Kreativ næring - lokale strategier

Kreativ nĂŚring

lokale strategier

Hvordan legge til rette for smĂĽ kulturbedrifter?

1

Design: Vibeke H. Abrahamsen/ViG. Trykk: Thure Trykk. November 2019.

2

Kreativ nĂŚring - lokale strategier

Til deg som jobber med kreativ næring Dette er et ressurshefte for alle som jobber med, for eller rundt små kulturbedrifter. Det skal spre kunnskap, gi tips og være til inspirasjon for deg som jobber i kommunen, fylkeskommunen, virkemiddelapparat, organisasjoner, prosjekter eller som privat aktør.

Det er mange måter å legge til rette for kreativ næring på. I dette heftet retter vi oppmerksomheten mot to hovedtyper tiltak – mentoringprogram og samlokalisering – der arbeidsmåtene, ikke de økonomiske virkemidlene, er i fokus. Formålet med heftet er å gi kunnskap om hvordan offentlige aktører kan bidra til å øke verdiskapingen i kulturnæringen i sin region gjennom å iverksette nye, eller forbedre, eksisterende tiltak.

Ressursheftet baserer seg på Telemarksforskings (TF) og Vekst i Grenlands (ViG) forsknings- og utviklingsprosjekt «Mentoring, samlokalisering og nettverk», finansiert av Oslofjordfondet.

Les mer om prosjektet bakerst i ressursheftet. Der finner du også en liste over relevant faglitteratur, dersom du vil fordype deg mer.

God lesning og lykke til!

Prosjektleder Mari Torvik Heian, seniorforsker ved Telemarksforsking Prosjekteier Hanne Gro Haugland, daglig leder for Vekst i Grenland

Forskergruppe og prosjekteier, fra venstre: Åsne Dahl Haugsevje (TF), Hanne Gro Haugland (ViG), Mari Torvik Heian (TF), Heidi Stavrum (USN) og Gunn Kristin Leikvoll (TF).

3

4

Kreativ nĂŚring - lokale strategier

Innhold

I

Hva er kreativ næring ....................................................

Offentlig innsats for kreativ næring ................................

Nasjonalt ...................................................................

Regionalt og lokalt ....................................................

Offentlig kulturperpektiv ...........................................

Offentlig næringsperspektiv .......................................

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer ....................... Økonomi ...................................................................

Sykepenger, foreldrepenger og pensjon .......................

Kompetanse ...............................................................

Fysiske arbeidsforhold og arbeidsfellesskap ...............

Nettverk ....................................................................

Stedets betydning ...................................................... Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler Mentoring .................................................................

Samlokalisering av kreativ næring ..............................

Andre ordninger ........................................................

Om forsknings- og utviklingsprosjektet Mentoring, nettverk og samlokaliseirng ............................................

Partnere i prosjektet . .................................................

Tips om videre lesing .....................................................

6 12 14 15 18 19 20 22 25 26 27 28 29 30 32 42 51 54 56 58

5

Hva er kreativ nĂŚring?

6

Kreativ nĂŚring - lokale strategier

De siste to tiårene har begreper som kulturnæring, kulturbasert næringsliv og kreativ næring stadig oftere dukket opp i politisk sammenheng, virkemiddelapparat og forskning. Ofte brukes disse begrepene om hverandre. Felles for dem er at de beskriver krysningen av samfunnsområdene kunst på den ene siden, og næring og marked på den andre siden. Begrepene overlapper også delvis med begrepet opplevelsesnæring, som omfatter næringer som selger produkter og tjenester innenfor bransjer som mat, overnatting, transport, idrett, friluftsliv og underholdning.

I kjernen av det vi i dette ressursheftet betegner som kreativ næring, jobber det mange kunstnere. Men også kulturarbeidere, kulturentreprenører, designere og kreative arbeidere er betegnelser på de som arbeider i disse næringene. Det innebærer at kreativ næring er mer enn kunstnerisk virksomhet. Kreativ næring omfatter et bredt spekter av bransjer: reklame, arkitektur, billedkunst, håndverk, mote, film, musikk, scenekunst, datateknologi, TV og radio m.m.

Dette brede spekteret av bransjer innebærer også at det ofte i større grad enn i tradisjonell kunstnerisk virksomhet legges vekt på kommersiell produksjon og økonomisk vekst. I Norge, så vel som i mange andre land, har både bransjene selv og kultur- og næringspolitikken de siste årene vært preget av en optimisme når det gjelder kreativ nærings vekstpotensial. Allerede i 2001 ble kultur og næring definert som et eget område i norsk politikk, da Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet utga temaheftet «Tango for to – Samspill mellom kulturliv og næringsliv». Siden da har det vært et tverrpolitisk mål å satse på kreativ næring. I 2017 lanserte regjeringen en satsing for å skape ny vekst, verdiskaping og arbeidsplasser innenfor kreativ næring, og styrke kunstneres muligheter for økte egeninntekter. Ansvar og virkemidler forvaltes av Innovasjon Norge, Kulturrådet og Norwegian Arts Abroad.

Hva er kreativ næring ?

7

“

For at politikken på dette området – og i neste omgang virkemidlene som brukes – skal være treffsikre, trengs kunnskap om hvordan man kan satse på kreativ næring: Hvordan kan virkemiddelapparatet bidra til å utvikle kreativ næring, legge til rette for gode arbeidsvilkår og inntektsmuligheter?

Forsknings- og utviklingsprosjektet «Mentoring, samlokalisering og nettverk» skal bidra med slik kunnskap.

Heidi Stavrum, Universitetet i Sørøst-Norge

8

Kreativ næring - lokale strategier

Foto: iStock Hva er kreativ nĂŚring ?

9

Den kreative næringen

Kulturbransjer

Mediebransjer

Andre kreative bransjer

bok, musikk, film, utøvende kunst, kunst, museum, dataspill

TV og radio, aviser og magasiner

design, arkitektur, reklame og event

Kreativ næring oppdelt i sektorer og bransjer. Figur etter Gran m.fl. 2015.

10 Kreativ næring - lokale strategier

Hva er kreativ nĂŚring ?

11

Offentlig innsats for kreativ nĂŚring

12 Kreativ nĂŚring - lokale strategier

Hva består den offentlige innsatsen for å styrke kreativ næring i?

Hva finnes av nasjonale, regionale og lokale virkemidler og samarbeid?

Offentlig innsats for kreativ næring

13

Nasjonalt nivå På nasjonalt nivå er ansvaret for kreativ næring i hovedsak delt mellom Kulturrådet og Innovasjon Norge. Kulturrådets og Innovasjon Norges innsats for kreativ næring kan forstås som regjeringens forsøk på å bygge bro mellom to politikkområder som tradisjonelt har vært fundert på helt ulike mål; kulturpolitikken og næringspolitikken.

Der de kulturpolitiske virkemidlene har hatt som mål å tilrettelegge for produksjon og distribusjon av profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet til flest mulig, har de næringspolitiske virkemidlene hatt som mål å tilrettelegge for bedriftsvekst, arbeidsplasser og økonomiske verdier.

Innovasjon Norge skal bidra med finansielle virkemidler, kompetanseprogram og rådgivning, men her er målgruppen «bedrifter med vekstambisjoner og potensial innen kulturell og kreativ næring». De vanligste årsakene til at søkere får avslag er ifølge Innovasjon Norges egne nettsider «Lav nyhetsverdi og beskjedent markedspotensial og/eller lite skalerbar forretningsmodell».

I tillegg til Kulturrådet og Innovasjon Norge sine virkemidler, skal ordningen Norwegian Arts Abroad bidra til å styrke markedsføring og salg av norsk kunst og kultur i internasjonale markedKulturrådet skal bidra med rådgivning og er. Norwegian Arts Abroad prosjektstøtte til kunstnere og kulturaktører, med er organisert under mål om økte inntekter. Kulturrådet forvalter den Utenriksdepartementet. nasjonale kunstnerpolitikken som ble etablert på 1970-tallet, og den senere satsingen på kreativ næring. For kunstnerne som kommer gjennom nåløyet i de ulike tilskuddsordningene som Kulturrådet forvalter, kan arbeidsstipender m.m. utgjøre den basisinntekten som gjør at de får rom til å utvikle seg kunstnerisk og karrieremessig.

Kulturrådets særskilte satsing på kreativ næring har som mål å på sikt bidra til økt forretningskompetanse, entreprenørskap og nytenkning, slik at flere har mulighet til å livnære seg av kunstnerisk virksomhet. Innenfor bredden av kreativ næring er det også en stor underskog av aktører som er utelukket fra Kulturrådets ordninger, enten fordi de ikke er kunstnere, eller fordi de ikke kommer gjennom nåløyet.

https://www.kulturradet.no/kreativ-naering/vis/-/fakta-kreativ-naering (lest 19.02.19). https://www.innovasjonnorge.no/no/kreativ-naering/ (lest 19.02.19). https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/mulighetsomrader/tema-kreativ-naring-og-reiseliv/kvalifikasjoner/ (lest 08.03.19).

14 Kreativ næring - lokale strategier

Regionalt og lokalt nivå Todelingen mellom kulturorienterte og næringsorienterte virkemidler, finner vi også på regionalt og lokalt nivå. Blant aktørene som arbeider med å utvikle og tilrettelegge for næringslivet i samarbeid med kommunene er: Fylkeskommunene, fylkesmannen, kommunene, Innovasjon Norges regionkontorer, næringshager og inkubatorer, etablererkontorer, regionråd, næringsutviklingsselskaper, næringsklynge-programmer og frivillig sektor.

Hvilke aktører som er del av dette arbeidet og hvordan de er organisert varierer fra region til region, og kommuner og fylkeskommuner over hele landet arbeider forholdsvis ulikt med kreativ næring.

Noen arbeider strategisk mot kreativ næring forankret i systematiske planverk, andre arbeider mer ad hoc.

Det er også stor variasjon i hvordan kulturarbeidet er organisert.

Antall rene kultursjefer er redusert de siste årene, og det har blitt vanligere å samordne kulturarbeidet med andre fagområder, f.eks. skole og oppvekst, regional utvikling – eller næring. Organiseringen vil kunne ha innvirkning på hvordan det kommunale og fylkeskommunale arbeidet med kultur innrettes og prioriteres. Det primære målet for kommunal og fylkeskommunal kulturforvaltning vil likevel alltid være å tilrettelegge for mest mulig kunst og kultur av høy kvalitet til alle grupper av befolkningen. Kulturbudsjettene går i stor grad til å støtte opp under de store kunst- og kulturinstitusjonene, som kulturskole, bibliotek, kulturhus m.m. og til å tilrettelegge for amatører

og frivillige aktører, f.eks. korps, kor og amatørteater. Mange kommuner og fylkeskommuner har stipendordninger for kunstnere, men generelt sett vil de små, profesjonelle kunst- og kulturaktørene ikke være relevante for de økonomiske virkemidlene på kultursiden.

Næringsutviklingsarbeidet på lokalt og regionalt nivå er for en stor del finansiert av nasjonale midler kanalisert gjennom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Senter for industrivekstanlegg (SIVA), KMD og Distriktssenteret. Nasjonale målsettinger for bruken av midlene er ofte å øke norsk næringslivs produktivitet og internasjonale konkurranseevne. Samtidig er norske kommuner opptatt av å tilrettelegge for økt sysselsetting i næringslivet og følgelig økt innbyggervekst og bedre kommuneøkonomi. Dette betyr at innsatsen i næringsutviklingsarbeidet i hovedsak rettes mot store bedrifter og bedrifter som vurderes å ha potensialer for vekst. Her vil en del kulturbedrifter være relevante, mens mange ikke vil ha forutsetninger for å nå fram.

I arbeidet for å nå overordnede nasjonale mål om å styrke kreativ næring, må mye av den praktiske jobben gjøres regionalt og lokalt. Om offentlige aktører på henholdsvis kultursiden og næringssiden kan samarbeide om dette arbeidet gjennom planer og konkrete prosjekter, vil man i større grad sikre at kunstnere og kulturbedrifter møter et offentlig apparat som har kunnskap og forståelse for deres behov. For å tilrettelegge for kreativ næring i sin fulle bredde i en region, er det gjerne nødvendig å ta i bruk arbeidsmåter som er skreddersydde for kreativ næring slik den utspiller seg i regionen.

Som vi viser i dette ressursheftet, kan eksempler på slike arbeidsmåter være kompetansehevende tiltak som kurs og mentoringordninger, og tiltak som kan forbedre arbeidssituasjonen og bidra til at små aktører bygger verdifulle nettverk gjennom å tilby subsidierte arbeidslokaler i samlokaliserte fellesskap.

Offentlig innsats for kreativ næring

15

“

I forskningprosjektet Mentoring, nettverk og samlokalisering har vi sett at mange små kulturbedrifter ikke når gjennom i det nasjonale virkemiddelapparatet, og har en tendens til å falle mellom to stoler. Ligger problemet hos disse bedriftene, eller i virkemiddelapparatet? Vi har ikke et entydig svar på dette spørsmålet, men det kan synes som at det todelte virkemiddelapparatet ikke er rigget på en måte som møter de behovene mange små kulturbedrifter har. For kulturbedrifter er både kulturaktører og næringsaktører, og har behov for å bli møtt som begge deler.

Gunn Kristin Leikvoll, Telemarksforsking

16 Kreativ næring - lokale strategier

Kreativ nĂŚring i et offentlig perspektiv

17

Offentlig kulturperspektiv Kultursjef

Kunst- og kulturnæringer er også næring

Hilde Pedersen Kultursjef Bø kommune

Å legge godt til rette for at profesjonelle og frivillige på kulturfeltet kan drive sine virksomheter og aktiviteter på et fritt og uavhengig grunnlag, er en av kommunens viktigste oppgaver. Kunstnere og kulturarbeidere representerer en vesentlig merverdi for lokalsamfunnet. Å legge til rette innebærer også å tilby etablererstøtte og veiledningstjenester til kunstnere som ønsker å etablere et foretak, på lik linje med etablerere i andre bransjer. Kunst- og kulturnæringer er også næring.

Fylkeskultursjef

Fylkeskommunen tilrettelegger for utvikling

Lars Haukvik Fylkeskultursjef Telemark Fylkeskommune

18 Kreativ næring - lokale strategier

Kunstnere og kulturarbeidere er viktige ressurser i utviklingen av attraktive lokalsamfunn. Det er ressurser som ofte bidrar til en smittende kreativitet og til økt profesjonalisering og kvalitet i kunst- og kulturlivet. Med profesjonelle kunstnere og utøvere på laget lokalt, får vi en helt annen dynamikk i utviklingen av de offentlige og profesjonelle kulturtilbudene, og i utviklingen av aktivitet i regi av frivillige lag og organisasjoner. Dette skaper gode bomiljø og levende lokalsamfunn.

De bedriftsrettede virkemidlene ligger hos det kommunale virkemiddelapparatet og hos Innovasjon Norge. Fylkeskommunen sin rolle er å tilrettelegge for utvikling, noe vi gjør gjennom å støtte opp om prosjekter ved bruk av regionale utviklingsmidler. Vi støtter opp om prosjekter som da får mulighet til å hente inn nødvendige kompetanser for å gjennomføre prosjektet sitt. Får vi inn prosjektsøknader som er mer bedriftsretta, samsnakker vi godt med våre samarbeidspartnere på næringssiden, som Innovasjon Norge eller de kommunale næringsselskapene.

Fylkeskommunen har i sitt oppdragsbrev til Innovasjon Norge Telemark et eget punkt om å prioritere støtte og tilrettelegging for kulturbaserte næringer. Fylkeskommunens strategi for kultur er grunnlag for prioriteringer av regionale utviklingsmidler innen kulturområdet. Gjennom satsningsområdene her bygger vi opp om en villet utvikling rundt de viktigste prioritetene i fylket og tilrettelegger for næringsutvikling som bygger opp om dette.

Offentlig næringsperspektiv Kreative næringer i Grenland trenger fart

Telemarkforsking har gjennomført en analyse av kreativ næring i Grenland. Den viser at det er ca. 800 bedrifter i disse næringene i regionen, og at sysselsettingsandelen og andelen av samlet verdiskaping er lavere i Grenland enn i landet forøvrig. Sistnevnte er kanskje ikke så rart fordi Grenland er en industriregion som har dyrket «harde» fag og yrker, mens de «myke», kreative næringene har hatt lavere status og popularitet. En annen forklaring kan være at kreative næringer har fått liten oppmerksomhet fra offentlige aktører og virkemiddelapparat.

Vekst i Grenland bistår etablerere/bedrifter med veiledning, kurs, tilskudd og lån. Tilbudet retter seg mot alle næringer. Det oppfattes kanskje mindre relevant for aktører innen kreative næringer. Dette gjør vi noe med. Høsten 2019 lanseres et tilbud spesielt for små aktører innen kulturbransjen. Gjennom fire kursdager, vil man lære om forretningsmodellering og konseptutvikling, salg og markedsføring, bruk av sosiale medier, samt prissetting, inntektsmuligheter og offentlige tilskuddsordninger. Vi håper at dette vil bidra til videre utvikling av kreative næringer i Grenland.

Kultur og reiseliv henger sammen

I Tinn kommune er reiseliv viktig. Vi har verdensarv og flott natur.

I ulike kommunale planer har man bestemt at dette skal være et fokusområde i åra framover. Da dette blei vedtatt, så man fort at man mangla et synlig utviklingsmiljø, hadde få nyetableringer og en høy gjennomsnittsalder i befolkningen. Det var dessuten få innbyggere som identifiserte seg med reiselivet og reiselivets behov. Reiselivet i området består av et knippe store aktører, som Norsk Industriarbeidermuseum, Gaustablikk og Krossobanen, men vi mangler en underskog av bedrifter som kan levere andre typer opplevelser. Derfor jobba Rjukan næringsutvikling med å etablere nettverk og møteplasser for å stimulere til nyetableringer av aktører med kultur som utgangspunkt. Det har resultert i flere nye bedrifter. En viktig ting i den forbindelse har vært å få gründere innenfor kulturbaserte næringer til å sette en prislapp på egne produkter. Fra kommunens side håper vi på at en ringvirkning av slike lokale kulturbedrifter kan være å bredde ut profilen på reiselivet i kommunen, som igjen fører til flere turister og dermed økt verdiskaping.

Næringssjef

Hanne Gro Haugland Daglig leder Vekst i Grenland IKS

Næringssjef

Tor Helge Flåto Daglig leder Rjukan Næringsutvikling AS

Kreativ næring i et offentlig perspektiv

19

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer

“

Å gjøre sin kulturbedrift til et levebrød kan by på mange utfordringer. Én hovedutfordring er knyttet til økonomi og inntekt. Det kan være vanskelig å finne en god balansegang mellom å realisere sine kunstneriske ideer og samtidig dekke behovet for en stabil inntekt. Og ofte henger økonomiske utfordringer nøye sammen med andre forhold som ses på som viktig i arbeidslivet – kompetanse, nettverk, et godt sted å arbeide og trygghet ved sykdom. Men mange håndterer dette fint, enten fordi de klarer å gjøre kulturbedriften til et levebrød, eller fordi de har inntekt fra annet arbeid i tillegg.

Mari Torvik Heian, Telemarksforsking

20 Kreativ næring - lokale strategier

“

Det offentlige virkemiddelapparatet kan med sine mål, mandater og strategier utgjøre en utfordring for en del aktører innen kreativ næring. Mange kunstnere og små kulturbedrifter opplever å falle mellom to stoler, og mangler i stor grad offentlige aktører som har som primært mål å bistå dem. Åsne Dahl Haugsevje, Telemarksforsking

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer

21

Økonomi Jeg er nødt til å tjene penger av og til. Jeg har fått noen lokale stipend, små beløp, men ingen nasjonale stipender. Jeg lever under fattigdomsgrensen. Så prisen for friheten her og for å jobbe med det man synes er viktig, er fattigdom. Det går bare hvis man lever en ekstremt sparsommelig og alternativ livsstil.

Kunstner

For eksempel ferier, det er en ting jeg tar på kjøpet. At jeg ikke har råd til ferier. Det merker jeg mer og mer tydelig ettersom barna har blitt så store. At folk drar på sånne sydenturer som koster liksom 40.000,- […]. Men vi drar i høstferien nå på turistforeningas hytte for 900 kroner i fem dager [...].

Kunstner

22 Kreativ næring - lokale strategier

Mange som driver en liten kulturbedrift har en usikker arbeidssituasjon. De er prisgitt mer eller mindre tilfeldige og midlertidige prosjekter og oppdrag. Konkurransen om både støttemidler og oppdrag kan være stor. Det innebærer at mange kunstnere og kulturarbeidere lever med økonomisk risiko og mer usikre framtidsutsikter enn andre yrkesaktive. For å håndtere risikoen og usikkerheten har mange som driver små kulturbedrifter andre jobber ved siden av. Men en del velger også å senke kravene til egne levekår for å kunne drive sin virksomhet.

Kunstnerundersøkelser I Norge har det jevnlig blitt gjort undersøkelser av kunstneres arbeids- og inntektsforhold. De to siste undersøkelsene ble gjennomført av Telemarksforsking i 2007 og 2014, på oppdrag fra Kulturdepartementet. Undersøkelsene omfatter grupper av billedkunstnere, scenekunstnere, musikere, forfattere og designere.

Det blir stadig flere kunstnere Et av de viktigste utviklingstrekkene i Norge når det gjelder kunstnere er at kunstnerbefolkningen vokser. De siste kunstnerundersøkelsene har vist at antall organiserte profesjonelle kunstnere har økt vesentlig, særlig siden begynnelsen av 1990tallet. Økningen i antall kunstnere har funnet sted innenfor de fleste kunstnergrupper. I 1994 ble antall aktive organiserte medlemmer anslått til 6800 kunstnere. I 2014 var antallet anslått til 17 700. Den reelle veksten av organiserte kunstnere mellom 1994 og 2006 ble beregnet til mellom 30 og 40 %, og mellom 20 og 35 % fra 2006 til 2014. Selv om antallet kunstnere har økt, har det vært en nedgang i andelen kunstnere som er ansatt i faste eller midlertidige stillinger. Med andre ord er det flere selvsysselsatte kunstnere enn før.

Kunstnernes inntekter • Norske kunstnere har et lavt inntektsnivå sammenliknet med yrkesbefolkningen ellers.

• Mens nordmenns inntekter generelt har økt de siste tiårene, har kunstnernes inntekter stått på stedet hvil – og for noen grupper av kunstnere har inntektene fra kunstnerisk arbeid gått ned.

• I perioden fra 2006 til 2013 sank inntekten fra kunstnerisk arbeid for selvstendig næringsdrivende med 12 %.

• Kvinnelige kunstnere har lavere inntekter fra kunstnerisk arbeid enn mannlige kunstnere. Det gjelder i alle kunstneryrker, uavhengig av hvor mye man jobber, utdanningslengde, erfaring og alder. Også i andre yrker er det inntektsforskjeller mellom menn og kvinner, men ulikheten er større blant kunstnere. Ønsker du å se nærmere på rapportene fra Kunstnerundersøkelsene, se liste over lesetips bakerst i heftet.

Ny kunstnermelding i 2019 Høsten 2019 legger regjeringen fram en kunstnermelding med en gjennomgang blant annet av hvordan kunstnerpolitiske tiltak treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen. Målsettingen er å danne et grunnlag til å utforme relevante tiltak for framtida. I forbindelse med arbeidet med kunstnermeldingen, uttalte kulturminister Trine Skei Grande:

“

Kunstnerne kommer til å ha en nøkkelposisjon i omstillingen av Norge! Vi trenger kreative krefter, vi trenger folk som tenker utenfor boksen, og vi trenger folk som har mulighet til å skape ny kunst, ny kultur, men også nye næringer, basert på sin kompetanse.

Det går veldig bra med den bedriften vi driver. Men vi har jo en klar regel om at først skal ting betales. Vi var jo etablert i januar, og gikk i overskudd i februar, og tok ut lønn i mars. Så vi har hatt en kjempegod start, sånn sett. Og jeg tenker, vi kan nok leve av det veldig snart.

Liten kreativ bedrift

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer

23

24 Kreativ nĂŚring - lokale strategier

Sykepenger, foreldrepenger og pensjon Å være selvstendig næringsdrivende med lave og ustabile inntekter kan ha konsekvenser for i hvilken grad man er økonomisk sikret ved familieforøkelse, sykdom og alderdom.

“

Jeg må stole på det jeg gjør, og holde ut.

Jobbe hardt og mye og grundig. Ikke overfladisk. Så økonomisk, rent pengemessig, så skal jeg nok klare å jobbe.

Hvis jeg er frisk. Det er det eneste.

Min største frykt er helsa.

Kunstner

Alle som er bosatt i Norge har rett til ytelser fra Folketrygden.

Men selvstendig næringsdrivende har ikke samme rettigheter som ansatte og må selv sørge for å tegne individuelle forsikringsordninger for å ha rett til tilsvarende ytelser. Blant selvstendig næringsdrivende med kulturbedrifter er det svært vanlig å ikke være en del slike frivillige pensjons- og forsikringsordninger.

• Å bli rammet av sykdom kan ha store økonomiske konsekvenser dersom man ikke har betalt individuell sykeforsikring.

• Selvstendig næringsdrivende som ikke er del av en egen pensjonsordning, vil bli minstepensjonister når de en dag avslutter yrkeslivet.

• Selvstendig næringsdrivende og frilansere har like rettigheter til foreldrepenger som ansatte. Har man vært yrkesaktiv med inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før fødselen, har man rett på foreldrepenger. Men har man hatt lave inntekter disse månedene, får man lave utbetalinger av foreldrepenger. Siden kvinner jevnt over har lavere inntekter enn menn, får de oftere lavere pensjon og sykepenge- og foreldrepengeutbetalinger enn menn.

Frilanser eller selvstendig næringsdrivende?

• Det råder en viss forvirring rundt frilansbegrepet – ofte brukes begrepet også om selvstendig næringsdrivende. I likhet med selvstendig næringsdrivende jobber en frilanser på oppdrag. Men til forskjell fra en selvstendig næringsdrivende har ikke frilanseren opprettet et eget foretak.

Mens en selvstendig næringsdrivende mottar honorar som næringsinntekt, mottar frilanseren betaling i form av lønn fra oppdragsgiveren.

• Det vanligste blant kunstnere er å organisere yrkesaktiviteten som selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Nesten 60% av kunstnerne er hovedsakelig selvstendig næringsdrivende, 17% er hovedsakelig fast ansatte og 10% er hovedsakelig frilansere. De resterende er enten hovedsakelig midlertidig ansatt, ansatt i eget selskap eller kombinerer ulike tilknytningsformer.

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer

25

Kompetanse Å drive egen bedrift innen kreativ næring, vil gjerne kreve en sammensatt kompetanse. Grunnleggende sett krever det en kunstnerisk eller annen type faglig kompetanse som er spesifikk for yrkesutøvelsen eller forretningsideen. Selv om noen er selvlærte, vil de fleste i næringen ha skaffet seg denne kompetansen gjennom en eller annen grad av utdannelse innenfor f.eks. kunstfag, kulturfag, mediefag, yrkesfag eller annen faglig retning.

Telemarksforskings kunstnerundersøkelser viser at kunstnere stort sett er høyt utdannet, men variasjonen mellom kunstnergruppene er stor.

• 60 % av billedkunstnerne som deltok i Kunstnerundersøkelsen 2013 høyere kunstfaglig utdanning på mer enn 5 år.

• De aller fleste skuespillere og billedkunstnere har høyere kunstfaglig utdanning, men få forfattere har det.

• Bare en liten andel av kunstnerne som deltok i Kunstnerundersøkelsen 2013 oppga at de har utdanning i enten økonomisk-administrative fag (4%) eller entreprenørskap og forretningsutvikling.

26 Kreativ næring - lokale strategier

På tross av god utdannelse og høy kunstnerisk/faglig kompetanse, vil mange erfare at de ikke er fullt ut forberedt på utfordringene man møter i hverdagen som frilanser eller selvstendig næringsdrivende. For i tillegg til den kunstneriske/faglige kompetansen trenger man kompetanse på forretningsdrift, og gjerne også en kompetanse på hvordan den spesifikke bransjen man opererer innenfor fungerer og hvordan man skal overleve i denne. Mye kan læres underveis gjennom prøving og feiling, men mange setter også pris på muligheter til å tilegne seg denne kompetansen gjennom etter- eller videreutdanning, kursdeltakelse eller, som vi omtaler i dette ressursheftet, bruk av mentor.

I dette ressursheftet omtaler vi kompetansehevende tiltak for kreativ næring som betoner ulike typer kompetanse. KulturBiz og Ovasjon er eksempler på tiltak som betoner kompetanse på entreprenørskap og forretningsdrift. Skuespiller og danseralliansens mentoringprogram har et spesifikt fokus på bransjekunnskap.

Og tilskudd fra Cultiva Ekspress Kunst kan benyttes til ulike typer kompetanseheving, men betoner først og fremst kunstnerisk videreutvikling og bransjekunnskap.

Fysiske arbeidsforhold og arbeidsfellesskap Mange som driver sin egen kulturbedrift har arbeidssted hjemme – et skrivebord i stua, et atelier på loftet, et studio i garasjen.

Mens noen trives med å jobbe for seg selv, opplever andre det som ensomt og savner et faglig eller sosialt fellesskap. Ofte kombineres det å arbeide alene med prosjektbaserte oppdrag – som også innebærer møter og samarbeid med ulike typer mennesker og fagpersoner. Noen leier dessuten lokaler til sin virksomhet, hvor de enten kan arbeide for seg selv eller sammen med andre, for eksempel i kontorfellesskap, atelierfelleskap, næringshager o.l.

Sitatene under er hentet fra samtaler med tre kunstnere som jobber i ulike typer arbeidsfellesskap:

“ “ “

Det var godt å ikke ha hjemmekontor lenger. Det spiller ingen rolle hva de andre her gjør, så lenge de er kreative.

Her føler jeg at jeg kommer fort i flyt.

Jeg klarer ikke å sette ord på det, det er lyset, stemningen, det går i dører.

Atelierundersøkelsen 2014 – en kartlegging av ateliersituasjonen til billedkunstnere i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø viste at: • 78% hadde tilgang på atelier på fast basis, 8% hadde tilgang i perioder og 14% manglet tilgang.

Vi har jo stort sett felles lunsjer. Og fredagspils. Og et deilig amfi har vi jo.

Det er gull verdt, i lunsjen.

• Over halvparten av de som leide atelier, leide på det private markedet.

Å leie kontor, studio eller atelier kan være kostbart og det er ikke alle som kan ta seg råd til det. Ofte tar man til takke med dårlige fysiske arbeidsforhold. Prisnivå og standard på ulike lokaler varierer i ulike deler av landet, og mellom by og land, avhengig av prisnivået på eiendom generelt i området. Lokalpolitiske satsinger kan også ha betydning – for eksempel kan lokale eller regionale satsinger på by- og næringsutvikling, kunstog kulturliv gi tilbud på rimeligere arbeidssteder for kunstnere og kulturarbeidere.

• Over halvparten av kunstnerne manglet tilgang til utstyr og fasiliteter som de hadde behov for i sin virksomhet.

• Høye leiepriser var den viktigste grunnen til at kunstnere ikke hadde tilgang til atelier.

• Kontakt med andre kunstnere oppgis som viktig, men også å ha et areal de disponerer helt alene.

Vil du se nærmere på Atelierundersøkelsen, se liste over lesetips bakerst i heftet.

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer

27

Nettverk Behovet for faglige og sosiale nettverk og fellesskap er viktig for de fleste i arbeidslivet, men kan være ekstra viktig for personer i små bedrifter. I kreative næringer er det vanlig å arbeide alene, og for mange er det ekstra viktig å ha gode faglige og sosiale nettverk hvor man kan føle tilhørighet, utveksle ideer og bli inspirert. Når man har få eller ingen arbeidskolleger, kan det å ha et godt nettverk – og å ta det i bruk – være til hjelp i perioder med stagnasjon og motgang. Det vil gjøre det lettere å opprettholde motivasjon, arbeidsglede og selvrespekt. Nettverket kan også åpne nye dører som kan føre til videreutvikling.

Nettverk kan ta ulike former – fysiske møter mellom mennesker, medlemskap av interesseorganisasjoner, foreninger, eller på digitale plattformer som Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram.

Nettverk kan slik være formelle eller uformelle, profesjonelle eller personlige, store eller små. I mange kreative bransjer blir gjerne beslutninger tatt, oppdrag gitt og ideer skapt i uformelle nettverk.

Men også de mer formaliserte nettverkene har betydning, enten de er lokale, nasjonale eller internasjonale.

Noen nettverk er bransjespesifikke, der alle medlemmer f.eks. er fotografer eller musikere. Andre har utgangspunkt i et geografisk område. I Oslo eller andre større byer er slike nettverk ofte bransjespesifikke, mens på mindre steder favner nettverkene gjerne om flere bransjer. En fotograf forteller her hvordan han, da han flyttet fra Oslo og til et mindre sted, gikk ut av fotografnettverket, og ble del av nye nettverk som inkluderer kunstnere innen flere ulike bransjer og kunstuttrykk:

“ 28 Kreativ næring - lokale strategier

Nå er jeg mye mer sammen med folk som driver med kunsthåndverk, det er liksom litt mer forskjellige kunstretninger. I Oslo henger man ofte mye tettere med de man er komfortabel med. Mye med fotografgjengen, liksom. Så den har jeg hoppet ut av.

Stedets betydning Byen og kreative næringer hører på mange måter sammen. Flesteparten av ansatte og selvstendig næringsdrivende i kreative næringer befinner seg i byene og de større regionsentrene. Oslo er likevel ikke nødvendigvis en like stor magnet på kreativ næring som man kanskje skulle tro. En undersøkelse av den regionaløkonomiske betydningen til kreative næringer lokalisert utenfor Oslo, viser at to tredeler av de kreative bedriftene befinner seg utenfor Oslo, mens en tredel er lokalisert i Oslo .

Telemarksforsking har gjort et dypdykk i statistikken på to steder i Telemark; en distriktskommune, og en region bestående av to byer . Det kreative næringsmiljøet i distriktskommunen, Tinn, er preget av mange små bedrifter og særlig enkeltpersonforetak. 85 personer er sysselsatt innenfor kreativ næring her, men om lag halvparten av disse kan knyttes til Norsk industriarbeidermuseum. Et museum har ikke som hovedformål å drive næringsvirksomhet. Dersom man ikke ser bak tallene, vil statistikken gi et skeivt bilde av aktiviteten innenfor kreativ næring på stedet – noe Tinn er et godt eksempel på. I regionen, Grenland, hvor næringslivet på mange måter er preget av tidligere hjørnesteinsbedrifter innen industri, finner vi en lavere andel sysselsatte i kreativ næring enn på landsbasis. Her er over 70 % av de kreative bedriftene enkeltpersonforetak. Små bedrifter uten eller med få ansatte (både enkeltpersonforetak og aksjeselskaper) spiller en viktig rolle på steder rundt om i landet, i hele det norske næringslivet og ikke bare i den kreative næringen.

Referanser: Malasevska, I. og Ericsson, B. (2019).

Der ingen skulle tru… Regionaløkonomisk geografi av kreative og kulturelle næringer lokalisert utenfor Oslo.

Kunnskapsverket rapport 01/2019.

Roncossek, S.D., Leikvoll, G.K.A. & Haugsevje, Å.D. (2018). Kreativ næring i Grenland. Kartlegging og analyse.

TF-notat nr. 31/2018.

Roncossek, S.D., Leikvoll, G.K.A. & Stavrum, H. (2018). Kreativ næring i Tinn kommune. Kartlegging og analyse.

TF-notat nr. 16/2018.

Kreativ nærings særtrekk og utfordringer

29

Ă… legge til rette for krea - praktiske eksempler

30 Kreativ nĂŚring - lokale strategier

ativ nĂŚring Hvordan kan mentorordninger og samlokaliseringer legge til rette for kunstnere og andre smĂĽ kulturbedrifter?

Ă… legge til rette for kreativ nĂŚring - praktiske eksempler

31

Mentoring Mentoring er et forhold mellom to parter, der den ene parten (mentor) har som oppgave å bidra til utvikling hos den andre parten (adept). Dette mentoringforholdet kan ha sitt utgangspunkt i ulike tradisjoner.

Et hovedskille går mellom nordamerikansk og europeisk mentoringtradisjon. Den første er basert på et asymmetrisk forhold mellom mentor og adept, dvs. at mentor har mer kunnskap og erfaring og gjerne en høyere posisjon enn adept. Den nordamerikanske tradisjonen har sin rot i det man kan kalle en tradisjonell karrierementoring eller sponsorship, og preges av at kunnskapsoverføringen primært går fra mentor til adept. Den europeiske tradisjonen vektlegger at mentor og adept er likestilt, og at læring og utvikling skjer i dialog og med gjensidig utbytte, og derfor kalles den gjerne utviklende mentoring.

Mentoring kan ta form av en engangssamtale, eller den kan strekke seg over kortere eller lengre perioder. Den kan være formalisert og strukturert, eller uformell og ustrukturert. I formaliserte og strukturerte programmer innlemmes gjerne også andre aktiviteter som skal støtte opp under mentoringen, og bidra til å gjøre både mentor og adept tryggere i sine roller.

Mentoring er slett ikke noe nytt fenomen, men denne veiledningsformen har for alvor fått fotfeste i flere deler av norsk samfunnsliv de siste årene. Mentoring brukes i dag gjerne Ordet «mentor» har sine røtter i gresk, og betyr «en som tenker». Elementer av mentoring finner vi i gresk mytologi og i eposene Iliaden og Odysseen som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer på 700-tallet f. Kr. Da Odyssevs reiste for å kjempe i Troja, ba han sin venn, Mentor, om å ta ansvar for å oppfostre sin sønn Telemakhos. Den moderne betydningen av ordet mentor kan spores tilbake til den franske erkebiskopen Francois Fénelon som ga ut en didaktisk bok i 1699, der han var opptatt av hvordan refleksjon og veiledning i trygge omgivelser sammen med en mentor kan ha stor betydning for voksne menneskers utviklingsprosess.

32 Kreativ næring - lokale strategier

To norske bøker om mentoring, Ekeland (2014) og Mathisen (2015), utgjør de sentrale kildene for denne teksten.

Se liste over lesetips bakerst i heftet.

som del av lederutvikling i næringslivet, i talentutvikling, i veiledning av nyansatte innenfor ulike yrkesområder, mennesker i overgangssituasjoner etc.

På de neste sidene kan du lese om tre ulike mentoringsatsinger rettet mot kreativ næring. De har ulike geografiske nedslagsfelt; én er lokal, én regional, og den siste dekker hele landet.

Satsingene har også forskjellige målgrupper; den ene retter seg mot små kulturbedrifter i hele spekteret av kreativ næring, den andre mot kunstnere innen flere ulike uttrykk, og den tredje retter seg spesifikt mot dansere og skuespillere. De tre satsingene skiller seg også fra hverandre når det gjelder grad av formalisering, struktur og varighet. Hva som er målet for mentoreringen, hva som er innholdet i samtalene, og hva forholdet mellom mentor og adept kjennetegnes av, er også ulikt i de tre ordningene.

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

33

KulturBiz • Utviklet av Gunnar Thuve (Porsgrunn kommune), seniorressurs Ellen Lyngstad og Kunstgjødsel.

• Startet opp som pilotprosjekt i Porsgrunn i 2011, finansiert av kommunen og Telemark fylkeskommune.

• Fra 2019 tok Kunstgjødsel over ansvaret, og nå tilbys programmet nasjonalt til ti ulike regioner i året som en del av Kulturrådets Ovasjonprogram. I Akershus og Møre og Romsdal er egne programmer igangsatt før oppstart av Ovasjon.

• Mentorene drives av lysten til å bidra, og jobber på frivillig, ulønnet basis.

• Adepter er personer som driver enkeltpersonforetak eller små bedrifter innenfor bredden av kreativ næring.

• Målet er å styrke små kulturbedrifter gjennom kompetanse og nettverk.

• Modellen har også en folkehelsedimensjon, gjennom å tilby pensjonerte, men aktive, seniorer med erfaring fra næringslivet mulighet til å være mentorer og slik fortsette å være ressurspersoner i lokalsamfunnet.

• Mer informasjon om KulturBiz finnes i rapporten Erfaring møter kreativitet (Haugsevje og Stavrum 2014). http://kunstgjodsel.no/

34 Kreativ næring - lokale strategier

Seniorer mentorerer kulturbedrifter Dette mentoringprogrammet kan rettes mot alle typer kulturbedrifter, men er spesielt tilpasset enkeltpersonforetak eller små bedrifter. Modellen baserer seg på at kulturbedrifter som ønsker å bli tatt opp som adepter skriver en søknad der de konkretiserer hva de ønsker mentorering på. Kriterier for å bli tatt opp som adept er at man definerer seg som næringsdrivende, at man er villig til å sette av tid til deltakelsen, og at man er klar for å gå inn i arbeidet med en åpen holdning og gjøre seg «veiledbar».

Etter søknadsbehandling får kulturbedriftene og mentorene opplæring i programmet og sine respektive roller. Dernest inviteres søkerne til «pitching» foran et mentorpanel. Pitchingen er grunnlag for en prosess med matching av adepter og mentorer. En god match er avgjørende for hva kulturbedriftene får ut av deltakelsen.

Matchingen gjøres av prosjektteamet som driver programmet, i dialog med adepter og mentorer, og i lys av hva adept har meldt inn som behov og motivasjon, og hvilke typer ekspertise man har tilgang på i «mentor-poolen». Personlige egenskaper, f.eks. kommunikasjonsevner og interesser, er også viktig å ta hensyn til for å få fruktbare matcher.

Mentorene har ulike erfaringsbakgrunner, men hovedsakelig rekrutteres de fra det klassiske næringslivet. Mange har vært toppledere i større industribedrifter eller i bedrifter innen handel og servicenæring. Mentorene har interesse for kultur, men ingen profesjonell bakgrunn fra kulturliv eller kreativ næring.

Mentoringprogrammet har 10–12 månederers varighet. I tillegg til mentoringaktivitetene, arrangeres det nettverksmøter der adepter og mentorer møtes hver for seg til læring, erfaringsutveksling og sosialt samvær. Møtene gjennomføres etter modell for kreative/profesjonelle støttegrupper. Tematikken for kulturbedriftene på disse samlingene er; adeptrollen, nettverksbygging og inntektsmuligheter med fokus på tilskudd. Modellen tar sikte på å bidra til at kulturbedriftene øker sin bedriftsøkonomiske kompetanse og sitt nettverk, og på sikt styrker seg økonomisk.

Mentoringprogram skreddersydd for frilansere Skuespiller- og danseralliansens (SKUDA) mentoringprogram retter seg mot scenekunstfeltet, mer spesifikt mot frilans skuespillere og dansere. Frilansere som ønsker en mentor fra SKUDA, plukkes ut etter søknad. Søkerne skal legge ved et motivasjonsbrev som beskriver deres grunnleggende målsetting som kunstnere, hvorfor de ønsker å delta, hvilke kunstneriske retninger de arbeider i m.m.

Søknaden danner grunnlag for matching med en passende mentor.

Programmet varer ett år. Adept og mentor møtes 8-12 ganger i løpet av perioden. I tillegg arrangeres det tre fagsamlinger for alle adepter og mentorer i løpet av året. Mentorene får en opplæringsdag før programmet starter, og adeptene har en egen samling i løpet av første kvartal i programmet. Samlingene holdes i Oslo, der majoriteten av scenekunstnere bor og virker. Mentoringmøtene avtaler adept og mentor seg imellom.

Programmet tar sikte på å bidra til at unge scenekunstnere kjenner økt trygghet i frilanssituasjonen som profesjonell danser eller skuespiller, at de beholder og utvikler sin motivasjon, og at de bevisstgjøres om sitt eget ansvar for karriereutvikling. Kompetansen som utvikles gjennom dette programmet er hovedsakelig karriere- og bransjeorientert, men enkelte mentorer veileder også adepten i dennes kunstneriske arbeid.

I dette programmet har mentor og adept samme faglige bakgrunn.

Mentor besitter en karriere- og bransjeerfaring som er verdifull for adept å ta del i. Karrierelengde på scenekunstfeltet, særlig blant dansere, kan være kortere sammenlignet med i andre bransjer. Det gjør at aldersforskjellen mellom mentor og adept i dette programmet kan være noe mindre enn i andre mentoringprogrammer.

Skuespiller- og danseralliansens mentoringprogram • Mentoringprogram med målsetting om å styrke frilans skuespillere og dansere i deres karriereutvikling og bidra til profesjonalisering på scenekunstområdet.

• Fire kull adepter har gjennomført programmet siden oppstarten i 2013.

• Programmene gjennomføres i samarbeid med AFF (Stiftelsen Administrativt Forskningsfond ved Norges handelshøgskole).

• Mentoringsamtalene kan gjennomføres hvor som helst, men programsamlingene avholdes i Oslo.

• Mentorene er erfarne skuespillere og dansere som er ansatt i Skuespillerog danseralliansen.

• Adepter er unge, nyetablerte skuespillere og dansere som ikke selv er ansatt i SKUDA. • Adeptene tas opp på programmet basert på søknad.

• 18-22 adepter tas opp i hvert årskull.

• Siden oppstarten har 70 unge skuespillere og dansere gjennomført programmet. skuda.no/mentoringprogrammet

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

35

36 Kreativ nĂŚring - lokale strategier

Ekspresstilskudd til kunstnere

Cultiva Superekspress

Cultiva Superekspress er ikke et ordinært mentoringprogram, men en støtteordning der unge kunstnere kan få tilskudd til å dekke honorar til en person de ønsker å benytte som mentor, veileder eller konsulent, for å få hjelp til å komme videre med et kunstprosjekt. Fordi denne modellen er en ren støtteordning, og ikke et program, finnes det ingen «mentor-pool». Søkerne må selv finne fram til og forespørre den personen de ønsker å få veiledning eller mentorering fra, men administrasjonen kan gi råd ved behov.

Tilskuddet tildeles etter søknad, men behandlingstiden er svært kort, terskelen er forholdsvis lav og det er mulig å søke i flere omganger. Søknaden må inneholde budsjett og en egenandel på minimum en tredjedel av kostnadene. I tillegg må søknaden argumentere for og sannsynliggjøre at tiltaket vil bidra til å utvikle et konkret kunstnerisk eller kreativt prosjekt.

• Støtteordning for unge kunstnere mellom 20 og 35 år som bor i Kristiansand eller som studerer ved universitet eller høgskole i Kristiansand.

• Finansiert med midler fra stiftelsen Cultiva.

• Forvaltes av Fluks – Senter for ung kunst og kultur, som holder til ved Universitetet i Agder.

• Tilskuddet tildeles etter søknad og rask søknadsbehandling.

• Søknaden må inneholde budsjett og en egenandel på minst 1/3.

Støtteordningen er senere utvidet til å dekke flere typer kompetansehevende tiltak, slik at man også kan få støtte til deltakelse på kurs, workshop, konferanse eller lignende, samt reiseutgifter.

• Det anbefales å ta utgangspunkt i et halvdagshonorar på 1500,- eller et heldagshonorar på 2500,-.

Ordningen passer særlig godt for forfattere, dramatikere, komponister og illustratører, men også andre kunstnergrupper har benyttet ordningen.

• Maksimalt søknadsbeløp er 4000 kroner, men man kan søke flere ganger.

Ordningen tar først og fremst sikte på å bidra til å øke den kunstneriske kompetansen hos søkerne. Men man kan også benytte tilskuddet til å styrke sin karriere- og bransjemessige kunnskap.

• Ved ny søknad kan man velge å benytte samme mentor, eller en ny mentor, avhengig av hva man ønsker hjelp til.

• Mer informasjon om ordningen finnes i rapporten Kulturmentoring (Haugsevje, Heian og Stavrum 2015). www.cultivaekspress.no/

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

37

Heier på kreativ kompetanse Hvem?

Linda Cecilie Furulund Hva? Driver firmaet Kunstgjødsel på 18. året og har utviklet et mentoringprogram for kulturbedrifter som tilbys blant annet via Kulturrådet.

Hvor?

Holder til i Telemark, men jobber på tvers av fylker.

Linda har et brennende ønske om å utvikle effektive og gode virkemidler til beste for kulturbedrifter.

Hun har selv erfart at små kulturbedrifter ofte ikke passer inn i malene til det offentlige virkemiddelapparatet. Derfor mener hun at mange vil ha nytte av tilpasset oppfølging over tid og et godt nettverk rundt seg.

Hva trenger en kulturbedrift?

- De fleste kulturbedrifter drives av den ene kunstneren eller entusiasten. Derfor har mange nytte av en oppfølging av den daglige virksomheten og å bli sett av en mentor. Min erfaring er at kulturbedriftene trenger mer kompetanse i å skaffe seg inntekt fra ulike typer kilder – alt fra tilskudd til salg og sponsing. Å lære seg å bygge nettverk som kan hjelpe dem på veien til å bli mer bærekraftige er også noe mange trenger.

Hvilke krav stiller dere til en som skal være mentor?

- Vi stiller krav til at mentorene må være lærevillige og bidra på frivillig basis, ha erfaring fra nærings-livet og interesse for kunst og kultur. Alle våre mentorer får opplæring og oppfølging i utviklende mentoring som metode med fokus på spesifikke kjennetegn ved kunst- og kulturbransjen.

38 Kreativ næring - lokale strategier

Hvordan kan det offentlige stimulere kulturbedrifter i din region?

- Det er viktig med en type kompetanse som gjør at den enkelte kulturbedrift møtes med respekt og forståelse for kunstneriske prioriteringer. Det offentlige har gode muligheter til å kunne jobbe strategisk for å øke kulturbedriftenes bærekraft og synliggjøre verdien av disse bedriftene. For eksempel gi stimuleringsmidler for næringsutvikling som samtidig kan bidra til økt kunstnerisk anerkjennelse. Jeg har også stor tro på gode koblingsarenaer der kultur og næring møtes.

Innenfor kulturfeltet er det lett å snuble, og om en vil ha kunstnere og kreative næringer med nasjonalt og internasjonalt potensial, er det viktig å ikke bli for lokal. Et generelt problem jeg ser, er at i iveren etter å skape noe eget og få eget buemerke, «hermer» regionene etter hverandre. De plukker noe som fungerer og er velutprøvd litt fra hverandre. Det kan fort bli kostbart og mindre godt.

Styrker profesjonaliteten til skuespillere og dansere Hvem?

Tone Øvrebø Johannessen Hva? Daglig leder i Skuespiller- og danseralliansen AS (SKUDA).

Ansvarlig for SKUDAs mentoringprogram.

Hvor?

SKUDA har et nasjonalt nedslagsfelt, med kontor i Oslo.

Skuespiller- og danseralliansen ansetter dansere og skuespillere mellom de kunstneriske ansettelsene og oppdragene de har hos andre arbeidsgivere. Slik bidrar SKUDA i å sikre skuespillere og danseres rettigheter og inntekter og i utviklingen av bærekraftige kunstneriske karrierer.

Hva er bakgrunnen for at SKUDA etablerte sitt mentoringprogram?

- Vi så at det var noe som manglet i bransjen.

Samtidig så vi at de som var ansatt hos oss hadde mye erfaring å dele når det gjelder å etablere en karriere, få nye jobber, å turnere, og hvordan det er å virke i denne bransjen. Erfaringen disse kunstnerne sitter på er veldig verdifull. Vi undersøkte hva som eksisterte av mentoringprogrammer, og endte opp med å kontakte AFF som leverandør og faglig ansvarlig, fordi de hadde litt kjennskap til kulturfeltet fra før.

Hva er viktig for at mentoringprogrammet skal fungere som tiltenkt?

- At du som deltar må gå inn i det med hele deg.

Det er også viktig å komme i gang fort og ha mange nok møter til at du blir ordentlig kjent med din mentor og trygg i relasjonen. Vi har også vært opptatt av at mentor ikke skal settes opp på en pidestall. Du får jo en mentor som gjerne er litt eldre og mer erfaren, og det er fort gjort å tenke at mentor har løsningen på alt. Vi prøver isteden å få relasjonen ned på jorda. Hvis adept tenker at mentor er så flink og får til alt, blokkerer det gjerne for hva man tar opp. Det har det Hva vil SKUDA med mentoringprogrammet sitt? vært viktig å vektlegge i oppstarten av kullene. Å - Vi håper programmet styrker deltakernes pro- delta i fellessamlingene der du møter dansere og fesjonalitet i møte med andre i bransjen – kolle- skuespillere som jobber i ulike deler av bransjen gaer og arbeidsgivere – og at de blir mer bevisst på er også viktig for å utvide kontaktnettet ditt og bli hvordan de tar ansvar for egen karriereutvikling. kjent med nye sider av scenekunstfeltet.

Vi kan jo ikke revolusjonere scenekunstbransjen, men vi forsøker å bidra til sikrere, mer målrettede og tryggere frilansere. I neste omgang kan det bidra til en profesjonalisering av bransjen.

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

39

- Som mennesketyper er vi veldig forskjellige, min mentor og jeg. Han er veldig pertentlig, og jeg er sånn som… jeg bruker det jeg har. Hvis jeg egentlig skulle hatt en øks, men jeg bare har en kniv, ok, så bruker jeg kniven, jeg improviserer og får det gjort til slutt. Han er mer sånn at alt skal være perfekt før han tør å starte. Så møttes vi på en middelvei, der jeg måtte strekke meg mot han og han måtte strekke seg mot meg. Og det fungerte. Jeg har fått bekrefta ting som jeg visste fra før. Og så har jeg fått forsterka det at jeg er på riktig vei. Og jeg har lært masse om veier å gå og om nettverksbygging som jeg ikke har vært noe god på.

- Adept i mentoringprogram

- Jeg ønska å bli tryggere i meg selv og i det jeg holder på med. Og jeg har hatt en kjempeutvikling.

Det største vendepunktet kom da jeg skulle gå gjennom cv’en min sammen med mentor. Det tenkte jeg var ganske fort gjort. Men hun tok jo tak i alt som stod der, for hun syntes at jeg unnskylder meg for mye. Og man tenker jo ikke så over det, man lister jo bare opp ting og tang. Men det hjalp meg veldig. Det var et kjempegjennombrudd. Jeg fikk mye mer selvtillit, og turte å være mer frampå. Jeg har alltid vært redd for å ikke være ydmyk nok, men hun lagde en setning: «Hun er en svært talentfull ung sanger». Så skrev hun det. Og jeg tenkte, herregud! Og da sa hun, er du ikke det, da? Er du ikke en talentfull sanger? Og da måtte jeg tenke sånn, at jo. Og det var et veldig vendepunkt, å tørre å være veldig unorsk. Og bare si at ja, det er jeg.

- Adept i mentoringprogram

40 Kreativ næring - lokale strategier

- Som mentor kan jeg hjelpe min adept til å sortere i sine egne tanker og målsetninger om sitt kunstneriske virke. Det er hovedfunksjonen; å være en god samtalepartner. Så for meg handler det om dialog, lytting og deling av erfaringer. Det er å ha en samtalepartner som ikke er en nær venn. En som er fra feltet ditt, en som du kanskje kjenner litt, men som du ikke har en personlig relasjon til. At man har en profesjonell relasjon der man jobber mot noen felles mål.

- Mentor i mentoringprogram

- Jeg var åpen for at dette var noe nytt som jeg kunne lære noe av. Som mentor møtte jeg unge mennesker som ikke har hatt noe støtteapparat rundt seg, slik jeg har hatt. Og da kunne jeg bidra med noe av det jeg selv hadde opplevd som nyttig. Og det var blant annet at jeg kjente at det var godt å ha noen dokumenter å støtte seg til. Sjekklister, oppskrifter, for eksempel når du skal ut og skaffe en ny kunde. Det å ta initiativ, det å bli modig, det å ha en mentor som du kan trene på vanskelige samtaler med, finne fram til egne ressurser og hva du er god på. Jeg var også veldig interessert i å finne ut hva det er som gjør at et menneske ønsker å starte opp en kulturbedrift.

Jeg kunne ikke noe om det, så det måtte jeg lære, og dermed fikk vi bygget en bro som gjorde at vi er like verdifulle. Selv om jeg som mentor kommer med min kompetanse, så måtte jeg også ha respekt for det som hun stod for.

- Mentor i mentoringprogram Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

41

Samlokalisering av kreativ næring Atelierfellesskap, bedriftsklynge, næringshage, coworking – det benyttes mange ulike benevnelser for samlokalisering av næringsvirksomheter til et bestemt område eller bygningskompleks. Samlokalisering er heller ikke noe nytt fenomen, snarere noe vi har lange tradisjoner for i Norge, ikke minst når det gjelder kunstnerisk virksomhet.

Likevel kan vi fastslå at samlokalisering av kreativ næring har fått økende oppmerksomhet de siste 10-15 årene. Det er etablert flere forskjellige typer samlokaliseringer over hele landet; noen offentlige, noen private, og noen som utgjør en kombinasjon av offentlige og private initiativer og midler. De siste tiårenes byutvikling og behov for omstilling i industrien, har også ført til at en rekke store industribygg ikke lenger huser industribedrifter. Slike store bygningsvolumer er mange steder transformert til arbeidslokaler for kreativ næring.

Samlokalisering av kreativ næring kan gjøres med ulike formål.

I noen tilfeller kan hovedformålet være å skaffe aktører i kreativ næring tilgang på gode fysiske arbeidslokaler, gjerne også til en subsidiert pris. I mange tilfeller har man imidlertid også en tanke om at det å samle kreativ næring under ett tak også vil kunne ha andre positive effekter for bedriftene. Mange bedrifter innen kreativ næring er små, og å være samlokalisert med andre bedrift-

42 Kreativ næring - lokale strategier

er kan være en måte å få et større kollegafellesskap på. Slik kan man også skaffe seg større nettverk og utveksling av kompetanse, hjelp og støtte bedriftene imellom, i mer eller mindre formaliserte former. På sitt beste vil samlokaliseringen være et grunnlag for erfaringsutveksling, samarbeid og kanskje også utvikling av nye kunstprosjekter, forretningsideer og bedrifter.

I forskningsprosjektet «Mentoring, nettverk og samlokalisering», har vi studert tre ulike modeller for samlokaliseringer av kreativ næring. Alle tre ble etablert i bygningskomplekser som tidligere ble brukt til industriell produksjon. Samtlige miljøer er grunnlagt på tanken om at sosial kontakt og deling, erfaringsutveksling og samarbeid skal oppstå. Det er dette som skiller dem fra rene opphopninger av visse typer virksomheter, eller kontorhoteller, der hver virksomhet opererer i sin egen sfære uten deling eller samarbeid.

Alle de tre samlokaliseringene vi har sett på har til felles at de har én eller flere personer som har i oppgave å legge til rette for fellesskap og deling. Disse personene fungerer som bindeledd mellom virksomhetene og til en viss grad også mellom det interne fellesskapet og omverden. Oppgavene kan variere fra å være kontaktperson mot kommunene, arrangere fagseminarer eller «onsdagskaffe», organisere søknadsprosesser og rekruttere nye leietakere.

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

43

Atelierfellesskap for kunstnere

Skien kommunes satsing Kunstnerbyen Skien har som formål å gjøre byen attraktiv for aktører som kan bidra til å revitalisere Skien som en levende kulturby. Blant tiltakene i satsingen er etableringen av Spriten kunsthall og atelierfellesskap, som er et atelierhus der kommunen tilbyr subsidiert langtidsleie av atelierer for 12 kunstnere, samt et gjesteatelier. Med Spriten ønsker kommunen å legge til rette for at profesjonelle kunstnere skal etablere seg i byen og ha gode arbeidsforhold.

Spriten kunsthall og atelierfellesskap • Atelierfellesskap med prosjekt- og visningsrom, driftet av Skien kommune.

• Etablert i 2007 i en gammel spritfabrikk på Klosterøya nær Skien sentrum.

• Kunsthallen på Spriten åpnet i 2012.

• Bygningen er i privat eie. Kommunen leier hele bygget.

• Del av den kommunale satsingen Kunstnerbyen Skien.

• Satsingen inkluderer også en stipendordning der det årlig deles ut to arbeidsstipend og et kunstnerstipend med ett års fri leilighet og atelier i Skien for gjestekunstner.

Spriten er etablert i et gammelt, ombygget industribygg på Klosterøya i Skien som opprinnelig ble brukt til produksjon av teknisk sprit; derav navnet. I utgangspunktet er kunstnere innenfor ulike kunstuttrykk velkommen som leietakere, men de store bygningsvolumene med romslige atelierer passer spesielt godt for kunstnere innen det visuelle feltet. I tillegg til atelierer er det etablert et tverrkunstnerisk prosjekt- og visningsrom i bygget, som benyttes til skiftende utstillinger, konserter og andre kunstuttrykk.

Hver enkelt leietaker på Spriten har sitt eget atelier adskilt fra de andre, men deler kjøkken/lunsjrom med de andre. I tillegg til daglig kollegakontakt, har enkelte av kunstnerne innledet samarbeid med hverandre om konkrete prosjekter. Fra tid til annen organiseres det felles prosjekter som f.eks. åpne atelierer, kunstfestivalen Greenlightdistrict eller årlig julekunstmarked, der flere av leietakerne er involvert.

Program og aktiviteter i Spritens prosjekt- og visningsrom koordineres og kurateres av en kommunalt ansatt prosjektleder, som også er en nøkkelperson for kunstnerfellesskapet internt og utad.

• Spriten tilbyr kunstnere subsidiert langtidsleie.

• Romslige, adskilte atelierer som gir rom for uforstyrret arbeid.

• Atelierene er svært populære, og kommunen utvidet derfor med ytterligere sju atelierer i et annet bygg i Skien sentrum.

44 Kreativ næring - lokale strategier

Hva er kreativ næring ?

Coworking for kreativ næring

Blender Collective er et nettverk for bedrifter innen kreativ næring i Østfold – en videreføring av næringsklyngen Arena Magica.

Nettverket driver to coworking-miljøer, et i Fredrikstad og et i Halden. Nettverket er organisert som et samvirkeforetak som eies av medlemsbedriftene. Hver bedrift i nettverket har tegnet en eierandel.

Medlemsbedriftene kan leie seg inn i ulike kontorløsninger i coworking-miljøene, på heltid eller deltid. I coworkingene finnes det både adskilte kontorlokaler og arealer med åpne kontorlandskap.

Arealene er skilt fra hverandre ved hjelp av glassvegger som ikke går helt opp til taket og som dermed lar lyd passere. Bedriftene i coworkingen har tilgang på møterom, telefonrom, felleskjøkken og andre fellesarealer. Det finnes også flere medlemsbedrifter som ikke leier plass i coworkingen, men som gjennom sitt medlemskap får tilgang til nettverket. Nettverket består av bedrifter innen design, digitale medier, kommunikasjon, arkitektur og teknologi, film og scenekunst. Medlemsbedrifter som ikke leier kontorarealer, betaler en månedlig medlemsavgift.

I tillegg til coworking, driver Blender Collective et seks måneders akseleratorprogram for oppstartsbedrifter som ønsker rask vekst.

Akseleratorbedriftene får gratis kontorplass i et halvt år og tett oppfølging. Blender Collective arrangerer også bransjetreff, workshops og andre events, ofte i samarbeid med forskningsmiljøer eller andre aktører, og de bidrar i planlegging, søknadsprosesser og gjennomføring av forsknings- og innovasjonsprosjekter.

I tillegg til daglig leder, har nettverket ansatt en coworking manager som arbeider med å tilrettelegge for fellesskapet, koble mennesker og ideer, og stimulere til deling og kontakt.

Blender Collective • Nettverk organisert som et samvirkeforetak som eies av medlemsbedriftene.

• Driver to coworking-miljøer i Fredrikstad og Halden.

• Coworkingen i Fredrikstad ble opprinnelig etablert i Hydrogenfabrikken på Øra ved Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningsmassen på Øra ble tidligere brukt i kjemisk industri.

• I november 2018 ble coworkingen flyttet fra Hydrogenfabrikken til Fredrikstad sentrum. Dette har bidratt til at miljøet har vokst med over 15 nye medlemmer i coworkingen.

• Coworkingen i Halden er lokalisert til den gamle Tollboden på Kongens Brygge i Halden.

• Bedrifter kan leie faste kontorer eller gå for mer fleksible løsninger med deltidsplass, flexiplasser i åpent landskap, eller dagspass.

• Alle medlemmer i nettverket, også de uten leieavtale, kan benytte seg av fellesarealer, møterom, kantine, nettverkssamlinger og andre arrangementer. www.blendercollective.no/

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

45

Brodahls Gummivarefabrikk • Privat driftet kontorfellesskap for kreativ næring, etablert i 2015.

• Etablert i en gammel, ombygd fabrikkbygning som produserte gummivarer i perioden 1915–1989.

• Ligger på Grønland i Drammen, i nær tilknytning til Universitetet og Union Scene.

• Det kreative kontorfellesskapet ble initiert og utviklet av selskapet Papirbredden Innovasjon AS. • Senere ble driften overtatt av Gummifabrikken AS, der flere av leietakerne er eiere.

• Bygningen er i privat eie, og Gummifabrikken AS leier en hel etasje.

• Kontorfellesskapet retter seg mot verdiskapende kreativ virksomhet som ønsker å være en del av et profesjonelt og kommersielt drevet mangfoldig miljø. brodahlsgummivarefabrik.no/

brodahlsgummivarefabrik.no

Kontorfellesskap for kreativ næring Brodahls Gummivarefabrikk er et privat drevet kontorfellesskap for kreativ næring. Den private driveren får ikke offentlig støtte, men etableringen var en del av en større områdesatsing på Grønland i Drammen der private investorer og eiendomsutviklere samspilte med offentlige myndigheter på lokalt, regionalt og statlig nivå.

46 Kreativ næring - lokale strategier

Kontorfellesskapet er etablert i et gammelt industribygg der det opprinnelig ble produsert gummiballer, gummifottøy og tekniske gummivarer.

Hele bygningen er i dag fylt med kreativ næring, og kontorfellesskapet disponerer én etasje. Etasjen rommer enkeltpersonforetak og små bedrifter innen design, illustrasjon, fotografi, arkitektur,

kommunikasjon og andre virksomhetsformer som lom virksomhetene. Av praktiske hensyn er det ikke har behov for store lokaler, og som har pc og likevel etablert et møte- og spiserom og et telefoninternett som viktigste arbeidsverktøy. rom. Noe samarbeid mellom de ulike bedriftene forekommer.

Kontorplassene befinner seg i et stort, helt åpent lokale, der man betaler etter antall kvadratmeter. Gummifabrikken AS driver det kreative kontorLeietakerne kan selv utforme sine kontorarealer fellesskapet, og flere av leietakerne er blant eierne og ta med seg sine egne møbler. Kontorplassene er av selskapet. I bygget er det også etablert en bar, adskilt med lave skillevegger. Med den åpne løs- Gummibaren, som er et sosialt samlingssted både ningen ønsker man å fremme kollegakontakt mel- for leietakerne og for andre. Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

47

Skaper gode arbeidsvilkår for kunstnere Hvem?

Tom Erik Lønnerød Hva? Prosjektleder Kunstnerbyen Skien Hvor?

Skien

Tom Erik sørger for at kunstnerne på Spriten Kunsthall får rom til å jobbe — både fysisk, tidsmessig og økonomisk.

Hvordan jobba dere med å få realisert Spriten Kunsthall som atelierfellesskap?

- I kulturavdelinga i Skien kommune jobba vi med å finne et egna sted for samlokalisering av kunstnere, og fant ut at hallen på den gamle spritfabrikken på Klosterøya kunne egne seg som et atelierfellesskap. Argumentasjonen vår var at et atelierfellesskap ville tiltrekke seg yngre kunstnere.

Vi hadde gjort en spørreundersøkelse blant kunstnere i fylket, og resultatene var litt nedslående.

Veldig mange svarte at de jobbet i garasjen eller hjemme, at det funka greit, og at de egentlig ikke har noe annet behov. Så vi vinkla det slik at det ville trekke nye, unge kunstnere. Politikerne likte jo det, men jeg var egentlig veldig usikker på om kunstnere ville komme til Skien på grunn av disse atelierene. Så vi leide spritfabrikken uten å ha avtale med en eneste kunstner. Men så kom heldigvis Marilyn Owens, hun var den første som sa at hun ville leie. Og hun var en toneangivende kunstner her, så da ble det fort fulltegna, i 2008. Det ble totalt 12 kunstnere og en årlig stipendkunstner. Siden det har vi utvida med en kunsthall, der vi har fem utstillingsperioder i løpet av året.

48 Kreativ næring - lokale strategier

Hvilke behov dekker dere?

- At kunstnere får jobbe. Å gi kunstnere det rommet å jobbe i. Et fysisk rom, et tidsmessig rom og til en viss grad også et økonomisk rom. Jeg tenker at det er viktig at vi skaper gode arbeidsvilkår for kunstnerne. Men vi skal ikke komme dit at eiendomsutviklerne rykker inn og casher ut det som kunstnerne skaper av verdier. Så det skal være langtidsleie, utleieprisen er subsidiert og stabil.

Den øker med prisindeksen, men den er fortsatt langt under markedspris.

Hvordan velger dere ut hvilke kunstnere som får plass?

- Vi har valgt å rendyrke det profesjonelle, ikke blande inn semi-profesjonelle. Det første kriteriet er dermed at kunstnerne må ha kunstnerisk virksomhet som sitt hovedvirke. Vi har ikke krav til tilstedeværelse. Lokalene passer veldig godt for dem som jobber visuelt og med volumer, men vi ønsker i tillegg en miks. Det er, naturlig nok, flest billedkunstnere her, men skrivende kunstnere eller andre kunstnere er like velkomne.

Samarbeid og kunnskapsdeling kommer ikke av seg selv Hvem?

Sabine Larrieu-Hellestad Hva? Coworking Manager, Blender Collective Hvor?

Blender Collective har lokaler i Fredrikstad og Halden

I Blender Collective står samarbeid og deling av kunnskap i høysetet. Slikt oppstår ikke nødvendigvis av seg selv. Sabine jobber med å skape koblinger mellom de 60 kreative bedriftene i nettverket.

Hva er det som gjør en coworking til noe annet enn et kontorhotell der folk deler kontorlokaler?

- I et kontorhotell har du en pult eller en plass. Det finnes ingen strategi. Du har en nøkkel, du går inn og du går ut. Kanskje det er noen arrangementer.

Men det finnes ingen rød tråd, for å forklare det enkelt. Personene som er ansatt i kontorhotellet er mer som vaktmestere. Vet kanskje ikke hva alle gjør, har ikke noen direkte relasjon med dem. Det er ikke noe nettverk, utover at folk sitter under samme tak. Det jobbes ikke aktivt eller strategisk, det ytes ingen direkte tjenester, utover et tak og et kontor, helt enkelt.

Hva er viktig for en coworking ?

- Vi er en strategisk samlokalisering, og vi er her for å hjelpe våre medlemmer, gi dem tjenester, og hjelpe dem til å utvikle seg. Den røde tråden er at bedriftene har noe felles og at man deler Blender sine grunnverdier. Vi har medlemsbetingelser, som alle må skrive under på. Siden vi eies av våre medlemmer, kjenner de et eierskap, de går ikke inn i et kontor og bare leier en plass. De er en del av det, og er du en del av det, så bidrar du, og vil bidra.

Gi og ta. Så det handler dels om personlige verdier, og så handler det også om å ønske og ikke være

redd for å dele. I dette nettverket oppmuntrer vi alle til å dele kunnskap, dele kompetanse. Så man deler, er åpen overfor hverandre, og slik kan de sammen vokse – rent mentalt. Vi fasiliterer for at det skal oppstå samtaler, for at alle skal vite hva som skjer, og hva de andre jobber med for tiden.

Slik kan det oppstå nye, konkrete samarbeid.

Hvordan rekrutterer dere nye medlemmer?

- Vi får en del henvendelser, og vi har fått henvendelser fra folk som bare vil ha en plass. Da er det min jobb å prate med den personen, og si at «Du vet, dette er et nettverk. Vil du være en del av det her?». Av og til, etter den samtalen, så forsvinner de automatisk. De er ikke interessert når de skjønner at de må gi noe her, de tenkte kanskje «jeg hadde ikke tenkt meg noen kontrakt egentlig, jeg vil bare ha en billig plass som er fleksibel». Vi retter oss mot bedrifter som er opptatt av deling, samarbeid og vekst. Det er viktigere enn bransjeavgrensing, om du kaller det kunst, kulturnæring eller kreativ næring. Hvis du ikke er opptatt av deling, samarbeid og vekst, får du ikke så mye igjen for å være med.

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

49

- Det er så mange hyggelige mennesker å møte. Det er åpent her, og vi hører folk snakker. Det er en samhørighet. Og jeg er vant til å sitte i åpent kontorlandskap, så det er ikke noe problem. Vi diskuterer ikke så mye fag, men møtes i lunsjen og snakker. Og i blant deler vi fag og prosjekter.

Jeg har også noen samarbeid med noen av de andre.

- Å møtes ansikt til ansikt gjør at man kan sparke i gang noen tanker som er nyttige. En diskusjon rundt noe som ikke er direkte relevant, kan likevel sette i gang noe. Det er fint å møte andre mennesker som er annerledes enn oss selv. Derfor valgte vi å forbli her i stedet for å flytte til et sted med flere likesinnede.

- To personer med hvert sitt enkeltpersonforetak med leieavtaler i samlokalisering

Synergieffekten i å sitte samlokalisert har vært ekstremt viktig Tilfeldigheter skjer når man er i nærheten av hverandre. Man har noen å samarbeide med.

Vi bruker det også i konkurransesituasjoner; vi sitter sammen med folk som vi kan samarbeide med

- Det interessante med å sitte i et slikt miljø, er at det er så mange impulser i rommet. Jeg var litt skeptisk til om det ville bli forstyrrende. Men det har gått veldig fint. Jeg føler at jeg fort kommer i flyt her. Jeg klarer ikke å sette ord på det, det er lyset, stemningen, det går i dører. Og jeg har åpnet døren litt for litt nye typer oppdrag. Jeg tror at jeg etter hvert kanskje kan bli med på å gjøre noe litt annet, sammen med noen av de andre.

- Samlokalisert sivilarkitekt med enkeltpersonforetak - Vi er opptatt av brukeropplevelse for kundene. De synes det er flott å komme hit. De får god energi. Vi introduserer kundene våre for de andre bedriftene. Vi kan lett hente kompetanse hos andre på huset, fordi de er profesjonelle og vi har tillit til at de leverer. Det er et veldig godt miljø, ikke noe surmuling, man får god energi.

- Medarbeider i liten bedrift med leieavtale i samlokalisering - Atelieret mitt er sånn at jeg kan gå her i dagevis. Jeg var her på søndag også, for da måtte jeg ned og bli ferdig med en tanke, og jeg klarer ikke å gjøre det noen andre steder. Det er her. Det er bare her i atelieret jeg kan. Jeg hadde atelier hjemme i andre etasje da jeg flytta til byen. Men det er jo forferdelig. Jeg hadde gjort det veldig fint, og jeg hadde brukt mye energi på det i tillegg. Det var jo en tabbe, for hjemme er hjemme. Det er noe med den innstillingen at man går på jobb. Det liker jeg så godt. Jeg liker å gå på jobb.

- Kunstner med enkeltpersonforetak og leieavtale i samlokalisering 50 Kreativ næring - lokale strategier

Andre ordninger - tre eksempler Skuespiller- og danseralliansen AS (SKUDA) • Eies av Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Norsk teater- og orkesterforening.

• Finansieres med tilskudd fra Kulturdepartementet.

• Etter en periode som prøveprosjekt fra 2012, ble SKUDA en varig virksomhet fra 2016.

• Etablert fordi scenekunstbransjen i mindre grad enn før preges av faste ansettelser, til fordel for korttidskontrakter og frilansvirksomhet.

• Tilrettelegger for at skuespillere og dansere kan utvikle bærekraftige kunstnerkarrierer uten faste ansettelser.

• Er arbeidsgiver for skuespillere og dansere, og sikrer dem rettigheter og inntekter i perioder mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag.

• Startet med 20 ansatte kunstnere i 2012. Våren 2019 var 102 kunstnere ansatt.

• Mellom eksterne jobbperioder arbeider de ansatte med trening, auditions, prøvefilming, skaffer seg kunstneriske jobber og oppdrag, kompetanseheving, idéutvikling og nettverksaktiviteter samt å være mentorer for nyetablerte kunstnere utenfor SKUDA. • Har kontor i Oslo, men er en landsdekkende ordning som frilansere fra hele landet kan søke ansettelse i.

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

51

Ovasjon Kulturrådets utviklingsprogram for kunstnere og mindre virksomheter innen kulturell og kreativ næring: • Skal bidra til at deltakerne bygger en bedrift av sin kulturelle, kunstneriske eller kreative kompetanse med mål om å bli mer lønnsom.

• Er for bedrifter innen produksjon, distribusjon, markedsføring eller formidling av kunstneriske og kulturelle uttrykk innen kulturvern, musikk, design, mote, scenekunst, film, spill, visuell kunst, arkitektur og litteratur.

• Består av fysiske fagsamlinger, en digital arbeidsplattform, e-læring og veiledning. I tillegg får deltakerne mulighet til å søke om å få en mentor og delta i et mentoringprogram over ti måneder.

• Har som mål å lære hvordan man finner og utvikler et marked/publikum for kulturprosjekter, og hvordan man jobber i hverdagen for å skape en solid og lønnsom bedrift.

• Gjennomføres av konsulentselskapet Lean Business i samarbeid med kulturbyrået Kunstgjødsel.

Du kan lese mer om Ovasjon på Kulturrådets nettside www.ovasjon.no

52 Kreativ næring - lokale strategier

Møre og Romsdal fylkeskommunes programsatsing på kreative næringer

Noen av tiltakene som ble gjennomført som del av programsatsingen:

Programsatsingen var et samarbeid mellom avdelingene kultur og • Utlysning av midler til møteplasser, regional og næring og Innovasjon Norge. Satsingen skulle stimulnettverk og kompetanse ere til økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering hos både eksisterende og nye aktører og virksomheter.

• Samarbeidsavtaler med Vestnorsk Varighet: Vedtatt i Fylkesplanen for 2009-2012 og 2013-2016, og som driftsoppgave i 2017-2020.

Programbudsjettet: 28 millioner kroner.

Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz AS

• Bidrag til forskningsprosjektet ”Hvordan lykkes stort som små?”

Målgruppe: næringsaktører og etablerere innen kreative næringer, og aktører som tilrettelegger for utvikling av kreative næringer.

• “Frå gråpapir til galleri” – ledige butikklokaler i Molde, Kristiansund og Ålesund

Resultatmål:

• Startstipend for kreative talent

• Legge til rette for møtesteder og nettverk som bidrar til flere nye kulturnæringsarbeidsplasser.

• Kurs i forretningsplanlegging for kreative næringer/”Bygg bedrift-forretningsutvikling for kulturbedrifter” (Innovasjon Norge).

• Gi økt overlevelses- og innovasjonsgrad i eksisterende virksom-

heter.

• Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevelsesfylke med fokus på flere helårs arbeidsplasser og bedre infrastruktur for reiselivet.

• Byer og tettsteder i fylket skal by på attraktive tjenester og opplevelser for innbyggere og besøkende.

• Midler til kommunale hoppid. no-kontor, for avklaring av forretningsidé i tidlig fase.

• Utlysing av midler til Artist in residency-ordning • Utlysing av midler til samlokaliseringer

Programmet ble evaluert av Oxford Research i 2015-16. Mer in• Etablerertilskudd øremerket kreative formasjon om satsingen og evalueringen finner du her: næringer, forvaltet av Innovasjon https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Regional-og-naeringsutvikling/ Norge Naeringsutvikling/Kreative-naeringar • Mentorordning for kreative næringer (ikke avsluttet) • Atelierfellesskap for profesjonelle kunstnere • Innovasjonsfestival for kreative næringer

Å legge til rette for kreativ næring - praktiske eksempler

53

Om forsknings- og utvik Mentoring, nettverk og s Formål: Å utvikle kunnskapsbaserte modeller og verktøy som kan gjøre det offentlige virkemiddelapparatet bedre i stand til å møte utviklingsbehov i kulturnæringer.

Til sammen representerer tiltakene en variasjon av organisasjonsmodeller, målgrupper, stedlige kontekster (store og små byer) og regioner (Oslo, Telemark, Vestfold og Buskerud, Agder).

Innhold: Forskningsprosjektet dokumenterer og Sentrale forskningsspørsmål: analyserer innretning, organisering og arbeids- • Hva kjennetegner eksisterende offentlige måter i sju utvalgte tiltak. Tiltakene kan sorteres i stimuleringstiltak rettet mot regionale kulturnæringer? to hovedkategorier: • Hva slags retorikk, diskurser og idealer kommer til uttrykk når kulturnæring omtales i 1. Tiltak som skal gi kunnskapsoverføring fra politikk og praksis, og hvilke rom skapes for en mentor (person som veileder) til en adept (person som veiledes). kulturbedriftenes erfaringer, tenkemåter og behov i kulturnæringsdiskursen?

2. Tiltak basert på nettverk og/eller sam• Hvordan kan ny kunnskap om modeller for lokalisering av næringshage eller kontorfelstyrking av regional kulturnæring overføres lesskap på tvers av eller i spesifikke kulturtil relevante aktører? bransjer, med ulik grad samhandling mellom kulturbedrifter.

Forskningsresultatene formidles gjennom: • Forskningsartikler i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter • Kartlegging og analyse av kreativ næring i Grenland • Kartlegging og analyse av kreativ næring i Tinn • Ressursheftet du har foran deg, «Kreativ næring – lokale strategier. Hvordan legge til rette for små kulturbedrifter?»

Varighet: 2017-2020 Finansiering: Det regionale forskningsfondet (RFF) Oslofjordfondet

54 Kreativ næring - lokale strategier

klingsprosjektet samlokalisering

Om forsknings- og utviklingsprosjektet Mentoring, nettverk og samlokalisering

55

Partnerne i prosjektet • • • • • • • • • • • • •

Vekst i Grenland (prosjekteier) Telemarksforsking (prosjektleder) Kunstgjødsel Midt-Telemark Næringsutvikling (KulturBiz) Larvik kommune (KulturBiz) Bamble kommune (KulturBiz) Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder (Cultiva Ekspress Kunst) Skien kommune (Spriten kunsthall) Papirbredden Innovasjon AS (Brodahls Gummi) Skuespiller- og dansealliansen AS (mentoringprogrammet) Rjukan Næringsutvikling: StartOpp Rjukan Universitetet i Sørøst-Norge Forskere fra University of Warwick, University of Jyväskylä og Handelshøyskolen BI/Norges Musikkhøyskole

Om Vekst i Grenland Vekst i Grenland (ViG) er prosjekteier for «Mentoring, nettverk og samlokalisering. ViG jobber for å opprettholde og utvikle bestående og nye arbeidsplasser i Grenland. Innsatsområdene er nyskaping, bedriftsattrahering, samarbeid og samordning. ViG eies av grenlandskommunene, har 12 ansatte, ledes av næringssjefen i Grenland og er lokalisert på Klosterøya i Skien. Selskapet drifter StartOpp Grenland, StartOpp Klosterøya, forvalter Grenland næringsfond, leder og deltar i en rekke prosjekter, og er Drangedal og Siljan kommuners næringsavdeling.

Om Telemarksforsking Telemarksforsking er prosjektleder for «Mentoring, nettverk og samlokalisering». Telemarksforsking et nasjonalt forskingsinstitutt med regional forankring og internasjonal relevans. Vi har oppdragsgivere og prosjekter over hele Norge. Instituttet har nasjonal spisskompetanse på tre fagområder: Kulturforsking, kommune- og velferdsforsking og regional utvikling. Kulturforskningen ved Telemarksforsking er et vitalt og anerkjent fagmiljø, som har vært med på å bygge opp sentrale fagnettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Miljøet leverer betydningsfulle bidrag til kunnskapsproduksjonen på feltet.

56 Kreativ næring - lokale strategier

Om forskerne Mari Torvik Heian er seniorforsker ved Telemarksforsking og prosjektleder for «Mentoring, nettverk og samlokalisering.» Heian er sosiolog med phd fra Universitetet i Bergen, og har publisert en rekke rapporter og artikler innenfor kulturpolitiske og kultursosiologiske problemstillinger, blant annet knyttet til kunstneres inntekter og arbeidsliv og kunst og kultur for barn og unge.

Heidi Stavrum er førsteamanuensis ved Universitetet i SørøstNorge (USN), Bø. Hun har phd i kulturvitenskap fra Universitetet i Bergen. Stavrum har tidligere jobbet som seniorforsker ved Telemarksforsking, og var prosjektleder for «Mentoring, nettverk og samlokalisering» fram til midten av 2018. Hun har publisert artikler om bl.a. musikkpolitikk, kultur for barn og unge og kreativ næring, og hun underviser studenter i kulturledelse ved USN Bø. Åsne Dahl Haugsevje er forsker ved Telemarksforsking, og kulturviter fra Universitetet i Bergen. Haugsevje arbeider med en phd-avhandling tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge. Phdprosjektet handler om kreativ næring i regionale kontekster, og er basert på prosjektet «Mentoring, nettverk og samlokalisering». Hun har publisert artikler, bokkapitler og en bok om kulturpolitikk innenfor områdene visuell kunst, musikk og kulturarbeid blant unge.

Gunn Kristin Leikvoll er forsker ved Telemarksforsking, og jobber med forskning og utvikling på tvers av fagområdene kulturforskning og regional utvikling. Hun er prosjektmedarbeider i «Mentoring, nettverk og samlokalisering», med ansvar for partneroppfølging og analyser av kreativ næring på to av stedene vi følger i prosjektet: Grenland og Tinn. Leikvoll er spesielt opptatt av tematikker knyttet til regionale innovasjonssystem, samskapende innovasjon og lokal kreativ næring og kulturpolitikk.

Eksterne forskere tilknyttet prosjektet Sigrid Røyseng, professor, Norges Musikkhøgskole og Handelshøyskolen BI Chris Bilton, professor, University of Warwick, Storbritannia Miikka Pyykkönen, professor, University of Jyväskylä, Finland Gudrun Helgadottir, professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Om forsknings- og utviklingsprosjektet Mentoring, nettverk og samlokalisering

57

Tips for videre lesing Norsk litteratur om kreativ næring

• Espelien, A., & Gran, A.-B. (2011). Kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Status og utvikling 2000-2009. Menon-publikasjon nr. 9/2011. Menon Business Economics og Perduco Kultur.

• Gran, A.-B., Torp, Ø., & Theie, M. G. (2015). Kreativ næring i Norge 2008-2014.

• Heian, M. T. (2018). Kunstnere i Norge : ulikhet i inntekt, arbeid og holdninger. Phd-avhandling.

Universitetet i Bergen.

• Heian, M. T., Løyland, K., & Kleppe, B. (2015). Kunstnerundersøkelsen 2013. Kunstnernes inntekter. Vol. TF-rapport nr. 350. Telemarksforsking.

• Heian, M. T., Løyland, K., & Mangset, P. (2008). Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006. Telemarksforskning.

• Malasevska, I., & Ericsson, B. (2019). Der ingen skulle tru... Regionaløkonomisk geografi av kreative og kulturelle næringer lokalisert utenfor Oslo. Kunnskapsverket.

• Mangset, P., & Røyseng, S. (2009). Kulturelt entreprenørskap. Fagbokforlaget.

• Roncossek, S. D., Leikvoll, G. K. A., & Haugsevje, Å. D. (2018). Kreativ næring i Grenland.

Kartlegging og analyse. TF-notat 31/2018. Telemarksforsking.

• Roncossek, S. D., Leikvoll, G. K. A., & Stavrum, H. (2018). Kreativ næring i Tinn kommune.

Kartlegging og analyse. TF-notat nr. 16/2018. Telemarksforsking.

• Rønshaugen, M. & Hauge, A. (2018). Mammons akkompagnement. Næringsrettede virkemidler for scenekunst. Rapport nr: 05-2018. Kunnskapsverket.

• Røyseng, S. (2011). Kunstnere i kulturnæringenes tidsalder. En kunnskapsgjennomgang. Norsk kulturråd.

Internasjonal litteratur om kreativ næring

• Bilton, C. (2017). The disappearing product : marketing and markets in the creative industries.

Edward Elgar.

• Bilton, C. & Cummings, S. (red.), Handbook of management and creativity. Edward Elgar.

• Mangset, P., Kleppe, B., & Røyseng, S. (2012). Artists in an Iron Cage? Artists’ Work in Performing Arts Institutions. The Journal of Arts Management, Law, and Society.

• Oslo Economics (2015). Evaluering av kulturnæringssatsingen. Oslo Economics.

• Pyykkönen, M., & Stavrum, H. (2017). Enterprising Culture: Discourses on Entrepreneurship in Nordic Cultural Policy. The Journal of Arts Management, Law, and Society.

• Røyseng, S. (2016). The social contract of artists in the era of cultural industries. International Journal of Cultural Policy.

• Wesner, S. (2018). Artists’ Voices in Cultural Policy. Careers, Myths and the Creative Profession after German Unification. Palgrave Macmillan.

58 Kreativ næring - lokale strategier

Litteratur om mentoring og samlokalisering

• Andersen, T. (2019). Coworking på norsk. Fysisk miljø, fellesskap og tilrettelegging for samarbeid. Notat nr. 01/2019. Kunnskapsverket.

• Andersen, T. & Hoff, E. (2016). Bedre sammen? Samlokalisering som virkemiddel for utvikling av kulturelle næringer. Notat nr. 06/2016. Kunnskapsverket.

• Andersen, T., Ibenholt, K., & Hauge, A. (2018). Mellom tech og kultur. Kulturinkubatoren og dens plass i utviklingen av kreative og kulturelle næringer i Stavanger-regionen. Rapport nr. 022018. Kunnskapsverket.

• Ekeland, J. (2014). Mentoring. Lærende allianser i ledelse. Fagbokforlaget.

• Haugsevje, Å. D., Heian, M. T., & Stavrum, H. (2015). Kulturmentoring. Offentlige strategier for kompetanseheving og økt verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæring. Telemarksforsking.

• Haugsevje, Å. D., Kleppe, B., & Heian, M. T. (2014). Atelierundersøkelsen. Ateliersituasjonen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. TF-rapport nr. 337. Telemarksforsking.

• Haugsevje, Å. D., & Stavrum, H. (2014). Erfaring møter kreativitet. Porsgrunn kommunes arbeid med prosjektet Mentorer for kulturbedrifter. Rapport nr. 343. Telemarksforsking.

• Mathisen, P. (2015). Mentor. Mentoring i teori og praksis. (2. utg.). Fagbokforlaget.

Litteratur om kulturpolitikk

• Mangset, P., & Hylland, O. M. (2017). Kulturpolitikk : organisering, legitimering og praksis.

Universitetsforlaget.

• Bell, D. & Oakley, K. (2015): Cultural policy. Routledge.

Offentlige dokumenter

• Innovasjon Norge (2015). Kulturell og kreativ næring. Rapport fra Drømmeløftet.

• Kulturdepartementet & Nærings- og handelsdepartementet (2001): Tango for to. Samspill mellom kulturliv og næringsliv. Temahefte.

• Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (2013). Fra gründer til kulturbedrift. Handlingsplan.

• NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014.

• Skarstein, V. M. (2015). Kunstens autonomi og kunstens økonomi : rapport fra utredningen om kunstnerøkonomien. Kulturdepartementet.

• St. Meld. 8 (2018-2019). Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.

Aktuelle nettsider • • • • • • •

Telemarksforsking: https://www.telemarksforsking.no/ Norsk kulturindeks, analyser fra Telemarksforsking: http://kulturindeks.no/ Innovasjon Norge: https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/mulighetsomrader/kreativnaring/ Kulturrådet: https://www.kulturradet.no/kreativ-naering Ovasjon: https://www.ovasjon.no/ Kunnskapsverket: https://kunnskapsverket.org/ Universitetet i Sørøst-Norge (USN), studier i kulturledelse på bachelor- og masternivå: https:// www.usn.no/studier/finn-studier/sprak-kultur-og-historie/bachelor-i-kulturledelse/

Tips for videre lesing

59