Positiv energi i 100 år by Vizuelli

POS T IV EN ERGI I HUNDRE ÅR

15. september 1910 ble den første strømmen basert på ren vannkraft produsert i regionen vår. Fire dager etter at Gausvik kraftverk var startet og linjenett og transformatorer var testet, var det klart for påkobling av strøm til de første abonnentene. Harstad Elektricitetsverk ble med dette det første e-verket i regionen som sørget for lys og varme da 60-70 bykunder ble påkobla den 19. september 1910, en merkedag i det unge Harstad-samfunnets liv.

Journalist/forfatter Bjørn Hall-Hofsø

Ansvarlig redaktør Bjørn Ludvigsen Markedssjef HLK

22 I dette jubileumsmagasinet ønsker vi å fortelle deg litt om det lokale e-verket som nå feirer 100 år med positiv energi. Historier og fakta fra fortid og nåtid, tanker om fremtiden. For de av dere som ønsker å lese mer om vår historie anbefaler vi en av de mange historiebøkene som er skrevet. Ingen nevnt, ingen glemt. Jeg ønsker deg god lesing! Vennlig hilsen

24 INNHOLD:

Bjørn Ludvigsen Ansvarlig redaktør

Lysfest i Harstad i går!

100 år med positiv energi

I årene da kraftpengene ble blodpenger for Harstad

Bjarkøy - de siste som så lyset

Virksomhetskartet

Positiv energi-hjulet

Kundekontakt skaper ambassadører

Vannkraftutbygging i 100!

Lokal og samfunnsengasjert hjørnestein

Fremtida for regionen. Utenkelig uten HLK!

Solenergi på ordentlig

Hålogaland Kraft - og fremtiden

HLK solgt til svenske Fallvatten

HLK om 30 år

De årene da Harstad ble mørklagt...

Da Sør-Troms skrev energihistorie i nord!

Brødrene som er oppdatert på digital framtid

Bidrag fra Vestbygd skole

Bidrag fra Hagebyen skole

Kraftrunden

Dette jubileumsmagasinet fra Hålogaland Kraft er t rykket etter strenge miljømessige krav og kan bruke det offisielle miljømerket Svanen. 241 652

Ansvarlig utgiver: Hålogaland Kraft Design og kreativ foto: Vizuelli Trykk: Ålgård Offset Distribusjon: Posten Opplag: 18.000

I går (mandag 19. september 1910) markerte vår unge by ei lysende framtid. De første » 60-70 abonnenter i vår by kunne slå på en helt ny og kraftig strømkilde. Dette takket være åpning av en 25 km lang kraftlinje fra det nye elektrisitetsverket i den lille bygda Gausvik ved Tjeldsundet. Y tterligere 50-60 nye abonnenter skal kobles til de nærmeste dagene.

Hålogaland Kraft - 100 år

t e Lysf s

i Harstad i går! Fra vår tidsendte medarbeider Det var en helt uvanlig, historisk opplevelse vi var vitne til i går ettermiddag. Skarpt lys flommet ut av husvinduer og fra en del vinduer i forretninger i Storgata og Strandgata. Folk kom ut i gatene og hoiet og klappet som om det var rene nyttårs aften. Et lite lyshav lyste opp septemberkvelden og aldri har vi sett skarpere lys, dette var noe helt annet enn lysene fra Harstad mekaniske Verksted og skinnet fra gatelyktene med acetylengass fra anlegget til Harstad Acetylengassværk. Dette er det største framskrittet i vår unge bys historie. Om noen uker vil alle de gamle gatelysene med acetylengass bli demontert og helt nye lysmaster med elektrisk gatelys satt opp. Vannkraften seiret Lysmarkeringen mandag ble også en knusende seier for byens nye ettårige kommunale elektrisitetsverk. Elektrisitet basert på vannkraft har dermed slått fullstendig knock-out på det private Harstad Acetylengassværk ledet av en del av byens brave forretningsmenn med Reidar Kaarbø i spissen.

» Vannkraft slo knockout på gasskraft « Sluttstreken er definitivt satt for en mangeårig drakamp mellom private og offentlige interesser om hvilken lyskilde Harstad skal satse på og ikke minst hvem som skal eie og dermed kontrollere kilden. Som våre lesere er vel kjent med hadde vår bys store sønn, Rikard Kaarbø, en velutviklet nese for alt som luktet av framskritt. Allerede for 10 år siden, i 1900, monterte han en ny dampmaskin som drev en lysmast, en generator som gav strøm til 38 glødelamper og syv lysbuelamper i skipsverftet. Satset på gasskraft Istedenfor å utvikle konseptet videre med skråblikk til Tromsø som hadde etablert sitt dampdrevne elektrisitetsverk i 1898, heiv Kaarbø seg på siste

nytt av lyskilde, acetylengass som han brukte som lyskilde på den nye dampskipskaia og i skipsekspedisjonen. Kaarbø fikk med seg flere av vår bys kjente forretningsmenn og etablerte Harstad Acetylengassværk i krysset mellom Eriks gate og Storgata. Ledelsen for det nye selskapet hadde store planer, spesielt etter at Harstad fikk bystatus. I første omgang satset Kaarbø & co på å bygge rørsystem for å distribuere gassen til det nye syke huset, befalsskolen, de øvrige skolene, de fleste private boligene i byen og til gatelys. Det nye selskapet fikk da også Trondenes kommune til å finansiere 11 gatelys. Planen var å lyse opp hele byen med lyskilde fra det private acetylengassverket. - ”Billigere og bedre belysning kan kommunen neppe faa”, skrev Harstad Tidende begeistret.

Satset på Gausvikelva Men den bystyreoppnevnte komiteen fant stedet, Nedre foss i Gausvikelva, 25 km sør for byen. Her var det på slutten av 1800-tallet oppført en relativt stor mølle som i 1900 fikk den nye Gausvik Uldvarefabrik som nærmeste nabo med eget elektrisk anlegg drevet med vannkraft. Bystyret gjorde kort prosess og vedtok 9. juli i fjor (1909) at kommunen skulle bygge eget elektri sitetsverk i Nedre foss i Gausvikelva, organisert i et eget kommunalt selskap – Harstad Elektricitets verk. Styrets tre personer, ingeniørene Thorvald Smith Sunde, Nicolai Saxegaard og Simon Moe lå ikke på latsiden. Allerede i første møte behandlet styret bygging av overføringslinjen fra det nye kraftverket til Harstad by.

Fikk ikke gjennomslag I et konfidensielt brev til formannskapet 25. september 1906 ville Reidar Kaarbø vite om han kunne regne med tillatelse til å føre ledninger på stolper gjennom byens gater. Hensikten var å kunne levere kommunen lys til acetylengassverkets produksjonspris ”uden tillæg for forrentning og amortisation som vederlag”.

Kan bli størst i Troms på vannkraft! Etter en grundig samtale med styremedlemmer, erfarer vår tidssendte medarbeider at allerede neste år kan det bli aktuelt å bygge flere generatorer i Gausvik for å dekke byens økende behov. Fortsetter utbyggingen i samme tempo i årene fremover, er vi overbevist om at Harstad-elverket vil bli Troms fylkes største innen 10 år. Så byens borgere hadde all grunn til å juble i går for at kommunen var så framtidsrettet at den satset på offentlig eid kraftverk basert på vannkraft og forkastet alle andre spekulative løsninger. Derfor var det helt naturlig at kommunen i går kveld arrangerte ”lysfest” med adgang for byens borgere og lysabonnenter i omegn. Var det så bare tilfeldighet at vår folkekjære artist Bokken Lasson med sin lutt hadde konsert i Arbeidersamfundet samme kveld som lysfesten i går? ■

Men hadde ”spekulantene” framtiden med seg? Kaarbø fikk ikke gjennomslag for sine planer, og bystyret oppnevnte for to år siden (1908) en komité som skulle vurdere tiltak for å bedre lysforholdene i byen. Komiteen vurderte tre ulike type anlegg, - dampkraftverk, kullbasert gasskraftverk og vannkraftverk. Nå kom Reidar Kaarbø på banen igjen med sine medspillere og tilbød kommunen å bygge et større gasskraftverk i byen basert på acetylengass. Men komiteen feide tilbudet enstemmig til side. Verken gasskraftverk eller dampkraftanlegg hadde framtiden med seg. ”…baade med Nutiden og især Fremtiden for Øie er det økonomisk og riktig at vælge Vandkraft” Forretningsfolkene i vår by som hadde satset på å levere kommunen lys fra eget kraftverk, skulte nok også til at det ikke fantes aktuelle ”vassdrag” i byens nærhet som kunne være kilde for et vannkraftverk.

Kilder: HT 17.9 og 21.9.1910 ”Harstad g jennom femti år” S. Simensen ”Ved egne krefter” Harstads historie 1904 – 2004, Kristian Steinnes ”100 år med en lysere hverdag” Konrad Markussen - Øystein Normann Kristian Steinnes - Oddvar Svendsen ”Der sør og nord møtes” Konrad Markussen Intervju med prod.sjef HLK, Geir Haukebøe.

Hålogaland Kraft - 100 år

H책logaland Kraft - 100 책r

19. september 1910 ble en merkedag i det unge Harstad- samfunnets liv. Da kom nemlig strømmen til byen.

100 år med positiv energi! Strømmen kom fra Gausvik denne dagen, via nybygde linjenett og testede transformatorer, til 60-70 privatkunder i Harstad, Seljestad og Sama. Strøm basert på ren, fornybar vannkraft fra kraftverket i Nedre foss. - Våre forfedre var heldigvis fremsynte. De skjønte tidlig den næringsmessige og kulturelle betydningen det elektriske lyset ville få. De sørget for at vi ble blant de første i landet med elektriske lysanlegg. Og de valgte å satse på den rene, forny bare vannkraften, en energikilde som er minst like aktuell i dag, 100 år senere, sier markedssjef i Hålogaland Kraft (HLK) Bjørn Ludvigsen.

» Våre forfedre var

heldigvis fremsynte

Vann, infrastruktur og lys - Det er mye som kan sies når vår historie skal fortelles, men det er tre stikkord som fremstår som ekstra sentrale: Vann, infrastruktur og lys, forteller Ludvigsen: - Vann fordi det representerer et ”grønt” grunnlag for vår virksomhet og for den betydningen det har hatt for utviklingen av så vel selskapet som lokalsamfunnene. - Infrastruktur fordi det å bygge, drifte og ved-

likeholde samfunnsmessig infrastruktur utgjør en svært viktig del av vår virksomhet. Det startet med linjenett for strøm. Nå, 100 år etter, er vi stolte av å kunne si at vi er en av landets største aktører på radiobaserte datanett og midt i en stor fibersatsing. - Lyset på grunn av betydningen det har hatt for utviklingen av lokalsamfunnene og fordi vi nå også leverer lys gjennom en ny type infrastruktur: Fiberen. Her transporteres nemlig enorme datamengder som lyssignaler - i lysets hastighet. Hvorfor satser en ”strømaktør” på bredbånd? - Vi mener bredbånd er like viktig infrastruktur som elektrisitet, vei, vann og kloakk lenge har vært. Vi tror det blir avgjørende for næringsliv og bosetting i hele vår region å ha tilgang på den beste infrastrukturen. - Vårt bredbåndsengasjement stopper dessuten ikke lokalt. Gjennom selskapet KystTele har vi ledet arbeidet med utbygging av en fiberforbindelse fra Bjerkvik i nord til Trondheim i sør, i alt 1040 km. Dette er ett av landets største fiberprosjekter som ble ferdigstilt i september 2007 og betydde mer enn en dobling av fiberkapasitet mellom nord og sør i landet, sier markedssjefen. Lokal verdiskaping og samfunnsengasjement HLK begynner for alvor å bli lagt merke til som bidragsyter innenfor idrett, kultur, skole og såkornsaktivitet i regionen. Ludvigsen sier følgende om bakgrunnen for samfunnsengasjementet:

- Engasjementet vårt springer ikke ut fra et ønske om å demonstrere hva vi kan. Vi ønsker å vise i praksis at lokalt eierskap handler om mye mer enn årlig aksjeutbytte i kommunekassene. Vi ønsker å vise hvordan kompetanse og kapital plassert på viktige områder er et virkemiddel for å skape positiv utvikling i regionen vår. Utbygging av bredbånd er ett område, støtte og samarbeid med idrett, kultur og skole er andre eksempler. Alt handler om positiv utvikling. Vi kaller det ”Positiv energi”, som også handler mye om å ta vare på og utvikle det våre forfedre har skapt. Ikke alltid positiv energi … - Det er greit å ha med seg at HLK ikke alltid har vært en ”melkeku” for eierkommunene. Rundt 1920 holdt faktisk Harstad kommunes økonomi på å velte på grunn av selskapet. Men nå er situasjonen heldigvis en annen, og HLK er ett av få selskap av noe størrelse som fortsatt er på lokale hender. Vi er derfor genuint opptatt av å bidra til positiv utvikling i regionen. Jeg tror da også at mange ildsjeler og aktive innenfor kultur, idrett og utdanning begynner å se et mønster når de skal hente inn betydelige midler til sine prosjekter: Det er selskapene med lokal forankring og eierskap som i all hovedsak trår til og bidrar til å realisere, revitalisere eller opprettholde aktivitet. Og det er nå engang slik at det først og fremst er vi som bor og virker her som høster av det vi sår, avslutter en jubileumsklar Bjørn Ludvigsen. ■

Hålogaland Kraft - 100 år

Mens Harstad var på randen av konkurs og måtte gjennom tre » gjeldsakkorder i 1920- og 1930-årene på grunn av kraftverkenes gjeld og pengesluk, er kraftselskapet i dag ei meget lukrativ melkeku for kommunene.

Hålogaland Kraft - 100 år

I årene da kraftpenger ble blodpenger for Harstad!

83 prosent av energien fra Gausvik til Harstad, i 1935 gikk fortsatt mesteparten til Harstad, 77 prosent. Siste store utbygging på 20 år Gausvikvassdraget skulle bli den siste store utbyggingen for selskapet de følgende 20 årene. Et imponerende nybrottsarbeid var gjennomført, men det kostet selskapet dyrt. På disse få årene hadde gjelden steget til vel fem millioner kroner. Etter hvert som prisene sank og verdien på krona økte, ble det dyrere og dyrere å betjene lånene, og nå begynte de generelle økonomiske nedgangstider å velte inn over Harstad. Kraftverkene fikk nå problemer med å få solgt kraften de produserte til priser som kunne betjene gjelden. Harstad kommune satt med ansvar for tre sjudeler av gjelden til Vågsfjord Kraftselskap og hele gjelden til Harstad Elektrisitetsverk. I 1920 hadde kommunen en samlet gjeld på 5.259.000 kroner etter betydelige investeringer i de to kraftselskapene. 58 prosent av kommunens gjeld skyldtes kraftutbygging. Hva skjedde? For de tre kommunene, Harstad, Trondenes og Kvæfjord som i 1918 etablerte Vågsfjord Kraftselskap, kom gjelden de pådro seg til å ri kommunene som en mare de nærmeste 20 årene. Verst gikk det ut over Harstad som hadde største eierdel i det nye kraftselskapet. Kommunene hadde gått inn med ulikt ansvar. Harstad kommune, som hadde bygd stasjonen i Gausvik i 1910 og utvidet den i 1916, gikk inn med 300 000 kroner. Kvæfjord med 100 000. Det samme hadde Ibestad den korte tida kommunen var med i startfasen, og Trondenes kom inn med 200 000 kroner. Det nye interkommunale el-verket satte i gang en voldsom utbygging av Gausvikvassdraget i årene 1919-22, og det var igjen tvil om at det var Harstad som nøt best av satsingen. I 1921 gikk hele

Tre gjeldsakkorder Harstad var ved inngangen til 1920-årene i ”førstedivisjonen” i Troms når det gjaldt strøm forbruk og strømforsyning. Harstad hadde bare vel en tredel av Tromsøs innbyggertall, men hadde et strømforbruk som tilsvarte to tredeler av Tromsøs elforbruk. I løpet av åtte år var Vågsfjord Kraftselskap gjennom tre gjeldsakkorder: I 1923 da Staten gikk inn med 96 500 kroner og i 1926 og 1931. Harstad og de andre kommunene måtte betale underskuddet i kraftselskapene. I 1926 hadde ordfører Erland Frisvold i Harstad vært på gjeldsordningsturné til Oslo, men fem år senere var situasjonen enda mer problematisk. I tillegg til ansvar for gjeld både i det kommunale og interkommunale kraftverket, hadde Harstad et betydelig garantiansvar på vel 2,6 mill. kroner.

Dette kunne ikke fortsette, så på nyåret 1931 dro ordfører Israel Wulff (AP) og Sigurd Simensen (NKP) til gjeldsforhandlingsmøte i Oslo og møtte representanter fra både regjeringen og departementet. En måndes forhandling i Oslo Etter en måneds forhandlinger i Oslo hvor flere kommuner på Østlandet var med, oppnådde Harstad kommune gjeldsakkord. Gjelden ble fra 1. januar 1931 redusert med 50 prosent og resterende gjeld skulle forrentes med tre prosent og betales som annuitetslån over 40 år. Dette medførte at kommunens samlede lån ble redusert til 2,9 mill. kroner. Samtidig ble nær 1,4 mill. kroner refinansiert og overtatt av den nye kommunalbanken. Men heller ikke denne ordningen reddet Harstad. Kommunen klarte ikke forpliktelsene, og sommeren 1935 kom en ny midlertidig ordning. Fra da av skulle Harstad betale 1,5 prosent rente og 0,5 prosent avdrag på gjeld, i alt vel 41.000 kroner. Dette berget Harstad over kneika til lysere tider kom - etter krigen. For å forstå litt av den økonomiske hengemyra som Harstad kom i, som i stor grad skyldtes kraftverksutbyggingen, kan en titte litt på konkursraset i Harstad i disse årene. I 1923 ble Harstad Sparebank og Senjens Privatbank satt under offentlig administrasjon. Følgende av byens mekaniske verksteder ble solgt på tvangsauksjon i årene 1927-1932: Ejnar S. Nielsen, Gjertsen & Co, Tangen Mekaniske Verksted, Harstadbotn Mek. Verksted, Kristoffersens Blikkenslagerverksted og Harstad Mek. Verksted, og 100 ansatte ble arbeidsledige. I sin bok om Harstads historie 1904-2004 ”Ved egne krefter” slår forfatteren Kristian Steinnes fast at kraftutbyggingen fikk avgjørende innflytelse på kommuneøkonomien i Harstad i disse årene. ■

Hålogaland Kraft - 100 år

Bjarkøy

- de siste som så lyset

10 Hålogaland Kraft - 100 år

”Lys-Jens” minnes pionertida

» - Førr ei utvikling på kort tid! - Tidlig på sekstitallet fikk vi

gatelys, og nå surfer folk på internett og har telefon, data og flerfoldige TV-kanaler - alt gjennom min egen fiberkabel!

Kable et øysamfunn med to never og hest!

- I 1950-åra var det spesielt mange feil på linje nettet, noe som både skyldtes dårlig materiell og problemer med overføringen. Deler av nettet var utført med jerntråder, som først ble skiftet ut på slutten av sekstitallet. Etter at øykommunen hadde fått strøm og forholdene og problemene roet seg ned utover på sekstitallet, ble ”Lys-Jens” kalt til større oppgaver rundt i området til Sør Troms Elforsyning, bl.a. med å tegne profiler for høyspentledninger stikke ut traseer i terrenget.

Handkraft og hestekraft - Du vet, det var ikke akkurat uproblematisk å kable et øysamfunn. Komplisert bl.a. fordi alt materiell måtte fraktes med båt. Lite hadde vi også av maskinelt utstyr, så her var det å ta nevene fatt. Vi måtte også ut og leie inn hester for å kunne slepe alle stolpene på plass, minnes ”Lys-Jens”, mens han ivrig peker på billedhaugen på salongbordet. - Ja, her ligger mye svette og tårer! - Det ble gjort en kjempejobb for å få et skikkelig linjenett mellom oss og Harstad. Bjarkøy seiret heldigvis over myndighetene, som kun ønsket å bygge ut et "fillenett". Det skal vi være glade for i ettertid. Det var ikke bare en utfordring å bygge nettet, det skulle også vedlikeholdes og repareres når feil oppsto. Det skjedde ofte, spesielt i den verste mørketida.

-Var pionerer også! - Selv om Bjarkøy var siste kommunen i regionen som fikk elektrisk strøm, så var vi også pionerer for ei helt ny tid. Bare se hva vi har i dag! − Vet du, vi måtte demontere transformatorer for i det hele tatt å få dem på land, og ikke minst for å frakte dem vekk fra kaia. Det var ei ”salig” tid med mye slit og mye mørklegging. Men vi fikk det da til. Ikke sant?

82-årige Jens Hanssen på Bjarkøy, eller bare ”LysJens” som han kalles, har vært en kraftkar hele sitt voksne liv og bokstavelig talt gått i spissen for energiutviklinga i Bjarkøy og regionen. Han kom til Bjarkøy i 1952 fra Ibestad og ble raskt involvert i kraftutbyggingen, først gjennom Bjarkøy Elverk og senere som distriktssjef i Trondenes Kraftverk og fulgte med inn i Sør-Troms Elforsyning.

Ofte nattarbeid - Vi var på vakt døgnet rundt, men ble trukket 75 % i skatt når vi var ute om natta for å reparere linjer. Da skulle ho Gro ha vært med oss ut og sett hva vi bala med.

Folk jobba for eget lys Å jobbe på ”lavspeinten” var populær sysselsetting i Bjarkøy på begynnelsen av 1950-tallet. Som eneste kommune hadde Bjarkøy ei spesialordning, ”distriktsbidrag”, for å øke utbygging av strømnettet og føre øykommunen raskere inn i det opplyste omlandet i regionen. Distriktsbidrag var en lokal ”oppfinnelse” adm inistrert av daværende kommunekasserer Sigurd Dyrstad. Opplegget var at alle abonnentene i kommunen betalte en bestemt sum for å bli tilknyttet nettet. De som hadde problemer med å betale eller som ønsket tilkoblingen finansiert på en annen ››

Hålogaland Kraft - 100 år 11

egen fibert gjennom min - Nå får jeg al e Mar tin -sildas far, - Ol kabel, sier Saga Simonsen

tet aldepartemen kunne Kommun nd bå n. ed se br er ns sp Med dage mrer Arne Ka på Bjarkøya hu like godt ligge

Terje Dyrstad peker på Nergå rdshamn der et etter tyskerne lite aggregat gav lys til 10 na boer.

måte, kunne jobbe i anleggsvirksomheten for sin del. Mange benyttet denne muligheten, og utbygging av nettet begynte i 1952. Like opp under jul 1953 kom strømmen. I 1953 ble Bjarkøy knyttet til Trondenes Kraftverk, og først på 1960-tallet fikk kommunen gatelys. Folk som minnes denne tida forteller at det var storrush med lokalen inn til Harstad for å kjøpe radio, komfyrer og lamper til erstatning for parafinlampene.

Nå kunne vi endelig høre på Radio Lux! - Det var lys over alt. Hele døgnet. Og så fikk vi inn Radio Lux! Terje Dyrstad gikk på landsgymnaset i Finnfjordbotn i årene 1952-1956 da Bjarkøy ble opplyst med elektrisk strøm. Han tilhørte imidlertid de priviligerte i øykommunen som vokste opp i Nergårdshamn. Her hadde tyskerne etterlatt seg et lite aggregat som etter krigen forsynte strøm til vel ti husstander i motsetning til de andre innbyggerne i kommunen. - Men hver kveld var det slutt klokken elleve. Da ble strømmen skrudd av! Det og at jeg gikk på gymnas i Finnfjordbotn gjorde at jeg hadde opplevd elektrisk kraft. Vindmøller og vannmøller I årene etter krigen og opp mot femtitallet var det ikke få utålmodige bjarkøyværinger som prøvde seg med både vindmøller og vannmøller. - Utover 1950-tallet visste folk at strømmen også skulle komme til Bjarkøy, men folk flest var ikke klar over hvor stort behov de hadde. Så det gikk folk rundt på gårdene og tok opp fortegnelse på hva hver enkelt skulle ha installert. - Folk tenkte ikke den gangen på det store forbruket, man så behovet for ei og to lyspærer det var alt. Og de fleste hadde kjøpt komfyr med tilhenger, som ble fyrt med ved. - For meg som ungdom var det mest spennende at vi kunne ha lys døgnet rundt og at vi kunne 12 Hålogaland Kraft - 100 år

bruke ordentlig radio og ikke lenger batteriradio. Det åpnet helt nye muligheter for oss ungdommer til å få inn fremmede stasjoner med moderne musikk, minnes Terje Dyrstad.

Nå ser og snakker jeg med barnebarn i Spania - Med SKYPE kan jeg ringe opp, se og snakke med barnebarna i inn- og utland. Alt det kan jeg gjøre på datamaskinen her hjemme! Gammelordfører Arne Kaspersen i Sør- Leirvåg var en av de første på Bjarkøy som tok i bruk bredbånd fra HLK. - Med telefoni, TV og internett er jeg ikke lenger ” i utkanten”, forteller han. Med barn i Oslo og i Spania og med webkamera på laptopen, er familiene bare noen tastetrykk unna, og dette fungerer bare helt fantastisk, forteller han. - Jeg vil også understreke verdien av å ha tilgang til nettbank. Det tar bare minutter å betale regninger uten av jeg behøver å forlate stolen. Jo da, tilværelsen er ikke lenger slik den engang var, sier han. - Utviklingen har gått utrolig raskt. Da jeg ble ordfører i Bjarkøy i 1990, var det helt utenkelig at vi snart skulle gå med telefon i lomma. Når internett og datakommunikasjon er fullt utbygd her i landet, behøver jo ikke Samferdsels departementet ligge i Oslo. Det kunne likegodt ligge her på Bjarkøy og fungere like godt, sier politikerveteranen med et stort smil.

Sagasild med egen nettside! - Fordelen med bredbånd er at jeg får alt gjennom min egen fiberkabel, TV, telefon og data! Kokken på sykehjemmet på Bjarkøy og produ senten av SAGA-sild i egen bedrift, Ole Martin Simonsen, var også en av de første i Bjarkøy som fikk montert bredbånd. - Før hadde jeg flere paraboler for å få inn man-

ge TV-stasjoner, forteller han, men det var jo et spetakkel hver sommer å rydde skog og flytte parabolene opp i nye trær for å få rett luftlinje. Skogen vokste jo til og hindret signalene, så det skjedde ofte at jeg deiste i bakken under klatret urer i trær for å justere antenner. - Husveggen så heller ikke ut til slutt, fullstendig perforert etter diverse prøving og feiling med antenner. Firma på egen nettside Simonsen har siden tidlig på 1990-tallet drevet egen liten bedrift, SAGA-sild med produksjon av diverse varianter av sursild. Flere år har han brukt på å finne rette konservering for å øke holdbar heten. Nå har han løsningen, og pakker med sildepålegget er allerede ute i butikkjeder. - Utfordringen nå er å få laget en profesjonell internettside for å markedsføre produkter. Her gir bredbånd og internett meg store muligheter. Dette betyr at jeg også kan ha produksjonen her ute, men samtidig nå en større kundekrets, sier han i en kommentar om betydningen tilgang på bredbånd har.

”Ruinert” av overforbruk! Forutsetningen for at Bjarkøy kommunale kraftverk kunne sette i gang kraftoverføring var at enhver abonnent ikke kunne bruke mer enn 3 kWh pr. døgn. Overforbruk skulle betales med 1 krone pr. kWh, et betydelig beløp i 1953. Det kunne raskt bli mye penger ut av det. I 25-års-jubileumsboka til Sør-Troms Elforsyning 1995 (Konrad Markussen) fortelles følgende illustrerende historie: Julaften 1953 ble driftsbestyrer Thorbjørn Skaug i Bjarkøy kommunale kraftverk kontaktet av Harald Bjarke. Han kunne fortelle at nå var han konkurs, for måleren hans viste forbruk på over 99000 kWh. Forklaringen ble en gladnyhet for Bjarke. For ved nærmere undersøkelse viste det seg at tariffapparatet var koblet slik at telleverket gikk motsatt vei! ■

Virksomhetskartet Produksjon

100% ren vannkraft

Transport

Handel

IKT

Klassisk verdikjede

Nordkraft 16,66% Niingen Kraftlag 56%

Narvik Energinett 49%

Regionalt bredbånd

Ny småkraft Flere nye småkraftanlegg planlegges

it-drift internett multiplay

Fiber ADSL 2+ Radio

Hydra Tidal 20,6%

Hålogaland Energiteknikk 37,25%

KraftTele 33,3% KystTele 33,3%

Energiutvikling Nord 25%

Bio-energi

Kunnskapsparken Nord

Hålogaland Kapital

Lødingen Innovasjon

A:rt Gymsal

Barents NaturGass 15,5%

Hålogaland Kraft - 100 år 13

lt u

e n r e g i v i h t i j ulet s o P

ret

t Positiv energiprisen

VIK

LING

Altibox-talentet

14 H책logaland Kraft - 100 책r

R O F

N K S

Trygghet og nærhet Samfunnsengasjement

og vekst

Hålogaland Kraft ønsker å lyse opp og forenkle kundenes hverdag med nyttige, trygge og moderne produkter og tjenester. Nyskaping, samfunnsnytte, kundeorientering og en god infrastruktur skal sikre en sterk markedsposisjon i vårt område.

Positiv energi - basistenking Trygghet og nærhet Ingen lure løsninger, ingen snarveier, ingen smarte telefonselgere med århundrets tilbud. Vi skal stå for det vi er og det vi gjør. I dag. Og i morgen. Det skal føles trygt å være kunde hos oss. Du skal også vite hvor du har oss - og hvor du finner oss. Finner du ikke trøst, hjelp eller nytte gjennom internett eller telefon: Stikk innom og møt oss ansikt til ansikt. Vi er nemlig til stede der du er. Enkelt og oversiktlig Det skal være enkelt å være kunde hos oss. Derfor jobber vi hele tiden med å utvikle og tilby kundeløsninger som gjør din hverdag som strømkunde enda enklere og mer oversiktlig.

Positiv energi - utvidet tenking

Nytte Skal du ha et enkelt og oversiktlig strømkundeforhold, må vi tilby nyttige tjenester og løsninger som kan forenkle din hverdag som strømkunde.

Vi bryr oss om regionen og ønsker å bidra til vekst og utvikling. Vi er spesielt opptatt av å støtte og samarbeide med aktiviteter og prosjekter rettet mot barn og unge. Samtidig ønsker vi å bidra til alle frivillige som bruker mye tid og krefter på å legge forholdene til rette for egne og andres barn. Vi bidrar også til ”toppen” i visshet om at topp og bredde henger sammen.

Vi er også opptatt av å levere nyttige produkter ut over strøm. Derfor satser vi på bredbånd.

Vi har sammenfattet vår satsing i ”Positiv energihjulet” til venstre.

Eksempler på hvem vi skaper positiv energi sammen med: Forskning & Utvikling:

SKOLEN:

ARRANGEMENTER:

KULTUR & IDRETT:

HIKT/Fiber/Bredbånd Kunnskapsparken KystTele KraftTele Tidevann Gass/LNG Kapitalfond A:rt-Gymsal (eier)

IKT i skolen Skolebesøk First Lego League Newton-rom Bordtennisprosjekt

Stjernestoff Harstadkonferansen HLK Cup Jenter HLK Cup Gratangen Kraftcupen Fotballskole i Grovfjord ILIOS Konfirmantdagene Det store julespillet

Draktsett Skolekorps Festspillene Krafthaller (Medkila/Gratangen) Int. eldredagen BAKgården FMKN HHK

HIL Ungdom MIL Ungdom Kilkam fotball og ski Landsås Ungdom SOIF Ungdom Gratangen IL Grovfjord IL Harstad barnekunstskole

Hålogaland Kraft - 100 år 15

Kundekontakt skaper ambassadører!

Kundeservice: Øverst fra venstre: Hilde Hårvik, Bente Myreng-Mathisen, Lill Grete Pedersen, Anita Johansen Nederst fra venstre: Janne Gabrielsen, Georg Kanstad, Harry Buschmann, Grete Ekse Gudrun Bowitz var ikke tilstede da bildet ble tatt. 16 Hålogaland Kraft - 100 år

» Hålogaland Kraft kom godt ut i en kundeundersøkelse som nylig ble gjort av TNS Gallup. « Dette skriver TNS Gallup i sin rapport: - Kunder som har vært i kontakt med selskapet er mer fornøyde enn andre kunder. Så lenge kundehåndteringen fungerer så bra hos HLK, er selskapet godt tjent med at kundene tar kontakt, selv om det er for å rette en klage! - Kundene uttrykker høy grad av tilfredshet på nær sagt alt vi spør om. At kundene uttrykker misnøye med prisen, er ikke uventet etter en vinter med rekordhøye strømpriser, men dette er ikke nok til å overskygge tilfredsheten kundene viser med selskapet på andre områder. Mest fornøyde med kundehåndtering og internettsidene - Mest fornøyde er kundene med det som gjelder kundehåndtering og forhold knyttet til kjernevirksomheten (levering av strøm). Selskapets internettsider utpeker seg også, med en KTI på 72, som regnes som svært høyt. Det overordnede målet på tilfredshet (KTI) ligger på 66 poeng, som regnes som bra.

Harstadkunder mest fornøyde - Kontrollert for geografi finner vi at kunder bosatt i Harstad er mer fornøyde enn andre HLKkunder. Det gjelder spesielt varsling av brudd, stabile leveranser og reaksjonsevne ved skade. Harstadkundene er også mer tilbøyelige til å omtale selskapet positivt til andre. Skiller seg positivt ut - Det som først og fremst skiller HLK fra andre strømleverandører, slik kundene ser det, er kundemottaket på sentralbordet og selskapets internettsider. På disse to områdene er HLK-kundene mer fornøyde enn strømkunder flest. Når kundenes tilfredshet ligger på et så høyt nivå som hos Hålogaland Kraft, skal man være varsom med å forvente ytterligere forbedringer. Utfordringen kan like gjerne være å opprettholde dagens nivå. Hviler ikke på laurbærene! - Vi er selvsagt svært glade for de gode tilbakemel-

dingene. Vi ønsker imidlertid ikke å hvile på laur bærene. Et konkret eksempel er internett-sidene som til nå har fått svært gode tilbakemeldinger. Vi kan nå presentere nyoppussede sider som vi håper våre kunder verdsetter minst like høyt som de gamle, sier markedssjef i HLK, Bjørn Ludvigsen. God kundeservice og relevant informasjon aller viktigst - God kundeservice fra HLK generelt, og via hlk.no spesielt, er viktig for kunden og derfor også viktig for oss. Stadig flere bruker internett, så satsingen på hlk.no vil fortsette. Samtidig er vi opptatt av å kunne yte god service også overfor de som ikke bruker i nternett, så her handler det om å være god i flere kanaler. Og som resultatene viser: De som tar kontakt er fornøyde. Så ikke nøl med å ta kontakt med oss, uansett hva du har på hjertet. Vi er alltid rett i nærheten og opptatt av å hjelpe deg, avslutter Ludvigsen. ■

» Det er som regel en av hans

Fra abonnent til kunde Det er ikke lenge siden bransjen omtalte strømkunden som abonnent. Det var faktisk ikke uvanlig å kalle dem ”anlegg”. Men ting har heldigvis skjedd, også i kraftbransjen. - Før ble elektrisk kraft betraktet som et offentlig forsyningsspørsmål. Politikerne i k ommunene så det som en viktig oppgave å skaffe kraft til innbyggerne, husholdningene og næringslivet. I dag nyter vi godt av denne satsingen. Men markedsorienteringen var det så som så med. Den nye energiloven som kom først på nittitallet åpnet for konkurranse på salg av elektrisk kraft. Før det måtte alle kjøpe hos sin lokale leverandør. I dag er det stor konkurranse om kraftkundene, og alle leverandører er nødt til å fokusere på et godt kundeforhold. Når det gjelder transport av kraft i lednings- eller kabelnettet, så er kunden fortsatt prisgitt sin lokale leverandør. Vi har imidlertid som mål at vi også her skal yte god kundeservice. I så måte har konkurransen på kraftsiden medvirket til at bransjen har satt kunden i fokus uansett hvilket produkt eller tjeneste det gjelder, sier Georg Kanstad. HLK kommer godt ut av kundeundersøkelsen som nylig ble gjennomført. Hvordan kommer kundene ut hos dere? - Meget bra! Vi har hyggelige og greie kunder, sier Georg. Samtlige husstander og næringsdrivende i vår region (Harstad, Tjeldsund, Lødingen, Evenskjer, Gratangen, Bjarkøy, Ibestad og Kvæfjord, red.anm) har ett eller flere kundeforhold til oss. Dette betyr at vi må forvente alle typer henvendelser og være forberedt på ulike situasjoner som kan

oppstå. Dette har vi inntrykk av at våre kunder har forståelse for og skjønner at vi forsøker å yte best mulig service. Georg husker flere artige episoder: - En viktig oppgave for Kundeservice er blant annet å sørge for at kunden blir fakturert for riktig forbruk av strøm. Ved innmelding av målerstand pr. telefon spurte vår kundebehandler kunden: ”Hva står måleren på”. Kundens svar kom kjapt og kontant: ”Hos mæ står den på veggen”. - Når vi nå jubilerer for innføring av elektrisk strøm, kan det kanskje også passe med følgende historie: Det ble annonsert at utbyggingen endelig var ferdig og at tidspunktet for påkobling av strøm var satt til klokken 14.00 denne historiske dagen. En person fra det aktuelle området ringte da inn følgende spørsmål: ”Når kan æ førvente at den e her hos mæ?” HLK har gått fra a-konto via fakturering annenhver måned til dagens praksis med månedlig fakturering. Hvordan tar kundene dette? - Vi har stort sett fått positive tilbakemeldinger, sier Georg. Det er lettere for kunden å følge med sitt forbruk av strøm samtidig som den enkelte faktura blir mindre og dermed lettere å betale. For oss har omleggingen medført større arbeidspress i form av hyppigere fakturaproduksjon og økte henvendelser til Kundeservice. Samtidig ser vi at kundene i stadig større grad bruker elektroniske hjelpemidler. Dette sparer både vi og kunden tid og penger på.

medarbeidere du møter når du k ontakter Hålogaland Kraft. Georg Kanstad leder s eksjon Kundeservice/Stab.

Hvordan skal HLK holde kundene fornøyde i fremtiden? - Hele tiden setter vi kunden i fokus! Vi er avhengig av kunden, og ikke omvendt. Dette må vi ha i minne i alt vårt arbeid. For å eksistere og kunne utvikle seg som selskap, er Hålogaland Kraft avhengig av fornøyde kunder. Hva tror du blir de største utfordringene for HLK fremover? - For at vår hverdag skal fungere, er vi alle avhengige av strøm. Vi bruker strøm til oppvarming, matlaging, klesvask, lys etc. I tillegg leverer vi nå internett, IP-telefoni og TV-tjenester. Dette er også meget sentrale og viktige produkter for våre kunder. Vår største utfordring blir derfor å sørge for at vi til enhver tid er i stand til å yte best mulig service slik at kundene er tilfredse og føler seg godt ivaretatt hos oss. Når du nå har sjansen, Georg, er det noe du føler HLK får ufortjent mye kjeft for? - Jeg vil ikke si at HLK får ufortjent kritikk. Men denne bransjen kan være meget komplisert, og vi har i tillegg et ganske omfattende og rigid regelverk å forholde oss til, blant annet i form av forskrifter fra NVE. Dette gjør at vi i enkelte tilfeller ikke kan være så servicevennlige som vi ønsker overfor kunden. Vi må da tåle at kundens irritasjon rettes mot oss, selv om vi kanskje gjerne skulle imøtekommet kundens ønsker, avslutter Georg Kanstad. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 17

Vannkraftutbygging i 100!

HLK satser på økt egenproduksjon:

» For 100 år siden valgte våre forfedre å satse på den rene, fornybare vannkrafta. Skjønte de allerede da at den ville være minst like aktuell i dag? « Geir Haukebøe ved en generator i produksjonslokalene i Grovfjord »

18 Hålogaland Kraft - 100 år

» Fra venstre: Øyvind Strøm, Gunnar Bendiktsen, Ulla Opsahl, Tom E lvevoll, Bernt Andersen, Per-Odd Sjøvoll, Geir Haukebøe I løpet av de nærmeste årene kan HLK bygge tre helt nye kraftverk i regionen. Pris: 3-400 millioner kroner, et stort løft for selskapet. Det kan øke egenproduksjonen med 125%. Med tre nye kraftverk på plass vil det lokale e-verket styrke sin posisjon som produsent av ren, fornybar vannkraft. De tre nye -Vi har mottatt konsesjon for Fossan kraftverk i Gratangen og har inne Forhåndsmeldinger hos NVE på to nye kraftverk: Sula i Gratangen og Jotind i Tjeldsund. Vi avventer avklaringer med NVE før vi tar noen endelig beslutning. Går vi for 2 eller 3 av disse snakker vi om svært tunge investeringer for selskapet. Men satsing på vannkraft har vist seg å være en god investering, så vi er innstilt på å legge bredsiden til, sier produksjonssjef i HLK, Geir Haukebøe. Vedlikehold og opprusting Haukebøe er altså ikke i tvil om at selskapets satsing på produksjon er et skritt i riktig retning, både for HLK og regionen: -Vi tenker ikke bare ny produksjon. Siden 1990 har selskapet bevisst satset på å rehabilitere, bygge ut og ruste opp sentrale kraftverk i regionen: Niingen, Gausvik, Grovfjord og Sør-Forså på Ibestad for drøyt 160 millioner kroner. Jobben avsluttes med opprustning av Storelva Kraftverk på Andørja og Nord-Forså på Rolløya. Gjennom dette arbeidet sørger vi for en sikrere og mer effektiv drift av anleggene, sier Haukebøe. Fornybar i 100 år -Vi følger i sporene våre forfedre har tråkka opp. For 100 år siden valgte de nemlig å satse på den rene, fornybare vannkrafta. De kunne valgt annerledes, og det var ikke uten sverdslag at beslutningen ble tatt. Skjønte de allerede da at vannkraft ville være minst like aktuell i dag? Jeg tror det, og vi ser nå at det er mange som ønsker tilgang til den norske vannkrafta. Men jeg tror det er lurt å beholde den på lokale hender, avslutter Haukebøe med et lite smil. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 19

20 H책logaland Kraft - 100 책r

Lokal og samfunnsengasjert

hjørnestein » Hålogaland Kraft er en viktig hjørnestein både for nærings livet og kulturen i regionen. Banksjef Tore Karlsen tror lokal forankring gjør at selskapet tar et ekstra ansvar. « – Hålogaland Kraft er en veldig viktig og sterk motor her i distriktet. Med lokalt eierskap og ledelse skaper man forutsigbarhet som er viktig for ethvert lokalsamfunn. Slike bedrifter er viktige hjørnesteiner for alle regioner, sier Tore Karlsen, banksjef i Harstad Sparebank. Han setter særlig pris på at selskapet tar et så tydelig samfunns ansvar og dermed bidrar til å gjøre regionen mer attraktiv. – Hålogaland Kraft har en viktig rolle både innen næringsutvikling og kultur. For regionen er det viktig at noen tar dette ansvaret. Samfunns ansvar er noe som er inne i tiden, men hos Hålogaland Kraft har de holdt på med dette lenge. Selskapet har sett verdien av å bidra, og har et suksessfellesskap med regionen. Går det godt lokalt, så går det godt også for det lokale e-verket, sier Karlsen.

disse ut over landet. Vi ser at det er de lokalt eide og styrte bedriftene som bidrar mest hos oss, sier banksjefen.

Størrelse Hålogaland Kraft er et stort selskap i regionen. Det gjør at de har finansielle muskler når det skal tas grep i lokalsamfunnet. – Selskapet er en av aktørene som alltid blir spurt når noe skal gjøres. Og jeg opplever at de har en svært positiv holdning til å ta et samfunnsansvar, sier banksjefen, som tror at den lokale tilknytningen også er svært viktig i forhold til ønsket om å bidra. – Store nasjonale og internasjonale aktører bruker også penger på samfunnet omkring seg, men det er en utfordring å få kanalisert midler fra

Forbilde En region er i dag svært avhengig av å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft for å lykkes. Karlsen mener Hålogaland Kraft er en god kompetansemagnet. – De er med på å skape og opprettholde en kompetansearbeidsbase som kommer hele regionen til gode. I tillegg bidrar de til å skape en lokal stolthet. Det er viktig med suksesshistorier som er bygd på egne krefter. Hålogaland Kraft har vist at et selskap som er tuftet og eid lokalt kan lykkes. Dette kan inspirere andre til å satse, sier Karlsen. ■

Utvikling Selskapet som Hålogaland Kraft er også v iktige motorer i utviklingen av næringslivet i lokal samfunnet. – De var med å starte Kunnskapsparken i Harstad, som har blitt et viktig nav i regionen. Selskapet er også engasjert i Hydra Tidal, en av de mest s pennende nye lokale bedriftene. I tillegg er bredbåndsutbyggingen viktig for alle. På mange måter er Hålogaland Kraft et fremoverlent konsern som oppmuntrer til nyskapning og tørr å satse på ting som ikke er h undre prosent innenfor kjernevirksomheten. Dette er svært positivt for regionen, forteller Karlsen.

Hålogaland Kraft - 100 år 21

Fremtida for regionen. Utenkelig uten HLK!

22 H책logaland Kraft - 100 책r

» - Jeg ser ingen andre som skulle kunne erstatte HLKs oppgaver og ansvar for denne regionen! « Adm. direktør Svein Heide

Adm. direktør Svein Heide har klippetro på at regionens framtid er best tjent med et offentlig eid energiselskap forankret i regionen. Hans framtidsoptimisme baserer seg også på fortidas erfaring. Hovedfokus: Regionens beste! - Utviklingen av vårt regionale selskap har gått smertefritt fordi fokus hele tiden har vært hva som tjener regionen best. - Derfor er vi administrativt til stede (oppmøtested) i syv kommuner, - Harstad, Bjarkøy, Hamvik, Grovfjord, Gratangen, Breistrand og Lødingen. Hele vår stab på kraftproduksjon er lagt til Grovfjord. - Dette er en effektiv organisasjonsstruktur for oss og gir stor nærhet til våre kunder og eierkommunene. Ingen områder i regionen er prioritert foran andre. - Dette sammen med at vi har kjernekompetanse i eget hus og hovedkontor i regionen, gjør at vi kan pløye tilbake både kompetanse og økonomisk støtte til en rekke regionale utviklingsprosjekter. Fjernvarme og privatisering? - La oss ta noen konkrete utfordringer, Heide. Trondheim Energi Fjernvarme? - Elkraft er den edleste energiformen vi har. Etterspørselen etter den vil bare øke. I et samfunnsperspektiv er elkraft egentlig for verdifull til å bruke til oppvarming, derfor legger mydighetene til rette for utbygging av fjernvarmeløsninger. Sånn sett ser vi ikke fjernvarme som konkurrent. Tvert imot, vi har nok av bruksområder for elektrisiteten i framtida. - Hva med privatisering av HLK, at private aktører kommer inn?

- Jeg har lite tro på at slikt vil skje. Avgjørelsen ligger hos våre eiere, og all erfaring viser verdien av at beslutningsmyndigheten ligger i regionen og at overskuddet forblir i regionen. Avviser ”filialtanker” - Hva med tanken om ett eller et par store kraftselskap for hele Nord-Norge, slik enkelte i Troms Kraft hvisker høyt om? - Igjen det er våre eiere som bestemmer utviklingen, men jeg ser ingen grunn til at HLK skal slutte seg til slike tanker. I nasjonal målestokk er vi et relativt stort kraftselskap med ressurser og kompetanse til å løse oppgaver og utfordringer vi har i vår region. Jeg ser ingen annen sammenslutning som skulle ivareta denne oppgaven for regionen bedre enn oss. Mitt perspektiv er hvilke muligheter dette selskapet har til å utvikle virksomheten i denne regionen. Derfor er jeg overbevist om at det er liv laga for HLK også i framtida. - Så du har ingen tro på at HLK kan bli en filial av et nordnorsk eller norsk energiselskap? - Nei, for da vil regionen tape. Hvor mange nasjonale selskaper som er til stede, eller har kontorer her i Harstad, pløyer ressurser tilbake til regionen og støtter næringsutvikling her? Foruten oss og Harstad Sparebank er det ikke mange. Konkret regional profil Heide ønsker å poengtere hva han legger i ”regional profil”. - Det er nær sammenheng mellom hvor hovedkontoret til et selskap ligger og de midlene selskapet pløyer inn i regionen, dette gjelder også ”sponsormidler”. Vi prøver å ha en aktiv rolle når det gjelder å bidra til næringsutvikling i regionen. Derfor har vi gått inn i Kunnskapsparken Nord,

Hålogaland Kapital og Lødingen Innovasjon, for å nevne tre av en rekke eksempler. Siden profilen er et regionalt eid selskap, har vi sett det som en viktig oppgave å få på plass arenaer som kan bidra til å videreutvikle regionen. Kan doble produksjonen - Regionen er vel 40 % ”sjølforsynt” med kraft, er det mer å hente? - Ja, innen de nærmeste 10 årene kan vi doble vannbasert kraftproduksjon dersom vi får bygge ut Fossan i Gratangsbotn, Sulaprosjektet på Gratangen-halvøya og Jotind på Tjeldøya. Jeg regner med avklaring her innen fem år. - En annen utfordring vi har tatt, er å bygge ut fiberbasert bredbåndsnett i regionen. I tillegg til denne utbygginga har vi etablert et eget selskap, Hålogaland IKT, som nå har rundt 20 medarbeidere. Selskapet leverer høykvalitets driftsløsninger til næringsliv og offentlig virksomhet. Her ligger store muligheter for rasjonell drift for kommuner og bedrifter, hvor vi tilbyr og utvikler et stort spekter av dataløsninger. Vannkraft gir nye utfordringer! - Vi begynte vår virksomhet med å satse på vannkraft som er den beste fornybare energikilden. I begrepet ”vannkraft” ligger også nye former som ”havstrøm” og ”tidevann”. Her åpnes nye mulig heter som vi også er aktivt inne i. - Dette er oppgaver og utvikling vi satser kompetanse og ressurser på fremover. Alt til beste for regionens framtid, sier adm. direktør Svein Heide. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 23

S lenergi

p책 ordentlig

Foto: Tom-Egil Jensen/VG/Scanpix

24 H책logaland Kraft - 100 책r

Av Jon Bing - eksklusivt for HLKs jubileumsmagasin

Solvognen fra Trudholm, fra nordisk bronsealder (ca 1350), den danske nasjonalmuseet.

Jeg har alltid vært fascinert av mandaler, representasjoner av solen som en sirkel. De forekommer i alle kulturer – det er ikke spesielt forunderlig, ettersom solen er så dominerende på himmelen og så bestemmende for avling eller tørke. Det er ikke overraskende at solen ble betraktet som en guddom, for i vår verden av årsak og virkning bestemte solen om det skulle bli en god høst eller en varm sommer. Vi finner mandaler som helleristninger i Norge, ofte enkle sirkler – og vi finner den som den berømte solskiven som trekkes av en hest over himmelhvelvingen fra nordisk bronsealder. Selv ble jeg mest fascinert av de egyptiske avbildningene av solguden Ra, som strekker ut sine hender for å velsigne menneskene med sine stråler. Det har lenge slått meg at i vår diskusjon om fornybar energi, snakker vi ikke nok om solen. Dessverre har ikke jeg nok fagkunnskap til å bidra til en egentlig diskusjon, så jeg må nøye meg med å drømme litt. Og da er det lett å feste oppmerksomheten på at solen utstråler ca 63 000 000 watt pr. kvadratmeter fra overflaten, og at når strålene sprer seg gjennom verdensrommet og når frem til jorden, en astronomisk enhet unna, så er den såkalte solkonstanten omtrent 1 368 watt pr. kvadratmeter. Faktisk utgjør den solenergien som treffer jorden 120 gigawatt hvert sekund, mer enn hva menneskeheten har brukt siden den industrielle revolusjon. Noe av denne energien blir absorbert i jordens atmosfære, noe når ned til overflaten. På overflaten har vi utviklet solceller, hulspeil som varmer vann til damp som driver turbiner og andre løsninger for å fange energien. Men det aller meste av energien flyter selvsagt forbi jorden, det er tross alt ikke stort man kan fange med en beskjeden planetskive plassert i sollysets vei. Og derfor – som den uansvarlige skribent jeg er – har det slått meg at det vel ikke kunne være noe i veien for å fange denne ubrukte energien. Jeg tenker meg lett – og jeg er på ingen måte original i mine tanker – at man rullet ut solcellepaneler i sirklingsbane rundt solen, i en bane som faller sammen med jordens, slik at vår planet på en måte fikk vinger eller sløyfer i form av store areal av solcellepaneler (eller en annen teknologi som tillot å konvertere sollys til elektrisitet). I praksis ville det da ikke være noen begrensning på hvor mye energi man kunne høste fra solen. Det ville bli store, skinnende flater, hver kvadratmeter ville høste 1 368 watt. Det er bare å gange opp antall kvadratmeter til vi får så mye energi vi ønsker. Det er nok energi til å brenne jorden til aske, om vi skulle ønske det (av og til kan man jo få det inntrykket).

Men det er også bekymringsfullt. Hvordan skal vi få all denne energien trygt ned til jordens overflate. Lenge tenkte jeg at dette måtte skje ved en romheis. Denne innretningen ble antakelig første gang foreslått av den britiske science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke (mannen bak Space Odyssey 2001) så tidlig som 1979 i romanen Fountains of Paradise. Han foreslår at det bygges et heistårn fra jordens overflate nær ekvator og 36 000 kilometer opp – til den samme banen geostasjonære kommunikasjonssatellitter i dag benytter. Et slikt tårn ville følge jordens rotasjon, forankret i ekvator og sirklingsbanen rundt jorden. Så kunne vi med en heis transportere mennesker og utstyr opp langs tårnet, og få en plattform for videre utforskning av verdensrommet. I vår sammenheng er det like interessant at man naturligvis kunne kable tårnet, og føre den veldige flommen av solenergi høstet fra panelene ned langs tårnet, og derfra videre til elektrisitetsnettene (som nok måtte bli enda mer internasjonale enn i dag). Nå er ikke 36 000 kilometer noen liten avstand. Hvis vi tenker oss et fartøy med en hastighet på 200 kilometer i timen fare opp langs heistårnet, ville det ta 180 timer – altså over en uke – før passasjerene nådde toppen. Det er ikke nettopp trivielt å bygge en romheis. Dagens materialteknologi strekker ikke til. Men Arthur C. Clarke har hatt rett tidligere – i 1945 skrev han artikkelen ”Extra-terrestrial Relays” som antas å være den første beskrivelsen av hvordan kommunikasjonssatellitter i en geostasjonær bane kan dekke hele jorden. Neste gang du ser på satellittfjernsyn, kan du reflektere på at dette ble foreslått av en science fiction-forfatter for mer enn 60 år siden. Og den gangen hadde man ikke raketter som kunne plassere satellitter i bane rundt jorden, selv om det i og for seg ikke gikk stort mer enn ti år (1957) før Sputnik 1 ble båret opp i rommet av en forvokst versjon av den tyske V-2 raketten. Nå ser det ut til at romheisen også kan bli realisert. Nyere forskning antyder at ved bruk av nanok arbonrør kan det lages en slags pisk som går fra jordens overflate og opp til satellittbane, og elektromagnetiske farkoster kan få tilstrekkelig hastighet til at vi kan utnytte romheisen. Så dermed kan vi sende opp solcellepanelene sammen med ingeniører og teknikere til å vedlikeholde dem.

Det er én løsning. Selv ville jeg helst sende elektrisiteten trådløst ned fra verdensrommet til jordens overflate, og ansvarsløst har jeg antydet at det kunne skje ved hjelp av ”mikrobølger”. I min fantasi så jeg for meg en slags dødsstråle som sendte den komprimerte energien ned til jordstasjoner. De burde da helst være lokalisert slik at det ikke inntrådte katastrofer om strålen kom litt ut av po-

» I min fantasi så jeg for meg

en slags dødsstråle som sendte den komprimerte energien ned til jordstasjoner.

sisjon, så jeg tenkte meg at slike stasjoner hensikts messig kunne plasseres i ørkener som Gobi eller Sahara. Skulle ulykken være ute, ville resultatet bare bli sanddyner smeltet om til glass – det kunne vi vel leve med, kanskje til og med bruke? Imidlertid synes det som om moderne teknologi lover bedre muligheter. I 2008 ble det gjennomført et eksperiment i Hawaii. Solenergi ble fanget på en fjelltopp på øya Maui og sendt trådløst til en mottakerstasjon nesten 200 kilometer unna på Hawaiis største øy. Forsøket ble gjennomført av John Mankins, som tidligere har vært knyttet til NASA, og var et ledd i demonstrasjonen av at solkraft fra satellitter kunne utnyttes. Riktignok var det beskjedne 20 watt som ble overført, knapt mer enn til å få en svak pære til å lyse. Men det er et første skritt. Den optimistiske Mankins hevder at systemet kan være operasjonelt om 10-15 år. Naturligvis er dette ikke en fullstendig løsning. Solenergien ville mates inn i elektrisitetsnettverket. Men vi trenger også løsninger for enheter som ikke er koblet inn i nettverk, som f.eks. biler. I dag bruker vi batterier, og batteriteknologien har gjort store fremskritt siden min ungdom, da en radio trengte et batteri like stort som en skoeske. K anskje batterier er tilstrekkelig. Men ved MIT har man også funnet en løsning på trådløs over føring av strøm til forbrukerelektronikk – de kaller det WiTricity. Metoden bygger på magnetisk koblet resonans (magnetically coupled resonance), og man klarte å få en 60 watts pære til å lyse. Som sagt, disse små tankene tilbys uten innsikt i den bakenforliggende teknologien. Men det slår meg likevel at det er lite snakk om disse mulighetene som alternative energikilder. De er fornybare (selv om sollyset jo blir borte idet det passerer jordens bane), de gir mulighet til nærmest ubegrenset energi. Det er realistisk å tenke seg at energien mates inn i jordens energinett, og det begynner å bli realistisk å tenke seg at det kan benyttes for å drive forbrukerelektronikk og biler. For eksempel, når du kommer inn i et rom, finner mobilen din en kilde for kabelløs elektrisitet og lader seg opp, uten å bry deg (den identifiserer seg også, slik at du betaler for energien du benytter). I hjemmet er lamper og andre enheter trådløs forbundet med strømnettverket. Og den elektriske bilen lokaliserer nærmeste basestasjon for strøm og laster den ned mens du kjører, omtrent som dagens mobiltelefoner lokaliserer og skifter basestasjoner. Dette ville løse en rekke problemer – kraftverk ville bli unødvendige, fosser kunne flomme fritt, oljen kunne brukes til mer fornuftige ting enn å brennes for å gi elektrisk kraft, det ville ikke bli noen forurensing. Bortsett fra, naturligvis, energien. Vi ville kanskje bli fristet til å laste ned så mye energi fra solcellepanelene der ute i verdensrommet at det ville føre til økt oppvarming av vår egen planet. Kanskje det neste problemet blir kjølefinner? Nye romheiser som blir konstruert for å lede varmen opp fra jordens overflate og la den stråle ut i verdensrommet. Der vil den knapt gjøre skade. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 25

Av JoHAN PETER PALUDAN Copenhagen Institute for Future Studies Oversatt fra dansk av Bjørn Ludvigsen

Hålogaland Kraft

- og fremtiden Hålogaland Kraft (HLK) fyller 100 år i 2010. I nstituttet for Fremtidsforskning fyller 40 år i 2010, og det er vi ganske stolte av. Det står respekt av å bli 100 år. Det er ikke mange virksomheter som blir så gamle. En bil som kjører i 100 km/t kommer lenger på samme tid enn en som kjører i 40 km/t. Samtidig blir bremselengden lengst for bilen som kjører i 100. Sånn er det imidlertid ikke for virksomheter. 100 års eksistens gir ingen garanti for en lengre levetid enn 40 års eksistens. Bremselengden kan være like lang eller kort. Med andre ord: Et 100-årsjubileum er ingen grunn til å lene seg tilbake og regne med at tingene går av seg selv. Jeg håper ikke det ødelegger festlighetene. Når fremtiden ikke er garantert, må man arbeide mer med den, dvs. ta stilling til hvilken fremtid HLK skal eksistere i og hvilke forholdsregler som bør tas for å få det godt i fremtiden. Dette ville jo være relativt enkelt dersom fremtiden kunne forutses. Fremtiden er sterkt avhengig av de handlinger og beslutninger vi tar fra nå av. Jo lenger frem vi prøver å se – og her snakker vi ikke om 100 år, men kanskje 30 til 50 år – jo vanskeligere blir det å spå om fremtiden. Det ville jo være til å leve med hvis man f.eks. var en tekstilbedrift som kunne skifte ut modellene med måneders mellomrom. På energiområdet er man ikke så fleksibel. Beslutninger truffet i dag får konsekvenser mange år inn i fremtiden. Derfor må man ta stilling til hvilken fremtid man tror man skal fungere i. Fremtidsforskere bruker ulike metoder i sitt arbeid. Prognoser duger etter min mening ikke, og slett ikke på så langt sikt. Megatrends – brede og tunge tendenser – gir mer mening. Jeg skal i det følgende se på noen av dem. Det beste er å arbeide med scenarier – ulike bilder av fremtiden. Dette gjør det mulig å identifisere områdene hvor utviklig må skje. Avslutningsvis skisserer jeg noen mulige scenarier.

26 Hålogaland Kraft - 100 år

Megatrender Instituttet for Fremtidsforskning opererer med en liste med 15 megatrender. En del av definisjonen på en megatrend er at den i prinsippet påvirker alt. Alle de 15 megatrender er derfor i prinsippet relevante for HLKs fremtid. Det vil være å gå for langt å nevne alle her. Derfor et mindre utvalg. Det er især fire som virker å være ekstra relevante for HLK: Demokratisering, ny teknologi, urbanisering og nye krav til miljø/ressurser. Med demokratisering menes tendensen til at det som tidligere var forbeholdt de rike blir tilgjengelig for alle. Det klassiske eksempelet er reiser. Her er HLK allerede i gang med fibernettet som kan sikre enhver like god adgang til verden som alle andre. Billig er det ikke og det blir dyrt å få de siste med. Til gjengjeld kan man – litt frekt, kanskje – argumentere for at jo større båndbredde som er til rådighet i Harstad og omegn, jo m indre handicap er det å bo og virke i Harstad og omegn. Det er ikke lett å få denne økonomien til å henge sammen. I Danmark har DONG gitt opp og solgt sitt fibernett, men der er konkurransen kanskje også større? Så lenge man har en sentralisert elforsyning, er det naturlig å utnytte dette mot fibernettet. En fremtidig desentralisering av energi forsyningen vil selvfølgelig endre bildet. Teknologi, herunder energiteknologi er selvfølgelig svært relevant for HLK. Om HLKs energi er produsert på basis av kull eller olje, vind eller vann er vel i prinsippet irrelevant for HLK så lenge man har tilgang til den energien man trenger. Det vil selvfølgelig ha stor betydning for den økonomiske aktivitet og dermed energibehovet om det settes i gang med oljeboringer i området. De aktuelle begivenhetene i Mexico-golfen fremmer jo ikke den slags aktiviteter, men når vi ser 30-50 år frem, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg en energisituasjon – eller rettere sagt: energiprissituasjon – som feier den slags bekymringer av banen.

På 30-50 års sikt kan man også lett forestille seg en langt mer desentralisert energiproduksjon. Det er jo langt mellom husene i Nord-Norge, så o mrådet bør være egnet for desentralisering. En lokal energiproduksjon basert på sol om sommeren, vind og brenselceller om vinteren er en mulighet hvis man i fremtiden vil bo like spredt som i dag.

» Energi er like vane

dannende som alkohol, og nedtrapping er vanskelig.

Megatrenden urbanisering taler imot dette. Det er en global tendens, men gjelder også iN orge. Det spennende på langt sikt er om ”tyngdeloven” slår inn også innenfor urbaniseringen, dvs. om mennesker i Norge flytter sørover eller om Nord-Norge får byer som tilfredsstiller urbane menneskers krav. Det er trolig jobb situasjonen som er den viktigste urbaniserings driveren, og her kan fibernettet koble distrikt og by sammen. Det kan sikre at man kan gjøre hva som helst, når som helst, hvor som helst, i farver – og i fremtiden i 3D og med lukt og smak. Videokonferanser vil bli mer vanlige, og det trengs båndbredde for få en videokonferanse til å likne på et vanlig møte. Når vi snakker 30 år frem i tid, kan man jo godt forestille seg en utvikling innen trådløs kommunikasjon som kan konkurrere med fibernettet i båndbredde, men det er langt igjen... Miljø og ressurser: Som det står skrevet: ”De som har, de skal gis”. Norge har ikke bare vannkraftressurser og et klima og en kystlinje som er svært godt egnet for vindkraft, landet har også olje. En dag er det ikke mer olje igjen, og det kan kanskje være like greit? Oljen er en driver til klimaproblemene. Dessuten er avhengighet av olje og gass med på å gjøre verden avhengig av ”slyngel

Harstad i vekst 2. HLK - en rådgivningsvirksomhet

1. HLK større og utvidet Desentralisering

Sentralisering

3. HLK under avvikling

4. HLK - en stille bedrift Harstad i stampe

stater” – ingen nevnt, ingen glemt, men Norge er ett av unntakene. Nyere forskning indikerer at atomenergi får sin renessanse. Det burde kanskje Norge se på? For HLK kan det som nevnt være det samme hva energien er basert på. Til gjengjeld kommer man nok ikke utenom ansvaret man har for å bidra til energiøkonomisering. Det er i den forstand at den nærmeste ”slektning” til HLKs forretningsmodell er å finne i Vinmonopolet: De skal også prøve å få kundene til å kjøpe minst mulig. Energi er like vanedannende som alkohol, og nedtrapping er vanskelig. Og hva så? Med megatrender kan man belyse det som er relativt forutsigbart. HLK skal i fremtiden ut over den sedvanlige driftssikkerheten medvirke til det man kunne kalle ”drapet på avstanden” – at alt det man kan gjøre andre steder i verden, kan man også gjøre i Harstad og omegn. Det mer usikre må belyses gjennom scenarier. Ideelt skal scenarier utarbeides i dialog med den som skal bruke dem. Denne dialogen skal fokusere på det som er meget usikkert, men av sentral betydning for brukeren, i dette tilfellet HLK. Denne dialogen skal ideelt føre frem til valg av de to viktigste usikkerhetsdimensjoner som så kan danne grunnlag for konstruksjonen av fire scenarier. Her foreligger ingen dialogmuligheter, så her snakker vi om et ensidig valg. Det bør derfor tas mer som et eksempel på tankegangen enn som et forsøk på å spå riktig om fremtiden. Det er to dimensjoner som virker å være spesielt relevante for HLK: Hva er perspektivene for Harstad? Blir det et høyvekstområde med dynamikk, bl.a. basert på oljeindustrien og lokal gründerånd? Fibernettets drap på avstanden betyr at det ikke oppleves som så attraktivt å flytte sørover. Man flytter stadig

fra land til by, men det er noen av de nordnorske byene som vokser. Norge er så rikt at man også i fremtiden vil ha råd til å sikre Nord-Norge. Eller blir det et lavvekstområde hvor den viktigste industrien er turistindustrien som kun er aktiv i perioder hvor det er ”værende” i NordNorge? Hvor klima- og miljøoverveielser stopper utbyggingen av oljeindustrien? Man erkjenner at oljeeventyret er forbi og at man ikke lenger har råd til å ”subsidiere” Nord-Norge? Den fortsatte vandring fra land til by gavner de store byene i sør. Forblir energisystemet sentralisert, dvs. som nå – evt. enda mer: De lokale forsyningsselskapene føres sammen i større enheter. HLK blir selvfølgelig den store enheten. Eller blir det desentralisert, hvor energien produseres lokalt på basis av sol og vind samt brenselceller. Dermed har vi muligheten til å tegne opp fire scenarieskisser: 1. HLK – større og med nye aktiviteter. HLK blir det sentrale selskapet i Nord-Norge. Fibernettet viste seg å være den helt avgjørende forutsetningen for en fortsatt sunn utvikling i området. Man kan ikke bare interagere med resten av verden forretningsmessig og privat, man kan også bruke hele verden som butikk. ”Homeshopping” utvikler seg sterkt, og siden HLK allerede er en forsyningsvirksomhet, utvikler man logistikken til også å omfatte andre varer og tjenester. 2. HLK – en rådgivningsvirksomhet. Nord-Norge utviklet seg til å bli et foregangs område gjennom å kombinere ekstrem desentralisering med høy økonomisk vekst. Den desentrale energiproduksjonen stilte omstillingskrav til HLK. Forsyningsnettet ble gradvis nedlagt. Til gjengjeld var det stort behov for rådgivning til de desentraliserte enhetene.

3. HLK under avvikling. Nord-Norge nedlegges. Norge kom endelig til fornuft og erkjente det absurde i krampaktig å ville fastholde en stadig mer subsidiert økonomi i Nord-Norge. De som fortsatt ville være der, måtte klare seg selv. 4. HLK en stille bedrift. Nord-Norge blir et reservat: Tross mange gode bestrebelser lykkes de ikke med å skape en dynamisk utvikling i området. Man ville på den andre siden heller ikke la det falle, det som ikke kunne stå. Området var derfor preget av stagnasjon, og HLK er en meget lokal virksomhet. Andre usikkerhetsdimensjoner som basis for andre scenarier kunne vært valgt. De som er valgt her, er benyttet for å anskueliggjøre tankegangen. Den videre prosessen kunne føre til en mer detaljert utvikling av hvilken strategi HLK bør ha klar i hvert scenarie. Man kan også se på hvilket scenarie som er det mest sannsynlige – og her skal man vokte seg for ønsketenkning. Forfatteren har selv en lumsk anelse om hvilket scenarie som er det mest aktuelle for HLK. Først må man uansett ta et oppgjør med seg selv. Så finner man ut hvilket scenarie som er det mest ønskelige. Er det et gap mellom nåsituasjon og ønsket scenarie, må man i neste omgang vurdere hva man kan gjøre for å dytte utviklingen i riktig retning. Fremtiden er fortsatt noe vi skaper selv. Det er selvfølgelig mange andre ting som kan påvirke fremtiden, så det går ikke alltid slik man hadde tenkt seg. Men hvis man ikke har gjort opp med seg selv og funnet ut hva man kunne tenke seg, så kan man jo ikke gjøre noe. Da er det ihvertfall ”de andre” som bestemmer. Til lykke med de første 100 år og hell og lykke med de neste. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 27

» - Som å pisse i buksa « Tidligere ordfører, nå pensjonist og eldregeneral, Helge Eriksen

28 Hålogaland Kraft - 100 år

HLK SOLGT til svenske Fallvatten HT 10. oktober 2018

BAKGRUNN: Etter heftige og langvarige politiske diskusjoner ble Hålogaland Kraft (HLK) i 2018 solgt til svenske Fallvatten (FV). Den svenske giganten med base i Stockholm ga totalt 600 millioner for e-verket som frem til salget hadde vært på lokale hender i godt over 100 år. Salget ga Harstad kommune 300 millioner kroner mens den andre halvparten ble fordelt mellom de sju andre eierkommunene.

» - Pengene skal forvaltes fornuftig og kommer svært godt med i en slunken kommunekasse « » - Vi vil videreføre HLKs ønske om å bidra til lokal verdiskaping « Kommunepolitiker og forkjemper for salget, Isak Andreassen. HT, 13. oktober 2018

Dæverende toppsjef i FV, Håkan Søderstjerna. HT, 13. oktober 2018 10 år er gått siden salget og vi spør 5 personer hvordan de vurderer situasjonen. Borgermester Isak Andreassen: ”Lett å være etterpåklok” - Pengene fra salget skulle opprinnelig settes i fond, og avkastningen herfra var ment å erstatte og aller helst ”slå” et normalutbytte fra HLK. Kommunens økonomi var imidlertid så anstrengt på dette tidspunkt at vi ble tvunget til å disponere de 300 millionene rett inn i kommunens 2019-budsjett. - Pengene ga oss et lite pusterom, men de forsvant dessverre fort. Det er alltid lett å være etterpåklok, men når vi nå i praksis opplever konsekvenser som tap av mange arbeidsplasser, såkornsaktivitet og aksjeutbytte er det lett å forstå kritikerne av salget, sier en ydmyk borgermester. Montør Torgeir Ingebrigtsen: ”Jeg er en av de heldige!” Fire år etter salget igangsatte FV for alvor prosessen med å restrukturere gamle HLK. Det hele startet med å sentralisere kundeservice og administrasjon og fortsatte med ei sentralisering av ledelse og beslutningsmyndighet. I dag er et montørkorps på ti personer og fem kraftverks ansatte det eneste som er igjen av det lokale everket som for 10 år siden talte 150 medarbeidere. - Jeg er en av de heldige som er igjen. Jeg og ni andre montører skal sørge for en stabil og trygg strømforsyning i åtte kommuner. I og med at alle utestasjonene er lagt ned, har vi alle base i Harstad. Vi er svært opptatt av å gjøre en god jobb, men det er nå en gang slik at vi bor i en vidstrakt region. Så skjer det noe i Gratangen eller på Ibestad, vil det naturlig nok ta en stund før vi kan være på plass. Samtidig rapporterer vi til Stockholm, så det kan av og til ta litt tid før arbeidsordrene blir behandlet. Folk flest må nok venne seg til at strømmen kan bli borte over litt lengre perioder enn før, men vi gjør alltid det vi kan for å rette opp feilen så kjapt som mulig, sier montør Torgeir Ingebrigtsen.

Tidligere ordfører, nå pensjonist og eldre general, Helge Eriksen: ”Som å pisse i buksa” - Jeg sa det da og gjentar det nå: Å selge denne type selskap er som å pisse i buksa: Det er varmt og godt en liten stund, men det blir fort kaldt og ekkelt. - Vi har dessuten sett på hva som ville skjedd med pengene kommunen fikk for salget dersom de som planlagt hadde blitt satt i det aktuelle fondet: Konkrete beregninger gjort for Harstad kommune mellom 2018 og 2028 viser en forskjell i verdiutvikling på flere hundre millioner i favør av det å eie kontra å selge. Dette rimer godt med de erfaringene man gjorde seg på Sørlandet i kjølvannet av aksjesalgene i Agder Energi på begynnelsen av 2000-tallet: Fra 2000 til 2006 tapte Kristiansand kommune alene mellom 1,6 og 2,4 milliarder kroner på å selge kontra å eie. Dette viste beregninger gjort av Roger Normann, seniorforsker ved Agderforskning. Som kjent kom finanskrisen rett etter dette, så bildet ville vært enda verre dersom beregningen hadde vært gjort noen år senere. Disse beregningene viste vi da også til i den hete diskusjonen før salget ble vedtatt. Men pengene forsvant kjapt i det store sluket og kom aldri så langt som inn i et fond, så dette eksempelet understreker egentlig bare hvor lite fornuftig dette salget var. - Selv er jeg nå engasjert på frivillig basis innenfor seniorpolitikk, idrett og kultur. Her er nå den gode og tunge samhandlingen vi historisk sett har hatt med det lokale e-verket redusert til et årlig Stockholm-avslag på søknader sendt fra Harstad. Tar vi med at fiberutbyggingen brått stoppet opp og senere ble solgt til Telianor, opplever vi nå at viljen til å spre det ypperste av ny infrastruktur ut til distriktene er tilnærmet fraværende, sier en småforbannet men kampklar eks-ordfører. Staffan Ollson, adm.dir. Fallvatten: “Aksjekursen har bare gått en vei” Håkan Søderstjerna var toppsjef i FV da HLK ble kjøpt opp. Selskapet oppnådde gjennom sine

mange strategiske oppkjøp en bratt stigende kurs på børsen. Søderstjerna ble dermed headhuntet til en annen toppstilling. Hans etterfølger, Staffan Ollson, sier følgende om situasjonen: - Vår business er bygd rundt to enkle prinsipper: Hvordan øke våre inntekter – og hvordan redusere våre kostnader? For våre private eiere er det nemlig en ting som teller: Max profitt! I vår søken etter å maximere profitt leter vi hele tiden etter potensielle effektivitetsgevinster i eget selskap og vekst gjennom gode oppkjøp. HLK f remsto i sin tid som en svært god oppkjøps kandidat, og vi så samtidig at vi gjennom å sentralisere en god del av virksomheten kunne øke inntjeningen betraktelig. - Vi har hatt økende avkastning for hvert år som har gått, og alt tyder på at den svenske eierfamilien vil få stadig større avkastning fra denne ”gullbransjen” i årene som kommer, avslutter den solbrune og velkledde toppsjefen. Ann-Kristin Fagerli, mangeårig ildsjel i Gratangen IL: ”Merk deg hvem som bidrar!” - Det begynner å bli tynt rundt sponsorbordene nå. Der vi før alltid hadde tre til seks store, lokale aktører rundt bordet, er det nå omtrent ingen igjen. Ære være de små, ultralokale bedriftene som støtter med det de kan, men når de store løftene skal tas, er vi avhengige av bidrag de små ikke har sjanse til å komme opp med, sier Fagerli. - HLK er et eksempel på en aktør som bidro sterkt i vårt lokalmiljø gjennom blant annet Krafthallen og HLK Cup Gratangen. Det finnes ingen ”Fallvatten Cup Gratangen” nå, for å si det sånn. - I det øyeblikket Gratangen blir en fjern og ubetydelig liten flekk for den sponsoransvarlige, har vi som bygd og jeg som ildsjel et problem. Og i det øyeblikket alle beslutningstagerne i selskapet sitter langt unna, har alle vi som bor og virker i regionen et problem, sukker ildsjelen ettertenksomt. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 29

Ordføreren i Harstad: Sentral i regionen!

Ordføreren i Skånland: Ett felles selskap!

Ordføreren i Ibestad: ”Global” aktør

- Om 30 år forventer jeg at HLK – som en vital og kraftfull bedrift - har en sentral stilling i byen og regionen med gode og konkurransedyktige tilbud innenfor strøm og bredbånd/IKT. Den nye teknologien åpner stadig nye muligheter for informasjon og kommunikasjon, påpeker ordfører Helge Eriksen i Harstad. - Kjernevirksomheten må fortsatt være bære bjelken. HLK må sørge for å være en god og spennende arbeidsplass for sine medarbeidere. Det er viktig at vi har lokale bedrifter som vil satse og som ser nye muligheter. Det bidrar til bolyst. - HLK er fortsatt lokalt eid og vil gi større utbytte til eierkommunene i årene fremover, noe som føres tilbake til folk og samfunn.

- HLK er fusjonert med øvrige kraftselskaper i Hålogaland til et felles selskap og heleid av de seks kommunene - som er igjen etter sammenslåing i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, sier ordfører Svein Berg i Skånland. - I de neste 30 årene er det bygd en masse mini-, mikro og småkraftverk i hele regionen, og HLK bidrar i sterk grad til samfunnsutvikling gjennom kapitalfond og tilskudd. - HLK er deleier i en rekke selskaper innenfor alternative energiformer som vindkraft, bølgekraft, bioenergianlegg, fjernvarme, geovarme og sjøvarme.

- Med lysets hastighet (fiber) gir selskapet befolkningen i forsyningsområdet tilbud om å knytte seg til de globale nettverk av informasjon og elektronisk kommunikasjon, under streker ordfører Marit Johansen i Ibestad. - HLK er fortsatt i kommunalt eie, og fortsatt en sentral samfunnsutvikler og samfunnsaktør i et utvidet energiperspektiv. - Kortreist energi er en sentralt satsing med stort fokus på energigjerrige og miljøvennlige systemer.

Ordføreren i Kvæfjord: I front på alternativ energi

Ordføreren i Bjarkøy: Andre offentlige eiere

Ordføreren i Tjeldsund: Toneangivende i nord

Om 30 år vil eierstrukturen være endret som en følge av kommunesammen slåinger, men HLK vil fortsatt være en betydelig lokal samfunnsaktør innenfor leveranser av såvel grønn energi som fremtidens IKT-løsninger, sier ordfører Eddmar Osvoll i Bjarkøy. - Som et regionalt eid selskap, vil HLK være en enda tydeligere alliansepartner innenfor det lokale idretts- og kulturlivet. - Med en videreføring av dagens eierstrategi vil HLK tilføre eierne betydelig utbytte som vil komme lokalbefolkningen til gode.

- Hålogaland Kraft satser fortsatt på sin kjernevirksomhet – kraftproduksjon og nettlevering, understreker ordfører Bjørnar Pettersen i Tjeldsund. - Om 30 år har HLK kjøpt seg opp og blitt en toneangivende aktør i Nord-Norge og en solid bedrift for oss eiere.

- HLK vil også i framtiden ha ren vannkraftutbygging som hovedsatsing, men om 30 år har selskapet utviklet seg så sterkt innenfor alternative energiformer at det vil være i front regionalt. Det gjelder bioflis, biogass, havstrøm og kanskje vindkraft, påpeker ordfører Lillian Hessen i Kvæfjord. - HLK er en av regionens viktigste kompetansebedrifter med fortsatt regionalt eierskap - HLK er en sterk aktør innenfor bredbånd/IKT, slik at hele regionen har et godt utbygd fibernett. - Samfunnsrollen er videreutviklet, og HLK er en god støttespiller i alle eierkommunene innenfor kultur, særlig tiltak for barn og unge. - Alle ansatte føler at de har en framtidsrettet og spennende arbeidsplass med fornøyde kunder. Ordfører i Gratangen: Suksess på alternativ energi - HLK bidrar fortsatt til miljøvennlig produksjon av rein energi, sier ordfører Eva Ottesen i Gratangen. - Selskapet har også med suksess satset på vann-, bølge- og tidevanns kraft som understreker at selskapet er blitt en betydelig miljøfaktor i regionen. - Selskapet bidrar aktivt til å legge til rette for infrastruktur, slik at ungdom kommer tilbake og kan bo i distriktet. - HLK er blitt en betydelig støttespiller for bosetting og næringsutvikling i distriktet, spesielt gjennom IKT-satsing - HLK er fortsatt et regionalt eid selskap. 30 Hålogaland Kraft - 100 år

Ordføreren i Lødingen: - I 2040 er HLK en trygg samarbeidspartner for alle, en moderne bedrift, som har fokus på utbygging av infrastruktur, tilrettelegging for videreutvikling av tjenester, og nytenking er satsinga, påpeker ordfører Vibeke Tveit i Lødingen - HLK sin satsing går gjennom de nye generasjoner og spiller på lag med lokalmiljøene. Ungdom får kunnskap om energibruk gjennom informasjonstiltak og et stort antall lærlinger. - Stadig mer økonomisk støtte til barne- og ungdomsaktiviteter har skapt økt aktivitet og forståelse for gevinsten av å bruke rette typer energi.

HLK om 30 år » Ordførerne i våre 8 eierkommuner uttaler seg om fremtiden «

Hålogaland Kraft - 100 år 31

De årene da Harstad ble mørklagt… 32 Hålogaland Kraft - 100 år

Forfatteren sjøl, Bjørn Hall-Hofsø opplevde mørketida med parafinlampe og familiekos. (Foto: ”Aktuell”)

» ...hvis dem ikke slutta å fomle med hverandre, så skulle han sette lomme lyktlys på dem så heile kinosalen fikk se hva de holdt på med.

Det var de årene da Harstad ble mørkelagt. Ja, ikke under krigen, men senere, utover på femti tallet, etter at både Niingen-vassdraget og Skoddeberg-vassdraget var bygd ut og førte kraft inn til H arstad og alle trodde at nå skulle harstad væringen for alltid bli opplyst, med lys både i gateløktene og i nykinoen, men der tok vi aldeles feil. Dette var de årene da strømmen ikke bare forsvant under steiking av ribba utpå etterm iddagen julaften eller midt under baking av fattigmenn og sirupssnipper ukene før eller midt under ”Paul Temple og Gregorymysteriet” på radioen lørdagskvelden, nei det var de årene at det også ble mørkt i byen da mørketida kom. Fast takst som Stordal og Engerdal var i Ønskekonserten hver mandags kveld. Vi som vokste opp i byen i disse årene, vi lærte fort ordet ”strømutkobling” og formuleringen ”Nei, der gikk strømmen igjen”. Som oftest ble strømmen ikke borte lenge, for som han sa, han Alf Egil, som hadde pappa i elektrobransjen, at kraftselskapet hadde profesjonelle stolpe- og treklatrere som var ute heile natta for å reparere ledninger med spesialsko, stolpesko som så ut som tøflene som Alladin i Tusen og ei Natt hadde på seg, bare mye større snuter. Jeg husker vinteren like etter at nykinoen var åpna, da gikk strømmen ofte, og der satt vi i salen under svakt aggregatlys med tomme godteposer. Eneste underholdning da var han Sakkus som med tordenstemme svingte seg mellom stolradene og ropte ut at dersom ikke tøffingene på rad 18 og 14 klappa igjen, så skulle han personlig sørge for at det ble månelyst. Og han Sakkus yppa man seg ikke mot, i alle falle ikke når han hørte det. I de årene med hyppig strømutkobling var det kamp om setene på rad 24 helt opp under bakveggen for de med følge. Her kunne de kose seg helt i fred når strømmen gikk og et svakt aggregat lyste opp deler av kinosalen. Men ikke alle var klar over at oppe på veggen hadde maskinrommet ei luke hvor kinomaskinistene og han Sakkus kunne titte ned i salen. Jeg kan huske det hørtes ut som en mellomting mellom Fantomets stemme når han forlot de store skoger og sjefen sjøl der oppe når han Sakkus stakk hodet ut av luka og ropte ned til par på rad 24 at hvis dem ikke slutta å fomle med hverandre, så skulle han sette lommelyktlys på dem så heile kinosalen fikk se hva de holdt på med. Det var vel som det står i ”Vett og Uvett” om han som overrasket et par i skogen, han så ”bærre deinn eine”. Vi syntes byen ble ekstra spennende å utforske når strømmen gikk. Det skjedde ofte om fredagsog lørdagskvelder. Spesielt om høsten før snyen kom. Da ble det ekstra mørkt under strømutkoblingen. Petromaksen hans Kristiansen i pølsebua utenfor Hotell Nobel var som ei fyrlykt for bortkomne vandrere, eneste lyspunkt i tilværelsen og eneste tegn i hele området på at vi var i sivilisasjon. Bua hans Kristiansen var som et vannhull i urskogen, alle flokka seg ned dit, både kjente og ukjente, men de fleste hadde ingen ansikt i halvmørke, så det var godt vi visste hvem vi var sammen med. Det var også i disse årene at vi kunne kjøpe store lommelykter, stavlykter, som kunne fylles med tre store batterier. Når vi hadde samlet nok avispenger, var det en tur innom Hardanger Frukt og kjøpe stavlykter. Enormt framskritt i forhold til de gamle lommelyktene - og så langt de kunne lyse. Svein-Arne sa han kunne lyse over til Mercur. Han hadde prøvd det, og da kom det lys tilbake.

Utstyrt med stavlykter utrusta vi ekspedisjoner og dro på oppdagelsesferder rundt i byen da strømutkoblinga kom. Det var under slike ekspedisjoner vi oppdaga mange spennende portrom nede i sentrum. Mellom klesbutikken til Eilert Mathisen og baker Johnsen var det et portrom i vinkel som førte fra dagens gågate og ut mot Fløttmannskaia. Her hadde vi mange spennende rådslag og brukte portrommet under utkoblingene som Zorros hule. Også bakgården til det gamle meieriet var populær og spennende. Her kunne vi krype opp i de store, tomme melketankene. På toppen var det lokk som på en gammel ubåt, og da var vi mannskap på en av de engelske ubåtene som jaga t yskerten. Da satt vi nede i tanken med lomme lyktene og lytta etter torpedoer og synkeminer. Mest spennende var det å utforske nybygget til Habo 2. Der oppdaga vi mystiske rom og sjakter som ikke var der i dagslys og når strømmen var på. Det var også populært å snike seg inn i bomberommet ved siden av gymnastikksalen til Befalsskolen som lå bak Habobygget. Det var det største bomberommet i byen, og vi var aldri sikker på hvem vi kunne møte der inne. Noen unger i Gullhaugen hadde fortalt i kinokøa at det var tyskerten som hadde overlevd der inne og som spøkte der. En gang da byen var mørklagt gikk vi en hel flokk inn i bomberommet, og inne i ett av de store rommene ble vi overraska av hyl, og vi kunne se bål der inne. Det gikk mange strømutkoblinger før vi våget oss inn i ”hulene”. Det var også noe nostalgisk over strømutkoblingene. Det var ekstra artig å sitte inne og spille kort eller Monopol i lys av parafinlampa. Det ble ei ekstra stemning som om bord på de gamle hjulbåtene på Mississippi, for i skyggene bak oss lurte både falskspillere og røvere og revolverdesperados. Og vi spilte med papirpenger vi sjøl hadde laga, og de gikk i store dollarsedler. Helge var ekspert på å lage papirpenger og han var god for mange millioner og sa han måtte ha følge hjem etter en stor kortrunde da han hadde robbet oss alle i femkort, og alle gatelysene var sloknet. Men han overlevde alltid. I disse årene opplevde vi byen på en helt spesiell måte, når strømmen forsvant, for vi tok det som en selvfølge at når vi bodde i Byen så skulle strømmen være på hele døgnet. Men når Harstad Tidende på lederplass i 1960 skrev at nå var det slutt på all tålmodighet med alle disse strømutkoblingene, så syntes vi redaktøren overreagerte litt, men da var vi blitt så gamle at vi syntes det var artig å sitte på rad 24. ■

Hålogaland Kraft - 100 år 33

Da Sør-Troms skrev energihistorie i nord! » Sør-Troms var først ute i

hele Nord-Norge med inter kommunalt kraftselskap – Vågsfjord Kraftselskap i 1918.

Kraftutbygging i Sør-Troms var kommet godt i gang under og like etter første verdenskrig. Entre prenørene lå ikke på latsiden og så økt marked i elektrisk kraft og muligheter for å bygge ut elver og vassdrag i regionen. Tidlig sikret Harstad kommune, ved sitt kommunale e-verk, kontroll over hele Gausvikvass draget, og allerede i 1916 var vassdraget videre bygd ut og bidro til vesentlig forbedring av strømforsyningen til Harstad. Felles energisatsing? Det var gått et lys opp for mange gründere i regionen når det gjaldt å utvikle regionen og føre vannbasert kraft til både hushold, industri og økende forretningsvirksomhet. Så det var derfor naturlig at alle de tre kommunene som omkranset regionsenteret Harstad - Trondenes, Kvæfjord og Ibestad - oppnevnte egne komiteer for å kartlegge muligheter som lå i å samarbeide med Harstad om en felles energipolitikk. Kraftutbygging og linjelegging kostet, og ledningsnettet ville gå gjennom flere kommuner, så her lå mye gevinst i å samordne og å opptre i fellesskap. Typisk for iveren etter å komme i gang var at herredsstyret i Kvæfjord gav sin komité fullmakt til å inngå bindende avtaler på vegne av kommunen for at et eventuelt samarbeidsopplegg ikke skulle forsinkes ved at saka først måtte opp i herredsstyret. Ibestad lunken Kvæfjord og Trondenes var ivrigst etter å få på 34 Hålogaland Kraft - 100 år

plass et energisamarbeid med Harstad. Ibestad var mer lunken og skeptisk og fryktet for stor Harstad-dominans og Harstad-kontroll. De tre komiteene arbeidet både hver for seg og i felles møter. Da direksjonsformann i Harstad Elektricitetsverk, kaptein Erland Frisvold, innkalte komiteene til et fellesmøte i Harstad i juli 1918 for å drøfte et konkret samarbeid, møtte ikke komiteen fra Ibestad. Fellesmøtet ble raskt enig om et opplegg og anmodet sine respektive herredsstyrer om å velge medlemmer til direksjon og representantskap i et felles interkommunalt kraftselskap. Skepsis til Harstad-kontroll På første møte i det nye representantskapet dukket distriktsmotsetninger opp, ikke fra Ibestad som fortsatt holdt seg unna, men fra Trondenes. Og stridens kjerne – hvem skulle ha kontroll over utbyggingen i Gausvikvassdraget? Dette kom fram i forbindelse med behandling av de såkalte ”grundreglene” for det nye selskapet. Harstad ville at kommunens eget elektrisitets verk skulle ha hånd om Gausvikanlegget og drive det for kommunens regning, men Trondenes ønsket at det nye interkommunale kraftselskapet skulle ta over anlegget i den utstrekning det var nødvendig for videre utbygging. Etter en del tautrekking ble man til slutt enige om et kompromiss. Et komplisert vedtak som i korthet gikk ut på at Harstad inntil videre skulle beholde kraftmengden

som ble produsert i Gausvikvassdraget pluss 3/6 av ny utbygging så lenge bare Gausvikvassdraget eller tilsvarende kraftmengde var utbygd. Ved videre utbygging skulle Trondenes sikres energileveranse. Elavgiften til abonnenter i deler av Trondenes som ble forsynt av Harstad Elektricitetsverk, skulle ikke være større enn den energiavgiften som Trondenes Kraftverk opererte med. All videre kraftutbygging skulle skje for Vågsfjord Kraftselskaps regning og ledelse. Alle medeiere til slutt Ibestad kommune som hadde fryktet et sterkt kompetansem iljø i Harstad og bykommunens appetitt på omlandet, ble mer positivt stemt, og allerede året etter gikk kommunen inn i det nye energifellesskapet, Vågsfjord Kraftselskap, men gikk senere ut igjen. Etter at det nye selskapet hadde satt i gang utbyggingsarbeid i Gausvik overtok det også kraftanlegget til Harstad Elektricitetsverk. I kontrakten overtok også kraftselskapet forpliktelsene til å levere fri strøm til Gausviks (6 kW) og Haukebøs grunneiere (4kW), pluss inntil 90 kW til ullvare fabrikken. I august 1920 ble Kvæfjord Kraftverk tilkoblet nettet på Vik og Trondenes Kraftverk i Kilbotn samme år. Gausvikanlegget lyste nå opp i tre kommuner i Sør-Troms og markerte felles interkommunal kraftpolitikk, den første i nord! ■

Vi passer på deg!

I 100 år har våre forfedre jobbet hardt for å sikre alle i regionen ei trygg og stabil strømforsyning. De har gjort en svært god jobb. Nå er det vi som passer på deg og dine. 24 timer i døgnet. 7 dager i uka. 365 dager i året. Vi kaller det 24/7/365. Eller positiv energi, om du vil. Ha en lys, varm og trygg høst og vinter! www.hlk.no

Brødrene som er oppdatert på

DIGITAL FRAMTID

36 Hålogaland Kraft - 100 år

» Med Altibox er du klar for fremtiden! « Brødrene Aage (25) og Kristoffer (21) Hofstad har fem og fire års fartstid i HLKs datterselskap Hålogaland IKT. De er vokst opp med en virtuell verden og jobber med håndfast omgang med diverse dupeditter og digitalt vokabular hentet fra en virkelighet hinsides generasjonen som var dus med radio, blyanter, fyllepenner og kopipapir. Her er det snakk om lemfeldig omgang med et språk som renner over av formuleringer som får oss utenforstående til å føle oss nerdet, og vi må hyppig be om forklaring på hva i huleste det er de prater om. Helt trådløs fremtid? La oss så vurdere virkeligheten nå. Går vi inn i en helt trådløs framtid? - Både og. Man ser trenden med mobile enheter som i dag kan gjøre det aller meste, fra å se tv til å surfe på nettet. - Men kravene til tv i stor oppløsning og en stadig utvikling øker behovet for båndbredde til en familie. Dermed ser man for seg at hovedføringen inn i huset fortsatt leveres via fiber, men at apparatene rundt blir trådløse og at innholdet blir tilgjengelig uansett hvor, men med best kvalitet i hjemmet, understreker de. - Et godt eksempel er den nye Ipaden som kan brukes både på mobilnettverket når man er utenfor hjemmet, og på det trådløse nettet når man er hjemme. Dermed får man rask hastighet hjemme, men fortsatt tilgang til et tregere nett når man er på reise. Alt i en boks? Altibox er en samlepakke med tjenester levert via en fiberkabel. Hvilke utviklingsmuligheter ligger i Altibox? - Altibox leveres via lyset i en fiberkabel. Denne løsningen har i dag ingen kjente begrensninger. Dermed er vi godt rustet til å levere alt hva fremtiden måtte bringe av tjenester. - Vi får stadig flere og bedre tjenester som f.eks. VG-tv, og med den siste linjen vår på hele 400 Mbits inn og ut (samme hastighet både på opp– og nedlasting, red.anm) har vi distansert oss fra våre konkurrenter. - Vi kan nevne at 2011 blir et spennende år. Vi kommer med et par godbiter fram mot jul også. Det er nå man begynner å merke at fiberen er overlegen andre teknologier - mer innhold, raskere internett og større mobilitet, samt valgfrihet til å se hva du vil - når du vil. - Med VG-tv og TV2 Sumo, samt en del løsninger som blir lansert fremover, har vi tatt et steg videre inn i fremtidens tv-verden.

Hva snakker vi om nå? - Slike løsninger betyr blant annet at du kan se tvprogrammer når det passer deg. Dette er en trend man ser på løsninger rundt om i verden i dag, som f.eks. svenske Voddler der du kan leie tilgang til seriene etter at de har blitt vist på tv. - Og med våre raske bredbåndslinjer på hele 400 Mbits inn og ut, har vi bevist at det ikke skal stå på kapasiteten. Når det gjelder videre utvikling, viser brødrene til hva som har skjedd de siste 15 årene i bransjen. - Den har mildt sagt vært enorm! For 15 år siden satt de fleste av oss med et modem som laget rare lyder, og man kunne gå og hente seg en kopp kaffe før siden var nedlastet. Nå vokser mange barn og unge i regionen opp med Altibox og internetthastigheter på 10-400 Mbits. Her laster de ned filmer og sanger – og tar det for gitt at det skal gå unna. Vi ser et helt nytt forbruksmønster som stiller nye krav til båndbredde. Helt nye tv-løsninger - Den største forskjellen tror vi kommer på tvfronten. Man vil nok bevege seg litt bort fra en ren tradisjonell tv-løsning og over på en mer sentral løsning der man ser innholdet som ligger på nettet på stort sett alt av små og store enheter. - Linjen og kapasiteten inn i hjemmet blir altså stikkordet når man skal se alt i full 3d og en mye større oppløsning enn vi har i dag på våre HD tv-er. - Trenden viser seg allerede i mediasenter- boksene og løsninger som Spotify, Voddler, Hulu, Netflix og vg-tv. - Har man Altibox, trenger man ikke lenger å gå i butikken og leie en fysisk dvd eller blurayplate. Det holder med et tastetrykk på fjernkontrollen. I tillegg kommer nok trenden med brukergenerert innhold til å fortsette etter hvert som håndholdte kamera og dupeditter blir billigere. Samtidig vil dupedittene i mye større grad enn i dag være koblet opp mot internett. Allerede nå er det kaffetraktere som er koblet opp mot internett slik at man kan velge når de skal starte å trakte samt slå dem av fra mobilen. - Og vi ser frem til den dagen da det sagnomsuste "moderne" huset er på plass. Her vil alt bli styrt av beboerne via digitale enheter, fra lysbrytere til temperaturmålere. Uansett hva man spår, er en ting sikkert: Fremtiden blir heldigital, og med Altibox fra ditt lokale e-verk er du klar for den, understreker brødrene. ■

Om Hålogaland IKT (HIKT): HIKT drifter IKT-løsninger for en rekke kommuner og bedrifter i Hålogaland, med fokus på blant annet hosting, ASP- og ISP-tjenester. Alle servere står plassert i ett av Nord-Norges sikreste og mest moderne driftssentre. HIKT leverer også Altibox til bedriftskunder. EMP- og EMI-sikring, strømaggregat, UPS, r edundans, overvåking og streng adgangskontroll vitner om våre strenge sikringstiltak; alt for å sikre våre kunders data. HIKT er et datterselskap av HLK og ble etablert våren 2001. Bedriften har i dag 17 ansatte.

Hålogaland Kraft - 100 år 37

Av POWERKIDS - vinner av HLKs skolekonkurranse. Alle deltakere får bordtennisbord til sin skole. Medlemmene i prosjektgruppa er ungdomsskoleelevene ved Vestbygd skole.

Rester av Bresja

kraf tverk

Bak fra venstre: Susanne Husjord, Judith Hesten, Lise Nilsen, Louise Haugland. Foran fra venstre: Oddvar Jacobsen, Vebjørn Haugland.

Strøm til Vestbygd BAKGRUNN: I denne gruppeoppgaven har vi valgt å skrive om utbygging av strøm i Vestbygd, hvordan det var å få strøm i husene, hvordan situasjonen er i dag, og til slutt har vi sett litt på framtida. For å få informasjon, har vi intervjuet personer med forskjellig bakgrunn: • De som var med på bygging av kraftverk og oppsetting av linjer • De som reparerte linjene på 50 – 70-tallet • Styremedlem i Niingen og barn på 50-tallet • Husmødre som opplevde å få strøm i huset • Planene for nytt kraftverk i Vestbygd Den første tiden Rett etter krigen var det ikke strøm i Vestbygda. Da brukte de olje- og petromaxlamper - en slags primus med et nett - hvis de måtte ha lys, og det trengte de både i hus og fjøs. Det var strengt forbudt for ungene å bruke stearinlys. Til opp varming var det mest ved, torv og kull. Men i mange byer og tettbygde strøk hadde innbyggerne fått strøm før krigen, og behovet meldte seg også i Vestbygda etter hvert som tida gikk. Hvor kunne det bygges kraftverk? Til dette trengtes vann og fall. Jo høyere vannet lå, jo større fall. Med et stort vann, trengtes mindre fall enn med et lite vann. Kraftverk Det ble bygd noen småkraftverk rundt omkring i Vestbygda – Bresja, Svartskard og Kvannkjosen kraftverk. Arbeidet med Bresja kraftverk startet i 1946 og var ferdigstilt i 1948. Egentlig et imponerende arbeid når man tenker på at disse stort sett ble bygd av den menige mann uten noen spesiell utdannelse innenfor emnet. Det produserte 60 kW, og hvert hus fikk 2 kW. De som fikk strøm, bodde fra Hustad til Vojedalen – 22 husstander. Kraft38 Hålogaland Kraft - 100 år

verket ble eid av et andelslag, og arbeidet med å sette det opp ble gjort på dugnad. Båt ble brukt til å frakte maskinene til Bresja. Anlegget ble kontrollert 23 ganger i uka. Det ble lagt ned i 1956, og etter det kom strømmen fra Niingen. Kilden til dagens strøm Aksjebevis uklånt av Elvine er fremdeles Haugland Niingen i Bogen i Ofoten, et stort vann med stor fallhøyde. Ofoten Kraftlag ble stiftet i 1947 med det formål å få elektrisk kraft til innbyggerne i kommunene Lødingen, Tjeldsund og Evenes. De gikk sammen om å bygge ut Niingen. Det var et gammelt kraftverk der fra før, rett nord for Bogen. Det kan sees fra E 10. Linjenettet ble bygd ut til abonnentene – høyspent og lavspent. Hålogalandsregionen slo seg sammen og skaffet kapital til å bygge ut Niingen. Den sto ferdig i 1954 med en produksjon på 60 GWh. Ofoten Kraftlag slo seg sammen med Sør-Troms el-forsyning i 1997, og fikk navnet Hålogaland Kraft, HLK. Strekking av linjer i Vestbygda Ordfører Øyvind Marthinussen hadde lenge ivret for å få strøm til kommunen, og i 1954 sluttførtes utbygginga fram til Høyvågen, videre til

Øksneshamn, Skogstrand og Halvardø y i 1956-57. Det var en svært arbeids krevende jobb som var gjort. Asbjørn A ndersen hadde ei skøyte med vinsj. Med den fraktet han stolpene fra Lødingen. Skøyta la han så nært land som mulig. Oppi fjellsida ble det Eirik Eriksen, styremedlem i montert ei kastNiingen blokk, som er ei slags trinse eller talje. Fra skøyta ble det strukket en flere hundre meter lang wire gjennom blokka og ned til stolpene. Det ble laget en slags jernsko med en skråkant på og festet til stolpene, for at de ikke skulle hekte seg fast i terrenget. Så var det å heise opp dit stolpene skulle være. Så måtte man flytte seg dit neste stolpe skulle stå, og så videre og videre… I lettere terreng ble det brukt lastebil med vinsj, hester og rein handmakt. Andre hjelpemidler var store, tunge boremaskiner, stubbrytere, handdrevne vinsjer og dynamitt. Ellers måtte både spade, spett, slegge, greip og tau brukes. Det var stort behov for arbeidskraft, og de hadde folk i arbeid både fra bygda og utenfra. Sjefene var utenfra. Et lag satte opp stolpene, et lag satte på traversene/tverrstokkene, et lag satte på isolatorene. Da måtte det klatres til topps i stolpene med en rygg-

Roald Haugland, linjearbeider og nabo til Bresja kraftverk

Rester av Svartskard kraftverk på 70-tallet. På bildet: Asmund Kjelbergvik og elever fra Vestbygd skole sekk full av tungt utstyr som skulle monteres. Det kunne bli ”rygghaill” så det holdt. Et lag strekte linjene, noen la linjene til husene, mens andre igjen la opp ledningene inni husene. Den jobben gjorde Stamnes fra Sortland kommune. Det var også viktig med brannvakter, for det hendte at det kunne ta fyr i anleggene under linjearbeidene. Ledningene var laget rett etter krigen, så isolatorene var dårlige og noen ganger begynte det å brenne i stolpene. Da måtte de skifte stolpene. Dette skjedde bla. på Øyjordbakken og Vågstuva, og merkene etter brannen kunne man se mange år etterpå, faktisk den dag i dag. Montører og kontrollører sjekket at anleggene var i orden. De satte inn sikringene til slutt, og når de ikke rauk, var alt i orden. I begynnelsen kunne det nok hende at strømmen ble borte, både når det var uvær og når kjerringene bakte til jul. Da rauk sikringene i transformatoren, og Sverre Steffensen fra Hegstad måtte ut på oppdrag. Tilknytting kostet 400 kr, og det måtte husstandene koste. Linje- og transformatorarbeid Sverre Steffensen er nå 94 år. Han var en av dem som hadde jobb i Kraftlaget, men var ikke fast ansatt. Sverre begynte å jobbe med linjene i 1953. Da var han 27 år. I 1954 var linjene ferdige til Høyvågen. Folk fra hele Vestbygda var med på å sette opp linjene så lenge de ikke jobbet med noe annet. De var 8-10 mann hver gang, og de hadde gamle, utslitte stolpesko, piggene var borte og de var ikke til å stole på. Roald Haugland falt ned en gang og slo seg kraftig. Transformatoren inne på Vestbygd skole skulle bringe strøm til hele Vågehamn. Den har Sverre vært med på å sette opp. Når strømmen gikk på linjene, måtte han og flere menn ut for å finne feilene og reparere dem, ofte hvis strømforbruket hadde vært for høyt. Sverre jobbet både med høyspent og lavspent, men han jobbet ikke inne i husene til folk. Før var det ikke isolertråd, så hvis man tok i ledningene, fikk man så mye støt i seg at man kanskje mistet en fot. Strømmen måtte slås av først, før de skulle opp i høyspenten for å arbeide.

Sverre Steffensen Husmødrene forteller Fra Bresja kraftverk fikk de kun bruke 2 kWh hver, og de betalte fast pris. Hvis de brukte mer, koblet vippen på anlegget ut. I 1957 fikk hele bygda strøm fra Ofoten kraftlag. Da måtte en installatør komme å legge opp ledningene. De fleste syntes Gammel vaskemaskin at det var veldig spennende, det ble unormalt lyst og fint, men noen likte ikke forandringen. Det ble mye mer komplisert med alt det nye. Det første man fikk etter Gammel stråleovn at strømmen var kommet, var lys. Og etter det var det vaskemaskin, komfyr, fryseboks og strykejern. Før brukte de å vaske klærne i elva. Klærne frøs om vinteren, så da måtte de tine dem igjen med varmt vann. De nye elektriske apparatene gjorde arbeidet mye mer lettvint. På Halvardøy kom den første strømmen fra et aggregat som de måtte sveive i gang, og sveivhjulet var så tungt at det måtte være to kvinnfolk for å klare å starte det. Den første motoren som var på aggregatet var en bensinmotor. Elvine Haugland og Sigrid Falch forteller at før de fikk strømmen fra Niingen i 1957, kjøpte de bare en steikeovn, som gikk på likestrøm, til to hus. Dette var veldig problematisk og tungt, fordi de måtte bære den mellom husene når de skulle steike. I 1957 fikk de strøm fra en sjøkabel som kom over sundet fra Øksneshamn. Den var koblet på de nye linjene. Innbyggerne var forberedt på at de skulle få strøm, så nye komfyrer var allerede kjøpt da strømmen kom. Aud Karlsen forteller at strømmen kom til Annfinnslett den 3. mars i 1957 ca klokken 17.00. Til jul skulle alle bake julekaker. Da var det mange ganger at strømmen gikk, og den kunne være borte i flere dager. Strømmen i dag I dag går nesten alt på strøm. Vi er avhengige av

at strømforsyninga fungerer, fordi det meste av dagens teknologi i hjem, skoler, banker, det vil si all kommunikasjon er strømavhengig. Men hvis strømmen går, blir vi fri for underholdning, vi kan ikke lage mat og vaske klær, vi får ikke lys, og vi får ikke betale varer på butikken. Heldigvis kommer strømmen raskt tilbake. Linjearbeiderne kommer fort ut og ordner linjene. På bygdene er det ekstra vanskelig når strømmen går, fordi her er så mange bønder. Alle trenger strøm når de skal melke og fóre dyrene. Melkemaskinene går på støm, og dyrene blir syke hvis de ikke får mat. Melken blir også for varm hvis strømmen går. Noen har aggregat som de må passe på til strømmen kommer tilbake. Men det er ikke ofte strømmen går, kun når det er veldig mye uvær. Den er mye mer stabil nå enn i tidligere tider. Framtida I dag fokuseres det på rein, fornybar energi. Småkraftverk, vindkraft, solenergi og kraft produsert av havstrømmer og bølger. Det foreligger ingen planer, men vindkraft kan kanskje være et alternativ eller supplement til vannkraft. Et område med mange øyer i og omkring Svellingen, i havgapet utenfor Vestbygda, er godt egnet, både fordi det ligger åpent til og vinden tar fra alle retninger. Men Svellingsområdet er fredet, så der blir det ikke noe utbygging. Likevel finnes det andre områder i Vestbygd som kan brukes til vindkraft, men alle er ikke enige om at det er ei god løsning. Tradisjonell vannkraftproduksjon slik den produseres i dag er rein energi. I Vestbygda er det utbyggingspotensiale, og Gunnar Ellingsen, sjef for bedriften Lødingen Fisk, mener at en viktig del av framtida i Vestbygda er kraftverket som skal bygges ved Kvasstindvannet, innerst i Bresjadalen. Kraftverket gjør at smoltanlegget slipper problemer med tørke, siden de kan senke vannet med 11 meter. Det gjør at de får et reservoar. Kraftverket kan produsere nok kraft til mellom 5-600 husstander. Arbeidet kan kanskje begynne i år, og det er realistisk at kraftverket er ferdig i 2013 med eget firmanavn –Kvass tinden kraftlag AS. Gunnar har gjort en avtale med Lødingen kommune: Han får støtte i form av penger til å bygge anleggsvei hvis han tar ut tømmer til kommunen. Gunnar Ellingsen Vi har gjort oss veldig avhengige av strøm, og det skal bli interessant å følge med hva som skjer med strømforsyningen videre framover. Vil vi fortsette å bruke vannkraft, eller vil vi i enda større grad enn nå gå over til andre former for kraft? Kilder: Eirik Eriksen, nestleder i styret i Niingen Sverre Steffensen, Henry Schistad, Hjalmar Johannessen, Roald Haugland Gunnar Ellingsen, grunneier ved Kvasstinden kraftverk Aud Karlsen, Elvine Haugland Sigrid Falch Jorunn og Ragnar Nilsen Liv Marthinussen Alle bilder: Vestbygd skole og VestAvisa

Hålogaland Kraft - 100 år 39

Klasse 8Ask-ole Hagebyen 09/10 eltakerne var blant d kole足 i HLKs Se og vant konkurrans bord til et bordtennis sin skole.

Hålogaland Kraft Vår virksomhet - våre røtter

42 Hålogaland Kraft - 100 år

Mats Andre Hamnli 3 år i HLK

Torleif Thomassen 32 år i HLK

Henning Adolfsen 14 år i HLK

Lill Grete Pedersen 24 år i HLK

Eidar Tøllefsen 26 år i HLK

Jørn Nordgård 1 år i HLK

Våre 114 ansatte har nesten 1800 års erfaring med positiv energi: Svein Heide, 32 år - Eilif Amundsen, 25 år - Bjørn Erik Olsen, 3 mnd - Roar Eriksen, 24 år - Eidar Tøllefsen, 26 år - Tor Solbakk, 25 år - Georg Kanstad, 15 år - Odd Ivar Dille, 25 år - May-Liss Hesjevik, 22 år - Greta Romarheim, 29 år - Liss E. Mathisen, 17 år - Gudrun Bowitz, 26 år - Grete Ekse, 14 år - Hilde M. Hårvik, 20 år - Lill Grete Pedersen, 24 år - Janne Gabrielsen, 6 år - Harry Buschmann, 30 år - Anita Johansen, 5 år - Bente Myreng-Mathisen, 2 år - Bjørn Ludvigsen, 12 år - Håvard Stavrand, 13 år - Vidar Knutsen, 24 år - Elin Westvik, 4 år - Are Marthinussen, 12 år - Kjell A. Bohinen, 25 år - Willy Lund, 32 år - Knut Fagerheim, 20 år - Inge Hansen, 12 år - Jim Hugo Henriksen, 3 år - Tor Edvard Roll, 3 år - Geir Jensen, 36 år - Lars Sletten, 19 år - Arthur Balteskard, 32 år - Marit Pedersen, 24 år - Stein Reppen, 9 år Kjell Luneborg, 20 år - Henning Adolfsen, 14 år - Jan Kåre Larsen, 5 år - Jørn Nordgård, 1 år - Ove Paulsen, 2 år - Børge Olsen, 27 år - Finn-Arild Berge, 9 år - Kurt S. Larsen, 25 år - Gjermund Aas, 5 år - Per Fredriksen, 22 år - Knut-Arne Mathisen, 23 år - Sigurd Ditlefsen, 15 år - Ola Jacobsen, 27 år - Per Pettersen, 26 år - Terje Vea, 3 år - Hans Z. Schjelderup, 29 år - Alf Eirik Hundstad, 38 år - Rune Olsen, 23 år - Roy-Kristian Eilefsen, 3 år - Frank Henriksen, 12 år - Torgeir Ingebrigtsen, 25 år - Jon-Ingar Kjelbergvik, 3 år - Helge Lindstrøm, 21 år - Bjørn Ståle Mauseth, 10 år - Tove Mikkelborg, 23 år - Stig Tore Nilsen, 2 år - Terje Røkenes, 3 år - Anders Sandvik, 17 år - Sivert Sareussen, 7 år - Per Stien, 19 år - Per-Helge Sæter, 5 år - Yngve Thoresen, 15 år - Tore Torsteinsen, 23 år - Jonas Vikan, 5 år - Joakim Aaker, 1 år - Arild Hagen Hansen, 28 år - Jens Arne Johansen, 2 år - Tord Warberg, 16 år - Vidar Solbakken, 12 år - Torleif Thomassen, 32 år - Ove Antonsen, 19 år - Kjell Eriksen, 29 år - Remi-Mikael Brenne, 3 år - Sven-Arne Holm, 13 år - Sverre Sørheim, 3 år - Terje Sørensen, 34 år - Alf Eirik Nikolaisen, 29 år - Tore Holand, 19 år - Gunhild Sørensen, 13 år - Ernst-Magne Nilsen, 22 år - Mats Andre Hamnli, 3 år - Bjørn Harald Hansen, 6 år - Rune Normann, 1 år - Heidi Tøllefsen, 6 år - Jan-Tore Vollebu, 14 år - Joar Hansen, 22 år - Sissel Granås Eilertsen, 19 år - Tor Ribe, 24 år - John-Arild Dahl, 27 år - Roar Inge Johansen, 25 år - Ketil Nilsen, 5 år - Magnus Svendsen, 23 år - Geir Haukebøe, 30 år - Øyvind Strøm, 3 år - Ulla Opsahl, 24 år - Bernt Andersen, 33 år - Per-Odd Sjøvoll, 24 år - Gunnar Bendiktsen, 24 år - Odd Terje Johnsen, 19 år - Henning Olsen, 28 år - Tom Elvevoll, 4 år - Ronny Pettersen, 1 år - Gunn Haukebøe, 30 år - Christoffer Karlsen, 2 år - Tommy Arnesen, 1 år - Adrian Eriksen, 1 år - Håkon Jørgensen, 1 år - Kay Jakobsen, 3 mnd - Johan Martin Eliseussen, 1 mnd.

Hålogaland Kraft - 100 år 43

Kraftrunden 44 Hålogaland Kraft - 100 år

Svart ”Hotell Cæsar” I går kveld skulle jeg igjen kose meg med ”Hotell Cæsar”. Hadde sendt gubben ut i hagen for å male slik at jeg kunne sjekke inn på hotellet i fred og ro. Og hva skjer? Akkurat da introduksjonen kom, ble skjermen svart. Jeg slo av og på TV-en. Fortsatt svart skjerm. Først om natta da gubben var oppe og skulle se krim, virka skjermen. Nå spør jeg dere i Hålogaland Kraft. Driver dere noen form for kjønnsdiskriminering når det gjelder ALTIBOKS, for alt er slett ikke i boks. Ikke hos oss og ”Hotell Cæsar”. Det er ikke første gang slikt skjer. Hilsen Ikke Alt i boks! Svar fra HLK - Spør først gubben hvordan han får det til? Eller du kan forsøke å slå av og på dekoderen (ikke TV-en – spør gubben om hva som er hva), evt. dra ut kontakten. Det hjelper svært ofte. Hvis ikke, ringer du oss, vi er nemlig aldri langt unna og svært opptatt av å hjelpe våre kunder. Vi må betale utflagging Hvorfor tømmes magasinene når det er mye i dem og krafta selges til både svensker og andre i utlendighet, mens vi må betale kalaset når det blir for lite nedbør. Er ikke dette tilsneket ”utflagging” som ikke tar hensyn til norske abonnenter? Hva har dere tenkt å gjøre med dette? Hilsen Kunde i Kaldtdalen Svar fra HLK - Vi er dessverre som smågutt å regne i kraft produsentmiljøet og har liten påvirkningskraft. Her er det staten gjennom Statkraft som er desidert størst og som i stor grad styrer sjappa. Ut over det regnes faktisk det nordiske kraftmarkedet som det mest velfungerende i hele verden, selv om det k anskje ikke imponerer noen ... Danskiboks Hjemme hos oss lever ALTIBOKS sitt eget liv. Her forleden hadde vi gått glipp av kveldsnyhetene og skulle se på nyhetsboksen som rullet over skjermen. Men alle nyhetene var på dansk! Hjemme hos oss er vi ikke interessert i slaktemengde av gris på Jylland eller økt innslag av tyske turister i Herning … Vi vil ha nyhetene tekstet på norsk. Hva blir det neste HLK? Tekstnyheter på kinesisk, eller tyrkisk? Dette er da skandaløst. Norsk nordmann på Sama Svar fra HLK - Ta kontakt så viser vi deg hvordan du fikser det. Altibox se usualmente soberano! Sug pænga kvær måned E dokker der i Hålogaland Kraft så kåt og sugen på profitt att dokker må flå oss abbonenta førr pænga kvær måned?

Tidligere nøyde dokker med å kræve blod pænga av oss en gang i kvartalet, men nu skal dokker pinadø overprise oss kvær måned. Korr ska det ende? Det blir ikkje længe førr dokker også kræv dagsbøter av oss, kvær dag. Blodhuinna dær dokker sett i glasspalasset dokkers. Det e ikkje mykke talgelys dokker breinn dær i gården. Førræsten, kæm har tid te å læse strømmålarn siste dag i kvær måned og ka vesst vi e borte på ferie? Da sett dokker bærre en pris på oss, ka dokker trur vi bruke – ”stipulert forbruk” som det hete på finspråket. Att dokker ikkje skjæmmes. Får dokker aildri nokk? Førrbainna, anonym Ibestadværing (i Rødbergveien 261, Hamnvik) Svar fra HLK - Vi kan godt sende deg en regning i året. Det sparer oss for mye arbeid. Du leser forresten av måleren så ofte eller sjeldent du vil, det er helt opp til deg selv. Ønsker du at den månedlige fakturaen skal baseres på reelt forbruk, leser du av rundt månedsskiftet hver måned. Bare smale kanaler Jei er ei huslig frue på Stangnes som kunne se på Canal Digital. Men nå har noen bestemt at hele husholdet skal se på ALTIBOKS levert av dere. Og der går det for det meste i futball og andre svette øvelser med halvnakne menn. Jei savner mat- og livsstil programmer for oss med andre behov, sånn for eks BBC. Men det er helt borte nå. Når skal ALTIBOKS oppdateres for å imøtekomme våre TV-behov. På vegne av flere Hilsen Uforskyldt isolert Svar fra HLK: - Altibox har egne pakker som fanger opp det du nevner. Ellers så utvides tilbudet hele tiden, så følg med. ”Dessverre” leverer vi nå også landets råeste fotballpakke med både norsk og engelsk topp fotball. Kjernekraft Dere snakker så pent om ”positiv og rein energi” og om å ta vare på naturen og alt det derre, mens strømprisene går rett til himmels. Slike honnørord koster oss abonnenter flesk. Hvorfor kan dere ikke gjøre som svenskene? Sats på å bygge ut kjernekraft i Nord-Norge, bli pionerselskap og legg det nært flyplassen på Evenes og bli en moderne ressurs i nordområdesatsinga. Det vil være framtida for oss og HLK og regionen. Hilsen Tjønnamannen Svar fra HLK: - Vi er, har alltid vært og vil alltid være en ”grønn” aktør! Så kall oss gjerne en ”grønnskolling”, vi tar det som et kompliment - kjernekraft er derfor helt uaktuelt for oss.

Quiz HLK

Vi trekker ut 100 vinnere som får 2 Flax-lodd hver!

Hvilken dato ble de første abonnentene påkoblet i Harstad? A: 1. september - B: 15. september - C: 19. september

Hvem er i dag administrerende direktør i Hålogaland Kraft? A: Bjørn Ludvigsen - B: Svein Heide - C: Helge Eriksen

Hvor mange kommuner er eiere av Hålogaland Kraft? A: 1 - B: 6 - C: 8

Hvor mange ansatte er det i Hålogaland Kraft? A: 19 - B: 114 - C: 247

Hva heter Hydra Tidals havkraftverk som ble sjøsatt i Harstad i august? A: HIL - B: Morild II - C: Leknes IV

Fyll ut de rette svarene, samt kontanktinfo på våre nettsider www.hlk.no eller send svarene i posten til Hålogaland Kraft, Pb 1057 - 9480 Harstad og bli med i trekningen av Flax-lodd.

Hålogaland Kraft - 100 år 45

Ditt lokale e-verk

Hålogaland Kraft er ikke som andre e-verk. Våre beslutninger tas ikke i Oslo eller Stockholm, de tas i og for denne regionen. Vi er rett og slett et litt nærmere e-verk. Hver dag. Hele året. Velkommen hjem!

Kraftsalg - Elnett - Produksjon - Bredbånd - IKT