Rauland Fjellkyrkje - Telemarkskatedralen

S N Ø H E T TA B O R G N Y FA R S TA D S VA L A S T O G PER BJARNE BOYM

RAULAND FJELLKyRKjE KONSEPTKISSE 01.03.2011 © SNØHETTA AS

h i st o r i e 1 4 + 1 Ă… holde jomfru Maria i den ene hĂĽnden og erkeengelen Mikael i den andre.

Borgny Svalastog, 2006

2

i nnledn i n g H VA E R E N K O N S E P T S K I S S E ?

SAMARBEID STEDET b r u ke r e p r o g r am T O D E L T A N L E GG L A N D S K A P plasse r i n g T O M T A f j ell , vann o g h i mmel

D E S T OR E FOR T E L L I N G E N E f j ellet o g vannet B Y GG E T OG L A N D S K A P E T balanse r etn i n g e r D E T I N N A D V E N D T E RO M M E T D E T S A K R A L E RO M M E T

5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39

k o nsept S I T U A S JO N splan S I T U A S JO N

41 43 45

K IR K E n plane r , sn i tt k i r ket o r g et p o r talen k i r ke r o mmet L T S S T U D I E A L T E R E T OG GU L V E T FO N D V E GG E N k r ypten

47 53 59 61 63 65 67 69 71

O V E R N A T T I N G S D E L se r ve r i n g o g u te r o m u nde r v i sn i n g o ve r natt i n g

73 77 79 81

M O D E L L S T U D I E

83

INNHOLD 3

Grunge kirke, detalj grønt antependium.

Borgny Svalastog, 1997

4

Snøhetta har blitt engasjert av styringsgruppen for fjellkirke i Rauland til å utvikle en konseptskisse for kirkebygg med tilhørende funksjoner.

Oppgaven omfatter utvikling av arkitektonisk konsept for ny fjellkirke ved Silkedalsnutane.

Borgny Farstad Svalastog har i samarbeid med kurator Per Bjarne Boym blitt engasjert til å delta i utarbeidelsen av konseptstudien spesielt med henblikk på å definere de kunstneriske bidragene og å knytte disse tett opp mot byggets idé og øvrige utforming.

Planer om en fjellkirke i Rauland har eksistert i mange år, og i 2010 ble det regulert en tomt ved Silkedalsnutane til dette formålet. Til grunn for planene ligger en bevisst strategi om at kirken er tilstede der folk er i helger og høytider, samt at kirken skal kunne være et turmål i seg selv. Det er en ambisjon at kirken skal være et landemerke. I tillegg til å være en fjellkirke for lokalbefolkning, hyttefolk og andre tilreisende, skal det i tilknytning til kirken være en kafeteria med lett tilkomst fra alpinbakken. Det ønskes også å legge til rette for en satsing på målgruppen unge mennesker, blant annet ved å innlemme fasciliteter for konfirmanter, kor og andre grupper. Det legges vekt på at hele anlegget, både kirken og overnattingsdelen, skal ha høy kvalitet.

Innledningsvis i arbeidet med konseptskissen ble det gjennomført en 2-dagers workshop med alle involverte, hvor fokuset var program og brukere. Resultatet av workshopen er tatt med i det videre arbeidet med konseptstudien som her presenteres.

Rapporten presenterer både det arkitektoniske og det kunstneriske arbeidet og er utviklet i samarbeid med kunstner og kurator.

Tekst i kursiv beskriver kunstnerens idemessige forståelse av grunnen for kirkens form og utstyr.

Oslo 01.03.2011

i nnledn i n g 5

Glede N책de Letthet

6

Konseptskissen for Rauland Fjellkyrkje foreslår et sett med overordnede idéer, arkitektonisk og kunstnerisk, for kirken og den tilhørende overnattingdelen. I denne fasen er forståelsen og utviklingen av de abstrakte ideene vel så viktige som den konkrete formgivingen, da arbeidet skal danne grunnlag for den videre prosjekterings- og byggeprosessen.

Arbeidet innebefatter anleggets plassering i landskapet samt overordnede idéer for løsning av funksjoner og forbindelser. Undersøkelsen av forholdet mellom landskap og arkitektur har vært viktig i utviklingen av et unikt og stedlig begrunnet konsept. Videre har forståelsen av det sakrale rommets funksjon og atmosfære stått sentralt. Skissen legger stor vekt på å vise hvordan de arkitektoniske og kunstneriske løsningene har en sammenheng med et omliggende idétilfang som springer ut av vår forståelse av oppgaven og vår vektlegging av de ulike aspektene i en slik oppgave.

Det rapporten presenterer går også noe videre enn dette. Skissen for Rauland Fjellkyrkje viser overordnede ideer for byggenes utvendige utforming og for kunstnerisk utforming av viktige steder. Den berører også spørsmål om mulige materialvalg.

Det er mange forhold som ikke berøres, da de hører hjemme i neste fase, i et skisse- og forprosjekt. Konseptskissen er ikke detaljorientert.

H V A E R E N k o nseptsk i sse ?

7

Draumkvedet 1.

Vil du meg lyda eg kveda full kan om einkvan nytan drengen, alt om han Olav Åsteson, som heve sove så lenge.

––––

Norske folkeviser, Samlede og udgivne av M.B. Landstad (Kristiania, 1853)

8

Konseptskissen er utviklet av et tverrfaglig team mellom arkitekter og kunstner. Billedkunstneren Borgny Farstad Svalastog og hennes kurator Per Boym utgjør det kunstfaglige teamet. Snøhetta har stått for den arkitektoniske utformingen, gjennom et team bestående av landskapsarkitekt Frode Degvold, arkitektene Kjetil Trædal Thorsen, Patrick Lüth og Margrethe Lund og interiørarkitekt Bjørg Aabø.

Samarbeidet mellom kunstner og arkitekt på et så tidlig stadium i en prosjekteringsprosess har vært en ny og lærerik erfaring for begge parter. Vanligvis knyttes faggruppene sammen mye seinere i prosessen, ofte langt inn i byggeprosessen. Det at vi i denne oppgaven har vært i dialog fra idéstadiet, har vært inspirerende og gjensidig utfordrende, og åpnet for en helt ny prosess. De ulike erfaringene og assosiasjonene vi har hatt underveis har filtret seg inn i hverandre, idéer og bilder har skapt lag av forståelse som har bygget et konsept. Ut fra det felles skapte konseptet har idéer for arkitekturen og kunsten blitt formet. Kunstner og arkitekt har hatt en god og nær dialog, og resultatet som rapporten presenterer hadde vært utenkelig uten nettopp dette samarbeidet.

SAMARBEID 9

2.

Olav han var i vokstren han var som ein siljuteine, fader og moder unte han vel frå då han kom i heimi.

Og det var Olav Åsteson som heve sove så lenge.

3.

Olav han var i vokstren han var som ein siljurunni, fader og moder unte han vel frå då han tala kunne, Og det var Olav Åsteson som heve sove så lenge.

4.

Han la seg ned om joleftan sterkan svevnen fekk, vakna `kje før om trettandagen då folket åt kyrkja gjekk.

Og det var Olav Åsteson som heve sove så lenge.

5.

Han la seg ned om joleftan, no hev en sove så lenge, vakna `kje før om trettandagen då fuglane skoke vengjer.

Og det var Olav Åsteson som heve sove så lenge.

10

BELIGGENHET Møsvatn

Tomta for Rauland Fjellkyrkje ligger ved Silkedalsnutane i Rauland i Vinje kommune i Telemark. Den brede dalbunnen som Rauland ligger i, omsluttes av Hardangervidda i vest og et mindre fjellområde, Svinefjell, i øst. Silkedalsnutane danner den vestlige randen av dette platået.

HARDANGERVIDDA

Brattefjell Vindeggen

Raulandsfjell Raulandsgrend

Totak

Silkedalen

Krossen (Midtbygdi) Austbø

Lognviksvatnet

Svinefjell

Stedet har tilkomst fra rv 37 ved Fjøllhalli og Rauland Skisenter, via hytteområdet Holtardalen.

Fra vesthellinga i området ved Silkedalsnutane er det utsyn mot vannene i dalbunnen, Hardangervidda og en stor himmel. Området ligger i overgangen mellom bjørkeskog og snaufjell og med Holtarbekken som den nærmeste vannveien som fører fjellvannet - via Sauråi og Lognvikvatn - ned til Totak.

RAULAND Rauland er en fjellbygd med 1500 innbyggere, Vinje kommune har 3640 innbyggere. Stedet ligger midt i Sør-Norge, med noenlunde lik avstand fra Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Vinje er en typisk fjellkommune der 80 prosent av arealet ligger over 800 meter over havet.

© SNØHETTA AS

stedet 11

6.

Han vakna ’kje før om trettandagen då soli rann i lide, då sala han ut fljotan folen og legge på gylte mile.

Og det var Olav Åsteson som heve sove så lenge.

7.

Så sala han ut fljote folen og ville til kyrkja ride, så sprette han på seg belte sitt det glima i veret så vide.

Og det var Olav Åsteson som heve sove så lenge.

––––

8.

Som eg kom åt kyrkjeledi eg studde meg inn at stette, så mange som på mitt belte såg dei lyfte på hatt og hette.

I Rodelanda, i villande hei der kjenner dei meg.

9.

Som eg meg i kyrkja kom alt folket på kne ville falle, så mange som på mitt belte såg dei gløymde på gud å kalle.

I Rodelanda, i villande hei der kjenner dei meg.

12

HYTTETURISME OG LOKALSAMFUNN

Turmål i området

Silkedalen

Alpintraséer

Alpint

Vinje kommune har store friluftsområder, med Hardangervidda som det største og kanskje mest kjente. E134 over Haukelifjell fra Drammen til Haugesund gjør at Hardangervidda er et av de lettest tilgjengelige høyfjellsområdene i Norge.

Kommunen er en av Norges største hyttekommuner. Største andelen hytteturister kommer fra Grenlandsområdet, men Oslo-området, Agder-fylkene og Haugesundsregionen er også sterkt representert. En fjerdedel av Norges befolkning har Rauland innenfor 4 timers kjøring.

Andre overnattingsgjester kommer fra Danmark (vinter) og Tyskland og Nederland (sommer).

Rauland har 3 alpinanlegg beliggende 700 - 1130 moh, med totalt 16 skiheiser og 39 nedfarter. Skianleggene har i den seinere tid funnet egne nisjemarkeder, for eksempel er Vierli nylig kåret til Norges beste snowboardpark. Off-piste alpinkjøring er også populært. Av de 140 km preparerte langrennsløypene er Silkedalen av de mest brukte turområdene.

Hytte- og overnattingsturismen i Rauland ekspanderer stadig. Mange benytter hytta som sitt andre hjem, og tilbringer like mange helger her som hjemme. Dette er bakgrunnen for at man har ønsket å etablere en kirke i området. I tillegg vil fjellkirken kunne bli et turmål i seg selv, som kan generere enda mer aktivitet.

NYE MÅLGRUPPER Fjellkirken i Rauland har unge mennesker som et viktig satsningsområde, og ønsker å legge til rette for barn og unge som brukergrupper, gjennom etablering av et overnattingsanlegg. Med lokalisering midt i skibakken, og friluftsmuligheter året rundt, vil dette stedet kunne trekke grupper av konfirmanter og kor, og også familiegrupper, eldre og andre typer foreninger med ulike aldersgrupper.

Pilgrimsled

Hardangervidda, sikt mot Vinje

b r u ke r e 13

10.

Presten som framfor altare stod alt med sin lærde tunge, og rett som han mitt belte såg han gløymde båd’ lesa og syngje.

I Rodelanda, i villande hei der kjenner dei meg.

11.

No stende du for altare og les opp lestinne dine, så set eg meg i kyrkjedynni og teler draumane mine.

I Rodelanda, i villande hei der kjenner dei meg.

12.

Gamle menner og unge gjeve etter gaurne med’ han Olav Asteson teler sine draume!

I Rodelanda, i villande hei der kjenner dei meg.

––––

13.

Eg la meg ned om joleftan sterkan svevnen fekk, vakna `kje før om trettandagen då folket åt kyrkja gjekk.

For månen skine, og vegene falle så vide.

14.

Eg hev vore opp med sky og ned att på havsens bunni den som vil mine fotspor fylgje han lær `kje av blide munni.

For månen skine, og vegene falle så vide.

14

OPPGAVEN Ved Silkedalsnutane er det regulert et område for en fjellkirke. Denne kirken skal romme omkring 200 mennesker. I tilknytning til kirken ønskes det bygget en overnattingsdel med kafeteria, undervisningsrom og overnattingsrom. Anlegget skal være dimensjonert til om lag 100 besøkende.

I samarbeid med prosjektledelsen og gjennom workshop i oppstarten av arbeidet med konseptskissen har vi utformet programskjema for de hovedfunksjoner som kirke, henholdsvis overnattingsdel, skal inneholde. Hensikten bak denne utviklingen av programmet har vært å styrke kirken og kursanleggets potensial som høykvalitetsprodukter.

Disse skjemaene ligger til grunn for de løsningene som konseptskissen foreslår.

Tilleggsfunksjoner: Kafeteria: Sted for kirkekaffe med solvendt terrasse, og spisesal for overnattingsdelen.

Undervisning: Grupperom, samtalerom og auditorium med utstyr for filmvisning, aktivitetsrom og øvingsrom for band. Innendørs forbindelse til kirkerommet.

Overnatting: Rom for 80-100 besøkende. Deltakerrommene skal ha 4 (5) sengeplasser og bad på rommet.

PROGRAMFUNKSJONER Kirkefunksjoner: Kirketorg: Et element fra arbeidskirkene, et sosialt rom hvor folk møtes og slår av en prat før og etter gudstjenesten. Rommet har sin utendørs parallell i kirkebakken. Fra kirketorget vil det være forbindelse til garderobe og wc. Inngangen må skjermes for vær og vind.

Portal: Dette elementet er et overgangsrom mellom det sosiale og profane kirketorget, og det sakrale kirkerommet, en terskel som gjør at de besøkende senker farten og demper lyden på vei inn.

Kirkerommet: Et rom for fellesskap og liturgiske handlinger. Rommet skal inneholde alter, døpefont og benker, orgel, piano og plass til kor.

Krypt: Et rom for individuell spiritualitet.

Sakristi og rom for dåpsfolk: Rommet skal ha eget wc og stellerom for dåpsbarn.

P ROGR A M 15

15.

Tidi hev fare fort for meg eg heve vore så vide. eg heve sett åt heite helvite og ein del av himmerike.

For månen skine, og vegene falle så vide.

16.

Det er heit i helviti heitar hell nokon hyggje, der hengde opp over ein tjøru-kjetil og brytja ned i ein styggings rygge For månen skine, og vegene falle så vide.

17.

Sume fór over Grimaråsen og sume over Skålestrand, men dei som fór over Gjallarhylen dei kom så våte fram.

For månen skine, og vegene falle så vide.

18.

Eg har fare over vigde vatne og over djupe dalar, høyrer vatn og ser det ikkje under jordi så må det fara.

For månen skine, og vegene falle så vide.

16

SAKRISTI m/ wc og rom for dåpsfølge

KIRKETORG m/ garderobe og wc

INNGANG

PORTAL

KIRKEROM m/ alter, døpefont, orgel og nedgang til krypt (210 p)

Kirkebygget vil ikke framstå som del av et større anlegg, men det alene vil utgjøre landemerket. Dette kan ses på som en videreføring av en lang tradisjon med å plassere kirkebygg synlig og alene på et høydedrag i terrenget.

Prosjektet deler programmet i to deler: kirkerom med krypt, kirketorg og nødvendige mindre tilleggsrom under ett tak, kafeteria, undervisnings- og overnattingsanlegg under et annet tak. Kirkebygget plasseres synlig på tomta, mens overnattingsdelen plasseres integrert i landskapet - lavere i terrenget og mindre eksponert.

Funksjonsdelingen har flere årsaker:

KRYPT

Kirkefunksjoner

KJØKKEN m/ personalrom

KAFETERIA m/ peisestue (100p)

UNDERVISNINGSAVDELING m/ auditorium, aktivitetsrom, grupperom og samtalerom

TERRASSE

Skala - størrelsesmessig og visuelt: et anlegg som rommer alt i ett bygg blir for stort i landskapet til å kunne være det landemerke man ønsker at det skal være.

OVERNATTING (80-100p)

Funksjonelt: Vi har ønsket å skape en kirke som oppleves tilforlatelig og enkel å komme til for den som bare skal besøke kirken. Man skal erfare kirken gjennom handlinger, arkitektur og atmosfære fra man ankommer til man går ut igjen. En blanding med annet program kan være hensiktsmessig i en menighetskirke (arbeidskirke) men blir ikke naturlig her. På samme tid kan overnattingsdelen få bli det høykvalitets anlegget man ønsker, uten for mange kompromisser.

PRESTE-/LEDEROVERNATTING

UTEGUDSTJENESTE

Kafeteria-, undervisnings- og overnattingsdel

t o delt anle g g 17

DRÅPESTEINEN Spor etter regnvær på en sandflate i Telemark for 1200 millioner år siden.

Steinen viser bølgeslagsmerker og regndråpeavtrykk fra pre-kambrisk tid, og ble funnet ved veiutvidelse i Tveitogrend, Vinje i 1970. Dette er noen av de eldste regndråpeavtrykk som er kjent.

18

Silkedalen Leirlinuten

Leirbekk Rauland skisenter Saureüi Silkedalsnutane Fjøllhalli

Leirgrav Rauland feriesenter

Rv37

Vesleholtardalen

Breidal Holtarbekken

Svinefjell Holtardalen Høydekurver

landskap 19

Perigrinascious a Xerusalém Negra, Museo das Perigrinascirus, Santiago de Compostela, 2003

LALIBELA Klippekirkene i Lalibela, er en samling på elleve kirkebygninger i Etiopia. De ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet og ligger i Lalibela i Amhara-provinsen 640 km nord for hovedstaden Addis Abeba. Anlegget er et populært pilgrimsmål, og ble verdensarvsted allerede i 1978. Kirkene er hugget direkte ut av klippene, og betegnes derfor som monolittbygninger.

20

PLASSERING I LANDSKAPET Den regulerte kirketomta ligger på en avsats i landskapet på 1066 moh, 60 meter lavere enn toppen av Holtarheisen. Plasseringen gir god eksponering mot sør, sørvest, vest og nordvest, retning dalen og Hardangervidda, samt mot nordøst, retning Silkedalen. Tomta ligger samtidig skjermet mot det verste uværet når det rammer toppene i øst.

Samtidig som tomta er synlig fra mange steder i Rauland, og bygget dermed vil bli et landemerke, er silhuetten kun eksponert for brukerne av skiområdet, og ikke i fjernvirkning. Tomta er på 7,8 da, og det tillates en tomteutnyttelse på %BYA=20%.

TILGJENGELIGHET Høydedraget opp mot Silkedalsnutane

Det er en bærende tanke i prosjektet at “kirka vil være der folk er”.

Tomta ligger nært skiheisen og midt mellom nedfartene, og knausene og skråningene rundt tomta er attraktive for off-piste kjørere. Kirken vil bli liggende midt i et yrende liv vinterstid. Kirka vil være synlig og vekke nysgjerrighet for heispassasjerene, og veien ned fra toppen er kort.

For langrennsskigåere er veien fra Silkedalen kort, og kirka er synlig fra avstand. Det er anlagt vei helt opp, som kan benyttes med egnet kjøretøy sommerstid, og snøskuter vinterstid.

EKSPONERING I det innledende arbeidet ble det vurdert andre tomtealternativer i området. Ved befaring var det allikevel full enighet om at den regulerte tomta er den best egnede. Fjellknausen ytterst på tomta gav opplevelsen av at “her er det”. Her fant vi “the spirit of the (perception) of the place itself”. Tomta har en god eksponering med utsyn mot dalen, det er luft og rom mot toppen i øst, tomta er tilstedeværende og oppleves lett tilgjengelig for alle som beveger seg i området.

Fjellknausen som balansepunkt, eksponert og beskyttet i landskapet

plasse r i n g 21

19.

Eg er så trøytte av harme og enno så må me brenne høyrer vatn og ser det ikkje under jordi så må det renne.

For månen skine, og vegene falle så vide.

20.

Ikkje kneggja soten min ikkje gøydde min hund, ikkje gol dei ottefuglan det tottest meg vera vondt.

For månen skine, og vegene falle så vide.

21.

Eg kan noko av kvorjum derfor tikjest eg frod, eg var longe i moldi mokad ha’ eg tott den dauden god.

For månen skine, og vegene falle så vide.

––––

22.

Fyrste var eg i ut-eksti eg fór over dyraring, sunde var mi skarlakskåpe og neglan av kvar min fing.

For månen skine, og vegene falle så vide.

22

Sommervei, skitrekk og nedfarter. Fra toppen av heisen

Utsikt fra fjellknausen på tomta, mot vest

Utsyn fra tomta mot nordøst, mot Silkedalen

Profil av landskapet, toppen av heisen til venstre

© SNØHETTA AS

Panorama mot vest

t o mta 23

snøskavl Ved vind i fjellet vil vekten av snøen legge seg på lesiden av kanter og egger i landskapet og bygger snøoverheng.

24

GEOLOGI

Stjernehimmel

Kvartsitt

Berggrunnen i området ved Silkedalsnutane er fra pre-kambrisk tid, i geologien den såkalte “urtid”. Den tilhører Bandakgruppen som er 1169-1065 millioner år gammel. Mer spesifikt tilhører området Røynstaulsformasjonen, denne består av kvartsitt, stedvis meget ren, stedvis med kvartsittkonglomeratlag.

Vest for Rauland stiger fjellene opp mot vidda fordi det går en stor forkastning, Kalhovdforkastninga, ned mot Totak ved Nystog i Raulandsgrenda. Fjellene der lenger vest er også fra prekambrisk tid, men her med et større spenn, ca. 1000 – 1500 millioner år gamle.

Ren kvartsitt er vanligvis hvit til grå, men kvartsitter kan ofte opptre i ulike sjatteringer av rosa og rødt på grunn av varierende innhold av jernoksid (Fe2O3). Andre farger (gul og oransje) kan opptre på grunn av forurensninger fra andre mineraler. (Wikipedia) FJELLET SOM RESSURS OG ATTRAKSJON De store fjellmassivene i Norge tiltrekker seg natur- og friluftssøkende mennesker fra hele verden, ikke minst nordmenn selv. Stedet grenser til Norges største nasjonalpark og Nord-Europas største høyfjellsplatå, Hardangervidda.

HIMMELEN Himmelen er halve stedet. Det vide utsynet fra fjellet forsterker opplevelsen av himmelen og kosmos. Tilstedeværelsen vekker lett tanker om evigheten.

IS, SNØ OG VANN Vann finnes på stedet i alle former, og styres av forskjellige naturlover.

NGU ved Ellen M.O. Sigmond (2009): Geologisk kart over Åmotsdal (1514II)

f j ell , vann o g h i mmel 25

I Kyrkja til Røldal eit Bilæt hekk so mangein Sæling til Frelse; for Sjuke og Saare til detta gjekk og fingo atter si Helsa.

Og funnet det var paa Jelse.

Det Bilætet, det var ein Undramann; for helst so ved Jonsoktider det var so, at Sveitten silad og rann ifraa det paa alla Sidor.

Det er som fyr oss det lider.

Fekk Nokon av Sveitten den minste Dogg var Sjukdomen yvervunnen; um sjuk elder halt elder saar av Hogg, han var som til Livet funnen med Lovord i sæle Munnen.

(Asmund Olavson Vinje: ”Storegut er med til Røldalsmessa”, fra ”Storegut”, Christiania 1868.)

P I L E GRI M S V A N D RI N G Frå mellomalderen og fram til 1800-talet gjekk det føre seg ein årleg pilegrimsvandring frå Telemark til Røldal. Målet var krusifikset i Røldal stavkyrkje.

Legenda fortalde at kvar jonsok sveitta krusifikset i kyrkja, og sveitten var undergjerande. Folk strøymde til frå inn og utland for å bli lækja. Røldal vart på denne tida det nest største pilegrimsmålet i landet.

26

KIRKE Fjellkirken i Rauland vil være lokal i den forstand at den bygges for et spesifikt sted, og for de menneskene som befinner seg der. Kirkebygget vil være nåtidig i funksjon og uttrykk.

Samtidig er en kirke, uansett hvor og i hvilken tid den bygges, del av en større historie. Kirkens lange tradisjon starter i begynnelsen av vår tidsregning, og bærer med seg fortellinger fra urtid og gammeltestamentlig tid.

RAULAND Rauland og Vinje har en rik tradisjon innen folkedikting, eventyr og segner, og er kjent for sine mange forfattere, kunstnere og musikere.

Kjente personer fra Vinje er blant mange andre Myllarguten, Aasmund Olavson Vinje, Tarjei Vesaas og Dyre Vaa. Draumkvedet, Norges mest kjente middelalderballade, stammer fra traktene. De tradisjonelle fagene holdes i hevd blant annet gjennom Raulandsakademiet, som tilbyr studier i alt fra treskjæring til folkemusikk. Innbyggerne er stolte bærere av tradisjonene og har den dag idag en stor andel kunstnere.

Spor av kors, Hagia Sofia (500-t)

Dette er et område som ikke skremmer en fra å nærme seg store vyer og utfordringer, men som tvert om inspirerer til eller forlanger en åpenhet for en tilnærming som også gir rom for kosmiske perspektiver.

Interiør fra Gunvaldjord, Vinje. Akavarell av J. Meyer

Gamle hus i Rauland, Torbjørn Egner

de st o r e f o r tell i n g ene 27

NOAS ARK

28

TOPOGRAFI Vannet i form av is har bidratt til å forme stedet. Isen formet daler og topper. Etter at isen smeltet og vannet har trukket seg tilbake løftet fjellet seg.

Skålform

Kirken på fjellet: Noas ark.

Dråpen fra Gud Fader på din lille panne du elskede.

Dråpen fra Guds Sønn på din lille panne, du elskede.

Dråpen fra Guds Hellige Ånd på din lille panne, du elskede.

Vanndråpe

(Fra: Harald Olsen, 1999: ”Ilden fra Vest.

Tekster fra keltisk fromhetstradisjon” side 156)

Noas ark blir av kirkefaderen Augustin oppfattet som et bilde på kirken. Han peker på at arken ble bygget etter ordre fra Gud, den er en bilde på Guds by i denne verden, det vil si kirken. Fra dette bildet av en båt på fjellet har bygget hentet sine myke linjer og sin balanserende plassering. Den helt omsluttende formen gir i denne sammenhengen assosiasjoner til helt innebyggede livbåter, der den første i sitt slag var Olav Brudes Brudeegg med en sammenstilling av en omsluttende form og en mast. Slik knyttes byggets utforming til tanker om en livets båt.

Vannet som et sentralt element for utforming og innhold.

Med kirkens forbindelse til Noas ark blir vannet umiddelbart et tilstedeværende element for tanken. Vannets tosidige rolle i historien om arken, først som ødelegger, siden som det som åpner for en ny begynnelse.

Vannet er et element som også har en umiddelbar tilknytning til stedet. Fjellet er en kilde for det livsviktige ferskvannet, en av de mest truede ressurser i dagens verden. Utrykkene ”livets elv”, nådens elv”, ”dåpsvann” får i denne situasjonen en rik mening.

Kirkens form gir assosiasjoner både til en dråpe som er i ferd med å flyte ut og til en snøskavl der vinden har skapt skiller mellom le og lo. Via dråpen er bygget knyttet til tanker om nåden som en levende kraft.

Dråpeform, konseptskisser

f j ellet o g vannet 29

ARARAT Rester av et skip funnet p책 toppen av et fjell i Iran.

30

FYSISK LIKEVEKT Forholdet mellom bygg og landskap får en forsterket betydning gjennom plasseringen på fjellet. Det fysiske landskapet er mektig men samtidig sårbart. Den konvekse fjellformen utfordrer til en undersøkelse av hva berøringspunktet er - er det en presis berøring, en nesten-kontakt, eller har møtet en bred kontaktflate?

Ulike grader av kontakt i berøringen mellom bygg og fjell

Undersøkelse av berøringsflaten

Balanserende skålform

by g g et o g landskapet 31

ERKEENGELEN MIKAEL I draumkvedet beskrives erkeengelen Mikael med en vekt, hvor alle sjelene veies. Synd gjør vektskålen tung, men når menneskene gråter over syndene sine blir den lett.

St. Mikael (fra Rogier van der Weydens: Dommens dag)

32

TYNGDEPUNKT Kirken har sitt naturlige tyngdepunkt i området rundt alteret. Kirkebygget balanserer i spenningen mellom det vertikale og det horisontale, mellom det innadvendte og det utadvendte, mellom støy og ro.

Prinsippsnitt for en balanserende form

Balanse: - enighet, formlikhet, gjenklang, harmoni, identitet, konformitet, kongruens, korrelasjon, korrespondanse, likevekt, likhet, motsvarighet, overensstemmelse, proporsjonalitet, samsvar, symmetri (www.synonymer.no)

KIRKEN OG SAMFUNNET Kirken er en institusjon som skal formidle og slik sett balansere mellom himmelen og jorden, mellom skaperen og det skapte. Kirkens balansepunkt er “både Gud og menneske”.

Fjellkirka i Rauland balanserer mellom det lokale og turismen, mellom natur og kultur. Stedets tradisjoner må balanseres mot nye krefter og uttrykk.

Vekt og balanse.

Balanserende skålform

Både båten på fjellet, forvaltningen av naturresursene og erkeengelen Mikael inneholder ideer om det nødvendige ved at det blir skapt ulike former for balanse, en fysisk balanse for at båten skal kunne bli stående, en ressursbalanse for at vannets velsignelser skal kunne fortsette - og i Mikaels vekt veies sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden.

Fjellkirken står fram som balanserende på en knaus i landskapet. Kirkens balansepunkt er alteret.

Modellstudier

BALANSE 33

K OR S E T Det mest vanlige kristne symbolet best책r av en horisontal og en vertikal linje.

Church of light, Tadao Ando

34

VERTIKAL Den vertikale retningen symboliserer kontakt mellom menneske og Gud, mellom jord og himmel. Det vertikale rommet er skjermet for omverdenen, det er innadvendt og kontemplativt.

HORISONTAL Den horisontale retningen symboliserer kontakt mellom mennesker, og mellom mennesket og verden. Det horisontale rommet er utadvendt og sosialt, eksponert og utfordrende.

Vertikalitet

Horisontalitet

TERRENGFORM OG BYGNING Som et grunnleggende prinsipp for bygging i et eksponert og sĂĽrbart landskap vil bygget utfordre terrengformen ved ĂĽ vĂŚre horisontal der terrenget faller, og bli vertikal der terrenget flater ut.

RETNINGER 35

B RU D e E GG E T Olav Brude og livbåten (den første overbygde), Brudeegget.

36

SKALLET Landskapet fjellkirken ligger i er storslagent og eksponert for naturkreftene. Kirkerommets oppgave er å skape rom for fellesskap og kirkelige handlinger. Vandringen fra landskapsrommet til kirkerommet har ulike grader av åpenhet og lukkethet.

Innadvendt - Utadvendt

Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon,og ba han legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.” (Lukas 5, 3)

Undersøkelse av skålform

Gulv, vegger og tak integreres i en omsluttende form EnWankelmotorplan foldes assymmetrisk rundt et Wankelmotorsnitt. (Spiss mot balansepunkt, gyldne snitt el.a.) Foldingen gir et jevnt økende snitt, og etterlater to trekantede flater i hver ende.

det i nnadvendte r o mmet 37

S T A V K IR K E ne Haltdalen stavkirke (1170), Sverresborg Folkemuseum.

Dette er den eneste stavkirken av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen som er bevart.

Skipet er under 30 m2, men på grunn av sin vertikalitet virker rommet allikevel stort på den besøkende.

Haltdalen stavkirke, tegnet av Håkon Christie

38

PROPORSJONER Et rom oppleves som stort når volumet per person er større enn hjemme. Volum defineres enten ved høyde eller gulvareal. I tradisjonen er det sakrale rommet ofte skapt gjennom stor høyde i forhold til gulvareal, vertikaliteten minner den besøkende om det som er større enn en selv.

LYS Måten lyset tas inn på er en viktig del av opplevelsen av kirkerommet som sakralt. Kirkerommet vil være en beholder for lys, lyset kan være med på å definere rommet, og skiftningene i været og dagslyset utenfor vil bli en del av rommets materialitet.

Ulike proporsjoner av rom: 0,6 m2 per person x 9 m takhøyde eller 5,4 m3 per person i en kube

LYD Opplevelsen av lyd er viktig for kirkerommet. Vi ønsker å oppnå en romklang som understreker en sakral atmosfære, i kontrast til for eksempel kirketorget. Ulike tiltak kan gi mulighet for variert lydopplevelse etter behov, som kontrollert demping og modulering ved bruk av elektrisk forsterket lyd og musikk.

Studier av lys som romskapende element.

det S A K R A L E r o mmet 39

NOTRE DAME DU HAUT, RO N C H A M P Le Corbusier, 1954

40

KIRKEN Fjellkirken skaper en kontrast til det storslagne landskapet den ligger i, gjennom en beskyttende og omsluttende form. Formen gir to vesentlig ulike romopplevelser; det utadvendte kirketorget med sitt panorama mot fjellandskapet, og det innadvendte kirkerommet som kun åpner seg for lyset ovenfra. Rommene er rammer om to ulike funksjoner; det sosiale møtet, og det kontemplative fellesskapet.

Kirkebygget gir inntrykk av å balansere på den tydelige fjellknausen ytterst på tomta. Den skålformede undersiden krager ut over landskapet, med tyngdepunkt i området rundt alteret. Her dannes en kontaktflate med fjellet, som kommer til syne i gulvet i kirken, og i krypten som er en hule under alteret. Fra å være horisontalt utstrekkende over det fallende landskapet, løfter bygget seg mot øst i et tårn som strekker seg oppover fra alterpartiet.

OVERNATTINGSDELEN Overnattingsanlegget er lokalisert på et lavere nivå i landskapet, og er integrert i terrenget. Det underordner seg dermed landskapet og kirkebygget. Bygget er langstrakt og ligger horisontalt i terrenget, i et område med en god del skjermende vegetasjon. Det vil i fjernvirkning om kvelden sees som en svak sammenhengende lyslinje.

KUNSTEN De kunstneriske bidragene har utviklet seg som en del av konseptprosessen. Kunsten vil bidra til å prege portalen, gulvet og fondveggen i kirkerommet, den er viktig for alter, den er bestemmende for krypten. I neste fase vil den i kirken også inngå i utformingen av døpefont, liturgiske møbler, kirketekstiler og kirkesølv, samt at den vil spille en rolle i det tilhørende kurs- og overnattingsanlegget.

k o nsept 41

23.

Så var eg i ut-eksti og fór over dyratrod, sunde var mi skarlakskåpe og neglan av kvar mi tå.

For månen skine, og vegene falle så vide.

24.

Kjem eg meg åt Gjallarbruí ho hengde så hødt í vinde, ho er all med jønni slegen og saum i kvorjum tinde.

For månen skine, og vegene falle så vide.

25.

Eg hev fare Gjallarbrui, ho ligge så høgt i vinde, gullet er etter straumo lagt og saum etter kvorjum tilje.

For månen skine, og vegene falle så vide.

26.

Eg hev gjenge Gjallarbruí ho er ikkje god å gange, bikkja bit og ormen sting og stuten stend og stangar.

For månen skine, og vegene falle så vide.

42

Blå løype

Hvit løype

Nordsia

Mulig område for utendørs gudstjeneste

Blå løype

Overnatttingsdelen (Kafeteria, overnatting og undervisning)

Mulig område for utendørs gudstjeneste Kirken

Holtarheisen Kirkebakken 1068 m.o.h.

Skredutsatt område

Grønn løype N

s i t u as j o nsplan 43

27.

Bikkja bit og ormen sting, og stuten stend og stangar der slepp ingen over Gjallarbrui som feller domane vrange.

For månen skine, og vegene falle så vide.

28.

Eg hev gjenge Gjallarbrui ho er både bratt og brei, vassa så hev eg dei Vosemyran, no er eg kvitte dei.

For månen skine, og vegene falle så vide.

29.

Vade så hev eg dei Vosemyran der hev ’kje stade meg nokon grunn no hev eg gjenge Gjallarbrui med rapa mold i munn.

For månen skine, og vegene falle så vide.

30.

Eg hev gjenge Gjallarbrui og der var krokane på men eg totte tyngre dei Gaglemyran gud bære den, dei skal gå!

For månen skine, og vegene falle så vide.

44

Kirken bygges på terrengryggen i den vestlige ytterkanten av platået som danner tomta. Tilleggsfunksjonene kafeteria, overnatting og undervisning bygges inn i terrenget ved foten av platået.

Adkomst og transport skjer til fots, på ski eller med terrenggående kjøretøy. Det ligger til rette for helårs adkomst fra Holtardalen både til kirken og til overnattingsanlegget (Grønn løype). Fra nordsiden kan det tenkes opparbeidet en sommertursti til overnattingsanlegget, mens den samme traseen inngår i alpinnedfartene om vinteren (Hvit løype).

Fra toppen av skiheisen nås kirken via alpintraseen Nordsia. Det foreslås også å koble seg på løypenettet i Silkedalen (Blå løyper).

Inngrep for alle tiltak reduseres til et minimum slik at naturkvalitetene bevares. En eventuell oppgradering av adkomstveiene til anlegget må vurderes i en senere fase.

Modellfoto, anlegget fra sørvest (skiheisen) Kirke på fjellknausen og overnattingsdelen i skråningen nedenfor.

Kirkebygget utføres med utvendig kledning av hvit betong, underdelt på en måte som samspiller med formen. Konstruksjonsprinsippene må studeres i samarbeid med konsulenter i neste fase.

Modellfoto, anlegget fra nord.

Situasjonssnitt, 1:800

S I T U A S JO N 45

31.

Det var mi fyrste utreising gjennom den tyner-rende, sunde var mi skarlakskåpe og neglan av kvorjum fingre.

For månen skine, og vegene falle så vide.

32.

Det var mi fyrste utreising gjennom den tyner-skog sunde sleit eg mi skarlakskåpe og neglan av kvar min fot.

For månen skine og vegene falle så vide.

––––

33.

Sæl er den i fødesheimen fatike gjeve sko han treng ikkje berrføtt gange på kvasse heklemo.

Tunga talar og sanning svarar på dommedag.

34.

Sæl er den i fødesheimen fatike gjeve ku, han treng ikkje svimrug gange på høge Gjallarbru.

Tunga talar og sanning svarar på dommedag.

46

K IR K E N 47

35.

Sæl er den i fødesheimen fatike gjeve brau han treng ikkje reddast i andreheimen for horske hundegau.

Tunga talar og sanning svarar på dommedag.

36.

Sæl er den i fødesheimen fatike gjeve konn, han treng ikkje reddast på Gjallarbrui for kvasse stutehonn.

Tunga talar og sanning svarar på dommedag.

37.

Sæl er den i fødesheimen fatike gjeve klædi, han treng ikkje reddast i andreheimen anten for spott hell hædi.

Tunga talar og sanning svarar på dommedag.

––––

38.

Så kom eg meg åt vatna dei der isane brunne blå, men gud skaut det i hugen min eg vende meg derifrå.

Månen skine og vegene falle så vide.

48

FRA LANDSKAPSROM TIL KIRKEROM Som en konsekvens av byggets plassering i landskapet, er adkomsten til kirken fra sør, fra platået innenfor. Via en overdekt og skjermet adkomst beveger den besøkende seg gjennom et smalt inngangsparti videre inn til kirketorget. Bevegelsen går fra sør, mot vest, og deretter mot nord. Underveis blir rommet stadig bredere. I kirketorget åpner rommet seg i et panoramavindu som tar inn utsikten mot fjellheimen fra sørvest til nord.

Kirketorget er kirkens forrom, herfra går en akse fra vest mot øst gjennom en portal inn mot kirkerommet, opp til alteret og fondveggen / tårnet. I sin oppbygning med dimensjoner og retninger er kirkerommet et tradisjonelt sakralt rom.

Bevegelseslinje, plan

Kirketorget er en del tilføyd fra den moderne arbeidskirketradisjonen, – et samlingssted før og etter de kirkelige handlingene. Denne delen blir balansert av en tilføyelse fra eldre kirkebyggtradisjoner, nemlig krypten – stedet for det personlige møtet med det hellige. Fra kirkerommet kan man gå ned en trapp til et helt lukket rom, et spesielt sted for bønn, forbønn og kontemplasjon. Dette er en krypt, en hule i fjellet under alteret, et sted spesielt utformet for å videreføre byggets vannsymbolikk.

Romsekvens, snitt langs bevegelseslinje

ALTER FONDVEGG

KIRKEROM

PORTAL

INNGANG KIRKETORG

Romsekvens, plan

K IR K E N - RO M S E K V E N S 49

39.

Eg var meg i andreheimen i mange nettar og trå det veit gud i himerik hossi mang ei naud eg såg!

Månen skine og vegene falle så vide.

40.

Eg var meg i andreheimen ingen der eg kjende, der såg eg atte sæle gullmor mi med raude gull på hende.

Månen skine og vegene falle så vide.

41.

Så tok eg på ein vette-stig alt på mi høgre hand, der såg eg meg til paradis det lyser over vide land!

Månen skine og vegene falle så vide.

42.

Der såg eg meg til paradis, der var meg ingen mann kjende berre ho sæle gullmor mi med raude gull på hende.

Månen skine og vegene falle så vide.

50

KIRKETORG PORTAL

KIRKEROM

INNGANG

Romfunksjoner i plan

Kirkebyggets plastiske form går fra å være horisontalt utstrakt mot vest, til å løfte seg i et vertikalt tårn i øst. Bevegelsen inn i kirken følger en innvendig tykk vegg som skiller kirketorget fra kirkerommet. Midt i denne veggen er portalen eneste åpning mellom kirketorget og kirkerommet. Mens kirketorget er en innendørs forlengelse av vandringen mot kirken utenfra, danner portalen en fysisk overgang til det sakrale rommet.

Den innvendige veggen rommer sakristi med plass til dåpsfølge, vertikalkommunikasjon, et tekjøkken for anretning av enkel kirkekaffe samt et lager for stoler og annet utstyr til kirkerommet. Fra kirketorget fører trapp og heis ned til garderobe og wc i underetasjen, med videre forbindelse gjennom fjellet til overnattingsdelen. Forbindelsen mellom de to delene av anlegget vil primært benyttes av overnattingsdelens gjester.

Vegger og funksjonsrom; sakristi, vertikalkommunikasjon mm

K IR K E N - FU N K S JO N E R 51

PIAZZA DEL CAMPO, SIENA Plassen i Siena er berømt for sin vakre skålform. Det svakt buede bygulvet sammen med bebyggelsen rundt gir plassen en samlende form, hvor alle har like god oversikt over det som foregår.

52

TEKJØKKEN, AVSTENGBART

LAGER, AVSTENGBART

BENK

PORTAL ALTER

KIRKETORG

KIRKEROM M/ PLASS TIL CA 200 PERSONER

Kirkerommet rommer i tillegg til inntegnede elementer, døpefont, orgel og piano, og har plass til kor.

Plan, 1:150

plan k i r ke 53

Taktilitet West 8

54

Plan underetasje, 1:150 Snitt krypt, 1:100

Plan krypt, 1:150 Plan krypt, 1:100

plan u nde r etas j e o g k r ypt 55

43.

Der såg eg atte gullmor mi meg monne ’kje bedre gange: Reis du deg til Broksvalin der skal domen stande.

Månen skine og vegene falle så vide.

––––

44.

Kom eg meg til pilegrimskyrkja, der var meg ingen mann god, berre mi sæle gullmor ho gav meg nye sko.

I Broksvalin der skal domen stande.

45.

Eg såg meg einom drengen den, det fyrste eg vart ved, liten småsvein bar han i fange og gjekk i jordi til kne.

I Broksvalin der skal domen stande.

46.

Eg såg meg einom drengen den, det andre eg vart ved, liten småsvein bar han i fange og gjekk i blodi til kne.

I Broksvalin der skal domen stande.

56

KIRKETORG

PORTAL

KIRKEROM

KRYPT

sn i tt k i r ke o g k r ypt 57

Spanteformer til skipsskrog

58

Kirketorget er det utadvendte og sosiale rommet, hvor man får fullt panoramautsyn over landskapet. Det er et sosialt møtested både før og etter gudstjenesten. Inngangspartiet og kirketorget skaper vandringen mot kirkerommet.

Materialmessig vil dette rommet ha en lys og rolig atmosfære som bakgrunn for utsikten. Gulv og yttervegger/ tak har et enhetlig materiale, som hvit betong.

Kirkebygget har ikke kafeteriafunksjonen integrert, denne befinner seg i forbindelse med overnattingsdelen lenger nede, med god tilgjengelighet fra alpinbakken. Kirketorget har kun integrert et tekjøkken som gir mulighet for anretning av enkel kirkekaffe. Denne funksjonen er ikke en erstatning for kafeteriaen, men gir mulighet til å invitere folk til å stoppe igjen etter gudstjenesten.

Kirketorget, portal i vegg mot kirkerommet til høyre

Inngangsparti, fra våpenhuset inn mot kirketorget

k i r ket o r g et 59

KJETTINGBUE ( catena r y a r ch ) Bueformen er den naturlige formen som oppst책r n책r en kjetting henger mellom to punkter

60

Portalen utformes som en buekonstruksjon i bronse eller annet egnet metall. I metallkledningen er det utstanset bibelske tekster som framstĂĽr som lysende i bueveggen ved hjelp av bakenforliggende belysning.

Bueformen som benyttes i portalen er en omvendt kjettingbue (eng. catenary arch), den formen en kjetting eller liknende für nür den henges mellom to punkter. Portalen er 3 meter bred og høy, og 4,5 meter lang.

P OR T A L E N 61

møsvatn Når vannet tappes mens det ligger is på det, deformeres isen og sprekker opp og danner hulrom rundt steiner og øyer.

(Foto: privat)

62

Kirkerommet har en plastisk form, med myke overganger mellom gulv, vegger og tak. Den myke formen brytes kun i en spalte i taket, hvor lyset slippes inn fra nord over benkene, og fra sør og vest i tårnet. Lysinnslippet hvor de to takflatene brytes mot hverandre, først mot den ene siden og så mot den andre, tegner en bue som i plan beveger seg fra nordvest til tårnet over fondveggen i øst. Spalten i taket er eneste dagslysinnslipp, og gjennom den blir lyset det formgivende elementet i kirkerommet.

Gulvet har en svak helning, fra portalen i retning alteret, hvor det så løfter seg opp og blir en skrå fondvegg, lenende bakover. Både gulvet og fondveggen har kunstnerisk utsmykning, som sammen med lyset bidrar til å skape en inviterende, omsluttende, rolig og opphøyd atmosfære.

Kirkerommet, vinter kl 14:00

Kirkerommet, sommer kl 14:00

Kirkerommet har en enkel form, hvor de lyse, hvite betongflatene, lyset og kunsten er det viktigste. Innredning er enkel, med tunge, men flyttbare benker, og alter som en kube av kvartsitt, den lokale fjellsorten.

Vi vil måtte bearbeide enkelte veggflater for å oppnå ønsket akustikk, dette kan utføres på ulike måter.

k i r ke r o mmet 63

Grotten “Ear of Dionysos”, Siracusa

64

LY S S T U D I E 65

47.

Kjem eg meg åt manni dei kåpa den var bly, hans arme sjel i dessi heimi var trang i dyre tid.

I Broksvalin der skal domen stande.

48.

Kjem eg meg åt manni dei ha hendene full av blod, herre gud syndige sjelene! han flytte deild i skog.

I Broksvalin der skal domen stande.

49.

Kjem eg meg åt bonno dei dei stode så høgt på glode; herre gud syndige sjelene! dei ha banna bort far og mor.

I Broksvalin der skal domen stande.

50.

Kjem eg meg til padda og ormen dei hogg kvarandre i kjefte, det var syndige syskini dei ville kvarandre ekte.

I Broksvalin der skal domen stande.

66

GULVET

ALTERET

Fisken, et Kristussymbol, er bildet som er nedstøpt i gulvet som glassformer i ren kobolt farge. Disse avtegner en prosesjonsgang fra portalen opp til alteret.

Alteret er plassert på et podium som også har plass for lesepult. Alteret er utformet som en kube i polert kvartsitt, fjellgrunnen der kirken ligger.

Alteret kan i front ha de liturgiske fargene innfelt som former i farget glass, i tillegg én innfelt rosa form. I sammenheng med bevegelsen i fondveggen bak vil denne rosa formen være et uttrykk for ”blod og vann”, forsoningen.

”Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd og straks kom det blod og vann”. (Joh. 19, 34)

Skisse gulvmønster, glassfisk i kobolt farge, innfelt i gulv og slipt.

Skisse enkelte fisker

A L T E R E T OG GU L V E T 67

S P IR E

68

Fondveggen viser tematisk livets elv som sentralt motiv omgitt av en paradisisk hage. Elven er en stor nedagående bevegelse i ulike blå farger fra kobolt til turkis. På sidene av denne sentrale blå bevegelsen sprer det seg grønne felt, der den grønne fargen veksler mellom å være ren, å gå mot blått eller gå mot gult. Bevegelsen blir skapt gjennom en mengde mindre former i glass, der noen er felt inn i veggen, noen stikker ut og fram fra veggen. Feltene består slik sett av punkter som danser rytme, men uten fattbart mønster, over veggflatene.

Det vann jeg vil gi ham skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv (Joh. 4, 14) Den som tror på meg, fra hans indre skal det … renne strømmer av levende vann. (Joh. 7, 38) ”Midt mellom byens gater og elven står livets tre fritt til begge sider. Det bærer frukt 12 ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er legedom for folkene.” (Joh. Åp. 22,2) Skisse til grønne former som flankerer den blå elven

Glassko

Fossen

Kildevann

Referanser fra andre arbeider av Borgny Farstad Svalatsog

Prinsippskisse, fondvegg

f o ndve g g en 69

MIKAELSHULEN

Mikaelshulen ved Norsjø, Telemark

70

Krypten er et rom i fjellet, en hule under alteret. Rommet er kvadratisk, og en trapp fører ned til den fra kirkerommet. Inne i krypten er det en vegg med rennende vann foran slipt fjell, de øvrige veggene er råhugget fjell eller bygget vegg. På en av veggene henger et broderi innfelt i en monter. Himlingen er utformet med en måneskålskuppel, om mulig utmeislet i fjellet. Gulvet er utformet med ganger i korsform slipt i fjellet, feltene utenfor hellegangen råhugget fjell. På hver av gangene står en benk. Sentralt i rommet står skulpturen Havet (120 x 220 x 220cm).

Hulen.

Havet, Borgny Svalastog

Skisser, krypt

Plasseringen på fjellet fører også tanken til ideen om huler. Hulen er - sammen med kilden og livstreet, skriver Gunnar Danbolt - et urgammelt bilde på et vakkert sted. Han forteller videre at i kristen tradisjon har hulen dekorert med prektig natur blitt sett på som et bilde av en paradisisk hage, alene – uten vann og trær – som et bilde på hele universet, Jesus ble født i en hule og ble begravet i en hule. Danbolt peker på tradisjonen med å betrakte stedet der Gud kom inn i verden og gikk ut av verden som et lite jordisk paradis.

Mikaelslegendene har også tilknytning til huler. De forteller at Mikael valgte en hule som sitt tilholdssted. Fra en av disse legendene (Monte Sant’Angelo) er følgende utsagn hentet: ”Jeg er Mikael, erkeengelen, og jeg er alltid i Guds nærhet. Jeg valgte hulen som er hellig for meg … Gå derfor opp til fjellhulen og dediser den til Gud.” Fra Telemarks historie kjenner vi Mikaelshulen ved Norsjø og legenden om den som en historie om fromhet og toleranse.

k r ypten 71

51.

Der møtte eg dei ormane to dei bite kvarandre i spore, det var dei syndige syskinbonni som gifte kvarandre på jordi.

I Broksvalin der skal domen stande.

––––

52.

Der kom ferdi nordan til og den reid no så kvasst, fyre reid Grutte gråskjeggi alt med sin store brass.

I Broksvalin der skal domen stande.

53.

Der kom ferdi nordan til det totte eg vera verst fyre reid Grutte gråskjeggi han reid på svartan hest.

I Broksvalin der skal domen stande.

54.

Der kom ferdi sunnan til det tottest meg vera best, fyre reid sankte sjele Mikkjel, han reid på kvitan hest.

I Broksvalin der skal domen stande.

72

Modellfoto, anlegget fra sørvest

Modellfoto, anlegget fra nordvest

Bilde fra stedet, fra platüet nedenfor, sett mot øst. Pil illustrerer omtrentlig utstrekning av overnattingsdelen.

o ve r natt i n g sdel 73

B RO T H E R C L A U S C H A P E L

Kapellet er støpt i betong, lagvis over en forskaling av rundtømmer. Stokkene er siden brent langsomt og erstattet av rommet.

Peter Zumthor

74

Overnattingsdelen er inntrukket i terrenget nedenfor kirken, og danner sin egen karakter henvendt mot et åpent platå mot vest. Anlegget består av en rekke mindre langstrakte bygningskropper med plassering tilpasset terrenget. Rekken brytes opp med mellomsoner for inngang.

KAFETERIA

UNDERVISNING

Bygningskroppene følger samme prinsipp, med synlig fasade mot vest, sørvest og nordvest, mens rommene innenfor ligger inn i terrenget.

Funksjoner med dagslyskrav er lagt i fremkant, med bifunksjonene innenfor. Innervegger med glass vil gi dagslys langt inn.

Den oppbrettede takformen fungerer som en snøfanger samtidig som den sikrer gode lys- og utsiktsforhold. Bruk av takskifer og grønne tak sikrer et diskret uttrykk sett fra kirken også i sommerhalvåret.

OVERNATTING

Lys

Snøfanger

Utsikt

Plan med snittmarkeringer

Prinsippsnitt

o ve r natt i n g sdel - h o vedp r i ns i ppe r 75

55.

Der kom ferdi sunnan til og den reid no s책 tvist, fyre reid sankte sjele Mikkjel - neste Jesum Krist.

I Broksvalin der skal domen stande.

56.

Der kom ferdi sunnan til, ho tottest meg vera tr책, fyre reid sankte sjele Mikkjel og luren i armen l책g I Broksvalin der skal domen stande.

57.

Det var sankte sjele Mikkjel han bles i luren den lange: og no skal alle synde-sjelene fram for domen stande!

I Broksvalin der skal domen stande.

58.

Men d책 skalv alle synde-sjelene som ospelauv for vinde, og kvar den - kvar den sjel der var den gret for syndene sine.

I Broksvalin der skal domen stande.

76

Kafeteriaen har en eksponert lokalisering og er plassert mot nord, med kortest avstand fra kirken. Kafeteriaen har terrasse for uteservering mot vest, med en levegg delvis nede i terrenget i den nordlige enden, hvor sola treffer tidlig på formiddagen. Tilhørende storkjøkken er plassert lengst mot nord. I tillegg til å være kafeteria for almennheten i forbindelse med kirkearrangementer, fungerer rommet som spisesal for overnattingsdelen.

• •• • 0) • • • • •

(9

••

••

•

ka pe fete (1 ises ria/ 80 tu e/ )

•• (3 ••• • 4,5 • • •• )

unde (160 rvisning )

gang (20)

overnattin (258 pr g 4 (5)-manns etasje) rom

Snitt A-A Kjøkkeninngang og bifunksjoner. Oppriss av solvegg.

ling

vde era led 5) (10

Plan kafeteria

Snitt B-B Kafeteria med uteplass.

se r ve r i n g o g u te r o m 77

FI S K A R K A P E L L E T Den laftede konstruksjonen er tettet med rødt, vevet stoff mellom tømmerstokkene.

78

Undervisningsdelen har grupperom mot fasaden, mens gangsonen i bakkant er møblert med romskapende stoler - hvor man kan konsentrere seg og ha opplevelsen av et rom alene.

Samtalerommet - en protestantisk prototyp på skriftestolen, er et “rom i rommet”. Det er lydmessig avskjermet, men med diffust innsyn.

ka pe fete (1 ises ria/ 80 tu e/ )

Lenger inn under bakken er auditorium, øvingsrom og aktivitetsrom plassert. Her er også forbindelse til kirken via heis og trapp gjennom fjellet.

••

(3 ••• • 4,5 • • •• )

und e (160 rvisnin g )

gang (20)

overnattin (258 pr g 4 (5)-manns etasje) rom

ling

vde era led 5) (10

Plan undervisningsdel

Snitt C-C Undervisningsdel, grupperom og auditorium

UNDERVISNING 79

E T PA R S K O AV G L A S S “Jeg er ikke noe tess til å gå. 500 par sko av glass i retning Nidaros.”

Borgny Svalastog, 2006

80

Overnattingsdelen fordeler seg p책 to plan slik terrenget legger til rette.

Hvert rom har eget bad, og sengeplass til 4 (5) personer.

Snitt H-H OG Oppriss I-I Ledsageravdeling

und e (160 rvisnin g )

Snitt D-D, F-F og G-G Overnattingsdel (med aktivitetsrom i bakkant) gang (20)

overnattin (258 pr g 4 (5)-manns etasje) rom

ng

deli

v era led 5) (10

Plan overnattingsdel

o ve r natt i n g 81

59.

Det var sankte sjele Mikkjel han vog i skĂĽlevikt, sĂĽ vog han alle synde-sjelene hen til Jesum Krist.

I Broksvalin der skal domen stande.

60.

Gamle menner og unge dei gjeve etter gaume! det var han Olav Ă…steson no hev han fortalt sine draume.

Statt opp Olav Ă…steson! du som hev sove so lenge.

82

MODELLSTUDIE 83