Raulandsmagasinet 2014

fjellparadiset midt i Sør-Norge. vinteren 2014

î LINNIS HEMMELIGHET:

- jeg ble forført i rauland

T E L E M A R K S

S T Ø R S T E

S K I D E S T I N A S J O N

2

Møt TV-stjernen, modellen, artisten, realitydeltakeren og Norges mest leste kvinnelige blogger ”Linni” i Raulandsmagasinet. En nær reality opplevelse.

Linni -Jeg elsker Rauland! Jeg ble forført der!

Jeg går på ski der. Vi storkoser oss i Norges vakreste naturomgivelser! sier Linni.

Nå høres det kanskje klysete ut, men av alle de stedene på jorden som familien til kjæresten min har i St.Tropez og andre steder, så valgte Olav å invitere meg til Rauland på vår første date! Vil du vite en hemmelighet? Hun legger seg over bordet og ser meg dypt inn i øynene på Holmenkollen Restaurant og hvisker: -Jeg ble forført i Rauland!

Jeg skulle intervjue Linni Meister. Jeg hadde selvsagt hørt om henne før. Sett henne også. Hvem har ikke det. Googler du Linni på nettet så vil du raskt skjønne at hun er mange mannfolks drøm.

Selvsagt er det noe glamour-aktig over Linni når hun kommer iført sin moderne tøylue og feier inn på Holmenkollen Restaurant og spør om det er noen som venter henne, med hennes umiskjennelige englestemme.

Kjæresten Olav er med! Æsj, også! Det var en strek i regningen! Jeg trodde at vi to skulle ha en tet a tet på Holmenkollen, men manner meg opp og kommer dem begge smilende i møte. Olav og Linni hilser hjertelig.

Fra det øyeblikket er hun Linni.

Bærumsjenta som satt på banen og ble oppdaget av en modellmamma, og synes det var kjempepinlig. Hun som

egentlig er en jordnær, beskjeden og dyktig og slett ikke en primadonnanykkejente. Jeg likte Olav også godt fra første stund. En av Norges velbeslåtte arvinger, javel, men med begge beina godt plantet på jorda. Eller skal vi si i Rauland? For Olav har også forelsket seg i den vakre fjellbygda, der familien har et praktfullt sted. De bestilte en hamburger og en farris, enda de kunne kjøpt hele restauranten. Det vil si gleden var på min side, så det kunne vi ikke ha gjort.Men de kunne i alle fall ha bestemt seg for å velge noe helt annet, fra de øverste hyllene eller mest tempererte kjellerne, jeg har møtt en del av dem også. Det viser imidlertid to, som jeg bare flyktig har sett og hørt om i mediene tidligere, viser seg å være jordnære og tvers gjennom hyggelige mennesker, som liker seg i naturen på hytta i Rauland. De slår halvstikk på vesle Dennis så han skal få være med i skiløypa. De går Telemarkshelten på ski (i alle fall har Olav gjort det) Og Linni har lovet selveste turistsjefen i Rauland, Torben Anderssen, at hun skal gjøre det til vinteren! Så da er det bare å begynne å smøre guttær! Pass dere for Linni, hun er nemlig topp trent!

Hvor skal jeg begynne historien om Linni? På Robinson-øya? På TV? På bloggen? For meg tror jeg at historien

om Rauland

om Linni begynner på barneskolen da hun og broren gledesstrålende kom hjem og fortalte pappaen at de hadde vunnet en skjønnhetskonkurranse, og var kåret til den peneste gutten og den peneste jenta på skolen! Og han spurte dem om de virkelig synes at det var noe kult? Han innprentet dem at de aldri skulle tro seg være noe bedre enn andre.

At det ikke var bare utseendet som teller.

At skjønnheten egentlig kommer innenfra. – Har du et godt hjerte, så blir du naturlig vakker! sier Linni. Så kan du selvsagt tenke at det kanskje være lett for henne og si, som har de perfekte mål og vinkler og et ytre som de fleste bare kan misunne henne. Men jeg tror at Linni mener det. For meg er hun ekte vare.

Mye mer enn jeg hadde sett for meg ut fra de flyktige omtalene jeg har lest om henne.

Det skrives så mye rart i pressen om meg, sier Linni. Det var derfor jeg begynte å blogge. Jeg ville fortelle min egen historie selv. Jeg var en av Norges første kvinnelige bloggere og ble raskt den mest leste. Jeg blogget om alt uten å legge noe i mellom. Sa det som det var. Prøvde ikke å være noen andre enn meg selv. Bloggen til Linni vant pris for årets beste kjendisblogg i konkurranse både mot Dorthe Skappel og Fredrik Skavlan. Jeg var også den første jenta som fikk min helt egne TV-serie. ”Linni”. Noen tror at

om kjærligheten

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

4

jeg er kroppsfiksert og hekta på sunnhet og velvære. Men jeg spiser gjerne en burger og drikker en cola. Jeg blogger om det også, for jeg vet at mange jenter som gjerne vil bli modell følger meg og at de hører på det jeg sier. Det er viktig med sunne vaner, men ikke fanatiske. Det er slett ikke slik at man ikke kan unne seg verken det ene eller det andre av og til. Linni blir av enkelte fremstilt som en litt i overkant blond glamour-modell. Men jenta har de samme tanker om moral og etikk som deg og meg. Et sted så jeg at du ville være mer seriøs og at et kristent livssyn er viktig for deg? Jeg har alltid vært kristen, sier Linni. Og ferdig med det.

Historien om Linni som modell startet på banen. Da en kvinnelig modellmamma kom bort til henne og spurte høyt om hun jobbet som modell og jeg kunne tenke meg å jobbe som det. Huff! Alle kunne høre det. Jeg synes det var så flaut og pinlig, men det ble til at jeg prøvde. Egentlig startet det med at venninnen min og jeg gikk forbi Paleet på Karl Johan da det var uttak til Top Models. Men du måtte være så og så gammel og så og så høy. Vi løy både på alderen og høyda og ble antatt, men gikk ikke videre. Linni ler.

Så blir hun med ett alvorlig.

En hendelse i hennes unge år har satt dype spor i h en n e. Hun mis te t mammaen sin da hun bare var 17 år. Pappa var mye syk og jeg måtte klare meg stort sett som best jeg kunne. Det har jeg har alltid

om livet

gjort, det gav meg ben i nesen. Jeg har alltid jobbet og tjent mine egne penger.

Så kom Christer Falk og spurte meg 20 ganger om jeg ville være med på Robinson. Jeg lot meg overtale og sa ja. Det var en fantastisk TV-serie og en flott sydhavsopplevelse, men også utrolig krevende.

Jeg knyttet allianser med tre andre allerede en av de første dagene på øya. Det handler om å lage allianser og ikke alltid vinne kampene. Stå litt bak og være med å stemme de andre ut. Jeg klarte å holde meg i serien helt til slutt. Da det gjensto fire programmer, ringte min daværende kjæreste fra den andre siden av øya og sa at

om skjønnheten

bestefaren hans holdt på å dø. Jeg gav opp og reiste til ham. Det viste seg at han bare var sjalu. Jeg gjorde det slutt med han der og da!

Nå jobber Linni i en ny TV-serie som heter Tigerstaden, en serie om fire venninner og hva de gjør og opplever.

Linni synger også. Hun fikk til og med en hit da hun og Christer Falk lagde en låt som skulle vekke interesse for Robinson-serien. Linni danset rundt i kokosnøtter. Skal love deg at det ble en suksess! I tillegg synger hun russelåter.

Nå kjøper russen sine egne låter som de promoterer seg og bussen sin på, og det er jo ingen ulempe at selveste Linni er der og fremfører de! Jeg gjør det bare for gøy, men russen er jo et takknemlig publikum da! ler Linni. Men det er mange som jobber mye hardere og mer seriøst med musikk enn meg, jeg gjør det bare fordi jeg liker det. Hun har sluttet å blogge om alt. Olav er nok mye mer privat av seg, og liker ikke at hele livet hans legges ut. Hun ser på kjæresten, som nikker litt betenkt til meg. Men bloggen hennes er fortsatt mye besøkt og nå kan du også lese om vårt møte der.

– Så fikk jeg Dennis Michael . Oppkalt et ter rampegutten Dennis i tegneserien og Michael Jackson, som jeg likte veldig godt. Verdens skjønneste gutt med min daværende kjæreste. Så ble det slutt med ham, men nå lever vi lykkelig alle tre, og Olav er så flink med Dennis. Når vi er i Rauland så drar Olav ham i et tau i skiløypa for å lære ham og gå på ski.

– Jeg slår halvstikk rundt livet på ham og drar han etter meg i løypa så han får

om realityen

5

litt hjelp i bakkene, ler Olav. Hvis det blir slutt mellom oss så vil jeg alltid komme tilbake til Rauland, sier Linni.

Hun ser ertende på kjæresten. Hvis det blir slutt mellom oss, så skal du alltids få lov til å besøke den nye kjæresten min og meg i Rauland, repliserer Olav med glimt i øyet. -Ååh! Sånn er han hele tiden. Linni ler. Det blir i alle fall ikke noen ny kjæreste der i gården på en stund, tenker jeg. De ser lykkelige ut sammen og trives i hverandres selskap.

Olav kysser henne på kinnet og smiler etter den vesle finten.

Nå kommer Torben Anderssen innom.

Vi har avtalt å møte ham for å planlegge fotoshooten i Rauland. Torben er turistsjef i Rauland. Allerede mens han nærmer seg bordet så blir han overøst med komplimenter om Rauland. Enten har han gjort en god jobb eller så har han et sterkt produkt å selge. Eller kanskje er det begge deler.

Vi får oss i alle fall en hyggelig prat

om Rauland og om snøscooterkjøring, som Olav gjerne vil ha mer av og bruke som et pre i turistsammenheng i Rauland, om de flotte alpinbakkene som i det øyeblikk du leser dette ligger snøklare og fine og bare venter på deg, og om Telemarkshelten som i år skal gås av både Linni og Olav. Påmeldte til turistsjefen der og da! Hva gjør de så når de skal på hytta i Rauland? Vi gleder

oss alltid til å dra oppover. Vi tar av og til med gode venner, vi bunkrer mat og godt drikke, ofte kortreist fra Rauland, som har gode mattradisjoner og kvalitetsbevisste leverandører. Når vi kommer opp på hytta fyrer vi på peisen, tenner lys og har vi det fint. Er det snø går på ski og bruker ellers den fine naturen som er i Rauland.

Linni Linni har en av Norges mest leste blogger. Hun vant årets kjendisblogger mot blant andre Tone Damli, Jenny Skavlan og Dorthe Skappel. Linni var den første i Norge som fikk sin egen realityserie, og åpnet dermed den døren i Norge. Linni har gjennom bloggingen og realityserien gjort seg bemerket som rollemodell blant norske kvinner. Hun hadde tre suksessfulle sesonger med ”Linni”- serien og er på sesong 2 av ”Tigerstaden” som går nå. Linni har frontet mange covere som modell, og vært med på mange realityserier, Bl.a ”Skal vi danse” og ”Fangene på fortet” som hun vant i 2011. I 2014 er Linni å se på 71 grader Nord, Norges tøffeste kjendis.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

LEDER Vinteren er her igjen!

Vinterens magasin viser vårt store mangfold.

Vi vet jo at det ikke bare er naturen som er viktig og er derfor også stolte av vårt kulturliv og våre aktivitetstilbud.

Vi arbeider hardt for at turister og fastboende skal ha det godt i Rauland. Vi har økning både i antall besøk og innflyttinger til kommunen, og det jobbes kontinuerlig med våre tilbud og aktiviteter. Innspill og ideer til forbedringer er viktige for oss!

Opplevelsene vil stå i kø i vinter. En av landets beste parker, air-board, konserter, endeløse langrennsturer og kos i hytteveggen gjør Telemarks største vinterdestinasjon til et perfekt valg!

Våre nabokommuner har også gode attraksjoner og tilbud innen kort avstand. Benytt blant annet anledningen til å bruke skikortene i alle Telemarks skianlegg gjennom Telemark Superski.

Vinje kommune er nå en av Norges fem største hyttekommuner. Utbyggingen fortsetter i tilsynelatende samme tempo. Dette sikrer infrastruktur og utvikling.

Vi oppfordrer som vanlig alle til å bidra til vårt løypenett ved å ”gje låm!”.

Velkommen til alle våre kjære gjester!

Torben Andersen, Rauland Turist

Ansvarlig utgiver: Rauland Turist AS, 35 06 26 30 www.visitrauland.com Idé & innhold: Rauland Turist AS Design: mgt.no Tekst: Sigbjørn Larsen Foto: Svein Brimi, Danny Seterdal, Ove Bergersen, David Kihlberg, Terje Rakke, Timland Helifoto, CH/www.visitnorway.com, Guro Lien, Hans Dieter Fleger, Jacob Vetter, Live Skinnes, Helge Jenssen, Sigbjørn Larsen facebook.com/visitrauland

www.visitrauland.com

twitter.com/visitrauland

7

INNHOLD 2 Linnis hemmelighet 10 Vintereventyret Rauland 12 Rauland er for barna 14 Rauland og kunstnerne 20 Alpint på Rauland 21 Løypekart 22 Fantastisk skiterreng 23 Løypekart 24 Fruen til Neset 30 Kart 34 Myten om Totak 36 I myllargutens fotspor 41 Treskjærer Edvin Loftsgarden 42 Aktivitetskalender 44 Rehabiliteringssenteret 47 Ristningene på Sporanes 48 På sporet av hyttedrømmen 58 Kart 59 Vær aktiv på Rauland

12 Rauland er for barna

24 Fruen til Neset

36 I myllargutens fotspor

ÅTTE SKISENTER HEISKORT Med Telemark Super Ski får du gratis heiskort i alle Telemarks åtte skisenter ved å vise gyldig skipass fra ett av våre skisenter.

123 BAKKER OG 54 HEISER PÅ ETT HEISKORT

Telemark - Norges største skiregion!

Se priser og retningslinjer på

www.telemarksuperski.com

www.facebook.com/TelemarkSuperSki GAUSTABLIKK VIERLI GAUTEFALL RAULAND SKISENTER RAULANDSFJELL LIFJELL VRÅDAL HAUKELIFJELL

I TELEMARK FÅR DU: Tidligst snø og snøsikkerhet Flest alpine kilometer Norges største ake og kjelketrekk Norges beste terrengpark Foto: Vegard Breie

Norges beste heisbaserte off-piste 460 km langrennsløyper Det mest komplette familietilbudet

9

Holtardalen Fjellparadiset som har alt - midt i Rauland!

200er er

t hyt gget! by

Tenk deg…gleden over å komme til ditt eget

våre fornøyde hyttekjøpere at vi er godt i gang! Det

ferieparadis, legge bypulsen bak deg og finne den gode

blir en spennende badeplass, og vi har lekeplass,

rytmen som gir ro og tid til bare å være…

fotballbane og flotte turmuligheter hele året. Her er det godt å leve! I Holtardalen kan du kjøpe tomter,

Vi kan tilby deg din drømmeiendom! Holtardalen

hytter og leiligheter med ski ut – ski inn i ulike

ligger høyt og solrikt midt i Rauland skisenter. Det er

størrelser og prisklasser. Ta kontakt for visning

ikke uten grunn at vi i dag er et av de mest populære

akkurat når det passer for deg! I Holtardalen er

områder for hyttebygging i Norge. Vinje kommune er

det plass til alle!

størst i Norge innen hytter, og Holtardalen er stedet.

Ring 99 54 54 99 eller send en mail til

Vi satser på at alle servicetilbud og aktiviteter skal

sb@telemarksadvokat.no

være tilgjengelig innen korte avstander, og vi ser på

Alle vil til Holtardalen!

Holtardalen.no

- Fjellparadiset som har alt!

Raulandsmagasinet î visitrauland.com

10

Vintereventyret Rauland

11

I Telema største skid rks estinasjon finnes akt ivitet og oppleve er lser for alle.

e Forrig ierli V e n p å t vinter pas største uro og Nord-E Bane. Kom d lte r y a f o arts AirB enne f ! d v e l opp eten aktivit

m Sagt oand: Raul

”Ellers blir man i Rauland tatt av utsikten. Den fåes ikke bedre. Det er som om naturen og fjellene fyller mer i de alpine anlegg enn andre skiområder.

Man føler seg tettere på naturen og langt fra tettpakkete, industrielle skianlegg”.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

12

13

områder r a h r e t n e is r. Våre 3 sk e t e it bena. iv å t p k i a k e s k n k e e t r u n minste e e med og Her finner de spesialsydd for barn, båd r og opplevelse

r e d n a l u Ra a n r a for b

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

14

”Månelys over Raulandsfjell” er malt av Reidar Kolbrek. Han er en av mange kunstnere som opp gjennom årene har latt seg inspirere av Raulands mektige natur. Her spilte Myllarguten på fela si. Her diktet

“ Måneskinnskveld.. Sola gikk ned vest for Bronli.

Som et gullur i vår herres vestlomme.

Tussmørket er kort, månen lyser opp snødekte fjell. For meg er Rauland og utsikten over

Totak og fjellene noe av det vakreste jeg vet.”

Reidar Kolbrek

Åsmund Olavsson Vinje sitt mektige epos ”Ved Rondane”, som ble så vakkert tonsatt av Edvard Grieg, ”No ser eg atter slike fjell og dalar som deim eg i min fyrste ungdom såg”.

Her skapte billedhuggeren Dyre

rauland

15

Vaa noen av sine mesterverk. Hit søkte Thorbjørn Egner for å tegne og skrive om det rotekte i norsk kultur og byggekunst. Hit kom Ferdinand Finne på moped. Her lever ennå Draumkvedet på folkemunne og den

rike folkekunsten lever fortsatt i beste velgående i form av rosemaling, treskurd, veving og andre rike kunst-og håndverkstradisjoner.

og kunstnerne Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

16

-Da jeg var barn kom det mange malere til Rauland, forteller Øystein Kostveit.

Vi guttene sprang og plukket opp malertuber på jordene. Så fikk vi tak i noen plater, satte opp ”staffelier”, og lekte at vi var malere.

Vi treffer denne kulturens nestor i Rauland hjemme i den vakre stua si ved Totak. Her har han samlet alle sine bøker og en rekke kulturgjenstander fra inn og utland. Kostveit er blant annet

initiativtaker til Raulandsakademiet. Det han ikke vet om Rauland og kunstnerne er ikke verdt å vite.

Den vakre fjellbygda består av 1500 fastboende. Likevel finner vi her noen av landets mest berømte billedhuggere med Dyre Vaa, Tor Vaa og Knut Skinnarland i spissen. Og en rekke andre landskjente kunstnere. Forfatteren Aslaug Vaas dikt ”So rodde dei fjorden” er et av de mest kjente dikt Rauland. I den gamle kommunestyresalen i kommunehuset i Rauland har Raulandsmaleren Sveinung Svalastoga malt scener fra Draumkvedet.

Hvorfor var det så mange kunstnere her? undret vi. –Det er et godt spørsmål, sier Kostveit. Jeg tror det har å gjøre med at den gang så var Rauland på en måte langt i fra alt. Det var et lite beskyttet stykke Norge. Her var det en rotekte norsk kultur. Og lange vintre. Noe måtte de jo ha og ta seg til og så ble det håndverk og kunst. Kunst og kulturpersoner har lett for å trekke til seg andre kunst og kulturpersoner, og så ble det et miljø

Dyre Vaa svanefontenen utenfor Oslo Rådhus.

Dyre Vaa; Peer Gynt.

Øystein Kostveit.

Tegning av Thorbjørn Egner.

her. Folk i Rauland har tatt gjestfritt i mot kunstnere når de kom hit. Og de likte seg her.

Thorbjørn Egner kom til Rauland og skrev og tegnet en hel bok om norsk byggeskikk. I følge Egner så var Rauland

17

og Telemark nærmest som et stykke Afrika å regne. Like uoppdaget og ukjent.

Han tegnet mange av stuene her, eller loft og bur og laftede hus, og mente at Rauland var et av de beste stedene å studere tradisjonsrike norske byggetradisjoner.

Dyre Vaa har noen av sine mest kjente verk i Oslo. Han har laget den flotte svanefontenen utenfor rådhuset. Rytterstatuen av Olav den hellige på rådhusveggen og de kjente skulpturene på Ankerbroen, som for eksempel Peer Gynt, Kvitebjørn Kong Valemon og flere andre. Øystein Kostveit har ikke bare skrevet mange bøker om Rauland. Han kan også mange av de gamle dikt og soger som også finnes i bygda på rams. Ut av hodet deklamerer han Aslaug Vaas flotte dikt på velklingende nynorsk. Om et kirkebesøk fra kyrkjelyden eller menigheten i bygda, som måtte både ro, ri og vasse den lange veien til kirken. Og den gang som nå, så tenkte de kanskje mest på hverandre, mens de satt der under søndagsmessen. Da klokka klang, så bar det samme vei tilbake. Et muntert og innsiktsfullt øyeblikksbilde fra en forgangen tid. Som den dag i dag kan fortelle oss mangt og mye både i og mellom linjene.

So rodde dei f jordan, so køyrde dei strondi.

So rei’ dei lidan, so vassa dei sundi Og heggeliljune duppa i bakkan, Paa kyrkjegolvstiljune inn svinga stakkan’ Det var Liv og Tone, og Rannei og Gyri, Og Gamla paa Fjone, let t trippa f yri.

Det var Knut og Livaar, og Sveinung og Tore, Og buggen sin St yrkaar fraa Utigaard Jorde.

Og inn dei seg sessa paa kvaare si side, So lydde dei messa med’ tanken rok vide.

Og Knut saag paa Tone, og Rannei paa Livaar, Og Gamla paa Fjone laut tenkje paa St yrkaar.

Rauland kirke av Sven Poulsson

Daa klokka ho klemta og kvendi sukka Og karane kremta og ut dei seg tukka.

Og sunnan og norran dei hel sa i hendan So rodde dei f jordan, so køyrde dei strendan.

A slaug Vaa

Hvert år fremføres Draumkvedet i Rauland. Draumkvedet er Norges mest kjente folkevise. Den er en middelalderballade om det hinsidige. Visa gjengir en rekke syner og visjoner fra dødsriket som en mann ved navn Olav har opplevd i en transeliknende søvn

fra julaften til trettende dag jul, dvs. fra 24. desember til den 6. januar.

I løpet av disse 13 døgnene har sjelen hans midlertidig forlatt legemet og vandret i drømme fra den verden vi fødes i, «fø’esheimen», og inn i det hinsidige, «annheimen» eller «auromheimen». Her har han oppnådd en innsikt i menneskers skjebne etter døden som er få forunt i levende live.

På «trettandagen» har sjelen igjen tatt bolig i legemet. Samme dag meddelte han drømmesynene sine til en lyttende kirkealmue som på den måten fikk kunnskap om det som venter bak dødens grense.

Det syngende urnorske språket, landsmålet, er også en viktig del av kulturen i Rauland. For ikke å forglemme sagn og eventyr og naturmystikk. Det er mangt og mye og glede seg over og øse av. I Raulandsmagasinet kan du lese om noe av dette.

Sveinung Svalastoga: Fra Draumkvedet i kommunestyresalen på Tingvoll.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

Fjellet er fint på sommeren også!

Bli med på høyfjellscruise med Fjellvåken II, strekk bena langs Kvenna, og nyt atmosfæren og den gode maten på Mogen Turisthytte.

Kanskje det blir en fin start på en fottur på Hardangervidda? mogen.turisthytte.no

Ta med venner eller hyttenabo og opplev det vakre veiløse samfunnet på Møsstrond. www.fjellvaaken.no

SPORTSBUTIKK I RAULAND SENTRUM Rauland Fjellsport finn du i 2. etasje i Rauland Handelshus

Velkommen til en sporty handel hos oss! www.raulandfjellsport.no Telefon: 35 07 18 00 info@raulandfjellsport.no

19

Holtardalen Fjellparadiset som har alt - midt i Rauland!

200er er

t hyt gget! by

Tenk deg…gleden over å komme til ditt eget

våre fornøyde hyttekjøpere at vi er godt i gang! Det

ferieparadis, legge bypulsen bak deg og finne den gode

blir en spennende badeplass, og vi har lekeplass,

rytmen som gir ro og tid til bare å være…

fotballbane og flotte turmuligheter hele året. Her er det godt å leve! I Holtardalen kan du kjøpe tomter,

Vi kan tilby deg din drømmeiendom! Holtardalen

hytter og leiligheter med ski ut – ski inn i ulike

ligger høyt og solrikt midt i Rauland skisenter. Det er

størrelser og prisklasser. Ta kontakt for visning

ikke uten grunn at vi i dag er et av de mest populære

akkurat når det passer for deg! I Holtardalen er

områder for hyttebygging i Norge. Vinje kommune er

det plass til alle!

størst i Norge innen hytter, og Holtardalen er stedet.

Ring 99 54 54 99 eller send en mail til

Vi satser på at alle servicetilbud og aktiviteter skal

sb@telemarksadvokat.no

være tilgjengelig innen korte avstander, og vi ser på

Alle vil til Holtardalen!

Holtardalen.no - Fjellparadiset som har alt!

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

20

3 skisenter 1 heiskort !

T N I P AL AULAND PÅ R

Vierli Vinterland og Vierli Skisenter

Raulandsfjell Alpinsenter

www.raulandskisenter.no

www.vierli.no

www.raulandsfjell.no

Rauland Skisenter er perfekt for nybeg ynnere, barnefamilier og ungdommer. Med to stolheiser, syv skitrekk og ett skibånd får du tilgang til 26 nedfarter, den lengste på 2000 meter!

På Vierli er det 5 heiser og 11 nedfarter.

I barneområdet kan du kjøpe opplevelseskort som inkluderer mange aktiviteter: Trampoline, hoppeslott, kuleløype, 4-hjuling, miniscooter og aking.

Her er det to heiser og syv nedfarter.

Den lengste nedfarten er 2100 meter.

Du kan velge mellom nedfarter i alle vanskelighetsgrader, totalt 20 km. Hele dagen på nye steder! Vi har egne bakker og heiser for de minste og hopp og rails i hele anlegget.

Vierli Terrengpark er en spektakulær terrengpark som ble kåret til Norges beste park i 2010. Slopestyle-løype og en av Norges største Big Air Bags!

Rauland Skisenter

Vinterparadis for hele familien!

Det er 6 serveringssteder i tilknytning til anlegget og en rekke aktiviteter gjennom sesongen.

Vi har blant annet diverse konkurranser, konserter og after-ski. Skiskole, off-piste og mye moro. Vi er blant de største i Telemark!

Ekstremt moro for alle aldre!

Her er også ett av Norges største kjelketrekksenter hvor du leier kjelke og sikkerhetsutstyr, og du får grundig opplæring dersom du ønsker det.

Du kan også være med på snøscooterkjøring på bane for voksne og barn og snøtrekkrafting.

Tøffere, brattere, gøyere!

”Tøffere, brattere, gøyere” er alpinsenterets slagord, så dette er stedet for deg som ønsker skikkelig fart på skiene.

Her er det også blitt arrangert flere norgesmesterskap og verdenscup i telemark.

På Raulandsfjell er det flere off-pistetraseer for de som synes det er best å kjøre utenfor de preparerte løypene.

Extrempisten er en nytelse!

Anlegget har også rails og hopp. Anlegget har kafé, skiutleie, skiskole og kunstsnøanlegg. I barnebakkene har ungene god plass til å boltre seg i snøen, og figurer og oppsatte porter gjør skikjøringen enda gøyere for de minste.

21

î Automatisk tidtaking hvor

du kan konkurrere mot deg selv!

î Mange aktiviteter for barn î Off-piste for store og små

TURISTSENTER

î En av Norges beste terrengparker og et av Norges beste kjelketrekk

î Kveldskjøring onsdag,

fredag og lørdag kl 18-21

î Opplevelseskort med

mange aktiviterer for alle aldre

î Fantastisk

off-piste!

î Brattere,

tøffere, gøyere!

î Afterski

Les mer om vårt vintertilbud på www.visitrauland.com/skiferie

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

22

Rauland kan tilby et fantastisk skiterreng Rauland er et suverent langrennsområde med til sammen 150 km velpreparerte langrennsløyper.

Løypene ligger i variert terreng, ca. 60 kilometer skøytetrasé med ett klassisk spor, resten er preparert med to doble klassiske spor. Her er ca. 70 kilometer høyfjellsløyper og 80 kilometer skogsløyper.

FØLG PREPPEM A SK I N E VIA GPS NE på w w w.visitra uland.c om

23

LØYPEKART Cross-country ski tracks

BEDRE LØYPER MED DITT BIDRAG: www.GJELÅM.NO

Symbolforklaring / Symbols explained Skiløype, enkel / Ski track easy Skiløype, medium / Ski track, medium Skiløype, krevjande / Ski track, demanding

Det fullstendige og offisielle løypekartet for Rauland utgis av IL Dyre Vaa. Du får kjøpt kartet i de fleste butikker og turistanlegg. Hold deg orientert og støtt arbeidet til IL Dyre Vaa samtidig!

Løypekryss / Ski track crossing Ljosløype / Floodlit track Rauland Skiarena, kunstsnø / artifical snow Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

24

www.neset-telemark.no

I sin vakre Telemarksbunad tar Liv Bente Tvenge oss i mot i de eldgamle stuer på Neset. Gården ligger praktfullt til under Raulands mektige fjell med Totak skvulpende inn i båtnaustet nede i fjæresteinene. Hvert år oppføres Draumkvedet her. Hun har også satt i gang en mengde andre spennende aktiviteter på gården. Liv Bente Tvenge er fruen til Neset.

Fruen til Neset Det var grytidlig morgen. Liv Bente og jeg hadde avtalt møte klokken åtte. Fjordingen på Neset var alt oppe da jeg ankom og kom luntende glad i mot meg for å sjekke om jeg kanskje skulle ha en sukkerbit på lager.

Tidlig oppe var også Liv Bente. Hun vinket meg velkommen ut av vinduet da jeg hadde parkert bilen.

De gamle laftede bygningene på gården Neset ligger på et tun. Skigarden løper rundt gården. Villbringebær klatrer opp over gjerdet og det er en praktfull utsikt over Totak.

Her er boltelåser fra middelalderen med gedigne nøkler av jern, her er stabbursloft og stuer med gress på taket. Inne i stuen er det fyr på peisen.

Gamle vevde åkler, rosemalinger, utskjæringer og flotte gamle møbler så langt øyet kan se. Her bor åpenbart en som har sans for interiører og ivaretakelse av solide kulturtradisjoner.

Liv Bente svinset til ute på kjøkkenet. Snart tryllet hun fram nytrukket te og vi satte oss ved bordet i stuen for at hun skulle fortelle litt mer om Neset.

Denne gamle gården var opprinnelig en husmanns-

25

Raulandsmagasinet

ĂŽ visitrauland.com

26

27

plass, forteller Liv Bente. Gården har vært bebodd siden 1700 tallet. Eiendommen strekker seg fra Totak og helt opp på fjellet. Vi og mange andre følger ofte turveien til Tehytta 1000 moh. Da får du en fin tur og en ny praktfull utstikt.

Jeg føler at jeg faller til ro her oppe.

Etter at jeg hadde vært her synes jeg Oslo ble for stressende og kavende. Når vi er hjemme fra Frankrike så tar vi ofte turen til Rauland. Som du vil se så er det helt unike håndskårede senger med en håndmalt dekor som du sjelden har sett maken til i flere av rommene. Store åpne ildsteder er det også. Tidligere lagde de nok alt av mat her på gården. I dag satser jeg på kortreist mat fra det rikholdige spiskammeret i Rauland og de flinke kokkene her. Grupper og bedrifter

kan få leie Neset for kurs og seminarer.

Dette er en del av gårdsdriften som jeg ønsker å utvikle videre.

Liv Bente har imidlertid flere jern i ilden. Årlig arrangeres det kulturfestival på Neset. Nede på jordet ut mot Totak har hun fått bygget en friluftscene. Her oppføres et kulturprogram med sang, musikk, dikt og dans. Hver vinter oppføres også Draumkvedet i en av stuene.

Og hvilke omgivelser å spille i. Ut av denne døren har både Thoralv Maurstad og Wenche Fosss kommet, smiler Liv Bente. Nå er det hun som må til pers på den gamle steintrappa med utsikt over bur og tun til ære for fotografen i Raulandsmagasinet.

Liv Bente tar meg med til en av de andre eldgamle stuene på gården. Vi får

tent i peisen og skjæret fra de små lyslyktene åpenbarer det seg en dekor og en treskurd som i alle fall ikke jeg har sett maken til. Her arrangeres Draumkvedet, forteller Liv Bente. Her er det også en dame som går igjen! Hun er snill altså, skynder hun seg å legge til, når hun ser mitt engstelige ansikt. Ute på tunet ligger en av de tidligere eierne gravlagt. På trollsteinen kan du sitte og se langt, langt ut over Totak. Neset gir deg ro i sjelen. Om du kommer hit så får du kanskje også hilse på fruen til Neset, Liv Bente Tvenge.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

28

Velkomen til regionens største kjøpesenter

Klede for heile familien

Ope tysdag - laurdag

Me leverar og monterar

Kafé, selskap og catering

Det du forventar og litt til...

Belysning og interiør som lidenskap og fag

Ekte sport i skikkeleg natur!

Trend og mote for damene

Lokalbanken med hyggelege fagfolk

VINMONOPOLET MÅNDAG STENGT TYS-TOR 11.00-16.00 FREDAG 11.00-18.00 LAURDAG 10.00-14.00

SPAREBANKEN DIN MÅN-FRE 09.00-15.30 LAURDAG STENGT

REMA 1000 MÅN-FRE 08.00-21.00 LAURDAG 08.00-20.00

OPNINGSTIDER

– sentralt for oss som likar oss lokalt

ØVRIGE BUTIKKER MÅN-FRE *09.00-17.00 LAURDAG 10.00-15.00 *Rogn, b.young og Hemsen opnar kl. 10.00

www.fristadsenteret.no

29

VI VI LEVERAR LEVERAR TOMTER, TOMTER, HYTTER HYTTER OG OG LEILIGHETAR LEILIGHETAR VED VED RAULAND RAULAND SKISENTER SKISENTER

0 r 25 Ove ar frå ng eini fram 4 198 dag til i

Utvikling, bygging og salg av tomter, høgkvalitets hytter og leilighetar i Vidsyn/Listaullia og Leirgravstaulen i Rauland Fjellgrend. Ski inn og ski ut frå Rauland Skisenter, og midt i turløypenettet. Gangavstand frå Fjøllhalli med restaurant og skjenkestoge. Vi har utvikla, oppført og selt tomter, hytter og leilighetar i Rauland Fjellgrend i over 20 år.

Vi oppfører fritidsbustadane i stav eller laft med alle moderne fasilitetar innvendig.

Vi skreddarsyr fritidsbustaden etter ditt ynskje, så sjå våre heimesider og ta gjerne direkte kontakt på tlf eller mail.

Vi har visning heile året etter avtale og ellers kvar helg heile vinteren er vi å treffe på trevet på Fjøllhalli.

Avtal gjerne tid for visning.

VIDSYN VIDSYN

ULEN LEIGRAVSTA ULEN LEIGRAVSTA

FJØLLHALLI FJØLLHALLI

+47 911 15 555 es@raulandfjellgrend.no www.destinasjonrauland.no Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

30

31

Raulandsmagasinet

ĂŽ visitrauland.com

32

VI HAR LEVERT HYTTER OVER HELE RAULAND

33

Rauland Varesenter AS

Me har både ferskvareavdeling og ein variert frukt og grønt avdeling.

Post i butikk

Kylling og and frå Holte Gård. Godt utvalg av viltkjøtt og spekepølser frå Vinje slakteri.

Bodils pølser og julesylte. Øyfjell brau. Ost fra LEGA, Chevreost og røkte lammeskanker frå Haukeli. Vesaaskurv. Bakevarer frå Kakeringen. Røye frå Møsvatn.

Mandag - Fredag: 09.00 - 20.00 Laurdag: 09.00 - 18.00

Bank i butikk

Vi har Rikstoto med direktesendte hesteløp

Tlf: 35 07 31 64 spar.rauland@ngbutikk.net Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

34

Mytene om Totak Det fortelles at det var Tor med hammeren som skapte navnet Totak. Fordi han skremte kjempen Dyre fra Vå så han kastet seg i båten og rodde over hele vannet med to åretak. Dette er bare en av de spennende mytene om Totak.

Telemarkskyrne beiter fredelig på de saftige engvollene nedover mot Totak i den fredelige Arabygdi. Men Totak kan også reise seg i et veldig råk og kav så skumdottene fyker og bølgene går hvite på vannet.

Det fortelles at det var Tor med hammeren som gav opphavet til navnet Totak. Det fortelles også at den store ”Urdbøurdi” ble skapt den gang.

Historien var slik at Tor med hammeren hadde fått høre at det skulle stå bryllup her inne i Telemark. Tor fikk lyst til å ake ned og gjeste sine venner telene. Han kom og ble vel tatt i mot hos det ene bryllupslaget og hadde fått rikelig med mjød og drikke. Da han ville besøke det andre

brudelaget, så var de mer gjerrige på ølet. Tor ble ergelig og gikk opp på nuten og slo med ”tungumhamri” så fjellet revnet og begravde hele brudefølget.

Men hammeren glapp for Tor i samme stund så han måtte leite seg fram i ura etter den. Derfor har det blitt en ”vei” midt i ura. Navnet Urebøura tror vi i dag

kommer av navnet på gården Urebø som ligger overfor ura.

Det er også et sagn som går om den sterke fjellkjempen Dyre fra Vå. Den gjeveste bonden i Vinje Gjeld. Som målte kreftene sine med selveste Tor med hammeren. I følge en variant av sagnet så skal Dyre ha tatt Totak i to åretak, to-tak. I følge dikteren så skal han ha blitt belønnet rikt for turen.

35

Grimarbresten

Mens Seljordsvatnet har sin sjøorm, så har Totak Grimarbresten. Det synlige beviset etter grimarbresten er en råk i isen som går opp hver vinter. Død og fordervelse følger i dens kjølvann, og vi får til slutt vite at det er fanden selv som er på ferde. Vi lar Øystein Kostveit fortelle fra sin egen bok ”Rauland i Telemark.” ”Mest kvar vinter slær det opp en brest tvers over Totak. Det er når isen ligg stød og tjukk over heile vatnet at denne veldige sprekken kjem. Bresten gjeng gjerne fra vestsida, frå Grimarsteinen nord for Olsnes, og over til Måkeskjer eller ei av grendene. Den grendi Grimarsvok peikar mot, derifrå skal fyrst fara lik, seier folketrui.”

De gamle sa gjerne at vannet trenger luft så derfor skjer dette årlige fenomenet.

Mytene om Totak er som vi har sett mange og livlige som fantasien er her i ett med Telemarksnaturen. Det er veldige krefter som er i sving, ofte krefter som menneskene selv ikke rår over. Likevel finnes det også en mer språklig forklaring til Totak-navnets opprinnelse, forteller Øystein Kostveit. Navnet Tot, tror forskerne kan stamme fra tute eller blåse, ule.

Navnet agr er et gammelnorskt ord for sjø.

Dermed skulle en mer språklig forklaring av navnet bli Tot-agr – Vindvatnet.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

36

37

I Myllargutens fotspor Å få komme inn i verkstedet til Ottar Kåsa fra Rauland er som å komme inn i en annen tid. Treskjæringsverktøyet og maskinene er riktig nok av nyere dato, men her er det gamle håndtverkstradisjoner som gjelder.

Ottar Kåsa er fiolinmaker av den gamle skolen. Det må han være hvis han skal klare å levere til de krevende kundene som virkelig vet å sette pris på et mesterstykke. Han gjør alt selv og bygger fiolinen fra grunnen. Han er en igjen av en håndfull felemakere i Norge som fortsatt behersker kunsten. Det henger fioliner og uferdige og ferdige stykker langs veggene og i vinduet.

Noen lokk er akkurat skåret ut. Noen er ferdige og har fått både roser og lakk.

Både rosetegninger og finnish er også signert Kåsa. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Alt er nøye avstemt og

planlagt. Drømmen er å lage en fiolin som den berømte ”kjempefela” i Bø museum fra en av de gamle mesterne.

En fiolin som har nøyaktig avstemning og form. Det betyr nemlig mye for lyden hvordan fiolinkassen er utformet og hvordan mål og krumming og rommet inne i fiolinkassen tar vare på lyden. Han tar fram et av kunststykkene sine. Det er bare å gi seg over. Treskjæringsarbeidet er første klasses. Perlemor er satt inn i ibenholthalsen. De sorte rosene fremhever kunstferdigheten i fiolinen som er en mester verdig. Hardingfela skinner i kassen som et vakkert smykke.

Ottar tar den opp, stemmer og spiller.

Han må kunne spille på hardingfele også for å sjekke at strengene får fram den rette klangen. Den spesielle låten i ha rdi n g fel a f rem b r i n g es av understrenger som vibrerer når man spiller på overstrengene.

Ingen kunne spille som Myllarguten fra Rauland. Folk sa at han hadde fått evnene sine direkte fra fossegrimen som spilte i fossen. Ottar var i flere sommere omviser i Myllarheim i Rauland, der Myllarguten bodde. Selv var Myllarguten mektig lei alt gnålet om at fiolinspillet hans var overnaturlig eller

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

38

Her heng feler med smekre skrog Her er dei venaste lokk eg såg Her er rosur i mange lag, Her er hoggjern av mange slag Her spennes boge, her halsar let Så gutar dansar og jenter gret Her stryker Ottar på fela si Og sit og spelar fornøgd og blid!

Sigbjørn Lar sen

kom fra andre krefter enn ham selv. Han hadde evner som få andre og spillet lød nærmest magisk. Det var derfor folk sa om ham at han hadde lært det av Fossegrimen.

Det er likevel ingen tvil om at fiolinen som folkeinstrument har en spesiell plass i norsk kultur. Og kanskje enda mer spesielt hardingfela, som alltid har vært sett på som et urnorskt fenomen.

Fanitullen er kanskje den mest kjente slåtten, men brudemarsj fra Telemark låter også bra på hardingfele. Rauland

39

og Bø har lange tradisjoner for å ha noen av de beste spillemenn og de dertil hørende beste fiolinmakere. Dermed er det litt av en arv å leve opp til. Det klarer imidlertid Ottar Kåsa med glans. Han har lange ventelister. En fiolin fra hans hånd koster i dag 45.000,Jeg starta for alvor som felemaker i 2005, da jeg kom i lære hos Sigvald Rørlien på Ole Bull akademiet på Voss.

Her gikk jeg i lære i 3 år, og har etter det etablert meg med eget verksted i Bø i Telemark, forteller Ottar.

Heit siden 11-årsalderen har han spilt hardingfele, og har også dyrka den enestående musikken som kommer ut av dette instrumentet. I dag er andre spillemenn og utdanningsinstitusjoner blant kundene hans. Musikkskolene er enormt viktig for rekrutteringen, sier Ottar.

Det er selvsagt en stor fordel at han selv spiller når det gjelder å skape et førsteklasses instrument, slik målet er og alltid vil være for en felemaker som går i Myllargutens fotspor.

Jeg lager alt for hand, og legger mye arbeid i hvert nye instrument. Alle instrumentene er således også unike både når det gjeld klang og utseende.

Materialene jeg bruker kan væra både norske og utenlandske, avhengig av hva slags type instrument og klang jeg vil ha, forklarer Ottar.

I tillegg til dette tar jeg også på meg reparasjoner, rigging eller annet vedlikeholdsarbeid som måtte være nødvendig.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

40

CAMP VIERLI MEDIAROM BRETT OG PREPPEROM SKISTALL RIMELIG OVERNATTING

VIERLI ELEMENT

SKATEPARK

6 PLATER BRED MINIRAMP SKATE IN - SKATE OUT

” K R A P E T S E B S E G “NOR

VIERLI TERRENGPARK

RENDYRKET FOR PARKKJØRERE! NORWEGIAN SNOWBOARD AWARDS 2010 & 2011

150 KVM INNENDØRSPARK - 650 KVM UTENDØRSPARK

LINJER OG ELEMENTER FOR ALLE NIVÅER

ELEMENT SKATECAMP 2014

WWW.ELEMENTSKATECAMP.NO

41

Vikinghodene står på rekke og rad på hylla til treskjærer Edvin Loftsgarden fra Rauland.

På Loftsgardstunet treskjerer-verksted lages håndlagede møbler, treutskjæringer og vakre figurer i tre. Her lages blant annet også den sagnomsuste Vinjeløva.

En ny løve gjøres klar i skrustikka.

Treskjærer Edvin Loftsgarden fra Rauland arbeider seg nedover i treet med hoggjern. Langsomt men sikkert tar løva form av den sagnomsuste Vinjeløva som stod på stavkirken i Vinje som ble revet i 1795. Etter å ha blitt blank og fin og mørk i pelsen så er den klar for å brøle ut til salgs. Vinjeløven er en populær gave i Rauland ved juletider og ellers til ulike anledninger. Løven har rot i Vinjes gamle kultur i og med at den stammer fra den gamle stavkirken som stod i bygda.

Men det er også mange andre flotte treutskjæringer i salgsutstillingen i verkstedet.

Her er ølboller, gallionsfigurer, stavkirkemotiver og kvinnefigurer. Vikinghoder fra vogna i Oseberg står på rekke og rad og

serieproduseres for salg ved vikingskipsmuseet på Bygdøy. Her finnes også flotte motiver skåret i tre fra stavkirkeportalen på Hillesøy.

Store freser og kraftige maskiner må til når solide bord, stoler og himmelsenger skal lages.

Edvin lager mange møbler til stuer og hytter.

Her kan du få tilpasset møblene nøyaktig slik du ønsker det.

Treskjærerverkstedet er en tradisjonsrik bedrift som vi kjøpte etter Petter C. Omtvedt, forteller Edvin. Han er utdannet møbel-

snekker, men har lært seg treskjæring.

Det er ikke så vanskelig som folk tror, smiler han. Roseskjæring er imidlertid noe helt annet. Edvin har i stedet satset på trefigurer av ymse slag og møbelproduksjon. Ofte ønsker folk spesielle kopier av gamle kunstfigurer.

Da er Loftgårdstunet stedet å dra til.

Solide tremøbler i furu. Bord og stoler, senger, kronesenger, benker og skap utarbeides etter mål og ønsker.

Spisestuer i tradisjonell stil fra Rauland kan du også få.

-Somme vil ha det litt mer moderne og somme vil ha det i mer i gammel stil, sier Edvin.

Det er trivelig å stå inne i verkstaden på vinteren. Han bruker hele døgnet der før jul.

Folk skal ha tingene ferdig til hyttene i julefeiringen.

Se www.museumskopi.no for mer informasjon.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

42

Aktiviteter og Julen 23/12 Juleskirenn i Hotellbakken, lysløype og servering 25/12 Akekonkurranse for de minste, (6-10 år) Rauland Skisenter 26/12 Åpning i Holtardalen 27/12 Bowling på Akebrett. Rauland Skisenter for de minste (6-10 år) og barnlige sjeler 28/12 Pinnebrød baking på bål. Rauland Skisenter 28/12 Afterski Tiurstoga 28/12 Julefest på Rauland Skisenter 29/12 Afterski Tiurstoga 30/12 Afterski Tiurstoga 31/12 Nyttårsrakett i Holtardalen, Kveldskos i paviljongen 1/1 Nyttårsrenn Rauland Skisenter– Skirenn for barn i alle aldre.

Januar 4/1 Afterski Tiurstoga 6/1 Draumkvedet med Berit Opheim på Neset 11/1 Afterski Tiurstoga 17/1 Afterski Tiurstoga 17/1 Skihelg på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 17/1 DC Kiddy camp på Camp Vierli 19/1 Skihelg på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 19/1 DC Kiddy camp på Camp Vierli 19/1 World snow day. Gratis heiskort 25/1 Skredkurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 26/1 Skredkurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 25/1 Afterski Tiurstoga

FEBRUAR

1/2 TelemarkHelten - HelteRennet 1/2 Kom deg ut-dagen

1/2 Heltefest - kom utkledd som din favoritthelt!

1/2 Afterski Tiurstoga 1/2 DC Kiddy camp på Camp Vierli 8/2 Afterski Tiurstoga 9/2 DC Kiddy camp på Camp Vierli 12/2 Barneskirenn Rauland Skisenter 12/2 Rauland internasjonale vinterfestival, Høgskolen i Telemark 13/2 Bowling på Akebrett kl. 14 Rauland Skisenter.

For de minste (6-10 år) og barnlige sjeler 14/2 Pinnebrød baking på bål.

Rauland Skisenter 15/2 Tiurlekene Rauland Skisenter 15/2 Afterski Tiurstoga 16/2 Rauland internasjonale vinterfestival, Høgskolen i Telemark 19/2 Barneskirenn Rauland Skisenter 20/2 Bowling på Akebrett. Rauland Skisenter.

For de minste (6-10 år) og barnlige sjeler 21/2 Kitekurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 22/2 Tiurlekene Rauland skisenter 22/2 Afterski Tiurstoga 22/2 Fest Rauland Skisenter – Disney tema 23/2 Kitekurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 26/2 Barneskirenn Rauland Skisenter 27/2 Bowling på Akebrett. Rauland Skisenter.

For de minste (6-10 år) og barnlige sjeler

MARS 1/3 TelemarkHelten - HelteRennet 1/3 Kom deg ut-dagen 1/3 Afterski Tiurstoga 5/3 Barneskirenn Rauland Skisenter 6/3 Bowling på Akebrett. Rauland skisenter.

For de minste (6-10 år) og barnlige sjeler

Komplett program w w w.visitra på uland .com

arrangementskalender

7/3 Kitekurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 8/3 Afterski Tiurstoga 9/3 Kitekurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 12/3 Rauland internasjonale vinterfestival, Høgskolen i Telemark 15/3 Afterski Tiurstoga 16/3 Rauland internasjonale vinterfestival, Høgskolen i Telemark 21/3 Kitekurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 22/3 Afterski Tiurstoga 23/3 Kitekurs på Rauland (DNT Fjellsport Telemark) 29/3 Bierstube Tiurstoga

APRIL 5/4 Haukelirennet 5/4 Afterski Tiurstoga 12/4 Afterski Tiurstoga 15/4 Bowling på Akebrett. Rauland Skisenter for de minste (6-10 år) og barnlige sjeler 16/4 Pinnebrødbaking på Rauland Skisenter 16/4 Konsert med Ottar Kåsa i Rauland kyrkje 17/4 Påskejam i Vierli Terrengpark 17/4 Skjærtorsdag Afterski Rauland Skisenter 18/4 Påskeskirenn for barna på Vierli 18/4 Stor konsert i Holtardalen 19/4 Ta Sjansen Rauland Skisenter 29/4 Nordiske folkemusikkutdanningar samla i Rauland

MAI / JUNI / JULI / AUGUST 4/5 Nordiske folkemusikkutdanningar samla i Rauland 6-8/6 Kunst og handverksdagar, Høgskolen i Telemark 7/6 Valkyrien Allstars Neset Telemark Skatecamper på Camp Vierli starter i uke 25.

NESETDAGENE

6/8 Magnolia Jazzband 9/8 Ole Paus Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

Arbeid gir helse -Jeg har ingen lyst til å reise herfra, sier Franco Battaglia. Når folk kommer hit etter å ha vært ute på permisjon, sier de at de kommer hjem, fortsetter Harry Aronsen. Begge to skal skrives ut etter å ha vært på rehabiliteringssenteret i Rauland. Franco til sin fagutdannelse. Harry tilbake til sin jobb etter ryggproblemer.

-Før var jeg slem mot meg selv og andre. Etter å ha vær t her og snakket med gode mennesker har jeg blitt mye snillere mot meg selv og har også lyst til å gjøre gode ting for Svein Kostveit. andre, sier Franco.

Samtaleterapi og trening på rehabiliteringssenteret i Rauland har gitt resultater.

Jeg har blitt mye flinkere med kosthold og trening og har blitt trygg på hvor mye jeg kan klare for ryggen, sier Harry. Han kan ikke få fullrost behandlingsopplegget og kjøkkenet i Rauland nok.

-Det er helse i arbeid, sier behandlingssenterets direktør Svein Kostveit.

Våre brukere er ofte langtidssykemeldte personer som har utfordringer med å holde fast i arbeidslivet, eller unge som av ulike årsaker har problemer med å skaffe seg jobb.

Vi er en del av spesialisthelsetjenesten med arbeidsrettet rehabilitering som hovedaktivitet. Rehabiliteringssenteret i Rauland er landets største klinikk

innenfor dette fagfeltet. Senteret er drevet siden 1986. De erfaringer og den kunnskap som finnes i denne institusjonen ønsket et samlet Storting også skulle være utgangspunkt for et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. I tillegg til klinikken med 68 brukrere. Senteret gjennomfører i dag stor aktivitet med forskning, fagutvikling, nettverksarbeid og innovasjon. arbeid og helse. Senteret har en nasjonal rolle og blir forvaltet under Helse Sørøst.

Senteret har en bred kompetanse og er tverrfaglig sammensett.

-Vår målsetting er å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet., sier Kostveit.

Irene Øyeflaten er en av de som har forsket på senterets arbeid og resultater.

Studien fulgte 600 brukere i et år. I løpet av fem år, og fikk sine data blant annet fra NAV. Gjennomsnittlig sykemeldingslengde på deltakerne i studien var på et år. Og det var ofte brukere med sammensatte komplekse utfordringer.

Studien viser at 60 prosent kom tilbake i full jobb i løpet av fem år og 10 prosent i delvis jobb i samme periode . Klinikken rehabiliterte dermed 70 prosent av brukerne.

Vi er en institusjon med en klar visjon

og et klart formål. Skiller oss fra resten av helsevesenet. Med arbeid som mål er det overordnete.

Vi tar kontakt med bedrifter og hjelper ungdom som ikke har kommet inn i arbeidslivet. Vi har også kontakt med fastleger, arbeidsgivere og, NAV. Tiltak som planlegges her kan realiseres der folk bor.

Vi forsøker å få folk tilbake til jobben.

Vår tverrfaglige team består av helse og arbeidskonsulenter. Vi bistår brukeren med realistiske planer, som skal ende opp med en mer solid arbeidstilknytning.

Dette er nyskaping i norsk helsevesen.

Da vi startet i 1986 var dette fremdeles uvanlig. Etter hvert har det vist seg at det bare er og mer behov for oss. I Norge i dag er det 700.000 i arbeidsfør alder som er i randsonen av eller helt utenfor arbeidslivet.

Gründere som stod bak dette var bedriftslege Eyvind Thiis-Evensen fra Norsk Hydro. Han så behovet for å skape en ramme rundt en slik rehabiliteringsinstitusjon som du ikke fant på Herøya.

Han hadde hytte i Rauland og så dette som en optimal ramme rundt et slikt behandlingsopplegg. Her var det natur og avstand og her kunne folk få tilbake

45

Harry Aronsen og Franco Battaglia.

perspektivet for seg selv og livet sitt og jobben. I dag er det ikke uvanlig at denne typen institusjoner er å finne i utkantbygder. Nettopp av samme årsaker.

Vi fokuserer brukernes ressurser på mestring, trass i at personen måtte ha plager. Vi løfter fram mestringsevna i folk. Her får folk fire uker med erfaringer å bygge videre på. Mange får øynene opp for at det går an å få til mye på tross av helseutfordringer. Vi er mer opptatt av funksjon og ikke så opptatt av plager.

Uansett hva slags plager du har så har du også en frisk del.

Noen har problemer med å fungere i arbeidslivet. Noen har en funksjonssvikt som skaper vanskeligheter med å fullføre skole eller å komme inn i arbeidslivet. Fastlegene eller NAV henviser til oss.

Franco Battaglia og Harry Aronsen er to av dem som har fått hjelp på rehabiliteringssenteret. Vi møter dem den dagen de skal reise hjem Før var jeg stressa og sint, sier Franco.

Oppholdet her har gitt meg en god opplevelse. Her re det mye aktivitet, hyggelige folk og bra kjøkken. Vi har fått kostholdskurs. Og ser at det er viktig å sette seg ned og nyte maten i stedet for å slenge i seg noe graps mens en står og passer maskinen.

Vi har lært både teoretisk og praktisk, sier Aronsen. Jeg har ryggproblemer.

Jeg har lært hvilke fysiske aktiviteter som er bra for meg. Det har vært et veldig positivt opplegg på den fysiske biten, med idrettspedagoger fysioterapeut.

Nå skal de to tilbake til jobb og utdannelse. Franco skal ta fagbrev som

bil-mekaniker. Harry jobber i gjenvinningsbransjen. Han skal tilbake i jobb, først med tre dager i uken. Og følge et reningsopplegg.

Rauland passer ypperlig for et slikt formål, sier de to. Vi kan roe helt ned og konsentrere oss om målet. Det hadde vært mer stress og kav og fullt av folk i byen. Her er det frisk luft. Samtidig som en slipper å gå og tenke for seg selv.

Her er de hjelp og få både til psykiske og fysiske ting. Folk er veldige forskjellige. Noen trener hjelp til den psykiske delen, andre får hjelp til et kostopplegg.

Maten her blir laget fra bunnen av og er kjempebra. Her serveres det hjemmelaget mat, og det er både fisk og vegetarkost på menyen.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

Rauland Kraftforsyningslag sin forretningsidé er å syte for at kundane får ei så god og rimeleg straumforsyning som råd.

Rjukanvegen 10, 3864 Rauland, Dagtid og vakt: 35 06 20 70, www.rauland-kraft.no, epost@rauland-kraft.no

Fantastisk ferie for hele familien med ski inn og ski ut til Rauland Skisenter!

Langrennsløyper på 150 km tett ved hyttedøren.

Vi har moderne hytter og leiligheter med høy standard i hele Rauland som rommer fra 2 til 20 personer!

ie u t i l å le a n d ?

Lyst t ul a R y t te i din h on ta k t , v i Ta k h y t te e r din t re n g . s s h os o

Tlf: +47 90 70 70 60 booking@raulandferiesenter.no www.raulandferiesenter.no

47

Ristningene på Sporanes Går du strandveien langs Totak ved Kostveit og Vaa så kommer du snart til Sporanes. På noen svaberg her ytterst mot vannet finner du noen av de eldste fornminnene i Rauland.

Her har bergkunstnere for tusener av år siden risset inn fotefar, reinsdyr, båter og solhjul. Åsta Østmoe Kostveit har skrevet bok om hellesristningene og hun tar oss med ut på svabergene for å vise oss dem. Selv om historielaget har satt opp et fint skilt inne ved stranda, så må vi nok innrømme at vi slett ikke er sikre på at vi hadde funnet dem ved egen hjelp, dersom hun ikke hadde vært med. Historielaget har flere ganger søkt

om å få male opp helleristningene så de skulle kunne bli mer synlig for folk flest, men hittil har antikvariske myndigheter satt en effektiv stopper for dette. Kulturminnet kan egentlig best oppleves når solen står lavt på himmelen eller om kvelden med lykt. Kanskje runevandring ved Totak kunne ha blitt en aktivitet for turistkontoret?

På østsida av Totak ved Hadland ligger det eneste helleristningsfeltet i Øvre

Spisested i Rauland sentrum som tilbyr god, hjemmelaget mat til de fleste anledninger.

Tlf: 35 07 31 10 - stoga@online.no

Telemark. Feltet er dater t til bronsealderen eller 1500-500 år før Kristus. Feltet bringer oss bud fra mennesker som levde 3000 år før oss.

Feltet består av 60 ulike figurer utover berget. Halvparten er ”fotristninger”, det vil si at ristningen ser ut som fotavtrykk. Ellers finner vi både reinsdyr, elg, skipsfigurer og solhjul.

Sagnet forteller at hellig Olav steg i land her etter å ha vært i livsfare på Totak. Han lovte da at ”mange skulle leidast, men få skulle låtast a Totagr.”

Mange skulle fare langs denne leden, men få skulle miste livet her.

Motivene i ristningene her sies å være en blanding av jordbruks og jaktkultur.

Og kan dermed sannsynligvis ha blitt til med lange mellomrom.

Arkeolog Anne Stine Ingstad har også gjort utgravninger i området og funnet rester etter boplasser fra steinalderen i området.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

48

HYTTELIV: De to storbykarene får smaken på hyttelivet i Rauland.

SETT DET PÅ TORBEN: Zahid Ali og Mudasser lever godt på turistsjefens regning.

TIL TOPPS: Mudasser Khan tar med seg kompisen til toppen av Sør-Norge.

49

SKUMLE LYDER: Spøker det på Rauland Høgfjellshotell?

På sporet av hyttedrømmen Kanskje har du sett dem langs veien i sommer Zahid Ali og Mudasser.

De har nemlig vært på hyttejakt i Telemark.

Komiker Zahid Ali har et ønske om å finne seg hytte på fjellet, og kompisen Mudasser Khan tilbyr seg å hjelpe. Han har nemlig fått sommerjobb som turistguide og vet nøyaktig hva Zahid er ute etter.

Hyttejakten går imidlertid ikke helt etter planen. Mudasser er mer opptatt av forlystelsene, og benytter anledningen til å leve et liv i overdådig luksus på

turistsjefens regning. Alt man kan oppleve i Telemark! I sitt bedagelige tempo følger de to storbykarene hele nasjonalparkruten fra Notodden til Haukeli, med Zahids mål før øyet - å finne hyttedrømmen.

Resultatet av turen kan du se i webserien «Jakten på Hyttedrømmen» - 10 episoder fullspekket med skråblikk og humor på reisen gjennom Telemark.

Se hele serien på www.hyttedrømmen.tv

LAMAFARM: Ekte lamaer vekker interesse ved Lognvikvatn.

DIALEKTKRØLL: Møtet med lokalbefolkningen på Rauland og ikke minst dialekten byr på litt utfordringer.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

LOFTSGARDSTUNET TRESKJERARVERKSTAD Snikkarverkstaden som lagar dei møblane du vil ha etter mål. Eg har også utsal av kunsthandverk som er nøyaktige reproduksjonar av gjenstandar frå gamal og nyare tid.

• • • • •

Alt av møblar etter mål Måling/lasering Museumskopiar Restaurering Sal av antikke møblar

Loftsgardstunet

Du finn meg i Såtehovfeltet, 400 m frå høgskulen/Telemarkstunet Edvin Loftsgarden - Tlf. 90 78 72 22 - www.museumskopi.no t i n g i

Gåver og interiør til hytter og hus... h u s e t

t i n g

Setali 3, 3864 Rauland Telefon 35 07 32 00

i h u s e t

Setali 3, 3864 Rauland Telefon 35 07 32 00

Setali 3, 3864 Rauland Tlf. 35 07 32 00 - 918 42 080 www.raulandhytteservice.no

Avd. RAULAND

LOKALBANKEN MED PERSONLEG SERVICE! -PRIVAT OG NÆRINGFinansiering n Betalingsformidling n Sparing Forsikring n Leasing n Pensjon Velkommen innom for ein bankprat!

Du finn oss i Rauland Handelshus.

Tlf. 35 07 38 90 - rauland@tinnbank.no

www.tinnbank.no SJUKEPLEIAR

Slit du med å koma tilbake i jobb?

FYSIOTERAPEUT

LEGE

Saman finn vi kva ressursar og moglegheiter du har

PSYKOLOG

SAMTALETERAPEUT

ARBEIDSKONSULENT

IDRETTSPEDAGOG

INGEN EIGENANDEL · TVERRFAGLEGE TEAM · MENNESKET I HEILSKAPLEG PERSPEKTIV EIGE ROM MED BAD · FLOTT NATUR · FRISTANDE OG SUNN MAT

rehabilitering.no

52

Salg av m책ling/jernvare Stort utvalg av belysning Me har produkt fra Espegard

B책lpanne fra Espegard

...Når kvalitet og annenhåndsverdi teller Tenk å kunne konsentrert seg om kun èn bilmodell i 30 år. Tenk å kunne bli fabrikkens største førhandler.

Tenk å kunne levere “verdens beste bil” over hele Norges land. - Vi er Autocenteret Fjeldstad AS. NB! Nye regler for omklassefisering fra varebil til personbil (10 års-regelen) endres fra årsskiftet.

Gjør handelen i år og spar betydelige kostnader ved senere ombygging til personbil.

Kåret til “verdens beste bil” av Dagens Næringsliv, 2013 Nye Geländewagen må oppleves, kom og prøv!

Vi har 30 - 40 vare- og personbiler på lager. Hele spekteret fra mod. 1987 - 2013.

Kan være fordelaktig for de som har mva. fradrag. Kom å se vårt utvalg!

Bjørn Egil Fjeldstad; 93 43 67 70 / Hans Klausen; 93 43 67 80.

www.autocenteret.no

Foto: Marit Hovden

I Telemark spør me: Vert du vinteren over?

TARJEI VESAAS

Me er der du er www.facebook.com/vinjekommune www.twitter.com/vinjekommune www.vinje.kommune.no

Har du en drøm?

Nå har du sjansen til å få innfridd noe av det du drømmer om. Flexilån - gir deg enkel tilgang til det du har oppspart i boligen.

Det er DU som bestemmer hva du ønsker å bruke pengene til og når. For eksempel en hytte.

Bli kunde hos oss i dag og søk om lån på nett.

 Tlf 02610 Kl. 7 - 24. Alle dager

www.sb1telemark.no

Flatdal handlaft er leverandør av tømmer og stavhytter

Handlafta hytter med særpreg fra Telemark

Fagleg gjennomgang og ettertetting av hytter Vedlikehold av torvtak Utvendig beising og behandling

Har tilgang på tomter i ® Bjønnskarhaugen ® Vierli ® Farhovd øst og Flotubu ® Holtardalen

Esso Rauland Servicesenter er en fullservice bensinstasjon i Rauland sentrum. Storkiosk med blant annet salg av film og musikk, utleie DVD, gatekjøkkenmat og nystekte brød.

Vi har verksted som utfører blant annet oljeskift, reparasjoner og dekkskift, samt at du kan få veihjelp. Bensinstasjonen selger dekk og tilbyr hengerutleie. Hos oss får du også kjøpt propan.

Vi har ny vaskehall med alle program.

Man - lør: 07.30 - 21.00 Søndag: 09.00 - 21.00 Telefon: 35 07 31 03 rsesso@frisurf.no

Flatdal Handlaft as Telemark 3841 Flatdal Tlf. 350 57005 Mob 971 53661 www.flatdalhandlaft.no

Rauland Handelshus Rauland Handelshus ynskjer alle kundar velkomne til Spar Rauland, Tinn Sparebank, Rauland Fjellsport og ynskjer ny leigetager velkomne

Rauland Vandrerhjem Akademiet og Telemarkstunet kan tilby

• • • • • •

Overnatting heile året Handverks- og matkurs Aktiviteta, konsertar og utstillingar Konferanse- og møterom Undervisningskjøkken Selskap og servering

T: 35 07 32 92 - www.raulandsakademiet.no

Åpningstider: kl. 9-20 (18)

Velkommen til en hyggelig handel i Rauland Apotekutsalg Propan Norsk ved i sekk

stoR paRkeRingsplass!

58

Avstander til Rauland

Oslo 210 km Drammen 163 km Horten 189 km

Sandefjord 189 km Larvik 171 km Skien 140 km

Kristiansand 232 km Haugesund 237 km Odda 139 km

59

V I T K A R VÆRAULAND PÅ

Rauland har et rikt og variert aktivitetstilbud for alle!

Langrenn Rauland er en perfekt destinasjon for de som vil

gå langrenn. Her finner du 150 km velpreparerte løyper i variert terreng.

Kjøring på bane Prøv 4-hjuling og snøscooterkjøring på bane for både barn og voksne. Her vil snøspruten garantert stå! Vierli Turistsenter.

Kveldskjøring Synes du det er hyggelig med en kveldstur i bakken i godt flomlys? Da har du muligheten i Raulandsfjell Alpinsenter hver mandag og fredag kl 18.00 - 21.00. Vierli Terrengpark hver onsdag, fredag og lørdag kl 18.00 - 21.00.

Rafting Kanskje det frister med rafting etter snøscooter?

Påmelding alle dager i vintersesongen til Vierli Turistsenter.

Glad i hester? Dersom du er glad i hester, eller kanskje bare synes det frister med en ridetur i flott terreng, da er Ridesenteret i Rauland et godt tilbud til deg.

Hundekjøring Tjønndalen Villmarksturer tilbyr

hundekjøring i Tjønndalen i Arabygdi hver dag i vintersesongen.

Kveldsaking Vierli Vinterland var først i Norge med

kjelketrekk. Farten bestemmer du selv. Kjelkebakken har kveldskjøring onsdager fra kl 18.00 til 21.00. En spennende og fartsfylt opplevelse!

Aktivitetskort for barn I aktivitetsområdet på nedsiden

Rauland fjellspa På Rauland Fjellspa kan du kombinere fjellets mange og flotte muligheter med en fantastisk spa opplevelse.

Raulandshallen Flott storhall/idrettshall på Rauland! Her

er det mange aktiviteter i regi av idrettslaget Dyre Vaa, som for eksempel fotball, håndball, friskis og svettis, klatring og barneidrett. Hallen blir også brukt til konserter m.m.

Raulandsbadet Raulandsbadet i sentrum har et 10x12

meter svømmebasseng med stupeblokker, boblebad, badstue, massasjebasseng og småbarnsbasseng. Velkommen til en deilig badeopplevelse. Se åpningstider og priser på www.visitrauland.com

î nyttige nummer Rauland Turistkontor: + 47 35 06 26 30 Vierli Skisenter, Vinterland og Turistsenter: + 47 35 07 23 00 Raulandsfjell Alpinsenter: + 47 37 07 35 55 Rauland Skisenter: + 47 35 06 21 50 Ridesenteret i Rauland: + 47 35 07 35 44

av Vierli Kafeteria tilbys barna et eget aktivitetskort. Skitrekk med egen akebakke og minikjelker, miniscooter og/eller 4-hjuling i tillegg til stort lekeområde med figurer, slåball tunnel, kuleløype, igloer, lavvo, trampoline, hoppeslott og en megastor hoppepute.

Tjønndalen Villmarksturer: + 47 41 51 13 04

Off-piste kjøring Raulandsfjell Alpinsenter og Rauland

Skisenter tilbyr flere traseer for pudderkjøring!

Raulandsakademiet/ Rauland Vandrehjem: + 47 35 07 32 92

Barn i rauland skisenter To barneområder med igloer,

Vinje kommune: + 47 35 06 23 00

Rauland Høgfjellshotell: + 47 99 35 90 00 Camp Vierli: + 47 35 07 23 10 Rauland Feriesenter: + 47 90 70 70 60

figurer og aktiviteter. Barnerenn hver torsdag. Automatisk tidtaking.

Raulandsmagasinet

î visitrauland.com

Rauland Skisenter T: 35 05 21 50 - www.raulandskisenter.no