aii .

•r\ t li o0 art linr o m

er l gang nwcl ,.,, '"·il,··:,·.

v regelvPrk(•t :; i'er alle k\',11, ..

.. ,;

i lys {S av hvordan utdanning gjeres tiøres i andre

opptak. H•"• ne ffl eikl• 2020/20:.' 1. NIFU vil hl Nybo.

llapp1111. ,

avw:·i'

1,, ·

0 '[:NI

5,5 MILLIONER KRONER TIL BEDRE UNDERVISNINGSLOKALER FOR STUDENTENE VED UIA Ni

\\1H\'\'t1tit~t1.'r li,.\\

rn,m til ,\(, har kun unh·er~iretene og hogskoll'lw som forvulter sine egne bygg hatt mulig· twr 111 ,\ Sl,kl' om penger til oppgradering av 1mder\'isningsloki1ler. Nå endres dette. samtid~lt som tilskuddet okes med 86 millioner kroner i 2019.

hovskt,ll.'t' t\\r til somnwn

161 m\llhim,r kront)l' til opµ~1-:1dN'1.' undt't',·1snit\~~l\1k:,kr &Hk tlt lll.' l~\I\St'r hl.'dt'1.' til rettl.' t\1r nw \mdt'n·isnin~~l'twnwr, mer lt~rhig og et

. l tungtidspionen for forskning og hoyere utdanning lo\'et vi d ut\'ide ordningen til også å gjelde institusjonene som leier lokaler av Statsbygg. noe som gjelder de tleste hogskolene og de nye universitetene. Sammen med en okning i be\'ilgningene skal dette bidra til bed.re forskning og undenisning. sier N;·bo.

s,,dt p..~,·k,'S\\~h1lt miljo l\w smdentene, Her l.'r ,w,'1~ik~'n owr hwm st,m f(h· st\,tte. { )11\\'•~itt'tl'I' og ltt\1.~k"Olt'r mtl gi rom for mtw st111i,·11tokti\'t' 1111tien·is11i1'-.\~fbr11w: og bruk~ r·,1-iisitlnrlk /tlrt'lt•s11i11.,_1,'\'r i lite mimn-e .!,1f'tld. r•1,i,'n'is11i11.,\:~lolmlt>1: t'ntl'n tirt l'r auditorit'r. l11b.m1writ'1: w1i-sn_--cter t>llt'r felleSt1rualt'1: er ,·ikt(1,'\' fitkWrl.'r for bt'ffi'\' k'\'<lliter i hoyere urd11m1i11.,\:, ~rfbr ok.w vi b111·i~mi11,\,"elte fm -5 milliont•r i fjor til 161 millioru.>r kToner ril oppgr1ttiaingcr i ::019. sierjbrsk11i11,g~, og hoyere 11tdmmi~~mi11istt.>r Iselin l\')ibo (V).

Siden institusjonene bidrar med egne penger i tillegg til de 161 millioner kronene som nå deles ut. ,•il dette totalt gi oppgradering til snmmen •US millioner kroner. Siden ordningen ble innfort i 201S vil den. sammen med institusjonenes egeninnsats og med årets tildeling, samlet ha bidratt til oppgradering i seh10ren fur over 1.S milliarder kroner.

l)i..~ fir støtte i 2019 Tildeling til prosjd"ter i loknlcr i statens huslc.ieordnin,g (&jennom Statsbygg)

..!n.stittajon HiMoldc l'tS Ht\'olda

STUDENTNYTT

Tildeltet mid.ler {mill .. Kroner)

~cl..'1

2,S 6

Vrimleareal Bygg A og 8 Tilpasning 1.w loknler for forskningsbascl1 undcNisning.4 dclprosjcl..'ter Vcl..-scl-Strmn. Ombygging li.\' auditorium Læri.ngsareal for digital sikkcmc1 (NCR) - Campus Gjovik Senter for læring og under\'isning. Campus Kristiansand UiA SUM MNOK

EGJERINGEN FORDELER NYE STUDIEPLASSER INNEN SPESIALSYKEPLEIE OG IKT-UTDANNINGER Unh·ersitetet i Agder (UiA). Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Be1~n (UiB) og Hogskolen i l\lolde (Hi.Molde) får fra hosten 30 nye studieplasser i 11''1'-rettede utdanninger på deling. Fullt utbygget betyr det at de fire instimsjonene vil ha 120 flere Studenter innen 11'.'T-utdanninger.

3 8

s,s 25

til institusjoner på Sor- og Vestlandet. De vil bidra til at privat og offentlig arbeidsli\l i region ene får raskere og bed.re tilgang på IKT-kompetanse, sier forsknings- og hoyere utdanningsminister Iselin Nybo (V). Regjeringen har prioritert studieplasser til IKT-rt?laterte utdanninger og siden 2016 har derfor det årlige opptaket okt med over 1500 smdenter innenfor 11''1'-fag.

·---

Slik blir furdelinl!en n ve studienlasser: - God IKT-kompetanse til arbeidslivet er vik'tig for framtidig konkurranseevne og innovasjon. Nå kommer det 30 studieplasser til og de går

\aul ..... !11•

l,.\ l\S

l<ll 11.\1,,U.

1_....__

l l

•• li

.4,j

Ile

9HN Wn>IINO 6l0ZlSn9nV

Denne siden er opp ned. l Ivorfor det, spor du? l lvorfor ikke, spC)r nå jeg. Det finnes ingen fasit, kjære venn. Alt handler om perspektiv. )eg er da ikke opp-ned nå lenger? Du har snudd bladet, så nj er det plutselig resten av avisen "det er noe galt med''. Joda, jeg aksepterer at jeg på sett og hvis ikke er normal, men det betyr bare al jeg ikke er som de fleste. folk bruker ordet "normalt" som om det inneholder en normativ betydning som om normalt er bra og unormalt er dårlig uten en gang,\ tenke pj det. )eg er fornoyd med meg seiv.Jeger dessuten skapi sjnn av en journalist jeg ikke kjenner og aldri fikk kommunisere direkte med, sj hvordan kan du kritise re meg som om at jeger opp ned er en form for valgt personlighetstrL'kk? Tenk på den, du. Leser du fortsatt? Takk. Jcg er skapt med en hensikt og det er å leses, så det selter jcg umjtelig stor pris p.\. l mer korrekte tcnne1 er det vel Lekmsk seil min forfotter som vil at jeg :-kal si at jcg setter prb p,\ det. Jeg har da verken fri vilje el ler folclser. )eg er hnre en tekst i et studt•nt magasin 111gen vet hvor m,rnge '>Om faktisk h.'Sl'r.

•l

~GNORANCE IS BLISS PA terie med familien ble jeg slått a, panikk da det gikk opp for meg at jeg kun en

time sl'nere skulle delta på Amencan resuval på Brooklyn Square 1rarsund. )eg ville heller smdes ul Guantanamo Bay enn å uironisk feire Norges forhold til en tidligere storhet som for lengst er har bhtt et oligarki styrt av 1ransnas1onale korporasjoner som , ed h1elp a\' propaganda bryter m1ernas1onal lo,· når de vil. lar sme venner okkupere ,111dre nasjoner og begå folkemord mens de styres av en reahty-st1erne håndplukket av Vl,1d11mr Putin, )t'g ,·rt jo h\'a jeg går til. )eg skjonner at denne fesuvalen ikke vil involvere ett minutts stillhet !or soldater som har m1stet hvet 1kriger initiert på lognaktige premisser. )eg skjunner at de 1kke har atombomber på utstilling og et eget rom hvor du kan gråte. som 1Auschw11z. )eg sk1onner at det Jeg går til er vaner. amerikanske flagg, gamle biler på utstilling, folk utkledd som Ronald Reagan og Kjell-Elvis på scenen til stor applaus. Sikkert gøy hvis du 1kke er en dammende. overtenkende kyniker som ingen vil diskutere med pl fest. Synd for meg. Der og da var det gemnnt uforståelig for meg h ment som dette uten at det ble pur lidelse. Men ut ,w mme fryktelige omstendigheter. )egs pll noen tå minutter og tok på meg et par raske resten av antrekket eller kroppsspråket ditt rnnse Prem1sse1 var at hns jeg ble full nok l nnd ot The rree med en pos1t1\' og oppriktig på b1ldene våre og dom seiv hvordan det gikk.

L •

• r"

Bilde 2:

Bildet på venstre side

Bildet øverst på høyre side:

Det siste bildet, rett til venstre nå, ser du det?

TEKST: VEGARD MØLLER

FOTO· RUSEN MØLLER

A.IJGUSl 2019 UNIKUM HR 6

. ·.-ln ~ 1kum t udent

G RATIS

U . UDENT (39) BORTVIST E RFIRE AR MED VARSLER 0

·'--

•

l 1· \li

:; !: .

-SEKSUELL TRAKASSERING:OG «INNVAOERENOE» FLØRTING -SABOTERING AV FORELESNING OG GRUPPEUNOERVISNING· 1

Ii ''

. .

p:.:·..- '

'.,... ,;{"""

'... . c~

-~.

~~~;t·-

,,..

Se pt e mb er 2019

TEKST: DINA TEGNANDER OG VEGARD MØLLER

UIA-STUDENT (39) BORTVIST ETTER FIRE AR MED ANKLAGER OM SEKSUELL TRAKASSERING 06 SABOTERING AV UNDERVISNINGEN · NA

SAKSØKER HAN STATEN FOR URETTFERD IG BEHAN DLING

Rettsaken pågår i skrivende stund. Unik.-um har forsokt å f å et overblikk over hendelse sforlopet slik at UiAs studente r "--an forstå hvordan en slik situa~jon kan oppstå. Dette er vanske· lig når\ itner har uforenelige versj oner B\: en og samme hendelse og motpart tidvis ~nekter hendelse ne som lognN overdrh•elser og misforståelser. Vi har forsckt å presenter e saken så objel,."tiv ::.om mulig basert på hva våre tn ""har fortalt oss. Samtlige aktorer k n er beskyttet av pseudonymer. l'L-\ 1 fireår til tro,s !orgien•

crakassering. 1m-aderende ,.::,mmumkasjon og bevi!'-st ,mg Han foler ~eg urenferdig

- fl'g ,nite sp1Jr-.1111\I når Jl'g lune på noe og det samme K)ordr mange andre. Det ,-.ir andre som tok mer plass enn meg. mener hnn. .\len det er spesielt I praktisk gruppevis unde1V1Sning det skrærer seg. •Janne• foneUer:

- l undervisningsformene vi brukte,

som for eksempel gruppevis improvisert teater, er trygghet en nødvendighet for å skape og utvikle seg. Han var usedvanlig bestemt på sine ideer og brukte grov aggressiv kommunikasjon mot andre når han ikke fikk viljen sin, noe som gjorde læring umulig for de andre studentene

-b;il

~ ~

S...

SOM VlUE LAGE DOKUMENTAR

: ~ plhegynte •Franco• srudlenden s111 .im3Srudiet

so.1 okroru 2014 måtte han mnkalles ol

• ·e cner at han hadde P.m klager fra flere medstuden er på hans oppforsel

Blant de som klagde ,-ar det mange kvinner, de oppfatte! ham som ubehagelig og påtrengende, han insistene også på å filme undervisnmgen uten samtykke fra foreleser eller medstudenter. Da •Franco, begynte studiet ønsket han å lage en dokumentarf ilm om å Studere drama. Dette var Ikke cnsket 1 klassen og for mange av medsrudentene var det uaktuelt å delta i filmprosjektet hans.

llolge ti.dligere medstudente r fra tre av de fire studiene han tok på UiA har han akovt forsøkt å odelegge forelesninger De foneUer at han stiller mange spørsmål som tyder på at ikke han har forstått u.rulervisningen og ank.lager gjeme foreleser for å t.a feil. De syntes undervlsnin gen blir vanskeligere i feige med på fordi foreleser må bruke undervisningstiden på å svare på spørsmål fra eller krangle med •Franco•. Beskrivelsen e som går igjen fra studen~ne er at mannen bevisst kverulerer for å irritere og liker å provosere. •franco• sier seg ue nig i disse anklagelsene

Hun var en av srudentene som måne samarbeide med -Franco• i flere grupper hvor det var konflikt og mener det \'ar utford.rende å samarbeide med han. Kon tid eller å ha blin tau mn ol samtale med Stu· diekoordinator skrev han at han hadde en stor overraskelse i klassens facebook-gruppe. Dagen etter kommer han ol forelesningen i dress og presenterer en skisse a\· sin påbegynte dokumentarfilm, med in1ens1on om å vise at det er greit at han filrner. flere medstudenter var sjokkene over å se seg seiv i filmen da de ikke har samtykket ol å være med. Kvinnelige medstudenter opplevde ham ufin. Han skal angivelig ha blotte! magen for en rekke kvinnelige Studenter, •Franco• benekter at dette skjedde. Han var ifølge 10 vitner konsekvent nedlatende mot k\inner

- Da vi jobbet sammen i grupper og det dukket opp uenighet ville han aldri høre på noe som blir sagt eller forklart av en kvinne, han lyttet ikke

før en mannlig student grep inn. Han behandle t ikke kvinner som likeverdige, sier «Janne», hun forteller også at «Franco» skal ha kommet med homofobiske uttalelser når han fikk vite at det var folk i klassen som var skeive. SKRIFTLIG ADVARSEl

l november 2014 ble han konfronten på nytt med varsler om hans oppfcrsel. Han ble bedt om Aslgnen

en &\1..ak> om l slu~ m"'1 wrb.11

~ ~~

rt.~. bh ~a.-t>e~,ifilS i un~~"L.'<nll'~~~ slu~i fil:'.'le '1g~."t~ i\~~ n'S~t f u r ~ ~ ,wtale.-~ me..i..~Jem~r. Han

~.en-,

n-t.J.l' ses hm han fi.lJ.. bli med eGer &> ~ g:ruppen ~n:med~m. Jnlnro• rnerier de-t ildæ ble nernt at han i.~ke fikk opp. men belcrefte:r at deue møte fant sffli og t.nrømmer at han ble infunnert om at han rnitte ta 't'J...--.amen &lene.

il;.'leite

~ hans .d\~t ~~r p.l clttt. ~ ~ ~ på. ~ ,fnn,"Q• '"':en-er e(' et ~NQUII

..Ftanro•

!:ili.r' p:resenten rom en bin.deilde k.eri~ b,-,:-~ samt\·iler ul å ha utfurt haoo!m._~ne ~ rui. c\b~ ftv

Se..,ere s.i..~ m!~ oppda,_~ ""e"ldeles 'll.~ und~isnir~.t.

._ hi:;

Ha.n m0tte alhk'e\~ opp pi <bsen og ble wruddelbart rom i ;.1n sL~e m~ pl dramastudiet filk han ill:1;t-n.ie 'Ultimatum: g-~ opp alene eller ikk--e gå opp til rksa."'llen i det hele tan.

,~t.

Han ,,algte Adroppe ut.

- J~ hadde~~ et O..'l!'ro fur l l~,:-e, ~~ ~ btl.ier a,· ~c".ir~r som li på suh~t de,· ~-:-... ffl han.

J;;"11.:::m,11:"t Nu- koll&.~ h.m bhl:- tatt tils.i.c.e~~ ll:ht:-e~i..;N (l;.~ å s.'utte ~ fi!ro.e, l'\ ,: tr.:. etti'r d~ får ~assen en hmee~ d~~~ • ~ ~ t-...11 .:-pp,-.idt upa...~tmde. ~,. l ,\~ ~e a.."\Sattl?.

den."l.e ~'\.~ ~~"

;? bur utdelt en ra."llll\e. ~ er i op~,~ a.,· l f\~ .-, r.edn~ ce kan finne også ~det. SW-~ :!!:t'S t.:..smnen aY hu.,."1. det sk,-<edde med·

- Jeg li på bakken med mag-en ned og

tegnet. ttfranco» gikk rundt i ~ på leting etter noe han kunne tegM seiv. Jeg håpte han ikke. skulle sette seg ned med meg. Han gikk bort. til meg, stoppet rundt en meter fra meg strakk ut hendene og holdt ra.mm~ over rumpa mi og pekte på den m~ han fikk øyekontakt med en annen g utt og lo. De-t var utrolig ned\tefdigende og jeg klarte ikke arbeide mei den dagen. Hendelsen påvirket meg lenge. Mange tenker kanskje at det ikke var en stor grei', men i kontekst av hans tidligere oppførsel mener jeg det var veldig nedverdigende. Han ble etter denne hendelsen innblt tLl et m'tt ~~ der han blir konfrontert med a\'talm han skm tmder pl. ~Franro• , ~ å m~ den i stykka fonn~ som , 1!r tilstedl'.

N N møte noen ~ r ~r praktisk e-~~ hbhan mfonnen om at han i.kke for to, å rc0t1:- QPF M.r resten s,· studencene får utd~t oppgave-r og bil,; ddt inn i grupper. Grunnen \'ar ac flere ml?Clelewr foltl!It> a.t d~ ,.t\o

\"lrsemesteret uten -Franco» ,.i.r i.fnlg'e de på srudie mernonnalt. En 1.:ilde ~ w d e t som~ t.'Ollekti.v ~ettelse•, og furteller at folk kumle åpne seg mer. stu:dentene fikk trygghet I studiesiruasjonen som gjorde ~t mu?tg å lære. NVESTUDlSl, NYE KLAGER

Studiel.ret ~01516 flyttet qrant.'O• til Grim..<:tad fur å studere Multilnedieteknologi og -design på Ui:\. Det en-arakeu.g å finne !daga: ellenarsler fra denne perioden.

greit og han skilte seg illi ut spesielt. - ~lliiøet iJeg 1a heller ikke mme til trakasserende oppfo~ civerfor jenter. si.er en "\'all\ av ..rtanco,, på studiet i 'Grimstad.

Studieåret 2016 r byttet han over til filosofistudiet og det begynner igjen å komme anklager. maIW? saroS\'.3rer med de fra drarnastudiet.

- Han :stilte mange sporsmål og lmnne godt finne på

l a\'tt)'te foreleser. Han \'ar et irritasjonsmoment du :.l{ke Gnsket skulle rekke opp hånda. forteller tidligere

medstudent. Han mener «Franco• saboterte forelesning&:

- Hans spørsmål og utsagn var så på jordet at ingen lurte på det samme. Han stilte aldri spørsmål for å få svar, men for å være vanskelig. Krangling med forelesere er spesialiteten hans, og det blir verst for oss andre når foreleseren er attfor tålmodig. H~n er også kbr på at •Franco• odel a gruppearbt'idet med ! distrahere gruppen fra :ubeidsoppg3wne os dominere siimtalen med å prate owr andre.

- Det var umulig å ha konstruktive samtaler. Han er latterlig kverulant. SEPTEMBER ~19 UNIKUM NR7

rn kvlnnf'llg mNl\tudent forteller at •f'ronco• opps0 ktl' hrnnr ofte pA biblioteket og sendte hrnne meldi n grr \l'lv om hun nlclrl worte hom In onnen kvinnelig \ludrnt som ble kjent ml?d hom mmnom ,mdre aktivhcter pA campus sier han var på gA1:-nde og nt hnn ,knl hn bli bortvist tra Stiften etter rt trnkO\\t'rlng\lilfellc Stillen 11nskrt lkkr å kommen trrr. LITTERATUR, Fll M & TEATER

l ougi1\t 201 7 brgynner •lronco• å studere l hteratur, 1 llm og Teatrr på UiA Krlstlonsond. Medstudenter rnpportr rrr at dr lidlig fikk et Inntrykk ov ham som mntrhet dl' rldre klngme •Lene• er en nv disse.

- Han var respektløs ovenfor forele serne. Han nedverdiget en lærer for å være foreleser og Ikke en ekte "teatermann'~ l gruppeoppgaver var han konsekvent uenig l alt, da vi til slutt sa oss enige, endret han menlng for å fortse tte disku sjone n llun \ler det lidlig kom frem nt han hadde et negativt k\'mne\yl\ no klassen skulle vclge tilUtsvalgt fremmrt hun en kvinnelig kandidat. •l'ranco• skal da ha ytret

- Å ja du er sånn feminist, du? Nei, vi

mann folk må passe på maskuliniteten. Hvis ikke blir vi tøffelhelter alle sammen. rr,mco• bekretter at han sa dene og forsvarer utt t'~I n I interviu med oss. 1·1"

• NGERVERBAL SEKSUELL TRAKASSERING

t l\

• 1 li, r

J•n ren ut av videregående og er halvparim •franco• hun har varslet om fire rb l <eksuell trakassering mot henne.

1,'

1. •BeJmct: nko::nme, uruvers itetslokalene i en sort blonderopp og et sort skjon, siden hun skal på konsert sencre samme dag. •l'ranco• stirrer sakte på henne fra topp til tå på en åpenbar og eksplisill måte før han avslutter med kommentaren:

- Dristig kostyme. Han innrømmer hendelsen og foneller oss at det var riktig å påpeke hvor «vulgært• antrekket hennes var. 2. Det har vært quiz på Østsia. Ifølge •Beatrice• kom det opp at hun hadde planlagt å ha fest komrnende helg, og «Franco• lurte på hvorfor han ikke var invitert. Dene svane hun med å si at de ikke var venner

på racebook, hvor de andre hadde fått sin invitasjon. •franc o• tar opp telefonen, går inn på Facebook og åpner et profilbilde av henne som han viser til alle rundt bordet før han utbryter:

- Sel Skikkelig pulefjes! J. Senere samme kveld kommer det frem i en bisetning mellom •Beatrlce• og en annen medstudent at hun Ikke er Jomfru, og «Franco• slenger seg raskt inn l samtalen med å si:

- Hæ? Er du ikke jomfru? Skuff! Han som fikk deg er heldig. 4 Dagen etterpå sitter •Bearrice• med sin daværende kjæreste og en annen medstudent rundt et bord i kantina, og foneller orn gårsdagen. Kort tid etterpå kommer •Franco• og flere medsrudenter bort til dem. lian entrer bordet mens han prater om en våt drøm han hadde den natte n, og avslører at •den omhandler to personer som siner rundt dette bordet•. JJan fortsetter å prate om drømmen og gjør alle andre utilpass. folk prøver å skifte samtaleemne uten hell. •Beatrice• forsøker å distansere seg, og drikker vann fra vann flaska si, som •Franco• poengterer størrelsen på.

- Den var stor! ... Nesten like stor som

min •..

fortsetter han, mens han ser ned på sknnet sin og begynner å humre for seg seiv. Videre nevner han •Beatrices• navn gjemane ganger, og sier at •Slike detaljer skal ikke diskuteres i plenum•. De andre medstudentene ser mot •Beatrice• med uro, og det er tydelig for alle at hun blir ukomfortabel av bemerkningene. Før noen f3r sagt noe, konfronterer •Beatrice• •Franco• og spør hvorfor han nevner hennes navn. Han forsøker å le det bon og nekte for det, men to andre medsrudenter sier seg enig med henne. •Franco• komme r så med en siste kommentar om at han sier det «fordi Beatrice er den eneste av motsatt kjønn rundt bordet, og at det derfor var en narurlig bemerkning•. •Beatrice• forlater deretter kantina med to andre medsrudenter. «FRANCO» UNNGÅR BORTVISNING •Franco• bekrefter at han var der 1 alle fire tilfellene, men de tre siste kommentarene benekter han. Han mener disse kildene har drevet et komplott for å få ham bortvist, og påpeker forøvrig at det samme skjedde på Drama i 2014. Han mener •Beatrice• har bevisst spredd løgner for å

få hele klassen og foreleser mot ham r. student er delvis enig. · .n annen med- :Franco. bl~ tidlig ekskludert fra klassens fellesehat hvor de Jevnlig lagde v1tser på hans bekostnlng. •Beatnce• var en sterk Am,r hu . "6" • n var sosialt dommant og klarte å få med seg resten av klassen mot ham. Medstudenten var ikke tilstede under noen av dl' nevnre hendelsene men ft . • var O e I forelc\ningene Hun forstår ikke hvorfor •l'ranco• ble utestengt og mener mange var verre l'nn han, • Han stilte dumme spørsmål, men folk kunne spart seg for A le av ham og verbalt angn·pe ha m, mener hun. • Beatrice• rapporterte hendelsene 23. februar 2018. Dette førte til et sjette møte med UiA, her blir «rranco• konfrontert med klagene mot seg, men bortvist blir han ikke.

FRANCO UNNGÅR BORTVISNING DEL 2 Det er 12. mars 2018. •Beatnce• og medstudenten •Lene• Vil ikke ha noe mer med «rranco» å gjore. •Beatrice• har ut\-iklet angst på grunn av «Francos• utilregnelige tilstedeværelse og kommentarer, så de endrer nan1et på quizlaget for å unngå at han skulle møte opp der. Han slipper likevel inn og havner i en høylytt diskusjon med «Lene•, hvor hun ytrer bestemt at laget ikke onsker ham tilstede. •Lene• hevder at «Franco• insisterer på å bli med «siden de går 1 samme klasse•. og nekter å dra fra quizlokalet og laget. Diskusjonen foregår frem til en mannlig medstudent bryter inn og stoner «Lenes» budskap. «Franco• spor ham:

- Skal vi ta det utenfor? Både «Beatrice», «Lene» og den mannlige medstudenten er tydelige på at dette var en invitasjon til slåsskamp. «Franco» bekrefter hendelsesforløpet, men sier han ville ha med mannen ut for å prate. Han ville aldri gjort noe voldelig, spesielt siden det kunne kostet ham jobben. Tidligere kilder har også sagt at de ikke tror han ikke benytter vold av frykt for å miste arbeidsplassen sin.

BENEKTING AV VOLDTEKTSSCENE 6. September 2018 så Francos klasse filmen •rant" og diskuterte den etterpå l •rant" er det en scene som er allment akseptert Avære en voldtektsscene, noe klas sen og sler seg enlg l. I scenen er en mann og en kvinne er elene på en båt. Mannen holder fnst l hPnne og bruker makt til Adra henne nPd l kahlnen . !lun trygler og skriker, men han får henne ned med makt og får lukket luken . •rran• co" vnr lkk!' enlg i at drtte er en voldtektsscene siden kvinnen frivtllig blir med l båten. J virkeligheten er hun pA rømmen og gikk på første båt hun fant. FRANCO BLIR BORTVIST Klager fortsetter å komme Inn relatert ill hendelsene nevnt ovenfor og andre hendelser vi har valgt å ikke omtale av hensyn ill de involverte. 15. september 2018 blir •franco• bonvist fra under-

vlsnlngslokalene for studiet sitt, faglærers kontor, studentka nllno og studentpuben. Urelaterte k.lider fra to eller tre forskjellige studieretnlngcr ved UiA har anklaget ham for: Sabotering av forelesninger · Ødelegglng av gruppearbeid • Seksuell trakassering · Eksplisitt kjønnsdiskriminering • Å skape uhyggelig og utrygg atmosfære for medstudenter «Franco» seiv mener dette er fordi enkeltpersoner mislikte ham fra tidlig av i forholdet deres og brukt all sin makt for å presse ham ut. Han hevder seiv at han fon ble urettferdig behandlet av både sine medstudenter og forelesere. Han forklarer at han er veldig teatralsk og direkte i måten han kommuniserer på og kanskje det var derfor han ble misforstått? FIRE ÅR Flere gjentagende kilder i denne saken har fortalt at de er sjokkert og skuffet over at det har tan nærmere 4 år før det ble avgjort å bortvise •Franco••· Dette er hendelser som har blitt gjentatt i flere år, og forskjellige kilder som ikke har tilknytning til hverandre beskriver situasjonen nesten helt likt. Har UiA handlet uaktsamt i behandlingen av disse sakene? Var det rik· tig å bortvise ham i det hele tatt? Hvis så, hvorfor tok universitetet først affære etter fire år?

20. April er det nytt møte. Dette er det syvende møte

på tre og et halvt år. Han blir fortsatt ikke bortvist.

UiA har ikke ønsket å kommentere saken, siden det er en pågående retssak.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7

Q Studentnytt TEKST: VEGARD MØLLER OG MARTHE HOLM FOTO: VEGARD MØLLER, MARTHE HOLM, TOMMY KAUSLAND & STA

•

1 J 2019

SA SKIPNADEN R FOLKEHELSEKOOROR FØRSTE GANG S1A Kultur har I forkant av dette semesteret oppre1tet en ny mllrng. Andreas Dahlslett Ratvlk har de ansatt som sin nye folkehelsekoordina1or. Tiltaket er meni å forbedre studentenes hverdag. • Min Jobb er å m01e ullke aktører på campus for å 1gangsette forebyggende ultak for mindre ensomhet og psykiske problemer for srudenrer l av 3 srudenter kjenner seg utenfor, ensom eller isolen Mange a\' disse kunne trengt en studentforenmg å delta i.

• Da jeg begynte å studere tenkte jeg bare på karakterer og undenrurdene viktigheten av akuvueter \·ed siden :-.iange skjønner i.kke viktigheten av det for det har gått en stund. I folge ShoT-underøkelsen om studenters helse er ande len med svakt sosialt nerrverk er høyere blant menn enn kvinner · For mange gurter er det i.kke legmmt å snakke 0111 at du sliter med ensomhet eller andre psylciske pl• ger. For å redusere ensomhet trengs det folk som Jobber konkret med å legge uJ rette for at det bllr enkJere å f.eks stane studentforeninger.

VIKTIGERE Å ØKE STUDIESTØTTA S:I\IN II\INTS:l<T<:r.DS:Nc;AI Leder for NSO, Mane Øien kritiserer Inntektsgrensa l NRK. Inntektsgrensa er 182.575 kr l 2019 og 188.509 l 2020. Det betyr at i det lønna di ved siden av studier går over grensen, begynner du å miste stipend. Dette mener hun er et hinder for de som vil spare penger.

rMan~~iiiiiiiir.'~~egaard e de

iioii,.li,jjliiiiiiiiiiiiii--:tr.d fl •

- Studentene taper hvis de skal kunne sikre seg en nødvendig inntekt for å dekke basisutgifter. De økonomiske vill<årene deres er for dårlige med dagens støtteordning, sier leder i NSO, Mane Øien.

. • !<Ouh1\illfi.JhU-

ELL ~ .

~~ ✓"

~UF

Nestleder for Studentorganisasjonen i Agder, Olea Norset (bildet øverst), mener vi bør vurdere å bruke netto fremfor brutto, men sier STA har ingen politikk på selve inntektsgrensa. De mener det viktigste er å øke studiestøtta. - Studenter nå har dårligere råd nå enn før. Derfor ønsker vi at støtten skal tilbake til 1.5G. På nitti-tallet fikk studenter tilsvarende 1.5 ganger folketrygda. I dagens penger betyr det 149.787. STA vil at vi skal tilbake dit. Olea synes også det er en uting at studenter tvinges inn i deltidsjobb. - Behovet for deltidsjobb bør ikke være at du er presset til det, men at du ønsker fordi det kan hjelpe deg å få relevant erfaring. Det skal ikke være slik at Studenter ikke får endene til å møtes.

S'TUDEHTENE Ut~

Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør for Lånekassen sler til NRK at poenget med stipendet ikke er sparing. - Du fAr støtte for å kunne ta utdanning, og for å kunne konsentrere deg om utdanning. Olea Norset skjønner godt at folk vil spare ved siden av studiene. - Ston sett lever man jo ikke på gratis penger, men lån, så jeg skjønner godt at folk vil spare. SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7

. ~JHJHt~ ., ,_., ., ., ,..,___,...,~w Hei. kjære repr!'sentant for Velfordsunget )eg ~k10nner at det gir et dårlig førMemntrykk med en forside som insinuerer at siudentdemokra tJet er sammenhknban med Hiroshima og det hJelper trolig hte at deler av planen var å bruke den til å manipulere dere ul å lesp en leder hvor Jeg tigget etter penger, helt til 1eg oppda get at alle verv i fordelingsutvalget var ledige. rorø\Tig synes 1eg den betydelhg mmdre katastrofale bombmgen av Nagazaki er en langt mer presis analogi enn H1ro~hima, som jeg s1mphelten valgte på bakgrunn av dens gJen• kjennehghet . Når dere leser søknaden vår om llere sider og \tørre opplag, husk at dere var uten verv og at Jeg var generøs nok til å avslu1te den tablo1de overskriften med et spor..målstegn. Et studentdemokrau I kme' Det ~lår meg som mkonsekvens1elt h\ilket adJekuv V1 benytter oss av. Tragedie, katastrofe, falhll, ragnarok. Semanuske uenigheter bor vi legge til side så lenge arbeidsutvalget til Studenrparlamentel får hete STA-sryre1. Sure. det er kanskJe virkelighetsnæn at dere kaller dere et sryre når dere i så stor grad styrer STA. men Jeg t.iler på at Jacob endrer Pål Harvs stilhngsuttel til ordfører av den grunn Det som beryr noe er de fakuske forhold. 9% ~ emte ved forrige valg. de aller fleste sentrale stillinger I studentpolitikken ble tilegnet uten oppos1Sjon og her og nå kan en hv1lken som helst student gå rett inn i et råd, styre eller utvalg i UiA og ha direkte beslutningsmakt. Bare ~end en e-post til STA, så hooker de deg opp. Spørsmålet er ikke om det er krise, men hvorfor. Hvorfor er ikke studenten e interessene i å sryre universitetet sitt? Og det er nettop det sistnevnte som er relevant her. Jeg gidder ikke bruker nok en leder på å skyte i alle retninger og lage vitser på andres beskostning. Bare en halv, og det har jeg allerede g1on. så nå la oss gå rett i strupen på problemet. Det er ikke Benedicte Norcilie, Thomas Johnsen eller Jacob Handegard Haugmoen (faen, omvendt rekkefølge) sin feil Vet du hvem sin feil det er? Del er min. Og sannsynligvis din.

un!kum

Og andres, men det kommer jPg til 'f ror du jeg stemte vrd SP-valget l fjor? J'uck noi Jer, fikk lkkr med meg at drt var en gang.

Og dr r er vri kjernen l probi r mc li Det er sA jævlig mye reklamr på dette universitetet Dag Søro, er tilbake, Artf kommer snart på Østsla, bønnemøte på tir tors tror du jeg vrt når det jævla bønnr møtet er? NI.l, men jeg vet at politikk er jævlig mye vlktlgere enn all den drllten som skaml0s1 promotere~ på hvær jævla skjerm, overhead og plakat! Det er umulig for meg å unngå å få meg meg 01 veldig snart er det konsert med to folk som tilsynelatende Ikke har noe å gjøre med hverandre utenom at den ene skal åpne for den andre og begge 10 heter Henrik til fornavn. Men at Je.g kan stemme ... det tenker Ikke de som trekker 1 1rådene er like viktig som å sørge for at alle vet at Staysmann og Lazz skal på Bluebox og vise folket at de har verdensredl<ord l høyest antall drmlåter spilt av samme artist på en og samme kveld.

~.~.~m~'~'~

.1 11 12

13 15 16

17 18

22 24 26 28

Men først! SIA-valget! )eg nekte r å være kjent med at 7 folk stiller til 5 faste plasser i et så viktig valg så lenge jeger redaktør l Unikum og jeg håper del er like viktig for deg som rektor. La alle skjermer vise at VT velger SlA-sryret 13. november og hver student i hele føkklngs Agder har lov å stille. )eg tråkker trolig på noen ømfimlige tær, men jeg kritiserer for å forbedre. rorsidesaken er provoserende, tabloid, til tider useriøs og på grensen til litterær fordi jeger villig til å risikere hva som helst for å gjøre det de trodde var umulig: gjøre studentpolitikken spennende for den alminnelige student.

Studenter med handikap får 1kke det de har krav på Studentnytt Gonzofylla SeksJon: Psykisk helse 10 tips til når en venn har det vondt Del er oktober og du har Ovenner; hva gjør du nå? The Adverse Childhood Expenences Study Dikt: Tomheten I harde menns hjerteknuste drømmer

Kulturkalender Den fantastiske plasten + bærekraftlg spalte Et eventyrlandskap av en utstilling Why no one shoud ever li_sten to Jordan Peterson ever again Hvordan snakke til hvite gamle gubber om klima

5 myths about envirnomental issues

10 på UiA: eksisterer hull?

Slnnafilosofen: Free the nlpple Satirikum Etterlyser parade for de som drikker vann

)eg er rasende! )eg nekter å la noe sånt skje ig1en! Sunniva Whittaker. Du gikk til valg på å gi makt til studenten e og ieg stemte på deg fordi Kristian fra «Oss Privilegerte Imellom• sa det. Nå forventer jeg at du tar ansvar. Ikke bare krever vi gratis reklame for valget overalt. Du må engasjere fakultene til å involdere linjeforeningene. )eg tar med glede debattene. Hva med en debatt på Østisa per fakultet?

Bortvist studP.Ot tapte sak<>n, men er velkommen tilbak<> på U1A To voldtatt og 24 seksuelt trakassert på Universitetet l år, Ingen vedtak lverksatl Økonomien stresser hver tredJe student VT og SIA kranglerom mlstHhtsretten

32 34

42 43

Vegard Mølle redaktor@unikumnett.no 902 35 908

Nå håper jeg ledelsen ved UiA er villig til å legge inn den sa mme innsatsen og vise, Ikke bare med ord, men med handling; at Universitetet er til for studentene.

Redaksjon:

FOTOGRAFER: Lisa Halvorsen. Mats ~uro Ho1myr, ~ Hitw1t. Vegard MøllH. iwf•n O.hlen, A,,.. lngersd•uer, Øyslffl Tho<v•ldsen. ~x,I,

ANSVARLIG REDAKTØR : Vegard Møller

DESKEN:

UTGtTT AV: Student1vlsen Un,kum, vtd Un1vers1tetet l Agdtr POSTADRESSE Serviceboks 422. <4604 KmU1ns,nd S BESØKSAOAESSE Un1versiteuve1en 24. 4630 Krist11nsand S ORG.NR.: 98" SU 677 TELEFON: 902 l i 908

REOAKTØRER: Marthe Elden Wilhelmsen, Vilde Hagen Svanberg. EntsMala

Vegard l.'oller, Us> Ha1vors,n. Androas B GYtho. Mots S.uro He,my,, R,t,,•ko Hauge Økland, Snotte Grnmtad

EPOST ,tc:t.,unlkumnett.no

GRAFISK ANSVARLIG: lisa Halvorsen

Vegard 1.'oller, Rebekko Hauge Øklond. Snotre Grunstad. And,NO Guthe

FORSIOE: Crtallve Common1i

DAGLIG LEDER: AndrtuGuthe

JOURNALISTER/SKRIØENTER: Vtga,d Meller, Rebekka Hauge Aukland. Olna T~n•nder. llu Halvo,stn, Kjersll Sovold. Sond,e A MHseldt, Emil O Espeland. Kust in Knuuen. Mat lus Jahnsen, Olea Nonet. ~nhe Holm. Helene Alsaker. Morten fJelldalen. SIIJe Wllhtlmsen. Asne lngeridatte,. helin Oahlen. Snor,e Gr1ms1ad. Trym Staurhflm

TRYKKING: 8Jorvand & Co

NETTSIDE: un1kumnetl no fACE800k: f.cebook com/nuden11v1~nun1kum INSTAGRAM: 1nit19r1m.com/unlkumnett

Pubhstrt o!,tobf'r 2019 Utgave nummff 8 Unikum e, studf'nll\lU,tn vtd UnlYtrSllflfl l Agdtr og 1ndrt 1ns111us,on•r ulkn,-1t,t Studf'nts.1msklpn,dtn l Agde, Av,stn ff poht•s~ og rflt91•s1 u1vhf'ng19, 09 blir dr~tl pi fuv1llj9 buis

Unikum feige, VtPt V1rsom-pla~alfn og redaktørplakaten Føler du dt-g uu•tt(trdl9 l>f,h1ndltt eller pi notn mitt ur1kt,g fremsUlt •" Unikum, btr v1 d~ kont1ktt ted1ksJon,n

KORREKTUR:

ILLUSTRATØRER: UH Halvorsen. Marius Jahnsen Arngumsdo111, og A1ymond Wang

OPPLAG: 800

Rebtkk1 Yr

t: •

•

TEKST: VEGARD MØLLER l MALING AV ANDYTHOMAS EVARD MUNCH OG JEAN-LOUIS PRIEUR, MANIPULERT AV VEGARD MØLLER

ET STUDENTDEMOKRATI l KRISE? - Mine opplevelser av studentdemokratiet på nært hold Det et ursdag på Østsia. Jeg holder på å bestille ol nummer lire eller fem idet Jeg ser meg til ho;-re. Jeg ser ren mn 1 oynene til et av de få kjente ans1ktene 1studentmiljoet. Du skJonner hvilken gjeng jeg snakker om Har du hilst på Robm Moudnib eller har du bare sen ham så Jævlig mange ganger at du aldri f3r vite om du har h1lst på ham for du spor ham"> Det var akkurat denne fornemmelsen ansiktet gav meg. Jeg så ulbake på bartenderen og bestilte en øl mens Jeg tenkte over hvor Jeg hadde ham fra. "Vegard Moll er, redaktor i Unikum?" horer Jeg fra fyren som iydeligvis har vært gjennom en liknende forvirring. Han strekker ut hånda for å hilse. "Thomas Johnsen, leder for Velferdstinget. Du skal være ordforer på den politi~ke debauen til mandag> Vi er medarrangorer. Du kunne ikke mote i dag?" Helvete, tenker jeg. Nå på mandag? Jeg skal sende ny avis til trykkeriet på sondag og er stappa frem til det. )eg har en halv dag på å forberede en politisk debatt Jeg ble valgt til å hoste på trynefaktor eller som FIVH-leder Silje Wilhelmsen formulerte det på messenger •fordi du er kul". l sknvende stund vet Jeg enda ikke hvem som anbefalte meg. men Jeg har lært nok om srudentvirksomhet de SISte ukene til at det var null andre forslag og 4

at Jeg ble enstemrrug vedtatt. Jeg klager ikke. )eg er skapt for slike anlednmger og Jeg lagde et helvetes show. Jeg setter meg ned på et bord med Thomas seiv om Jeg har en redaksJon å ta vare på. Det er synd, men de skjonner ikke hvor viktig dene er. Det var åpenbart at Thomas og jeg hadde gjensidige mteresser av en samtale. Han trengte mm hJelp til å unngå at neste SiA-valg ble en fadese, og Jeg vil hore hvorfor uavhengige ltilder sa a1 folk i Velferdstmget var misfomoyd med meg som redaktør Vi prater om august-utgaven hvor det var elleve bilder av meg for hver studentpoliuske artikkel og alle de negauve tilbakemeldlngene jeg hadde f3tt. Jeg vet ikke om Thomas var ærlig eller ta kusk da han sa han den elsket nye retn!ngen tU aVJsen og at mangel på studentpolnikk var det eneste han reagerte på, men da Jeg likk Vlle at årets VT ikke en gang hadde møttes enda, var det deilig å innse at vi kunne begynne med blanke ark fra nå av VT fians1erer tross alt mesteparten av dnften vår. Jeg forltlane ham om mine pla ner om arukkelen "Hva i helvete er STA. Srudentparlamentet, SiA og Velferdstinget?• "Har du penn og papir?" spør Thomas og tegner følgende kart.

FEATURE

HVEM STYRER EGENTLIG SKUTA?

STUDENTPOLITIKKEN l ET NØffiSKAll

"Alt begynner med STA, Srudentorganisasjonen i Agder. Det høres ut som de er for alle studenter i Agder, som VT og SiA, men de er en interesseorganisasjon som påvirker UiA ved hjelp av lobbyvirksomhet og RSU", forklarer han. "RSU?" spør jeg forfjamset. "Råd. styrer og utvalg i UiA. Ca 20% er Studenter." --og Studemparlamentet? Hvor kommer de inn?'" spør jeg. utvitende om min uvitenhet. "Studentparlamentet er besrlumingsorganet i STA. De er de 25 folkevalgte. De velger sA et arbeidsutvalg som skal påvirke UiA med lobbyvirksomhet basert på hva parlamentet vedtar.'' Jeg later som jeg skjente at Srudentparlarnentet og STA var sa mme organisasjon. "Og STA-styret?" spør jeg. "STA-styret er arbeidsutvalget" svarer Thomas. "Så hvorfor heter de STA-styret?" Thomas ler tilbakeholdent. Jeg er ikke den første som har stilt ham det spørsmålet. Han fortsetter; "så velger de 7 av 12 representanter til Velferdstinget." ·og Velferdstinget fordeler pengene fra sernesteravgiften vår?" spør jeg for å virke mindre som en idiot. ''På en måte" svarer Thomas, og forklarer "Vi gjør primært to ting: fordeling av studentsosiale mid.ler og valg av fem faste og vararepresentanter til SiA-styret." SiA vet jeg en del orn, så jeg benytter rnuligheten til å vise det. "Og SiA driver Østsia, Bluebox, Sørbok, kantina og Spicheren?" ·'SiA Helse, SiA Bolig...", supplerer Thomas, men jeg er ikke ferdig med å bevise at jeg har forstått litt: "De bygger studentboligene". "De styrer og arrangerer det meste som påvirker oss utenom UiAs undervisningslokaler, ansettelser, pensum og annet undervisningsrelatert". "Og de er styrt av studentene?" spør jeg entusiastisk, og tenker at det er dritfett. Thomas ser på meg som om jeg oversirnplifiserer. "Jeg vet ikke.''

"Det handler orn kunnskapsmakt", fortsetter han. "Jaaaa", svarer jeg. Det begrepet kjenner jeg fra statsvitenskapen, og jeg ser hvor han vil. "Det er derfor det er så viktig at vi har nok kvalifiserte kandldnter". Nå skjønner jeg. 1-lvis Pål Harv (adrnlnisterende direktør) har aU kunnskapen, og kommer med alle forslagene snakker vi orn en helt annen virkelighet enn hvls SiA-styret er engasjerte og informerte. 1-lvis ikke de har kunnskap eller bruker tid til å få aU nødvendig kunnskap kan vi befinnc oss i en situasjon hvor administrasjonen instruerer sitt beslutningsorgan av uvitende nlkkedukker l hvordan de skal instrueres og i realiteten instruerer seg seiv. Einar Gerhardsen og hans nertaUsregjering dominene Stortinget, og rådmenn over hele Norge får ordførere til å se ut som Kong Harald. Hvordan vet vi at det sarnrne ikke gjelder i studentpolitikken?

"Hvor mange stilte forrige gang?" spør jeg. "Syv kandidater."

•WHAT?! Syv kandidater til fem posisjoner? bryter jeg ut med kontrollert volum. "Teknisk sett til ni posisjoner hvis du regner med vara". Jeg blir satt ut av hva jeg hører. Det er 12.000 Studenter på UiA. Alle kan stille. Fem av ti posisjoner i styret er studenter, og siden de velger styreleder som har to stemmer, har vi rnuligheten til å dominere SiA-styret 6-5 i HVER JÆVLA BESLUTNING! Så stiller syv folk?! Det er flere med.lemmer i Wu-Tang Clan enn det var kandidater til forrige SiA-valg! Hver kandidat stilte med 71.4% sjanse for å fast plass, og 100% for å bli vara. Hvordan er det mulig? "De skulle fått betalt", sier jeg. Det er løsningen. «De får 3000 kr per møte•, opplyser Thomas. Holy fuck! Jeg må snakke med Jacob! Men først må jeg hjern å skrive. "Er det mulig å komme på VT-rnøter?" "Ja, jeg tror aUerede vi sender innkalling." ·og SP-møter?" Ja, bare snakk med Irene sikken?".

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8

"'"' 11 11111,h l ,11 ,l til 1111 11tlll1, 11,\ 1111•1 111,111 l It 1111 hl 11•11111 111, li 1h1 1,1, 11111 l 11,1,,

"'' l h11111 l 11,, l 111111 li

l 11 ,,It I

l p11,11111 l l,111 • l I li 11111

li\ hl ,t li l ,, ,li 1h '" 111111~ 1 l htl li II t lllh 1111111 l h 1111 l l l h• _,11 ,, l"' l'll t l li, l,, l li il ,1111 ,11 t,,,11 lii

,,n 11 11

11,1., lt111lll•tl llll)I 111,11

l h lii 11.\,, 111.. l 111111 lit' t l 11111

,~l

11111

1•1 "''

h 1111 l,11 111111111 l 1111 111 l') 11111 '" 1111, , .,11111, 11111 1111 11, , 1 1,., ,,, ,,, 11l1t1III 1,,1 l\ 1111 11 li 111 ,11ll1

il l,, lii 111• 111 ti

1\1~, 11111,t 111,,, 11111111•11 111111,1

\lit ,1 l ,,,,1111 l

lii ~"

PIii "' "'' li• l

ti 1111111•111,1111111 1111 (qi,111 111,d

'1IP 111,11 lii 1, '"'" h li lt'II l l ,h l h li 11 \ l 11, t 1111,h - .. ,11 ''"' ,h I l 11111,,, 111 ,,111 11111 ~h l ,l, l l l 111,111 1111 ,h -1111 li 111111111·1 111 •11<1 ,1 ,,,,,,1

11111 ~l ,11 l 11 1111-1 li ,li 11111111•111·1 l It, 11

1• 11111111h 1 IHrl , t l 111 11 1111 ,l

l l f li 1111 ''"' l l 1111,, 1 ~illh ,, lii 11111 1 ,t, 1 , lit I li.t,,

Alllh•I ,h Il h,1111

l'·'

h1 lii l hil 1'\111,11 l .,,

lii 1111 111 l ,h l 1,111 1'11 lii l'I ,h li ..i~, 111111111111 li 1 11h11l11l111 1,111111•11 1111111 ..

1111111111 l

l -

"h 11111 1h •'l'i•k1 ,·1

In\

11., l ·••1111 l 11,11 lit\tl 1111 ilhl1•1tl t'III'

111 l 111 l h,111 111 lit •It ~li 11 l,\t 11111111•11 ,l 1111

l'·'

,It

111111 "'"' l li ti~ l 1111,I 1111 l 1111 1'11 hl l l l1111111io '"l ,11 h 11 ,, l h II l• 11 l.11w1 1•11 ll•1t· 11111 hl 111 ,l,111 "l\ 111,111111 l ,, llllt 111 ,l\ t 11,11,111\

HVORDAN STILLE TIL VALD ~· -·.•. -1: OÅ TIL VT·AODER.NO 2. TRYKK PA -..~··~~3. SVAR KORT 4. BLI INTERVJUET 5. SITT 00 HÅP AT DU BLIR INNSTILT

HVORFOR STILLE TIL VALG 1. DU FÅR STYRE SIA 2. DU FÅR OPPLÆRING 3. DU FÅR 3000KR/MØTE 4. 71% AV DE SOM STILTE l FJOR FIKK FAST PLASS 5. DØOSBRA PÅ CV-EN

VEGARD PÅ VT-MØTE

Jeg har tan heisen på UiA manger ganger, men deile er annerledes. Al, A2, A3, A4. AS, AG, A7. Ah, jeg føler meg som rektor. Møtet ledes av han skalla fyren som får chille gratis på sofaen vår. Først på agendaen l vr-mo1e1 var å fylle posisjonene I SiA-styret. Slapp av. De fem fasle plossene er fylt. Mange av de bor kanskje utenfor Agder, men nå er del snakk om de tre siste varaposlsjonene. )eg er spent hell til jeg hører dette: - Da hani tre kandida1er denne uka, i molseullng til ingen fomgeuke. Forbedring. n-e kandidater til tre plasser. Del kan vi jobbe med. De blir I hven fall fyll! En av dem hadde møn opp. Han hold t en tale hvor alt jeg husker er: Oes på kvinesdaldialekt) - Jeger en reflekten person [... ] opptatt av andres perspekti\'er [...] klar for å kjempe for Studenter.

SIA-styret. Det vU bety at seiv om de gjør de grovestre overtramp, som å seige SIA til Kurt Mosvold, kan man Ikke avset• te dem. Sådan vil endrlngen føre til at studentene J SIA-sty• rel verken er ansvarlige ovenfor vr eller s1udentene som har valg1 inn vr-representantene som velger SIA-styret. En fin analogi er hvis regjeringen ville frata Storunget rettP.n til å koste ministre og regjerlnger. livis du er i vr, MÅ du kjempe mol dette. Popeom time! Nå blir det draaaama. ....Right? Ja, noen rekker opp hånda! Faen, det spørsmålet vimer kun om uvitenhet, og jeg er i.kke frekk nok tll å sitere det. Ingen flere spørsmål? Selvfølgelig, alle er klare for debau. "Da åpner vi for diskusjon". (... ] "FFFFFFFFAAAAAAAEEEEEENNN!" brøler jeg inni meg. Ingen diskusjon! Jeg prøver å finne synonymer med krise. Jeg skrev ned harnisk, katastrofe og hungersnød. Som jeg sa til dem på Østia euerpå:

De to andre møne i.kke opp, vi får høre litt om dem via e-post. Hyggelig at en av de er Matias Smørvik, min tidligere sje[ Jeg ville garanten stemt på ham, til og med h vis det var konkurranse om plassene. Alle tre blir enstemmig valgt, så klan. Er jeg gal eller burde det vært mer konkurranse? Thomas Johnsen bekrefter min tilregnelighet senere på Østia. - Det vimer i.kke om et sunt studentdemokrati at vi sliter med å fylle de ti plassene.

~""""LM.EEEENNNNN 'f l ·.

l, .

Thomas Johnsen er leder for arbeidsutvalget i Velferdstinget. Beslumingsorganet er de 12 faste representantene i Velferdstinget. Ingenting kan vedtas uten flertall, så all makt ligger på papiret hos de 12. Eller 7. Det var 7 som møne opp. Prøver å smile. Likevel er det en klar trend gjennom hele møtet. l. Thomas eller andre fra AU fremmer forslag.

2. Det åpnes for spørsmål, men ingen stilles. 3. Det åpnes for diskusjon, men vi mennesker takler bare så mange sekunder med klein stillhet. 4. Forslaget blir enstemmig vedtatt. "Nord-korea!" brøler jeg inni meg. )eg har i.kke talerett. )eg tror virkelig i.kke Thomas har lyst å være diktator, men rådet hans gjør det i.kke lett for ham. Del kan som sagt tenkes at det er asymmetri i deres kunnskapsbalanse og interesse for politikk som forårsaker det. Poenget er altså at et velinformert og engasjen beslumingsorgan i virkeligheten er langt mer mektig enn et parlament fullt av uinformene representanter som såvidt bryr seg nok til å møte opp. Sorry, Thomas. Du er intelligent, hardtarbeidende og en legendarisk dri.kkebuddy, men du må rydde opp i rekkene dine.

•,

.\;

JEG VIL HA

TALERETT!!!!

•Jeg har aldri i min liv ønsket talerett så sterkt.• Før jeg gikk på en høylyn og langdradd tirade om Montesqieu og maktfordelingsprinsippet. Jeg har i.kke aspergers, men jeg skjønner at folk spør. De skulle i.kke fatte noen endelig besluming den dagen. Det er det Storunget som skal. De skal bare formulere sin mening til fremtictige høringer. Og som Thomas informerer meg om på tomannshånd: · De er nye. Maktfordelingsprinsippet smer i.kke i ryggmargen på folk. Thomas tror mye vU endres enerhvert som representantene blir varme i trøya, og at mye skyldes mangel på sosialt samhold. - De vil lære å snakke enerhvert.

Det var spesielt et øyebli.kk som bram seg fast Thomas informerer om samskipnadsrådets forslag om å fjerne Velferdstingets reu til å fremme mistillit mot de folkevalgte i

Det gjenstår å se. I mellomtiden valgte Jeg å sjekke hvem som styne skuta på SfA OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8

REVOLUSJON l PARLAMENTETI

2~. September ser jeg det nye S1udentparlamente1 møtes for tørste gang. Jeg har lave forventninger. Jeg er klin edru og de ~a møtt'I kunne vare fire urner Det kunne de sagt i innkallmg,,n. men det er greit Jeg klager ikke. Jeg har ikke talert'.'lt, si\ hvem skal Jeg klage til' Ved siden av meg siner Silje W1lhelrnsen lra rrvH, Thomas og Jacob. Jeg har kun pos1uve Jnntrykk av Silje, men jeg får aldn vite hva Thomas og Jacob hvisket om kontinuerlig giennom hele møtet. Jeg sier ikke at du ødela reportasjen min, men ... bare glem det. Håper du fortsetter å bruke meg som ordstyrer på viktige arrangemenrer Jeg takker ja til alt som involverer oppmerksomhet. Spør psykologen min. Ok, serious face Nå begynner vi. STA har I årevis slitt med å fylle setene i parlamentet. l fjor var de så få at de måtte supplere inn nye medlemmer uten•

for valgsystemet. Liksom "Hel, vi har ledige plasser. første• mann til mølla!" 24 av 25 seter er fylt. Organisasjonskonsulent Irene Bredal fryder av glede: • rorførste gang på mange år er vi ekstremt vedtaksdyktige. Når det er sagt, har jeg aldri sett Irene være noe annet enn glad. Til og med da hun informerte meg om at jeg hadde glemt å skru av plata på kjøkkenet for fjerde gang på rad var hun jovial. Vel vitende om at de har installert ny teknologi for å automatisk skru av plata, og det utelukkende på grunn av meg og mine dism! tendenser. Da begynner vi! Jeg forventer et arbeldsutvalg som legger frem hver eneste sak, og møter null motstand fra et nikkeorgan som serverer sin arbeldsurvalg diktatur på et sølvfat. Saker til eventuelt er null. Det betyr at hver eneste sak er lagt frem av arbeidsurvalget. Checkl forretningsorden og rramtlden i Våre Henders søknad om medlemskap vedtas enstemmig med ril sammen 10 spørsmål og null debattinnlegg. På SP-møter stemmer du lkke for, du stemmer mot, virker det som. Det er vanskelig å sene fingeren på hva jeg føler, men s1emingen i rommet si er liksom at STA-styret skal styre, mem de andre bare sluer der som et sikkerhetsnett

for å legge ned veto hvis STA-leder Benedicte Nordlie foreslår at jødiske Studenter bør ha en stjerne på brystkassa så vi vet hvor vi har de. Jeg regner med handlingsplan blir vedtan uten diskusjon som i Vf-møtet. Men det er noe heltannet jeger vitne til.

r den eksisterende handlingsplanen fra siste møte i fjor vil STA-styret fjerne et bestemt punkt: KSTA skal se pti mulighecen for ti endre organisasjonens grafiske profit same navnec pti STA-scyret.• Mens STA-styret er positive til å endre grafisk profil, fremmer de et forslag om å fjerne delsetnmgen ·samt navnet på STA-styret". De vil ikke bytte navn til arbeidsurvalg. Man skulle tro det var en bagatell, men du kan høre en knappenål faJJe. Thomas og Jacob sitter uvanlig langt fremme på stolen. Stemningen er intens, lidenskapelig og som obersvatør får man inntrykket av at det hand.ler om liv og død. Men først og fremst er det styre mot parlament. Først ut er Sofie Klit. · Jeg har gjort et kjapt Google-søk, og det virker som alle de andre universitetenes studentorganisasjoners arbeidsurvalg kaller seg arbeidsurvalg. Boom! Sofie markerer seg gjentatte ganger med opplysende presiseringer som fører til at seiv de mest uvitende parlamentsmedlemmene kan ta infonnerte valg. Det er ildæ første gang parlamentet har forsøki å endre navnet til et motvillig STA-styre. Det er fjorårets parlament som la det til og årets er klare for å fortsette kampen. Adam Tzur, kommunikasjonsansvarlig i STA-styret vil beholde navnet. Du hers l stemmen hvor viktig det er for ham. • Vi jobber drit.hardt. Langt over · Det navneskiftet vil undergrave hvor hardt Så klart vil de ikke bytte navn. STA ut å jobbe i enn arbeidsurvalget til for parlamentet? • STA, SiA, SP... ingen ser ro få slutt på forvirringenel

fastslår Fredrik Arntzen og understreker at mye av motivasjonen min for å lage denne reportasjen til å begynne med Stemte jeg i fjor? Ikke faen! Jeg \'lSSte ikke det var valg en gang. Og tror du Jeg kunne forskjellen på en STA og en SiA? STA har liksom tre nam da. Srudentorgarusasjonen 1Agder (hvilkets mtialer er SiA). STA-styret og Srudenrparlamentet. Er det åpenbart for utenforstående at dJ.sse tre henger sammen og hvordan de gior det? Nei. mener Fredrik Arntzen, parlamemsmedlemmet som kanskje mer enn noen andre bidro til mtens deban ved 0ere anledninger, og til oder så ut til å være alen e om å tale mot STA-styret •Arbe1dsut\'alge1 ul vr heter arbe1dsucvalge1 til \'T V1 bor hete Srudenrparlamentet og arbe1dsutvalge1 til Srudentparlamentet• hevder han med 1n1ens11et og lidenskap. Han står ul og med oppreist. Det er voteTI.Ilg. StilJheten senker seg. og det Jeg trodde kom til å bli dorgende kjedellg, er plutselig verdt å pitche til en arbeidsledig filmre~or. Vi smer I B3, men det foles som bastilledagen ·Da voterer vi på STA-styrets forslag om å stryke del· setrungen om at de skal se på endring av navn. De som er uenig stemmer nå• informerer Christine Ah:eberg.

dighet for å signalisere vila:igheten av PRIDE. men det som virkelig endrer seg er at STA-styret. når de forsoker å overbevise UiA i s1.11e samtaler med dekaner og rektor \.'il s1 at srudemene mener de må gjore x og y. UiA kan fim si "takk for opset, men nei.· Jeg begynner å kjede meg. Det har gått fire timer og vi er tilbake I wkel.igheten. Det blir annonsert en kort pause, og Jeg overtaler Thomas til å bli med på Østsia Det skjer ikke mernå )eg vet jeg er ny og uerfaren. så Jeg må sjekke med en som har peiling. ·Det fohes som vi var vime til en revolusjon. ikke sam.,.. Han samtykker, men er lkke like posniv som meg. Thomas Johnsen opplevde seiv da han san i parlamentet et dalende engasjement giennom året. nenopp fordi han sakte men sikken 1.11nså hvor lite de egentlig styrte. Det er mgen ml om at deltakeisen hvert år er dalende over tid Thomas O"Or mange foler på det jeg folle som obser\'ator. •Deres dalende engasjement kan skyldes at de O"Or de har blin med i Stortinget. men så innser de gradvis at de er et vedtaksorgan for lobbyisterDet er på ingen måte knse I Srudencparlamentet per nå. men trenden fra odligere år er dalende engasiemem.

«Avholdende!• •Jeger spene på hvorvidt engasjementet vedvarer ut året• •l<ontra!" Det er Jeg også. Men jeg må legge meg. Skal mcen;ue Benedicte i morgen. Jeg moter blikket til Thomas for å S)ekke om han ser det jeg ser •og forlaget faller.· Sjokkbolger pulserer gjennom salen! STA-styret må nå jobbe med å legge frem et forslag til ny grafisk profil med eventuell navnebyne og legge det frem for parlamentet til votenng. Det kan virke som vi har sen begynnelsen av slunen på det 20 år gamle navneL Feacure-reportasjen er en relativt fri s1anger og de lærde smdes om h\-omdt den skal ka.raktenseres som objekti,· eller subJeko\', men den er ikke fri nok til at jeg eksplism kan uaykke hva jeg mener om dette, så jeg håper jeg har gjon en god JObb med å insinuere deL

VEGAIID PRØVER Å STILU BENEDICTE Tll VEGGS

Det er torsdag 26. september og Jeg tenker å konfrontere STA-leder Benedicte med empirien som l1r enkelte til å omtale srudenrpolitikken som på randen av n.uner. Jeg unner ingen å måtte stå ans\'arlig for hva jeg skal stille henne til veggs for Vet du hvor mange som stemte ved fomge valg? 8.9°'b. For 10 år siden var \'l misfomøyde med det dobbelte.

- Srudencparlamentet skal representere srudemene. :,;år det denmot bare er 19.5% som stemmer, hvor mange sruderuer representerer man egenilig da? Sa da\-ærende nestleder. Ah, du sk'Ulle bare \is.stl

Trenden gjentok seg på Fred.rik Amtzens forslag om at UV, skal bryte loven og flagge med regnbueflagget på Skel\-e Sorlandsdager neste år STA-styret ,,ser til at I stedet for å bryte loven vme de stette med regnbuefarget gangfelt og masse bannere. Men fuck det. sier parlamentet• Vi l\'lT'lger UiA al s1,'il ulydlghet! t.ok et forslag vedtan mot STA-styrets \'ilJe. Boom! Pulsen er sk'Yhoy og Fredrik Arntzen ser ut som ~laximillen Robespierre. Men så går det opp for meg. Srudencparlamentet har på mgen måte endret lI"IAs polio.kk. l noen sekunder foles det som de 1\-mgte UIA til sl\il uly-

8.9%

Det er jo ikke St\' Jensens feil når ordforeren I Sirdal l\,·eeter "jeg er ikke rasist, men har du sett h\"OT mange negere det er på 31-bussen?"', men noen må La a.ns11aret like•,el. I dag er det Benedicte. V1 møtes på Urulcum-l<ontoret h,-or fire av de seks iMac-ene \'åre står I h\"ert sm hJome, og \i i midten av rommet har et bord \'l har vurden å fjerne. Jeg ville ,cl.llbg\~ can inteT\'JUtt på det langt koseligere moterommet. men det er iskaldt der, så da f3r \11 det nunste endelig bruk for det jæ\·la bordet for

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8

en ga~ ,k·\'ld \"1 ~mer på h\·er \ \1 , 1dl'. og 1eg kan ikke be skrl,-e q enungcn , om ko<o?hg. :\l, ,, 1t-g har et godt lorhold til mange, 1 STA ~t\Tl'l har 1eg Ikke lån pratet ~å mye med Be. edicte Hun er en a\' de Jeg fortsatt ikke \ et om jeg har t.ikt pA så ieg har Ikke mon meg opp noen sterke memn• ~ henne )eg 5\iles litt synd på henne med tanke på de de ~ sparsmå.lene jeg har forberedt , men jeg begynner d e L'Sellge •Er du fomoyd med gårsdagens mote?• Brnedicte stråler av glede. •Jeger kjempefomoyd. t l l det \ar så mange som mone opp. Hvis v1 alder dme blir det et fantastisk studentpolitisk år.• <!et ble alt for koselig. så 1eg edelegger stemningen. ., saker kommer fra styret kontra parlamen• r "'g \'ld~ ·ue fleste kommer fra styret", innrøm• :il e, men påpeker at parlamentet står fritt til å <,:;eer "Det har JO hendt at andre har f'Att gjennom er· Det har hun rett l. Det har hendt.

r h nne retonsk om hun suite uten opposisjon. Hun ueftrr. Jeg ber om en ovemkt over h\'or vanlig dette er beti• ?m å sporre Irene. Her er en liste over i.entrale verv i studentpolitikken m-or de fol.kevalg te stilte uten opposisjon (hint: det er nesten alle) -vr ieder (.;{)% betalt stillingi • Resten av arbe1dsu1valget ivr (to 20% betalte stillinger) SIA-leder lltml> oetalt ~ullingJ • STA-nestleder (100% betalt stilling) Lænnguniljopollusk ansvarlig i STA (50% betalt still ing) . Kc,mmurukasjonsansvarlig I STA• (20% betalt srillrng) SlA styret: 7 kandldate r kjempN om 9 postsJoner (3000 kr per mote) • Velferdsting...i: 9 U1A ~tudenrer kjt:mpet om l'1 posisJoner • Studen!parlamenrec 34 studenter kJempet om 50 po\lsjo• ner •Mouzar.drr s1Urr mm 1116tlt O'~ "//Pfur d hl)/df ral, f,d 1<1l1il11t ..n

SiA f:I også ansvarlige for å velge hvem som skili represen tere dem I di\ rrske råd, styrer og utvlllg. Jeg spør orn hun Ilar O\'ersikt, Hun sier hun hilf det på kontoret Jeg sa Jeg s!klu•n finner en oversikl. Og det gjorde Jeg,

Hf'r er en liste over ledjge posisjoner i sknvende stund, som alle studtnler kan stille til, og som STA er ansvarHge for å fylle. Sannsynligvis er det bare å melde fra , så får du df'n førstemann tJl mølla! 3 a . J fdste pL .sn J lordrhngsutvalge11 VI (dP som deler ut p,·nger 111 s1ude11ts1Jstale rnidler • 3 av 3 laste plaswr i ve1lgkorn111:e11 (dt• som velger SiA sty rel) • Alle (7) varaplassenr I VI • l last pl,m I UiAs Valgkorn11e • l fost plass i UJAs kontrollkornm· • l vara I Unikum •~tyn•t ffuck.J • 3 varo I Lænngsm1IJ0poll11sk utviJlg UtA • 1 varcl i Utdannmgsutvalget

)eg kunne fortsatt en stund, men poenget er åpenban. Studenter kan bli med å styre universitetet sitt, men de gidder ikke. Ja, de fleste ledige posisjoner er varaplasser, men som vr-leder Thomas Johnsen sier.

• A være vara er som å være fast uten forutsigbarheten. Benedicte er enig I at engasjementet er for lavt og tror mye kan skyldes at folk Ikke tror nok på seg seiv Det slår meg som plausibelt. Det er vanskelig å legge dette på STA-styret. Alt tyder på at de JObber ræva av seg. Kan det være UiA sm feil? )eg spør. "Kunne UiA gjort mer for å hjelpe dere?" Benedicte samtykker seiv om hun s1er hun ikke vi.l peke fingre. «Ja, her har nok vi nok lkke samarbeidet så godt. Vi skulle Jo henge opp plakater, flyere og sånne ung. men dei virket som visse beskjeder ald n nådde l rem helt til topps. !'or eksemp<1l la v1 ut valgav1sen. men vaskehJelpene tok de ned.• l skrlvrndc> stund har SIA miljouke, noe ,om bhr helttg pro moter t UtA kan ikke sies ,, ha hjulpet SlA like mye Hun sier Vt har lått heskJethn om å Ikke legge llyerc I kannna ~,den "folk vil ha ro" ET STUOENTOEMOKRATI l KRISE?

Det har v.en en ære å se studentdemokranet på næn hold de mte ukene TII tross for tallenes tale, har Jeg kun snak· ket ml•d fanrnsuske mennesker , om Jeg er helt stkker på at brenner for å lremme stuclenters makt O\'er umwrsltetet og hi1yskolene LM er 1r1s1 at de C'I niene om del \ 1 kan snnk kc, 0111 hvilke1 adwknv som ul s\vendl' og Sl\t best beskriver sludl'ntde111ukn111e1 men l'I dt•t noe \'lt\°t Dt•t er d~t dN er Alt v1 kun hdpe t•r ill llt•n• hegynnl'I å hry ,eg Alt Jog håpt•r l'r ,li Jt'll k,1n g1u11• dl'I hit bed rc>

10 PÅ UIA:EKSISTERER HULL? Jakob Berglund

Andreas Berthelsen

Jeg foreleser om skatt og moms, sli for meg eksisterer hull. ror eksempel smu1thull i skattesystemet. Sli ja, inntil hullene tettes så finnes de.

Ja. jai Det finnes hull. Det må Jo være noe der. Et hull er jo noe!

Sugandhi Arachi

Jesper Foseid

·1er·. Jeg har ikke peiling... De eksisterer! Jo.

Hull! Selvfolgelig eksisterer hull! Det er kanskje ikke et fysisk objekt, det ermer abstrakt enn som så. Hull eksisterer som et konsept, men ikke en ting. Så, ja! Hull eksisterer.

Vanessa Bjørgum Ulltveit l lull eksisterer, ja. De finnes, gjør de i.kke det? De fylles jo med noe.. Vent. jeg tar det tilbake. Hull eksisterer jo egentlig Ikke.

.•••••• .. .

••• ••• ••• • •• ••• ••

Baban Pavamveddy Jeg har ikke peiling på delte. Hull er jo av og til konstruen slik? Nei.

••

Birt he Noss Bjørnevåg

Henrik Gill

Hull? Ja, jeg t ror de eksisterer.

Nei, det er jo bare rom. Del er ingenting. omringet av noe.

Anders Vik Høitorp

Tone Lise Gyland

Heh. Nei. Det er litt som med tid. Tid beskriver en interaksjon mellom fysiske objekter, men kon mon si at rid eksiste· rer? PA samme mltte beskriver huii en cgensknp med fysiske objek1er, nemlig Ikke-eksistens. !lull er mangelen pli hva l!nn det er omgitt av. Sli nei.

Ja og nei. l henhold til fysik· ken så ekststerer de ikke, men sett i forhold ål dagligdags tale eksisterer de. Det kom· mer an på definisjonen.

i: l: l

•

Satirikum TEKST: VEGARD MØLLER FOTO: CREATIVE COMMONS

VAINIINILDG DET ER GREIT A DRll<KE VANN

Halvor Salve er offentlig talsmann «Vannlig», en interesseorganisasjon for folk som drikker vann. Nå etterlyser han en offisiell feiring av folk som drikker vann. Så... alle? Det oppstår en merkelig konfrontasjon i det jeg hilser på Halvor Salve. - Mener du alvor? Jeg hadde tenkt å spørre ham det samme, så jeg ble faktisk litt redd før han fortsatte:

_ For ikke lenge siden valset homofile og transpersoner rundt Norges gater for å markere sin stolthet. Men hvor er paraden for de som drikker vann? Jeg forklarer Salve at hele poenget med PRJDE er at LHBTQ+ personer lenge har blitt fortalt at de må skamme seg over hvem de er og ber ham eksemplifisere hvordan det samme har skjedd med de som drikker vann. Han ignorerer spørsmålet mitt. - Når så du sist gang noen feire sin kjærlighet for vann? Skeive Sørlandsdager skal liksom feire mangfold. Vet du hvor mange som drikker vann?

- Navnet mitt staves Halvor, men H-en er stum. Ikke si mangfoldige. Salve endret fornavn fra Alvor til Halvor grunnet en streng kvoteringsregel i organisasjonen hans.

- Mangfoldige!

- For hvert medlem med forbokstav O må det alltid være to med forbokstav H.

Jeg vurderer å gi opp intervjuet i, men presser ham ytterligere på hvordan han diskrimineres.

Organisasjonen har for øyeblikket kun 3 medlemmer. Salve skylder på manglende mediedekning.

- Visste du at 9 av 10 selvmord tas av folk som drikker vann?

- Du hører aldri folk prate om oss som drikker vann. I en undersøkelse utført av Albania Krutt og Samfunnsforskning, hvor mange ganger trar du politikere nevnte oss dette valgåret? Salve insisterer på at jeg gjetter. «Var det O?» spør jeg. - Det stemmer. Null! Vet du hvor mange som drikker vann i dette landet? Jeg sier nei i påvente av en statistikk, men det går opp for meg at spørsmålet er genuint heller enn retorisk; Salve aner ikke hvor mange som drikker vann og håpte tilsynelatende at jeg hadde svaret. - Jeg vet ikke h vor mange som drikker vann og det i seg seiv er en skandale. Ingen offisiell kartlegging er gjort. Han poengterer videre at til tross for manglende empiri, har vi gode grunner til å tro at mange drikker vann. Han estimerer at det i alle fall er snakk om 7,7 milliarder. Jeg stiller ham det åpenbare spørsmålet: hva er vitsen?

Hadde trodd det var høyere, men jeg ignorerer det og ber ham heller adressere poenget om hvordan folk som drikker vann marginaliseres. Han svarer med å gå på det som må være tidenes dummeste rant om hva han kaller •strukturell vanninisme». Det går ut på at seiv om få enkelrpersoner åpenlyst diskriminerer mot mennesker som drikker vann, blir de, eller vi, systematisk undertrykt av strukturelle faktorer i samfunnet som for eksempel språket. - Hvis noe er stygt, er det vannskapt. Hvis noen er gale, er de vannvidd. Hvis noen oppfører seg urimelig, er de vannskelige. Vi tenker ikke over det til dagligdags, men disse strukturene er med å underbygge undertrykkingen av oss som drikker vann. Jeg vil ikke gjøre situasjonen kleinere med å påpeke at han staver alle ordene feil, men kontrer med eksempelet: vanlig. - Kun en n. Ingenting med vann å gjøre. En skandale i seg seiv at ikke ordet er •vannlig», med tanke på hvor vanlig det er å drikke vann. )eg jeg tror vi avslutter der.

LEDER BRYR UIA SEG OM HOMOFILE ELLER BARE LATER DE SOM? Mens «alle• andre universiteter var villige til å bryte flaggloven ved å bytte ut det norske flagget med PRille-flagget på den tiden av året, for å vise at de var villige til å gjre sivil ulydighet for å vise hvor sterkt de brant for mangfold og inkludering. gjorde UiA mye for å kompensere: regnbuefargede vimpler over alt og et regnbuegangefelt. Jeg ble oppriktig rørt og srolt over Ul.A og Kristiansand. Men ting har forandret seg. Mange har de siste ukene gjort sitt for å få meg til å føle meg som en lettkrenkelig ungdom. Jeg snakker så klart om Q42-saken. Representanter fra Studentparlamentet har krinsert UiA for å holde obligatoriske konferanse på Q42. Hvorfor det? Fordi bygget er eid a\' Filadeflia, en av de kristenkonservath·e bastionene som står i spissen for å spre meninger som til den dag i dag gjør at Skeiv Ungdom ikke kan gå i 17. mai-toget fordi de vil bli spyttet på. Filadelfia er kategorisk anti-homo. De anerkjenner ikke likekjønnet samliv og homofile får ikke bli ledere i deres organisasjon. UiAs obligatoriske arrangementer for Studenter i Filadelfias lokaler har resultert i minst 228.000 kroner i lommene til homohaterne.

UiA forsvarer det med at Kil den er det eneste

alternativet for konferanser med så mange stud."nter og at de ikke hadde kapasitet på na.:.ptL'lktene som passet UiA best. Ube1 ·,g

Det;P a. ;i,memet kan til og med slå deg ."rlv•visende ved første øyekast.

Men tenkt på folgende tankeeksperiment jeg har stjålet fra studenten som opprinnelig reiste problemet: Nordfrom eller en annen rasistisk organisasjon ønsker å etablere seg på konferansemarkedel og lager loka ler som ikke bare utkonkurrerer Kilden og Q42 på kvalitet, kapasitet og pris.; de er de eneste som er tilgjengelige den dagen som passer best for UiA. Hva skulle UiA gjort? Jeg antar vt alle er enige om at UiA verken burde eller hadde leid lokaler av en rasistisk organisasjon. De gjort alt de kunne for å flytte arrangementet eller i verste fall kansellert det.

INNHOLD 4

UIA taler med to tunger på mangfald?

«Re~eringen tar med den ene hån a og gir med den andre

Kun elleve vil ha «den mest attrak tive Jobben en student i Agder kan ha»

Studentnytt

Brexit: Utsetteise på utsetteise på utsetteise

Rusreformen hvis jeg var diktator

«Ætar det imorra» - en

tekst om prokrastinering 16

My Glrlfrlend Has a Boyfriend Who is Not Me

l går var Jeg Kanye

Unikum Prøver: StorySLAM

Unikum Digger: Cinemateket

Kulturkalender

Hvordan du leser på nett

Hva betyr det? Det er mer legitimt for UiA å diskriminere basert på seksuell legning enn etnisitet.

Poesi: Dissio

Hvorfor det? «Nordfont kunne vi så klart aldri leid av. men har du sett interiøren til heterofront? Nydelige kjøttbollder i kantina også!•

Short story: Heaven or Hell?

Sinnafilosofen: skjønnhetspress

Slapp av, UiA. Dette er så klart ikke verdens undergang. Vi gjør alle feil og i en by som denne er homofobiske organisasjoner så mange og mektige at man ikke nødvendigvis tenker over hvor fryktelige de er. Vi har alle gjort ting vi ikke har skjønt at var galt, blitt konfrontert med ny informasjon og endret oss dererter.

Tegneserier

5 myths about envirnomental issues

Satirikum: Scar did nothing wrong

Satirikum: SiA har laget ny podcast

Dette er en tilgiveli.g synd hvis dere endrer oppførsel. Fra og med nå kan dere aldri mer samarbeide Vegard Møller , med Q42 og fremstå som en progressiv organisa- redaktor@unikumnett.no sjon som er opptatt av mangfold. Dere må velge. 902 35 908 Your move, UiA.

SOJ'\'

@ unJkum LITGITT AV: Studentavisen Unikum. ved Umvers1tetet l Agder POSTAORESSE Serviceboks 422, 4604 Krisuansand S BESØKSAORESSE Unive,srtetsvelen 24, 4630 Kmtlansand S ORG.NR.: 984 S44 677 TELEFON: 902 35 908 EPOST rMt:,unikumnettno

NETTSIDE: un1kumnett.no FACEBOOK: facebook..com/studentav1senun1kum INSTAGRAM: mstagram.com/unikumnett Publisert november 2019 Utgave nummer 9

Unikum er studentavisen ved Universitetet l Agder og andre Inst1tusJoner tilknyttet Studentsamskipnaden l Agder. Av,sen er politisk og religiøst uavhengig, og bhr drevet på fr1v111ig basis Unikum følger Vær Varsom•plakaten og redaktørplakaten. Føler du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktlg fremstilt av Unl~um, ber vi deg kontakte redaksJonen.

Redaksjon:

FOTOGRAFER: Mats Sauro Hoimyr, AndreasGuthe, Vegard Meller, SV, STA. UlA

ANSVARLIG REOAKTØR: Vegard Meller

OESKEN: Vegard Meller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro H01myr, Emil Olai

REOAKTØRER: Vegard MIier, Oina Tegnander, Asne lngersdatter, Vilde Svanberg Hagen, Enes Mala

KORREKTUR: Vegard Moller, Mats Heimyr, Emil Olai

GRAFISK ANSVARLIG: lisa Halvorsen FORSIDE: Creatlve Commons JOURNALISTER/ SKRIBENTER: Vegard M0ller, Emil 0. Espeland, Kristin Knutsen, Manus Jahnsen, Adam Tzur, Helene Alsaker, Trym Staurheim, Silje Uppmann, Tobias Klausen, Tommy Kausland

DAGLIG LEDER: Andreas Guthe TRYKKING: Bjorvand & Co OPPLAG: 800

ILLUSTRATØRER: Rebekka Yr Arngr1msdottu. Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen, linn Cec1H Fredriksen, Mathias Oennestad Steinar Esperås, Vegard Møller

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9

~ lTI AKTUELT

lii '

"~ -lJJI l ll

111

,~ - t l t

FOTO: UIA OG MATS HØIMVR

ffiID uffiJi]001 K8.lm!KK FOR ÅBRUKE 042 Seiv om UiA var et av få universiteter som ikke valgte å t;ryte flaggloven veet å'e~statte det Norske flagget med PRIDE-flagget"i hø;t, markerte ete Skeive Sørlandsdager med et regnbuefarget gangfelt og tilsvarende vimpler, tilsynelatencte for å markere seg som en organisasjon som tar mangfold på alvor: Likevel har de arrangert obligatoriske konferanser for studenter på Q42 som har resultert i minst 228.000 kroner i kassa til Filactelfia, en.-konservativ kristen menighet som ikke~ nerkjenner homofilt samliv og heller ikke la,r..dem bli ledere. Er det faktisk viktig for UiA å feire mangfold, eller handter elet om å se ut som de bryr seg om mangfold? .

wlloi)• ·~ 1F": ,i •.

Vi liar snakket med studenten som først tok opp problematikken. Vedkommende insisterer-på anonymitet. Hvorfor?

:ø'.I""' ' t"'

....,

· ]eg er en religiøs utbryter. f eg voks te opp i Jehovas Vimer og det å stille opp i media og eksponere meg kan ødelegge de familiære relasjonene jeg har i dag. Studenten ønsker at UiA skal avslutte alle obligatoriske arrangementer på Q42. l november skal det tas opp i Studentparlamentet hva studentene ved UiAs offisielle mening skal være. Fædrelandsven-

nen meldte først om saken som førte til enorme reaksjoner, blant annet om at studenter er for fintfølende. De har misforstått, sier studenten: · De forstod ikke hva saken dreide seg om. UiA har ikke tilrettelagt godt nok for alle studenter som ikke føler seg komfortable med å bli tvunget til å møte opp på Filadelfias bygg og oppfordret til å legge igjen penger i "Fildafelfia-kantina». PROFOUND er et tverrfaglig samarbeid mellom profesjonsutdanningene sykepleie, sosionomer, vernepleie, barnevern, lærer og barnehagelærer. Studentene som ikke møtte opp på konferansen fikk straffeoppgaver. Filadelfia Kristiansand er en dypt konservativ pinsemenighet som oppfatter homofili som "avsporet seksualitet". De er også kategoriske abortmotstandere og er mot sex før ekteskap. Er dette virkelig i tråd med UiAs verdier?

«Ja, det er rart at de fremmer seg så eksplisitt som en liberal og sekulær institusjon som er åpne for mangfold, men likevel handle, tjenester fra organisasjoner som representerer alt annet enn det»

•: . .

, -111 av 111a11gfolcl, ,m

de er de eneste som er tilgjengelige på de dagene clere ønsket. Ville dere leid av Nordfront el• ler forsøki d endre, dato på ar,rongementet?

! rmgef_e/tet, •

•

Stemmer Ikke det c!Arllg overens med 6 legge penger l knssn til en nntl•homo•

;

-.a.

, '

- •

-~: --.- ~t _,' ... .&,.~~

- P.d diss, arra11ge111e11t111e vm· elet 11nclv,mcl/g mecl e11 ~ kapas/ttt 11d 800-900 me1111eske1·, Sd v/elt vi veTF§b "dPt ku11 Kilde11 som.hat/ele tllsvare11cle kapasitet,

Så hv9dor falty n}g~I ..

Q,4_2 og Ikke, l<llden?• ,,n

~·i:l'~..:.;i

,-..

• Vi rok e11 v11rcleri11g pd elette og <lr't skjer mye . 11d KUde11, sd ele er l~&,,allticl tllll,)e11ge/lJ(e, VI tok l

l l,,

..::.-i.. .

...

• •

.J.

• ..

~ ~L~

,...

.!,

• Det er et søkt hypotetisk tc!!nnrlc,,. VI ville alltid gjort en selvs11mdlgp;,').....vurdering. - · .- -

··

•

-~Jilt

Pedersen sler ele hnr ly11e

'tii 'klagene og vil In det

·nicd~,IJremtlcll - ge vurdcrlnger av konferanselokalcr. --

:_~'1

TEKST: VEGARD MØLLER

FOTO: VEGARD MØLLER, SV, STA & ANDREAS GUTHE

«REGJERINGEN TAR

MED DEN ENE HÅNDA OG GIR MED DEN ANDRE» Regjeringen presenterer stutlentene som budsjettvinnere. Andre mener det er ren løgn. Regjeringa tar med den ene håntlen og gir med den andre, sier Mona Fagerås (SV). 7. oktober la Siv Jensen frem det foreslåtte statsbudsjettet for 2020 som etter alt å dømme bhr stående, siden det kommer fra en 0ertalJsremermg. V1 oppsummerer de viktigste punktene for deg som student

1) Fullføring av 11 måneders studiestøtte 0Ptle har vi visst lenge at vi skulle> få, men dtt hnr også vært en kamµ fo1 studentbC\'t'gl'bt·n uvrr mange år. Opptrappingen hill beg}'llte med •n uk i året l"ra 20 l Gtil I M. l )Ulli lår du nll8 r:r, kr Total studil'stotte er nå 121.220

Regjeringen har presentert studentene som budsjettVinnere, men i justerte tall har ikke studentene fått mer. De nye tilrakene er finansiert av sparinger regjeringen har gjort andre steder.

Andreas Landmark (SV) mener studentene ikke vinner noe på det nye budsjettet. • Tocalc sett hor 1kke ~llldencene /dcc mye ele s1sce 7 årenr mttl slutnde reKJenng Dec er bra at 11 .mnll swdlr.si.•tct' kommer. SCl.uit'ruent' f{lr 11'1 ogst1 ~wtte l J1111L men ,tee har \'ære fore,peilec lenge Stuelente liar lkk,: ml.sett f l ~ l b11li~Jflll!C. ~c1 l'/l kon tkk(• \l tit ,r capen~. men tie tr htlltr 1nge11 ~tor vu111(•r flt

ly tevekårsundersø~

be for studenter

~ 1 snat t ti ,\r i iden sist gang man under~ok• l, l-tiske llko11om1skc le\'ekår for studenter som 1rbe1dsnwngdt'. lunn. gjeld, forbrukslån og grad m clwnonmk n\'heng1ghet :i,· foreldrene. C'

3) Bevilgning av 2200 studentboliger nasjonalt NSO og STA kre\·de 3000. Det er \'anskelig å s1 h\'or mye dette betyr for deg her og nå. da SiA er klare til å bygge nye boliger på Lund Ton så snart de får lo\ a\ kommunen.

El mj·e omdisi:ucen rema denne h~ten har \a:r rri.angel på srudentboliger, spesielt i de-. re byene. ~;orgB sruden~ organisasjon OISO) krffer 3000 n;-e boliger, mens budsjetta lagt ei! rer:e for å bygge k"Ul\ 2200 av

4) Fullt foreldrestipend for de som får barn i overgang mellom stu dier og jobb 1'rf er 1 regjering ser ,1. Srudemer som får barn pa

-.wall srud.enrboliger er det \ m.m. mer. ,:i r.a.d.de r.aper på 2200 boliger, mens .SV har lagr Grunner. ål ar vi ønsker fiere studtl'l• om ar cifi er s-.or euerspørsel d bo. Mangel på sn1denrboliger de~ priva:.e m.arkeder. I rillegg b og cilfeldig boende. I F.' · -

s1ucten il\' studiene eller like etterpå har frem å.l nå ikke hatt ren til foreldrepenger gjennom X.A\'. De som flir har tan 0 får nå 148 000 i foreld1 t>snpend i o\·ergangen fra srudier ril jobb.

srnrsre problemrr. men d.er !}

~ STA-leder Benedicte Nordlie synes ikke budsjettet var revolusjonerende godt. men mener det er positivt at de vil ha inn en levekårsundersøkelse.

AKTUELT

"Regjeringa tar med den ene hånden og gir med den andre", sler Mona Fagerås (SV) til Universitas. Hun mener de finansierer levekårsundersøkelsen og økt studiestøtte med å spare inn på de nye stipendreglene som kun gir 25% stipend til de som ikke fullfører bachelor eller høyere grad og reduksjon av fratrek.k på studielånsrenten.

Det er som sagt snart 10 år siden sist en slik undersøkelse har blitt gjennomført for studenter.

Christine Alveberg (V) er veldig tornøyd med statsbudsjettet.

Levekårsundersøkelsen som har vært det aller største "'jennomslaget i år hvert fall. Dette setter studentenes både fysiske og psykiske helse i fokus. De vanlige n-tindre undersøke/sene gir oss tall, men går ikke like nye i dybden som en levekårsundersøkelse vil. Dene undersøkeIsen vil gjøre det lettere å finne kjernen av problemene vi ser og vil bidra til at institusjonene elv kan gjøre egne undersøke Iser basert på funnene. v'i ønsker jo at UIA skal gjennomføre sin egen blant studentene her for å få mer konkrete tall og bedre tiltak mot det vi allerede har av problemer lokalt. I likhet med både SV og NSO synes STA at studiestøtten bør kobles opp mot grunnbeløpet av folketrygden. Det vil si at studentene får støtte som er 1,5 ganger grunnlaget for folketrygd. Da vil studiestøtten automatisk øke i takt med resten av den norske økonomien.

-Mens alle andre får lønnen sin justert med tanke på pris og lønnsvekst i samfunnet står studentene på stedet hvil fordi den studiestøtta vi får ikke øker i takt med resten av samfunnet. Det er en kamp vi har kjempet lenge og noe som burde bli tatt seriøst. Det bør bli gjort noe med det før det tar så lang tid at samfunnet for lengst har gått videre. Derfor hadde vi håpet at regjeringen ville koblet studiestøtten opp mot 1,SG i budsjettet, noe de ikke gjorde. Regjeringen har fått mye kritikk fordi det ser ut som de kun har flyttet penger rundt og ikke bevilget mer penger generelt.

Hun trekker spesielt frem opptrapping av studiestøtten. - Endelig er 11 måneder studiestøtte en realitet. Det har vært en kampsak for både studentbevegelsen og Venstre i mange år. Dette er en stor seier og et viktig skritt på veien til å realisere heltidsstudenten. Hun er også meget positiv til endringene i foreldrestipend og står fast på at studentene er vinnere. Også Alveberg mener støtten må kobles til grunnbeløpet og trekker med det samme frem at Venstre har gjort mye for studentene. - Det er bra at vi har klart å snu en negativ trend som vi overtok etter Stoltenberg-regjeringen, men studentenes kjøpekraft bør ikke være avhengige av det politiske landskapet i Norge. Høyere utdanning er et av de beste virkemidlene vi har i samfunnet for å utjevne sosiale forskjeller, derfor må vi sørge for at absolutt alle har råd til å være studenter, ikke bare de med rike foreldre. TEKST: HELENE ALSAKER OG VEGARD MØLLER NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9

KUN ELLEVE VIL HA «DEN MEST ATTRAKTIVE POSISJONEN EN STUDENT l AGDER KAN HA» Onsdag 13. November 2019 kl 16.15 i rom A7-001 skal Velferdstin get velge hvilke studenter som f år bli med i SiA-styret. SiA omsetter for rundt 250 millioner i året og er ansvalige for SiA Bok, Østsia, Bluebox, Spicheren, kantina og mye mer. Styret består av to ansatte, tre UiA-ansatt e og fem studenter. Siden styreleder er student og har to stemmer, dominerer studentene 6-5 i hver eneste beslutning som tas av organisasjonen. Elleve studenter har så langt stilt til valg. Det er historisk høyt. Men skulle man ikke tro flere studenter ville styre SiA? Jacob Haugmoen Handegaard, nåværende styreleder stiller ikke til gjenvalg. En student ble valgt for to år og har ett igjen. Det er altså fire ledige faste plasser og fem ledige varaposisjoner; 11 personer kjemper med andre ord om 9 plasser. På forrige møte var det tre faste som ikke kunne dukke opp, så varamedlem mer har utvilsomt noe å gjøre. VT-leder Thomas Johnsen er relativt fornøyd. · Det er ikke lenger 100% sjanse for å bli vara. Dette er historisk bra! Sjansen er i skrivende stund 81% for å bli valgt. Omtrent like stor som sjansen for å score på et straffespark i fotball. Studentene får

FORTSATT MULIG Å STILLE Siste frist er fem minutter før valget, forteller Johnsen. Det er bare å møte opp på A7-001 og rekke opp hånda når de spør om det er flere som vil stille. Du blir bedt om å holde en tale på fem minutter. Det er for sent å bli intervjuet, men Thomas oppfordrer alle til å stille. Spesielt folk utenfor UiA. · Alle Studenter i Agder kan stille. Vår største utfordring er å få kandidater fra høyskolene. Derfra har til nå kun en stilt. Avtroppende styreleder Jacob Haugmoen Handegaard gikk til valg på åpenhet. Thomas anbefaler andre å gå til valg med en spesifikk strategi og poengterer at erfaring fra styreverv på ingen måte er noe krav. · Du må ha viljen til å sette deg inn i ting og motivasjon til å gjøre en jobb for studentene. Sett deg inn i SiA og finn ut hva du ville gjort hvis det var du som styrte skuta. Spesielt trekker han frem lederposisjonen som spesielt attraktiv.

· A være styreleder i SiA er den mest attraktive posisjonen en student i Agder kan ha. Det er også andre ledige verv som velges den dagen. Ingen har stilt til valg som UGA-leder og det er to faste plasser ledige i fordelingsutvalget til VT. TEKST: VEGARD MØLLER

RUSREFORMEN HVIS JEG RDIKTATOR Hvis Jeg var diktator. ville jeg sannsynligvis lagi til grunnloven at jeg skulle !jent 2 millioner i året og at ingen ftertall i s tortinget noen gang kunne endre! del for så å delegere resten av makien til et parlamentarisk styre basert på maktfordelingsprinsippel Jeg ville operert som kongen gjør i dag. men kunne heller brukt a ll liden min på å skrive. lage podcaster. drikke vin og generelt sett jobbe mot mitt endelige livsmål som til den dag i dag er å få så høy sosia l status at digger damer sjekker meg opp hele liden. Jeg kødder ikke en gang. Jeg ville trolig ikke gjon noe som helst med rusrefonnen; det synes jeg blir udemokratisk, men la oss lage et scenario hvor jeg hadde full kontroll over rusrefonnen. Dette er i så fall endringene jeg ville gjort med de mest kjente rusmid.Jene.

Hasj/ marijuana Folkets favoritt førsL Det skulle bare mangle. l æ· 3 sier de har prøvd det og l av de resterende 2 !yver. De fleste prøvde det trolig basen på all den gode omraJen fra sine favorittrappere, men merket ingenting og prøvde det aldri igjen. Det er vanskelig å si hvor farlig hasj er. Det finnes korrelasJonsanal yser som kobler det til psykose, shtzofreni og andre mentale lidelser og korrelasjonene ER ekte (ekstremt små, men statistisk SJgnifik,mte), men det er vanskelig å stadfeste den kausale retningen. På norsk: det er UVlSst om hasj forårsaker mentale hdelser, eller om folk med mentale lidelser røyker mer hasj. Vi vet at korrelasjonen mellom humørsykdomm er og rusrnisbruJr er sterk, men vi amar ikke derfor at alJrohol forårsaker bipolar lidelse. Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton prøvde hasj,

men vi amar ikke at hasj øker sannsynligheten for å bli president av den grunn. Capishe? Hasj er i alle fall mindre farlig enn alkohol og tobakk ifølge absolutt all forskning ever. Men for tenåringer er det faktisk farlig og kan hemme urviklingen av hjernen. Det folk sjeldent tar i betraktning i denne debatten er dog at dealere ikke spør etter legitimasjon. Undersøkelse etter undersøkelse viser at det i større byer derfor er lenere for tenåringer å få tak i hasj enn alkohol. Hasj burde legaliseres og konrrolleres på li.k linje med tobakk og alkohol, og det bør også åpnes for medisinsk bruk for de som virkelig trenger det. De folka du har møtt som sier hasj kurerer kreft er faktisk ictioter som røyker alt for mye hasj, men hasj tindrer smerte for kreftpasienter uten fysiske bivirkninger og kan gjøre det samme for nærrnest urallige andre sykdommer. Bare ikke røyk det sammen med tobakk, din jævla "selvmedisioner ende" idiot.

Kokain Rusmiddelet som a11, 11 u 1r: .._ • 1 , fåt,' U brnktr før de så "Exit'' Koknlhli 1ke 1 i,' lo 1. t !1 1,1° Det er nesten bare !l'f n"' "'', • • ,,g' 1,, 'i,,r stort sett på vestk,me'l • 1 1,...,1.,\ d i~.-\ ''h dyrt. Det er derfor ], 11Ge• •, fl l l:lr~ , 11, samme effekt. bare b•lu · _. .., !>.. 1,, ~re

MDMA er effektiv i behandling av Post-traumatisk-stress-syndrom og angst, men kanskje mest spennende av alt er det usedva~ effektivt i . parterapi. Stiftelsen Emma_Sofia Jobber fo~ å gJør e det lovlig for psykiatere i gi MDMA til pas1enter. På en måte er det utfordringer knyttet til MDMA. Du har sikkert hørt om dødsfallene. Greia er at de kun skjer i tre ti.lfeller: Folk tar myyyye mer enn anbefalt dose Kokain er ganske skadelig. Ikke like skadelig som alkohol, men mer avhengighetsskapende. Jeg tror ik.ke samfunnet har godt av å gjøre kokain mer tilgjengelig, men både bruk og salg burde avkriminaliseres. Bruk fordi det er absurd å straffe folk for ik.ke-voldelige handlinger og salg fordi man vil ha et så lite kriminelt marked som mulig. Ikke selg det på butikkene, ik.ke selg det på utestedene. Men la staten selge det på et slags "narkotikamonopol", så kan vi i det minste tjene penger på finansgutta. De får allerede skatteletter nok, så vi må da finne noen måter å faktisk få dem til å betale sin andel for samfunnet.

MDMA/Molly/Ectasy MDMA er virkestoffet i ecstacy og Molly er kallenavnet. Molly kriger med kokain om å være kongen av partydop, men forskjellene er enorme. Kokain har praktisk talt ingen medisinske fordeler (and no one was surprised). MDMA derimot har mange. Vi kommer til det, men la meg først presentere effektene for de som ik.ke vet. MDMA aktiverer dopamin, noradrenalin og serotonin. Dopamin gjør deg mer energisk, noradrenalin øker puls og blodtrykk og serotonin øker lykke og empati. I grove trekk blir du veldig lykkelig og føler at du elsker alle mennesker uansett om du møtte dem for ett sekund siden.

Folk får tak i noe som er biandet med andre farlige staffer uten å vite det Folk drikker veldig mye alkohol og blir usedvanlig dehydrerte i tillegg til å ta mer enn anbefalt. Anbefalt dosering er derimot tilnærmet uskadelig, faktisk enda mindre skadelig enn hasj ifølge de to store meta-undersøkelsene som finnes. MDMA bør legaliseres til rekreasjonell og medisinsk bruk og selvfølgelig reguleres slik at et slags rusmiddelmonopol selger kun anbefalte brukerdoser med ren MDMA og ik.ke noe mer, mens psykiatere bør få skrive det ut når det er nødvendig. Det er kun gjennom regulering vi kan sikre at folk får i seg riktige doser.

Heroin Heroin er noe av det dummeste du kan ta. men vi kjenner alle noen som har tatt det eller så har vi tatt det seiv. Morfin er ik.ke nøyaktig det samme som heroin, men det omdannes til ren heroin og er derfor i praksis det samme. Mamma har tatt heroin og så vidt jeg vet ble hun ik.ke avhengig. Hvorfor? Det finnes mange spennende undersokelser på dette. Tidlige undersøkelser så på rotter isolert i et bur med to vannflasker: en med heorin og en vanlig

NOVEMBER 201 9 UNIKUM NR 9

, ,m11t1,1,kt' \'1'll, 1,11, ,li 1\1tt1•1w 11\'N tid t'1Hllt' 1'PP 1111•1\ ,\ dnkl-.1• .1, lwn,m tl.1,k,1 ,,\ mw d1• hM"t' \..1\\\1\t' 11~,.... h1'\\l\l1 t'I ,\\ lll'l\~~:ht'h'>\..ilpt'lld1\ Mt'I\ l)l l\n1n' \k'\,\l\drr h1rh' p,\ h\ ,11 t111 ,;, m;ll\",'l' k11111w 1,\ h,·1-..1111 p,) wi._,,1111,1•t ,,~ 1 mtht.l'l''' 1111•n A \lii hmki,,, \\1'111' 1t,11t-t Ill -~.-t l\11'k" 1•k,p1'l"lllll'ntl't l',•1 hh• tlt'I\' l'\'lh'I pl,l"•'\'11 t't sl\11 t h11r ml'<l f1'11·1, \\ ht't'l-• 1\ll_ 1'11 l'\'kkt' 1\11'1\\I\ 1•bt'\\ 1\111'1'1 \ ',li' ,11,rt ,,~ \.)\•\\\\,l\l\\khl\\l_1'\\ \ ,li 11'\ \l. \)1' '-,\\\\1111' 1\1 11.1,\..1.'l\l' t-h' pl,1~,,'rt d1•1, 11\1'\\ 1 ,kilt' ntfrll1•t, ,,r 1kk1' ro\tt'III'.' Wt''H'lt mtt•1,~:(1'1'11 lw1,,1m\1mwt lh ;111,,wl\l'r dl't '"'' lk1,,in,1, lwt\\\~l\ht't ,•rikk,,:-:\ 1'11kl'lt ,,im \ tl\1dd1' l),,t \\\.U\ 1•~1'\\tl\l\ t'l' ,\\'ht'l\1\1..1\ ,\\ t'l t\ll\d;ll\\\'l\t;1k \\\t'l\\\t''-kt'lt,.1\1' h'l\11\ Mill\ \'t'lll\<k~l\.. t1lh11r1,l\ht't ,,~ 1'1,1•rl\l(h1't. lk,wm ~1r dt',I\ 11,1,,i,('n ,'\\ 1k\tt' l\1r,l._i1•lkn p,\ dt' ._,1111 hhr m ht'l\l(\,;,1' ,k ,,,m ,1ldn hruk,•r d1't \l\lt'n ,•r "imp,•I d1• Mil\\ ,~hin t>rn\..1'\' d,•1 \~t1'n h,1r, t'Hl\t'l, nwnn\,;, 1 hn•t ,,~ i'll, ~,•n1 hrw ,,.._l\ ,,m dt•m. p,, :;,,m blir ,·n h1'l\l\\"'I.' h;-1r ikk1• 1kt 1\~ brnk1'\' 11,,1,1111 ,\1\l\ t't ,uh~t,tutt,

,,ii

,,,, , tr ,\(,~ 'fi'' ~\t,..: l'>~ffiarbt"tde-"'' l'1" l'I<' h.:1ddl' tatt " 't' ,\l,; ,',VV,,t ~ tl. ,t~ '}'~~N h.,-' d.t> '"""' 'hJd,it• M'l , :-, ,,'\~~ \~\'s"\ , l~~~, t\"ktwl,,~ miw,:i,Junen~ •·1<-i-l.,• t' m~~\ ,h~~, l'g ,~'11\.; l 1m ,m h, ul-.. ,1, dt't

~,e-

, .. ,, ·,(',,,, ~ ll\>.:_,,:," I,'l\l~ l ,,p,m.., l m'"'f'>!.t\, un"~''""(',,.,, ;,4: ,,.,,~W{\"l' t- ~ J\ 1tt-1t,f i,,t'''t' t>rni-,,,, t\ t" ., ,,,,, ,,, • \!'n ., l'<' .,-, ll'Pn '- "lt',, ht'(\ d

,,, \$-'" ,. -''~" ,, '\\"t ,1-t ~'\>•~,,n..,._1,t'l~t~kkt'{ J ,.._,~ c,;.'(' ,"' ,1<' .-,,e- ,,,,-,_i_ , •d,t•,,,1tll",. ~\,Jll\'\· bm 1.\1 ,· , , t ,~-t l,'(' l!'' ~, ttj~rne-n ti ,\ k,1•11>1\t 11N'l-e , --~ ._,~-~~-~\"p,.\ e-n m.lt\" dt' .k.kl:' k,lt\ til \:/1\'l~~ ,. ,~, ,, ,t-.{,t~r ut ,i.,· t'¼:tdc> ~'~tr ,.rw~ ~~\'\\~ "-~,,t ~ ,';"l' fo~?~' l'& SJ~'rtil\!: p,~ e-11 ,,, in,\t,e, <- ,,·t- ~ ·s•~l<t~t' r~,~~r l'\"U l ~ ,lt'll l '\ '1.•·1 ~\')..'., \-tt'Al'\'l'ft'-l'di:'aUt.>t' tlt''-tt":-1)"'t, dt•n

r--.,'""'

\'>c,i'kt-1\ t :-;.'~?-{'

a~• h,, 'l' t

, ,:-J.."'·\•

,i~.$,'(''(>.. <::t ~,~ i_s IS '-.<-1,'\J,,w~n,1e-

Hl'\•rm t,,,r ,l\ ti.l'll\\\l\,\lit'N'\'\':-.. b..\\i(' bl, "\\l,- ,A\g 1''\m 1t'~rr "-k,,t t~\ l,1, ,\ ~knYt' dt•t ut \ ,, i <' h~'l 11,\\'tW\1,.ll-\l\t' \\\t'd t,,,h'r ,,~ ll'1\,'-t'l t:'I 1it't ct11mnw,tt' ,,s. nh'$t ,mwn11,,,k\'11,,;,l', 1"'"' ~•'•"· Ht'\'\'l\\,\\'ht'l\,tt' tl'\'l\ll-t'I 1u,,, ~tr.\tl, l\(' tn.'\\,;,\'r hJt'lp. \lit' 1,•~:-\1t~1'1\1' :-,,m I d~, ~:ir til,\ 1.,1\ ~ ' , \ , ,1rntt1' tw1-..,n,i~tt'tw ti,,1· ~-\til,\ hidP\' ,km l't' b,w 11..1..e- t, il\,t>:- tH 1111 ,,, m,•n t~\ ttll'iud 1)\\\ ,\ it'_~'(',

~,,m ,,r

mn i',, l't'l\;-1Nhh'rh\,"'-~1'lltl'1't' dt' ):., at" 1\1'<..ltntppit\,, l\..'\\ l,.,1h•s.1~ \ t'ih,hl\\\,;, 1)$ hjt' i1 < - ~

l'"

1wt,1N1'l\' $t'~ t $,'11\1\mlh't 11,'1,,\"r mc."tmt', i.....-,· , ,'Il\ t-n r ~t'~ , 1m d,'\\\ ,,~ K;\\\ l\i1'lPt' ,km -~ (l\\\!;' \\\t'llU\, \ til\ ,,,,,,lM'l\ \)(' !\'\'l\,t'l' \ l'lll,il\\\~ n,, i...,1 mmi' M'S ntt--,kt' tH ,iN Yirk1'l,,'-' h,·N.

,,s t'?nh,,p~• t'I d,• nw"t nv,fi11~1Jt'lt' ,'\l"" .,'l

?ne-1 \ \" -..1...-,1,hi:-1,11 ,t'l\ ' , .,n,•i" ('r11·i.., ,,r , , '€'. •'å '~., ,1.1h.1111'p}'d,\,1't l'\ \ \ \\ti kn,,,\,•••'-• m,{('• t .\1 --t\\l' t't'\ ,11w-1,.\n1•n 1 (-..-: l\,1d,i1' ,,l,lr ,\·1,~,1 \«('l'\ ,1,\ \~1c-) •,\~ \ll>l\\hilt'' ~•, ,, nll\\\' \;t \, , , ,, ., ~ll

,'?, ~',te'

,, "',",

,·,is~''' ,,..n h,u h~,,, ,,~t'I

•~-.r ~~,, ~, ,. •

hf'< \~~, ,.1-N.' \'j$. ,k\ ~{tt>,tt- forn~ ~t!' nlni';.., o-~ , ~ \~'-' \;,'i.'""~ ~ tf, ~tilis l$ ,;\r, alnt"f'Sl't'lh~\ , ~ ~ ,~ :;;.\)w d..-. Pr't'n hu.,\• d..-. går an 4 -h.i ~~~~~~•«-w ,~i;:. ,.i le-, d~ glXtt l'Pt' pl f.-»-M ~~ ,-g.twi1:1t U'~'\\i.ltt'h~r. att,~ e-n t'dru ~','/;"'i"•'>: ~"' 1 ~ på at a.'t går gre t

i\~1111,"-t.'i-F'lt~ ~~ .:t\1' :t],u.t.:.w..:,e~, ~dt-n dt.'< ~<b'b,, ~i,, "'~((.•l:,~ å SJ"'N n..~ n't'lt ,~

LSD & flt,insopp 1, ,

' '' ~ -~·'•'i;' 't;,ø; ,,... h., i:' t'g,lh,M'\"". "'l'" ... "','"t''' ,1s. ~n•·, ,._;,,.t'· s·, \'lg ~-;';\,,~'ti'~ 1:-1-'~ k>.:; f.l.~,,,,\ ·n,, ~t,>"· u l''l , b,,)\~\~,~~ t~ ki1. b.L: l~''"U..~ •1 l:', , ·,tre tru-

,,t•,~

~~~~~~~;;l;;i~~:~~\:~,,:~~~: ;_;~:-~~~::\~~t; å

'",,l'" \,l\'\l~ \!,,,,'l" ".,li\ lh't' "··''li'~,' ,,('

ill.r.

'"\,-.";.

•~~d~- ~\C Ni.r,~~ •\\'

,\t lr tl.'U"

"i¾'\ •

-~~

t, ~ It! \'t'.~

4 m~

,3-_~ OWrfQ , ~ el '-'f ,~1.~~ d'.:.mt • l'I\ he-ro•" ' ,t, "'-'l'

FOTO: MARTE GARMANNJOHNSEN

O M MUSER O G l. ,fENN INTERVJU MED MARTA BREEN

Camilla Lorentsen Journalist

Vegard Møller Ansvarlig redaktør l boka muser og menn problematiserer Breen hvordan kulturmenn og deres mannlige entourager hindrer kulturkvinnen plass i kulturfellesskapet. Hun peker på utvikling gjennom historien og nedarvede holdninger til hvordan vi tenderer å tenke om kvinner kontra menn. Hun drar inn kjente mannlige kunstnere, forfattere og tenkere i sin beskrivelse av «kulturmannen», og gjør eksempel av hvordan kvinner ikke genierklæres eller huskes på samme måte. Vi har stilt henne noen kjappe spørsmål om hennes forfatterskap, hverdagsfeminisme og utfordringer knyttet til det å stå på barrikadene for feminisme. Dagbladet karakteriserte deg som "mode r a t fe minist med bred appell". Kjenner du deg igjen i den karakteris tikken ? Det med bred appell er jeg takknemlig for at jeg på mange måter har, men jeg ser ikke på meg seiv som moderat. )eg føler at radikal feminist er merkelappen jeg kjenner meg igjen i. «Radika l feminist » ka n høres litt aggressivt ut. Samtidig; hva er vitsen m ed å kalle seg «mode rat feminis t »? Ka n m an ikke bare si a t man e r fem inist elle r for likestilling? Uvis man er konservativ, tenker man jo på ordet radikal som noe negativt. De fleste mennesker er jo ikke radikale; de fleste vil jo at ting skal være som de er. l alle fall alle som tjener på at verden er som den er. Folk foretrekker jo vanligvis at ting beveger seg sakte fremover. Men jeg mener jo at feminisme er radikalt i seg seiv; den har alltid vilJet snu opp ned på samfunnets systemer og maktbalansen. Vi har ingen samfunn med full likestilling, seiv i nordiske land. Denne kampen har vært veldig kort; det er bare førti år siden 70-tallet, da ting var radikalt a nnerledes. Kampen har væn radikal, og må fonse11e å være radikal i mine øyne.

Mange kvinner vil ikke assosieres m ed merk elappen «feminist», m e n når du snakker med dem vil de si seg helt e nig i feministisk tenking Hvor dan unngår vi at så mange er med på femin istiske ideer uten å ville bruke m erkelappen? For det første, feminister har ikk~ ':'ært populære 0 gjennom histonen. De første femmmene ble jo halshp i giljotinen, og suffragettene ble fengslet. 70-talls fem~ggec nistene ble stemplet som dårlige mødre, sinte og sty og sånn er det jo fremdeles. Dette er fordi feminism~~· motstandere har hatt mteresse av å stemple feminister. Det er en del av grunnen til at folk har la11 være å kalle seg det; det er ikke noe gøy å være upopulær. For det andre blir det jo sett på som venstreorienten og mange gutter unngår å bruke det fordi ordet er fellililint; og det blir sett på som en svakhet. Men damer må være mennesker, nordmenn og brannmenn. Men det er ikke så viktig at folk kaller seg femi nist. Poenget er ikke ordet, men sakene; at vi drar i samme retning. Kan du fortelle om «kulturmannen »? I "Muser og menn" skriver jeg om mange av mekanismene i kulturlivet som har bidratt til at kvinner har 13n en sekundær rolle gjennom det hele. Det første er at man har blitt aktivt hold t ute fra institusjoner, utdanning og kulturliv, men så er det også denne dyrkingen av Kulturmannen, det mannlige geniet. Med veldig mye av den store kunsten i verden, fra Picasso tiJ Knausgård, er det disse mennene som har blitt dyrket som store, ensomme tenkere. Når man graver og pirker i det, ser man for det første at kulturmenn har fått egoene sine foret av en stor krets, et mannlig entourage, h vor kvinner ikke har stuppet til. Hvis de har gjort det er som muser eller group1es. Disse mekanismene har sørget for å oppvurdere menns verk og nedvurdere kvinners. Det er mye lenere for folk, også i 2020, å geruerkJære en mann enn en kvinne. Det sitter så mye lenger inne, også for kvinner, fordi det er internalisert i oss. Vi også synes det er vanskelig å løfte en dame opp på det nivået, og hvis hun blir det, er det bare plass tiJ en om gangen. Hvis det er tre-fire kvinfler på er ett felt, føles det som om "damene tar over". Dette ligg dypt i kuJturlivets struktur fremdeles, og det må vi mnse.

. ·n Hva er det s om gjør at kulturmenn tar og gi plass, og hvordan kan vi unngå eller flkse det.

hW:,

Det er veldig ofte kunstnere vi alle setter pris ~skje l~ser bøkene hans, vi lyner når_han snakker, 0 ~ li~ for til og med ligger vi med han h VIS v1 har ctrukk~ han mye. Det eneste vi ikke gjør er å overse ham, 5mennene overser oss. For det er det som er greia. Disse elder leser hverandre, kommenterer hverandre, ~ene hverandre og «narnedropper• hverandre. 1

111111111

til Knausgård er det nevnt mange hundre mannlige forfattere på kildelista, og ikke en dame. Hvis du som kvinnelig forfatter vil inn i en •sånn• krets, blir dine motiver mistenkeliggjort. Det er mye mer naturlig for kulturmanne n å ha et mannlig entourage og mannlige protesjeer. De har på en måte en naturlig grunn til å være der; det er ingen som tror at de har lyst å ligge med kulturmanne n. Kvinner står liksom og banker litt på døra; "Kan ikke du høre på meg også?". De velger bort kvinnelige forfartere, og da slipper man ikke inn. Du sier du i.kke kan tilgi Kant, hvorfor i.kke?

Jeg driver med en oppfølger til "Kvinner i kamp" og den skal begynne med et langt kapittel om filosofien, om hvor •the male gaze• kommer fra og hvordan det har blitt legitimert. Platon var jo nesten litt feministisk i sin livssyn fordi han mente kvinner og menn var ganske like, og derfor kunne gjort de samme oppgavene i livet. Aristoteles mente menn og kvinner var grunnleggende forskjelJige og derfor måtte ha ulike oppgaver. Dessverre for kvinner vant Aristoteles' syn fram, og alle de kjente filosofene som kom i ettertid har på en måte adoptert den måten å tenke om kvinner på. Kant, Hegel, Nietzsche til dels, og Ikke minst Otto Weininger. Det er s tor kontras t mellom hvordan utilita riste r og deontologer ser på f.eks. kvinner . Så har du Kant som har gode tanker orn etikk, men en «blindspot• p å kvinner? Det er vanlig, og det er det som er så skuffende. Dette var jo ikke slemme menn. Det var folk som faktisk løftet frem demokrati, og de første stemmene som snakket om likeverd og rettigheter. De så bare Ikke at kvinner var en del av begrepet "frihet og rettferdfghet ". De snudde opp ned på samfunnet, for •her var det menn som hadde tenkt at vi ikke skulle ha en konge som bestemmer alt; nei, folket skal bestemme•. Men så blir det liksom "Frihet, likhet, brorskap", og så glemmer de kvinner.

Med tanke på å se fre m over og m e d ta nke p å løsninger , kan vi gjøre mer enn b evisstgjøring og håp e på endring en dag om gangen ? Jeger stort sen veldig optimistisk på mange områder. Det går bakover i en del land i verden, men i Norge og Norden går det i aue fall ert skrin frem og to tilbake. Jeg opplever at samtalen rundt derte; feminismen, det mannlige blikket, kvinner i kulturlivet; den har hevet seg enormt på bare fem år. l dag kan man snakke om ting som ville bli sert på som ekstremt radikalt for bare noen år siden. Sånt skjedde på 70-tallet også. Fra 197073 ble det samlede bevissthetsn ivået på likestilling løftet ti hakk, og det har skjedd nå også. Nå er det en bølge, masse skjer på kort tid, og hvis det kommer et tilbakeslag så er det viktig at vi må huske at vi mister ikke rettigheter, ordforråd eller de bøkene og samtalene som har vært. Som vi ser nå, hver gang de rører ved abortloven så løper titusenvis av damer ut i gata. Det må vi fortsette med, seiv når det i.kke er populært. Så, optimist. Jeg vil legge ril optimism e n hvordan jeg opplever det som kuJere nå at menn omtaler seg som fe minis t, at du n este n er litt teit hvis ikke. Det er noe som i.kke ville vært tilfelle for kort tid s iden . livis det er teit å ikke kalle seg feminist, så er JO du i et litt kult miljø. Men det er JO riktig observert. Det er fordi vi er i en positiv belge nå at det skjer, og at i deres generasjon er det faktisk veldig mange gutter som har et avklart forhold til det. Jeg var for tre-fire år siden på feministisk forum på Blindern, og 30% av de som var med å arrangere der var gutter. Det syntes ikke de var noe rart. Jeg sa det ikke høyt, men jeg tenkte "shit". l min generasjon er det rart. Så det er dødskult. Det er viktig å få frem at fe minisme er for menn også. MARS 2020 UNIKUM NR 3

Absolutt. Og det er en viktig side ved kvinnekampen at menn har fått et storre spekter å spille på. Mannsrollen har opp giennom tidene hatt et enormt press på at_ man skal \·ære brodv1nner. Menns status knyttes v~ldig opp til hans suksess i arbeidslivet. slik at hvis du rruslykkes på grunn av sykdom. psykiske problemer eller arbeidsloshet. så faller du så dypt. Fordi mannsr~llen er så bundet opp til disse tmgene, skjønner ma~ iJ<!<e hvem man er uten. Så at kvinner kom ut i arbeidslivet og familier fikk co bein å stå på, har skapt mye mer frihet for menn. Alt fra pappaperm til mer fokus på farsrollen. Det er den største urvideisen av mannsrollen noensinne. At menn får lov til å bli ansen som Like\·erdige omsorgsgivere; du er like viktig som mor. Du nevner hvordan forholdet mellom eksentrisitet og galskap er annerledes for menn og kvinner? Boka handJer en del om det. Fra mannlige kunstnere som Vincem van Gogh og August Rymberg, til forfattere som Hemingway. Og disse forfatteme har jo hatt diverse ting å stri med; eksentrisitet, alkoholisme og paranoia. Det har ikke skadet deres kunst eller rykte, snarere tven imot. Det løfter dem og er en del av det. Samme gjelder i musikkverden. De mest alkoholise ne jævlene som knuser hotellrom; alle synes jo bare det er kult, det blir en del av deres valuta. Når det gjelder kvinner, skal det langt mindre feiltrinn til for og i noen tilfeller utradere deres kunst fra historien. Det eksisterer en ulik moralkodeks. KVlnnelige alkoholikere er trist, syntes folk, det er tragisk. Man ser bare for seg rakna strømpebukser og dårlige mødre. Mannlige alkoholikere er nesten bare et pluss i margen; •han er sikkert en kompleks type, som har vært ute en vinternatt før-. Det er en av de mange mekanismene som gjør at rommet er trangere for kvinner, og det gjelder fonsatt i dag. Når Vigdis Hjon prater om sin alkoholisme, er det veldig mange som tenker på henne som mor med en gang. Det er trist, men det er jo ingen som tenker på at Dag Solstad er far, og han er like alkoholisert, hvis ikke verre. Tror du kjønnsnormer Imynes til vår egen oppvekst og foreldre, og at det er derfor mange vurderer kvinner utfra hvorvidt de framstår som en egnet mor eller ikke? Ja, det er jo et nøkkelspørsmål ved hele patriarkatet. Det med ærbarhet og skam er nøkkelord som holder kvinner tilbake. I Norge i dag forbinder vi gjeme de ordene med muslimsk oppdragelse, og at skam og ære er noe de sliter med i Islam, men det er jo akkurat de to verktøyene man har brukt gjennom historien for å holde kvinner på plass Du skal ikke være for utagerende, ikke for seksuell, 1kke for full, men ikke for streit eller for kjedelig heller. Jeg ser for meg at vi går på en line, hvor gutter har en breiere line. De kan tråkke litt utafor, og det er ikke så farlig. Kvinner skal ikke tråkke utafor. Hvis du leser intervjuet med k1eme kvinner, enten det er næringslivsledere eller forfauere, er det veldig mange som sier: "Jeger først og fremst mor da•. De føler et behov for å presisere det, hvis det har kommet frem at de bruker mye tid på kunst, politikk eller er ute og reiser Da må man liksom si det for å komme fordommen om at man er en dårlig mor i forkjøpet Samtidig er det ingen menn som s1er "jeger forst og fremst far". Enormt 16

mange kjente menn som blir intervjuet sem i ka . sier "jaja, hvis jeg angrer på noe så skulle jeg ka~;en vært mer sam men med ungene da, men takk for at mor · noe liknende . en d ame s1er · bb_e n " . H vis tok seg av den JO det har vel aldri skJedd. ville det væn uhøn seiv i dag. • Hvordan sk al ~ få ?-1 fullsten dig ~estiJJing? Ikke b are i ar beidslivet, men også I hverdagslivet m ed tanke på f.eks. seksu ell likestilling? Stort spørsmål. Hvis ikke folk f3r øynene opp for urertferdighet eller ~ors~je1!-behan<!fu1g, så blir det ikke gjort noe. Ordet beVISstgiør1!1g var JO d~t store i 70-talls feminismen; du skulle f3 kvinner som ikke visste at de var undertrykt til å skjønne at de var det. Og det er provoserende; det er ingen som har lyst å høre at de er undertrykt hvis ikke de føler at de er del. Jeg prøver å peke på ting som folk kanskje ikke har lagt merke til. Ta for eksempel hilder som viser hvordan menn frernstilles som det nøytrale kjønn mens kvinner er det seksuelle For det andre, søstersolidaritet. Det er sterke krefter som forsøker å skape splid mellom feminister. Veldig ofte får man spørsmål h vor intervjueren prøver å sette ting opp mot hverand re; f.eks "hva er den viktigste saken i feminismen nå?", så nekter jeg å svare.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt spurt om å sitte på Dagsnytt 18 og disse Sophie Elise og sånn. Nei, det gidder ikke jeg. Jeg skal sikte på riktig mål. Selvfølgelig har vi masse damer og jenter som synes det viktigste i verden er kropp og utseende; det er en naturlig konsekvens av det samfunnet vi lever i.

Skal vi kritisere det, må vi kritisere samfunnet og strukturene. Det å ikke falle i de fellene er viktig, og det er det jeg mener med søsterso· lida ritet. Jeg går ikke etter mine medsøstre så fremt det ikke er nødvendig. Noen gangerer det det, men vi må sikte på rett mål.

l GAR VAR JEG KANYE

Jeg våkner opp og føler meg som Kanye West. Det er muligens en Gud over meg, men i så fall er jeg Gud over alt annet. Tenk så jævlig hvis jeg var noen andre! Tenk så trist det må være å ikke være ung, kjekk, morsom, karismatisk og genial. Jeg står opp klokka seks og kikker på dokumentet hvor jeg har notert mine kjerneverdier, mål for livet og ting jeg må jobbe med. Du må levere hver dag, kompis! Du kan ikke bare gå ut av døra på autopilot uten en robust livsfilosofi. Da blir du som alle andre! Et produkt av arv og miljø. En kopi av en kopi av en kopi. Fakk det! Konger tar ikke fridager. Jeg mediterer i en halvtime. Jeg trener i en time og spiser frokost. Er det trist eller komisk at det finnes folk som ser på netflix når de skal øve til eksamen? Jeg sier som John Olav Nilsen: skyt meg hvis jeg noen gang blir som de. Existence precedes essence, bitch. Jeger ikke Vegard, jeg skaper Vegard; jeger min egen Michalangelo. Så? Hva er den viktigste tingen jeg kan gjøre i dag for å bli den jeg skal være om ti år? Jeg kan jobbe videre med novellen min, men jeg har vært disiplinert nok over tid til at jeg bør planlegge neste 20

podcast. Stein for stein. Jeg garner ikke og jeg har ikke netflix, så uansett hvilken produktiv aktivitet jeg velger er det obvious at så lenge jeg gjør det jeg gjør hver dag er det en kun en statistisk anomali som kan forhindre meg å gjøre podcasten min til et globalt fenomen . Jeg takker ja til alle tilbud og invitasjoner. Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker som har sagt jeger en av de feteste de har møtt. Jeg får minst en ny venn om dagen. Hen er ikke så viktig for meg, men jeg smiler og nikker når hen sier vi burde henge oftere. Jeg skriver til ti jenter på tinder. Jeg orker ikke bruke unøvendig tid, så jeg sender de samme fire-fem automatiske meldingene som ifølge excel-arkene mine resulterer i at 31 % takker ja til vinkveld hos meg. Jeg knuller to av de på første date. Hallo, jeg virker kanskje som en superhelt, men jeger også bundet av fysikkens lover. Alle rre har uansett møtt drømmemannen i sine øyne, men jeg kan ikke gå inn i et eksklusivt forhold når jeg har all denne valgfriheten. Jeger elsker meg seiv alt for mye. Det finnes ikke et menneske på j orden jeg heller ville vært.

14.04.2017 Jeg våkner opp i et annet univers.

Ikke et nytt univers: jeg har vært her alt for mange ganger til å glemme det, men det begynner å bli en stund siden sist. Teknisk sett er det jo her jeg alltid er, men alt er grått nå og han jeg var de siste par ukene har pakket sakene og gått. Hva fikk meg til å tro at jeg kunne skrive en novelle? Hva fikk meg til å tro at noen kunne elske meg? Jeg skal på jobb om en time, men det går jo ikke. Hvordan skal jeg klare det? Først av alt må jeg reise meg opp av senga og det går åpenbart ikke. Jeger fullstendig klar over at fysikkens lover tillater det, men det betyr ikke at jeg klarer det. Trust me, det er vanskelig å forklare, men jeg kan ikke reise meg. I all fall ikke nå. Hvorfor er jeg så svak? Hvordan ble jeg så svak? Jeg er et mislykket eksperiment. 24 år og fortsatt bare en liten gutt. Jeg vet mamma skulle ønske jeg aldri ble født. Hun vil ikke innrømme det, men hun skjønner at jeger en vand.rende tabbe. Hun hadde alle de forventingene til meg, men nå innser hun at hun for alltid må overføre penger til meg månedlig fordi jeg ikke har den mentale styrken til å leve et vanlig liv i mer enn noen uker om gangen og bruker penger på de dummeste tingene uten å tenke over det. Det hadde åpenbart vært bedre for alle parter om jeg aldri ble født, så kunne vi sluppet denne tideisen. Jeg kan ikke la ,.,.,.,.. se meg som dette. Jeger ikke den hun ble forelsket i lenger. Ingen kan like dette. Hvis ikke jeg går nå, rekker jeg ikke jobb. Men jeg kan jo ikke bevege meg, så hva gjør jeg? Hvordan forklarer man sjefen sin at man ikke kan gå? Dessuten bor jeg i syvende etasje. Det faktum fremprovoserer jevnlig panikkanfall. For å komme meg ut må jeg gå til heisen hvor jeg vet alt for godt at jeg når en sikker død hvis jeg hopper utfor gjerdet ved siden. Jeg har ikke planer om å hoppe utfor, men tenk om jeg gjør det? Nå rekker jeg ikke jobb uansett. 30.04.2017 var innrømte ovenfor meg seiv jeg at jeg var syk. Jeg hadde skipper jobb i to uker uten å melde fra. Mobilen har jeg bare måttet slå av. Jeg sender følgende melding til venner og familie.

Hei. Jeg skriver delte brevet til dere fordi dere bat vite al jeg siter psykisk og har gjort det i am fire år. Tmg som pleide å gi meg glede, gir meg ikke lenger noen llllg. Jeg klarer bate å slappe,, hvis jeg er beruset og de aller fles1e dage, skil:-._,. ieg ilclce hva som er meningen med å fortsette å leve. Jeg tenker på å ta m.n eget liv flere dager enn jeg ikke gj:lr det, deff,erre. Jeg skjønner at det kan høres rart 111, fo,d, jeg ofte vner blid, men del skyldes ganske en~.elt at ,eg prøver ekslfemt hardt, være pøsitiv. Detle kailes depresjon, men e< noe hell amet em å være deppa; jeg vet fO<tsatt ikke hvocfor jeg e< depnmert De: føles mer som et karaktertrekk. Kanskje ~n som en tung, r=rtc 5l<y som talger en.

meg uansett hvor jeg går. Av og til tror jeg det er CM!r, fordi ting b@gynner å se lyst ut Dette varer stort sett i noen u'-, men et par gange< har det vart i ID-tre måneder. Likevel viser det seg gang på gang at den jævla depresjonen kommec g,advis IJbllce. Depresjon skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, men oppstår grunne! eksterne, emosjonelle faktore<. Som sagt er jeg fortsatt usikker på hva som er årsaken. Resultatet er uaosen at jeg mangle, energi og motivasjon hele todeo, ikke få, QIOf1 Vt.lttige ting fordi jeg ikke «klarer• det, nesten hele liden er nedstemt og sliter enormt med å sove og stå opp.

Jeg var hos psykolog en gang for å tome ut av det, men det koster 750 kr per tune, så jeg har Ikke økonomien Ill det. tegen min gav meg lykkepiller, men de har 1kke t,kset noe som helst, så ieg har bilit enig med ~ min om å sluue. Planen nå er å prøve å fikse det gjennom terapi. Uansen har jeg blitt fortalt at det pleie: å bli verre av å holde det inne, så det er derfor jeg sender deile t,,,evet til mine nærmeste På en måte hater jeg å være svak, men samtidig har jeg eller noen år innsett at ,eg f aktis): har et innrømme dette for meg problem. Det tok lang lid før ,eg

klarte•

sefv. Nå forstår jeg hvorfor jeg aldri klarer å gjennomføre studier samt nesten okke klarer å jobbe. Jeg fikk så godt som spar1<en , Telenor på grin, a, dette og Sist lredag skjedde det samme gen på Mogi. Likevel føler jeg meg ganske si'd« på at jeg kan klare å fikse det Ville bare nevne det. Er jo g,e<t å vrte.

07.05.2017 var dagen jeg skjønte hva som egentlig feilet meg. Jeg tok på meg skjorta bak-frem fordi fuck it, right? Hvem bestemmer hva som er riktig vei? Jeg kunne ikke fatte hvorfor jeg følte meg så fantastisk med kun 3-4 timers søvn, men tenkte at det kanskje bare var lykkepillene som endelig fungerte. Jeg begynte dagen med å skrive et essay om Ibsen og Knausgård og hvordan begges legendariske status var et resultat av banebrytende autentisitet og hyper-realisme. I circa 14-16 timer rullerte jeg mellom tre aktiviteter: (l) lese kunst- og litteraturrelaterte \vikipedia-artikler, (2) stå med vinduet mitt og skrive ideer om hvordan jeg kunne bruke min daværende blogg til å skape en ny sjanger og (3) se på meg seiv i speilet med store øyne for å sjekke om Jeg virkelig hadde oppdaget den hellige gral. I ettertid kan Jeg forsikre deg om at jeg ikke hadde gJOrt noe sånt; jeg har funnet nota tene og de var absolutt kreative, men ikke noe mer enn det. Jeg skriver dette i symptomfri tilstand og vil helst ikke dele hvor NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9

h\"per-realistisk bloggen min skulle bli, men la oss si at Jeg skulle få Knausgård til å \irke tilbakeholden, mens jeg I nrkeligheten sikkert hadde blitt sendt på akutten. )eg \<lr ikke psvkoosk, men trolig ikke k1empelangt fra. )eg hadde sok't hjelp og fått lykkepiller for depresjon. men denne dagen fulte jeg meg så bra at det faktisk nr skremmende og ubehagelig. Plutselig dukket et bilde opp i hodet mitt psykologen min som lekie med ideen om at jeg \<lr bipolar og jeg som an·feide det umiddelbart og prn\·de desperat å bytte tema Hvorfor gjorde jeg det? Fastlegen min foreslo det mange år tidligere. men jeg ble forsiker:: om a: ~h\is du er manisk. tror du at du er Gud. liksom". Så da \<lr der ill.e det. ~ten hva om? Jeg gjorde noe research på internen: og fant ur ar lykkepiller rrempro\-osene manis.\.:.e episoder for de med bipolar. }eg ringte lege\a.kten og ,entet sikkert i fem timer fer jeg fikk hjelp. )eg fortalte historien min og fikk hemisning ri.l Distrikspsykiarrisk sa.mme dag.

Ener 10-15 moter med fire forskjellige e.'<sper.:er, sanu fysis'.,e teste.r og hjernescanner fikk jeg diagnosen Bipolar ,ype ro. Jeg ble tilbudt medisiner og monok de med glede. På snan to år har jeg hatt to hypomartiske episoder og null depressive. Kun to-tre uker her og der med djstimi en mildere depresjon hvor jeg får l.a\' selnillit. lite energi dårlig humør og isolerer meg så mye jeg kan. men på en måte kommer jeg meg alliid gjennom dagen. Det er to primære grunner til at jeg deler dene med dere. ;eg \il !'olle s.'lcal nte aL l. Folk med bipolar er ilL~e gale 2. \"erden er ikke lagt opp for oss

l ) Folk med bipolar lidelse er i1cke gale. De har

wæ ro personligheter heller; de har en personligher som ~il urry'.Lt,.es sterkere jo ·hoyere~ person er på det tiasplllliUet og dene er •,ikiig: mestepar:en æ: tiden er man frisæ. hell men sympmmer. folk med bipolar 1 lln oli midlen::idig psykotiske og \a.lierende grad miste ~n~ med ~i.rkel..ighe:en. men de er ueke farlige for noen andre enn seg selY Bipolar lidelse urry'ilir seg også forskjellig fra person til person. !,tange med :ype m els'..'.er de hypomani.s-'.te episoden e sine. Bipolar z bil:es .n· efu'.el~e -~am·-<iepressn.. lidelse pa fofu-

munne fordi dP rypomaniske fasen i:: zorrelerer st<:ri'.t med ir..reauv11et 1 forhold t11 hva som i';m for;eraes ut fra tilfeldighet. Døde og le\·ende foJL S(Jffi hadde (eller sannsynligvis hadde) di:, mYl,Jderer TI1fJm.c1~ Jefferson. Johan Wolfgang Goethe, Henru: Werg,:lar.d, Winston Churchhill, Vinc.em van Gogn, Y.anye ·::est,

Russe! Brand og Stephen Fry. s:srr,~:n•e spune i ~n doku.memar 42 mennesker med b1poiar r)m de •,1JJ,:

rrykket på en knapp som fjerner alJe S-flllptomene. Kun en sa ja. Jeg ville heller vJre tr/.&e på fru:pptn; jeg kommer på alle de beste Idfere nune j IIjl)(>maniske faser. Lil':evel er bipolar er alvorlig luie~

som må behandles derener. Blpolare tar selvmord ti ganger ofiere enn den generelle befolawigen og tallene for allr.ohol- og narkoti&urusbruk <:r saemende høye. :-;oen er bare held!gere eilI' al'd.re og jeger trolig en av de du ille burde synes synd p!. (2) Verden er ilcke lagt opp for oss. D~ kan fø!E$ v.,m du må bli selvstendig nænngsdrh:ende eller nzr:er. I<unsmer eller alkoholiker. Forf.atter eller narlås. Jeg har seiv mJSret to jobber og droppe ut av srudiene :re ganger på grum, av en deprressiv fase .. Hah'annet år på medi.siner har fån meg til å tro at jeg ili n jobb-i: en standard arbeuisuke, noe Jeg i fire-fem år før det aPså som arnulig. !,!en sykdommen blir ofte •:erre .æed årene og de færresre er så heldlge som meg. En depressiv fase~ når som helst dulli opp.

Jeg klarer meg. men for andre med humørsykdomn:er eller tideiser som gjør deg periodevis syk. samer jeg er fleksfuelt arbeidsmar'.æd. Det er mange brarajEr hvor de ikke har deltidsjob.ber og rrolig går glipp a-. m.ange raleru:fulle mennes..ær. Jeg har lkke wsrungen på stående fot. men vi må ha dene i tank.ene når ·,i Dygger frenniden..

Helt til slutt •.il jeg oppfordre flere til å 511, frem. Der er mange m· ~5 som nar det og det er nenopp på grunn av 5tigmaen 50m gjør a~ •.-i :-..c:,lder deT for oss sel':, a~ '.'i må gjere det mu~ne. ·.1 er uke gale; ·.i er [æais~ gans'.4e kt:le.

TEKST: VEGARD MØLLER

um TEKST: VEGARf. MÃ&#x2DC;LLER FOTO: CREATIVE COMMONS

S AR

ODCAST

LEDER HVORFOR AKSEPTERER VI AT STUDENTER HAR DET JÆVLIG? :-;ei, så smer her igjen. A\isa er klar til \'l

å le\'eres. men jeg har utsan å Skri\'e den forbanna lederen. Jeg har kjopt mn to flasker vi n som jeg var en halv Charles Bukowski. Jeg burde nok Ikke sagt det. men jeger s1mphelten mer opptatt av å bli ansett som en kyndig forfatter enn en ans\'arlig redaktor og dessuten har folk blin vant til at lederne mine hores ut som hva du få r når en full norsklærer ufoiventet få r en mikrofon i trynet på direktesendt tv og blir spun "hva foler du nå?"

Jeg foler meg fattig. men lykkelig. Og litt full. Mye tyder på at du som student må velge mellom to av de tre: fanigdom, alkoholmisbruk og alvorlige psykiske helseplager. Studenter er ikke bare fattige. Studenter som gruppe sliter oveiveldende med psykisk helse og mer enn 4 av 10 utvlkler i løpet a\' studietiden er usunt forhold til alkohol. Jeg tilhører s1stnevnte gruppe, men hvis Ikke det var for alkoholen, kanskje jeg hadde væn blant de l av 5 som har vurden å ta sitt eget liv det siste året?

A være student er å befinne seg i en absurd tilstand av sosialt akseptert fauigdom hvor ingen ser ned på deg fordi du bruker joggesko i desember. Hvorfor er det sånn? Som alle andre har du sikken lest en eller flere av de tilsynelatende uendehge fearure-repon asjene om de stakkars minstepensjonistene, krydret med bilder av Olga (77) som ser trist ut fordi hun må leve på litt under 16000 kr i måneden.

fordi man kan qene på det lnn~, 1k11g l'lll'n hu,k at dene I hke Mor grad l'r l'n tn\ r , tl'rtng lrn lellesska pecs side; så kinn er mrstt'p,inl'n ,l\' den magre stud1estotten \';\r lån vi må 11lb,1kr• betale, men det er også htt •graus pengl'r• ~om felleskapet gir oss fordi statrn 1dl't lilnge l11p \ 'li tjene inn på det I form a\' hoyere skattt•1n11tt'k• ter Såda n er lkke pensJon og stud1r,tott' ,~ nh for ulikt. l alle fall de de Ikke u~amme-nhknb:trl". Så hvorfor klager \ 'l 1kke? l mtemasJonal kon• tekst er vi norske studenter så pm·lle-gene ut boomere. 1påvente av dngrn de se-r et tnnll•gg som dette I facebook-feeden sin hnr forhåncl\ , skevet kommentarer om hvor tlntf11le-ndr og sutrete dagens unge er. Tenk på barna i Afrik:i! Men husk. norske mmstepens1onister er også priviligene t intemnsjonal kontrk,t og sporsmålet jeg stiller er hl'orfor v1 kun ak• septerer at en av de to gruppene \liter. Er det fo rdi vi har valgt det seiv'? Og fordi

vi aldri hadde sluttet å ~tudere hl'i~ vi ha<I

de det alt for godt? Vel Ja? Alle 111 huyre lor Lenin kan trohg gå med på at det finnes ,n ovre grense for hl'or myr Mudrnter b11r IA molta i studiestotte. for eksempel )}'ne, Jt•g en million hadde blitt litt I ovt'rkant, wlv om jeg åpenbon hadde Jubler 1 noen mmutter. Et sted må grensen sette\, det ~kjonner \1.

INNHOLD O,•1h9,t .\ ""'°'t' ,1udt'nt l D,111m.11 li Ht'tlJl'llng,1..mc hvl, det V,11 Oflp lii ,tudt'lllil11i! l n,tt'mmtQ ,tudt'ntp.111., lllt'nt· UIA mA droppe! 0$• lell' av •U e, l tr.ltl lll<'tl UIA, ve,dtei NLA \tud,•ntt•r ml\forn1.1yd mrd l1,w.,•nu1,•m;, VI ,n,1l,k1•r myl' om 111111,,,,1. nwn hv,, ,11,11 vi l

4 ~

6 7 8 9 10 1]

16 18

22 26 28 30

.34 36 39

40 -11 41

Sl..yhl'yl 1-ontlll,tnlv;\ ~)J l und\lA Semurfrl\l lo,.-n m.in br)'h'I, mc<11 h.u 111,,ll!)l' qodN C)IUl111l'I for ., bryh' Studentnytt «;JA v,1l1wt f() d,u11•n t Journ.,11,tN myrdt•t p.l Jobh B,,by 11 \ cold ouhldt'• .ind H,lJ>I' (ullurt' Menn ,om ,trll..1,t'r n,\r llk1•,11i111111 lkl..1• h.indler om l..vlnrw, Kmtrndom og lr,•mm('9f•Hllltl .w n,111111.'11 Kulturk,tlrndN Fitte p,\ mtn>"'" Unikum lt'Slt'I JUlt,11 Shot \to1y Full Cirdti SJUrlkum Ahblct i1y1t1t h,llt'I ll.-d~l.to, Vcq.ird M11ll1•1 Dc.ir SIA, your 0111•1\\ sucli Ern.i Solbt'rg Ul SIUdl'ntcr, \l,,pp IIV, d,•rr., fattlqdom er noyti pl.1nl.191 Mul,m Is tr,1n1 fight mt•I

Så det virkelige spor.mftlrt er \'l'I drue; er det for mye å forvente Ot \IUdl'llt('r )k:-tl leve over fattigdomsgren\en uten at de mA jobbe så mye at det går uto\'er stud1l'nl'? Er det grelt 01 studenter har det fævhg? Vtgftrd Mul

Så klan er pensjon noe man har fonjent euer et hv med arbeid, mens studiestøtte er en sum penger ma n får uten å tilfore samfunnet noen særlig nytte. A bli student er dessuten er selvstendig valg hvor man velger å a~septere noen år med nudler i skapet og hull I buksa

rNl.1~1o r(!)un1kumnPll

902 35

Jeg sier nei. Øk studiestotten og det fon l Jeg fore~l:\r 10 ganger grunneblopet, men vi kan lel'e med t,SG

Redaksjon:

, orOGRA!IR

M...Ul-o.#o......,.__.., c..,c,,. ~

ANSVARLIG REDAKTØR Vti9.,dMollfr

UTGITT AV: Studtntav1Sf'n Unikum. vtd UnlVtrtnttet l Agdt, POSTADRESSE ~rvJCtboks.t22. 4604 Kmt11nund S

BfSØKSADRESSE . Un1vtrS1ttUvtttn 24, 4610 KrtU"nund S ORG.NR.: 984 S44 677 TtlEFON: 902 lS 908 EPOST red 1un1kumnttt.no NETTSIDE: un1kumntrt.no FAC EBOOK: fletbook com/studtn11•,;,wnun\kum l NS TAG RAM: ,n1,tit9r1m.comtun1kumntU PubLs.Nt d~mbtr 2019 Ut91vt nummtr 10

Un. li:um tr stuMnllvtt.f'ft vN:j lJNYf'U1tfltt l Ag<Mt 09 and~~l Ac]dtf A•=••• S d, ,.,muc,pnod,n ft1v1Utg Nut. t_, lmhlu1,JOM' h knytttt h.l n Pol•trik 09 rth9,on U<1VhN'9'9. og bhr drtvt ~ pt M 1tn 09 rtd1k10,P,1Yttn folf'f Unikum folgtr V1tt Varhs:; 1: 11, , p.a~ mJtt uo.,ttg frfmstilt e du dtg urtttfftd19 M l 111 Un kum. bf,f vi df'9 kontikit rtidlk.S,OM'n

1.....,lop<l U..

D UKIH

REDAKTØRER ·

Vog,,d 1,111.,_0,n, Tog-. A.,... "'90f\dA11,r Vtldf Sv1n~r9 HicJt"n. [,~ MJll GRAFISK ANSVARLIG; Us., H1tvor\f'n

~ - U..""""'- lolot,,...,.,~ IINIOlai

DAGLIClUDlR A,

11 ~V(M

FORSIDE: Vf91rdMoll('f

UYUI NG

ljotv••>O Co JOURNAllSTEII/SKRIHNUR Vtg1rd MollH. (m.t~. Tot,,,,, ttlltn,,f\~ M-JftM F)flldll..,_ Rubon Melltf M.ttlho l', Holm, M.ttunl ~JMnlN". Aobm A.tTW Aondt-tl....OtMoud"llb.

D, ,LAG IOO

Pli {)yrnotf\ (1,ntflJi Lorentw,n_ ~""'"" Tyu Nyglrd Lb.l Hll'vonff\ Snorrt Gttm111d Sondf•

- - A.... l"9">dlll0f

lllUSTRATIIRER L•wH1rvon~

DESEMBER }(119 UNIKUM NR 10

~,,

c:i

ltf'

AKTUflLr

MOO ~ l•

REGJERINGSKRISE HVIS DET VAR OPP TIL STUDENTENE l .~kY!.fW'" av 1111(/11• saker ri'l(/er/11/.(1111 Ilor vært O/lfltWt ov. Mf t ror Ikke "st11de11t sokl'11" er d(J11 som ilor k1111111wt ty<ll'll/.(W ft11111 hos r'e/.(/erlrl/.(en.

Vegard Møller Ansvarlig redaktør Studenter er fattlgere enn de var på 90-tallet. 1 av 3 drikker så mye at det gå utover studlene. 1 av 4 sliter med alvorlige psykiske helseplager. 3 av 4 vllle stemt på et parti utenfor regjeringen hvls det var valg l morgen, Ifølge Studentenes Partibarometer.

Høyre, rrP, Venstre og Krr llkk mugrc 28,7% LII summen. rorsknlngs og høycre llldannlngsmlnister Iselin Nybøs parti Venstre llkk en historisk lav oppslutning pd 5,G%. Velfcrdstlngct l Oslo rangerte Venstre som det beste parllct for slu denter. Da de gikk Inn l den hldbld regjeringen var en ministerpost for høyerc utdunnlng c l 11v kravene deres. Under den slltende regJcrl11gc11 har stude11ter fl\11 mer enn de Jlkk av den rød grønne. LikeV(ll er Ikke studenll'ne fornøyde . r forrige utgave t1v Unikum kunne du lese nt Norsk S1udentorganlsasjo11 krever nt s1udl esløtllln koblPS til folkctrygdc>n pn1.5G. !M betyr at studi<•støtten ulltid vil vwrc Grunn lw løpet J follwtrygd(•Jl• J .5, som l dug vJJlc resul tl'rt l en sum ptl 118.299 kr (27.079 kr mcr enn i dag). Deile er progrumfos1ct av Venslrc•.

[r det ganske enkelt at Venstre kjemper pA vegne av studenter mot tre pnrtler som Ikke gjør det? VI spurte bystyrcreprc1umt11n1 Andreas Landmark (SV) om nettopp dette. Ja. Og den statsrMsposte11 har nok liav11el /111

livn tenker du om 110yre og l'rl's 111udent pol li lkk7 IM er Jo e11 politikk som ,\ tr'lr 1/11 .~til/e. Studen ra /1111· kw1sk/e Ikke rapt sti mye pti <le1111e regjer/n 1{1 11, ml'n 1,e/111· ll<ke v111111e1 noe. Jel.f tror de .~er en 11111111(/elflll' prlorltel'lng. Studl'llter ser andre veier for ti utvikle en ny og mer .~pe1111e11de politikk. fri' /br eksempel 5.3%. net er lavt. Og de har Jo Ikke akk11rat /l·1111111w1 .\/t1den1polllikk som noen fan esak. 1

VI tok en prnl med l<rlsroflcr rlnsrud leder av

l l1»yrcs S1uclcn1cr UIA for å finne ut hvn som cgcntllg er l løyrcs s1udcn1pollllkk. ffan sler rcgjerlnitcn hur tntt til mye for s1udcntcr.@ VI /1111for1e t l 111t/11('(/er.\ sw<lieswrte og hor byl(d rekord111r111/.(e .mulentbollger.

l Inn trckkt•r ogsn frem fføy res lnsplll til kompe 111nscrpform for 2020 l grove trekk ønsker å legge 111 rc•ttt• for ut mun l s101Te gnrd kun studere hele livet , l.c•ks ved å f]crrw 1.ånckusst•ns regel om 0 Ikke• gl s1,1t1c til folk nH'd lflV('rc enn 50% pro nrcsjnn. 110yro hur Ikke progrnmfcstet å 0ke 111udlcst0t11•n t 111 ,SG, men l'lnsrud peker ut nt 111Hlftc1· c•r 11øy11ktll( like vikt tg som inntekter. Dt•rfor knn dC'I vien• vel så ny1tlg å bygge stu d(•nthollgc•r 011 sc•nkt• prlse>r pft kollcktlvtrnflkk. Avslutnlnllsvls slt•r l'lndsrucl lit hun tror pnrtll'I må jobht• b,•cl,r med nkommunlsc l'(! pollllkk('I\ sin (li Stlldt•ntcr for noppnå lH'drc• opp~lutnlng hos de111 lrcmovcr. DESEMB(R 2019 UNIKUM NR 10

~ AKTUELT

7ti.

lf,tJ iJUIH 2ØZO ln,tn Uudfflltr flitt amati. pl UL\ U4I ~

onrmrr1ng.--..,""

nrrn p g . a . ~ .U,.r kJlfflJHUllryli. ~ IIUAIIO og "11donlrr Il.al kjfflnr ul r f l ~ • ~ har

ridPI. nnllnpmull&Jlriffle

kn),,.. til tktit

og..,,~,..::

TIitak

l . Srl<>u••U utlen ren ug ual ,._.nllg r.rro r,ma p6 llkerrlllngslu,nfrr.1nsrn ~ UIA. 2. D<-1 oka! hgge god Jnfonn.r'l"n om dl\knm)nrr1ngl.lo\·en p.l netltt.

3. UlAs lede!~ skal l lepfl Ill. dfflM -.ryr,penoc1,0 ha sam,~ltr nwd og bil OMnlffl" SIA Holseom probl<emwlllngrr rundr di:skrinunrnng p.g.o. ...i..u,11 l•gmng. k)Onn\id,nlllet og k)llnnsunryl<k. 4" Uni\·enuerN l.bl \'eid arn~mrrurr bid.n Hl ,ynllgjtlnng a,· problenn,illlngrr kn ytret td

seluuPII le-grung. kjønnudenlirr1 og kjenm,unrykk.

S. Ledel~n vttd UiA skal sammrn med SlA HrJw og: bedrUbhrlwirjrne1-ren .r lil ar d~ framsk..aITH bN:lre oven1k1 over meldre- ulftllt"r a\' uon~et

t.eksuelJ oppmer1<1.omhPI rller rraka~enng. og lilfeller av diskrimlncrmg p.g.a. ~~uell orirnltrUlg. kjnn11s1den111rr eller lqønruunrykk \·e<I UtA.

FOTO:VEGARO MØLLER

ENSTEMMIG STUDENTPARLAMENT: UIA MA DROPPE 042 Vegard Møller

Ansvarlig re d aktør l forrige utgave meldte vi at Studentparlam en• tet skulle diskutere deres synspunkt på UIAs bruk av Q42, på bakgrunn av tre obllgatoris· k• unde rvlsnlngskonferanse r som har resultert l minst 228.000 kr l kassa til Filadelfia, en konservativ me nlghet som kun lar heterofile Inne ha lede rstllllnger. l stedet ble det en brede r• de batt om UIAs bruk av rom som Ikke er llvn ynsnøytrale, hvor også bruk av Samfun• d .ts lokaler ble trukket Inn. Dlskusjonssaken holdt ,lkke rt på opp mot en time, men av 24 , tudenter med bakgrunn fra alle UIAs fakulte• u r, va r dfit lklat e n enHte re presentant som uttalte et ord ,som kunne minne om at det var grelt for UIA å bruk.e noen av dine lokalene.

vh11• til 1Jnlvrr1Sl11•iets 1l11r,dll,11,1.pJm1 for Jlf,1••i1tlllnK OK lntr•grrrlng %CJ1', hvr,, rl<•t Jtunn<• HYfl''H ~ vrPrc r•n J,1111 11 wJfhJ1,11 m1•HMn ord og lrnndllng. l.li/ ''fl/ (•",f•/IIIJ/11 JølY,1·1 1,r,p (J{A '''/{/{f'! P''fl/{''' l ot l{IJfl(l;(J/fjO I,01,1,n dl'/ d" i,t/Jr fm Lr 111,iJ111M·11t•,rri1•/Jl1•m

2,,2,,

,w, '.f""

"/11•/ 11111 J,yJtl<•,11,ltl" løJ1,1•1 ,.,, 1111111•111r•prr•~n1tan1

,,,,,, J,,,,, ,.,, w1d •,1111111 w1•tl u11l~1111 ,,Jtlgl11•1 g~r.~1,,,

,,w,

,nu l''. r'1"'11 , "IJIA ~,-11

' J11g J f 111 ·J f,,1 1•11 111 øv,-v1,1I•I ' , J •" ,,.,,. ll1HI ~I//IJ Jj,j,1• ,., IIV~h1/fJ~IIØYlr ,, l •

AJII• 1,t1•,n

te negativt. Et mulig problem med formuleringen ble imidlertid reist, siden lokalene til Q42 i og for seg er livssynsnøytrale, da det ikke er noen kors, hilder av Jesus eller liknende artefakter å finne. Sofie S. Klit påpekte at "rommet er en ting, organisasjonen har fortsatt et livssyn UiA ikke bør støtte." Robin Amir Rondestvedt Moudnib, observatør fra Universitetsstyret veide også inn: · Med dette forslaget kan UiA fortsatt leie Q42; vi må være mer konkrete. Håper det blir presisert i resolusjonen. Cnlgheten fortsetter. "Vi kan ik.ke skille rommet fra organisasjonen•, påpeker en annen representant. Det blir også konstatert at dette må gjelde all undervisning, ik.ke bare den som er obligatorisk. Menigheten Samfundet trek.kes så inn i debatten, hvor det vises til at kun menn har stemmerett. Også her har UiA lagt undervisningsopplegg. l lva med å trekke linjen mellom organisasjoner som følger diskrimineringsloven? spør observatør og VT-leder Thomas Johnsen. Diskusjonen avslutter uten tegn på at en eneste student ~ynes det er ryddig å leie lokaler av verkrn Q42 eller Samfundet. STA vil nå utforme en resolusjon til UiA-ledelsen basert på hva som ble sagt Så gjenstår det å se hva UiA velger å gjøre.

FOTO: VEGARD MØLLER l ILLUSTRASJON: SIA

SKYHØYT KONFLIKTNIVA RUNDT LUNDSIA Vegard Møller Ansvarlig redaktø r Siden 201 S har det veert planer om å bygge rundt eller litt l underka nt av 300 studentb oliger på Lund Torv. Prosjekt et har ført til massive protester fra naboer som frykter tap av utsikt, synkend e boligver dl og fravær av sol pi Vabua. Studentorganisa sjonen frykter n6 at hele prosjekt et går l vasken, Torsdag 28. oktober møtte lokale polltlkere opp til siste befarlng før by- og mlljøut-

Pengene han snakker om er ørcmcrJ<cdc mldlcr som vil bli trukl<et tilbake om de lkl<c bruJ<oø på 111 udentboliger. Handegard oppfordrer vlderc polltlk(•mc til å holde det de har lovet. Han refererer Ill Utvlkllngsplan for Universitetsbyen Krisllansond, ved rau uv både UiA og bystyret hvor punkt l.l .1. sle r [It de skal "Videreutvikle Lund Torv med studcntbollgcr f... J". • Sd nd er dec opp lii polilikerne li føl-

ge de planene de har vedtacc.

Terje Søvik Hanssen (til venstre) og li eige litiland (til høyre) bor begge Ilke i nærheten av Lund Torv. De har helt andre ønsker enn SJA og STA.

valget skal behandle saken torsdag S. desember og kommunestyret gjør sitt endellge vedtak 11. desember. Stemnlngen var Intens og fiendtlig.

Studentsamsklpnaden l Agder vil bygge 300 studentboliger lll 300 mlllloner kroner. Det kan se ut som de må nøye seg med rundt 275 eller et sted mellom 230 og 250, ul fra hvllkc Interesser som vinner frem. l versi tenkelige utfall, fra SiAs side, kan kommunen vedto nok en ursetteise. I så fall kan den statlige bevllgnlngcn p~ 102 mlllioner forsvinne og hele prosjektet falle sommen. Avtroppende SJA-styrelecler Jacob Ilougmoen Handegard er spent, men op1lmls1lsk.

-}eg er spent pd hva de vedtar; hvls de klarer d vedta noe som ile/sl. }eg Mper vi /tir [Ylt det le torvet som alle snakker sd varmt om, sd det kan bli et trivelig sted med muligheter for aktiv/let og Ikke bare er 10ml seed l byen. Studentorganisasjonen hor frykter at elet ikke blir noe bygging l det hele toti. llnndegard deler ikke den fryklen.

•}eg tror man finner et kompromiss, som lnnebærer ac man skalerer ned 11oe. Sd hdper }egJo det er noe folk flesc kan leve godt med. Samtidig tenker Jeg ar dette er en veldig god mullghet for Kr/11tla11sand, ndr vi faktisk har fdtt /Jevllget pe11ger fra staren. 10

• }eg hdper ac ikke det blir utbygging l det hele lall. Heller utvikling av torvet, for dec kan bli bedre. Grøntareal, benker, sicceplasser, gjerne en fonte ne som studentene ogsd kan bruke, sier Hc'llancl Også Søvik Hanssen er misfornøyd med planene. · }eg er inneforscdcc med at dec blir en utbygging, men dette er over alle scøvleskaft. Ndr du ser pd høyden. Det er sd umusikalsk. Dette er ikke menneskevennlig arkicekcur.

Ble dyttet av beboere De fleste beboerne oppførte seg fint, men l frustrasjonens hete var det andre som ikke klarte det. STA-leder Benedicte ble dyttet og forsøkt fratatt skiltet sitt. Hun har tidllgere blitt trakassert når hun har gått forbi Lund Torv. i det jeg tok bildet

forsokte en beboer å sabotere det hele med å blokkere for linsa med en paraply.

3\' studentene

· ~i ~å jo at de fra by og miljøutvalget kont sd v1 gikk borefor d vise p/akatene våre. Sd kom-

mer det to mennesker som hopper foran oss, som prøvde d ra plakatene fra oss og dycce oss over ende, fortel ler STA-leder Benedicte Nordlie.

OeHe betyr selvfølgellg at de risikerer store tap l boligverdi. . Hvls du skal seige en bolig, hva er det som betyr noe?Jo, det er jo blant annet utsikten. Og her blir det jo helt svart. f eg skjønner at man md forvente endringer i omgivelsene, men dette er et overgrep.

Mens flere beboere brot "taleforbuder, demonstrerte srudentene med skilt. I alle fall to beboere anerki ente ikke deres rett til å demonstrere, fordi de "ikke hodde på Lund".

· Det reagerer vi pd. Det er faktisk jlere interessenter på Lund Torv og det vi opplever nd er at folk dytter oss og ikke vil gi oss plass. Det er en ddrlig utvikling i debarreTL Det er jlere som vil bo pd Lund Torv.

«Udemokratisk prosess» Terje Søvik Hanssen er misfomøyd med prosessen og mener beboeme i.kke blir lyttet til. - Vi ble invitert pd et informasjonsmøte i [2015)

med workshop hvor vi kunne komme med innspilL Ingen av de er race med i planene. Det oppleves som forutbestemt og det frustrerer meg. Det er banket gjennom før noen[dr medvirke. Det hele sldr meg som en relativt udemokratisk prosess. I dag har de brukt heisekraner til å demonstrere bygningenes høyde, det for første gang. Det hadde trolig i.kke skjedd hvis i.kke det var for Harald Sødal (KrF) som insisterte på dette i forrige utvalgsmøte. Terje søvik Hanssen reagerer på at det virker som by- og miljøutvalget har forsøkt å skjule for politikerene hvor høye bygningene faktisk blir. -Enhver utbygger md vise hvor høye noe kommer til d bli sli naboene kan protestere. Vi har holdt pd i jlere dr nd og alt vi har fått se er bilde i fugleperspektiv. Det ser jo kult og fint ut, men man md se hvordan det oppleves pd bakkenivd. Her skal mennesker bo og da er det viktig med menneskevennlig arkitektur. Helge Håland tror han kommer til å flytte hvis planen blir vedtatt. Han bor på Agder Alle, på toppen av Vabua. -Hele omrddet blir skygge lagt og vi ser ingenting; vi mister hele ucsikteTL

SiA-direktør Pål Harv poengterer at det var en plan om å bygge langs denne veien lenge før SiA kom inn i bildet. Videre understreker han viktigheten av å huske at kommunestyret med overveldende flertall stemte for Utviklingsplan for Universitetsbyen Kristiansand hvor punkt l.l.l. sa at man skulle bygge srudentboliger på Lund Torv. Videre presiserer han at SiA aldri har insistert på hvor høye bygningene skulle være. Så antall etasjer er i.leke en gang et SiA-forslag?

- Nei. Antall etasjer er det kommunen som har utarbeider pd bakgrunn av en skisse vi har laget basert på retningslinjer fra kommunen. Vi er dpne for veldig mye. Det vi først og fremst er opptatt av er at dersom kommunen skal utvikle Lund Torv, er det i form av studencboliger. Harv forteller videre at han forstår beboemes frustrasjon, men understreker at det må forventes. -Alle som bor langs bussmetroaksen md forvente at langs denne aksen vil det skje utvikling. Det er der fortetting skal gjeres, med hensyn til kollektivtrafikk og miljøtilpasning. Det er klart det er kjipt for de som bor der, men sdnn vil det alltid være i fortettingssaker. Avslutningsvis antyder Harv at det kan være lys i enden av tunnellen også for prosjektets argeste motstandere. - Vi hdper det å fo. scudencer i næromrddet kan bryte barrierer mellom studenter og fastboende. Det kan være gjennom felles tilbud pd Lund Torv som spisesteder, treningssenter eller andre ting. Vi har ambisjon er om et torv vi kan bruke i fellesskap. Kommunestyret forventes å ta en endelig avgjøreise 11. desember. Saken oppdateres fortløpende på unikumnett.no DESEMBER 2019 UNIKUM NR 10

Studentnytt TEKST: VEGAR D MØLLER FOTO: ANDREAS GUTHE

ti de

'!Æ.a emn iA:

sp~f t

P. ti

g r,

dentbo Rall

P.li

·a

takl

WliilU

e .

nli

-t

AKTUELT

HVA BETYR RUSREFORMEN FOR DEG? Vegard Møller

Ansvarlig redaktør 23. Mars 2018 vedtok Storinget at et utvalg skulle «forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av Illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten». Nå er deres arbeid ferdig. "Fra straff til hjelp" kalles rusreformen. Unikum hjelper deg å forstå hva som skjer videre og hva det betyr for deg hvis du vurderer å bruke narkotiske stoffer i fremtiden.

Vent til 2021 Først og fremst bør det nevnes at ingen lover per dags dato har blitt endret. Dette er kun et utkast til lovendringer. Stortinget må først stemme over forslaget. Men regjeringen er stort sett samlet, da kun KrF forventes å stemme mot. Siden SV og MdG forventes å stemme for, tyder det meste på at resten er formaliteter. Det samme flertallet som stemte for ucredningen forventes å vedta rusreformen slik den er foreslått av rusreformutvalget med få eller ingen endringer og lovendringene forventes å tre i kraft innen 2021.

Blir det lov å røyke hasj nå? Dette er ikke en legalisering. Ikke forvent å se hasjsigaretter på Kiwi om et år. Det vil fortsatt være ulovlig å seige narkotika. Det kommer ingen rusmonopol heller. Det som riktignok skjer er at det merket i røde forsvinner fra dagens lovgivning: Legemiddelloven § 31: Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler. Det eneste som fortsatt skal straffes er "erverv". Her sikter man til anskaffelse av så store mengder rusmidler at det bør forventes at du skal deale. Vanlig bruk og besittelse av et hvilket som helst rusmiddel vil ikke lenger kunne straffes med verken bøter eller fengsel. Dette i seg selv er gigantisk. Eller som Venstre-leder Trine Skei Grande sa til Nettavisen:

- Dette vil bli den vikcigsce sosialpolitiske re/ormen i moderne norsk historie. Reformen er sterk inspirert av Portugal. Den er også basert på forskning. 4

"Straff er samfunnets strengesce _reaksjon overfor borgeme og krever derfor en solid bet:unnelse. Men ingen internasjonal eller norsk forskntng tyder på at sera/ffor rusbruk gir de konsekvensen e vi ønsker oss, nemlig mindre rusbruk." En mulig hake: tvungen hjelp?

Politiet blir likevel ikke fratatt all mynclighet i forhold til bruk av narkotika. De skal ifølge Politiloven § 9 c "fortsatt kunne ilegge personer oppmøteplikt på kommunens rådgivende enhet." Hver kommune skal ha ansvar for å opprette en rådgivende enhet. Hvis det er grunn til å mistenke at en person bruker ulovlige _rus~dler, vil politiet ha lov til å ilegge deg obligatonsk oppmøte hos rådgivende enhet. Så hva innebærer det? Rådgivende enhet har ansvaret for å tilrettelegge for, planlegge og gjennomføre møter med personer som er blitt ilagt pålegg om møte for enheten. [... ] Møtet gjennomføres som en samtale hvor personen som er ilagt møteplikten blir informert om det aktuelle ulovlige rusmiddelet og hvilke skadevirkninger bruken kan ha. Videre vil den rådgivende enheten tilby frivillig kartlegging av risiko og motiverende intervju med sikte på ytterligere oppfølging. Du kan altså bli "straffet" med et obligatorisk møte. Saken er dog at det videre er opptil deg seiv om du ønsker hjelp eller ikke. «Av prinsipielle grunner foreslås det ikke hjemler til behandling ved tvang, eller til å yte helsehjelp uten personens samtykke.» Hvis du får oppmøteplikt medfører det i praksis bare et informasjonsmøte om rusmiddelets skadevirkninger. Hvis du seiv mener du ikke trenger hjelp, kan du heller ikke tvinges til videre oppfølging. Hvis du derimot ønsker hjelp, vil du få det. For å oppsummere kan du etter rusreformen er gjennomført, ikke lenger straffes for bruk eller besittelse av brukerdoser av noen narkotiske staffer. Du kan bli tvunget til å møte en rådgivende enhet som vil informere deg om skadevirkninger og mulige behandlingsmåter hvis du ønsker hjelp, men hvis du ikke ønsker hjelp, tyder alt på at ingen kan tvinge deg til ytterligere oppfølging. Salg vil fortsatt være kriminalisert, så du må fortsatt skaffe dop av en dealer, men mens de kan arresteres, kan ikke du.

AKTUELT

.~1 dctc~ ,t.

!u~tr<l'J<' 1,1\

l l '

,te,,,,,,1,·111lc'/i!J<' planene kontra den vedtatte planen.

FOTO: ARK-NET AS, SMS ARI\IHM fR QGl RUND 8. HEITMANN

STUDENTENE VANT KAMPEN OM LUND TORV -SLIK BLIR DE NYE STUDENTBOLIGENE Vegard Møller

Ansvarlig redaktor • 11. desember like fo r klokken åtte skulle "Gamle Kristiansand" bystyre stemme over sin siste snk, nemlig hvorvidt det skulle bli studentboliger på Lund Torv. Med 33 stemmer mot 20 ble "LundSfAH vedtatt. Bygningen blir 6,5 meter lavere enn de opprinneiige planen e og i stedet for 300 hybler

. ~·

•

.Æ, .

•

·~

,.o4

1!!!11

'i .

'rtla.'t

! . 11 L""'"' • . •::, ., ,1l •ltll •,11111■

IIJ111,1 .... ,

• ·•

•. ~ ,. ..

l!l r',r·I! • w ~ ., •- ,, r••• '::t" --l loQ1

•

•· • .

blir det 250. Med det har polltlkerene delvis gitt etter for presset fra naboer som mente bygget ville odelegge utsikten for nærliggende bygg.

KrF-,·eteran Harald Sordal kalte det "siet scnrsre nederlag som politiker". .- Jeg kan ikke huske storre engasjement 1 en sak, sa Krfs gruppeleder Grete K,·elJand Skaara til Fædrelandsvennen.

u~n o ■ o a a a o· D D0

Det planlegges nå 250 hybler på 22 kvadratmeter me~ in!1!1ytting _i 20~2: SiA har i dag 1000 hybler elle1 !eiligheter I KnstJansand, hvill<et betyr at d_eknrngsgraden i byen øker fra 13 til 15%. Del naSJonale m~lec er 20%, så det er fortsatt en lang vei å gå. Intens1onen med 20% dekningsgrad er å ha en regulerende effekt på det private boligmarkedet. Lund~ia skal bli en konstruksjon dominert av trematenaler. I bestemmelsene heter det at «bebyggelsen ov.e r ~akkeplan oppføres med bærende konsn-uksJon 1 tre, og der det er hensiktsmessig skal det være klar overvekt av rrematerialer i fasadene.» I midten av bygningene er der planlagt ec "åpent, pulserende torv". ~et bor m~rkes ar dette er tidlige skisser og at tmg kan bil annerledes enn forse planlagt.

■. 11 l i lo••1111,

•

■■ 1111 ·

FOTO: YEONJAE KIM

VIL IKKE Sl JA TIL KJØTTFRI MANDAG Vegard Møller Ansvarlig redaktør 12. desember var siste styremøte for avtroppende styreleder Jacob Haugmoen Handegaard. Han valgt e å reise debatten om kjøttfri mandag. lmplikasj onene av et sånt forslag ville vært at man på mandager kun får kjøpt vegetar- og veganmat i kantinene ved UiA Kristiansand og Grimstad. Det ble ikke gjort noen votering fordi signalene fra styremedlemmene var nok til å gjøre det åpenbart for alle og enhver at ikke det var et poeng i å stemme over det, da ingen var interesserte.

Leder for SiA Mat og Drikke, Jon Egil Andersen, hadde forberedt en presentasjon av argumentene for å ikke innføre kjøttfri mandag. Han karakteriserte kjøttfri dag som "litt 2017" og talte for at en mye bedre løsning er den eksisterende løsningen, noe han kalte "kjøttfri dag hver dag". Dette er en ekvivokering hvor begrepet kjøttfri dag brukes på to forskjellige må ter. Slik begrepet faktisk brukes, altså om en dag hvor man ikke serverer kjøtt, har ikke SiA kjøttfri dag en eneste dag verken i uken eller måneden. Denne formuleringen, eller retoriske knepet ble aldri utfordret, men det ble ytret tendenser til uenighet. Poenget med kjøttfri dag er jo at folk tvinges til å smake på andre ting, poengterer et styremedlem. Signaleffekten er også viktig, mener Thomas Johnsen. For veganere er dessuten tilbudel i kantina "not so nice", mener VT-leder Thomas Johnsen. "Det blir stort sett grønt, poteter og pasta".

"Bærekraft ble trukkel frem . Har det noen effekt å fjerne kjøtt for en dag?" spør vararepresentant Simen E. Solberg. Ingen svarer direkte på spørsmålet, men Andersen trekker frem at kjøttkonsumet i kantina faller og har gjort det lenge. "Poenget med kjøttfri dag er å få ned kjøttkonsum? De gjør en sabla god jobb allerede" sier Solberg. Om kjøttkonsumet faller av seg seiv eller om SiA gjør noe for å redusere kjøttkonsumet er ikke åpenbart, men konse nsus i salen synes å være at det alt i alt er bedre å fortsette dagens løsning med å tilby kjøtt, vegetar- og veganske alternativer hver dag. Andersen påpeker at det rent logistisk blir vanskelig å få til samt medfører mye arbeid for kokkene. "Jeg tror en dag i uka blir for mye", sier han. Det må poengteres at seiv om Andersen er leder for kanti na, må de innføre kjøttfri dag hvis studenterepresentantene krever det. Ikke at student representa ntene eller noen av de andre gir utrykk for et krav eller så mye som et ønske. Styreleder ser at han må se langt etter et flertall. "Slik jeg tolker styret er reduksjon [av kjøttkonsum) viktigere enn selve dagen. Kjøttfri dag er en klar lansering av en holdning. Så hva ønsker vi? Forskning tilsier at vi burde spise mindre kjøtt. Da ka n vi tvinge folk til en dag i uka, men slik j eg tolke r styret, er det ikke dette vi vil?". Still heten virker samtykkende. Administrere nd e direktør Pål Harv konkluderer med at de får komme tilbake til det på våren . Det blir ikke noe kjøttfri dag med det første .

JANUAR 2020 UNIKUM NR 1

THORGEIR TAKSDAL VALGT SOM UGA-LEDER FOR 2021 Thorgeir Taksdal er 21 år gamme!, studerer bachelor i Markedsføring og ledelse ved Campus Kristiansand og er nylig valgt som UGA-leder for 2021. Taksdal ppretter egen studentforening, rekrutterer et styre for begge byer og vil at alle Studenter i Agder skal bli berøn av UGA. StudentUGA i Agder er en frittstående studentforening. Målet for foreningen er å arrangere studentuke i februar 2021. Ved å arrangere festival annethven år og aktivt bruke UKA i Trondheim som sparringspartner, er både Thorgeir Taksdal og prosjektleder i SiA Kultur, Anette Bylund, trygge i troen på at festivalen endelig vil få skikkelig fotfeste i både Grimstad og Kristiansand. Ambisjonen er at om en år har festivalen bl. annet 600 involvene, egen Revy og gode samarbeidspannere i næringslivet. UGA 2021 er åpen for alle Studenter tilknyttet høyere utdanning i Grimstad og Kristiansand og eneste kriteriet for å bli medlem er å engasjere seg i festivalen. «Alle Studenter oppfordres til å søke UGA. UGA er en mulighet for Studenter å praktisere og utøve det de liker. Enten om det er å stå på scene, organisere eventer, spille trommer eller bare være med.• oppfordrer Thorgeir. Studentfestivalen vil at de 600 involvene skal være representanter fra både Grimstad og Kristiansand, fra alle utdanningsinstitusjonene for høyere utdanning i de to byene og fra så mange studieretninger som mulig. Den nyvalgte UGA-lederen er entusiastisk og tydelig på hvordan han skal komme i gang.

•Til å begynne med ser jeg etter seksjonsledere som vil være med i styret. Her ser jeg etter ledere som tenker nytt og ikke er redde for å tenke stort. Seksjonslederne er ansvarlige for de frivillige under sine seksjoner, der de jobber tett sammen med meg og sine gjengledere. Seksjonene er delt inn i revy, finans, arena, kultur og velferd.•

a !iP.Ias .

BØR DET VÆRE LOV ÅSPISE KJØ Vegard Møller Ansva rl ig reda ktø r Mange prater om kjøtt om dagen. Forsåvidt også på kvelden. Ekspertene sier vi må spise mindre kjøtt, mens nylig avtroppede folkehelseminister Sylvi Listhaug sa "La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt'~ Mange støtter henne i dette prinsippet. Kardemommeloven for faen: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Er det så jævlig vanskelig å forstå? Jeg skriver mitt første ekte filosofiske essay i Unikum i dag for å vise hvordan det ikke er så enkelt som Listhaug skal ha det til. Listhaug og hennes "liberalistiske" meningsfrender skyter rett fra levra og det føles så riktig og intuitivt, ikke sant? La nå meg leve mitt liv, så lever du ditt. Right?! Jeger her for å forklare hvorfor denne saken er langt mer komplisert enn den fremstår i Listhaugs hode. Men jeg lovet å være filosofisk, så i god filosofisk ånd skal jeg derfor presentere Listhaugs argumentasjon så godt som den overhodet kan presenteres, ~ og med b~dre enn hun gjør det seiv. Deretter intenderer Jeg å bæsje på hennes ståsted, så klart, men her er i alle fa ll argumentet: 22

?•

Det beste lliberalistiske argumentet for kj~ forankres i NAP; The Non-Agression Prinr , Jeg synes Murray Rothbard formulerte d1 • st: «No one may threaten or commit violenc, gress,) against another man · s person or r . •rty. ,m Violen ce may b e employed only against tt who commits such violence; that is, only u ~ 1sively short, against the aggressive violence of anoth er no violence may be employed against a no. .,.,crressor. Here is the fundamental rule from wh1, r- can be deduced the entire corpus of libertarian J1eory.• Så min frihet stopper der din begynner. Jeg kan gjøre hva jeg vil, så lenge det ikke går utover din frihet. Jeg kan drikke tre liter hjemmebrent, røyke 500 sigaretter på en dag og spise alt kjøttet jeg vil. Det jeg ikke kan er å stjele din hjemmebrent, kaste sigarettene dine i Otra eller banke deg opp for å ~pi~e _kjøtt. Du h ar nemlig, i likhet med alle andre mdivider den negative rettigheten til å ikke kunne ~rukes tvang mot. Jeg kan ikke misbruke din kropp, J~g kan ikke ta dine ting. Skjønner du? Så klart mør du. Det er jo vanskelig å være uenig i dette? Men jeg kan peke ut to problemer med denne tankegangen. l .-~ spise for mye rødt kjøtt er ikke godt for miljøet, så mitt og ditt kjøttkonsum bryter med N_AP gjennom at alle må betale for effektene av kJø~spisingen vår. Mitt konsum av rødt kjøtt påvirker miljøet du lever i; det skader deg.

Før jeg hopper til punkt 2 vil jeg bare si REKT og at du får kontakte meg på 902 35 908 hvis du ikke ser hvordan det liberalistiske perspektivet på kjøtt akkurat ble drept fullstendig. Greia er bare at jeg har hegrenset med ord til denne kommentare n og syntes det er langt mer spennende å fokusere på innvending 2, så jeg tar forgin innvending l og går videre. 2. Det er ikke innlysende at kun mennesker, og ikke andre sansende vesener bør inkluderes i NAP (eller kardemomm ebtloven om du vil). For h\a gir individer moralsk status? Her bør jeg nevne at jeg kommer til å anta et naturalistisk perspektiv; jeg orker ikke bruke spalteplass på å vurdere argumenter som "Gud har skapt mennesket til å herske over dyrene" eller noe sånt. Da får du ringe meg på nummeret jeg har oppgin. Jeg tar forgitt at moral må forklares uten referanser til Gud. Vi er på Sørlandet, men dette er Unikum du leser. Jeg kan også skyte inn før jeg går videre at med min operasjonelle definisjon har x moralsk starus hvis noe tilsier at x fortjener å bli behandlet moralsk. Filosofi er vanskelig, så for å unngå at dene blir en bok tar jeg utgangspunk t i at alle som leser dette mener at alle mennesker har moralsk status. Okei? Fint. La oss videre da undersøke om det finnes gode grunner til å mene at mennesker er de eneste pattedyrene med moralsk status. Det er så klart noe spesielt med mennesker. Vi leser filosofiske kronikker og lurer på hva som er meningen med vår eksistens. Kan det ha seg slik at vår intelligens gir oss vår moralske status? I så fall er det mer OK å spise meg enn Elon Musk. Når jeg tenker meg om, er det godt mulig at det faktisk ermer moralsk å spise meg enn Elon Musk hvis du måtte velge, med tanke på at han lager banebrytend e oppfinnelser og jeg bare lager kronikker til noen få tusen Studenter, så en bedre sammenli.kning er nok meg versus en person som skaper nøyaktig like mye verdi i verden som det jeg gjør, men har 170 i IQ (min er mye lavere enn det, men det har du sikkert allerede skjønt). Se eventuelt for deg en robot som er enda smartere. Har de høyere moralsk status enn en dum person? I fravær av gode grunner til å forankre moralsk status i kognitiv intelligens, vil jeg foreslå en alternativ hypotese: moralsk status er forankret i fenomenologisk bevissthet. Dette er umulig å forklare på norsk, men x har fenomenologisk bevissthet "if there is something it is like to be x". Her er moralsk status forankret i subjektivitet. Perspektivet kan lettere forstås ved å se på moteksempelet, filosofiske zombier. filosofiske zombier er en ide frembrakt av David Chalmers. De er skapninger som i observerbare termer oppfører seg akkurat som mennesker, ubut lhere is not something it is like to be a philosophical zombie". Skjønner du? Lyset er ikke på. Den filosofiske zombien kan

lage et musikalsk album om hvor nydelig det er å ha en subjektiv erfaring av verden, men den har det ikke. Den filosofiske zombien har ingen felt av subjektivitet den opplever universet fra. Lyset er ikker på, litt som hos en stol, vil jeg tro. En filosofisk zombie vil altså ikke merke at den blir torturert. Den kan lage skrikelyder, men vi kunne len programmer t Siri til å gjøre det samme. Den filosofiske zombien har ingen individuell subjektiv erfaring av å bli torturert. Derfor er det i utgangspunktet helt greit å torturere dem. Sure, du har merkelige hobbyer hvis du gjør det, men det blir jo det samme som å torturere en stol. "There is nothing it is like to be a chair". Jeg kan ikke bevise det, men vi kan trolig fortsene med den antakelsen? Nice. Takk.

Men hva med dyr da? Har de fenomenologisk bevissthet? Jeg tror det, men jeg kan ikke bevise det. Men jeg kan heller ikke vite at du har bevissthet, slik du ikke kan bevise at jeg har det. "The Problem of Other Minds" kailes dette i bevissthetsfilosofien. Det eneste du kan vite er at du seiv har bevissthet, fordi ... obviously. Du leser denne kronikken i et subjektivt erfaringsfelt, gjør du ikke? Vi antar at andre mennesker har bevissthet, fordi ... det virker sånn, right? Dere oppførere dere ganske likt på meg, så hvorfor skal jeg anta at deres indre liv ikke også er likt på min? Igjen avslutter jeg en paragraf med å be samtlige lesere om å ta forgitt at alle mennesker har fenomenologisk bevissthet. Greit? Konge! Så. Hvilke grunner har vi til å tro at mennesker har fenomenologisk bevissthet, men ikke delfiner, hunder, sjimpanser og griser - om de så har mer primitive former for det? Saken her er at vitenskapen ikke er til hjelp, da den går ut på generalisere ut fra observerbare fenomener og fenomenologisk bevissthet aldri kan observeres direkte i andre. Alt vi til syvende og sist kan gjøre er å spekulere. Så la oss spekulere. Delfiner, hunder og en rekke andre dyr kjenner seg seiv igjen i speil. Minner ikke det litt om hva du ville forventet av noen med fenomenologisk bevissthet? Denne anektoden i seg seiv forventer jeg ikke at skal være konkluderen de for noen, så la oss heller se på alternativene . La oss undersøke hypotesen om at mennesker har fenomenologisk bevissthet, men alle andre pattedyr er som filosofiske zombier. I så fall, har vi alltid hatt bevissthet? Hadde vi bevissthet mens dagens homos sapiens og sjimpanser var en og samme art? I så fall, er det slik at de som var nøyaktig samme art som oss, mens de som senere ble sjimpanser og bonoboer ikke hadde bevissthet, mens vi hadde det? Dukket bevisstheten vår plutselig opp i et millisekund, eller utvik.Jet dens omfang seg gradJANUAR 2020 UNIKU M NR 1

. . en milliarder vis? Kanskje vi var hah·b~visste 1 no . e noe mer a,· år. Vi var på en måte tilstede, men ikk enn når alarmen ringer og du har tatt 300 grar seroquel dagen for eller når du drømmer fokr & lkn' g n an ta et eksempel mer' enn l% av be10 m e ål relatere til. Dette er et jævlig komplekS t spørsm som er umulig å definitivt verifisere. men hv~ gir mest mening: at ,·år grad av fenomenologiske be,;ssthet ut\'iklet seg gradvis på et sp~kter eller at ,; var filosofizke zombier i tlere milliarder år til lyset plutselig skrudde seg på en gang for alle i løpet av et millisekund? Er det bare me_g so~ ? synes førstnemte scenario er langt mer mtwuvt. I så fall eksisterer fenomenologisk bevissthet på et spekter. Vi har svært omfattende bevissthet, stoler har ingen, katter har noe et sted i mellom? Er det ikke tenkelig og trolig at det er ~something it is like to be a cat?". Be,issthetsfilosofer krangler mye om hva som konstituerer bevissthet, men de er stort sett enige om at det må foreligge et sanseapparat. Kompleksiteten av dette får seriøse filosofer til å anta at bevissthet er helt fundamentalt i uniYerset. Ja, fundamentalt, slik som elektromagnetisme, et annet konsept vi prøvde å forklare reduktivt helt til vi gav opp. Mange tenker nå det samme om fenomenologisk bevissthet. Fenomenologisk bevissthet har alltid vært der \"ært der; alle fysiske ting - atomer eller kvarker - har potensiale for bevissthet, men atomer, stoler og varmefiltere har ikke bevissthet fordi de mangler de strukturelle betingelsene som f.eks et fungerende sanseapparat. Jeg prøver ikke å få deg til å bli panpsykist. Jeg vil bare få deg til å se at posisjonen at mennesker har fenomenologisk bevissthet, mens ingen andre levende vesener med relativ intelligens og fungerende sanseapparat har det, er jævlig vanskelig å forsvare. Det finnes et hav av konkurrerende teorier om bevissthet, men du skal lete godt for å finne noen som gjør det sannsynlig at dette er et eklusivt menneskelig fenomen. Det er nettopp på bakgrunn av dette at så mange filosofer nå velger å utvide sine moralske teorier til å inkludere alle sansende vesener. På samme måte som jeg amar at du har bevissthet fordi du oppfører seg sånn og sånn, antar vi at dyr har bevissthet på grunn av hvordan de oppfører seg. Kan jeg få deg med på den antakelsen også? Kan vi fortsette sammen i troen på at h under og katter, seiv om deres subejktivtet trolig er langt simplere enn våre faktisk er der. Kan vi fortsette med antakelsen ' om at "there is something it is like to be a dog?". I så fall, hvorfor skal ikke dyr inkluderes i kardemommebyloven? Selvfølgelig ville jeg drept en katt foran et menneske når som helst, men det betyr ikke ar det er greit å drepe en katt. Eller en hund. Eller en gris. 24

du ·ore en god case for at hvis person A Kanå agJker lidelse for et sansende vesen ved fors rs . d . å de eller rrushand.le et, og person B ikke .myrdet, er person A og B like moralske? gJør

Lykke til. Så hva gjør vi nå? Kan vi virkelig inkludere alle dyr i kardemommebyloven? Hv?r går grensen i så f il? Har reker et så komplekst liv at det er tragisk åae~de det? Nyere forskning tyder på at planter har primitive former for sanseapparat, hvilket kan bety at de også ~ar ~rimitive former for bevis~thet. Men vi må JO spise noe?! Uansett skader vi sansende vesener i varierende grad, ikke sant? Som filosof lærer man fort at det er vanskelig å sette klare grenser. Hvis det er greit å ta abort etter 16 uker, hvorfor er det galt å ta det etter 16 uker og et minutt? Åja, det er greit. Så hva med 16 uker og 2 minutt? Du ser poenget mitt. Så la oss vende tilbake til det opprinnelige spørsmålet: bør det være lov å spise kjøtt? Jeg vetafaen, kompis. Alle sansende vesener har moralsk stati; ·, men i varierende grad. Et forbud ville kaPskje vært rettferdig, men jeg ville ikke s, menliknet rypejakt med massemord. I stedet ville jeg nok - gitt at jeg fikk lekP .. tator et øyeblikk - gått for en mindre rar politikk for å redusere kjøttkonsumet. Politikk slik jeg ser det er et system av ime '1Ver for å få mennesker til å handle slik de opt r.i t bør. Derfor ville jeg personlig begynt med f rne mo1:1s på alle veganske produkter og ente1 ~e avgiften på kjøtt, eller kutte subsidiene de 1 ag får. Med tanke på liberalisme, kan en vel fra dette slutte at jeg regner mindre avanserte pattedyr som en del av individene med morask status, men i varierende grad. Jeg ville altså ikke gått inn for å gjøre kjøttkonsum ulovlig, men heller valgt å designe systemer som maksimerer sannsynligh~ten ~or at flest mulig mennesker velger kJøttfne alternativ fordi de seiv vil det. Men honestly, jeg vetafaen da. Det burde kanskje bli ulovlig før eller senere? Denne samtalen er ikke over!

AKTUELT

UIAS BRUK AV 042 PÅ KANTEN AV LOVEN A kalle et undervisningsopplegg «obliga-

Vegard Møller Ansvarlig redaktør UiA kom i vinter i hardt vær for bruk av Q42. Unikum pekte på lederplass i november ut at det var i strid med UiAs verdier om mangfold å samarbeide med en organisasjon som ikke annerkjenner homofilt samliv eller lar homofile inneha lederposisjoner. STA vedtok nylig en resolusjon som sier at de ikke vil UiA skal bruke Q42, Samfunet eller andre ikke-livssynsnøytrale tokaier med mindre det er relevant for undervisningen. UiA har sagt at de skal vurdere det. Men ser man nærmere, er det flere problemer med UiAs bruk av obligatorisk undervisning på Q42; den er på kanten av loven.

Nå peker nytt bevismateriale på at UiAs bruk av Q42 som obligatorisk undervisning, bryter med lirj\·ersitets- og høyskoleloven og interne 'or<"..kri.fter. Torsdag 16. Januar trosset UiA studenter:e med å igjen arrangerere det tverrfaglige semmaret Profund på Q42. Dette ble presen·::rt sJrP obligatorisk for følgende klasser:

~..,_-,,..,.ole1e 3. Ar "Sial t arbeid 3.år ·:,r,nsholelærer 3. Ar ...:rnehagelærer 3. Ar I tlJegg fant et liknende undervisningsopplegg" ed på Q42 3 . februar: - Sykepleie 2. År. - Sosialt arbeid 2. År Et trekk er felles i alle tilfeiler. Det presenteres som obligatorisk for studentene uten å i noen av tilfellene oppfylle kriteriene for gyldig obligatorisk undervisning, i henhold til Studentombudets årsrapport for 2018, UiAs interne forskrifter og Loven om universiteter og høyskoler. UH-loven § 3-10: sier følgende om obligatorisk undervisning: (l) Den som oppfyller kravene til opptak og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen. (2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis. 6

torisk» betyr altså at det er et kriterie for å gå opp til eksamen og bestå et fag. Men for at et undervisningsopplegg skal være gyldig, må visse kriterier være oppfylt. Studentombudets årsrapport 2018 sier følgende:

«Detfremgår av universitet- og høyskoleloven§ 3-10 (1) at studenter har rett til å gå opp til eksamen, dersom de «oppfyller kravene til opptak, Jf § 3-6, og andre krav». Disse «andre krav» er vilkår universitetet kan stille for den enkelte students rett til å gå opp til eksamen, og bestemme Isen gir således universitetet hjemmel for å sette vilkår. Forarbeidene til universitet- og høyskoleloven av 1995 presiserer at det er i studieplanen en finner hvilke obligatoriske aktiviteter som må godkjennes for å gå opp til eksamen, se Ot.prp. nr. 85 (1993-94) s. 67. Forarbeidene gjelder bestemme/ser som er videreført i dagens lov, og er derfor relevante. I lokal forskrift om studier og eksamen på UiA fremgår det av§ 12b at «krav om obligatorisk frammøte til undervisning, gruppesamlinger og praksis skal framgå av studieplan og/eller emnebeskrivelse». Videre er det i§ 24, 2. ledd vedtatt at studentene må fylle de «vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i studieplanen» for å ha adgang til eksamen . Bestemme/sene i lokal forskrift må suppleres med de fastsatte retningslinjene for obligatorisk undervisning, som i pkt. 1 slår fast at hovedregelen er frivillig oppmøte og at eventuelt obligatorisk oppmøte bare skal fastsettes når det fore ligger en faglig begrunnelse for dette. På denne bakgrunn er det klart at obligatoriske arbeids krav/vilkår for å gå opp til eksamen skal fremgå av studieplanen. Vilkår som ikke fremgår av studieplanen er således ugyldige. En student som ikke oppfyller vilkår som fremgår andre steder enn studieplan/emnebeskrivelse, kan derfor ikke nektes å gå opp til eksamen.» TL;DR: For at et undervisningsopplegg i legale

t~rmer kan ansees som obligatorisk, må det knyttes til et fag og en eksamen (med mindre faget er bachelor/master eller rent praksisfag). Dette skal informeres om i studieplan eller emnebeskrivelse.

•ET RELIØIØST· 00 LIVSSYNSNIY· TRALT UNDERVISNINØSLOKALE•

Vi fikk snakket med studenter fra fem av de seks klassene. For sikkerhets skyld ba vi dem sende oss deres studieplaner i Canvas. ror fire av de fem studentene var ikke undervisningsopplegget nevnt i det hele tatt. I den femte studentens studieplan var det nevnt, men aldri eksplisitt karakterisert som •·obligatorisk" og ikke nevnt overhodet i seksjonen "vilkår for å gå opp til eksamen".

Lovbrudd? Det blir feil å si UlA bryter loven, men det ville de gjort om de nektet en student å gå opp til eksamen på bakgrunn av et undervisningsopplegg som ikke oppfylte kravene for «obligatorisk undervisning... Gitt at informasjonen vi har fått av studenter fra de ulike klassene stemmer, oppfyller Profund ikke kravene for å være gyldig obligatorisk undervisning. Så hvis ikke dette er gyldig obligatorisk undervisning, hvorfor presenteres det slik? Unikum komaktet tre nøkkelpersoner ved UiA, men fikk ikke en kommentar i tide .

Studentorganisaøjonen 1Alder vedtok nyllg reøolusjonen •Et rellg111t• oS Uvuyn1n1ytralt undervisningslokale• enøtemmig. Den glr ut pl at UiA Odet skal bruke bygg som Ikke er llvuynsnlytrll1, mid mindre det er relevant for undervianinlen. 10m for eksempel nAr man 1rellgionsfq bestker en moslw Den har tre punkter. 1. •UIA skal Ikke leie lokaler som eies av religiøse eller livssynsbeøtemte organisasjoner til obligatorisk undervlanlng. hvor det ikke er en betlngelse for læringsutbytte til studentene•. Dette punktet mener vl iva• retar diskusjonen knyttet til obU,atorløk undervisning. STA-styret har l denne øammenheng valgt Apresllere øetningen om læringsutbytte, da studenter øom øtuderer reit• vante fag selvsagt skal kunne bruke reltg1111 eller livssynsbestemte lokaler.

2. UIA skal unngA Aleie lokaler ■om till av religiøse eller livssynsbestemte organisasjoner, hvor det Ikke er en bttinplle for læringsutbytte til studentene. Dette punktet mener vl ivaretar diskusjonen om for ek■tmptl frivilllg undervisning, Samtidig har vl skrevet at dette kun mA unngAs. VI mener at 1n 111k formulering !varetar at en l enkelte tllreller kan benytte dllse lokalene, l de tilfeiler det lkkl tr en betlngelse for læringsutbytte t1l 1tudtnt1n1 (for eksempel fagdag), 3. «UIA ml sikre at 1konomllke mldl1r d, legger igjen hoa organl111Joner lkkt finansierer en reltg1on tl11r tt b11ttmt Uvuyn•, Dttte punktet mentr vl l varetar dilku1Jon1n 1 SP om at UlA Ikke skal ftnanaltre tn reUp on eller et b11t1mt llvuyn, IJtnnom akdvlt1ttr. Dette betyr at d1nom mldltnt rra UlA gir tilbake tll ,n rtllllon ,u,r Il bllttmt Uvuyn, 01 dritlen IV dlMI, er det lkkl M sktU, It UIA 1,1,r dlaH lokl11n1.

•sn•

•Vi hir mottatt vedtaket fra 1tud1ntp1rlamtnt1t, 01 Yll wrdlrt dtttt 10m Il IV ftlrt mam,nttr nlr vt wrdertr tr1mdds,1 1md1rvt1nlnplokl11r fr• 1klt1m1 dlbydtrt• 11 kommlll\ika1tonld1 rtkttr, Pul Ptd1rnn. til Flldrtlandlvtnntn

Studt=anlu•lontn l Aptr •r 1nad1n-

.u,

ttnø 1t1mm1 m,n utA hir &n pn plikt til l lynt til 1tudInt1n1

FOTO: CREJffl'JC:: COMMONS , MANIPULER T AV VEGARD MØLLER

•

GERL~Nl1 f~L STUDENTFORENINGENE

Vegard Møller Ansvarlig redaktør

:/l'lf~rdUlnget vedtok onsdag 29. januar en massiv endring i reglementet for forde lings av penger til studentog llnjeforenln ger. Nå får alle foreninger et grunnbeløp pa 3000-5000 i semesteret som de kan bruke på hva de vil, uten å spesifisere hva de skal brukes på. l tillegg vil nye foreninger fra hesten 2020 få utbetalt belopet umiddelbar t, hvor de for måtte ha ventet til oktober for å søke om penger de ikke ville fått for vårsemesteret. Endrlngen er basert på samtaler med engasjerte studenter og basert på borgerlønn- modellen.

Velferdstinget i Agder er ansvarlige for au fordeling av penger til studentog linjeforenin ger i fylket. Dagens ordning har man i folge VT-leder Thomas Johnsen i en årrekke fått tilbakemeldinger på at er komplisert, spesielt for nye ledere i mindre foreninger som ikke har et eksisterende nettverk som kan hjelpe dem i søknadspro sessen. En gang i semesteret får aue foreninger søke om driftsmidle r og investering smidler for kommende semester. Her må det gjøres rede for hva de har gjort og hva de skal gjøre videre, ved å sende inn regnskap for de to foregående periodene og budsjett for perioden det søkes penger for. Man går ikke fullstendig bort fra dette systemet, men med innføringe n av "borgerløn n", behøver man kun å benytte seg av den eksisterend e søknadspro sessen for driftsmidle r utøver grunnbeløp et på 30005000 kr per semester. Dette medfører en enorm forenkling av søknadspro sessen for foreningen e. 1o

Det stilles et krav om minst åtte medlemme r med et styre på minst to personer med minst en le-

der og en nestleder med økonomiansvar. Mindre foreninger med opptil 30 medlemme r kan forvente 3000kr per semester, mens de mellomstore (30-50) kan forvente 4000. De store foremngene som KSI og Unikum kan forvente 5000 kroner per semester. Grunnbeløpet kan man bruke på så godt som hva man vil til å drifte foreningen, med unntak av alkohol. For de fleste foreninger er det i praksis snakk om grunnleggende utgifter som domenele1e, bankgebyre r, kontorrekvisita og arrangementsrelaterte utgifter. Men to ting en ikke har kunner søke om, blir nå også mulig å bruke grunnbeløp et på· møtemat og betalt promotering. - Jeg har vært i møte med veldig mange folk for å finne ut hva som er de reile behovene. Det er promoterin g og møtemat. Vi vet at når du har møtemat, er det lettere å få folk til å møte opp, sier Thomas Johnsen til Unikum.

l tillegg blir det becydelig enklere for de som skal starte nye linjeforeninger. Når du starter en ny forening, kan du får grunnbeløp et utbetalt umiddelbar t. Med dagens ordning ville man, gitt at man stanet en forening i august måttet vente til oktober for å søke og januar for å motta sine første driftsmidler - Jeg advarte deg om at dette var en stor greie. Dette blir det størst e VT g j ør hele året.

Man kan søke om "borgerlønn " aUerede i mars og de første mottakeme kan forvente å få beløpet utbetalt ved semestersta rt høsten 2020.

HAR DU TENKT PÅ DET FØR? MED EINAR VITMAN FRA FORNU ~~~~- . -the-know, åt is a needlessly compli-

eant to accomplish a simple ,taslii.i• • • •· a ridiculously long line of domino except the bricks of dominoes alls rolling, stuffburning etc. ,accldentalapartment. ~ke :s ure to booby-trap en it's time 1to clee same.

o _...,..,.~

ottle of salsa in 'll accidental~ ~(or in). f-,:~

.-,"'~

•the flo-

, waildng to get your "ch you've wisely placed in our h_guse/apartment), you've ave to clean even MORE floors d then YC!!l remember you've · _ er .!m.11Jof:your domicile, ~ -o-th e, you've P4ifed a small (plastic) .-. OAHR salsa above 1the door bekeep it. Which your cat steps in, en ypu chase her away, you've o there'sisalsa on all:the floors, on n tii ~~= robably,on ,t he kitchen counter3''åurforgotten, dirty dishes toa! to • d FORCED ·your-

FILM OG iV ER FOR ID~OTER For alminnelige sinn er film og TV-serier en flukt fra livets iboende tragiske natur. Men ikke for meg. Film er nemlig meningsløst og jeg kan bevise det vitenskapelig. Liker du film ? Slapper du av til en TV-serie på NETflix eller Hulu.com fra tid til annen? HAHAHA! Jeg kan til dels misunne din naivitet, men jeg respekterer deg ikke. Les videre og få illusjonenene knust. Du er herved advard. Film er ikke på ekte. Du vet det innerst inne, men du fortrenger det. Det er bare en gjeng med skuespillere som la ter som noe skjer. Du bryr deg bare fordi pattedyrhjernen ikke kan skille mellom film og virkelighet. Hvis jeg, en intellektuell, blir utsan for en film , tv-serie eller for den saks skyld et teaterstykke, forteller min prefrontale korreks meg alt jeg trenger å vite: det har ingenting å si om Batman klarer å stoppe Joker i filmen; ingen av de eksisterer og derfor har det ingen konsekvenser i det virkelige liv. Med lin lavere IQ ville jeg trolig kost meg, men intellektet min hindrer meg. Mens familien storkoser seg på kino, siner jeg, en intellektuell og fnyser av sauefolkets ritualer. «Gi dem brød og sirkus, og de vil aldri gjøre opprør» sa den romerske poeten Juvenal. Like sant i dag som i går. Film, tv og teater er for idioter. Man skulle tro det var åpenbart, men vi lever dessverre i en verden hvor folk frykter sann heten som døden. Når jeg prøver å forklare folk enkle konsepter som dette: på fester. dater eller andre sosiale rilstelninger: forsvinner folk raskere enn meg når jeg hører at det er kommer en ny •Richard Dawkins murders christian with facts and logic»-video på YouTube.

~LLIANT!

·1e •s hould probably not attempt this, end 1up with rotten salsa everywhere.

Enten det, eller spor de: «er det ikke kjedelig å ikke like film. tv eller teater?». Og det må jeg jo ærlig innrømme at det er. Og det stopper ikke akkurat med film heller. Musikk er jo bare en samling av arbitrære lyder biandet med stillhet. Jeg liker egentlig ingen former for underhaldning. og det er klart det har ringvirkninger. ]eg har egentlig ingen nære venner lenger, for det er umulig å finne på noe med dem. Ci stund valgte jeg å drukne sorgene i alkohol. for det gikk opp for meg at det bare er et kjemisk stoff som kan fremprovosere positive folelser. ror å maksimere serotonin, og dopa min per krone, valgte jeg derfor å erstatte alkoholen med heroin. Med tanke på at disse hormonene er de eneste som egentlig gjør det lykkelig. er det også den mest forsvarlige livsstilen hvis man bruker fornuft som rettesnor. Sure, det er kanskje bare en kjemisk reaksjon i hjernen, men jeg liker det veldig godt. Problemet er at nå vet jeg ikke hvordan jeg skal sluue og jeg tJener ikke nok på bleggen min til å finansiere heroinbruken. ]eg befinner meg rett og slett i en ganske desperat situasjon. Husk at du kan støtte fornuft.no ved å vippse til 902 35 908. Tekst: Vegard Møller FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2

AKTUELT

~LFJERN EKJØNNSPOENG OG HA NY KARAKTERSKALA Vegard Møller Ansvarlig redaktør Et utvalg har få tt i oppgave å foreslå revidering av Universitets- og høyskoleloven for første gang siden 2005. De foreslår å fjerne kjønnspoeng, en ny valgfri karakterskala og å legge til bærekraftig utvikling i formålsparagrafen, blant annet. Forslaget om å fjerne kjønnspoeng møter stor motstand og den nye valgfrie karakterskalaen er det lite interesse for. \~li fjerne kjønnspoeng

I fm!age• ;-.;ou 2020:3, skriver de:

Der rar I senere dr væn en del oppmerksomhec reccec moe særbehandlmg av det ene kjønn I forhold cil dec andre Vt'C oppcak ril høyere ucdanning. Bruk av kjønnspoeng er ec vrrkemidde/ for d jl!>:ne uc kjønnsforskjellene i høyere r;lda'l.'11Ilg { .}. TIileggspoeng for dec und!!rrepresl!llll!r'e kjønn 11'.nebæru ar mynd.ighecene bevissc i:elger d fl søkere av del l!lle kjønn ec gode som dec andre kjønn 1,d.·e {Jr (posi/i\! særbehandling). Grunnlovl!ns likhecs- og v,;e-drskrimineringsprinsipp gjelder alle mennesker. G,Wtr.loven § 98 førsce !edd fascsMr al ,alle !!r like for 10\lert• [ .J A gi tilleggspoeng til dec ene kjønn ved opprak ril h:iyere utdanning md regnes som en direkle forskjellsl'4rarrdling pli grunn av kjønn {...] utvalger stiller sporsmdl ved om en slik særbehandling i/orm av tilleggspoeng til dl?l underrepresenceree kjønn er i overensrl!mmelse med 11.kesrrtlingsregelverker og EUs likescillingsdirektiv. Det kan se ur som det blir en stor deban rundt dette. Kjønnspoeng kan oppfattes som diskrirninerende, men kjønnsbalanse kan ha en egenverdi, sier Bendik Hagen, Læringsmiljøpolitisk ansvarlig for Studentorganisasjonen i Agder.

Bendik Hagen, Studentorganisasjonen i Agder, mener det er en forhastet konklusjon å kvitte seg med kjønnspoeng nå.

Ny karakterslcala

J psykologi og mange helsefag er det veldig kvinnedominert. Der kan tenke seg at kjønnsbalanse i mange

yrker har en verd.i i seg seiv ford.i kjønnene komplimenterer hverandre. Det kan spesielt ha berydning for pasient/bruker, sier Bendik Hagen til Unikum. Han er å pen for å endre på reglene, men rrekker frem at kjønnspoeng kan fungere som et eksperiment hvor man som eiden går evaluerer effekten før man eventuelt vedtar å endre på reglene.

Det foreslås også en ny valgfri karakterskala. Den har rre trinn: uonerket, beståu og ikke bestått. Argwnentasjonen for denne er at det bør være rnuligher for å benytte seg av andre skalaer en goclltjem/ikke godkjent og A-f for å lene sensurarbeid, senke karakterpress blant srudemer og begrense gjentak av eksamen. Det er lite interesse for ny karakterskala blant norske universiteter og høyskoler. UiO, UIB og UiT uttalte alle eksplisiu på horing at det ikke var behov for dette

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har ikke bestem seg for hva han tenker om kjønnspoeng, men ser frem til en livlig debatt.

Endring av formålsparagrafen; bærekraftig utvikling Minst to sensorer Formålsparagrafen bestemmer hva universiteter og høyskoler skal jobbe med. Aune-utvalget har foreslått å legge til ''bærekraftig utvikling" som et av formålene. Det er kjempeviktig, sier Hagen. Uansett om mange er opptatt av dette, blir man mer forpliktet av denne endringen. Lovfestet rett til eksamen på egen målform Det var allerede en lov om at man skulle jobbe for å videreutvikle norsk fagspråk, men det har senere vært på dagsorden at engelsk dominerer veldig. Hagen mener det er positivt for studentene at de får lovfester rett til å skrive på norsk, både bokmål og nynorsk.

Ekstern styreleder

Det foreslås krav om to sensorer, minst en ekstern, både i første runde og ved klager. - Forslaget om to sensorer ved hver eksamen tror jeg studemene vil like, men det er ressurskrevende, sier Henrik Asheim til Universitas. Utover dette sier Bendik at han på generell basis gjerne skulle sett mer ambisjon. -Den er litt defensiv med tanke på at det er 15 år siden sist, og vi savner flere konkrete tiltak. Han påpeker at NSO jobber med en høring og at fristen ikke er før 23. mai.

I dag kan man velge om man vil ha rektor som styreleder eller ekstern sryreleder. Det nye forslaget er at de ikke Jenger kan velge; sryreleder skal være ekstern.

- Vi ønsker ar praksisen skal fortsette. Alle institusjoner er annerledes og derfor er deres autonomi viktig. Ulike srørrelser, ulike srudieretninger og så videre. De som funker for en institusjon er ikke nødvendigvis best for alle, så den avgjørelsen bør de kunne ta seiv, sier Hagen.

MARS 2020 UNIKUM NR 3