Hjellholmen nr 2 - 2012

Page 1

HJELLHOLMEN - et informasjonsmagasin fra Statkraft Varme Nr. 2 - 2012

Det er opp mot 1000 grader i flisovnene.

EN LUN PROSJEKTLEDER

Prosjektleder Arnt Birger Grannes overleverer nå prosjektet Harstad fjernvarme til Statkraft Varme AS sin driftsorganisasjon på Hjellholmen i Harstad. Han har ledet et prosjekt som har hatt en total kostnadsramme på over 200 millioner kroner. Se side 2.

STOR INTERESSE FOR «ÅPENT HUS» Se side 3.

VELLYKKET GRAVE-SESONG

Det har blitt gravd totalt 4,4 kilometer denne sommeren, av dette har 800 meter vært stikkledninger. «Sesongen» startet i mars og vil vare frem til ca 1. desember. Se side 7.


EN LUN PROSJEKTLEDER Prosjektleder Arnt Birger Grannes overleverer nå prosjektet Harstad fjernvarme til Statkraft Varme AS sin driftsorganisasjon på Hjellholmen i Harstad. Han har ledet et prosjekt som har hatt en total kostnadsramme på over 200 millioner kroner. Ulike fagfolk fra flere firma fra inn- og utland har vært involvert. Hele tiden har hans faglige dyktighet og lune vesen sørget for at organisasjonen har jobbet målrettet og godt sammen. Vi tok en prat mens han er i full planlegging av nye prosjekt. Slik er jobben for prosjektledere i et så stort konsern som Statkraft. Hvorfor har Statkraft satset på fjernvarme? - Statkraft ønsker å møte verdens behov for renere energi. Vår strategi innebærer å vokse i tre hovedretninger: Vannkraft, vindkraft og fjernvarme. Vi ønsker å utvikle fornybar energi på en måte som støtter en positiv samfunnsutvikling. Statkraft er ledende i Europa innen produksjon av fornybar energi og en del av kjernevirksomheten er fjernvarmeproduksjon. Dette skjer med utgangspunkt i miljøvennlige energikilder som restavfall og biobrensel. Når vi i dag produserer fjernvarme ved nesten 20 anlegg i Norge og fem anlegg i Sverige, samt fortsetter med å bygge ut fjernvarme, er det for å møte verdens behov for renere energi. Hva er det som gjør at markedet skal velge fjernvarme som oppvarming? - Fjernvarme er en fleksibel og miljøriktig energileveranse som vil bidra til å redusere klimautslipp fordi mange erstatter eksisterende oljefyring med fjernvarme. Prisen er konkurransedyktig i forhold til andre energikilder på markedet og løsningen krever lite tilsyn og vedlikehold for kunden. Hva var det som brakte Harstad på banen for et fjernvarmeanlegg? - Ut fra ønsket om å utvikle bruken av fjernvarme, foretok Statkraft Varme en vurdering av byer i Norge som ikke ­hadde fjernvarme. Harstad var da en by som fremsto som ­ interessant med hensyn til fjernvarmeutbygging. Hvordan var prosessen før oppstart? - Det var en prosess som innebar arbeid opp mot lokale interessenter, offentlige Navn:

Arnt Birger Grannes

Bosted:

Trondheim

Sivilstatus:

Bestefar og samboer med Inger Maren

Utdannelse: Norges Tekniske

Høyskole Arbeidstittel: Prosjektleder Aktuell nå:

2

Avslutter sine tre år som prosjektleder for Statkrafts fjernvarmeanlegg i Harstad

Arnt Birger Grannes har prosjektledet fjernvarmeanlegget i Harstad med faglig kvalitet og et lunt vesen. Det har sikret et godt resultat. myndigheter, valg av tekniske løsninger og arbeid for å få på plass aktuelle leveran­dører/ entreprenører. Dette var en omfattende prosess som involverte mange, både internt hos Statkraft Varme og lokalt i Harstad. Hvordan har selve byggeprosessen vært? - Det er utfordrende å bygge ut fjernvarme i større byer, spesielt der det er smale gater. Det kan være liten plass nede i bakken pga at det ligger vann- og avløpsrør, drenering, elektriske kabler og telekabler i den aktuelle gata. Trafikk er alltid en utfordring når en graver i gater. En må også ivareta adkomster og diverse spesielle forhold. Montering av fjernvarmerør krever flere prosesser og tar vesentlig lengre tid enn legging av vannog avløpsrør. Fjernvarmerørene sveises og skjøtene sjekkes for lekkasjer med trykkluft og røntgen. Til slutt monteres muffene og skjøtene isoleres og først da kan en starte arbeidet med å fylle igjen grøfta. Det var ingen store avvik i forbindelse med byggingen av varmesentralen på Hjellholmen. Det som vi ikke hadde full oversikt over i tidligfasen var omfanget av de forurensede massene. Da vi fikk godkjent planene for hvordan de forurensede massene skulle ivaretas, gikk gjennomføringen greit. Før oppstart var det også en god del problematisering omkring trafikk i forbindelse med byggingen av varmesentralen. I ettertid har jeg ikke registret noen store problemer i den sammenhengen. Er bygg og anlegg fullført etter forvent­ ningene og innenfor kostnadsrammene? - Anlegget er bygd i h.h.t. den kvaliteten som var bestemt. Det er valgt noen andre tekniske løsninger enn forutsatt for å få til bedre drift ved varmesentralen. Vi har ikke klart å holde oss til kostnadsrammen, men de tekniske

Magasinet ”Hjellholmen” - Utgiver Statkraft Varme - Redaktør Bjørnar Olsen - Redaksjon ROC Grafisk design og foto Vizuelli - Opplag 15000

valgene som er gjort har vært med på å sikre at lønnsomheten i prosjektet ikke har blitt vesentlig endret. Overraskelser undervegs? - Det er alltid overraskelser i et slikt prosjekt. Bl.a var diskusjonen vi fikk vedrørende utslipp overraskende og ny for oss. Har driftsfasen gått etter forventning? - Driftsfasen har gått bedre enn forventet. Vi er meget fornøyd med anlegget. Er det mange kunder som har valgt ­fjernvarme i Harstad? - Vi har pr. dato ca 14 bygg med signert avtale og de fleste av disse er nå tilkoblet fjernvarme­nettet. Vi er i dialog med flere ­aktuelle kunder, så vi forventer en ytterligere økning i bruken av fjernvarme de nærmeste årene. Hvordan har reaksjonene vært fra Harstad-­ samfunnet etter at anlegget kom i drift? - Jeg er alltid litt spent på hvordan tilbakemeldingene er etter et slik prosjekt. For prosjektet i Harstad har det i hovedsak vært positive tilbakemeldinger. Mest konkret har de positive tilbakemeldingene vært på den arkitektoniske uformingen av varmesentralen og på utslippet. Møtte dere mange motforestillinger? - Vi møter ikke så mange forskjellige motforestillinger, men vi får mange spørsmål. Fjernvarme er ukjent for de fleste og det er behov for god informasjon i forkant for å få til gode dialoger. Har Statkraft planer om nye fjernvarme­ anlegg i Nord-Norge? - For øyeblikket arbeider vi for å bidra til at det blir realisert fjernvarme i Narvik og i Bodø.


Stor interesse for Statkraft Varme sitt anlegg på Hjellholmen på «Åpent hus» under Forskningsdagene i september.

STOR INTERESSE FOR «ÅPENT HUS» Harstad Fjernvarme slo opp dørene og inviterte til åpent hus på anlegget under Forskningsdagene til Kunnskapsparken Nord og Høyskolen i Harstad i slutten av september. Det ble en suksess. Ja, vi fikk besøk av over 100 naboer og andre som hadde interesse av fjernvarme og som også fikk se anlegget i drift. Det var svært gledelig. Det sier driftsleder, Leif-Bernt Pedersen ved Statkraft Varme sitt anlegg på Hjellholmen i Harstad. - Vi fikk informert om fjernvarme og vårt anlegg. Og ikke minst fikk vi tatt de besøkende med på en runde rundt på anlegget slik at de kunne følge prosessen fra vi får inn flis

og til det varme vannet går ut til kundene og kommer resirkulert tilbake. Hva syntes de besøkende? - Jeg tror de likte det de så. Samtidig var mange veldig kunnskapsrike og interesserte. Jeg hadde et inntrykk av at alle, uansett forhold til plassering av anlegget, var oppriktig opptatt av anleggets funksjon og hvilke even­ tuelle besparelser dette kunne gi for kundene og miljøet. Kritiske røster? - Forbausende lite. Men noen naboer var opptatt av innkjøringen av flis fra trailere

De fremmøtte viste stor interesse da driftsleder Leif-Bernt Pedersen tok dem med rundt på anlegget.

og vogntog. Her kunne vi berolige med at vi får en ny innkjørsel fra OBS-siden og at vi dermed slipper å kjøre ned ved «Slottet» sykehjem og gjennom boligområdet. Denne vil reguleres med port, og det dreier seg om fra ingen til fire biler i døgnet. Og så spanderte dere kaffe og kaker? - Ja, vi la det opp som en trivelig og utvidet ettermiddags-kaffe med nydelig marsipan­kake, kaffe og brus. Vi fikk også god underholdning fra Harstads nye stjernetrubadur, Trond Trudvang. Jeg tror alle opplevde det som en fin stund og en god måte å bruke denne torsdags ettermiddagen på, sier Pedersen.

Harstads nye stjernetrubadur, Trond Trudvang, underholdt de besøkende.

3


HVA SYNES KUNDENE OM FJERNVARME? Statkraft Varme AS sitt fjernvarmeanlegg på Hjellholmen driftes av driftsleder Leif-Bernt Pedersen. Vi har snakket med fire kunder som er tilknyttet anlegget for å høre hvilke erfaringer de har med dette.

HARSTAD KOMMUNE ER STØRSTE KUNDE Harstad kommune er den største kunden til Harstad Fjernvarme sitt anlegg på Hjellholmen. Etter at kommunestyret hadde gjort sine vedtak har selve arbeidet med tilknytning for kommunale bygg vært ledet av bygg- og eiendomsavdelingen i kommunen under avdelingsleder Jan Dag Stenhaug. Hvorfor har Harstad kommune valgt å satse på fjernvarme? - Harstad kommune som byggeier vurderer det som et miljøvennlig godt alternativ å benytte fjernvarme i kommunale bygg. Tilknytning til fjernvarmeanlegget bidrar til utfasing av eldre fyringsanlegg/oljekjeler. Drift og vedlikehold av fyrsentralene i kommunale bygg vil forenkles og det vurderes slik at driftssikkerheten styrkes. Hvor mange kommunale bygg har ­installert fjernvarme i dag? - Vi har ca 14 anlegg tilkoblet eller er i ferd med å bli det. Vil det bli flere kommunale bygg med fjernvarme i årene fremover? - Om det er andre kommunale bygg som ved ombygginger kan få leveranse fra fjernvarmeanlegget er det ikke tatt stilling til. Stangnes omsorg psykiatri er et nytt prosjekt under planlegging hvor det i prosjekteringen er lagt opp til fjernvarmeleveranse.

Hvordan har anlegget levert til dere etter at det kom i drift? - Det er ikke registrert hendelser som tilsier at ikke leveransen har fungert tilfredsstillende og driften har vært stabil. Hva synes dere om debatten i forkant av byggingen, har vi noe å lære av den? - Debatten i media var preget av synspunkter fra Norges astma- og allergiforbund som hevdet at utslippene ville bli høyere enn tillatte utslipps-/grenseverdier. Det har likevel ikke kommet frem dokumentasjon/målinger i ettertid som understøtter disse synspunktene. Dette er også vurdert i kommunestyre-sak 11/133. Kommunestyret har likevel vedtatt at det skal gjennomføres nye luftmålinger i 2013. Da vil anlegget være innkjørt og de fleste mottakere være tilknyttet nettet, noe som tilsier en normal driftssituasjon. I tillegg vil olje­kjeler, som fjernvarmen skal erstatte, være faset ut. Vi er forurensningsmyndighet for kommunen, en myndighet som er delegert til kommuneoverlegen. Det skal måles på 20 steder, med særlig fokus på de områder som ligger nærmest anlegget. Fra kommunens side skal vi selvsagt følge opp vedtak og målinger i tida fremover, sier rådmann Hugo Thode Hansen i Harstad kommune.

FYLKESKOMMUNEN SATSER PÅ FJERNVARME Troms fylkeskommune har vedtatt en egen handlingsplan for klima og energi i Troms. Den er retningsgivende for alt energiarbeid på fylkesnivå. - Fylkeskommunen har som mål å legge til rette for mottak av fjernvarme i sine bygg på steder hvor dette tilbys, sier over­ingeniør Harald Liatun i Bygg- og eiendom hos Troms fylkeskommune. - Men det forusetter at energiprisen på fjernvarme er konkurransedyktig. - I Harstad har vi koblet oss til både på Heggen videregående skole og inngått kontrakt om levering til Stangnes videregående skole. Enn ellers i fylket? - I indre Troms er Senja videregående skole tilkoblet fjernvarme fra Senja avfallsselskap. I Tromsø har vi mange bygg: Tannbygget, Breivang videregående skole, Breivangveien 18 (6-mannsbolig), Brevika videregående skole og Fylkeshuset i Troms. Hvem er leverandør her? - Det er Troms Kraft Varme. Blir det flere fylkeskommunale bygg med fjernvarme i årene fremover? - Det blir det helt sikkert så lenge prisene er konkurransedyktige. Vi følger opp fylkeskommunens egne målsettinger på dette området. Har Statkraft Varme levert etter forventningene? - Det har vært for kort driftsperiode til å kunne si noe presist om det, sier Liatun.

Slottet sykehjem er ett av 14 kommunale bygg som er eller er i ferd med å få fjernvarme som oppvarming i Harstad.

4


ET AV DE FØRSTE BORETTSLAG KOBLES PÅ NÅ Borettslaget i Hans Egedesgt. 18-22 er et av de første borettslag som har tegnet avtale med Statkraft Varme AS om fjernvarme. Styreleder Jan Leander Johnsen har vært aktiv i prosessen og er naturlig nok spent på hvordan det vil virke når tilkoblingen skjer om få dager. - Vi har en utsettelse på 14 dager, så jeg kan ikke si noe om hvordan dette vil fungere i praksis. Men vi har god tro og har hatt god dialog med utbyggerne hele tiden. Hvordan ble dere kjent med mulig­ heten for fjernvarmeoppvarming av borettslaget? - Gjennom politisk vedtak med etterfølgende argumentasjon i media både for og imot. Under legging av «rørgater» i sentrum meldte interessen seg om hvilken nytte vi kunne ha av fjernvarme, og undersøkelser ble gjort. Ulike alternativer til dagens oljefyrkjel ble vurdert. Alternativene var fjernvarme, varme­pumper, gassbrenner og elektrisk oppvarming. Grunnlaget for vurderingen var at det ble kjent at regjeringen ville fremme en proposisjon for Stortinget som ville resultere i at oljefyrkjeler ville forbys fra 2020. Hvem tok beslutningen om fjernvarme, og hvorfor ble det valgt som oppvarming for dere? - Styreleder fremmet sak for styret. Styret vedtok å innstille for generalforsamlingen at styret skulle videreføre arbeidet med mål om overgang til Statkraft Varme AS (SVAS). Generalforsamlingen sluttet seg enstemmig til forslaget. Fordelene med fjernvarme etter vår betraktning er: Konkuransedyktige priser, en miljøvennlig energiløsning og en stabil og sikker leveranse som dekker vårt energibehov til både varme og tappevann samt minimalt vedlikehold målt i forhold til dagens oppvarming med oljefyrkjel. Videre

at leveringssikkerheten med fjernvarme til­svarer leverings­sikkerheten for elektrisk energi i området, og den er god. Er det noe dere kan anbefale til andre boretteslag? - Det må det enkelte borettslag selv ta stilling til. Avtalen mellom Statkraft Varme AS og oss gjelder for tre år og løper automatisk videre dersom ingen av partene sier den opp. Det vi ikke kan utelukke er at det om tre år kan bli «blokkdannelser» med grupper bestående av andelslag, private, kommunen og staten. Derfor bør brukergrupper opprette en arbeidsgruppe hvor mandatet må bli å initiere og forberede saken med mål om en fortsatt gunstig avtale. Noe Statkraft eller andre borettslag bør være oppmerksom på ved innstallering av fjernvarme? - Leverandøren har anbefalt oss å montere et smussfilter for returvann fra radiatorene samt en manuell blandeventil på varme­sentralen. Dette er tilleggsutstyr på sekundær­siden som ikke er påkrevd, men tilpasset gamle varmtvannsanlegg.

Borettslaget i Hans Egedesgt. 18-22 er første borettslag i Harstad som får fjernvarme. Styreleder Jan Leander Johnsen er spent på hvordan det vil fungere.

Den miljømessige gevinsten kan vel alle tenke seg når 4 - fire- oljefyrkjeler i nabo­ laget stanses og all røyk fra pipene bringes til opphør. Dette burde resultere i at Harstad kommune innvilger fritak for feiegebyr fra 1. januar 2013! Fra 2020 kan det bli forbudt med oljefyrkjeler så det gjelder å ta skritt i riktig retning nå. Akkurat nå er tilkoblingen til fjernvarme svært gunstig. Anleggsarbeidet hos oss har nå pågått i tre uker og det har vært interessant å følge med på hvordan samarbeidet mellom de ulike funksjonene har gått og hvordan oppgavene har blitt løst.

GUNSTIG TIDSPUNKT - Det var et gunstig tidspunkt for oss. Det var påkrevet med reno­ vering av fyrrom og anlegg ved vårt regionkontor i Strandgata i Harstad. Det sier eiendomssjef Ole Sandmo i Eindomsdrift hos Sparebank 1 Nord-Norge. - Vi fikk en grei pris på installasjon og avtale med forutsigbarhet på kostnader. Så for oss var overgangen til fjernvarme enkel da den fungerer godt til våre formål. Har det gått bra etter installeringen? -Ja, vi har ikke hatt driftsforstyrrelser, så vi må si oss godt fornøyd så langt. Vil Sparebank 1 Nord-Norge installere fjernvarme andre ­steder i landsdelen? - Ja, erfaringene fra Harstad tyder på at vi vil gjøre det, sier eiendomssjef Sandmo. Banksjef Lasse Hagerupsen og de andre ansatte i Sparebank 1 Nord-Norges lokaler i Harstad er fornøyd med driftssikkerheten og prisene på fjernvarme fra Harstad Fjernvarme.

5


GOD HVERDAG PÅ HJELLHOLMEN - Vi er to fast ansatte og to på deltid som i dag styrer fjernvarmeanlegget på Hjellholmen. Anlegget er fullstendig datastyrt via to maskiner, så selv om vi får feil på den ene vil anlegget fortsette å gå. Disse maskinene overvåker kritiske komponenter, styrer flisinnmatingen og fliskranen, regulerer trykk og temperatur og sender alarm på mobil-telefon til vakthavende dersom det oppstår feil etter ordinær arbeidstid. Hele anlegget kan faktisk styres fra nettbrett eller smarttelefon om det er ønskelig, men datautstyret kan aldri helt erstatte at vi må ha manuelle runder, sier driftssjef Leif-Bernt Pedersen på fjernvarmeanlegget på Hjellholmen. 20 tonn flis pr. dag - Vi tar prøver av hvert lass med flis som kommer. Det er fuktighetsgraden på flisa som avgjør brennverdien av denne. Med den belastningen vi har i dag bruker vi ca 20 tonn flis daglig.

6

Er dere fornøyd med kvaliteten på flisa? - Vi er veldig fornøyd med kvaliteten som vi får fra Nordnorsk Bioenergi. Og vi har ikke hatt driftsstans pga fremmedlegemer eller andre uregelmessigheter på størrelser eller annet på leveransene. Det er ikke uvanlig at sånt skjer på slike anlegg, men vi har så langt ikke møtt på slike utfordringer. 95 graders vann - Vannet som sirkulerer holder 95 grader ut fra anlegget og etter en runde i byen for å levere varme til kundene kommer det tilbake med rundt 70-75 grader. Så varmes det opp igjen i kjelen til 95 grader og starter på en ny runde.

Er det stor interesse for anlegget? - Ja, vi har hatt besøk fra andre som planlegger slike anlegg og også besøk av skoleklasser, lag og foreninger. På «Åpent hus» hadde vi over 100 besøkende. Det er stor interesse for å se hvordan anlegget fungerer og også kunne følge prosessen fra flis til oppvarming ute hos kundene. Vi er glad for denne oppmerksomheten og tar gjerne i mot flere som vil vite mer. Nå har vi jo etter hvert fått mange kunder som kan fortelle om hvordan det fungerer ute hos dem også, sier Pedersen som kom inn som driftssjef et år før anlegget kom i gang og har fulgt byggingen og oppstarten av anlegget med stor entusiasme.

Hvordan pumpes vannet ut i rørene? - Det er to store pumper med en motoreffekt på 160 kW hver, det tilsvarer over 200 HK motoreffekt. Altså mer motoreffekt enn de fleste personbiler.

20 tonn flis brukes hver dag på anlegget.

Vannet som går ut gjennom dette røret holder 95 grader.

To maskiner styrer hele anlegget.

Det er opp mot 1000 grader i flisovnene.


Det går mot slutten på årets gravesesong. Det er nå lagt stålrør for varmtvann i hele 12 kilometer rundt om i Harstad. Bare mindre justeringer gjenstår i 2013, mens stikkledninger vil komme etter hvert som kunder knytter seg til fjernvarmeanlegget.

VELLYKKET GRAVESESONG - Vi har gravd totalt 4,4 kilometer denne sommeren, av dette har 800 meter vært stikkledninger. «Sesongen» startet i mars og vil vare frem til ca 1. desember. Det har vært utfordrende traseer som Stangnes-krysset og graving langs riksvegen, men vi føler at det har gått bra. Bilistene har vist forståelse og tålmodighet. Samtidig har vi fått erfaring og tatt de hensyn som har vært mulig samtidig som vi måtte få jobben gjort. Siri Austgard er daglig leder i Hinnstein AS og de har bygge­ ledelsen i forbindelse med fjernvarmegrøftene i byen, som Harstad Maskin AS har utført. - Da vi starta i mars gikk vi ut fra anlegget på Hjellholmen og mot Stangnes via

Skolevegen, gjennom Harstadbotn langs riksvegen, i Russvikvegen ved “Bygger´n”, krysset Mercurvegen og opp Rødbergvegen, over Åsby ved Shell og langs Stangnesvegen til Stangnes videregående skole som er koblet på. Videre til Klubbholmen der K. Simonsen Transport er koblet på. Andre steder? - Det er laget en trasé i Skolevegen over «lokket» til Slottet sykehjem som er koblet på. Det er videre gravd i St. Olavsgate ved Heggen videregående der både Olavsgården og Heggen sykehjem er koblet på. I tillegg er det lagt stikkledninger til Harstad barneskole, Sparebank 1, Odd Fellow-bygget og

tre blokker i Sigurds gate og frem til Hans Egedes gt. 19 (Kulør). Totalt er det det til nå gravd 12 kilometer fra gravingen startet. 1,5 kilometer av dette er stikkledninger. Mindre graving i 2013 Gravingen fortsetter i 2013, men i mindre omfang enn de siste årene. - Vi skal samgrave med Harstad kommune som skal gjøre noe med vann og avløp i St. Olavsgate, vi skal også legge ned rør fra Harstad stadion til Sama. Men vi tror, ut fra erfaringene med det vi har gjort til nå, at dette skal gå veldig greit, sier Siri Austgard som sammen med Stig Haram har ledet dette arbeidet hos Hinnstein AS.

NY INNFARTSVEG TIL HJELLHOLMEN Under gravingen på Skolevegen som binder anlegget sammen med Seljestadvegen, fikk Statkraft Varme AS dispensasjon til å kjøre inn fra OBS-siden bak et bygg som tilhører Seaworks og deretter gjennom Seaworks-anlegget. - Dette gjaldt bare for den aktuelle grave­ perioden. Det er skutt vekk fjell og ordnet en form for innkjøring. Men dersom den skal kunne benyttes som adkomstveg til anlegget, må vegen ferdigstilles og ha god klaring

og klargjøring gjennom Seaworksanlegget. Det vil eventuellt komme når en ny reguleringsplan for området er klar. Det er dialog med tomte-eiere og Statens Vegvesen om saken. Det sier informasjonssjef Bjørnar Olsen i Statkraft AS. - Det er snakk om fra ingen til fire biler i døgnet, så det er ingen stor trafikk, men vi tror dette er en god løsning. Det er også i tråd med det naboene langs Skolevegen ønsker.

7


HARSTAD HAR FÅTT FJERNVARME Harstad Fjernvarme er et fjernvarmeanlegg som ligger på Hjellholmen i Harstadbotn. Anlegget er bygd og eies av Statkraft Varme AS som har nærmere 20 fjernvarmeanlegg i drift. De er en del av Statkrafts visjon om å skape ren energi fra vann, vind, gass og fjernvarme. Statkraft er Europas ledende leverandør av miljøvennlig energi. Dette følger opp våre verdier om å være kompetent, ansvarlig og nyskapende. Fjernvarme handler om oppvarming av vann. Varmtvannet sirkulerer mellom varmesentralen og kunden i nedgravde, isolerte stålrør. Dette gir en jevn, rimelig og miljøvennlig varme. Fjernvarme følger opp både FNs og regjeringens mål om å redusere Co2-utslippene i årene fremover.

VIL DU VITE MER OM FJERNVARME?

Dersom du vil vite mer om hvordan fjernvarme fungerer og ­hvordan du kan knytte deg til vår fjernvarmesentral i Harstad, ta kontakt med kundeservice.

BESØKE ANLEGGET

Vil du besøke vårt anlegg kan du avtale tid for dette ved å ringe tlf 917 13 177.

Telefon: 02450 Internett: www.statkraftvarme.no E-post: kundeservice@statkraftvarme.no

FAKTA OM STATKRAFT π π π π π π

Størst i Europa innen fornybar energi Produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme 282 kraft- og fjernvarmeverk med en samlet installert effekt på rundt 16 000 MW Vannkraftverkene har en samlet produksjonsevne på litt i overkant av 50 TWh årlig Satser på innovasjon, med egne FoU-programmer innen vannkraft, vindkraft, saltkraft og bioenergi Betydelig aktør på de europeiske energibørsene og har spisskompetanse innen fysisk og finansiell krafthandel

π π π π π π π

Leverer strøm og varme til om lag 600 000 kunder i Norge og Sverige Eier overføringskabelen Baltic Cable mellom Sverige og Tyskland Bygger ut vannkraft i vekstmarkeder utenfor Europa gjennom selskapet SN Power Over 100 års erfaring som leverandør av ren energi Heleid av den norske stat Konsernet hadde i 2010 en omsetning på 29 milliarder kroner 3400 medarbeidere i mer enn 20 land


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.