Nyhetsbrev
2 / 2015 / 6. årgang Booking: rolf.olsen@roc.no / 916 21 120
Jeg elsker kraner og gravemaskiner
ROC
5 ÅR
Det sies at alle er på ferie. Det gjør at få eller ingen sender ut nyhetsbrev i juli. Så derfor dette... Så dere ikke blir helt fri for innspill til refleksjoner mens dere forhåpentligvis koser dere med familie og venner på ferier i inn- og utland. Jeg måtte bare få ut at jeg har kommet til at jeg elsker kraner og gravemaskiner. Jeg trodde det var noe som var forbeholdt kraner og gravemeskiner i Harstad. Men i ferien har jeg oppdaget at det ikke er et lokalt fenomen som har rammet meg. Jeg opplevde det samme i “vår ferieby” Juan les pins der jeg så nye leilighetsprosjekter reise seg, hoteller som bygges om, vegtraseer som forbedres og sykkelstier som kommer til. Svære boards viste bilder av hvor fint det skal bli. Og ikke minst i København der jeg fikk se kraner i arbeid og på nært hold. Sankt Annøs plass skal stå ferdig våren 2016 og jeg fikk se maskiner og kraner i sving rett utenfor hotellvinduet og terrassen. Og jeg oppdaget at det ikke plaget, men fascinerte meg. I København hadde i tillegg kunstnere dekorert gjerdene som var laget rundt anleggsarbeidet og skrevet “Vi iscenesætter byen”. Vakkert var det. Og artig ble det også da det ut fra noen av gjerdene var laget hester som man kunne klatre opp på, og påskriften over dem var; “Nå kan også du sitte på din høye hest, akkurat som kong Fredrik”. Danskene har som kjent hadd ni Fredrikker og alle har likt å sitte på sin (høye) hest. Så i overskyet vær kan det ikke skyldes solstikk at jeg elsker kraner og gravemaskiner, det må være forståelsen av at de må til for å få utvikling og vekst. Ikke rart det ble ekstra jubel da jeg på en av kranene i Harstad og kunne lese at den var kåret til “Crane of the year”!
▲
Side 2
5 ÅR
Samarbeid som virker ROC har i det siste hatt flere oppdrag som underleverandør av tekst på prosjekter som reklame- og designbyrået Vizuelli har hatt for kunder. Det har blant annet vært nytt kundemagasin “Helt rått” for Nova Interiør og kundeavis for Steinsvik hus, eiendomsprospekter for EM1 som “Perlen - det blir en del av deg”, “Trondenes boligpark - førstevalg i tusen år”, websider for Prestfjord (www.prestfjord.no), Øksnes entreprenør (www.oeeas.no) og Visinor (www.visinor.no). Og nå jobber vi sammen for nye kunder og spennende prosjekter. Det er god tilgang på opppdrag fordi kundene melder tilbake til oss at produktene virker. Og det er det innholdsmarkedsføring handler om. Fortelle gode historier som får frem merkevaren eller bedriften slik at de er “top of mind” når deres kunder skal gjøre beslutninger. Vi brenner for kundene og gir oss ikke før vi sammen kan oppsummere at målene som er satt blir nådd. Dette er også spennende fordi vi samla sitter på nettverk som kan bistå oss når egen kompetanse ikke strekker til.
Algoritmer, maskiner og roboter handler ikke varer og tjenester Vi er et samfunn som digitaliseres og autmatiseres. Daglig forsvinner det arbeidsplasser som overtaes av algoritmer, roboter og maskiner. Dette har ført til at prisene på de fleste varer går mot null dersom de ikke tilføres en historie/merkevare som gir dem en tillegsverdi som markedet vil betale for. Siden den overflødige arbeidskrafta som følge av automatiseringa har fått seg nye jobber og priser på varer har gått ned har det gitt oss ei samla sett større kjøpekraft. Nå er den teknologiske utviklinga større, raskere og krever mer kunnskap hos de som skal få beholde jobbene. Det betyr at autmatiseringa først og fremst rammer lavt utdannende og/eller de med omstillingsvegring. Spørsmålet er om markedet fortsatt makter å gi jobber til de overflødige. Og er det sikkert at det fortsatt vil være sånn at de som er øverst på pyramiden beholder jobbene? Spørsmålet stilles av professor Tor W Andreassen ved Handelshøyskolen i Bergen. Han mener at det også kan bli en utfordring at så mange nå tar høyere utdanning og skyves oppover i pyramiden. Det begynner å bli trangt i toppen. Den kunstige intelligensen vil hurtigere tilegne seg mye datainformasjon, lagre den, gjenskape den og få frem beslutninger. Det betyr minst to ting for at de på toppen skal beholde jobbene sine. Det må skapes flere nye bedrifter. Og ikke minst utdanningen må dreies enda mer mot å bli komplementær til maskiner ogroboter. Men hva er det? Det blir utfordringene i våre nye utdanningsprogrammer og i valg av studier fremover. Alternativet kan bli at flere faller utenfor arbeidsmarkedet og at fortsatt økonomisk vekst vil avhenge av at de øverst i pyramiden handler mer. Det vil skape mer ulikhet i samfunnet vårt. Redusert etterspørsel etter menneskelig arbeidskraft vil også gi relativt sett lavere lønninger over tid og vinnerne blir de som har kapital. Slik det var i det gamle bonde- og industrisamfunnet.
ROC Limet i lokalsamfunnet under press
Jeg var ikke mange årene før jeg alltid startet dagen med å gå ut i postkassen for å hente lokalavisa, Harstad tidende. Slik er det for meg enda. Jeg har alltid sett på lokalavisene som limet i lokalsamfunner. Jeg har også likt deres selvpålagte samfunnsoppdrag ved å være de stemmeløses stemme og de som stilte makta de nødvendige spørsmål. I Harstad så vi dette så tydelig i saker om en synlig hund i bybildet som ikke hadde det godt. Gjennom avisens fokus fikk den ny eier og et bedre liv. Gjennom fokus på forholdene ved Byskolen ble det endelig oppussing av den slitte
▲ ■
Side 3
5 ÅR
skolen. Eller da det ble satt fokus på om Harstad kommune fulgte regelverket for offentlige innkjøp. I kombinasjon med daglige nyheter, reportasjer og budskap fra annonsører har dette vært det viktige limet i lokalsamfunnene. Nå utfordres de tradisjonelle mediehusene fra alle kanter. Medieguru, Erik Willberg, går så langt som å si at innen fem år vil flere av dagens mediehus ikke bare være redusert, men helt borte. Den gamle “avtalen” om at annonsørene skal finansiere god journalistikk er i ferd med å brytes. Vi mister dermed sterke miljøer for samfunnskritikk og en felles plattform for demokratisk og annen samfunnsdebatt. Og i desperasjon forlater også mediehusene sin opprinnelige funksjon i jakten på klikk, styrt av stadig mer avanserte algoritmestyrte systemer. For hvordan skal de ellers overleve når leserne foretrekker digitale plattformer som pc, iPad og ikke minst mobiler. Når annonsørene følger leserne over dit og til automatiserte reklamebørser. Når ICA lager eget mediehus som skal ha 1 million brukere for innhold som skal være nyttig, relevant og underholdende. Når man frykter at XXL kommer med egen sportskanal for TV eller dagligvarekjedene kommer med egne mat- og produktkanaler. Og Facebook blir den viktigste inngangen for din nettavis som plutselig er blitt en destinasjon som bare brukes til rekruttering av brukere og distribusjon av avisenes budskap. Og Facebook vil gå lenger. De vil at avisene skal poste direkte på deres sider uten link til egen avis. Dette testes nu ut i blant annet New York Times. Avisene beholder all annonseinntekt generert til egne saker og 70 prosent av inntektene om det er Facebook som gjør annonsesalget til avisenes saker. Facebooks argument er at vi sparer papir og journalistene får større distribusjon av sine artikler. Problemet er om finansieringen av journalistikken forsvinner. Og kvaliteten reduseres fordi klikk betyr alt. Og for avishusene blir det rart at egen plattform ikke lenger skal være der innholdet distribueres. Vi er færre som går til postkassen hver morgen for å hente vår lokalavis. Jeg tror fortsatt på deres funksjon som lim i lokalsamfunnene, men forstår at millenial-generasjonen (født etter 1980) og oppegående eldre tenker annerledes. Det trigger annonsørene til nye valg og rådgivere til å tenke mer komplekst i sin rådgivning.
ROC
Blir det vel alvorlig, det er jo tross alt sommer! Jeg vet ikke om du som jeg synes de første sakene ble litt tung å lese? Det var ikke tilsiktet. Det mer “blidde” sånn som det heter i Ole Bruum. Jeg får forsøke å skrive noe lettere mot slutten. Men er ikke sikker på om jeg vil lykkes. Så da får vi tåle det akkurat som vi må tåle at det har vært null sommerdager hittil i år. Vi får håpe på en lysere sommer og et lettere nyhetsbrev i august!
Spennende om tvil
Det har vært tilløp til en spennende debatt i sommer om handling og tvil. Står tenkning og tvil i vegen for handlekraft. Tenker og tviler vi for mye? Ja, mener Jan Ketil Arnulf ved BI i Oslo. “Å stoppe opp for å tenke krever at handlingen avbrytes. Det oppleves ofte smertefullt for dyr. Tvil dreper, nemlig. I det Gamle Testamentet står det at en av herrens straffedommer er å ramme deg med blindhet, rust og tvil”. Hans konklusjon er derfor at handling bør ha forrang fremfor tekning, siden tvilen bremser tempoet og skaper forvirring i kreative prosesser. Hans kollega, filosof og Harstad-venn, Øyvind Kvalnes mener han undervurderer kraften som ligger i skarp tekning og målrettet tvil. Kvalnes viser til eksempler der undertrykking av tvil har kostet samfunn og bedrifter millioner og milliarder av kroner. Det nye landsdekkende nødnettet ble en svært dyr walkie-talkie som staten brukte 15 år og 6 milliarder før de tok den i bruk. Tenkte og tvilte de for mye, eller var det tvert i mot. De fikk beskjed om å handle, ikke tenke.Tvilsforbud kan føre til at mange arbeidstimer blir brukt på noe som til slutt viser seg ubrukelig. Tenking kan ikke alltid være riktig i etterkant av handling, samtidig som for mye undring og tvil kan føre til handlingslammelse. Det er en interessant debatt, tenker jeg.
▲
Side 4
5 ÅR
Skal du på Twitch-kamp..? Jeg har gått mindre på fotballkamper i det siste. De er som alt annet i hard kamp om tid og oppmerksomhet. Uten gode lag, gode arenaer, gode underholdningsproduksjoner, sterke identitetsskapere og andre folk på kampene vil fotballen tape. Slik er markedslovene helt uten skrupler. Men at fotballen skulle tape for Twitch hos så mange trodde jeg ikke. Men faktum er at Twitch-kamper samler titusener i store haller. Og pengepremiene på enkelte kamper overgår toppremiene i tennis og golf. Toppremien i en turnering nylig var 40 millioner kroner. Og Twitch er altså dataspill vist på storskjermer på store stadioner og etterhvert også med direktesendte TV-sendinger. Nettstedet til spillet ble solgt for 7 milliarder til Amazon og Google som ble slått på målstreken angret allerede noen måneder etter tapet i 2014. Nå sees Twitch av over 100 millioner pr. måned som ser drøyt to timer hver dag. E-sporten(!?) brer om seg og snart kan Twitch-kamper slåss om vår oppmerksomhet på TV 2 (?) i konkurranse med fotball, langrenn, håndball, hockey og “Skal vi danse”. Reklamefolk jubler da hovedmålguppa er mellom 18 og 34 år. 94 prosent er foreløpig menn, men det skremmer ikke annonsørene. Jeg vet ikke om det bør skremme oss, men de interaktive sendingene i E-sport som følger kamper som “Defence of The Ancients” bejubles internasjonalt og vi har jo en (lei) tendens til å følge etter. Jeg må snarlig få sett en lokal fotballkamp så jeg får det hele relatert til vår virkelighet.
ROC
“Selv en gris kan fly hvis den befinner seg midt i en virvelvind” Lei Jun, drøyt 40 år.
Timing avgjør om en lykkes eller ikke i business ifølge Lei Jun. Og han er ingen hvem som helst. Han er grunnleggeren av det kinesiske mobiltelefonselskapet Xiaomi. Og det med grisen handler om at det er like viktig å ta de rette mulighetene som hardt arbeid. Timer du feil kan mye eller alt hardt arbeid være forgjeves. Selv lå han på sofaen som søkkrik 40-åring etter stor suksess i tidligere satsinger og kunne “kost seg” med eiendom, aksjer og renter. Men han våknet etter flere år i tredveårene som “pensjonist”. Han hadde ikke realisert sin store guttedrøm om å skape et verdensomspennende og førsteklasses selskap. Sammen med en venn fra Google bestemte de seg så for å skape et internasjonalt kinesisk selskap som skulle bli ledende i verden. Det ble smarttelefon i 2011.18 måneder senere var de tredje størst i verden, bare slått av Apple og Samsung. I år forventer de å selge mellom 80 og 100 millioner enheter. Og snart kommer deres nye modell med alt det siste og noe helt nytt, og alt det for under 3000 kroner! I dag anslåes selskapet til å ha en verdi på over 50 milliarder dollar. Så det var bra Lei reiste seg fra sofaen, kanskje fordi han så en virvelvind. Så da har vi en utfordring i å se vår egen virvelvind...
Fortsatt god ferie og sommer!
Jeg er allerede i gang på 91 62 11 20 eller mail rolf.olsen@roc.no