HJELLHOLMEN Hjellholmen - et informasjonsmagasin fra Statkraft Varme
Nr. 1 - 2011
Anlegget tar form se side 3 Slik skal det graves se side 4-5 Fjernvarme redder skogen se side 7
“ Fjernvarme er nest best etter solen!” Dr.ing. Monica Havskjold
Dr.ing. Monica Havskjold fra Xrgia deltok på Fjern varmedagen i Harstad og slo fast at ”fjernvarme er nest best etter solen”. Havskjold er kjent som en av landets beste innen energi, og da kanskje særlig fornybar energi. Skal vi klare de nasjonale og interna sjonale klimautfordringene, er fjernvarme helt klart en del av løsningen, klima messig den nest beste løsning etter solen. Fjernvarme er infrastruktur På seminaret sa hun at de internasjonale ut fordringene er høyt utslipp av klimagasser og p resset forsyningssikkerhet. Det siste har vi sett en del av også i Norge i det siste. Løsningen er todelt: vi må redusere energiforbruket og vi må inn med forny bar energi. Fjernvarme er en viktig del for å oppnå
mbisjonene. Fjernvarme er en av EU-kommisjonens a tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av C02-utslippene innen 2020. Det nasjonale målet er at samtlige byer i landet skal ha fjernvarme innen 2020. Hvorfor er fjernvarme en del av løsningen? - Fordi vi da reduserer klimautslippene ved at den er statter gamle oljekjeler. Det blir økt forsyningssikker het ved at fjernvarme erstatter en del av el-nettet. Det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt ved at den ut nytter lavverdige ressurser som avfall, pellets, flis etc. Hva er egentlig fjernvarme? - Fjernvarme handler om oppvarming av vann. Vannet varmes opp ved å forbrenne treflis og andre rest
produkter i en forbrenningsovn. Varmtvannet sirkule rer mellom varmesentralen og forbrukerne i nedgrav de, isolerte stålrør. Vannet brukes så til oppvarming av bygg gjennom vannbåren gulvvarme eller radia torer og til å varme opp tappevann, sa Monica Hav skjold på Fjernvarmedagen i Harstad. Fjernvarme er fremtidsrettet Fjernvarme oppfyller alle krav til et fremtidsrettet oppvarmingsbehov. Ved på bygge ut fjernvarme, vil vi kunne spare betydelige mengder av primærenergi og dermed redusere utslipp. Fjernvarme og fjernkjøling inkluderer alle krav til moderne energipolitikk: det er rent, komfortabelt og pålitelig.
Leif B. Pedersen er ansatt som driftssjef på Hjellholmen Fjernvarmeanlegg. Han kommer fra 20 år som driftsleder i Kvæfjord Eiendom.
Erfaren DRIFTSLEDER -Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben. Det å bygge opp og drifte et fjernvarmeanlegg for Statkraft Varme er både spennende og utfordrende. Det sier nytilsatt driftssjef ved Statkraft Varmes fjernvarmeanlegg på Hjellholmen, Leif B. Pedersen. - Jeg tror anlegget blir en berikelse for Harstad på mange måter. Fjernvarme er da også en fremtidsrettet energikilde. Pedersen er utdannet teknisk ingeniør og kommer fra jobben som driftsleder i Kvæfjord Eiendom, der han har vært ansatt i 20 år. Før det var han ansatt ved Trastad gård i fem år, og før det var han både bilmekaniker og reiste ute på cruisebåter. Pedersen er gift og har ett barn. Når han starter 2. mai får han kontorsted på anleggsriggen for Hjellholmen nede i Harstadbotn. Du er ikke skremt av debatten rundt etableringen av fjernvarme i Harstad? -Nei, det er flott med engasjement rundt nærmiljøet og miljøet. Jeg tror imidlertid det vil vise seg at dette er et tidsriktig anlegg og en energikilde som foruren
ser mindre enn dagens løsninger. Vi skal også lage fine uteområder som vil forskjønne dagens industri område. Mange dårlige anlegg -Noe av det jeg har savnet i debatten er det faktum at fjernvarme ikke kommer i tillegg til dagens energi muligheter, men som et alternativ. Og etter å ha vært rundt på mange anlegg i Harstad, kan jeg med sikkerhet si at fjernvarme vil være en miljømessig be rikelse for byen. Mange gamle oljekjeler er modne for utskifting. De siste månedene har strøm vært så dyrt at de fleste av disse miljøfiendtlige kjelene har vært tatt i bruk. Og de skal byttes fordi det er tilknytningsplikt? - Igjen en misforståelse om et forhold som etter min oppfatning er blitt borte i diskusjonene. Det er tilknyt ningsplikt, men ikke bruksplikt. Statkraft Varme skal levere den billigste energien. Så det er mer miljøvenn lig, og prisene skal være konkurransedyktige i forhold til alternativene.
Trondheim energi endrer navn til statkraft Trondheim Energi har siden 2002 vært en del av Statkraftkonsernet. Med denne navneendringen vil kjernevirksomheten til Statkraft i Midt-Norge være samlet under samme varemerke. Med denne navneendringen vil vi få synliggjort den totale satsningen til Stat kraft i Midt-Norge. Selskapet har i dag 250 ansatte med spesialkompetanse innen fornybar energi, som produserer og utvikler fjernvarme, vannkraft og vindkraft i Midt-Norge, sier Bjørn Hølaas, adm. direktør i Statkraft Varme. Datterselskapet til Trondheim Energi, Trondheim Energi Fjernvarme endret også navn 1. mars 2011. Det nye navnet på selskapet er Statkraft Varme. Kompetansesenteret for Statkraftkonsernets satsning på utvikling og drift av fjernvarme har alltid vært i Trondheim, og dette vil fortsette. Selskapet er en ledende aktør innen utbygging og drift av fjernvarme og har drevet med energigjenvinning og fjernvarme siden 1982. I dag er det 107 ansatte til sammen i Norge og Sverige. - Navneendringen på konsernets fjernvarmeselskap vil ikke ha noen prak tiske konsekvenser for våre fjernvarmekunder. De ansatte hos oss vil være de samme, og kundenes kontaktpunkter forblir uendret, sier Bjørn Hølaas, adm. direktør i Statkraft Varme.
Er det erfaringer for at det fungerer slik? - Ja, etter at det var fakkeltog mot fjernvarme i Trond heim på 90-tallet, bønnfaller nå kunder om utvidelse av konsesjonsområdene. For både industri- og privat markedet har strøm vært svært dyrt de siste vintrene i Trøndelag. Mye innleid arbeidskraft Når anlegget på Hjellholmen åpner, vil det være tre fast ansatte. Men det vil bli mye innleid arbeidskraft i tillegg. Det gjelder selvsagt innkjøp av flis fra Nord Norsk Bioenergi, transport av flis, rørleggertjenester, elektro-tjenester, brøyting osv. Så totalt sett er det stor virkning og flere ringvirkninger av anlegget. Når er anlegget klart? - Endelig dato er ikke fastlagt, men over jul starter inn kjøringen av anlegget, og drifta kommer nok i gang i løpet av første kvartal 2012. Det blir en stor dag for Harstad, sier Pedersen.
Fjernvarme landet rundt Fjernvarme skal være i alle norske byer innen 2020. Nord-Norge ligger noe etter, men nå kommer også denne landsdelen for fullt. Anlegget på Hjellhol men er klart til drift like over årsskiftet, og det er ventet positive beslutninger om fjernvarme både i Bodø, Narvik og Alta i løpet av året. I Narvik kan det skje allerede før sommeren. I industriområdene i Skien og Porsgrunn gikk all industrirøyk gjennom piper eller ut i fjorden. Nå varmer overskuddsvirk somheten fra Herøya opp store deler av Porsgrunn. Og i Skien skal det fyres med flis som i Harstad. Det nye anlegget i Skien vil ventelig spare verden for CO2-utslipp tilsvarende 9000 personbiler. Erfaringene fra flisanlegget i Skien, som eies av Skagerak Varme, AT Biovarme og Løvenskiold-Fossum, er meget gode. Blant annet varmes Skien kirke nå opp med fjernvarme fra flis og har, tross sin høyde på 18,3 meter under taket, holdt en jevn og god varme til lavere kostnader enn før. Hotell Vic i Porsgrunn er en annen bruker av fjernvarme; - Vi gjorde det av miljøhensyn, sier direktør Odd Syvertsen ved hotellet. – Investeringskostnadene tjente vi inn i løpet av to år som følge av lavere driftskostnader for oppvarming av hotellet.
Bygget skal dokumenteres Oppføringen av fjernvarmebygget til Statkraft Vame på Hjellholmen skal dokumenteres. Det skal monteres et WEB-kamera på ett av nabobyggene som skal fotografere en gang i timen. Det skal til slutt bli en film om utvik ling fra grunnen og frem til ferdig bygg. Det er Aktiv Media som monterer kameraet og Seaworks, som har flere andre kamera i området, har gitt klar signal. Selv om kameraet ikke skal kunne identifisere personene på bildene krever det godkjennelse fra Datatilsynet. I skrivende stund er det ikke kom met svar fra Datatilsynet på søknaden fra Statkraft Varme.
Magasinet ”Hjellholmen” - Utgiver Statkraft Varme - Redaktør Bjørnar Olsen - Redaksjon ROC Grafisk design Vizuelli - Opplag 15000 - Neste utgivelse september 2011
2
Slik vil fjernvarmeanlegget på Hjellholmen se ut på mørke kvelder.
Fjernvarmeanlegget tar form - Arkitektonisk sett gis bygget en klar, industriell karakter, i tråd med anleggets funksjon som fjernvarmesentral og i tråd med områdets industrielle bruk. Samtidig legges det imidlertid stor vekt på arkitek tonisk kvalitet i form og materialbruk, sier arkitekt Stein Wold hos PW Arkitekter i Harstad, som har tegnet fjernvarmesen tralen som skal stå ferdig om ca. ett år.
Fin estetisk utforming - Vi har en oppdragsgiver som ønsker et funksjonelt bygg, men som også skal ha en estetisk utforming og karakter som gjør at det glir inn i omgivelsene. Kan du beskrive dette nærmere? - Fjernvarmeanlegget dannes av tre hovedfunksjoner. Kjelehuset med brennere, flislageret og administra sjonsbygget. Men hvordan skal de se ut? - Kjelehuset har store åpne glassflater mot sør og nord. Gjennom glassflatene vil det innvendige fjern varmemaskineri bli eksponert, og slik fortelle om byg gets funksjon. Farget glass i glassfasadene tilfører egenart og karakter til anlegget. Både kjelehuset og administrasjonsfløyen vil ha fasader av Paroc- element. Kjelehuset i alu-farge, mens administra sjonsfløyen en mørkere metallicfarge. Også adminis trasjonsfløyen vil ha en glassfasade med farget glass som matcher kjelehuset.
Hva med flislageret og pipen? - Flislageret har det største bygningsvolumet og er 17 meter høyt. Selve siloen blir i betong. Men bygget får en åpen og transparent karakter. Skorsteinen er 40 meter høy, den er holdt i en glatt og sylindrisk form og en lys farge. Den vil få en slank og enkel form. Anlegget vil lyssettes slik at det vil fremstå levende og attraktivt også i mørketiden. Dette gjelder både innvendig og med utvendig effektbelysning. Dempe industrikarakteren Fjernvarmeanlegget ligger i et industriområde som i noen grad preges av utelagring, forsøpling og rot. Men vi asfalterer uteområdet, lager en vegetasjons skjerm mot båthavna bestående av alaskapil. Rød bladet hegg og plen kommer ved innganger og parke ringsarealer. Vi samarbeider godt med Seaworks om å få til et fint område. Jeg tror dette anlegget vil bidra til en visuell forskjønning av området, sier Wold. Slik tar anlegget på Hjellholmen form frem mot åpning om et knapt år.
3
Tøff jobb skal gi fjernvarme til Harstad De fikk en tøff oppstart på gravearbeidet som skal gi fjernvarme fra fjernvarmesentralen på Hjellholmen. Fjorårets gravinger ble preget av manglende informasjon og forsinkelser. Det gjorde at mange berørte og andre var kraftig irritert i perioder. Alternativet til graving og aktivitet er verre. Det er stillstand som ingen er tjent med på lang sikt. Men vi tar selvkritikk på at ikke alt gikk like bra. Vi ble ”tatt på senga” av informasjonsbehovet samtidig som vi fikk unødig lange graveperioder som følge av leveranseproblemer på stålrørene, sier byggeleder Stig Haram ved Hinnstein A/S. - Vi er på alle måter bedre forberedt foran grave sesongen i år, som startet 14. mars i Havnegata og Fjordgata. Men vi kan møte på nye overraskel ser som vi skal takle og informere om etter beste evne. Hva er de største utfordringene? - Vi har oversiktskart fra Harstad kommune som viser grunnen der vi skal grave. Vi må være sikker på at vi ikke treffer på kabler, vann- og avløpsrør, sluker, stikkledninger osv. Her kan noe være borte eller feilplassert med noen meter. Det er nok til at vi kan få merarbeid og forsinkelser. I tillegg jobber vi med lange stålrør som er 16 meter lange, stive og litt uhåndterlige.
4
Lang prosess? - Ja, gravingen er én ting. Men så må vi trykkprøve og sikre skøyter. Vi kan ikke risikere lekkasjer som gjør at vi må grave opp igjen. Vi må også isolere og dekke til. Til slutt skal det arronderes og ordnes slik at vi forlater de enkelte stedene like bra eller bedre enn da vi startet gravingen. Hvem utfører gravingen? - Det er et stort oppdag for Harstad Maskin, som har ca. 20 personer i arbeid fra 14. mars til 1. desember, og vi skal også grave i hele 2012. Samtidig skal fem-seks arbeidere fra Nordisk Varme og Sanitær stå for sammensveisingen. Så det er totalt sett et stort oppdrag som gir mange arbeidsplasser - i første omgang i tre år.
Spesielle utfordringer i år? - Vi skal grave på kjente og kjære steder som Havnepromenaden, Torget, Korketrekkeren, Har stadhallen osv. Det er områder som mange har et forhold til og der gravingen synes godt. I tillegg er det mange ønsker om tidspunkter vi ikke skal grave eller være synlig - som for eksempel under Festspillene. Artig jobb? - Ja, absolutt. Og det er en viktig jobb. Vi har mange dyktige folk i sving, så jeg håper på en god gravesesong i 2011, smiler Haram.
GRAVEFAKTA
Slik skal det graves i 2011 Fjordgata/Verftsgata: Oppstart 14/3 og asfaltering 30/5 Havnepromenaden: Uke 11-18 P-plass/Torget/Bussterminalen: Oppstart 4/4 og asfaltering 30/5 Harstadhallen - innkjørsel: Oppstart 2/5 Hans Egedesgt./Divisjonsgata: Oppstart 10/5-20/6 Fra Norsk stål til Verkstedvegen: Oppstart 16/5 Hvedingsgate - Ravnsgate: Oppstart 14/6 med asfaltering 15/8 Korketrekeren - Hålogalandsgate: Oppstart 14/6 Sigurdsgate (kryssing Storgata): Oppstart 14/6 Eventuelle endringer vil det bli informert om blant annet på www.statkraft.no
5
Kunnskapsparken Nord – en viktig bidragsyter Når Harstad nå får fjernvarme som en av de første byene i Nord-Norge har Kunnskapsparken Nord spilt en viktig rolle. De har bidratt med kunnskap, innspill og direkte arbeid for Statkraft Varme både med sin direktør, Trond Slettbakk, og ved prosjektleder Kristin Myreng Grimstad. - Kunnskapsparken arbeider blant annet for verdiskapning innen fornybar energi og det var derfor naturlig å engasjere seg da Trond heim Energi søkte og fikk konsesjon for fjernvarme i Harstad. Det sier Myreng Grimstad som har arbeidet både for å finne beste plassering av varmesentralen, jobbet frem intensjonsavtaler med kunder for fjern varme og bistått sammen med flere i Kunnskaps parken med å få på plass en flisleverandør. God bakgrunn Kristin Myreng Grimstad er en Harstad-jente som er kommet hjem etter endt utdanning som sivilingeniør innen termisk energi (varme-energi) og 10 års jobb i oljebransjen som prosessingeniør. Hennes bakgrunn passer godt til prosjektlederjobben i Kunnskaps
parken Nord og også til oppdrag knyttet til fjern varme. - Selv om vi i Norge er heldige og har nesten 100 prosent av vår kraftforsyning fra egenprodusert ren energi fra vannkraft så bør vi bruke annet enn strøm til oppvarming, sier hun. - Kraftbalansen va rierer fra område til område. Kraftdistribusjon over store områder innebærer en viss risiko for redusert forsyningssikkerhet. Hva med Harstad? Harstad-området har, som de fleste byregioner, negativ kraftbalanse. Med fjernvarme blir vi mer selv forsynt på energi. At vi får på plass infrastrukturen med rørsystemer gjør at byen får et mer fleksibelt energisystem. Med fjernvarmerør kan vi også variere fra flis til for eksempel sjøvarme på et senere tids punkt. Det er også et poeng at den gjengrodde sko gen i regionen blir tynnet ut og utnyttet som ressurs. Kunnskapsparken setter stor pris på at Statkraft velger å benytte seg av lokal flis, og at Nord Norsk Bioenergi satser på kortreist energi.
Hva er den samfunnsøkonomiske effekten av fjernvarme? - Vanskelig å være presis. Men den nye Plan- og Byg ningsloven krever at alle nye bygg skal ha alternativ til elektrisitet som oppvarming. Det er da samfunnsøko nomisk gunstig å ha et sentralt oppvarmingssystem i Harstad. Det er også viktig å få frem at i byen vår finnes mange store bygg med allerede installert vann båren varme, disse kan nå gå bort fra å ha lokale fyrkjeler og heller benytte seg av fjernvarme. Hjellholmen var beste alternativ Det har vært en del kritisk røster til at Hjellholmen i Harstadbotn ble valgt som sted for fjernvarmesentra len. Hva er din oppfatning av det? - Jeg var med og utredet stedsvalget ved å vurdere ca. 10 større, sentrumsnære tomter. Det var bare noen få av disse igjen som var aktuelle for salg/utleie. Valget falt på Hjellholmen fordi den ligger i hjertet av fjernvarme-nettet. Dette er best energiøkononomisk og sikrer mest mulig sikker leveranse av varme. Om rådet er regulert til industri, så det var derfor klart til bruk for industrielle formål. Det eneste negative jeg ser er den bratte bakken til tomta. Men dette regner jeg med blir løst med oppvarming av bakken eller an dre løsninger. Hva med naboenes frykt for utslipp? - Jeg forstår at det tenkes slik, men det er en ube grunnet frykt. Røyken som kommer ut er en visuell sak på spesielle dager og temperaturer, men er ikke farlig. Det er andre kilder til luft vi heller burde sette inn tiltak overfor, hvis det viser seg at lufta i Harstad er helsefarlig. Men er et så stort bygg med en høy pipe bra for nabolaget? - Beregningene viser at i den grad vi får partikkel utslipp, spres det til sånne som meg selv som bor et par km fra sentralen og utover, og ikke til de nær meste naboene. Pipa er høy for å sikre spredning/ fortynning. Det blir et pent bygg, tegnet av lokale, dyk tige arkitekter hos PW Arkitekter. Området rundt blir også forskjønnet. Den høye pipen blir slank og vil ikke dominere. Jeg tror og håper dette vil bli et bygg og et anlegg som byen vil like. Det er flott at mange regio nale selskap er med på utbygginga.
Kristin Myreng Grimstad er utdannet sivilingeniør og har vært Kunnskaparken Nords prosjektleder på fjernvarme i Harstad.
6
Hva med debatten som har foregått i Harstad omkring etableringen her? - Den er kanskje for det meste bygd på redsel for det ukjente? Det er bra for oss alle at Astma- og Allergi forbundet bidro til at forenklede luftmålinger ble iverksatt. Er grenseverdier overskredet bør det vur deres å sette inn tiltak mot trafikksituasjonen eller mot fyring i gamle vedovner i byen. Jeg er imidlertid forundret over at forbundet har forsøkt å fremstille ut byggerne som noen som vil lure folk og politikere, de bakgrunnsverdier som er brukt er etter min vurdering de som er aksepterte av fagmyndighetene for nett opp slike beregninger. Det er klart at grøftegraving sjeldent er populært, og av forskjellige grunner har grøfter vært åpne lenge. Jeg tror man kan si at Trond heim Energi/Statkraft i begynnelsen ikke forstod at informasjonsbehovet er nærmest umettelig. De kom fra Trondheim der man har hatt fjernvarme i flere tiår og der alle har et forhold til det, sier Myreng Grimstad som ser frem til åpningen og tror det vil bli svært po sitivt for Harstad.
Daglig leder i Nord Norsk Bioenergi A/S, Magnar Solberg, tror skogen i regionen har godt av den kultivering som nå finner sted som følge av oppstarten av fjernvarmeanlegg på Hjellholmen i Harstad.
FJERNVARME REDDER skogen! Daglig leder i Nord Norsk Bioenergi, Magnar Solberg, er ikke i tvil om at skogen i regionen trenger uttynning og kultivering. – I dag tar vi ut bare 15 prosent av gjenveksten av skogen i Troms. Det betyr at det gror igjen både langs veger og i selve skogen. Det siste betyr at mye skog blir lav, skjeiv og råtner på rot som følge av at det gror igjen, sier Solberg. Nord Norsk Bioenergi eies av Dyrøy Bioenergi A/S, Skånland Vekst A/S og Bio Partner Nord. Selskapet skal være den ledende tilbyder av biomasse i form av flis til fjernvarmeanlegg i Nord Norge. For å ha en effektiv og sikker logistikk vil det, når be hovet er der, bli etablert en permanent flisterminal der flis kan lagres og bearbeides til kunder med ulike krav til kvalitet. Et tilleggsprodukt vil være vedproduk sjon. Nord Norsk Bioenergi har fått en avtale med Stat kraft Varme om levering av flis til anlegget på Hjell holmen i ni år fremover. - Den var svært viktig og er også selve fundamentet for oppstarten av selskapet, sier Solberg. - Avtalen er på over 100 millioner kroner og sikrer stabil levering fra oss over en lang oppbyg gingsperiode av selskapet vårt.
Er det andre kunder? - Vi håper på levering til de mindre fjernvarmeanleg gene som er under planlegging i Kvæfjord og Skån land samt at vi håper Statkraft Varme får konsesjon for oppstart av fjernvarme i Narvik. Hvor mange er ansatt i selskapet? - Vi er foreløpig fem ansatte, og på lengre sikt kan an tallet bli øket til ti. I tillegg har skal vi inngå kontrakter for transport av flis ut av terminalene og til kundene.
biler. Vi vurderer også båttransport når det er store avstander og nært havet. Hvor vil skoghogsten starte? - Vi starter på Kaarbø-eiendommen i Harstad og i et plantefelt i Ervik. Vurderer dere såkalte flisterminaler under tak? - Ja, på lengre sikt både på Breistrand og en mindre på Åsegarden.
Har det vært vanskelig å få avtale med skogeiere? - Skogdrift er en ny næring i regionen, og noen har vært redd for ”snau-hogging” og en rasering av områ der. Men dette dreier seg om kultivering av skogen og sikrer også gode inntekter til skogeierne.
Har dere gjort andre investeringer? - Ja. Vi har kjøpt både hogst- og flisemaskin til nær mere åtte millioner. Ytteligere investeringer avhenger av utviklingstakten i utbygging av fjernvarmeanlegg i området.
Hvordan foregår selve flisproduksjonen? - Vi starter hogst og produksjon i slutten av april. Vi stabler trærne hele i såkalte lunner. Der skal de tørke noen måneder. For fjernvarme har Statkraft Varme stilt kvalitetskrav til hvor mye fuktighet de aksepte rer. Jo mindre fuktighet, desto mindre vanndamp fra pipa på anlegget på Hjellholmen. Deretter fliser vi og utnytter hele trærne på stedet. Og vi satser på å flise direkte i containere som så fraktes til kundene med
Er det nok kapital i selskapet til denne oppstarten? - Vi arbeider med å strukturere og forenkle eierstruk turen og vurderer en emisjon for å få inn mer kapital. Men driften skal kunne levere resultater raskt med den gode og store avtalen vi har i bunnen med Stat kraft Varme, sier Magnar Solberg.
7
“GRAVING UTTRYKKER AKTIVITET”
Ordfører Helge Eriksen
- I startfasen gikk det for lang tid mellom åpning og lukking av grøftene. Dette er nå blitt bedre. Samtidig er det viktig å slå fast at graving er et uttrykk for ak tivitet, utvikling og nyinvesteringer. Harstad trenger mer graving og flere heisekraner i virksomhet, det sier Harstads ordfører Helge Eriksen, som kommen tar til gravearbeidet til Statkraft Varme i Harstad. Gra vingen var i perioder av fjoråret betydelig forsinket i forhold til fremdriftsplaner. Nå er det en redsel for at gravingen skal forstyrre 17. mai-toget og Festspillene. Andre mener det er av underordnet betydning når det gjelder å skape vekst i byen. Satsingsområde - Fjernvarmeanlegg er et nasjonalt satsingsområde. Det er et miljøvennlig alternativ som blant annet vil redusere antallet oljefyrte kjeler. Statkraft Varme søkte og fikk konsesjon for fjernvarme i Harstad, det sier Helge Eriksen på vårt spørsmål om hvorfor det nå satses på fjernvarme i Harstad. Hvordan har samarbeidet vært med Statkraft Varme som har fått konsesjonen? - Vi har et godt og løpende samarbeid. Jeg er glad for at Statkraft Varme etter hvert også har tatt et større informasjonsansvar. Er det mange kommunale bygg som nå får fjernvarme? - Vi har inngått en intensjonsavtale med Statkraft Varme. Tilknytning er under planlegging for flere bygg.
Men ikke til Seljestad skole? - Nei, og det skyldes at det for lenge siden ble be stemt at denne skolen skal benytte jordvarme, som er en annen miljøvennlig måte å skaffe seg energi på. Andre utfordringer Statkraft Varme har støtt på andre utfordringer og kritikk i prosjektet. Hva tror ordføreren om luftkvali teten? - Nå skal det foretas luftmålinger. Det er gitt klare krav til luftkvaliteten i konsesjonsbestemmelsene. Dette blir fulgt opp via målingene, og jeg er derfor ikke engstelig for dette. Hva med ny vegtrasé inn til anlegget? - Det vil bli en del tyngre kjøretøy til anlegget på Hjell holmen. Det jobbes konkret for å finne andre traseer for denne trafikken, inn langs sjøen i Harstadbotn eller inn fra OBS-siden. Tilknytningsplikten har vært kritisert? - Plikten sier at alle nybygg over 500 kvadratmeter skal legge til rette for fjernvarmetilknytning. Det er et sentralt miljøtiltak. Det er ikke bruksplikt dersom byggeieren kan vise til et miljømessig bedre tiltak, sier Eriksen, som ser frem til anleggets åpning på ny året. Ordfører Helge Eriksen ser fjellvarmeanlegget på Hjellholmen ta form. Om under et år skal det stå ferdig.
FAKTA OM STATKRAFT π π π π π π
Størst i Europa innen fornybar energi Produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme 277 kraft- og fjernvarmeverk med en samlet installert effekt på rundt 15 800 MW Vannkraftverkene har en samlet produksjonsevne på litt i overkant av 50 TWh årlig Satser på innovasjon, med egne FoU-programmer innen vannkraft, vindkraft, saltkraft og bioenergi Betydelig aktør på de europeiske energibørsene og har spisskompetanse innen fysisk og finansiell krafthandel
π π π π π π π
Leverer strøm og varme til om lag 600 000 kunder i Norge og Sverige Eier overføringskabelen Baltic Cable mellom Sverige og Tyskland Bygger ut vannkraft i vekstmarkeder utenfor Europa gjennom selskapet SN Power Over 100 års erfaring som leverandør av ren energi Heleid av den norske stat Konsernet hadde i 2009 en omsetning på 26 milliarder kroner 3200 medarbeidere og virksomhet i over 20 land