LNS NYTT

MAI 2015

LNS NYTT Færøyene: Uvær og tunnelrekord

Sammen for Nord-Norge Skaland Graphite: Velkommen til grafénalderen

Frodes hjørne Mai 2015

Det begynner å nærme seg gjennomslag på flere av våre store prosjekter. I løpet av de nærmeste månedene vil vi ha gjennomslag på prosjektene Alta Vest, Færøyene og på utløpstunnelen på Nedre Røssåga.

Vi regner for tiden på flere store entrepriser og har ambisjoner om å få inn ett eller flere av disse. Det var nylig en anbudsåpning i Bergen på et av de største samferdselsprosjektene som har vært i landet. LNS var 5–6 % for dyr i forhold til laveste anbud. Det vil jeg betegne som at vi absolutt er på hugget og på talefot. Det som er litt synd for markedet er at det er én entreprenør (norsk) som har tatt de tre siste store prosjektene. Det gjør at det sitter mange sultne entreprenører igjen og byggherrene kan fortsatt beregne lave priser. Vi «fintuner» nå våre kalkulasjoner, har fokus og holder hodet kaldt. Da vil vi lykkes i løpet av de nærmeste månedene.

Chile LNS er ett av to firmaer igjen som er aktuelle for en stor kraftutbygging i Chile. Byggherren er en varm tilhenger av norsk tunnelteknologi. Og det vil jeg være så ubeskjeden å si at vi behersker bedre enn vår ærede konkurrent.

Dersom vi lykkes å få denne kontrakten skal vi ned med 3 tunnelrigger og ca. 70 nordmenn. Byggherren har til hensikt å signere kontrakt før ferien og oppstart kommer til å bli i høst/vinter.

Tunneldrivingen skal pågå i ca. 1,5 år.

Dette vil være et meget spennende prosjekt som vi mener ligger godt til rette for norske, effektive tunnelarbeidere.

2

LNS-NYTT

Urealistiske anbud I forrige «Frodes hjørne» var jeg inne på problemene i bransjen med urealistiske lave anbud fra våre utenlandske konkurrenter. I mange tilfeller har man lurt på om de helt har visst hva de hadde gitt pris på. OSSA gikk på en smell i Sørkjostunnelen og Statens Vegvesen gikk til det modige skritt å heve kontrakten. Samme firmaet var lavest på et stort anbud ved Kongsberg tidligere i vinter. Utfra Statens Vegvesens erfaringer med firmaet ble dette anbudet forkastet. Disse avgjørelsene vil jeg virkelig berømme Statens Vegvesen for. Og det er godt å se at laveste pris ikke er det evig saliggjørende. Vi ser også nå virkeligheten begynner å gå opp for noen av de utenlandske entreprenørene. I den senere tid ser vi at anbudene deres hatt vanskeligheter med å konkurrere med de norske entreprenørene. Og det skal de ikke greie under normale og like forhold.

LNS Tour 2016 I april neste år er det planlagt en ny LNS Tour. Forrige gang var vi på Kilimanjaro. Denne gangen går ferden til Svalbard og en uke på ski, med pulk og telting. Ved fristens utløp var det hele 75 som hadde meldt seg på. Meget imponerende og i god LNS-ånd! Det er satt ned en prosjektgruppe som jobber med turen, og mer informasjon vil komme etter hvert.

Stolt samarbeidspartner med Bodø/Glimt I denne utgaven av LNS Nytt har vi ekstra fokus på vår samarbeidspartner Glimt. Vi har gjort et unikt scoop og fått et eksklusivt intervju med tre generasjoner Berg; Harald «Dutte», Ørjan og Patrick Berg. Få, om noen, familier i Norge har gjort seg mer bemerket på fotballbanen enn nettopp Berg-familien. Harald “Dutte” Berg ble sågar kåret for en del år tilbake som Tidenes norske fotballspiller!

Glimt og LNS har mange ting til felles. Vi har på mange områder satt den nordlige landsdel på kartet. Vi har vist at det er mulig å få til ting også i nord. Vi har også det til felles at vi blir sett på som litt underdog og dermed litt undervurdert. Den betraktningen kan ofte være litt dyrekjøpt.

LNS er utrolig stolt av å ha Glimt som samarbeidspartner. Denne sesongen har startet litt i motbakke for begge parter. Glimt med “litt stang ut” og lite poeng. LNS på sin side har slitt med svært lave jernmalmpriser. Men nå snur det, og for å referere Gjertrud i The Julekalender; Det må nu bli likar i morra! ■

Frode er ny formann i NFF Frode Nilsen ble valgt til ny formann i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) på årsmøtet i Ingeniørenes Hus i Oslo tirsdag. Han etterfølger Heidi Berg.

Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) har nærmere 1200 medlemmer samt de viktigste entreprenørene og byggherrene i bransjen som støttemedlemmer. Det som er unikt med NFF er at den består av medlemmer fra hele bransjen: Byggherrer, leverandører, konsulenter, entreprenører og akademia.

Foreningen gir årlig ut en rekke publikasjoner og håndbøker, samt arrangerer kompetansegivende kurs som f.eks. injeksjon og bergsprengning.

Stort engasjement Mest kjent er Fjellsprengningsdagen som arrangeres i november hvert år.

Engasjementet i foreningen er stort og

Frode Nilsen overtar formannsvervet etter Heidi Berg.

mye av arbeidet er basert på dugnadsinnsats. En av foreningens viktigste hensikter er kunnskapsdeling, både nasjonalt og internasjonalt. NFF jobber for en økt bruk av undergrunnen og har valgt slagordet: “Problemer i dagen løsninger i grunnen!”.

Foreningens visjon sier det meste: “Viktigste kunnskapsarena for en bærekraftig bruk av berggrunnen.”

Den store oppgaven foreningen jobber med nå er det store arrangementet World Tunnel Congress i Bergen i 2017. ■

Fra redaktøren Denne utgaven av LNS Nytt har fått et designmessig løft, i samarbeid med vår kommunikasjonspartner Vizuelli. Vi har et ekstra fokus på samarbeidet med fotballklubben Bodø/Glimt og et eksklusivt intervju med Berg-familien med Harald «Dutte» i spissen - og den meget engasjerte pensjonistklubben til Glimt, også kalt for «kaffegjengen».

Terminologi fra fotballverdenen er brukt av flere skribenter, henholdsvis «skråblikk» fra Utsi og HMS ved Torgeir Kristiansen.

Vi har også et intervju med en av de som har jobbet lengst i LNS, Svein Hansen. Videre har vi med de som representerer fremtiden til LNS, lærlingene og litt om hvordan

du kan ta fagbrev, enten gjennom lærlingordningen eller som privatist.

I Skaland på Senja skjer det spennende ting med det nye superstoffet grafèn, kanskje kan vi være med på å «redde verden»? På Færøyene må vi ta hensyn til lokale «hviledager» og passe språkbruken.

Forrige helg var 60 LNS’ere i Oslo og representerte LNS i Holmenkollstafetten. Det var meget vellykket og flere har meldt sin interesse for å delta til neste år, samt lagt store treningsplaner.

Med det er vi langt på vei til å få en sunnere arbeidsstokk.

Da vil jeg ønske alle lesere en god 17. mai-feiring. ■

Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig.

LNS-NYTT

3

Svein var med da eventyret startet

LNS har vært et eventyr siden starten tidlig på 60-tallet. Maskinkjører Svein Hansen har vært med nesten like lenge. Han hadde et kort gjesteopphold utenfor firmaet mot slutten av 60-tallet, men fra 1970 har han vært i bedriften. Det utgjør hele 45 år i ett strekk. figur og et forbilde for de andre på anlegget. Han tar meget godt vare på utstyret, og har også som eneste ansatt sin egen gravemaskin. - Det blir et tap for oss når han legger inn årene her, sier Hugo. - Han er 69 år, men har både kunnskap og masse energi i jobben sin.

Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS

Den første tiden han jobbet for LNS bodde han hjemme hos Leonhard og kona Borghild. Det sies at han har trilla både Frode og Ståle i barnevogn. At dette er lenge siden, ser vi også på betalingen han fikk da: Seks kroner pr. time.

Kjører maskin på anlegget i Narvik Svein jobber i dag på anlegget i Narvik.

Her kjører han gravemaskin ved grustaket i Beisfjord der de produserer støypsand og pukk til Hålogaland Grus og Betong. Hver torsdag kjører han hjem til naturskjønne Fornes i Andøy kommune. I hagen har han en stor og flott bobil, men den brukes ikke så mye, ifølge han selv, - Jeg kjører så mye ellers at den får stå mest i fred.

4

LNS-NYTT

Svein har fått MEF’s (Maskinentreprenørenes forbund) æresmedalje i både gull og sølv.

Forbilde Ifølge anleggsleder Hugo Hildal-Johansen i Narvik, er Svein en foregangs-

«Finmotorikk» med gravemaskin I Narvik er det få ledige industriområder og det har vært gjort en del havneutbygginger for å skape flere områder for industri. Slike fyllinger må ha en forsterkning/plastring få å holdes stabil. Svein er ekspert på slike plastringer, der en stabler stein på stein i stedet for å tippe steinlasset utover.

Det siste LNS-prosjektet som er gjort i Narvik - også kalt Volvotomta - er blitt en fryd for øyet. Styreleder i Vinterfestuka, Brit Ruud, har omtalt den som et «smykke» i byen.

Volvotomta i Narvik.

Heder og ære Han har fått MEF’s (Maskinentreprenørenes forbund) æresmedalje i både gull og sølv. Disse utmerkelsene har fått plass på veggen i stua på Fornes. Gullklokka har han også fått.

Den fikk han etter 25 år i bedriften, men den brukes bare ved spesielle anledninger, så den ser like fin ut enda.

måtte hjelpe til med å dytte hjullasteren opp en bakke, fordi den var så bratt at han ikke kom seg opp…

Eller om den tiden de ikke var nøye med å vaske av bordene og kaffekoppene gjerne satt litt fast, og han limte en kollegas kopp til bordet. Da fløy det

etter hvert både kaffe og noen ufine ord gjennom rommet…

Når det blir snakk om hvor lenge han har tenkt å holde på, så får jeg ikke noe svar. Ifølge anleggsleder Hugo så kan han jobbe så «lenge han vil». Og noe sier meg at det blir lenge. ■

Selvstendig jobb - I løpet av disse årene har jeg bare vært permittert en gang, i èn uke.

Ifølge ham selv er det i denne bransjen godt gjort. - I alle disse årene har flere andre firmaer kommet og gått, men LNS har alltid hatt oppdrag. Det er en flott arbeidsplass, du har en selvstendig jobb, du har tillit til å ta avgjørelser i egen arbeidssituasjon så lenge ting blir gjort. Humor er også viktig og Svein er en mester i å skape god stemning på arbeidsplassen. - Det at vi har et så godt arbeidsmiljø her er en vesentlig faktor for å bli så lenge på ett sted.

Jeg spør om han har et godt råd til dagens (unge) LNS’ere, og det er to ting han mener er aller viktigst, og det er å vise ansvar i jobben og ta godt vare på utstyret. - Det er jo arbeidsplassen vår, sier han.

Historieforteller Han har mange historier på lager, ikke alle egner seg på trykk her, men han forteller om den gangen på 60-tallet han lurte vaskedamen med at hun

Seks kroner pr. time fikk Svein Hansen når han startet sin yrkeskarriere i LNS. LNS-NYTT

5

Vinterutstyret til Landverk Færøyene.

Erling kontrollerer lading.

Tøffe forhold på Færøyene

Det er her på Færøyene uværet er funnet opp; i hele vinter har det variert mellom orkan og storm med regn eller snø, nedbøren har hatt alle retninger, inklusiv oppover. Selv middels fiskebekker har dratt oppover når vinden var på tilnærmet “normalen” i vinter, underspyling har fått en ny mening.

John Karlsen, formann LNS

Middels stor stein har dratt igjennom lufta, noe som har medført behov for skodder foran kontorvinduene, personlig verneutstyr har fått en ny dimensjon, drivanker og minedrakter er på listen over nytt, alternativt utstyr.

Ikke skodd for snøvinter Vintertemperaturen er normalt vanligvis rundt 0 og ned til -6. Det er høy fuktighet, noe som medfører at snø relativt hurtig går over til slaps.

Denne vinteren har det imidlertid vært mye mer snø enn vanlig og det har ført til at flere hjemreiser i vinter har vært noe kaotiske. Landsverks (Vegvesen Færøyene) vinterberedskap og utstyr minner ikke helt om det vi er vant med hjemme i Norge. Normal kjøretid fra anlegget til flyplassen er ca 1 time og

6

LNS-NYTT

15 minutter. På det verste brukte vi 12 timer, i tillegg til noen kanselleringer med avgang neste dag.

noe som medfører normale forsinkelser i alt som “storebror” skal ha en mening om, lik mange andre plasser i verden.

Stolte av sitt norske opphav Befolkningen på Færøyene har noe de kaller fastdag/stopp-dag p.g.a. været, akseptert av samfunn og byggherre, noe som fører til at de har en helt annen oppfattelse av tid og tidsfaktorer.

Dette medfører bl.a. at når tjenester bestilles så betyr jaja: ”Kommer senere eller plutselig”, men ellers er færøyboerne omgjengelige og trivelige mennesker som er stolte over sitt opphav.

De sier at det er godt å få besøk fra moderlandet, (Færøyene var en del av Norge i perioden 1035 til 1709). Det færøyske språket minner noe om gammelnorsk, dansk er språk nr. to, og de aller fleste snakker dansk. Færøyene er selvstyrt, men ligger under Danmark,

Hviledager Ellers er det en del religiøse hensyn som vi må forholde oss til, religiøse merkedager som de kaller hviledager.

Bare i mai er det fem slike helligdager (i tillegg til søndagene). Da må vi ikke vise oss ute i arbeidstøy, i hvert fall ikke før etter kl 18.00. Da går det mest i turer/sightseeing for vår del, og det hender jo at vi er ”uheldige” og jobber i det stille med vedlikehold og slikt.

Språkbruk må voktes under alle hensyn slik at ikke noen blir fornærmet om det skulle ramle ut en eller flere nordnorske gloser, og det kan for enkelte være en prøvelse.

Uvanlig mye sn

ø i vinter.

Stille jobbing i verkstedet.

Vakkert landskap i finvær.

Landskapet minner noe om Svalbard: Horisontale lagdelinger, lite trær (noe som Svalbard ikke har) og stort sett gressgrodde fjell som ender bratt ned i havet.

Består av 18 øyer Landskapet minner noe om Svalbard: Horisontale lagdelinger, lite trær (noe som Svalbard ikke har) og stort sett gressgrodde fjell som ender bratt ned i havet. Færøyene består av 18 øyer.

Ikke alle har veiforbindelse, så det brukes ferger og helikopter til noen av øyene slik at de totalt 48.000 innbyggerne har muligheter for ferdsel på sine 600 km vei av akseptabel standard. Det er 113 km fra nordligste til sydligste punkt og 75 km fra øst til vest. Færøyene er på størrelse med Sjælland: ca 1400 km2, høyeste topp er 882 moh. Med andre ord en liten, bratt holme langt ute i havet,

ca 600 km fra Bergen. På sommerstid skal det visstnok være en grønn perle ute i havet med et yrende fugleliv, den berømte/beryktede grindhval-fangsten i juni/august er en stor nasjonal begivenhet. Den foregår med stor bravur blant annet i Klaksvik som er nærmeste tettsted til anlegget.

Tunnelrekord Forrige uke ble det skutt 18 salver og drevet 90 meter tunnel. Det er færøysk rekord ifølge byggherre Landsverk. Forrige rekord ble satt av NCC i 2006 med 17 salver og 85 meter. ■

Fakta: Landsverk (Vegvesenet på Færøyene) har inngått kontrakt med LNS og Færøyske Articon om bygging av prosjekt Hvannasund- Vidareidi, som er et rassikring og samferdselsprosjekt helt nord på Færøyene. LNS står for driving av tunnelen, samarbeidspartner Articon står for transport og arbeider ute i dagen. LNS har skift på anlegget, totalt 22 mann, til nå er det drevet ca 1200 meter tunnel, i gjennomsnitt ca 75 m i uka.

LNS-NYTT

7

Produktene skipes til Europa med båt.

Her står det lagret omkring 1200 tonn grafitt.

Velkommen til grafénalderen På yttersida av Senja i den lille bygda Skaland ligger Skaland Graphite.

En hjørnesteinsbedrift som siden 1917 har hentet ut grafitt fra fjellene.

Nå kan de være med på sette sitt preg på en ny tidsalder.

Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS

Skaland Graphite har siden 2003 vært et selskap i LNS Gruppen. I 2007 ble det åpnet drift på nye forekomster i Trælen. Trælen er et av fjellene på Skaland, og det er grunnlag for minst 30 års drift i dette området.

Grafitt Skaland Graphite AS er den største produsenten av krystallinsk grafitt i Europa. - Hovedmarkedet for oss er Europa. Hver 3. uke skipes grafitten med båt til Nederland, der vi har et lager og en agent som selger produktene videre, fortsetter Abelsen. Grafitt anvendes i dag blant annet til blyanter og anoden i batterier, det brukes som et tilsettingstoff til smelteindustrien, tilsetting til stål (panserstål) og ildfast stein (smelte-ovner). Vi har et relativt lite salg til markedet i Norge. En del av den grafitten som brukes i Norge i dag, kommer hovedsakelig fra Kina. Det høres litt rart ut, men det er gjerne internasjonale selskaper som har drift i Norge, og de har sine avtaler. Vi har et mål om å øke salget det norske markedet, og vi kan da argumentere med kortreist grafitt.

8

LNS-NYTT

Superstoffet grafén Administrerende direktør Trond Abelsen har stor tro på fremtiden til fabrikken. - Historisk sett har vi snakket om «steinalderen», «jernalderen», «bronsealderen», «silikonalderen», og nå kan vi snakke om «grafénalderen», sier Abelsen. Grafèn er verdens sterkeste stoff, det er 300 ganger sterkere enn stål, det er fleksibelt, det leder elektrisitet og er uknuselig. For å forklare dimensjonene så består 1 millimeter grafittkorn av 3 millioner lag grafèn. Det er det tynneste materialet som noen gang er påvist. Det åpenbarer seg enorme bruksmuligheter med dette stoffet.

Mye er ennå på forskningsstadiet, men i fremtiden ser man for seg papirtynne TV’er, bøyelige og uknuselige mobiltelefoner, lynraske prosessorer og supereffektive solceller.

Grafènoksid - løsningen for Fukushima?

Skaland Graphite har en helt spesiell kvalitet på grafitten som gjør at den egner seg til produksjon av grafénoksid. Grafènoksid er en oksidert form for grafitt, og Abalonyx med Rune

Wendelbo i spissen har forsket på metoden for å få dette til. Skaland Graphite har i samarbeid med Forskningsrådet og Abalonyx gjort forsøk på benytte grafitt fra Skaland til dette formålet med positivt resultat. Eksempelvis kan det rense atomavfall meget effektivt. Etter atomulykken i Fukushima har japanerne lagret tusenvis av tonn med radioaktivt avfall, og hver dag pumpes det opp 500 tonn med forurenset vann. Grafènoksid kan rense atomavfall på den måten at når de radioaktive stoffene kommer i kontakt med vann, vil de koagulere og synke til bunns. På den måten kan de redusere lagringsbehovet ved at de radioaktive stoffene samles og pakkes i metallbeholdere for sikker oppbevaring. ■

Grafitt i ulike varianter. Det aller tynneste brukes til å produsere grafén.

En del av produksjonslokalet.

Siluetter i en av gruveåpningene.

Trond Abelsen, administrerende direktør.

Fakta: Selskapet ble en del av LNS Gruppen i 2003. Årsproduksjon i 2014 var på 9000 tonn, og Norge er på 4.plass i verdenssammenheng etter Kina, Brasil og India. Gruva har grafittforekomster for drift i minst 30 år til.

Grafitt er et mineral som består av rent karbon. Det tåler høye temperaturer og brukes blant annet til støpeformer i metallindustrien og til blyantstifter.

Skaland Graphite er en hjørnesteinsbedrift i den lille bygda Skaland på Senja.

LNS-NYTT

9

Veien til fagbrevet Jim Roger Brækkan, Daniel Stensøy, Per Arne Ånonli og til høyre Agnar Krogh som er lærlingefadder for Daniel Stensøy.

Du kan ta to veier til fagbrevet: Enten som lærling eller som praksiskandidat.

I LNS har vi ansatte som har gjort begge deler.

Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS

Hvis du ønsker å ta fagbrev som lærling, er hovedmodellen to år på skole (Vg1 og Vg2) og deretter to år som lærling i en godkjent lærebedrift.

Lærlinger får lønn og har krav på opplæring, veiledning og vurdering underveis i læretiden. Som lærling må en som hovedregel ha godkjent alle fellesfag og programfag fra Vg1 og Vg2, og bestått tverrfaglig eksamen før en kan gå opp til fagprøven. LNS er godkjent lærebedrift i følgende fag: • Anleggsmaskinfører • Anleggsmaskinmekaniker • Fjell- og bergverksfag • Betongfag Praktisk gjennomføring LNS samarbeider med OKAB (Opplæringskontoret for anleggsog bergfagene) om lærlingene. Opplæringskontoret skriver lærekontrakter, utarbeider intern plan for opplæringen i bedrift, dokumentasjon og rapportering om opplæringen til fylket, bistår bedriftene i oppfølging og vurdering av lærlingene, og melder lærlingen opp til fagprøve. I LNS er Viggo Lidahl faglig

10

LNS-NYTT

ansvarlig for lærlingene, og Wenche M. Enoksen har det administrative ansvaret.

Rekrutteringsprosessen LNS er ute på skoler, både på ungdomstrinnet og på videregående skoler og informerer om muligheter for lærlingplass, arbeid i bedriften og bransjen generelt. Hvert år lyses det ut nye lærlingplasser som interesserte kan søke på. I LNS er det bestemt at det til enhver tid skal være ti lærlinger utplassert. Den videre prosessen er at noen blir innkalt til intervju og til slutt valgt. Wenche, som er en av de som plukker ut aktuelle kandidater, sier at de ikke bare ser på karakterer, men vel så mye på udokumentert fravær og referanser. Referanser kan være lærere på skolen eller eventuelle tidligere arbeidsgivere. - En positiv fremtreden og gode holdninger vektlegges også, sier Wenche. Om bemanningssituasjonen tilsier det, er målet at alle som gjennomfører og består fagprøven skal tilbys jobb etter endt læretid.

Oppfølging Det gjennomføres oppfølgingssamtaler to ganger i året med faglig og administrativ ansvarlige i LNS, i samarbeid

med kontaktperson fra opplæringskontoret (OKAB). Der gjennomgås læreplanen, egenvurdering og hva det bør fokuseres på videre i opplæringen.

Hver lærling får tildelt en fadder som bistår med veiledning underveis.

Fagbrev som praksiskandidat For å ta fagbrev som praksiskandidat, må en ha minimum fem års praksis i faget (tilsvarer 60 måneder omregnet i 100 % stilling) eller praksis kombinert med relevant teori. Praksis skal være relevant, allsidig og dokumentert, og må godkjennes av fylkeskommunen før fagprøven kan avlegges. Etter en samlet vurdering må praksis dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3/opplæring i bedrift.

Du må selv melde deg opp i eksamen via privatistweb.no. Du må også betale prøveavgift for å avlegge fag- eller svenneprøve, og du er selv ansvarlig for å skaffe prøvested og nødvendig utstyr til prøven. For å melde deg opp til fag- eller svenneprøve må du kontakte fagopplæringen i fylket ditt. ■

Fremtiden til LNS Fagbrev via OKAB Daniel Stensøy Daniel er lærling på Øvre Røssåga i Korgen. Han er 18 år ung og fra Bodø.

I tidlig alder var han med farfaren sin, Per Stensøy, på forskjellige anlegg, og det vekket interessen for anleggsfaget. Han har også vært utplassert fra skolen og hatt sommerjobber på ulike anlegg hos LNS. Der trivdes han så godt at det var enkelt å velge LNS. På videregående valgte han å ta Bygg- og anleggsteknikk (1. år) og anleggsteknikk (2. år). Disse ble gjennomført henholdsvis i Bodø og på Fauske.

Han er nå på Øvre Røssåga, og har Agnar Krogh som fadder. - Agnar er ansvarlig for at jeg lærer det jeg skal, sier Daniel. På jobb går han inn som et medlem av tunnellaget og bidrar på flere områder for å få erfaring. Han lager tennere til (tunnel)salven og er med på å ordne bolter. - Av og til bolter jeg selv, og hvis det er nødvendig så er jeg også med på lading av salven, sier han videre. Er det andre som trenger hjelp, for eksempel bakstuffen, så hjelper jeg til hvis jeg kan. Daniel er veldig godt fornøyd med arbeidsmiljøet og sier at humor er en stor del av hverdagen. Etter læretida skal han i militæret og har ikke helt bestemt seg for hva han skal gjøre videre.

jobb og jobber nå som stuffreparatør på anlegget i Alta (E6). Han er 26 år og bor i Vestbygd i Lødingen kommune.

På videregående tok han grunnkurs mekanisk, grunnkurs byggfag og anleggsteknikk med fordypning i sprengning. Han var også innom Forsvaret i to år før han begynte hos oss.

Det var litt tilfeldig at han begynte i vår bransje, han ville egentlig bli maskinførerlærling, men på intervjuet fikk han spørsmål om å begynne som tunnelarbeiderlærling. Og da ble det slik. Anbefalinger fra andre gjorde at han valgte LNS. I læretiden var han i Holmestrand der LNS nå er i sluttfasen av en ny jernbanetunnel. Han er veldig fornøyd med hvordan han ble tatt imot av tunnellaget, og han engasjerte seg tidlig for å komme inn i arbeidsoppgavene.

Han lærte utrolig mye, og han følte seg som et fullverdig medlem av tunnellaget.

Han trives godt i Alta og skryter av den fine naturen. Han sier videre at de er flinke til å trene og både naturen og treningsrommet blir flittig brukt.

Fagbrev som privatister

Hans Robin Rinø-Østmo Hans Robin var ferdig med læretida i LNS i 2012. Han fikk tilbud om fast

Per Arne Ånonli Per Arne har jobbet i LNS siden 2003 og oppfylte i aller høyeste grad kravet om fem års praksistid for å ta fagbrevet. Han er 45 år og bor på Bjerka.

Han var litt spent på teorien, men det gikk over alle forventninger og han fikk

Hans Robin Rinø-Østmo in action.

Daniel og Agnar driver med spettrensk.

en kanonbra karakter på prøven. Han sier han har lært utrolig mye av dyktige kolleger i LNS. Han ser for seg å fortsette i jobben i LNS, det er en trivelig arbeidsplass med takhøyde for mye humor i hverdagen. Nå jobber han på Øvre Røssåga i Korgen. Han ble ansatt i LNS etter godt utført jobb som underleverandør på prosjektet i Korgfjelltunnelen.

Sønnen hans på 15 er fast bestemt på å gå i forsporene til faren og begynne i anleggsbransjen. Første gang han fikk være med og se var han bare seks år. I åttende klasse var han utplassert på Røssåga og stortrivdes.

Jim Roger Brækkan Jim Roger er 39 år, bor i Brønnøy kommune og har jobbet i LNS siden 2008.

Han hadde lyst til å jobbe i tunnel og hadde hørt at LNS var en solid bedrift, så da var valget enkelt. Han lærer noe nytt hver dag. - Ikke èn dag er lik den andre, ikke to fjell er like, sier han.

Grunnen til at han valgte å ta fagbrevet er at han ønsket å få papirer på det han kan. - Man må jo lese på egen hånd, men teorien gikk greit, og jeg vil absolutt anbefale andre å gjøre det samme, sier han. ■

LNS-NYTT

11

â–˛

Sammen setter vi Nord-Norge pĂĽ kartet Foto: Kent Grundstad

Tre blad Berg: Patrik, Ørjan og Harald “Dutte” Berg.

Både Bodø/Glimt og LNS figurerer i den øverste divisjonen i Norge i hver sin bransje.

Begge har en sterk og tradisjonsrik historie som er en stor del av merkevarene Glimt og LNS. Begge har profilerte lederskikkelser, som på hver sin måte har banet vei for nordnorsk vinnervilje i henholdsvis fotball og anleggsbransjen med Harald «Dutte» Berg for Bodø/Glimt og Malvin Nilsen for LNS. Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS

I 2008 ble LNS med på Glimt-laget som hovedsponsor, og som Frode sier: - Det er en avtale vi setter stor pris på. Glimt har holdninger og verdier som vi i LNS identifiserer oss med, de har vært banebrytende i for nordnorsk fotball, og vært en viktig identitetsfaktor for en hel landsdel.

Tre blad Berg Glimt-legenden Harald «Dutte» Berg, en av Norges beste spillere gjennom tidene, hadde sin storhetstid på 70-tallet, sønnen Ørjan herjet på 90-tallet, og sønnesønnen Patrick debuterte i tippeligaen i fjor som 16-åring. Tre generasjoner som har preget og fortsatt vil prege fotballoverskriftene.

14

LNS-NYTT

Harald «Dutte» Berg Harald debuterte for Glimt som 16-åring, og kvitterte med å score flere mål. På 60-tallet reiste han til Oslo for å studere hotellfag og spilte fire sesonger for Lyn, der han fikk med seg to cup-gull og seriemedalje hvert år - en gull, en sølv og to bronse. Hotellfaget ble lagt på hylla til fordel for fotball på heltid og Ado den Haag (nå FC Haag) i fire år. Han var den første nordnorske spilleren med utenlandskontrakt. Han returnete til Glimt i 1974 etter suksess i både Lyn og Nederland. I Glimt bidro han sterkt til både cupgull i 1974 og seriesølv i 1977. I 1979 ble han av Dagbladets lesere kåret til tidenes beste norske fotballspiller.

I 1980 ble det imidlertid nedrykk, og hele dette tiåret spilte Glimt i lavere divisjoner.

Harald har vært med på, og opplevd på nært hold, flere opp- og nedturer med Bodø/Glimt. Både som spiller og som engasjert kaffe-/dugnadsgjeng-medlem, så det er naturlig å spørre hva han tror om årets lag, også i lys av fjorårets sesong der plassen ble berget i 12. time. - Etter åpningskampen mot Sandefjord var jeg ikke så optimistisk, men i kampen mot Molde viste vi godt spill, selv om det ble tap, sier Harald. Han tror serien i år blir jevn og han har tro på at Glimt skal holde seg i toppen i norsk fotball.

Når jeg spør hva som skal til for at Glimt skal holde seg stabilt over tid i

- Det er en avtale vi setter stor pris på. Glimt har holdninger og verdier som vi i LNS identifiserer oss med, de har vært banebrytende i for nordnorsk fotball, og vært en viktig identitetsfaktor for en hel landsdel. den øverste divisjonen, svarer han at spillerne må få seg kjæreste i Bodø, da blir de. Flere gode Glimt-spillere spiller ute, blant annet tidligere Glimt-spiller Stefan Johansen som spiller for Celtic i den skotske ligaen. Han ble tidligere i år kåret til lagets beste spiller av lagkameratene og fansen.

Innflytelsesrik fotballfamilie Arne Scheie har omtalt Berg-familien som Norges mest innflytelsesrike fotballfamilie. Alle sønnene har spilt fotball for Glimt, og er på en eller annen måte fremdeles involvert i klubben og i fotball. Runar er markedssjef og Ørjan er leder for spillerutviklingen. Arild er fotballekspert i Avisa Nordland.

Det er ikke bare norsk fotball som interesserer Berg-familien, de har selvfølgelig hver sin engelske klubb i hjertet sitt. Harald forteller om engasjerte TV-fotballkamper der Ørjan og Runar, som heiet på Manchester United og Liverpool, kunne fly i tottene på hverandre slik at både brus og pizza fløy veggimellom.

Superveteraner Etter en god halvtime må Harald løpe, han skal på fotballtrening. I en alder av 73 år er han fremdeles aktiv med fotball. De er en gjeng som har spilt sammen i ualminnelig lang tid, og de trener tre ganger i uka og ingen skulker treningene der. Der spiller både tidligere Glimt-legender og andre fotballinteresserte. Jeg spør om de omtaler seg som Glimts oldboys-lag, men får til svar at: - Runar, Ørjan og de andre «nittitallsspillerne» må vente i minst 20 år før de kommer seg inn på dette laget. Ørjan Berg Som sin far Harald debuterte Ørjan på Glimts A-lag som 16-åring. Ørjan har åtte seriegull for Rosenborg, fire cupgull og 19 landskamper. I tillegg til Bodø/Glimt har han spilt for Rosenborg, Basel og Wettingen i Sveits, 1860 München i Tyskland, og Monaco i Frankrike. I dag leder han spillerut-

viklingen i Bodø/Glimt. Glimt jobber målrettet og profesjonelt med dette og ligger på topp fire i Norge når det gjelder utvikling av egne spillere. - I dag har vi et opplegg der ungene, fra de er 13 år, kan få mulighet til å trene mer sammen med de beste, og med en proff trener, sier Ørjan. Da deler vi opp i Glimt 1 og 2, og det er slik at om du spiller på Glimt 2, så har du alltid muligheten til å spille deg over på Glimt 1. - Vi har en tanke om å starte tidligere med en slik profesjonalisering, allerede fra seks-årsalder, slik som de gjør i de fleste andre land vi sammenligner oss med. - Dette er noe norske klubber er enige om, vi kommer til å se en endring i barnefotballen der det legges til rette for at de beste kan trene mer. Arbeidet med talentutvikling er kjempeviktig for oss, og vi har i dag 11 stykker på ulike landslag i aldersbestemte klasser, avslutter Ørjan.

Patrick Berg Patrick har fulgt familietradisjonen og hadde også sin debut som 16-åring på a-laget til Glimt. Det var i fjor, mot Odd. - Jeg var litt nervøs, det var på Aspmyra, og det var mye mer publikum enn det jeg var vant med på andrelaget, sier Patrick. Jeg må selvfølgelig spørre hvor langt han ønsker å nå som fotballspiller, og han svarer med den typisk Berg-beskjedenheten: - Målet mitt for denne sesongen er å spille meg til fast plass på a-laget, sier Patrick. - Etter hvert har jeg selvfølgelig lyst til å gjøre det bra med Glimt.

Jeg spør om han merker noe press i forhold til prestasjoner. - Jeg har aldri hatt noe press fra familien om å prestere på banen. I forhold til media blir han skjermet, der passer pappa Ørjan på, akkurat slik som Harald passet på Ørjan.

Så gjenstår det å se, om Patrick skal sette sitt fotballpreg på dette tiåret, slik som bestefar og pappa gjorde på 70- og 90-tallet.

Treneren Jan Halvor Halvorsen tok over

Bodø/Glimt foran 2013-sesongen.

Han skryter av engasjementet til folk i Bodø. Folk kommer på kamp, og er engasjerte uansett resultater. Etter et klart opprykk foran 2013-sesongen, har det buttet litt både i fjorårsesongen og i årets først kamper. Vi har spilt flere gode kamper, selv om marginene ikke har vært på vår side.

- Målet for denne sesonger er at vi skal holde oss i eliteserien og ha tre lag bak ved sesongslutt, sier Jan Halvor. - Vi har flere unge spillere på gang som kan slå til denne sesongen. Nå har vi også fått tre nye nordlendinger på laget: Konradsen, Saltnes og Edvardsen.

For å forsterke angrepet har vi skrevet kontrakt med en spiss fra Follo, Fitim Azemi, som scoret 31 mål for laget sitt i fjor. Vi har leid Alexander Sørloth (red.anm: sønn av Gøran Sørloth) fra Rosenborg. Vi håper jo disse skal bidra med mange mål fremover.

Hva tror du om oppgjøret mellom Bodø/Glimt og Tromsø? - Tror det blir stort engasjement på den kampen, jeg skjønner at dette er et helt spesielt lokaloppgjør i Nord-Norge. For spillerne også: Da vi slo Tromsø i en treningskamp på La Manga i vinter, var det nesten som om vi hadde vunnet cup’en, så glade ble spillerne.

Hvem vinner 16. mai?

Bodø/Glimt! ■

Jan Halvor, treneren.

LNS-NYTT

15

Kaffegjengen Uten kaffegjengen stopper Glimt opp.

Hver eneste dag møtes den humørfylte gjengen klokken 11.00 på Aspmyra til kaffe og fliring. Med er både tidligere Glimt-legender og andre virksomme karer. Disse sørger for at alle praktiske oppgaver rundt laget blir utført, som å skru opp reklameskilt, snekkerarbeid, rydde tribunene osv. - Vi sørger for at administrasjonen ikke trenger å gå ut av kontorene i løpet av dagen, sier Harald, noe som markedssjef Runar kan bekrefte.

At dugnadsånden er stor blant disse, bekrefter Runar med å fortelle om påsken i fjor, da flere brukte hele påskeferien å skru sammen nye tribunestoler før seriestart. Det var jobbing fra morgen til kveld, og det er eneste gangen jeg vet om at pappa ikke gjennomførte fotballtreningen, og det på grunn av vond rygg, smiler Runar. ■

Harald “Dutte” Berg jobber for klubben.

Du heier ikke på Bodø-Glimt, du elsker dem!

Vaflene smaker fortreffelig.

Gamlegutta er dreven i liftbruk.

Kaffegjengen med flere glimtlegender i stallen.

16

LNS-NYTT

Klart for ungdom som ferievikarer Sommeren står for tur, og i den forbindelse gjøres det ansettelser av ungdom/studenter som ferievikarer på anleggene. Det er utarbeidet retningslinjer av Arbeidstilsynet som omhandler reglene for dette. Det er særlig viktig å passe på følgende ved ansettelser av ungdom under 18 år: Ungdom som ferievikarer - Lovpålagt risikovurdering - Opplæring, oppfølging og tilbake- melding - Avklaring av arbeidsoppgaver - Samtykke fra foreldre/foresatte - Arbeidstid - Egne lønnssatser Vi viser til følgende informasjon fra Arbeidstilsynet: «Forskrift av 30. april 1998 nr. 551 Forskriften retter seg mot arbeidsgiver og gjelder for arbeid som utføres av barn og ungdom under 18 år.

Det fastsettes hva slags arbeid barn og ungdom kan utføre og stilles krav om vurdering av den risiko de utsettes for. Med enkelte unntak er nattarbeid forbudt og det er ikke tillatt å sette barn og unge til arbeid som kan medføre særlig risiko. Forskriften lister en rekke arbeidsoppgaver som dermed ikke er tillatt.

Arbeidsgiver som sysselsetter barn og ungdom skal føre liste over dem. Listeføring kan unnlates dersom virksomheten sysselsetter mindre enn 20 arbeidstakere.»

For mer informasjon om ungdom i arbeid følg linken under: www.arbeidstilsynet.no/fakta. html?tid=78110

Ta kontakt med HR-avdelinga dersom dere har behov for ytterlige informasjon/veiledning☺ Arbeidsulykker og unge arbeidstakere Fersk statistikk fra Arbeidstilsynet forteller oss at dødsulykker i arbeidslivet øker. Dessverre er vår bransje (sammen med blant annet landbruk) mest utsatt.

Antall omkomne i arbeidsulykker i 2013 var 48. Ca. 25 % av disse var under 25 år. I tillegg topper Nordland fylke denne triste statistikken med seks av ulykkene.

Det er et felles mønster i årsakene til at unge arbeidstakere utsettes for skader: • Manglende opplæring i arbeidsopp gavene de blir satt til å utføre • Utilstrekkelig tilsyn • Bruk av farlige maskiner eller farlige stoffer.

Hva skal vi i LNS ha spesielt fokus på i denne forbindelse?

Det er avgjørende at unge arbeidstakere får en effektiv opplæring i helse-, miljø- og sikkerhet før de begynner med arbeidet. Sett av tilstrekkelig tid til dette. En slik opplæring kan omfatte blant annet: • Spesifikke risikofaktorer som er forbundet med jobben

• Risikofaktorer som er aktuelle for arbeidsplassen sett under ett • Hva de skal gjøre for å beskytte seg selv • Hva de skal gjøre hvis de mener at noe ikke er sikkert • Hvem de skal kontakte for å få råd • Hva de skal gjøre i en nødssituasjon, hvis de kommer ut for en ulykke, eller trenger førstehjelp • Deres ansvar for å samarbeide med deg om sikkerhet Hvordan du kan gå foran med et godt eksempel?

• At du viser at du tar arbeidsmiljøet på alvor • At du fastlegger prosedyrer og for holdsregler og holder dem oppdatert • At du gjør det klart at usikker praksis er uakseptabelt • At du griper inn med de samme hvis det oppstår problemer i forbindelse med sikkerhet og helse • At du oppfordrer den unge arbeids takeren til å ta opp saker og at det er helt greit å spørre en gang til. ■

LNS-NYTT

17

Gjengen samlet før stafettstart. Merk: Flagget som ligger foran var også med til toppen av Kilimanjaro!

Holmenkollstafetten - vårens vakreste eventyr 60 ansatte i LNS-konsernet har vært i Oslo og deltatt på vårens vakreste eventyr.

Vi stilte med fire lag, ett fra hovedkontoret på Strandland, de andre fra anleggene vi har i Narvik, Røssåga og Mo i Rana. Det var en motivert og spent gjeng som dro til Oslo på fredag. Det har vært en vinter med mange forberedelser og trening fram mot stafetten.

Mobil-apper har vært tatt i bruk, og tidene har vært flittig registrert og diskutert.

Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS

Røssåga som var best av oss, de kom på 1434. plass i sin klasse.

Personlige rekorder røk Deltakerne har vært flinke til å motivere hverandre og flere personlige rekorder ble satt i helga. Motivasjonen til å trene ble nok enda større etter løpet, og flere har ytret at de skal komme sterkere tilbake neste år.

Plasseringer: Røssåga, 1434. plass i klassen for mix, flest menn, med tiden 1.27.00 Mo i Rana, 1572. plass i klassen for mix, flest menn, med tiden 1.30.37 Narvik, 1617. plass i klassen for mix, flest menn, med tiden 1.32.51 Hovedkontoret, 892. plass i klassen mix, flest damer, med tiden 1.35.59

Nyttig inspirasjon Lørdag før løpet var satt av til en faglig del av leder for bedriftshelsetjenesten (BHT) vår, Anne-Kristin Knutsen. Hun inspirerte med tips i forhold til trening og kosthold, aktiviteter og øvelser. Hun la vekt på en stor egendeltakelse fra salen.

Det var i alt 6434 lag som gjennomførte stafetten. Det var laget fra

18

LNS-NYTT

Livsstil og helse i LNS I LNS har vi et bevisst fokus på helse og livsstil, der vi oppfordrer alle ansatte til å leve sundt og holde seg i form. Det koster noen kroner å være med på dette, men hvis vi får flere til å gjøre endringer i livsstilen, er dette et lønnsomt prosjekt. ■

Godt humør og klar til start.

Skråblikk fra Utsi

›

Det e vel få som e i tvil om at klubben i LNS-hjerte´ e Bodø/Glimt. Ikke nokka rart i det. Den ene e toppklubben og den andre e toppkonsernet i Nordland. At det da e både følelsesmæssige og økonomiske bånd i mellom oss e derfor helt naturlig.

Anlegg for fotball Nu må det nok tilføyes at vi LNS-guttan og -jentan som kommer i fra Troms og Finnmark, sannsynligvis godblunke mer til gutan i TIL. Uansett banke det nordnorske hjerte for begge to. Derfor e de to seriekampan der Glimt og TIL møtes til «lokalderby» de værste og de beste. Værst fordi man ikke helt vet kæm man ska heie mest på, og best fordi det i alle fall blir nordnorsk seier eller i værste fall uavgjort.

Ja, hjerte vårres e det aldeles ikke nokka i veien med, men hør nu her: Æ finn grunn til å gjøre dokker begge to oppmerksom på at serien e i gang og at det nu e på tide å begynne å spille fotball, i alle fall glimtvis. Nu må vi være ferdig med den berømte nordnorske gjestfriheta. Her må vi leite frem egenskapa ala det han Tore Hund fremviste da han va i batalja med søringan. Dokker treng for alt i verden ikke å kopiere han helt, han tok jo i så det holdt når han svinga sverdet. Så blodig og grisat ska vi ikke ha det verken på Alfheim eller på Aspmyra.

Da e kanskje vi i LNS et bedre forbilde? For oss e det sånn, at dukke det opp et fjell foran oss, så går vi rett igjennom. Bare spør han Frode, han kan bekrefte at vi har laga håll i det ailler meste.

Undertegnede e både interessert i og glad i fotball. Med bakgrunn som aktiv spiller og dommer, har æ fådd oppleve fotballen fra flere sida. Det vil likevel være en kollosal overdrivelse å snakke om en tidligere karriere. Til det

va æ nok for karrig utrusta på det fotballtekniske plan. Som dommer måtte man jo pugge både regla og uttrykk, og for dokker som ikke e like stødig på fotballuttrykk, kan æ ta en kjapp gjennomgang av de mest sentrale av dem. Mye av fotballterminologien har, som dokker nu ska får se, en dobbelbetydning.

Markkryper: Det e en pasning som går langs bakken, men brukes også om den aktiviteten som russ i ulike farga kommer til å utøve i kveld siden det e 16. mai.

Offside: En angriper har ingen motstander mellom sæ og keeper. I det sivile brukes det og om gutta som e litt for mye frempå. I det her tilfelle resultere det med at kandidaten blir avblåst, og ikke avs…..

Dødball: Det e en såkalt «fast situasjon» som bla. straffespark, frispark, innkast og hjørnespark. Innenfor medisinen brukes det om stelleriet på eldre menn som har mista forplantningsevnen.

Kua: Det e en reservedommer som publikum ofte ønske sæ, når den oppsatte dommern ikke dømme sånn som dem vil.

Flo-pasning: En forfærdelig lang pasning. Motstøkke e en fjærapasning som e adskillig kortere.

Sklitakling: Denne ble skapt av legenden Torbjørn Svendsen, og utføres ved at man sklir fremfor motstandern med en strak fot for å stoppe ballen. Også brukt om det en stakkars fotballspiller må utføre etter kampslutt på bortebane, for å unngå innpåslitne «sklie».

Etter denne gjennomgangen, gjenstår det bare å ønske både Bodø Glimt og TIL lykke til med kveldens kamp. Vær nu gjæv å spill godt sånn at vi kan få livsmotet tilbake. ■

Forsvare bakrommet: Enkelt sagt, så skal du ha gubb nok til passe på rommet bak forsvarern som legg press på ballfører. Samme taktikk brukes også av heterofile som har vasa sæ inn på en homsebar.

LNS-NYTT

19

Det er velkjent at det mest risikofulle en arbeidstaker kan gjøre er å spille fotball på bedriftsnivå.

HMS og fotball – strake motsetninger?

Torgeir Kristiansen, HMS leder LNS Det er velkjent at det mest risikofulle en arbeidstaker kan gjøre er å spille fotball på bedriftsnivå. Mang en seks-ukers sykemelding er resultat av et sugende løp oppover langs sidelinjen med sikte på hjørnet av sekstenmeteren, hvor kanonskuddet skal avfyres i lengste kryss. En solid (les: korpulent) midtstopper bestemmer seg for å snappe ballen fra angriperen i en elegant bevegelse, skape break down og snu situasjonen til en dødelig kontring for eget lag. Utfordringen kommer da til syne når hodet til midtstopperen ennå snurrer like fort som i ungdommen, mens legemet holder farten til den korpulente 40-åringen som han egentlig er. Den elegante «snappen» kommer alt for seint og han ender i stedet med å feie angriperen i bakken med en takling satt inn i knehøyde. Angriperen vil ikke la det synes at han er alvorlig skadd, kanskje med varige mèn, og lusker seg forsiktig ut til benken hvor reserven sendes inn uten oppvarming til de resterende minuttene av bataljen. Turen til sykehuset foregår ofte i egen bil, og at det blir sykemelding demrer for karen når han oppdager at han ser stjerner hver gang han trykker på bremsen.

Skader får konsekvenser Arbeidstakeres fravær har alltid konsekvenser for bedriften, og sånn er

det også for fotballklubber som Bodø/ Glimt. Hvis en spiller blir skadet eller plages av sykdom har det konsekvenser for hvordan laget som helhet presterer.

For å unngå skader har Bodø/Glimt en klar strategi hvor trening av styrke, balanse og smidighet ligger i bunnen som et klart forebyggende tiltak.

Kunnskap om spillestil, formasjoner og taktikk er en del av arbeidsforholdet mellom spillere og trenerapparat. Sunt kosthold og livsstil er en selvfølge. I tillegg har de et medisinsk støtteapparat som gir råd, behandler og følger opp spillere over tid. I kampforberedelsene tar de kanskje også hensyn til den enkelte spillers fysiske forutsetninger på eget lag for å kunne stoppe motstanderens kjempestore angriper eller kjappe indreløper. I fotballen vil kanskje mange av valgene som blir gjort før, under og etter kamp falle inn under begrepet taktikk, og jeg ser mange paralleller mellom taktikk og HMS i LNS. Alltid parat I LNS sine prosjekter med bygging av komplekse og omfattende infrastrukturer er det viktig at alle «spillerne» er klare for arbeidsdagen. For å løse oppgavene er det en fordel at vi setter riktig mann på riktig plass slik at LNS-laget kan levere en god prestasjon. Alle har en rolle på laget, og

mangler den ene «spilleren» så har det innvirkning på LNS-lagets prestasjoner. Våre «spillere» må vite hvilken spillestil LNS har, og ha kunnskap om og trening i hvordan jobben skal løses og utstyret som skal benyttes. Får vi våre «spillere» til å trene, leve og spise sunt, vil dette gagne både den enkelte arbeidstaker og LNS som bedrift. Det medisinske støtteapparatet er på plass i LNS med en egen bedriftshelsetjeneste, som i likhet med det medisinske støtteapparatet i Bodø/Glimt, gir råd og følger opp de ansatte over tid.

Mange likheter Konklusjonen er at fotball og HMS ikke er rake motsetninger, snarere tvert i mot. Det er mange likheter mellom spillere i Bodø/Glimt og arbeidstakere i LNS. Vi ønsker alle å være topptrente, sunne og levere gode prestasjoner.

Bortsett fra i bedriftsfotball. Hva om vi begynner med bowling i stedet? ■