Nyhetsbrev
2 / 2014 / 5. årgang Booking: rolf.olsen@roc.no / 916 21 120
ROC
I mitt ess!
I en fragmentarisk verden tar jeg sjansen på å sende noe så «gammeldags» som et langt nyhetsbrev. Dere får bære over med det.
Jeg skriver dette nyhetsbrevet på Sortland hotell. Hadde jeg vært som Hamsun, hadde jeg vel skrevet noe slikt som dette: «Jeg sitter og er hjemme her, det vil si borte, - altså i mitt ess». Slik skrev han i hvert fall fra en kafe i Moskva. Jeg blir aldri på samme måte fortrolig med reising, men Vesterålen har begeistret meg på mine mange turer hit de siste tre årene. En vanvittig og undervurdert natur. Jeg har sett det på turene rundt på inner- og yttersida av Andøy, på yttersida i Øksnes og Bø mot Skipnes, Nyksund og Stø, langs havet rundt Hadseløya, på fjellene som på «Dronningruta» en varm augustdag. Og jeg har møtt folkene i egne organisasjoner som, mot alle odds, har levert opplagsøkning på noe så gammeldags som papir,- og digital vekst som har gitt forbløffende markedsposisjoner. Dernest kreativiteten i God strek der jeg er så heldig å få være med i styret siden Andøyposten eier 50 prosent av dette unike byrået med Svein og Svein Terje som idémakere og gode kommunikatører. Og bedriftene som er vendt mot verden og leverer resultater de fleste må se langt etter. Her er man allerede i verdensklasse på enkelte områder som oppdrett, sjømat, miljø og romforskning! Og de gjør så lite vesen av det. Men så er det også få plasser i verden hvor fem ungdommer i dress bruker en hel restaurant-middag og fire flasker vin til å diskutere produksjonslinja om bord i båten. Det var forresten ikke rart at Sortland fikk «VG-lista»-konserten 30. juli for 13000 tilskuere på sommerens eneste skikkelige regnværsdag. 2014 har nemlig vært året da Vesterålen ble Besterålen! Så om ikke «ess som Hamsun», kanskje en god konge-følelse!
▲
Side 2
Lavmælt Skal du lese en lavmælt bok anbefaler jeg «Stoner» av John Williams. Boka kom ut i 2000 eksemplarer i 1965 - og ble glemt. Før «The New Yorker» i 2011 tok den frem og kalte den for «den beste amerikanske romanen du ikke har hørt om». Om bondesønnen som de fattige foreldrene ville skulle studere agronomi, men som på universitetet falt for språk og litteratur. En eksentrisk skrue i et kaldt ekteskap. Forelsker seg i en yngre studine. Og til slutt dør han. Det skjer ikke så mye, men noen små og store hendelser. Enkelte konflikter. Noen spisse albuer. Få høyde punkter, noen sorger. Og plutselig er det hele over. Det er meningsfylt og det er meningsløst. Det er et liv. Og hva ønsket professor John Williams å si med denne boka? Tja, kanskje si noe om hva det vil si å være menneske?
«- Tar du kua, tar du melka fra tvillingan» Jeg har tenkt mye på en sommertur til Tranøy i Senja etter at jeg leste boka om «Stoner». Det er 100 år siden min far og hans tvillingbror ble døpt i Tranøy kirke. Ei lita, idyllisk øy der det ikke er fastboende, bortsett fra på en institusjon med ansatte og beboere. Og midt mellom hvite strender, grønne sletter, sol og blå himmel, dukket den hvitmalte kirka opp. Her ble han altså døpt. Han fortalte aldri om den. Han sa ingenting om oppvekst og bakgrunn. Faren hans (min bestefar) bare dro og mora stod igjen med fem unger. Det var ikke samme utviklede velferdsordninger på 20-tallet som i dag, så de mistet alt. Og da futen tok kua sa tvillingenes tolv år gamle søster «- tar du kua så tar du melka fra tvillingan», som da var fem år. Slik var det at min far havnet i Harstad og levde et enkelt liv der. Og ved døpefonten i Tranøy kirke fikk jeg bakgrunnen og historiene han aldri fortalte, men som gjorde at brikkene falt på plass. Fattig, arbeidsom, nøysom. Fikk bygd hus og hytte. Alltid for ungene. Lykkelig gift fra 1940 til han døde i 2002. Levde med sin Camilla, med moderlig opphav fra Kabelvåg i Lofoten og døpt i Lofotkatedralen, faderlig opphav fra Stavanger som senere ble sildoljebestyrer i Harstad. Hun sang «Stavanger»-sangen til hun døde i 2011, 94 år gammel. Og livet hun levde ble bare bedre og bedre i hennes fortellinger om gutten som mista kua, men som i hennes verden ble byens beste danser og snekker. Og så var han snill.
ROC Your Choice
Historien om futen som tok kua er ikke enestående for datidens Nord-Norge, en av Europas fattigste regioner. Vi var «Problemet Nord-Norge» som et regjeringsoppnevnt utvalg het i 1951. Nå er vi en av Europas nye oljeprovinser, en av verdens ledende sjømat-regioner, en av de mest spennende mineral-områdene og definitivt ett av verdens mest spektakulære reisemål. Vi hadde få valg for et par generasjoner siden. Nå har vi alle muligheter. Nå skal opp i verdensklasse med tidenes bratteste læringskurve. Det er tema for Harstadkonferansen 23. januar 2015. Et spennende program som skal belyse dette, - ikke så mye fra et økonomisk eller politisk ståsted, men fra et menneskelig synspunkt. Hva er det som avgjør våre valg, hvor ønsker vi å nå og hva er vi villig til å gjøre for å komme dit? Og hvor forskjellige er vi egentlig, i våre mål, håp og lengsler? Gå ikke glipp av denne muligheten til faglig påfyll og inspirasjon, meld deg på www.harstadkonferansen.no. Jeg skal gjøre mitt ytterste som program leder for at innlederne skal få skinne og at du får en god opplevelse som du kan ta med deg inn i det nye året med de mange mulighetene.
Side 3
Hvorfor vant homo sapiens? Hvorfor vant homo sapiens og ble den arten av mennesker som nå befolker jorda? Vi var jo ikke flest. Vi var jo ikke fysisk sterkest. Neanderthalermenneskene var flere og større. Ja, selv homo densiov var en art med bedre forutsetninger enn oss. Jo, sier nyere forskning: Det ble sex mellom artene. Det har skjedd biologiske forandringer. Men aller mest vant vi fordi vi evnet å dele kunnskap, lære av hverandres erfaringer. Der var homo sapiens overlegen alle andre og ble vinnere. Og akkurat det er mantraet til Harstad profileringspool som vi startet i 1993: «Seire ved å dele». Vi som kommer fra små steder har mange fordeler og evner vi å bli best i verden på å dele kunnskap og erfaringer, kan undere skje. Ja, vi skal spleise på en Bakgårdsfestival og få lys i TV-tårnet også. Men det som vil gi enda flere festivaler, enda mere lys, flere arbeidsplasser og bedre livskvalitet, er om vi evner å bli best i verden på å dele kunnskap. Vi visste at ideen «Seire ved å dele» var stor, men hvor stor visste vi ikke før biolog Svante Pääbo kom ut med boka «Neanderthaler-människan». Da falt brikkene på plass. Vi støtter hans nobelkandidatur i vissheten om at «intet menneske er en øy»!
ROC WHY - the golden circle!
Mange lever i dag av å motivere. De er motivatorer. De forteller hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Mange har stilt spørsmål om det er nok for å få varige, gode prestasjoner og liv? Simon Sinek (1973) har lagt ut en tale på youtube. com med et utvidet budskap. Du kan komme deg i gang med motivasjon, men skal du vare og prestere over tid er det motivet som er avgjørende. Ikke bare hva du gjør og hvordan du gjør det. Men HVORFOR du gjør det. Sineks påstand er at alle store ledere har vunnet folk, ansatte og medlemmer fordi de har klart å fortelle hvorfor de skal gjøre det. Denne grunnleggende forståelsen og erkjennelsen må være selve drivkrafta i vår gjøren og laden. Holder ikke motivet, holder heller ikke ideene. Du blir avslørt og alle dine svar på what og how har tapt fordi du ikke svarte ærlig, oppriktig og troverdig på spørsmålet «Why are we doing this?».
Lengsel etter nåtid!
Lengsel etter Nåtid
ROC skal arbeide med saker som er viktige, artige og lønnsomme. Det klarer jeg ikke alltid å leve opp til. Jeg synes arbeidet med finansiering av filmen «Lengsel etter nåtid» av Knut-Erik Jensen er viktig. Fordi den handler om hva en krig gjør med enkelt-individer og et helt folk. Som hva nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms på slutten av 2. verdenskrig gjorde med befolkningen der. Og så den møysommelige oppbyggingen fra ingenting. Uten et eneste minne i form av et bilde, en gjenstand eller noe som kunne minne deg om at du har en fortid. I tillegg de mange minner som aldri slipper taket og gjør at du kan ha en nåtid uten å bli påminnet grusomhetene. Knut-Erik Jensens manus og trailer om dette drama og disse traumene gir perspektiver om en viktig film. Arbeidet med å få finansiering bringer meg i kontakt med mange spennende personer som deler den samme forståelsen av å få fullført en av Knut-Eriks siste spillefilmer. Han blir tross alt 75 år i 2015. Og jeg tror den kan bli hans beste. Hans engasjement og kompetanse om temaet er intet mindre enn fabelaktig. Og så har han en humor som overgår det meste av det jeg har møtt før. Så da er det viktig og artig - men lønnsomt? Kanskje. Men den sjansen får flere ta, slik at filmen som også skal gjøre opptak i Tromsø og på Trondenes blir fullført. En filmsymfoni fra Nord-Norge Manus og Regi: Knut Erik Jensen Produsent: Pomor Film
Side 4
Du skal aldri gå alene! - Hadde ulykken kommet før, ville vi vært kommet lenger nå. Slik ser kompis Hans-Petter Schjelderup på sin egen skjebne siden en alvorlig ulykke traff ham i august 2005. Han fikk 22000 volt strøm gjennom seg og berget livet med et nødrop og ved hjelp av den dyktige kirurgen Einar Eriksen ved brannskadeavdelingen på Haukeland Sykehus i Bergen. I sene kveldstimer etter at Einar var gått av vakt satt han ved senga til HansPetter og fortalte sin historie fra han Hans Petter Schelderup og Einar Eriksen i Etiopia, 2011. vokste opp som misjonær-sønn i Etiopia og så alle de mange brannskadde barna, til han ble kirurg ved brannskadeavdelingen ved Haukeland. Men ikke minst hans drøm om å gjøre noe for barna i Etiopia (og andre deler av Afrika) når han ble pensjonist. Det ble et vendepunkt for Liverpool-supporter og gladgutten Hans-Petter. - Overlever jeg dette, skal jeg vie mitt liv til å hjelpe Einar med hans drøm om eget sykehus i Addis Abeba. Og slik har det blitt. 10 sykehus-senger hos en koreansk, religiøs organisasjon. Åtte sykehus-senger på det statlige sykehuset i Addis Abeba. De første 700 operasjoner på brannskadde barn er utført. De første 30 er gjort i Tanzania. Childrens Burn Care Foundation (som er stiftelsen de sammen har laget) har også fått i gang den første utdannelsen av operasjons-sykepleiere i Etiopia. 20 startet i 2012 og 18 fikk Barchelor-graduation i oktober i år. Nå kommer det i gang et nytt kull i mars 2015 i samarbeid med UNN i Tromsø og med praksis-studenter fra HiH i Harstad. To utrangerte ambulanser er kommet til Addis fra UNN i Tromsø. Nå er de basisen for en ambulanse-utdanning som starter over jul. I januar åpner også Nordic Medical Center en VIP-klinikk som etableres i et nedlagt hotell som de har restaurert. Det gjøres sammen med Traume Care i Stavanger. Investeringsrammen er 20 millioner NOK. Det har tre operasjons-stuer og 20 sengeplasser. Hans-Petter ble skadet bare dager før vi skulle åpne Seaworkshallen - som aldri ville vært realisert uten Hans-Petters bistand. Da vi jublet på åpningsdagen kjempet han for livet på Haukeland. Da Hans-Petter kom seg på beina og fortalte om sin visjon var det ikke vanskelig å si «du skal aldri gå alene». Og slik har det vært siden 2006. Og da Hans-Petter gikk frem på krykker for å motta Seire ved å dele-prisen på Harstadkonferansen 2013 til tonene av «You’ll never walk alone» måtte jeg finne meg en plass bak en roll-up et lite øyeblikk.
ROC Bygningene blir en del av oss!
Churchill sa «- Vi skaper bygninger og bygninger skaper oss». Jeg tenkte på det da jeg skrev teksten til «Perlen» som nå bygges i Harstad. Ordene ble «Perlen - det blir en del av deg». Og bakgrunnen er at jeg tror bygninger, interiør og beliggenhet er med på å påvirke vår adferd og vår oppfatning av hvordan her er og hvordan vi har det. De spiller kanskje en større rolle enn vi tror. Slik er det også når byer skal planlegges og sentrumsplaner vedtas. De forteller mye om hvordan vi ønsker å bli oppfattet, i hvert fall hvordan omverdenen ser på oss. Og også om hvordan vi har det i våre liv.
Side 5
Derfor er det spennende prosesser i mange byer nå. Prosesser av stor betydning for hvordan vi skal ha det de neste 50 årene, for de som får leve så lenge.
ROC Så blir det jul igjen!
Det gikk fort, dette året. Men du verden hva man har fått oppleve. Problemet er mer at valgene er blitt så mange at de kan tyrannisere hverdagen og skape uro i sinnet. Den langsomme tida er der for sjelden for de fleste av oss. Dermed mister vi evnen til å erfare, oppsummere og ta nye, gode valg. Og det er synd, fordi læring av erfaring var en av de viktigste grunnene til at vi ble den dominerende art på jorda. Nå kastes den kanskje på båten til fordel for et tempo og et mangfold som egentlig setter oss tilbake. Slik kan det gå at Europa, som kom raskt inn i denne tilstanden, kan bli en tapende verdensdel i årene fremover. Kanskje har Europa hatt sine beste år i førersetet? Vi ble ledende gjennom kunnskap, erfaringsutveksling og kultur. De deler av verden som er større enn oss i antall ser ut til å anvende dette bedre enn oss som forbruker verdier opparbeidet av generasjoner. I et tempo som gjør at vi periodevis ikke har glede av det en gang. Tenk på det om det skulle bli noen rolige øyeblikk i jula. La det være en del av debatten om nyttårsforsettene! Lenger. Dypere. Og i sammenhenger. God helg og god jul!
Rolf Olsen rolf.olsen@roc.no