Gf 2005_nr.2 by Albert

I+

zJ-

N Ð

îtao

'Tt

to P

f f fJ Kiruna

berana

Barbird¡

Cezànne

Baroyal

c :--

'. .¡

?-¡

üJ lr

Vi utvider stadig vårt sortiment, inkludert spesielle håndredskaper, og er totalleverandør

utstyr for golfbaner, driving range og andre 6vingsområder. En av de ferskeste nyhetene er HIO sprederen for fast gjØdset. Denne er nyutviklet med to sprede-talerkner som gir et vesentlig bedre sprederbilde enn tradisjonelle spredere med en tallerken. (se diagram under)

8 6

o 3,4

Tradisjonell spreder med en spredertalerken

HIO sprederen med to spredertalerkner

KalsiumgiØdsling Vi her gleden av å introdusere et nytt produkt i BioGolf-serien. BioKalsium er som andre BioGolf produkter en 100 Vo flytende oppløsning. BioKalsium gir en etterlengtet tilfprsel av Ca uten verken å tilføre særlige mengder N eller heve pH-verdien. BioKalsium tas opp både gjennom rØtter og blader, dessuten bidrar produktet t1l ä nþytralisere eventuelle giftige substanser i plantecellen.

Gress Service 90 AS Barlindvn. 7, 3512 Hønefoss TIf .:3211 43 90 -Fax:3211 43 99 E-post: post@gs9O.no - Web: www.gs90.no

LEDER

Det har vert en kjølig forsommer, nesten over hele landet om jeg har forstått værmeldinga rett. Har ikke tall på alle samta-

Redaktørens dilemma er at nesten uansett hvilke reportasjer som lages, eller hvilke produkter som nevnes i tekster, vil

lene jeg har hatt med golfere der jeg forsøker forklarc tcmpcraturcns innvirkning på

driver med et fag der ting vanskelig kan

gressets vekst og trivsel. Og der av igjen

beskrives uten å nevne navn eller merker.

greenens farge og tetthet. Men, sommeren kommer nok! (FØler vi sier det hvert år, i alle fall på mine breddegrader)

Redaktøren har et stort ønske om ikke å gjøre noen urett. Han er redd for at noen føler de må betale for sin profilering mens de andre får gratis omtale.

Redaktøren har vert forskånet for å komme med ytringer i de siste nummer, Vår utmer-

.6'

kede Generalsekretær har brukt

Greccforum er fogtidsskdftet

Norwegion Greenkeepers Assotiolion. Blodel komner ut 4 gonger i ôret.

Del trykkes

200 eksenrplorer og

til ¡lle medlemmer ov og olle golfklubber i Norge.

NGA

Reproteknikk Trykk:

Stavanger Offset

Helside Halvside Kvartside

Kr.6000 Kr.3500 Kr.2500

Spesialplassering: + 25 Rabatt ved 4

trist for onnonser og onnel stofl: '15.

februar

15. maì 1

5. august

5. oktober

Forsidefoto:

Finn Eriçsson

produsent. (Når det er sagt, får vi alt for lite slikt stoff i hende!) Dette bladet er ment som alle medlemmer i NGA's felles nytte og hygge. Det blir lest

dette nummer har vi et par adikler om det

av både greenkeepere og leverandører,

tillegg til en del andre interesserte. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å sitte her på kontoret å avgjøre om jeg kan trykke artikkelen eller ikke. Om det vil oppfattes som reinspikka reklame eller nyttige tips.

aha-opplevelser, både de som er ledere og de som ønsker å bli det.

Det er et tungt ansvar å være redaktør...!

Vær ikke redd for å ta kontakt dersom det er noe dere lurer på, er uenige i eller ønsker burde vert annerledes. Dette var dagens hjertesukk. (Utrolig hva som kan plage enkelte...)

Redaktøren Ønsker å dele en problemstil-

o/o

innrykk:

allmennhetens interesse

å være leder. Håper at mange kan fange opp nyttige tips herfra og kanskje få noen

jobben.

Annonsepriser for Gles¡forum:

ä vite

Det er

hva som skjer. Det er også alltid kjekt å lese om nyvinninger, uansett merke eller

Alle som foreløpig ikke er blitt sjef, kan få en forståelse av hvilke problemer ledere har å stri med og hvordan løsningen kan være. Og kanskje ut fra det de har lest, være helt sikre på at de selv faktisk har det helt fortreffelig i den rollen de har på

[oyoul3

plassen til sine betraktninger. Denne gang

Ansvorlig redoklor:

Kjell Sandanger

Dersom noe kan presenteres som en nyhet, gjør vi det. Og ønsker å gjøre det!

glimrer han med sitt fravær, og da må selvsagt redaktøren til pers. Har for anledningen byttet ut det gamle sort/hvit bildet (mannen med ljåen) med et fargefoto. Fant etter hvert ut at det bare var meg som var utydelig og fargeløs i dette bladet.

til

distdbueres

clenne

mye kunne oppfattes som reklame. Og vi

- 25

o/o

ling med sine lesere, med organisasjo-

Ha en god og problemfri sommer

nens samarbeidspartnere og Gressforums annonsører. Det er klart at bladet er avhengig av annonseinntekter for å kunne driftes. Layout, trykking og distribusjon koster. Tusen takk til alle som bidrar her!

sammen!

Kjell

alle

NGA-kalenderen for sesongen 2005 Se

Ì{GA

oppdatert kalender og detaljert progrem på www.nga.no

Tid

Arrangement

Sted

Mandas 27. iwni Tirsdag 28. iuni

ERFA-TREFF

Fana

ERFA-TRE,FF

Hauqaland GK

juni

ERFA-TREFF

Solastranden GK

Torsdaq 30. iuni

ERFA-TREFF

Bjaavann GK

Tirsdaq 30. august

ERFA-TRE,FF

Äs iHakadal

Fredag 2, september

NGA-mesterskap Fagtul til Park & Golf

Stiø¡dal GK

Onsdag 29.

NGA er en organisasjon for

dem som er interessert i golfbaner eller andre idrettsanlegg med grasdekke.

Generolsekrelær:

Mcrknad GK

Tirsdag til tolsdag 20.-22. september

Agnar Kvalbein

ELMIA i Jônköping

Avsluttes med besøk på Bærheirn golfpark

Busstur fia det sentrale Østlandsområdet / Gardermoen

Gjennestad Gartnerskole 3

60 Stokke

Tlf.:33 36 36 23 Mob.:404 02 089 Faks:33 36 36 01

ERFA-treff starter normâlt med lunch kl. 12 og avsluttes med en golfrunde i 3-tida for dem som Ønsker det. Opplysninger om påmelding og detaljert program legges ut på hjemmesida vår når tida nærmer seg.

email: agnar.kvalbein6rgjennestad.no Sekretær:

Gunn-Marit

E. Selle.

Hun er å treffe på telefon 35 59 04 99 de fleste

Slyret

OFF-LABEL GODKIENNTING AV PLAI.{TEVERNMIDLER

NGA

Kiell Sondonger lPresidentl Sola Golfklubb

Fra Maftilsyn"ts kjemmesiJ"

tlf .:907 71 375 - kjell.sandanger@lyse.ner

Roy lrydol

Kvinesdal Golfklubb rlf.:911 17 049 - roy6lkvgk.no 0lov l{oteng Byneset Golf tlf.: 932 00 039 - noteng@online.no lors Brüthen Grønmo Golfklubb

M.J b-Lgttrnn i staJig {ærre goJkjente plantevernrniJl.t i srt å LJt.rl.ry Lrt }{attilsynet {ot..lått en orJning so-n "t "#-l"L.l, "ll"t.J. er etaLl.rt i ELl, sLol inn{øre" i Norge. En goJLjenning gir rnJig]ret {ot ¿ t'.'L" et all"r.J" goJLjent pl"r't"v"'r''r.iJJ"l i "f[-l"t"l .ttJt" LtJ.sotnråJer enn Jet J.r, otJin-te goJLjenningen om{attel. I rnotsetnin{ til en Jisp.rts"sjons.rLrt.J L..o." Jet ingen støtte {ra inpottør/tilvitL"l, ,nen ,,-t" "rL"t oilrn,rn. .rr.r'-.lig {or å sLrff" ül veie .t"J...trJig Joturnentrsjon, utarLeide ülleggseülaett

,o- kar autorisasjor {o. å t*L" yrL"rp."purute, søLe om en goJlejenning, men i pralesis vi Ior oss at Jet {ørst og {remst .,i1 .,."r" IorsøLsringe, "i{-1"b"1 "., og lignenJe organisasjone, ,om ..nJ", .rlunoJ på veÇne av sine -"J1"--".. utgangspunLtet Lon u11.

tlf .: 932 O2 1 42 - lars.arn@frisurf.no

E" Birgitte Thorkildsen

Larvik Golfklubb tlf.:951 92195 - birre@eposr.no Jens Horold Aorbogh

Hof Golfklubb

o{{-1"b"1 ut ,r"nJ"l." ..il .,ære tasert på LiologisL" Ior.rlu"Jot-/"rlaringer ov mi'rJre om{ang. Det Lan J".{o. iLL" garanteres {o, ønsLet ..irLning, og h"11e, ilnL" {o, .r,.nt.'"ll" sLad". på L.rlt.,."r-,.. Fâ, â L.rrrr-r" tillate en o{{-l"t.l u.r.,..rJ"lr" -å Jen br,rlu", ,rn"rrt"lt" Jertegne en erlelæring o- u.tr.,ut"{orh,rlJ k.,o. ,,'on t"Lr"ft"r at man ,"1.,',.ril stå ansvarlig {or

".0".rt...11"

sleaJer og utilsiLtet e{{el¿t.

Haugaland GK

usileleert k.rot ..slet orJning 1u.n t." i Lra{t, men Maftils¡,net Låper at "tt "{i-lot"l LutrJt..J.rJ.partementet ,,"Jt., J"n {or".lått" {o.rLri{tr"r.Jringen i løpet av våren 2005. Det i.''iJlettiJ.r-r" -.rligl.r."t lor å senJe inn srLnuJ o- o{{-lot"l goJluj.nni'g ull"r"J" "il "r nå. Srln.taden" tli t"l-rnnJl"t {.rrtlrp"nJ" ut i fra Mattilsynets leapasitet, ,,'"n .nJ"lig" .r"J-

tlf .: 994 63 700 - larsphaugaland-golf.no

tale

tlf .:924 47 044 - ma-el¡aa@online.no lors Tveler

Det er

vil {ørst bh

"il

"#"trtliggjort

etter at ordningen er implernentert i regelverleet.

MeJ.,irlnnir-tg {ra 01.01.05 J.t gjort enJringer i getyr- og avgi{tsreg"l.,"rlu"t som Mat"r tilsynet Io.uolt"r. B"hunJli"g o" .rlu.ud", e' plassert i g"tyrL1or"" J. D"tt. tilsvarer "{{-lut"l ler. 3.480,-. Getyret tli .att lu.r"r" o- {aLtisL r"....r.{o.t..,ln .. minJr" "il "." J.t {o.l,.ånJrstipulerte ,".r.t..{o.tt.rl¿et som ligger til grunn {or g"ty.lnlo"..r-,. Beløpet.'il tli ioLt.rt.rt etter Norwegion Greenkeepers Associotion

Luksefjellveien 861 3721 Skien Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no

www.nga.no

.t srlr'uJ"r

tlitt t"ko"dl"t.

'l'il orientering Muttil.ynet etter 01.01.05 også ta g.ty, {o' b"hu"Jlitg .., Jirp".'rurj.rr'r"il .rln''oJ", som gjelJer tt.J. 0., plante'ernmiJl"t. B.Lutrdling .., dispensasjons.rLroJ", ". pl.s""rt i samme getyrLlasse .o- t.k.r.rJling a., o- o{{-lub"l. "rLnoJ", 4

TUR TIL FÀGMESSE oG SEMINÀR, ELMIA, ]ÖxTÖpING NGÀ arrang.r". {o. første gan¿ sanlet tur til Parl¿ €d G"I[ ELMIÀ, 20.-22.septernter. Dette NorJ.n, største {agmesse. ". Den artangeres h.rert .nJre år og Jet et J" ,.r.t"L" gol{organisasjonene sorn står ,.ml.t om arranÉementet. IJnJer lnessen arrangeres J"t ."LL" Iagseminarerco- hu. en pr.Lti.L goJ itrnl.1l".rinl"1. O{t" J"t g."".rLeepere som pres.ntet.r hvor".r ", Jur.r. J" hu. Irrnn"t løsninger på sine utforJringer. NGA sin tur starter -"J {r. Gu.á"r-o".r tirsJag þl q. pa tur sørover pltLl". vi opp deltaL"." ..rJ"r.,.i". D"t tli. tiJ til en golIr.,.rJepåveien.Påtutenoppover å,.n22.septemterleggerviinnetfir.naL"rrLLorBurLurp.Hel.onsJag2l.septemL", Lun man gå på messe .11", s"r.rinar"r. Ho,r"Jt"-u {o. ,"-i.rurene er ornbyggin! av greener. O- L'r'"1J".t inviteres vi på Elmia-patty sam.,'en .n"á r,r..rrL" leolleger.

NGA l'ur l"iJ Luss og L"lJt u" overnatting til 40-50 personer pa et leilighetshotell liL" ..t".'{or ty"r', .,"J gol{Lr.r"tt "tr À6. m"Jl"rnm", {år tr"., orn Jette, men o11.r.J. rå av tiJsp''Ltet og L.still gjerne {lyLill"tt til GatJerntoe' ".tt r''.tlig. D"t gir rimelige till.tt"r. B..sr.n returnerer til Oslo ln{tLul,.r torsJag L.'.lJ L1. 20:3O.

À11.

Sirt" f.irt fo. på'o"ldi"g er allereJe 15. august i".Ji hot"ll"t

-å

hu .ru.,n"lister og

så

snatt so'r

t"Lr"{t"lr". i goJ tiJ.

S" Jetaljert proÉram og priser på www.nga.no .in Lul.nJ"..

INGEN GREENKEEPERUTÐÀNNING PÅ GIENNESTAD I ÅN Gjennestaá gartnerslaole vil ; ¿r i!L" oLtot"", men grunnet lr., rrLtrrJ tlit

ülly greeteeperutJanning på stol"tt. Meningen var at Jet rLtll" hu etartet J"tt" Latts"ll"tt. SLol".r 'r.il h"ll"t utlyse nytt Lurs dl neste år.

et Lurs

srj NØyE. Som du sikkerr ser er hjulene smart plassert foran luftaggregatet. Det gjør at du

slippcr hjrilspor, mcrlccr og gjcnìrjoring nv huìì når du arbeide¡ med nye Toro ProCore 648. Lufteren er enkel å kjøre med og tre hjulsdriften gør at den er svært følsom mot underlaget. På åtte timer har du unnagjorr 18 greener.

Vil du

også

lufte uten hjulspor? Velkommen!

TORO

;ls

Gount on at.

Gressforum 2 2005

GOTFBANER

t hullene ble åpnet i 1989 og de siste i 1990. Nå er det ca 2000 medlemmer i klubben. Mange med tilknytning til de

Banen hadde en trang fødsel som Oslofjordens Contry Club, men nå er pågangen av spillere stor, særlig i begynnelsen og slutten av

De første

sesongen.

mânge hytrene i områder. Dessuten

spiller greenfeegjestene 12-13000 Fredrikstad Golfklubb, som bruker banen, har den lengste åpningstiden på Østlandet. I vinter var banen åpen hele januar, men måtte stenge i februar. Sesongåpning var 31.mars.

runder hvert år.

driftsbygningen møter vi banemannskapene. Kjell Tvete har arbeidet på banen helt fra starten av, men er nå glad for at ansvaret er overlatt

Daglig leder Yuonne Valle tar imot

oss og

alle andre i þlubbhuset.

til Agne Strøm. Det er bare de to som er fast ansatt. I tillegg kommer Agne og Kjell er ganske forskjel2 eller 3 sesonghjelp. Det er ikke lige. Kjell spiller ikke golf og kan mange, men det går. Overtiden er ikke tenke seg å begynne heller. "Når jeg blir pensjonist skal jeg ikke ille. Hver 3 helg er det vakt. Når det går bra med så lite folk, er det fordi det ikke er noe mangel på redskap. Baneeieren er entreprenør og han har forstått at effektiv redskap er viktig. Derfor har han med seg en container redskap fra USA hver vå¡ når han kommer hjem for sesongen. Det er rene julekvelden.

Kj e ll fo retre k her ar b eids b i len, mens Agne gjerne tar en golfrande når anledningen

byr

hjem med.

seg.

Ars?lan

Mars

aner ikke hva han kommer

Agne derimot hâr spilt golf i n-Iz år som medlem i Borregaard golÊ klubb. For ham er dette også en viktig familieaktivitet. Datteren, Ida, er 16 år og har talent. Hun har spilt på juniorlandslaget. Agne liker å reise rundt med datteren på turneringer.

Sqtmbø

Oþtobø

Stikklufting Lett tromling

Hullpiping

April

Møi

Juni

Srikklufting

Faivay

Stikldufcing Letr tromling

Vertikalskjæring Stikklufting Og dressing av Lett tromling

5ûkkluttrng Faiway

Vertikalskiæriog Strkklutting Og dressing av Lett tromling

Vertikalskjæring Srikklufting Og dressing av Letr rromling

V e r tikal skj æri ng Hullpiping Og dressing av

g¡eenner

greener

g¡eeneI

200t Uke I

heller sitte på terrassen og drikke øl og erte dem litt", sier han på sin lune Fredrikstad-dialekt.

luli

Aøgtst V er u

kalskj æflng

Og dressing av greenel

Uke 2

tär

gang væningsanlegg, Se¡te hulì,

Uke 3

klosser V ertikalskj Re såing

Hullpiping

re av

Ve rtikalskj æri ng Vanninjektor Og dressing av

Vanninjektor

Vmninjektor

Vanninjektor

greener

Stikklufte, Fai.way, .Solide tinde¡

Hullpiping

tee

Uke 4

Vertikalskjære Re såing

Stikklufting, 12 m.m. tinder

Vertikalskjærìng Vertikalskjæring Vertikalskjæring Vertlkâlskjærlng Stikklufte, Og dressing av Og dressing av Og dressing av Faivay, Og dressing av

Hullpiping

på green

greenef

greene¡

greener

Solide tinde¡

Sjekke avstmds-

me¡ke¡

B¡te

diverse sp¡ede¡e

l Gjødsling mandag, hele uker fia midten av mars, ut sesong. 2. Klippe fairway og semì rough mandag, onsdag og fredag 3. Klippe grener og bytte hull, tirsdag til søndag, Nb ikke æres runden på hverdager uten turn.

Gressforum 2 2005

sopp, greenef, tees og

Fairu¡vs

tee

Diverse

Sprøyting

Mot

Stenge

vmnings

æless

4. Rake bunkere onsdag, fredag. 5. Klippe rough stor maskin mandag, tirsdag og onsdag 6. Klippe rough liten maskin torsdag og fredag 7.

Klippe

tees, og

flytte klosser mandag, onsdag og fredag.

Maskin parþ Onsøy Golfl¡lubb 2005 2 stk Toro 3250 greenklippere

I stkToro

3200 tee klipper 1 stk John Deere 3235 semi rough

inerings

bil¡¿r¿dckc )4 ¡otr

Uke

Ukc 2

Ny bulìkers sùìd i diverse bun kere.

Aptit Tøruritg 26-38 ll[ai

Mai Tønorhrg 26- 28

Dresse oq verri kal skiære alle tees

Siste qiødsline Veruk¿lskrÈ[nB Og dresing av

SkÌære r¡l àllc bunkers kånter, úll bruke kanc ldipper på alle vann h

nder

Verrilolskjæring Og drasing av

Uke 3

À[ti

Slu¡¡ på vanning, kjøre vanninjektor fo¡ å slerce greenene.

greenner Ill<e 4

Planlegge endrìng av klipping, samlere fai way, høve¡e rouoh e¡c.

Stilddufting, l2 m,m. ¡inder

Turnering,

masse

jobbing

oå sreen

Diverse Derrc er vcdlikehold urovc¡ vanlig vedlikchold.

Agne kom til Onsøy GK våren 2004 etter greenkeeperutdannelse på Gjennestad. Bak seg hadde han da nrange år som rØrlegger.

Kjell viser rundt i maskinhallen. Der finner vi blant annet en slipemaskin som det ikke er mange av i landet. Den er de veldig fornøyd med. Den er rask i bruk og den støver ikke. Rundt om står det maskiner i massevis. "Den nyttigste maskinen? Det må være den store fliskutteren. Da slipper vi trânsport og brenning og alt går i retur i skogen. Ellers så har vi alt vi kan ønske oss. Det blir nesten for mye

ta vare på".

Banen preges av tunrapp på greenene og ganske mange steder på fairway. I august /september ble det sådcl uL 120 kg A4 lrrypkvein på greenene, men det er ikke så mange steder ât dette synes nå om våren. På fairway blir det sådd l00o/o rødsvingel. Ellers ble det kjørt ut 100 tonn kalk i for. Dette ble fordelt på 100 da fairway, 100 da klipoet rough og 8,8 da greener. Det brukes kun Arena-g1ødsel på banen. Agne lar det skinne gjennom at han helst ville reduseft litt på gjødselmengden, men det stilles krav om at banen skal være skikkelig grønn hele tiden.

klipper

Deere 3235A fúrway klipper Deere 3235C fairway klipper 4600 Rough klipper side winder rough klipper I stkJohn Deere Gator dresse bil 1 stkJohn Deere Gator sprøyte bil 2 stk John Deere Gator arbeidsbil I stkJohn Deere 1200 A, bunker rake I stkJohn Deere 955 kompakt traktor 1 stk Valmet stor traktor 4 x 4 I stk Valt¡a 75 stor rraktor 4 x 4 I stk 5 tonn belte gravemasl<in. I stk 40 tonns gravemaskin.

2 stk 1 stk I stk 1 stk

John John Toro Toro

3 stk såmaskiner 1 stkJohn Deere vann injektor 2 stk Verti Drain I stk Amazon I stk slipemaskin for sylinder. I stk slipemaskin for under kniv. + masse småutstyr for hånd arbeide.

Agne visel gjerne fram vedlikeholdsplanene, både den vanlige planen for sesongen og en ekstra plan for å kunne toppe banen fram mot P4-touren clen 26.-28. nt¿i. Lars Petter Brovold, som spiller på

Europatouren, slår ut fra l. tee mens bestefar Bjørn følger med. Bjørn er leder av banekomiteen og samarbeider derfor nært med banemannskapet. Hele familien er sterkt engasjert i golf. Formann i klubben slekter i rett linje på de to andre som er nevnt.

Biørn Brouold er leder au banehomiteen.

Gressforum 2 2005

TUR

til

Au Håþon Wergeland (tek*) og Espen

Brenueth (þto)

Skottland overkommelig med

tanke på pris

Avslutningen på greenkeep erkurset på Gjennestad har de siste par åra vært lagt til lagt til Skottland og da sentrert i området rundt St. Andrews.

Med utgangspunkt i Dundee - en trivelig by rett nord for St. Andrew, besøkte vi Carnousti, St. Andrew Ba¡ Kings Barns, Downfield og "Old Course".

Vi hadde et

samarbeid med Elnwood College (ikke langt fla St. Andrews) hvor Ian Butcher hadde lagt opp et to dagers opplegg med bunker- og greenbygging.

Têmaene ble fulgt opp med en behørig omvisning på Old Course og Kings Barns.

Gjennestad ligger rett ved På veien fra flyplassen var vi innom Sandefjord lufthavn. Billigreise Royal Troon. Leid bil gjorde oss Bildene nedenfor er hentet fra med Ryanair g1ør en 6 dagers tur meget mobile. Carnousti Championship Course.

I"i ble tatt uel iruat au John Philp som toh

headgreenbeeper,

oss med

på en befaring

på houedbanen. Etterp,å hadde ui en spillerande. Det ble en utþrdringfor den enþelte

og med at dette uar den første runden etter en lang uinterduale.

Carnousti hadde mange fantastisþe bunþere Her

fra hull 2

TIL HØYRE: John Phiþ udr oPptlttt au at

ued

siden au å hn en estetisk Junleslon sþulle bunþeren u&re plassert og

utt'ormer slil¿

at den

'F.t;,

=!r¡"

!î''-Þ'¡

sl¿ulle "ta"

s¡,illere n.

Arronderingen rundt bunþerne fungere som en traht þr å lede ballen ned i bunlearen. Men det uar ogsiì uiktig at bun/ee ren uar "rettJerdig". Det sþal sleulle

uare mulig å þomme seg uidere. Wggen

bunþeren

u/x.r

på 60"

iþþe brattere. Ballen som trffir bunkeren sþal normlllt rulle ned og bli liggende

litt ut i fra muligher

ueggen og dermed

þr

å sLi seg ut,

TtL

VENSTRE: Bunl¿erne uar

midt på fairtuinge sPillet ut På sidene. På denne måten ble det ble det mer utfordrende å spille huller samridig som belastnittgen

flere way

steder plassert

for å

b/e þrdelt ouer et størue område. I(ønalen, som er Carnottstis lejenileatet'l¿e, l¡¿t no/¿ tnttng en gdilg eknlt håde hodehry og forruilelse på hull 17 og 18.

UNDER: Her et bilde fra en au bunleerne plì hull 17. Den rette u€ggen og den flate bunnen på bunþeren gfør at det il¿lee er lett å spille seg ut. Legg merþe til "tralet.þrmen" som fanger balltn. Hcr cr det lett å bli lurt.

UNDER; Her et bilde fra The OId course. De sþal (trrutngere "O¡en Chan¡i.onshi7 2005" I den sammenhengen har de bygget om. og rcnorcrt ,94 r¡u de I l2 bunþoruc rau, fìrna: på bttrueu

.'¿!*'.'

Gressforum 2 2005

o -^ II I

o +

¿ L .cl

o(!

-+,

o o ct q, o I

o L o

+, -J

o o L

v o -+,

.ct

,Ë

o(g

o (tr

v I

+, L

lmportØr:

E¡k & Housl¡en Oslo

SVENNINGSENS Eik & Hausken Oslo AS

Postboks 56,0614 Oslo Tlt.:23 37 90 70 E-post: post@eik-hausken.no

EAIVS1OIV:-Eì

JACOE'SEArA Textron Company

Maskiner for profesjonelt vedlikehold av parkanlegg og golfbaner

Felleskj øpel lanserer nye gjødselprodukter Arena Crystal er et nytt gjødselprodukt fra Yara. Produktet er krystallinsk og skal løses i vann før det sprøytes ut. Gjødsla bør vannes ned for å redusere faren for sviing. Næringsopptaket vil hovedsakelig foregå gjennom røttene. Arena Crystal er et allsidig gjødselslag som inneholder de fleste næringsstoff. Produktet er utviklet i samarbeid med svenske og danske greenkeepere og utprøvd ved Sveriges landbruksuniversitet, SLU. Det er begrenset varetilgang av Arena Crystall inneværende år. Bio Kombi er en serie med organisk mineralske gjødselprodukter som produseres av Gyllebo Gödning AB. Produktene er basert pâhønegjødsel og avfallsprodukter fra næringsmiddelindustrien. For âøke innholdet av nitrogen er det tilsatt kalkammonsalpeter, det vil si nitrogen iform av ammonium og nitrat. Ved å tilsette kalkammonsalpeter oppnår en at en del av nitrogenet er lett tilgjengelig i tillegg til det organiske nitrogent som frigjøres over tid. Bio Kombi kan leveres som 0,5 - 2 mm cross til greener eller 3 mm pellets til fairway. Produktserien innholder startgjødsel, sesonggjødsel og kaliumrik gjødsel til sesongavslutning.

ersonalmangel på svenske golfbaner I Greenbladet nr212005 skriver

den nye lederen for SGA, Lars-Göran Bånge, en bekymringsmelding om mangel på kvalifiserte og dugelige personer for svenske golfbaner. Han slår fast at alt for få ungdommer kjenner seg tiltrukket av greenkeeperyrket, og de som er inreressert vet ikke rdan man finner en yrkesvei inn i golfverden. Han diskuterer årsaker til dette, og konkluderer med at greenkeeperne ikke syns. Det har ikke vært glort noe systematisk markedsføringav yrket, og utdanningsveien er ikke tydelig. Videre påpeker han at bare halvparten av dagens head greenkeepere har den kompetanse som etterspørres: 'HGU eller motsvarande". Det betyr at utdanningssystemet ikke har klart å forsørge mer enn halvparten av golfbanene med kvalifiserte arbeidsledere. Til sist diskuterer Lars-Göran Bånge hva man kan gjøre for å imøtekomme behovet for bedre utdanning. Han er åpen for alle gode forslag.

rreflis på golfbanen mer komplisert enn fli¡ i fingeren Bladet Dansk Golf juni 2005 kan fortelle at det er mange ulike meninger om treflis på golfbanene. Diskusjonen, som har gått på internett, avslører uenighet helt på topp-plan mellom R8A og USGA om hvorvidt treflis er løse naturgjenstander eller kunstig flyttbare hindringer. Da blir det jo ekstra spennende. Fordi det er R8A som er regelforvalter her i Norge vil vi måtte forholde oss

til deres oppfatning.

5å

langt vi forstår, mener de at flis er kunstig flyttbar hindring og må behandles deretter. Det betyr at ball som ligger på en flis kan løftes, flisa fjernes og ballen droppes så nær som mulig der den lå. Somtidig onbefales de at det laqes lokale reqler der flis defineres som naturgjenstander. Da kan man fjerne flisa, men får straff dersom ballen beveger seg når flisa fjernes og ballen skal tilbakeplasseres

etter regel 18-2a. Siden det er greenkeeperen som vanligvis har plassert flisa på banen, vil vi anbefale en god dialog med regelansvarlig for banen før flishoggeren startes. De som

vil ha innsyn i debatten, kan se http://www.dgu.org/37475

Gressforum 2 2005

tEDEtSE

Au Agnar Kualbein

Arbeidet som greenkeeper eller banemester byr på utfordringer på mange plan. Ofte er fokus på praktisk skjøtsel og tekniske utfordringe¡ men administrasjon, kommunikasjon og Økonomi står også sentralt i hverdagen.

Amerikanske Golf Course Superintendents ble spurt om hvilke kvalifikasjoner de behøver for å komme videre. 70 o/o svarte kommunikasjon mens 30 o/o svarte kunnskap om grasdyrking / agronomi.

For å nå målet må du sette andre i bevegelse. Det innebærer at fokus

følelser. Når vi skal uttrykke mål eller forklare oppgaver, kan vi aldri

må settes på motivasjon, tydelig være for tydelige. Men når vi skal kommunikasjon, planlegging og fremføre kritikk eller omtale persopraktisk tilrettelegging for dem ner må vi forstå at dette vanligvis som skal gjøre oppgaven. skaper følelser. Og det er faktisk følelsene som styrer våre liv, selv Ledelse er et feg med mange tek- om mange innbiller seg at de styres nikker som kan læres, men det av fakta og logisk tenkning. vanskeligste for mange er den men-

tale omstillingen. Du måles ikke lenger ut fra om du er en faglig god greenkeeper. Dine medarbeidere og arbeidsgiver stiller plutselig

helt andre forventninger

til

deg.

God kommunikasjon gjelder ikke

bare internt

baneavdelingen. organisasjonen og

Også oppover i ut til kundene må det kommuniseres godt. ,A.p.n og hyppig kommunikasjon med golferne eller fotballtrenere svært viktig for å lykkes på lang sikt.

Forventninger til en god leder Skulle vi sette opp alle disse forDe fleste greenkeepere er også ventningene i en lang rekke, ville ledere. Noen leder en stor stab av det gi inntrykk av at bare super- 2. Handlingsdyhtighet medarbeidere, andre knytter til seg mennesker kan ta lederansvar. Slik Det forventes av ledere at de g1ør noen sesongmedarbeidere. I denne er det heldigvis ikke. Men de gode noe. Mål og forventninger skal artikkelen vil jeg trekke fram noen lederne kjenner sine egne svake tegnes så tydelig at alle vet når jobfå viktige punkter ved det à være side¡ og fordeler oppgaver slik at ben er godt nok gjort. Avgjørelser leder. medarbeidere kan fylle inn hullene må tas, selv om det fører til at noen de selv har. Det er likevel noen blir skuffet. Forhold som skaper Er$enn lederrollen! punkter som er svært viktige. irritasjon eller frustrasjon må ledeDen første utfordringen ved å være ren g1øre noe med. Det nytter lite leder, er å skifte mentalt fokus fra 1. God kommuniÞatjon å vente på at en eller annen engel eget arbeid til andres arbeid. En Mange tenker at kommunikasjon skal gripe inn og fjerne problemet? enkel definisjon av ledelse er "å nå dreier seg om å uttrykke seg tydemål gjennom andre". Denne måten lig, men det er bare en liten del av Legg merke til at handlingsdyktigå tenke på er vanskelig fordi de det. Kommunikasjon innebærer het her ikke er det samme som fleste greenkeepere har identiteten fremfor alt vilje og evne til å lytte. å gripe skiftenøkkelen straks noe sin knyttet til å være fagperson Til å ta signaler og tolke alvoret i er gått i stykker. Det ville man blant kolleger. Å selv gjøre et godt dem. Det er en vanlig oppfarning forvente av en greenkeeper. Av en arbeid var det viktigste. Hvis du at kvinner er flinkere til dette enn leder kreves det handlingsdyktigikke ble ferdig med oppgaven, så menn. Det vil jeg ikke diskutere, het på helt andre områder. var det bare å arbeide litt lenger men en viss grad av empati - evne eller fortere. til å oppfatte hvordan andre føler 3. Utuiþle et godt arbeidsmiljø det - er viktig. I dette ligger først og fremst En leder bør ikke løse utfordringer utvikling av et mellommenneskeved å arbeide lengre dager. Som Det å uttrykke seg tydelig må lig klima preget av tillit, åpenhet leder må du tenke helt annerledes. balanseres mot hensynet til andres og trygghet. Klimaet i baneavdeGressforum 2 2005

lingen skapes først og fremst av lederen. Ledelse er nemlig noe så alvorlig som å gå foran med et godt eksempel. Alle legger merke til hva lederen gjør.

Ved å selv være pålitelig, vennlig og åpen, setter lederen standard og

preger mlljøet mer enn de andre. De verdiene som defineres som viktige på arbeidsplassen må lederen være ekstra nøye med å vise.

For eksempel hvis det å bruke arbeidstiden effektivt er viktig, kan ikke lederen komme for seint eller

sitte i private telefonsamtaler. Hvis orden og stil er viktig, må lederen stille i rene klær og rydde opp etter seg. Hvis omsorg og trygghet er viktig, må lederen vise medfølelse eller i det minste rose dem som gir omsorg og personlig støtte. Legg merke til at det går an å svikte felles verdier på et område, men da må lederen til gjengjeld offentlig

rose dem som hevder denne verdien i baneavdelingen.

Et godt arbeidsmiljø krever

også

gode administrative rutiner slik at det ikke skapes frustrasjon. Alle hele tiden å vurdere resultatet, innmå vite hvor ting skal stå, hvordan rømme feil og å legge om kursen. timelister skal føres og når lønna Finn en mentor blir utbetalt. Det er ikke lett ä være leder. Du mØteÍ store forventninger både 4. Eune og mot til egen læring Det å lære er â. g1øre noe på en fra medarbeidere og arbeidsgiver. Ansvaret kan være tungt å bære når annen måte neste gang. banen ikke er fin, når budsjetter Det er en viktig lederegenskap å sprekker eller når samarbeidet er tørre ä g1øre noe selv om du ikke vanskelig. er helt sikker på suksess. Eneste måten å unngå fiasko er å aldri Ledelse er til syvende og sist ensomt, gøre noe, er det sagt. Menge er fordi du står med den endelige så redd for fiasko at de velger den beslutningen i mange sake¡ og du tryggeste veien. De gjør som de vet ofte ting som du ikke fritt kan dele med dine medarbeidere. gjorde i fjor.

Men for å bringe seg selv og baneavdelingen framover må en leder også tørre ä g1øre noe annerledes. Våge å skifte metode. Kunsten er

Derfor er det lurt å ha en personlig veileder - en mentor. Det er en person med erfaring som du har full tillit til. 13

Han eller hun bør ikke være er en

del av

arbeidsplassen. Ektefellen

kan fungere som mentor, men for de fleste er det lurt å finne en uavhengig person

til

denne rollen.

Det er ikke sikkert du behøver

betale for mentortjenester. Kanskje du rett og slett har en god kollega

i NGA? Husk til sist at den viktigste lederoppgaven er å ta vare på deg selv. Ledere har som regel ingen som passer på at de begrenser seg. Ingen

som sier at nok er nok. (før ektefellen sier det på en svært ubehagelig måte?)

Ingen er tjent med at en leder som sliter seg ut og mister overskuddet. Derfor må du som leder forsøke å nå målene gjennom andre. Gressforum 2 2005

LEDELSE

Au Agnør Kuølbein

Delegering er å overføre av ansvar, oppgaver og myndighet

til

medarbeidere.

Delegering er et av lederens viktigste verktøy og det er meget effektivt.

Vanligvis skaper delegering motivasjon, men hvis det gjøres feil kan det lett førc til negativt stress både for leder og medarbeider. Her vil jeg peke på noen viktige forutsetninger for å lykkes.

Ledelse innebærer blant annet å få andre til å ta et medansvar for de oppgavene som skal løses. Hvis vi tenker oss et ledelsessystem uten dele-

vil sjefen hver dag måtte fortelle hvilke oppgaver som skal løses, hvem som skal gjøre det og hvordan det skal gøres. Da blir det mye detaljgering,

styrlng.

Det sier seg selv at en slik måte å lede på har en rekke negative konsekvenser.

Alle må vente på ordre fra sjefen, og den dagen lederen ikke er til stede vil det ikke bli gjort noe. Medarbeiderne vil oppleve seg lite verdsatt fordi de får lite frihet tll ã g1øre oppgaven slik de selv vil. Hvis denne lederstilen brukes

tid vil noen oppleve dette som mangel på tillit fra lederen. Og dette over

ødelegger igjen den gode selvfølelsen som vi alle er avhengig av å ha.

Steinør Selle, x-president NGA og sekretar NGA, Gunn Marit E. Selle

Teoretisk sett kan ikke ansvar delegeres, blir det hevdet. For det vil alltid være styret eller daglig leder som blir sittende med ansvaret når noe går galt. Selv om det er greenkeeperen som har

Vi skal bruke et eksempel. Head greenkeeper vil delegere ansvaret for gjødsling av banen til en greenkeeper som

Hva innebærer egentlig en slik delegering? Uklarhet skaper lett frustrasjonene. Hvis Head greenkeeper ba meg ta ansvar for gjødslingen ville jeg der-

drept greenen, vil det være styret som

Delegering er derfor nødvendig for

syvende og sist bærer ansvaret for å ha

skape et godt arbeidsklima, men også

ansatt feil greenkeeper eller ikke sørget

fordi det øker effektiviteten. I tillegg bidrar delegering til å heve den en-

for kontroll og oppfølging. Men dette

keltes og dermed hele organisasjonens kompetanse.

mener jeg at ansvâr for en oppgave eller

Gressforum 2 2005

blir fort et teoretisk

spør.småI.

I praksis

et arbeidsområde kan delegeres.

han mener er kompetent

for be om

.svar

til

dette.

på tre spørsmål:

Hvor omfanende

er oppgaven

/ a¡sva¡et?

2. Hvilken myndighet følger med for at jeg skal være i stand til ä gjøre oppgaven? 3. Hva er konsekvensene om noe går galt?

Noen synes sikkert at dette var svært mange spørsmåI, og vanligvis vil mye av dette enten være selvsagt eller bli kommunisert etter hvert. Men tenk etter om ikke uklarhet på et av disse punktene lett kan føre til misforståelser, ergrelser og i verste fall:

mistillit.

nærmere

Hvis en leder først

g1ør en delegering,

viktig at det gjøres på alvor. jeg Har fått ansvaret, så er det mitt. Det er helt ødeleggende om j.g oppdager at sjefen min ber en kollega spre litt ekstra gjødsel fordi han mener at så er det

1. Haor omfattende er gjødslingsansuaret?

unntatt

Ä bestemme hva som skal gjøres A be noen gjøre det

Vi må utdype punktene

litt

5om nesten alle vet, har en sjef praktisk talt ikke noe å gjøre

R høre på årsakene

til hvorfor

det ikke burde gjøres, hvorfor det burde gjøres av noen andre, eller hvorfor det burde gjøres på

Omfatter den hele banen med alle spilleflater? Innebærer dette hele sesongen. Er det jeg som bestemmer tid jeg er for sein med å få det gjort. Det for første og siste gjødsling. Bestem- er også uakseptabelt hvis sjefen min

en annen måte

mer jeg mengder og gjødselslag? Hvis jeg blir syk eller reiser på ferie, er det

beklager overfor en gjødselleverandør at jeg har valgt å handle med en an-

Å oppdage at det ikke er blitt

nen. Lojalitet gjelder her begge veier. Har jeg fått ansvar og myndighet til

A spørre om hvorfor det ikke er

å handle med den jeg mener er best, så må sjefen støtte meg i mine avglø-

R høre på unnskyldningene fra

likevel min oppgave å sette andre gjødsle

til

Hva forventes av dokumenta-

sjon, tilbakemelding eller rapport?

2, Ifaor stor

rnyndìghet følger med

denne oppgaaen? Kan jeg kjøpe inn gjødsel selv når det er nødvendig? Innenfor hvilke økonomiske rammer? Kan jeg leie inn red-

relser.

skaper eller andre til ã gjøre en del av jobben? Er redskap / traktor tilgjenge-

uttrykt nedenfor.

lig nårjeg trenger den, eller hvem skal

som er så glimrende

jeg avtale dette med? Kan jeg styre van-

Men dette må ikke skremme ledere fra

ningsanlegget i fbrbindelse med gjøds-

å delegere. For det er helt nødvendig å

linga og hvordan skal dette samordnes med andre? Er jeg fri til å forhandle med andre gjødselleverandører? Kan jeg sette andre i baneavdelingen til å vtføre gjødslingen, eller må jeg g1øre

delegere for å skape en god organisa-

sjonskultur.

Hvor mye ansvar som skal overføres må selvsagt tilpasses medarbeideres kompetanse. Det er ingenting som er så ødeleggende som å

gi medarbeidere

3, Konseþaens

oppgever som de ikke er kompetente

Hvilke konsekvenser får det for meg

til. Da vil

dersom

ødslingen ikke blir vellykket?

de bare føle seg utilstrekke-

lige og dumme.

Vil du si fra når du ikke føler deg helt trygg, eller venter du med å si noe til det blir virkelig galt? Om en green blir svidd, vil du ta på deg ansvaret overfor spillerne/styret, eller vil du skylde på

blitt gjort gjort

gjort

vedkommende som skulle ha

gjort det

Delegering vil ofte kunne væte en belastning for en leder fordi han vil oppdage at oppgeven ikke blir løst akkurat slik han selv ville ha gjort det. Av og til vil head greenkeeper erfare det

dette egenhendig selv?

Ä følge opp for å se om det er

Men fia år

til

A følge opp igjen for å se om det er blitt gjort, bare for å oppdage

at det er gjort galt Å påpeke hvordan det skulle vært gjort, men å konkludere med at siden det nå først er gjort, så får det være som det er Å studere på om det ikke er på tide å kvitte seg med personen som ikke kan gjøre noe riktig R tenke på at han antagelig har

kone og flere barn og at hans etterfølger sikkert ville bli like ille, om ikke verre Å tenke på hvor mye enklere og

bedre alt ville ha vært om han selv hadde gjort det fra begynnelsen av

år bør oppgaven og rn-

meg? Risikercr jegå miste jobben hvis

svaret økes litt og litt. ['ä den måten skapes en lærende organisasjon der alle hele tiden må strekke seg mot nye oppgaver og utvide sin erfaring

jeg gjør noe alvorlig galt?

og kunnskap. Og utfordringer er for

Vil vellykket gjødsling føre tll noe positivt for meg i form av anerkjennelse,

viktig for å trives en arbeidsplass. For i utfordringene på ligger et sterkt uttrykk for tillit fra

kurs, lønn eller noe annet?

lederens side.

de fleste avglørende

R tenke trist over at det han

kunne ha gjort riktig i løpet av 20 minutter, har han nå brukt to dager for å finne ut hvorfor det har tatt en annen tre uker å gjøre galt.

Anonym

Gressforum 2 2005

a EAG I

ISS Skaaret AS. avd vannteknikk

I I

s 3344 Holstad, 1402 SKI

Tlf:64 97 53 49 lax:64 97 53 50 , 23 - www.fk.no e-posc ion.repstad@fk.no

Atu Serhat Øzsaticl Adr: pb 229, I 372 Asker lll:6676 17 70 - mob:901 05 713 fax 66 90 l2 95 - E-posc s48@skaaret.no

Forhandler av: S48, Rain-Bird vanningsanlegg, Salg- Service- Montering.

Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjødsel, plantevern, veksttorv, drensrør.

www.skaaret.no

Reinhardt Maskin AS

PAR

Atu Øystein Nøkland,

fax 63 84 21 00 e-post: nokland@ reinhardt.no www.reinhardt.no Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerrakeI transportere. Charterhouse toppdresse- og gress-behandlingsutstyr. Amazone venikals(ærereVenjdrain ogVertiseed.

Prizelawn gødningsspredere. G raden dybdevertil<alskærer.

E. T.

att.: Eilif Pettersen Eskedal,4885 Grimstad Tlf. 37 09 13 15, fax 37 04 48 32 e-Post: post@a-e-t.no hjemmesider: www.a-e-t.no Forhandler av:Alginatbaserte spesialprodukter for golf- og fotballbane6 an

legg/rehabi itering/oppgraderi ng. I

Plantestyrkingsmidler med giødslingseffekt.Virl<er foreb ende mot soppsykdom- og skadedyrangrep. Forbedrer

BIRDIE

jordstrukturen. Reduserer anleggsperi-

Gress-service 90 AS

ode og kostnader. Forlenger sesongen.

Att

Knut Johnsrud, Barlindveien 7, 35 12 HØNEFOSS Tlf:32 I I 43 90-fax:32 I I 43 99 E-postknut@gs90.no

Marker AIS

Att.:Jan O. Ormseth Transitvej l6 DK-6330 Padborg, Danmarl< Tlf:916 64 480 - tax:24 08 45 02 E-mail: ja-orms@online.no www.markerholding.dk Forhandler av: Roots/Novozymes organisl<e og organisk baserede granulerte og flydende gødninger/plelemidler. Osmo organiske og organisl< baserede granulerte gødninger. Mykorrhiza.

Kan brukes alene eller sammen med kunstgjødsel og kjemisl<e sprøytemidler.

Jord- og vannanalyser.

E¡k & Hausken Oslo AS Knud Brynsvei l-3 PB

56Alnabru,06l4 OSLO

Atc

Steinar Kaspersen Tlf: 23 37 90 70 - fax:23 37 90 89 E:mail:post@eil<-hausl<en.no

Hjemmeside: wwweil<-hauslcen.no

NyTextron importør.

Forhandler av: Jacobsen

Ransomes gressklippere, New Holland

traktore¡i compal<ttraktorer og gressl<lippere, Cushman arbeidsbiler med redskap,

E-Z Og golfbiler;Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlen Hardi sprøyteutscyri løvutstyri fl ishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyri Husqvarna klipPere m.m.

Jardar Johnsrud

Tlf.32 I I 43 9l - Mobil 915 87 Per

715

Anders Hovde Mathisen

Tlf.32 114392 - Mobil90l 45

Postboks 800

Knut Johnsrud Tlf.32 I I 43 93 - Mobil 906 84 435 Forhandler av: Din totalleverandør av kvalitets-utstyr til golfbaner.

Hako Ground & Garden AS Atc Øyvind Martiniussen, Besøkadn:Verkeie Furulundsvei l3 paAlnabru Adr.: pb 73, N-061 OSLO Tlf: 22 90 77 60 - mob: 901 47 475

Íax:229077 70

E-posc hako@hako.no

Forhandler av:

www.hako.no

Toro spesialklippere for rotasjonsiner. l.

og bensin.

1324LYSAKJR

Atc

miljøforskning. Jord- og vannanalyser for golf- og idrettsanlegg. Rådgivning.Vi bidrar ved lol<alisering av nye banerl utforming og drift i samarbeid med lokale eiere og greenkeepere. Dekker også andre analysebehov.

Tlf.:69 26 86

Mob.:480 92 582

Faks:69 268627 e-post: morten@fl orat¡ne.se

e-post: a-l<ar-li@online.no

Forhandler av: spesialglødsel til golfbaneç godt uwalg i minipillettert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste

www,floratine.se www.floratine.com Forhandler av: spesialgjødsel og

rotstimulanter og jordforbedringsmidler.

fotballbaner.

jordforbedringsmidler til golfbaner og

Askania AS atc

Egil

Andersen

Postbol<s 1052 City, l442Drøbal< Tlf: 64930014 - mob: 90628841 Faks:64930863 E-posü egilandersen@askania.no

Forhandler av: Vel(stmasse, bunl<ersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand AS.All sand er vasl<et og støvfri. Tilfredstiller USGA's anbefaling.

Adr: Frederik A. Dahlsvei, 1432 As ï11:64 94 81 00 - fax: 64 94 81 20 E-posc jordforsklab@ jordforsk. no Forhandler av: Analyselaboratorium tilknyttet Jordforsk-senter for jordfaglig

Gullfunnet 50, 1570 DILLING

Simon Augustsson Tlf: 80 03 52 35 Mob: 920 28 877 Fax:22 4l l3 88

he Baggerødgt. 12, 3182 HORTEN

Tlf:33 04 61 25

mob:941 52 595

Forhandler av: Golfbanebygging,

graving

og planering, transport, steingierder og iordsortering. Ref. Borre golfbane ogFriaøe Gård golfbane.

Postadresse: Gjennestadtunet 10, 3 I 60 Stol<l<e

Epose post@gjennestad.no

Telefon:33 36 36 00 Wergeland direktq 33 36 36 34 / 91 64 18 l0 Fal<s:33 36 36 0l

Leverer gre

sert

og modulbaopp til nivå 2.

Kurs og foredrag innenfor grøntanlegg og gresspleie etter l<undens ønsl<e.

ruil rcc5

ISS

Skaaret AS

Att. Per Ottar Skaaret, Postboks 229, I 372 ASKER

Ill:66 76 17 70 faxó690 1295

mob: 901 05 715

www.skaaret.no

Forhandler av¡ ane-bygging, vanningsanlegg,gre pingpåkontrakt" produksjon vekstsand

Lister VVS atu Bjørn Henril<sen Kirkeveien 59

4580 Lyngdal tlf 38 34 40 60 - faks:38 34 36 mobil: 901 58 772 e-posc Webmail@Lister-WS.no websidq www. Lister-WS.no

Pervaco as 19

Forhandler ay: Perrot

Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vannings-

Kontaktperson: Adm. Dir. Ansgar Valbø Adresse: Gjerdrums vei l68 Tèlefon /faks: 22 02 19 60 I 22 02 19 6l e-post: ansgar@pervaco.no web-ad resse: www. pervaco.no ng

anlegg. Salg, service og montasje. Se

hjemmeside

sement og graffitirens.

oslo

Tlf:22 68 17 66

- fax 22 67 80 l0

Forhandler av: Omega smøreolje¡

smø-

refett og tilsetninger. Gratis vedlikeholdsplan for brukere av omega, be om demonstrasjon.

219, 4886 GRIMSTAD

Tlf:37 09 09 00- mob:908 98 084 E. Bergman direl<te: 32 21 09 25 fax 37 09 19 65 E-post eb@solum.dk

Forhandler/produsent til j

av: Vekstmedie oppbygging av greener.Toppdressing og

rdforbedri ngsp rod u kter.

Sam Eydesvei 5b

l4ll

KOLBOTN Telefax 6681 3301 Mobil:90780797 E:mail: post@pgm.no I

mob:94223 044

Forhandler av: Toro automatiske vannings-anlegg.

Wam Traktorservice

3300

Ringeriksveien 342, N-3408 TRANBY Tlf: 32 85 I 4 8ó - lax:32 85 22 17 E-posü wam-tra@online.no Forhandler av: Toro klippere og utstytì

Tlf:32 78 48 48 - Íax:3283 47 96

Mobil:951 74 155 E:mail: grethe.sylling@perlite.no

Produsent/forhandler av: Perlite

E-posu woldstadsand@c2i.net wwwwoldstadsand.no Produsent av! Dressand med og uten

til vekstmasse på golfbaner og idrettsan-

torv/kompost. Bunkersand og vekstlag.

legg. I 00% naturprodul(t. Uorganisl< jordforbedrer som reduserer

volumvekt og sikrer makroporer i vekstmassen. Perlite egner seg også til renovering av el<sisterende vel<stmasse. Rådgivning

Tveit A/S pb 390,

landbruksutstyr.

Bondiveien 8 3O7O SANDE Telefon:33 78 50 00 Telefax 33 78 50 0l

www.PSm.no

Kvalebergsvn. 2 l. 40 I 6 STAVANGER Tlf 5l 81 21 84 mob: 905 60 660

fax51 81 21 8l

Østfolrl Gress AS AteJohnny Trandem, Rød Gård, I57O DILLING Tll:69 26 ó0 50 - mob: 942 86 023 Íax:69 26 60 57 E-posu info@ostfoldgress.no www.ostfoldgress.no

Forhandler av: Ferdigplen til alle formå|. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødvingel/engkvein. Hydrosåing av golfbaner. Landskapstrær for golfbaner.

Atc GunnarTveit,

Telefon: 668

fax 69 83 82 75

spesial-hengere, kompakt-traktore¡

E-mail: relekta@relekta.no

Reddalsveien

Tunveien 14, 1820 SPYDEBERG

Tlf:69 83 85 85

AtuArildWam, nye6 taktettingsmasse, slcilt, spraylakk, merl<epenneri metallsøken hydraulisl<

0602

VVS Gomfort AS Att: Gunnar Grimeland,

e-post: gunntve@online.no Forhandler aY: Ransomes, Cushman, Ryan,

Brouwe¡ Westwood, Mountfield,

Sisis.

Forhandler av: Gressl<lippere, Spesialmasl<inen Golf- og arbeidsbileri Golfgjødsel, Driving Range utstyr og

golfbaneutstyr

Nadderudveien 34, I 35i BEKKESTUA Tlf:67 l0 81 00 - mob:905 30 433 fax:67 l0 81 0l E-mail: jeg@twtsport.no

Forhandler av: Driving range utstyn Standard Golf-Baneutstyr; golfbaneutstyr Aps og Oxland. Utslagsramme¡ matter'; drivingrange baller og nett"

lnteressert i firmamedlemskap og de fordelene det g¡rl www.nga.no for mer informas¡on eller r¡ng Se

3t590499 eller skriv

adm@nge.no

til

FORSKNING

Klare forsldeller i overuintdng og tidspunkt for vekststart på Planteforsks forsøksgreener Au

Trytg!,e

S, Anmlid og Bjørn Molteberg,

Pknteþrsh

Figur 1: Rangering au ulike gras,trter etter oueruin*ingseune, Apekuoll 18,mai 2005

(middelþr

sorter innen huer

art)

Forskingsprosjektet'Testing av ulike grasarter og -sorter på skandinaviske golfgreener' er nå omtrent halweis i testperioden. Etter den andre vinteren begynner det for alvor å vise seg klare sortsforskjeller i forsølsgreenene på Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten, og vi aner konturene av ulike sortslister for greener i sørlige / þstnære og nordlige / kontinentale områ-

¡ú

s G

100 BO

il= ll

o í,

40 20

0 .E

jQ)Q)

.=-ö ØÈ, Þ a Í

oË..O)o I

c) l¿ c')

.v, q)

c f I

'õ .v,

;EC)

ósb .Ero>Q tnF Þ= a

o$ L c 5 F

É.

av engkvein og klypkvein, heller dårlige ut da snøen gikk i april. Da der. viste det seg irnidlertid at symptornene skyldtes overfladiske soppPå Landvik bød ikke vinteren skader som for det meste forsvant 200412005 på de store utfordrini løpet av de første to-trc ukene av gene for golfgraset. Greenene var vekstsesongen. I år viste bedørnuten snØ og nesten uten tele gjenrninga 2O.ma\, orn lag 6 uker etter nom mesteparten avvinteten. Følst snø- og issrnelting, at skaden var' i siste uke av februar fikk vi skiklangt mer permanent; vekstpunkkelig vinte¡ men denne varte bare tene er ødelagt og på mange aY ru3-4 uker. Tabell 1 viser at tempe- ge aY softene. tene er graset dødt. I motsetning til ratul€n lå godt over nolmalen i Også forrige vinter så mange av i fjor er skaden gjennomgående like desember, januar og februa¡ men forsøksrutene på Apelsvoll, særlig stor i rødsvingel sorn i krypkvein, noe undel normalen i mars. mens hundekvin og engkvein har klart seg bedre. På tunrapp-Iutene T¿bell1. er plantedekket nesten helt borte Middeltemperaturer ("C) gjennom uinterhaluåret 2004-2005 på Landuile ogApekuoll. (Figur 1). på, d.e to stasjonene. iþlze må.lt i under plen i. Jorl,temperrt.tltren er

mildere i forhold til norrnalen, særlig i januar. Her var det irnidlertid tele (jordtemperatur -0,6oC) da mildværet satte inn ved årsskiftet, og dette førte til et tjukt lag av kompakt is over hele forsøksgreenen. Isdekket lå i mer enn tre måneder, fram til første uke av april, ogførte til store overvintringsskader i manPå Apelsvoll var r.intercn enda

greenene, men

hagen

Lnndvìk, Grimsred Lulre mpelatur, 2 rn over bakken,

Jorc[temperatu r, 10 cm diup

Lufiemperatur, 2 m over bakket.r

Norrnal

2004105

Normal

2004t05

Oktol¡e¡

9,)

8,2

9,2

4,6

4,9

November I)esember

5,4

3,6

4,3

-I,3

-0,8

1,3

2,9

2,5

2,2

Febru¿r

-r,6 -r,9

2,9 0,2

0,5

Ma ¡s

1,0

0,1

April

5,1

-0,1 6,1

-5,3 -7,4 -7,0 -2,5

5,4

Middel

2.7

i.4

3.5

ânuar

Gressforum 2 2005

ten

temperatur, 10 cm diup 2004t05

Jorcì

7,2 2,6

0,6

0,1

,0,6

,r<

,1.,7

-),6

-1,3

2,3

5,5

2,1

0.4

1.3

Prøver analysert ved Planteklinikken i april viste at de fleste kryp-

på Apelsvoll

v^r (Microangrcpet aY tosa snØmugg dochium nivale), men det ble ikke påvist grastrådkølle (Typhula spp.) I en prøve fra den hardest ramma rødsvingelsorten, Bellaire, ble det ikke funnet overvintringssopp.

kveinsortene

ßilde L Sorter au hundeþuein, tunrl¿pp

og lerypleuein p,å Apelsuoll

31.mai 2005. Foto: Bjørn Molteberg.

Hundekvein - kommende art for norske golfgreener? De rutene som klarte isdekket best på Apelsvoll var krypkveinsortene Nordlys og hundekveinsortene Avalon og CIS AC1 (Bildene I og2). I Figur 2 er disse sortene rangert i forhold til andre sorter aY hundekvein og krypkvein. At den norske krypkveinsorten Nordlys har god overvintringsevne vet vi fra tidligere forsøk, og mange norske golfbaner står allerede i kø for å prøve denne sorten när frø forhåpentlig kommer i handelen i20072008 (kanskje litt allerede i2006). Den arten som overrasker mest er hundekvein, der ikke bare Avalon og CIS AC 1, men også Greenwich, klartc vintcrcn myc bcdrc en n sa mtl ige l<ryplcvein.sorter mecl unntak av Nordlys. De tre hundekveinsortene har en fantastisk skuddtetthet og gir en fi'emragende spilleflate, men de bygger mye filt (Bilde 3) og må vertikalskjæres og dresses minst like ofte som de mest skuddtette krypkveinsortene. Trolig kan filtproblemene i hunde-

Penn

Bilde 2. Nærbilde au Nordþs, Penn Gl

og Penn

Þrypleuein, samt Tiue

Putt tunr/lpP, på

Apelsuoll 31.mai 2005. Foto: Bjørn Molteberg. G

G'loo

s 'õ E

j d)

È40

gzo o

-o. I

tft

r 9 c à(ro.9f.luç<o'<

E< 2

< vgpÈtÈÀgÀÈ0 = L'

+; c

c.l

Figur 2: Rangering au brypkuein- og hundeleueinsort€r etter oueruintringseune, Apelsuo// lB.mai 2005 19

Gressforum 2 2005

kvein reduseres ved redusert vatning og mindre gjødsling enn de 1,8 kg Ni 100m2 som vi har gitt i våre forsøk. I Dautnark er det nå enkelte golfklubber som prøver seg med en blanding av hundekvein og rødsvingel på greenene.

Bilde

Tendensen

til

f hdanning

øÞer

i rekÞefølgen

rødsuingel (sorten Calliope

til

uen-

stre), engÞuein (Bardot), krytpÞuein (Penn G6) og hundekuein (Greenwich). Bilde tatt på Landuiþ i august 2004. Foto: Trygue S. Aamlid.

kølle.

> G

Av de skuddtette krypkveinsortene klarte Penn G6 i,sclekket hecJre enn de andre Penn A og -G sortene. Eller hadde også Penncross bra plantedekke om våren, noe som er i samsvar med den nordamerikanske sortsprøvinga NTEP. Størst vinterskade hadde Cato og Providence, og det er grunn til å undres hvorfor disse sortene i mange år har vært så mye brukt her i landet. I200312004 var Providence den av krypkveinsortene på Apelsvoll som ble hardest angrepet av snømugg, og på Landvik erfarte vi samme vinter at blandinga av Cato og Providence var utsatt for rød grastråd-

100

Store skader også i tødsvingel Ut fra de to første åra i forskings80 'õ prosjektet rangerte vi høsten 2004 .= 60 Calliope, Center, Kiruna og l)aro l¿ win som de mest lovende rødsvinã40 !t o gelsortene uten løpere (underart =20 commutata), mens Barcrown og -g oCezanne ble holdt for å være de !0 .9 .s9õ9Es =roocJ=c:(o f YcccYol90 av sortene med korte udØpere beste C IL ofofc'Ã94ç :Eõ.900 O) (underart trichophylla). Nå viser òo3r#g \J rgovo iávêo bedømminga at Kiruna og Center = Figrr 3: Rangering att uliÞe rød.suingehorter etter ouerui.ntingseuno Apektoll I8.nai 2005 er mer vintersterke enn Calliope og Darwin, mens Cezanne er mer vintersterk enn Barcrown (Figur 3 / Bilde 4). Av rødsvingel med (! korte utløpere seiler for øvrig Bae 100 G royal opp som en de mest lovende s80 sortene. Commutata-sorten BelG laire rangeres nest høyest på den .: 60 BingleyJista for 2005, men egner o L seg definitivt ikke for norsk klima. ã40 ! o Dette bekreftes også av forsøket på 20 -E Landvik, der Bellaire hadde 6% o. l¿ vinterskade - mer enn noen andre .9, 0 sorter. Soberana overvintret bra på l¡ Leirin Nor Lance Jorvik Bardot Barking Denso Apelsvoll, men har ellers gitt såpass Figur 4: Rangring au ulihc cngkucinsortcr cttcr oucruin*ingscunc, Apclsuoll 18.mai 2005 dårlig inntrykk både på Landvik _\e

s { È ü ã Ps !

Gressforum 1 2005

Bilde 5. Inntryhh fra Landlik 3l.mars 2005. Utenlandske engÞueinsorter og rødsuingelsortene med þorte utløpere har begynt

å uokse, men rødsuingelsorter uten utløpere har ennå ihhe blitt grønne. Utflllingsareø-

let med rødsuingel/enghuein domineres

øu

engkuein, rnen ble i 2003 sådd medfrøbandinga er Spire GolfGreen best,ående au 25%o

børgreen, 20%o Center, 40o/o Baruown,

Bilde 4. Sorter au rødsuingel uten utløpere på Apelsuoll 3l.rnai 2005. Foto: Bjørn Molte-

Heriot og 5%o Lance. Legg merhe til rotdreperflekÞene: Her har bare rødsuingel

berg.

ouerleud. Foto: Trygue S. Aamlid

10%o

og Apelsvoll at

vi foreløpigikke vil

anbefale denne sorten på green.

Små skader i utenlandske engkveinsorter Innafor engkvein vet vi fra før at de norske sortene Nor og Leirin har fremragende overvintringsevne og derfor bør inngå i frøblandinger til Thbell 2. Dato

for

ueþstst¿trt au

vinterutsatte områder. Dette bekreftes delvis av resultatene i Figur 4, men ellers klarte de utenlandske engkveinsortene denne vinteren overraskende bra på Apelsvoll. Ut fra tidligere erfaring kan sorter som Barking, Denso og Lance likevel ikke anbefales for greener i innlandsst¡øk.

ulihe enghuein og rødsuingelsorter på Landuiþ 2005

Engkvein

Rødsvingel med korte udøpere

Rødsvingel uten utløpere

Barking

30.mars

Leonora

Jorvik

3l.mars

Ba¡crown

l.april

Lance Denso

l,april

(.lezan ne

2.april 4.aprìl

Baroyal

Brdot Leirin

6.april

Nor

T.april

CaJliope

S.april S.april S.april

Ba¡birdie

3.april

4.april

S\Ø Cygnus Bargreen

4.april

Valentina Soberana

5.april 6.april 6.april 6.april

Bcllairc

T.april

31.mars

Center

Da¡win Kiruna Rossignol

S.april S.april

Middel tidligste og so

seineste

8 dager

5 dager

dager

Thbell 3. Foreløpig liste ouer anbefalte grasrorter til green i Norge (innafor huer grappe er sortene ihke rangert). Sørlige

/ þtnære områder med

Nordlige / kontinentale områder med 'norsk vinter' Krypkvein: Nord,l1s, P enn cro s,

Golfbaner med høyt ambisjonsnivå / stort

milde vintre Krypkvein: I ndep e nden ce, P enn G6, Penn G1, PennAl, PennA4,

Penn G6, Bueno, PennAl, Penn

driftsbudsjett

Penncross

Htnd.elsein: Auølon, G rce nu ic h Rødsvingel: Cálliop €, Center, Kirun a, Bar b irdie, Ro s igno l, Cezanne, Barcroun Englwein: J on i Þ, Bar Þ ing, D e nso, Bardot

Hundelsein: Au¿lnn Rø dsvingel: Ki run a, C e nt e r,

Golfbaner med middels mbisjonsnivå, middels

driftsbudsjen og liten alsept for bruk av sprøytemidler

Barbirdie, Bargreen, Baroyal, Cezanne Engkvein: Leirin, Non Joruiþ,

Bardot

Klare forskjeller i tidspunkt for vekststart på Landvik I områder med milde vintre er golÊ spillerne ofte opptatt av ar greenene skal komme i vekst og bli grønne raskest mulig om våren. I våre forsøk var gjennomsnittlig vekststart om lag tre uker tidligere på Landvik enn på Apelsvoll, og forskjellen mellom ulike arter og sorter var også størst på Landvik. Tabell2 og Bilde 5 viser at engkvein og rødsvingel med korte udøpere gjennomgående kom i vekst fire dager tidligere enn rødsvingcl utcn utløpcrc. Sortsforskjellen var stØrst i engkvein, der de norske sortene Leirin og Nor var seinere enn de utenlandske sortene. Slik det også framgår av Bilde 1 fra Apelsvoll holdt hundekveinsortene seg grØnne gjennom hele vinteren, mens krypkvein hadde vekststart omtrent som engkvein, dog 4-5 clager seinere for Norcllys og Bucno enn for de andre sortene.

Anbefalte sorter pr l.juni 2005 På grunnlag av tidligere erfaringer og resultater så langt har vi i tabell 3 laget en oversikt over hvilke sorter som vi pr dato anbefaler til norske golfgrener. Det understrekes at lista er foreløpig, og vi tar sikte på fbrtløpende oppdateringer etter hvert som prosjektet skrider fram. Gressforum 2 2005

FOTBAtt

Au Agnar Kualheim

Vi dro til Ullevål 19. april for å høre erfaringenc cttcr første runde i Royal League. Vi fikk en god oversikt over skjøtselsrutiner og utfordringer fra landets hovedanlegg for fotball. Bildene er alle tatt denne dagen. ANLEGGET Grasmatta ble lagt ut i 1998 med ferdiggress fra Østfold gress. Vekstmassen var levert av Dansand etter anbefalinger fra Martin Petersen. Under vekstmassen ligger et vannbåret varmeanlegg på i alt 700k\Ø. Inn i gressmatta er det sydd plastgress - "Grassmastef" etter modell fra Lerkendal. Disse plastfibrene gjør banen fast og hindrer at de store torvene sklis opp.

PERSONALET Det er omtrent 2 stillinger som går med til å stelle gresset på UllevåI,

men dette fordeles på 3 personer. Banemester Finn Ericsson har med seg Frode Knutzen og Espen Kristiansen. Frode har mye ansvar også for det tekniske på tribuner og gar-

kompetanse

i Norge også, men det

betyr litt internt å henvise til en person som har ansvar fbr nyanlegget på \Øembley og mange andre store baner i Europa, sier Finn.

derober.

SPILL OG SLITASJE De henter også inn kompetanse uten-

fra. Steven Baker fra STRI i England besøker banen 3 ganger i året og kommer med råd. Han tar også jordprøver for analyse og setter opp gjødselplanen. Vi kunne nok funnet

Spillesesongen er nå nesten hele året. Det er en pause i fellesferien og et opp-

hold fra slutten av november til 3.uka i februar. Hvor mye spill det blir i mars

avhengig av klubbens resultater. Tþeligaen starter ca. l0.april.

Det blir

alt ca 50 kamper

året.

I tillegg trener landslaget her og Lyn har 8 treninger på anlegget. Trening representerer større slitasje enn en kamp fordi den skjer på en del av banen.

I vinter

har været væft gunstig, men kampen som skulle vært 3. mars ble flyttet. Det var for kaldt til at overflaten kunne holdes frostfri. Når det blir kaldere enn -10oC får vi problemer. Gressdekket på banen nå er preget av at vi fikk skader av en feiemaskin

da vi forsøkte ã fä banen spillbar i vinter. Det er langsgående striper i Gressforum 2 2005

grasmatta. Ellers ser vi svæn tydelig at matta er tettere på den delen av banen som får litt morgenlys. Lysmangel er et hovedproblem her, som på

lenger enn 1,5 cm, klippes det med

sylinderklipper. Reinhardt slþer sylinderen en gang i året. Ellers gjøres det mye back-lapping.

mange fotballanlegg.

SÆRLIGE UTFORDRINGER Finn Ericsson er ikke redd for å peke på utfordringene. De er mye plaget av black layer i vekstmassen og algevekst på overflaten er er problem. Øverst på ønskelisten srår mer sol og en mann til for å heve finishen på banen. Det er mye håndarbeid for å holde overflaren jevn. Og jevn overflate gir mulighet for lavere klippehøycle og en bedre spilleflate. Han har ellers tilgang på det utstyret han har bruk for

SÅING oG ETABLERING Banen sås planmessig vår og høst. Det blir sådd så seinr som mulig i desember. I år ble det vårsådd 5.mars og banen ble dekket med duk som lå hele mars. Duken ble tatt av en dag for lufting. Vi har erfart at det er behov for slik opptørking, særlig på

Klippehøyden er 2 cm om sommeren og 3-3,5 vãr og høst.

Såmasþin

Finn kan fortelle at de nå vurderer å kjøpe en stor plastduk som kan rulles ut maskinelt fra en gray balc måI. l)enne skal brukes når det venres store nedbørsmengder fôr å holde banen tØnrere. Fuktig bane er et srort problem. Kostbart, men rasjonelt. SKJØTSELSRUTINER I vekstsesongen klippes banen ro ganger i uka. Mest brukes rotorklipperen, John Deere 455. Den samler godt også ved regnvær. Når finishen skal være fin, og avklippet ikke er

Det kjøres lufting hver uke. De har en gammel Multicore fra TORO. Den har reimdrift og går veldig jevnt og fint, men ikke så dypt. Den kjøres helt uten vipp på pinnene og ned til ca 8 cm. Hver femte uke luftes det dypt, annenhver gang med Hydroject og Vertidrain. Pinnene kan ikke kjøres dyperc cnn 20 cm. Têoretisk ligger varmerøra pä 27 cm, men her kan man ikke ta sjanser.

to ganger i året, vår og høst. Ca 18 tonn om gangen. Det blir 1 -1,5 millimerer. Vi legger ut tørket sand fra \Øolstad, Banen

blir

dresset

tillegg er baneskjøtsel også mye

håndarbeid med store gafler. Det er viktig å holde overflaten jevn og fin.

skyggesiden av banen, sier Finn.

Det blir sådd med en grasblanding som er anbefalt av Jon Atle Repstad i Felleskjøpet. I år er der brukt:

Engrapp'Conni' Engrapp'Eva' Raigras 'Concerto'

30o/o

Raigras'Bareine'

30o/o

Raigras'Tay'

l5o/o

I5o/o

l0o/o

Såmaskinen stanser ut hull i banen ogfrøene legges nedi. 80%o av proppene blir samlet opp av maskinen.

har veldig god erfaring med denne måten å så på. De nyspirte plantene får en liten grop å utvikle seg i der klima er litt lunere. Vi sår gjerne to ganger for ä fï tett spiring. Vekstduken festes med store jernkramper hver 3 meter etter at vi ruller sammen skjøtene. Denne metoden lærte vi av Nadderud, og vi er svæft fornøyd med at duken nå ligger uansett vindforhold. 23

Gressforum 2 2005

GJØDSLING Det er ingen hemmeligheter knyttet til gjødsling. Finn opplyser at han de to siste åra har brukt en oppstartpakke fra Floratine. Ellers brukes bare fast gjødsel fra Yara. Gressforum får med seg siste gjødselplan. Den er satt inn i et regneark for å vise mengder

slik:

GRESSKVALITET I flor vinter overlevde en god del engrapp, og om våren ble det anslått at gressdekke tvar 2025 0/o engrapp. I år er det vanskelig å frnne engrapp i det hele tatt.

Røttene gøt sjelden dypere enn 5-8 cm, bortsett fra den stripa som har sol. Her kan røttene gå ned til 12-15 cm om høsten. Men Finn presiserer at Grasmasteren g1ør det van-

skelig å få opp sylindere for å måle skikkelig.

Gressforum 2 2005

cJøDSELILAN D¡to

uttnvÅr st¡,DIoN Mergde %N

Type

A¡ena Score Extra A¡ena Green Plus 11.5. Arena Score 24.5. A¡ena Sco¡e A¡ena Score J.b. 16.6. Arena Sco¡e 30.6. Arena Score Fullgjødsel m mikro 8.7. )1 a A¡ena Score A¡ena Score 5.8. 20.8. Arena Score Arena Score 7.9. 23.9. Arena Sco¡e Arena Høst 7.10. 20.10. A¡ena Høst 2.r1. Arena Høst Extra

6.4. 22.4.

2004 o,óP oóK

140 t3 r t25 15 l 125 12 l 125 12 l r25 12 Ì 125 12 r 150 12 l 160 11 5 125 12 150 12 I r25 12 125 t2 l 125 t2 I 1

15044 15044 15033

Mersde

Merdge N

Meogde P

Mensde

78,2

22,4

12,6

t8,75

t4 M

t7,5

17,5

t,4 I,25 r,25 r,25 r,25

17,5

r,25

t7,5

17,5

1,5

17,6

28,8

r,25

17,5

t,5

21.

r4 t4 t4

1,25

17,5

I4 I4

17,5

r,25 r,25

17,5

4,5

SUM pr 100m2

227,O5

40,15

324,7

245,1

2,8

0'5

4,1

3'l

Det hender at det blir sprØytet med Rovral mot snØmugg, men det er ikke mye. Sprøyta brukes ellers til litt jernsulfat.

Det er en nesten umulig oppgave å holde gressmatta fin nå som det spilles hele året. Konserter g1ør der ikke enklere.I2004 var det konsert med Aha, og den 22.juni år kommer REM. Over hele grasmatta legges det gulv. U-profiler. Det kan gå bra. Skadene er helt avhengig aY om det holder seg tørt eller ikke.

oós

6 <

FAGMILJØ Det er et godt samarbeid med Gressbanegruppa i Oslo kommune. Dessverre døde Simen Berntzen brått sist høst. Da mistet vi en dyktig og positiv samarbeidspartncr. Finn forteller til sist at han var med på Gresskurset

Portugal i 2001. Jegfølte meg litt utafor til å begynne med, men det ble kjempehyggelig. Han mener at alle som driver med gress burde vært med i det miljøet som skapes på Gresskurset og han gleder seg til neste gang han fär anledning til å delta.

Fertec Greens Grade Fertilizer

Fine

turf fertilizers with:

'il o

Monsoon Granular wetting agent

8-0-0

Fortiplex sucrate m icronutrients

ffi¡lÈ@õ6Í@ ld.Er@

Bio-enhanced

iì b

Slow release outfield

Build your own fertilizer

Technical grade soluble

and fairway fertilizer with

to your own specification

fertilizers with rnicronutrients

POLY-N and PCSCU

For ínformation on the complete range call

or email i nfo@amen

now on: +44 (0)1 1 8 971 4150

itytechnology.com

AmtecNorge www.a men itytech no ogy. com I

SOPP

Pyth¡um - en dødelig sykdom med mange naun Au Arne Tronsmo

IKBM

IPM,

Anne Marte Trorusrno.

Uniuersitetet

biouitenshap, IEZO

þr

ruiljø

Åt

symptomene, litt om hva som karakteriserer soppen, hva som favoriscrcr angrcp og hvordan skadene kan unngås eller redusefes.

Soppslekte n Pythíam inneholder

SYMPTOMER

er rekke arter som kan føre til sykdom på gress. Pytbiam gir også en rekke ulike symptomer

Pythium soppen kan angripe både Fig 2. Brune f.ehher forårsahet au nyspirte frøplanter og etablert gress. Pythium sp. På nysådd gress kalles sykdommen rotbrann eller på engelsk"damping off". Angrepne frøplanter kan bli mørke grønne og'iasstrukne", eller brune til sorte, og cle får reclusert vekst eller clør. Angrep på etablerte gressplanter vises først som bleke runde flekker pä 2 - 10 cm i gressmatta. Enkeltbladene har et Fig. 3. Pythiam angreP i striper på golfgreen

og dette illustreres ved at den på engelsk har mange navn som: Pythium blight, Pythium crown ancl root rot, Grease spot eller Cottony blight. Alle clisse navnene skyldes at Pytbium angriper alle plantedelene. Når den angriper frøplanter kaller vi sykdommen for Rotbrann. Soppen gir også rot- og fotsykdomer ved at den kan angripe røtter og overgangen rot-stengel, og den er også blad- og stengelsykdom. Vi omtaler derfor her en allsidig sykdomsorganisme. Vi gir her en kort beskrivelse av sykdoms-

vasstrukket utseende og det angrepne

Soppen har

området ser sleipt og slimete ut. I vätt vær utvikler det seg bomullslignende soppvekst på bladene (Fig 1), men hvis gresset tørker opp blir det drepte gresset lys brunt eller stråfarget med et rødlig skjær. (Fig. 2). Under gunstige betingelser kan

k I ippeu

blitt spredd med uann

tstyr. ('Foto : LIniuersi.ty of Gue þ h)

soppen spre seg raskt og føre

til store

enkelte tilfeller kan det også utvikles irregulære partier som følger overflatevannstrømmen eller lavpunkter på greenene (Fig. 3). Sterkt infiserte røtter blir brune (nckrotiske), men infiserte ÍØtteÍ kan også se normale ut. Hvis slike røtter settes under fuktige forhold i romtemperatur vil soppen vokse ut som bomullsaktig hvitt mycel. døde partier.

MYKOLOGI Sykdommen forårsakes av en rekke uhke Pythiurn aÍten, mer enn 20 er kjent, men bare noen få er funnet på gress Norge. Mest vanlig er Pythiurn graminicola og Pythiurn aphaniderrnaturn, Pythiurn slekten

hører Fig.l. "Bomullsaktig" Gressforum 2 2005

myceluekst au Pythium sp. (Foto:

B.B. ClarÞ)

til oomycetene

(algesopp).

Algesoppene karakteriseres ved at de er coenocytiske (uten tverrvegger

mellom cellene), har en cellevegg av cellulose, og de danner sYermesporer (zoosporer) som ved hjelp av

flageller kan svømme raskt i fritt Yann. Pythium kan også danne noen tykkveggede hvilesporer som kalles eggsporer (oosporer)(Fig. 4),

Spredning av soppen skjer med redskap og golfsko, med rennende vann, ved mycelvekst fra infiserte planter og ved at zoosporene selv sYØmmer i vann. Pythiatm soppen kan overleve i filtJaget, i infiserte blader og fØtter, og flere år som oosporer i jord. Stimulering aY spiring skjer ved høy fukdghet oB nær: vær av rØtter fre mottakelige planter.

FORHOLD SOM FAVORISERER SYKDOMMEN Pythium må ha langvarige fuktige forhold for å kunne angripe. Noen Pythium arter kan angripe ved lave temperaturer som f, eks. Pythiurn iwayamai som også kan angripe i vannmettet jord under snødekke. Men det er under vamìe fuktige forhold (over 20"C om natten og over 14 timer med relativ fuktighet over 90o/o) de mer Yarmell¡,ære Pytbium artene kan spre seg "eksplosivt". Variasjonen mellom artene Pythium artene kommer frem ved at noen er mest aktive ved 11-21'C, mens andre arter dominerer ved23-34"C.

Þ'ig.

Oosporer au Pythium sp.

lig, men hvein er spesielt utsatt.

Ingen kjemiske midler tillatt for bruk mot soppsykdommer i gress virker mot Pythiam (NB. Plantevernmiddel som kan benyttes mot "de høyere" soppene virker ikke mot /y thium, men kan drastisk øke sykdomsengrepet da det hemmer nyttesoppene). Ved alvorlige angrep kan man søke Mattilsynet om dispensasjon til å benytte rrretalaxyl eller et arlnet middel sonl er virksomt mot Pytbium.

en gressrot

(Foto: E.B. Nelson)

Hvordan forhindre ellel redusere sykdomsangrepet? Det er lettere å forhindre Pythi.urn angrep enn å bekjempe sykdommen. Følgende tiltak kan forhindre angrep:

Riktig gjødsling (forsiktig med nitrogen men tilstrekkelig med kalium) a

. . .

Fjern dugg på greenene.

Vann sjelden, men grundig slik at vekstmassen blir fylt opp. Vann tidlig på dagen slik overflatevannet raskt kan tørke opp. Sørg for god drenering i vekstmassen.

Ved nysåinger må man vanne slik at det nyspirte gresset ikke tørker ut, men prøv ä få en opptørking av overflatevannet

minst MOTTAKELIGE ARTER Alle arter av golfgress er moüake-

på

. . . . .

en gang

døgnet.

Ha en klippehøyde som ikke stresser plantene. Ha tilstrekkelig kontroll med filt laget (ikke over 2 cm)

Luft

greenene

Fjern úær og busker som kaster skygge på greenene og hindrer luftgj ennomstrømning.

Tilløring av organisk nrateriale til rerre sandgreetrer gir bedre betingelser for nyttesoppene som kan holde sykdommen i sjakk.

Unngå å klippe når det er yarmt og fuktig hvis det er synlig mycel på plantene.

Gressforum 2 2005

BIRDIEMEDTEM

Au Agnar l{uølheim

Jordforsk lab gjør analyser av jord, vann, slam, kompost, næringsløsninger, gjødselprodukter og vekstmedier. Kundene er høyst forskjellige. Da Gressform

var innom gikk

diskusjonen høyt rundt luncbordet om ulike standarder for analyse av slam. Det var tydelig at det hersket uklarhet fordi ulike myndigheter ikke snakket samme språk. Vi snappet også opp at det ikke er lett å legge inn anbud på analysejobber når kundene ikke vet hvilke analyser de faktisk skulle ha.

Planteklinikken ved Plantevernet om alt som har med sykdommer å gjøre. Noen golfbaner har fast avtale med Jordforsk om râdgiving De har direkte adgang til forsker Trond Knapp Harald.sen. Han svarer på alle spørsmål om jord og næring.

Monica Østby Hansen er NGAsin kontaktperson. Hun hadde satt av noen timer til å vise oss rundt og gi et innblikk i hverdagen. Vi ble enig om å fokusere på de praktiske sidene ved analyser for idrettsanlegg og golf.

Jordprøver kan pakkes i alle slags pappesker. (Du får tilsendt spesielle prøvebokser hvis du ber om det). Det er viktig Lørke prØvene litt slik at de ikke er klissvåte. Hvis de er våte, så må du ha plastpose

rundt hvis de skal tåle

inneholder ofte sand og kan være en ufyselig grøt när det kommer fram.

Bladprøver bør helst være klippet med saks (men hun forstår at det kan være vanskelig fra greener). Det må være minst 50 gram, pakket i en serviett eller to og lagt i en konvolutt. Ikke bruk plastpose ! Og husk å ta ut prøven før g1ødsling, ikke like etter sprØyting med fytende gjødsel. Da er det ikke mulig å finne ut hva plantene faktisk tar opp av næring.

De mottar også flere og flere vânlrfra golfbaner. Bakgrunnen er ofte algevekst eller vond lukt i Normalt er det en fordel at prØye- vanndammer. Det hender også at ne er tørket før de sendes. Da blir naboer klager eller er bekymret. det mindre porto og man unngår Problemet er enten gjødselavrenmugg (se bildet over) og annet som ning eller forurensning av jord som prØyer skal tas, pakkes og behandles. Hun hjelper også kundene til å personellet ikke liker så godt. Prø- følge av feilkonstruerte greener elfinne den riktige personen innenfor vene må likevel tørkes før ðe gär ler anlegg. hele fagmiljøet pä Ås. For eksemvidere i systemet. pel er det et nært samarbeid med Vannflasker kan rekvireres, men Vanlige jorclprøver for kjemisk ana- det kan også brukes vanlige 1/2lilyse bør være Il 2liter. Dersom du ters brusflasker. Skyll flaska godt. også skal ha sikteprøve¡ må prøven Fyll faska ved å senke den ned i Yære over en liter. vannet og tØm ut en gang før du fyller flaska på nytt. På den måten Astrid har mange Planteprøver av gras er en utfor- blir den ren nok. Når vannprøver mottas blir de konservert ved syre gode tips om uttah dring. Laben er ikke så begeistret for det avklippet som samles opp eller frysing slik at de ikke skal forog pakhing au jord og plørtteprøuer. i beholderen fra golfgreener. Det andre seg.

PAKKING AV PRØVER Vi starter i mottaket. Her sitter Astrid Bjerve. Det har hun gjort i mange år. Hun svarer på mange praktiske spørsmål om hvordan

Gressforum 2 2005

håndtering.

postens

prØYer

Alle prøvene som mottas blir anonymisert. Det er bare et prØvenummer som følger gjennom prosessen. Laboratoriet skal ikke bli påvirket av hvem som sender prøven. Alle kunder er like viktige.

En vanlig jordanalyse tar mellom 2 og 4 uker. Dersom det hasrer, for eksempel når du har et vekstproblem, så ta en telefon, Selv om mange titusen prØyer venter kan det tas hensyn når det haster. Det lages et telefonnotat som følger prØven. På den måten kan du få svar på fädager.

litt annen oppløsning enn den vanlige norske. Denne oppløsningen brukes når skal analyseres for golÊ baner. Det sølevannet man får, må stå stille i et rør i 8 timer ved 20oC. Så tas det ut en vannprØye pä 20 milliliter 10 cm under yannover-

flaten. Vannet dampes bort og det tørre slammet veies svært nøyaktig. Dette gir grunnlag for å bestemme leirinnholdet. Jordforsk tilbyr enda ikke prøver av

porevolum og vannhusholdning.

Monica forteller at Jordforsk har arbeidet i over et år for

Hvis du har et vekstproblem, så ta helst sammenlignende prøver.

godkjent.

bli USGAså fall ville det bli det å

En prøve der det vokser dårlig, og en prØve i nærheten der det vokser

første godkjente laboratorium i Norden. Men dette rar rid. Det er vanskelig å få ut kravspesifikasjo-

bra.

nene fra USGA. Det virker nesten

som om de ikke er spesielt interessert i at mange laboratorier skal godkjennes.

Jonny forteller at de fysiske jordprØvene som tilbys, følger USGA sin anbefaling, mens de kjemiske analysene er særnorske. Det er også i tråd med internasjonale retningslinjer at man skal følge de nasjonale standardene, I Norge gjøres næringsanalyse etter at jorda er behancllet med organiske syrcr (AL). Derfor oppgis næringsinnholdet

somAl-tall. T

etasjen over mØter vi Jonny Kris-

tiansen. Han har ansvar for oppfølging ay golfkunder. Monica omtaler ham som særdeles hyggrlig og svært kunnskapsrik, men litt beskjeden. I)et passer godt mecl

det inntlykket vi lår

løpct

samtalen.

Jonny viser oss hvordan han bestemmer innholdet av finstoffe¡ silt og leir i en jordprøve når det skal lages en siktekurve. Organisk materiale glødes bort og sand siktes ut i ulike sandfraksjoner. Resren slemmes opp med en spesiell fosfa-

toppløsning. USGA anbefaler en

rigere gjødslingen gjennom vekstsesongen. Vi kan da sammenligne med normaltall eller med prøver fra planter som vokser normalt.

Vi spør når vi skal bruke jordprøver og når det anbefales bladprøver?

Jordprøver er det lurt å a lt fØr vekstsesongen. l)et gir opplysninger om hvordan næringstilstanden er om våren. Ta gjerne ut prøven så snert det er mulig i mars. Det gir et godt grunnlag for riktig gjødslingen når veksten kommcr i gang. Det er nyttig å kunne sammenligne pfØYer tatt samme tid år etter år.

Til

sist ender vi opp på Monicas hjemmekoselige kontor, der sværr få bilder henger vannrett, og fantasifulle og detaljrike barnetegninger fyller veggene. Hun orienterer om at ny standard for innholdsdeklarasjon av jordforbedringsmidler gir mye arbeid om dagen. Det er et stort informasjonsbehov på dette området.

Men vi er mer intcrcsscrt i Jorclfbrsk sinc kundcr innenfor grønranl.gg. Hun forteller et innenfor jordbruk har Jordforsklab. ca 600/o markedsandel. Innenfor grØntanlegg har hun ikke noen mening, men hun ha¡ sett at det er mange bevisste og flinke kunder i denne sektoren, Særlig firma som utfører vedlikehold for andre har et aktivt og bevisst forhold til arralyscr. Styrken

til

Jordforsk er det nære

samarbeiclet med fagfolkene både

på universitetet og andre institusjoner. Det gir store muligheter for veiledning over et bredt spekter når

Bladprøver gir et mye større spekler av rræringsstoffcr. Dette er den

utfordringene blir store.

man bør ta hvis man har vekstproblemer eller man vil kor-

For prislister og rekvisisjonsskjema henviser vi til www.jordforsk.no

prØYen

Gressforum 2 2005

Naturally the best organic on the planet

l.^

osri@ ÂĄ'@

SustĂĽne Natural Fertilizers environmentally safe

long lasting

For information on the complete range call now

or emai I i nfo@amen

itytechnology.com

+-6.4

.6-'+

stabilized

on: +47 92 02 88 77

AmfecNorge www. a menitytech nol ogy.com

FRø

relleskjøpet Øst/Uest Felleskjøpet er en meget stor leveran-

Til golf og fotballbaner er det gras-

dør av utstyr til landbruket. Der er fire selvstendige Felleskjøp, og FelleskjøpetØst/Vest omsetter for nesten 5 milliarder! Av dette utgør produkter til grøntanlegg bare ca 13 millioner. Frø er hovedproduktet. FKØV omsetter 300 tonn grasfrø. Det norske

frø som er det store produktet, og etter tyngde. På den måten kan man Jon Atle târ oss med for å se på det få bort ugrasfrø som har samme falille frøblanderiet. Det går under song som grasføret. klengenavnet golfblanda, for det er gjerne disse kundene som skal ha Når frøet er ferdig renset lagres det spesielle blandinger. i store kasser til de skal blandes eller pakkes. Alle analyser av spiring og

markedet er på 7-800 tonn.

Frøblanderen består av vekt, rransportsystem, blandeverk og sekkepakker. Grassortene lagres i store stålcontainere. Disse settes opp på en vekt, og et riktig antall kilo suges opp i blandeverket. Blanderen er en konisk ståltank med en skrue som roterer langt ytterveggene og blander sortene godt. Til slutt tappes frøet ned i sekker. Det er fryktelig viktig at anlegget er lett å holde renr, understreker rensemesteren Jan Anders

Otterstad. Det er han og Ivar Fergestad som arbeider med rensing og

Jon Atle Repstad er den enesre som er helticlsansatt for å betjene grøntanleggsmarkedet. Han tar i mot Gressforum på Holstad. Det er et stort anlegg som blenr annet har l<orn og frørenser, FK-butikk, verksted for blant annet John Deeres landbrukstraktorer og et srorr lager for plantevernmidler.

blanding av grasfrc

til

golfanlegg.

Frørensingen foregår på store anlegg, men de har også et miniatyranlegg der de renser spesielt verdifullt frø, som for eksempel den nye krypkveinsorten Nordlys. Her må ingenting gå til spille.

Det finnes flere forskjellige Tidligere arbeidet jeg med plantevernmidler, sier Jon Atle. Da kunne jeg med rette kalles Norges stØrsre gift-pusher, for 70 %o av plantevernmidlene går gjennom clette lageret.

rense-

maskiner. En rensemaskin er et først og fremst sold som skiller frø av ulik fasong og luft som båser vekk lette fraksjoner.

På et skakebord fordeler frøene seg

renhet foretas av et uavhengig labo-

ratorium, Kimen såvarelab.

For at frøet skal kunne lagres, må det inneholde mindre enn 12 o/o vann. Jon Atle forteller at det er stor forskjell på hvor lenge de forskjellige grasslaga kan lagres før de mister spireevnen. Det er vanskelig å tilpasse norsk produksjon til etterspørselen, for de årene det er gode frøavlinger er det ofte god orervintring og lite behov for frø. Her kan det derfor bli store tap. Det er enklere med utenlandske sorrer. Her kan FKØV bestille det de har behov for etter hvert. På enden av administrasjonbygget står en stor silo. Det cr lager for det nye biobrenselanlegget. FKØV avd. Holstad varmes nå opp utelukkende av avrens fra korn ogfrø. Energien er også tilstrekkelig til å drive tørkeanlegget.

Det finnes også to andre spesialmaskiner, En triør er en rorercnde trommel, Frø med riktig lengde blir med rundr, mens det som er for largt fàller ur.

Gressforum 2 2005

Relurodresse' Norwegion Greenkeepers Associotion, Luksefiellveien 8ól 3721 Skien NOFGE

trDAKOTA Toppdressere til golfbaner og idrettsanlegg Amerikanske Dakota produserer en linje toppdressere

Modell 412 tilsvarer modell 410, bortsett fra beholder-

som dekker de fleste behov på golfbaner og idrettsanlegg.

kapasiteten som er på 1520 liter. For å begrense marktrykket har den fått to ekstra hjul (Tandem).

Maskinene utmerker seg med en ekstremt nøyaktig utmating ved hjelp av et "twindisc" -system. Dakota toppdressere har oppnådd en ledende posisjon i USA, og har også begynt ä gjøre seg gjeldende her i landet.

Modell 410, som du ser avbildet, kan trekkes av en liten traktor helt ned til 25 hk, med hydraulikkapasitet lra 17,5 liter. Modell 410 kan også leveres for påbygging på John Deere Pro Gator eller tilsvarende arbeidstrucker. Spredebredden kan reguleres lra ca. 3,75 til 9 m og mengden ved hjelp av beltehastigheten. Reguleringene foretas fra førersetet. Spredeskivene, "twindisc", er Justerbare slik at de itillegg til lØft og våt sand, også kan brukes til å spre gjødsel ogfrø. Beholderens lengde er 2 m, og kapasiteten 650 liter.

Modell 420 tilsvarer modell 412 när det gjelder beholderkapasitet, men den kan i tillegg utstyres med et frontmontert transportbåndËarm for fylling av bunkers eller andre toppdressere. Frontmonteringen giør aT operasjonen kan utføres uten å ta av spredeaggregatet bak på maskinen. Man snur helt enkelt retningen på beltet i beholderen. Man kan også påmontere en "boxscraper" i forkant av hjulene, slik at maskinen kan brukes til å fylle i grøfler eller slette store ujevnheter. Dessuten har den en vibrator i beholderen som letter utmatingen når fuktig dressemateriale benyttes.

Modelf 44O har samme detaljer som modell 420, men beholderen rommer hele 3150 liter. For å redusere marktrykket kan den utstyres med spesielle Galaxy lavtrykksdekk.

Be om nærmerer opplysninger!

JÉ REINHARDT Reinhardt Mask¡n AS Hvamveien 2, 2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 30. www.reinhardt.no / e-mail: maskin@reinhardt.no

DA}<OTA

I z É