VL adventsbilaget 2015 by Vårt Land

advent UTGITT 28. november 2015

Alle foto: Dorthe Karlsen

Tradisjon 24 historier: Det vi trenger for at det skal bli jul. Hvert 책r.

vårt land

lørdag 28. november 2015

2 advent EttErtankE

På lasset Ingen jul uten: En gammel nisse.

va må til for at det blir jul? Det spør vi om i årets adventsbilag. Vi forteller om tradisjoner, som vi tar med oss fra foreldre og generasjoner før der igjen. Og vi skriver om å bryte tradisjonene og lage egne. Derfor har vi spurt gamle, unge, politikere og skolebarn om hva som aktiverer juleminnene deres. For meg er det altså en gammel nisse. Beste moren min kjøpte to, for 45 år siden. En til meg og en til broren min. De tok hun fram hver jul, da vi var hos mine besteforeldre. Når jeg tar den opp av kassen på loftet hver desember, havner jeg rett tilbake i huset de res på Hamar. Det skjer hver gang. Flere Den minner ramler inn i hodet, ikke bare fra gamle, julefeiringene med slitte nissen dem, men også kaf forteller feduften jeg kjente historien om opp til andre etasje om morgenen, en bit stunder med teliten stekepanne besteforeldre. som bare hadde plass til ett egg, og en blå hjørnehylle. Mange har konkrete gjenstander som vekker følelser og minner. Eller lukter og smaker som bringer deg tilbake til et annet sted og annen tid. Slik det alltid har vært. Oslos varaordfører Khamshajiny Gunarat nam sier (på side 10) at hun ikke har noe for hold til juleting, men at hun synes det er magisk å høre på tradisjonene til andre. Tradisjonene trenger ikke være store greiene. Det er fortellingen rundt som betyr noe. I år får Vårt Land leserene adventsbilag for tiende gang. Det må jo også kunne kalles en tradi sjon. Og kan skje kan dette bilaget også være med på å vekke noen juleminner?

Une braTberg, reportasjesjef

Tonen fra him BETLEHEM: Nettopp her på denne ubetydelige og ruskete plassen var det tonen fra himmelen nådde oss.

orgensola varmer veg gene på et falle ferdig murhus. Noen skrantne oliventrær vokser langs en nedrast steinmur. I det pistrete graset ligger det tomme plast flasker. Det er ikke mye jule natt over omgivelsene. Men vi er på Betlehemsmar ken. På jordet bortenfor oss går en gjeter med sauene sine. På åsen i vest skimtes tårnet

på Fødselskirken – bygd over grotten der gjeterne i sin tid skal ha funnet en ung mor og hennes nyfødte barn. Derfor er det så sterkt å synge «Deilig er jorden» her. Vi er pilegrimer, og denne gamle pilegrimssangen har vi sunget på veien fra Nasaret til Betle hem. Vi har gått gjennom fagre riker på jorden – og målet vårt har vært stedet der himme len lot seg føde. Nå er vi snart framme.

Slekt skal følge slekters gang. En bestefar kan ikke synge denne strofen uten at bildet av barnebarna stiger fram for det indre øyet. Samtidig kjen ner jeg en svak pust fra de som gikk foran meg, foreldre og besteforeldre. Jeg hører til i en lang kjede – en kjede som skal fortsette lenge etter at jeg er borte herfra. Men kjeden går også bakover gjennom århundrene, tilbake til det unge paret som en gang

InnHolD InnHOlD SJEfrEDaktør: Helge Simonnes rEPOrtaSJESJEf: Une Bratberg PrESEntaSJOn: randi Hegle

Side 2: nissen flyttet med på lasset Side 2: I sovepose på Betlehemsmarkene Side 6: Julens populære salme – slik ble den til Side 9: Hvilken julegjenstand er viktig for deg? Side 14: Julens monster Side 19: På adventleir med fem barnebarn

Side 20: Her håndlages julepynten Side 24: Julegaven som trenger kran og skip Sode 28: Julekort fra en tid uten strøm Side 30: Da mor og jeg droppet jula (nesten) Side 32: advetquiz Side 34: Oddgeir Bruaset om avsides jul

vårt land

lørdag 28. november 2015

Vi har gått gjennom fagre riker på jorden – og målet vårt har vært stedet der himmelen lot seg føde. Nå er vi snart framme. Erling Rimehaug

Hva ønsker du deg tiljul? Aysel (6) ønsker å komme hjem til mamma, men må lære seg å gå først. Myriam (10) bor i en flyktningeleir og ønsker å flytte tilbake til byen hun kommer fra, bare det blir fred. Barn fortjener en fremtid fylt av fred, trygghet, omsorg, håp og kjærlighet. Vær med å gjør det mulig ved å gi sårbare barn en god julegave!

mmelen

Deilig er jorDen

Y Side 6-7 Her er historien bak salmen.

Gjeter på Betlehemsmarken.

vandret de lange og strabasiøse milene fra Nasaret. Vi har gått i deres fotspor. Vi hører sammen med dem, gjennom barnet som de bar med seg over de steinete åsene og ned de bratte bakkene. Gjeteren med saueflokken der borte er nesten tidløs. Han kunne vært en av dem som satt og varmet seg ved bålet da det uhørte skjedde at en engel brøt seg inn i vår tilværelse. Denne natta har jeg ligget ute under stjernene utenfor Betlehem. De tittet så vidt fram gjennom et tynt slør av skyer. Orion, Sirius og Aldebaran blinket ned i soveposen min. De samme som jeg ser i Norge.

Foto: Erling Rimehaug

Og de samme som gjeterne stirret opp på for to tusen år siden. Jeg ligger og prøver å fornemme tonen fra himmelen. Fred over jorden. En frelser er født. Kan det virkelig være her den lød? Jeg vet jo at bare noen kilometer unna har det nettopp i disse dager vært guttunger som har tatt kniven i hånden for å få utløp for sitt hat og sin trang til å utrette noe, og som har fått sitt knapt påbegynte liv brutalt avsluttet av kulene. Jeg kan fornemme alle soldatføtter som har marsjert over denne jorda, alle våpen som har vært brukt akkurat i disse

traktene. Finnes det en plett på jorda mindre preget av fred? Likevel – eller nettopp derfor – kjennes det så riktig å synge pilegrimssangen her. Det gir mening å slutte seg til kjeden av slekter og synge om tonen fra himmelen. Den som aldri skal forstumme. Vi føler at Gud har forlatt oss i denne verdens mørke. Men nå får vi vite at Guds velbehag er hos menneskene, at han er kommet til oss som frelser og barn. Fryd deg, menneske.

ADVENT Side 36: Dramatisk tur for julens fødselshjelper Side 38: Her startet jula Side 40: Tradisjonene er nyere enn vi tror Side 44: Den gode (?), gamle julestria Side 46: Andre jul i et fremmed land

erling rimeHaug

Fra latin adventus (redemtoris), «Herrens ankomst».det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. den første helt sikre henvisningen er fra synoden i lerida i 524. den fastla advent som start på kirkeåret. i kirker som bruker liturgiske farger, er adventsfargen lilla, som tradisjonelt er botsfarge.

Kontonummer: 15030213537 Merk: julegave

Gi med sms: Send kodeord Barn til 2160 (Kr 200) www.normisjon.no/julegave

Illustrasjonsfoto:Sat-7

INSTAGRAM: Bruk emneknagg #minjuleting». Hvilken julegjenstand er viktig for deg?

vårt land

lørdag 28. november 2015

4 Advent UTEN TRADISJON

Juletreet passet aldri inn Hun forsøkte som ung mor etter beste evne å skape en hyggelig julefeiring for datteren. Det var ikke lett for en som selv forbinder julen med ensomhet. Cecilia Dinardi Y gir hver og en av sine klienter en klem når hun møter dem. – Det vanlige er nok å håndhilse, sier hun.

CeCilia DinarDi Y 39 år, bor i Oslo. Y Enslig, mor til to barn. Y Advokat og partner i advokatfirmaet Elden.

Foto: Erlend Berge

Y Kom til Norge som flyktning fra Chile, sammen med sin mor og to søsken. Vokste opp i Kvinesdal. Y Kom under barnevernet 13 år gammel. Y Var med på å stifte det som i dag er Landsforeningen for barnevernsbarn. Y Ble mor 17 år gammel. Y Ble Årets forbilde i 2011. Y Startet Unge Duer, en nettbase for barnerettigheter i 2013.

Pétur NíelssoN petur.nielsson@vl.no

J U Jeg

husker at vi spilte ludo og lekte gjemsel.

Cecilia Dinardi om julefeiring med datteren

eg husker at vi spilte ludo og lekte gjemsel. Vi gjorde veldig mange rare ting som ingen gjør på julaften. Forsvarsadvokat Cecilia Dinardi husker godt tidlige julefeiringer med datteren, som hun tror i dag har litt «skrudde» minner fra barndommens høytider. Hennes egen barndom i fosterfamilie og senere på militær og religiøs kostskole i Chile, som asylbarn, i ny fosterfamilie og i barnevernssystemet i Norge, har ikke lagt til rette for varme juleassosiasjoner og tradisjoner. Hun ble mor som 17-åring, og følte hun hadde en plikt til å holde jul for datteren. – Jeg husker at jeg et år bestemte meg for å kjøpe juletre. Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg kjøpte et stort tre og dro det med inn i huset. Men det var altfor stort for stua, så det ble bare stående i gangen. – Selv om jeg etter beste evne forsøkte å skåne henne for at jeg syntes jul var vanskelig, så merket hun nok mitt ubehag. Det er sånt som barn føler.

Unge ensomme. Hun har merket seg saker om eldre som er ensomme i julen, men hun skulle ønske vi snakket mer om at høytiden også er vanskelig for mange andre. Foreldre som henne, og andre unge mennesker. – Selv har jeg håndtert det på ulike måter i ulike faser av livet. Med mer oppmerksomhet og mer aksept hadde det nok vært lettere for mange å finne en måte å komme seg gjennom det. Og å ikke la seg overrumple av forventningene som finnes rundt oss. Dinardi er advokat og representerer nesten utelukkende barn og unge. Men det er ikke bare i jobben hun stiller opp for unge i vanskeligheter.

– Det startet egentlig med at en jeg var i kontakt med spurte om han ikke kunne få være hos meg i julen. Hun sa «selvfølgelig» ja. Den gangen hadde hun nærmest åpent hus for ungdom i trøbbel. Flere bodde hos henne i perioder etter å ha blitt skrevet ut fra institusjoner. Etter spørsmålet om jul bestemte hun seg for å arrangere et selskap for unge som ikke hadde noe sted å være i julen. – Jeg ville ikke profilere det så veldig. Da hadde det blitt for velferdsaktig, og da hadde poenget vært borte. Det måtte være noe jeg personlig inviterte til. Det ble kanskje personlig, men likevel noe større enn det de fleste forbinder med et selskap på julaften. – Han som spurte, kjente et par til som heller ikke hadde noe sted å være, og hver av dem kjente også noen. I to år på rad holdt hun jul for 68 ungdommer. Hun måtte samle inn penger og be venner om hjelp. – Det var helt fantastisk. Men det slet meg fullstendig ut. Personlig. – Er det lett å føle skam over å ikke nyte noe som alle andre liker? – Ja. Absolutt. Vi mennesker er ekstremt slemme med oss selv. Selv når grunnene til at vi har det fælt ligger langt utenfor vår egen kontroll, gir vi oss selv skylden. Hun sier hun i dag føler på den samme ensomheten som da hun var ung, men at hun er bedre rustet til å håndtere den nå. – Enkelte ting vil man alltid ha med seg. Man må bare omfavne dem og finne en bedre måte å bære dem på. Det er ikke første gang hun forteller om sin ensomhet og vanskelige forhold til jul. I 2012 brukte hun seg selv som et eksempel i en kronikk på NRK Ytring. Hun ville normalisere ensomheten som blir tyngre i julen, men synes fortsatt det er

vanskelig, og skummelt, å snakke om. – Av og til blir jeg bekymret for at folk vil oppfatte meg som svak, og lure på om jeg er skikket til å jobbe som forsvarsadvokat for barn og unge når jeg bærer alt dette med meg. – Er det farlig å bli sett på som et følelsesmenneske? –Kanskje. Jeg jobber jo i Norges største forsvarsadvokatfirma (Elden, red anm.) og skal egentlig være tøff. Jeg er nok en fargeklatt i standen, men jeg kunne aldri pakket meg selv inn. Jeg gir en klem til absolutt alle mine klienter når jeg møter dem. – Er det feil? – Det vanlige er nok å håndhilse. Kristen høytid. På den strengt religiøse kostskolen i barndommen var troen en trøst. Gud var for henne en beskytter, en annen enn den nonnene brukte for å kontrollere barna. Troen forsvant en periode, men hun har funnet tilbake til den. Hun sier det er ekstra tøft, som kristen, å ha et vanskelig forhold til en av kirkens viktigste høytider, men hun skyr ikke kirken i julen. – Jeg går i gudstjeneste en eller flere ganger i måneden, og jeg gjør ikke noe annerledes i julen. Den eneste forskjellen for meg som kirkegjenger er at det er flere mennesker der én gang i året. Lage tradisjoner. – Tror du at du kommer til å like julen noen gang? – Jeg liker ikke å være pessimist, så jeg får meg ikke til å svare bestemt nei på det. Men for å si det sånn; Om det ikke endrer seg, er det helt greit det også. Så legger hun til. – Men jeg snakket med datteren min her om dagen. Hun sa vi kanskje måtte lage oss noen juletradisjoner, sånn at om hun får barn, så vil i hvert fall de kunne ha et godt forhold til jul.

U Et år

kjøpte jeg et stort juletre og dro det inn i huset. Men det var altfor stort for stua, så det ble bare stående i gangen.

Cecilia Dinardi

vårt land

lørdag 28. november 2015

JULEN NÆRMER SEG...

HJELP BARNA I ØST-EUROPA STØTT GOD JUL I ØST-AKSJONEN SEND SMS, PAKKE TIL 2300 (250,-) M ISJ ON U T E N GR E N S E R MOEN 9, 3948 PORSGRUNN TLF. 35 56 91 10 WWW.MUG.NO KONTO: 2601 16 12880 ADV. BILAGET.indd 1

KR.

250,,-

INNEHOLDER JULEMAT OG SMÅ GAVER 11.11.2015 10.37

vårt land

lørdag 28. november 2015

6 advent deilig er jorden

Salme i takt med tiden Y Stedene, der religionene møtes. Y Musikken, som binder slektene sammen. Y Idag: Deilig er jorden, en av våre mest kjente julesalmer. Y Hver mandag i desember forteller vi historien om kjente jule sanger.

Få sanger synges mer i julen enn Deilig er jorden. Dens egen historie forteller mye om tidene som har henrullet. Y

Spor – en Serie i Vårt Land

Heidi Marie LindekLeiv heidiml@vl.no

i vet ikke nøyaktig hvem som skrev den. Men de tidligst kjente nedtegnelsene stammer fra en jesuittskole i Münster på 1660-tallet. Deilig er jorden har nemlig opphav i katolsk fromhetsliv. På originalspråket er den formulert som en bønn fra den enkelte til Schönster Herr Jesu, den deiligste, Herre Jesus. Det er også navnet salmen har blitt kjent under i andre land – kanskje med unntak av Danmark og Norge. Jesuitter. Hymnologer mener salmen må ha oppstått i miljøet rundt jesuitten og salmedikteren Friedrich Spee. Jesuittene var motreformasjonens våpendragere, og deres program handlet om å gjøre troen inderlig. Det handler også denne salmen om: Guds og Marias sønn. Deg vil jeg elske. Deg vil jeg ære. Min sjels glede og krone, heter det i første vers i urteksten. Salmen priser så hvordan hele verdens skjønnhet er samlet i Jesus, og den avslutter med en katolsk programerklæring: «Han er i sannhet tilstede i nattverden.» Sluttmoralen skulle ikke overleve tidens tann – i hvert fall ikke i protestantisk rom. Maria og moral. En helt bestemt bok ble avgjørende for å gjøre salmen kjent: nemlig den vesle fromhetsboken Geistlichen Psälterlein. Dette var en bestselger innen religiøs litteratur i sin tid, og førte til at salmen ble gitt ut i nye opplag år etter år. Schönster Herr Jesu hadde likevel alt annet enn fast form. I en versjon fra 1697, hadde den eksem-

pelvis vokst seg tretten strofer lang, og var tilføyd en rekke moralske og asketiske formaninger. I versjoner fra 1700-tallet ble teksten gjort ytterst teologisk korrekt etter datidens målestokk, og i enkelte versjoner fikk også Maria en mer fremtredende posisjon. Romantisk. Den inderlige grunntonen gjorde likevel at salmen slet i motbakke gjennom opplysningstiden. Det ble romantikken som vekket den til live igjen. Og i denne tiden, da man søkte som gale etter alle folkeminnene, fikk salmen også tittelen Schlesisk folkevise. Dette er originalnavnet som er oppgitt i vår norske salmebok. Mannen som ga den dette navnet var August Heinrich Hoffmann von Fallersleben. Den protestantiske dikteren og språkforskeren er for ettertiden mest kjent for å ha forfattet den tyske nasjonalsangen. Dette er en sang man i dag bare bruker siste vers av, siden spesielt første vers, Deutschland, Deutschland, über alles, gjerne forbindes med nazismen. Hoffmann skrev også en revidert tekst til Schönster Herr Jesu. Hans versjon fjernet blant annet salmens dunkleste parti. For samtidig som salmen priset skjønnheten ved både mennesker og blomster, advarte den også om at: «De må dø, de må forderves». Denne linjen byttet Hoffmann ut med noen helt andre setninger: «Deilig er skogene, deilig er markene». Dikteren utelot også hele sluttstrofen. Det var denne versjonen som dannet utgangspunktet for B. S. Ingemanns danske versjon. Ingemann ga den tittelen Deilig er jorden. Salmen fikk også et rendyrket romantisk preg, med pilegrimsmotivet i sentrum. Det fanget datidens historiesyn, som både hadde tilbakesku-

Schönster Herr Jesu, trykk fra Münsterisch Gesangbuch fra 1677. Foto: wiktionary

ende og fremtidsrettede trekk: Pilegrimsmotivet beskrev både en søken etter det skjønne fremtidige paradiset, og gullalderdrømmen, med minnet av det øyeblikket da vår egen pilegrimssang først ble sunget av englene på marken: «Fred over jorden! Menneske! Fryd Dig. Os er en evig Frelser født». Ny tid. Salmen har i vår tid fått en enorm popularitet. Også i katolske rom er den blitt tatt opp igjen, da med nattverden tilbake i sluttstrofen. Både i Norge og i andre land har det dessuten kommet en rekke gjendiktninger. Her hjemme nådde det avisoverskriftene, da Human-Etisk Forbund for noen år siden laget en ny og paradisløs tekst. Salmen har utvilsomt en sterk plass utenfor kirkerommet og det uttalte kristne fromhetslivet, konstaterer hymnologen Michael Fischer. Han mener dette handler om vår tids estetiserte form for religiøsitet. For både bruken av salmen, og de siste omdiktningene av den, peker, ifølge Fischer, på at våre tanker om både Gud og menneske, også i vår tid er i bevegelse: Mens områder som tidligere ble forstått som «åndelige», slik som fromhetsmusikken, i dag blir sekularisert, så skjer det også en motsatt bevegelse, mener Fischer: Det som mennesker lenge har tenkt på som verdslig, blir i dag gitt en sakral verdi.

Kilde: Michael Fischer: Schönster Herr Jesu, Liedkommentar – Uni Freiburg 2005

Livet er dyrebart. Livet er sårbart. Men livet er også en gave Per Arne Dahl

Liv laga Kr 349,-

– og en krevende oppgave.

vårt land

lørdag 28. november 2015

advent 7

Illustrasjon: Ørjan Jensen

OSLO INTERNASJONALE KIRKEMUSIKKFESTIVAL

4.–13. MARS 2016

Med kantaten som tema GI EN OPPLEVELSE I JULEGAVE! Kjøp festivalpass i desember for kun kr. 1 190,- Ordinær pris kr. 1 390,Akademie für Alte Musik Berlin / Collegium Vocale Gent / Accademia Bizantina / Tora Augestad Christian Curnyn / Al Ayre Español / Olivier Latry / KORK / Wayne Marshall / Merseburger Hofmusik Barokkanerne / Il Suonar Parlante / Ole Edvard Antonsen / Oslo domkor / Det Norske Solistkor m.fl Les mer på: www.kirkemusikkfestivalen.no /// Følg oss på facebook.com/kirkemusikkfestivalen /// #oslo_kirkemusikkfestival

Alle arrangementer i salg på www.billettservice.no 815 33 133

vårt land

lørdag 28. november 2015

HÅP I EI GRYTE STØTT JULEGRYTA

SEND

G R Y TA TIL 2309

Da gir du 1 F re l s e s 0 0 k r t i l ar meen

HELENE BØKSLE Enten teller alle, eller ingenting

Hør den nye julesangen der du laster ned musikk.

Overskuddet av prosjektet går til Julegryta. Hjelp oss å hjelpe – via SMS eller kontonummer 3000.15.07350.

vårt land

lørdag 28. november 2015

Ingen Jul uten Advent 9

Hvilken gjenstand er viktig for deg i jul eller advent? TeksT: Hanna SkotHeim

Alle foto: Dorthe Karlsen

Isabella Cannystraci

Khamshajiny Gunaratnam

Felix Neergaard

11 år, fra Oslo, går på Majorstuen skole.

27 år, fra Oslo, varaordfører i Oslo.

11 år, fra Sverige, går på Majorstuen skole.

Juleting: Snurrebass-nisselua

Juleting: Å være sammen

Jeg flyttet fem ganger før jeg var syv år. Først fra Sri Lanka til Norge, deretter flere ganger i Norge. Derfor har jeg ikke noe forhold til ting, særlig fordi vi etterlot alt da vi flyktet fra krigen i hjemlandet. Men jeg synes det er magisk å høre på tradisjonene til andre. Selv synes jeg det var fint at mine foreldre og mine brødre, fikk tid sammen. Vi har ikke de store juletradisjonene, men på julaften lager pappa verdens beste spicy ribbe. Siden jeg ikke var begeistret første gang jeg prøvde ribbe, lagde han en tamilsk versjon. Hele storfamilien samles 1. Juledag. 2. juledag feirer vi ikke. Da minnes vi dem vi mistet på Sri Lanka under tsunamien i 2004.

Juleting: Nisselue

For fire år siden fikk jeg en snurrebass-nisselue av foreldrene mine. Jeg husker ikke helt om jeg fikk den i Norge eller Singapore, men den minner meg i hvert fall om jul. Og jeg elsker jul, og så liker jeg at det er en tid da familien er samlet. Nisselua er litt spesiell fordi den lager bevegelse. Jeg husker godt den første jula med lua. Da feiret jeg for første gang med valpen Tico. Vi var på besøk hos farmoren min, som jeg er glad i å feire jul hos. Hun bor ganske nærme, og hun har hun mange koselige ting i huset.

Jens Bech-Sørensen

Liv Thun

Anita Grønningsæter Digernes

26 år, fra Bergen, jobber i = Oslo.

76 år, fra Steinkjer, pensjonist.

27 år, frå Volda, journalist i Vårt Land.

Juleting: Lokomotiv

Juleting: Julestjerne

Juleting: Adventskalender

Helt siden jeg var liten laget vi en nisselandsby til jul. Vi danderte med bomull, og plasserte nisser rundt. Et lokomotiv hadde sin faste plass i landsbyen. I dag står lokomotivet på bokhylla hjemme hos meg året rundt. Jeg fikk den som dåpsgave av mamma og pappa. Tradisjonen med å lage nisselandsbyen hadde vi helt til jeg fylte 18 år og flyttet hjemmefra. Broren min, mor og jeg hadde et fast ritual der at vi alltid bygget landsbyen lille julaften før vi pyntet treet. Siden lokomotivet minner meg om barndommen, har det alltid vært viktig å ha det med meg.

I et lite vindu i stua henger en bronsefarget julestjerne. Jeg husker ikke helt når jeg kjøpte den, men den har fulgt meg i omtrent 30 år. Jeg kjøpte den lokalt i Steinkjer, og vi henger den opp hvert år. Når den er på plass i vinduet, er det jul. Som regel kommer den opp til slutt, etter at jeg har pyntet resten av huset. Barnebarna mine har også har et sterkt forhold til stjerna, og jeg tror de ville ha savnet den hvis den ikke hang i vinduet. De pleier å si at det er ingen som har lik julestjerne som bestemora. Stjerna er en del av familietradisjonene i jula. Selv om vi i familien bor nær hverandre, setter alle stor pris på å samles til julefeiring.

Jeg fikk en nisselue for to år siden, og etter det har jeg hatt den på meg hver gang vi åpner gavene på julaften. Nisselua minner meg om når vi drar til Sverige for å feire jul. Det er der familien min bor. Den lukter som et juletre, men et juletre av plast. Farmoren min er allergisk mot gran, og derfor har vi et plastikktre i stedet.

Eg hugsar det så godt. Det hadde enno ikkje ljosna av dag, men eg spratt opp, sprang inn i stova. Og der sto han. Då eg var to, nesten tre, år gamal fekk eg denne adventskalenderen av tanta mi. Langs med den grøne kanten står det: O' jul med di glede og barnlege lyst. Tjuefire raude og grøne sløyfer hang over kanten. Dei vikla seg inni kvarandre – halve moroa var å finne dagens tal. Det var ikkje mykje eg fekk kvar dag. Det kunne vere ein liten sjokolade, ei lita leike. Nummer tjuefire var alltid litt ekstra fin, og sløyfa som leia til den pakka var også breiare enn dei andre, og dekorert med juletre.

vårt land

lørdag 28. november 2015

10 Advent ingen jul uten

Hvilken gjenstand er viktig for deg i jul eller advent?

Heidi Marie Lindekleiv

Randi Langkaas

Even Skyrud

32 år, fra Bærum, journalist i Vårt Land.

47 år, fra Bærums Verk, arbeider i Kirkerådet.

43 år, fra Oslo, arbeider i = Oslo.

Juleting: Noteark

Juleting: Julemusikk

Juleting: Star Wars-figurer

Kari Bu

Johanne Ishimwe

Einar Tjelle

37 år, fra Lillehammer, arbeider i = Oslo.

11 år, fra Burundi, går på Majorstuen skole.

49 år, fra Sveio, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: CD-en Absolute More Christmas

Juleting: Julekort

Juleting: Julekrybbe

Hver jul finner jeg frem en bunke gulnede noter. Jeg setter meg ned ved pianoet, og spiller så raskt øyne og fingre klarer å samarbeide. Juleparafraser er nok blitt en sjelden sjanger. De er utbroderte fantasier over kjente sanger, og kan minne om improvisasjon. Bortsett fra at alt er notert ned – tegn for tegn. Kanskje tapte de glansen da det ble vanlig med besifring? En gang kunne jeg dem utenat. Nå høres det ikke fint ut uten at jeg øver – mye. I et forsøk på å redde meg inn, frir jeg meg fra notene og griper til enkle akkorder. Straks kjennes samme stikk av dårlig samvittighet som da jeg var liten, og valgte latskap fremfor å terpe videre mot perfeksjon.

Hver jul hører jeg på «Absolute More Christmas» fra 90-tallet. Jeg fikk den da jeg var 16 år. Den gir en moderne julestemning ved at den for eksempel har «Mary's Boy Child» i discoversjon. Denne plata har alt; både Gud, Jesus, nissen og Michael Jackson. Når Aaron Neville synger «Let It Snow, Let It Snow, Let It Snow» velger jeg å tro at han engasjerer seg i klimaproblemene. Det er lett å kjenne seg igjen i tekstene på CD-en. Rundt meg er det ikke så mange hyrder på marken, men det er mye folk på fortauet som har det travelt med å komme hjem til jul. Når jeg hører på denne plata, får jeg mer julestemning enn når jeg åpner en spilleliste i iTunes.

For meg er musikk en viktig del av livet og julemusikken en viktig del av jula. Julesangene minner meg på hva jula handler om; at Gud kom til verden som et sårbart menneskebarn. Og jeg opplever at julesangene gir oss alle et språk om julens budskap; at Gud elsker oss. CD-en This is christmas av Gospelkoret HIM, er en av mine favorittplater i jula, men jeg kan høre på den andre ganger i året også. Vi hører alltid på julemusikken når vi forbereder til jul, og en fast tradisjon er spille Sondre Bratland først på lille julaften. Julesangfavorittene kan være nye fra år til år. I fjor hadde to av tantebarna mine lært seg «Det lyser i stille grender» på skolen. Å synge sammen gjør vi ofte, og denne sangen sang vi flere ganger, mange ganger om dagen.

I fjor hadde vi juleverksted på skolen der vi lagde forskjellige juleting. Vi solgte dem, og pengene gikk til andre barn som ikke er like heldige som oss. Jeg kjøpte gaver til to gutter og en jente. På verkstedet lagde jeg et julekort som jeg tenkte å gi til pappa. Men siden det ble solgt, kjøpte jeg heller et kort som venninna mi lagde. Pappa fikk det til jul, og det har stått på hylla i stua siden i fjor.

Da jeg var ti år, hadde vi ikke god råd, og store julegaver var sjelden kost. I adventskalenderen fikk vi ofte småting som viskelær og blyanter, men på julaften fikk vi noe ekstra, og jeg fikk ofte en Star Wars-figur. Det var spesielt én figur jeg ble ekstra glad for, og det var et romskip. Barna mine samlet også på Star Wars-figurer av den mer moderne typen. I tillegg fikk de leke med mine gamle figurer, så de har blitt ganske slitt. I en periode hadde vi den samme tradisjonen – at barna mine også fikk figurer i adventskalenderen. Figurene er en måte å huske hvordan det var å feire jul da jeg var liten.

I vinduskarmen på kontoret mitt står det en krybbe fra Malawi året rundt. Den fikk jeg da jeg arbeidet i Kirkens Nødhjelp. Det andre kapittelet i julefortellingen handler om at Jesus, Maria og Josef måtte på flukt til Egypt fordi de ble forfulgt. Jesusbarnet ble en flyktning i Afrika. Krybben uttrykker en sårbarhet og har blitt en viktig påminning for meg nå i adventstiden, i forbindelse med flyktningkrisen. Den får meg også til å tenke på klima, og at de fleste som er på flukt i dag flykter på grunn av klimakrisen. Men krybben minner meg først og sist om kjærlighet til alle og at Gud elsker oss, til tross og på tvers.

vårt land

lørdag 28. november 2015

Advent 11 INSTAGRAM: Bruk emnekknagg #minjuleting». Hvilken gjenstand er viktig for deg i jul eller advent? Alle foto: Dorthe Karlsen

Oddbjørg Morseth

Erlend Berge

Stig-Øyvind Blystad

66 år, fra Vingelen i Hedmark, pensjonist.

31 år, fra Heia i Ryfylke, fotojournalist i Vårt Land.

35 år, fra Hamar, journalist i Vårt Land.

Juleting: Nisse og engel

Juleting: Pinnekjøtt

Hva spiser dere til jul? Svaret avslører hvor vi har våre røtter, men noen mattradisjoner er så gode at de snart har erobret hele landet. De siste årene har flere tonn fete walisiske sauer havnet på norske julebord. Alle vil ha den vestlandske julematen, og tollsatsene på lam fra Wales er satt ned for å dekke behovet. I en tid hvor vi kan spise hva vi vil hele året, står pinnekjøtt med kålrotstappe og sjy igjen som et hellig måltid som ikke skal smakes før familien er samlet til julaften. Jeg har et vagt minne om en jul der vi skulle prøve noe annet. Det skjer ikke igjen. Saltede, tørkede ribben fra sau dampet over bjørkepinner er min juleting.

Juleting: Julebrus

For 27 år siden fikk jeg en nisse som sønnen min hadde laget i barnehagen. Den har holdt seg godt fram til nå, og hver jul henger den på en gammel lampe med krok på. I toppen av juletreet henger det to engler som jeg fikk av bestemoren min. Hun lagde den ene for at jeg skulle minnes min mor som døde da jeg var liten. Den andre laget hun for at jeg skulle minnes henne den dagen hun gikk bort. Treet kommer inn i stua tidlig på lille julaften, og da er alle barnebarna med på å pynte. For at de skal rekke opp til toppen der englene skal henge, må de bruke en gardintrapp.

Camilla Svingen

Kjell Kvamme

Hanna Vangen Nordbø

38 år, fra Oslo, arbeider i = Oslo.

55 år, fra Stamnes i Hordaland, journalist i Vårt Land.

30 år, fra Oslo, arbeider i Kirkerådet.

Juleting: Julekalender

Juleting: En julekrybbe i papir.

Juleting: Juleduk

På 80-tallet delte jeg, min søster og bror en julekalender. Mamma laget den av fyrstikkesker, og ofte lå det en seigmann i hver luke. Kalenderen vekker gode minner fra adventstiden, i tillegg til at det vekker tanker om at julen aldri blir den samme som da man var liten. Kalenderen er en viktig kontrast til det hysteriet vi ser i dag med pakkekalendere til barn. Størrelsen på gaven er ikke viktig. Jeg synes det var fint at vi søsknene delte på å åpne en luke, men det gjør man vel ikke lenger fordi man ofte får en kalender hver. For meg var det forventningene som var viktigst. Det var nesten viktigere enn hva jeg fikk i hver luke, og slik bør det være i dag også.

Dette er julekrybba jeg vokste opp med hjemme. Det blir ikke helt jul uten at den kommer på plass. Jeg synes den er spesielt fin fordi den er laget tredimensjonalt i papir. Den har begynt å bli litt skjør av aldring, slik vi alle blir. Litt sterk tape holder den sammen. Som en uhelbredelig romantiker minner krybben meg om barndommen da det aldri kunne bli jul fort nok. Jeg er glad i tradisjoner og den gode høytidsfølelsen. Krybben får fram den følelsen. I stua har vi en annen krybbe, men denne har jeg for meg selv – på soverommet. Hver jul rydder jeg nattbordet og setter den opp. Nattbordslampen gjør nytten som Betlehemsstjerne.

Jul handler om hele sanseregisteret. Lukt, smak, farge og lyden av den første Julebrusen. Blant oss vennene var det en lykkelig stund hver gang vi spratt årets første brus. Aldri har Rema strålt så mye som da de første pallene med Hamar Lillehammer julebrus plutselig en dag sto der. Først den iskalde glassflasken i hånden, følelsen idet leppene sluttet om tuten og lukten av julebrus som fylte nese og munn. Elegant og subtil. Og så høydepunktet: Et stille, dypt, «glukk» sier det når den første slurken helles ut av flaska. Det er lyden av jul, ferie, høytid, mamma som baker julekaker, røkelse rett på plata på ovnen og pappa som har hentet ved.

Jeg har vokst opp med den samme juleduken til hver julemiddag. Duken fulgt oss, selv om vi har flyttet. Den første gangen vi hadde duken på bordet, var da vi flyttet til Finmark. Jeg var fire år, og pappa hadde fått jobb som prest. Det var den første julen vi feiret alene som familie. Mamma har prøvd å bytte ut duken flere ganger, men da har jeg og broren min insistert på at det ikke blir jul uten den. Det er farmor som har sydd den, og opp gjennom årene har den blitt ganske blass og hullete. Den symboliserer forventninger til det som skal skje etter at vi har spist. Når jeg ser på duken, kan jeg både lukte og smake pinnekjøttet, og høre juleevangeliet.

vårt land

lørdag 28. november 2015

12 Advent Ingen Jul uten

Hvilken gjenstand er viktig for deg i jul eller advent? Alle foto: Dorthe Karlsen

Marianne Borgen

Remi Moen

Ingeborg Dybvig

64 år, fra Oslo, ordfører i Oslo

44 år, fra Bodø, arbeider i = Oslo

54 år, fra Nes på Romerrike, arbeider i Kirkerådet

Juleting: Lys, pepperkakeform og nisse.

Juleting: Hjemmestrikket lue

Juleting: Julestjerne

Jan Davidsen

Leis Mohamed Sawalha

Ragnhild M. Hagen

66 år, fra Bergen, pensjonist

11 år, fra Jordan, går på Majorstuen skole

69 år, fra Oslo, pensjonist

Juleting: Nisse

Juleting: Pepperkaker

Juleting: Jesusbarnet

For meg betyr julen lys i en mørketid, og lysene må være røde. Jul betyr mange fridager, og i høytiden kan jeg ta igjen det forsømte med familie og venner. I tillegg til lys er jeg glad i nisser. De må også være røde, og det er ikke fordi jeg er sosialist! Nisser symboliserer forventning, spenning og kos. Det gjør julekaker også. Jeg er en kakebaker, og det skal helst bakes syv - åtte slag. De bør være ferdig innen lille julaften. Min julespesialitet er rosettbakkels. Målfrid Grude Flekkøy, Norges og verdens første barneombud, lærte meg å bake dem.

Hjemme hos oss er det mange nisser, både store og små og i alle fasonger, men helst røde. Siden vi må følge med i tida, har vi også et par blånisser. I Bergen er halve huset vårt pyntet med nisser. Flere av dem har vi kjøpt, og noen av dem har barnebarna laget. Det er som oftest jeg som henter ned julepynten fra loftet, og så pynter kona med hjelp fra barnebarna. Julen er den viktigste tiden for familien. Da er alle samlet i huset, og vi møtes til faste måltider. Høytiden er vårt viktige møtested, og nissene er med på å lage stemningen.

For to år siden fikk jeg en rosa lue som min 11 år gamle sønn hadde strikket selv. Jeg har ofte understreket overfor mine barn at de skal våge å være seg selv og at det å være annerledes ikke gjør noe, selv om det noen ganger kan være vondt. Sønnen min tok meg på ordet. Han strikket lua til meg og sa: «Nå kan du se hvordan det er å være annerledes, pappa». Jeg hadde den på meg på juleavslutningen hans, og jeg har hatt den på ellers også. For meg symboliserer lua hvor viktig det er at barn selv finner ut hva de vil, og hvem de ønsker å være.

Pepperkaker minner meg om jul, og jeg synes de lukter jul. Hjemme pleier vi å bake det hvert år, og vi spiser nesten alltid opp alt. Vi pleier også å pynte dem. Min favorittfigur er pepperkakemann. Vi feirer ikke jul på den måten mange andre gjør, men vi bruker juletiden til å kose oss sammen. Og så pleier vi å lage lammelår til middag – og spise masse pepperkaker, da.

Denne julestjerna fikk jeg på midten av 80-tallet av min far, som døde i 1992. Jeg hadde flyttet hjemmefra, og han mente nok at et hvert respektabelt hjem må ha en julestjerne. Denne stjerna er viktig å henge opp i adventstiden. I dag er julen blitt ekstremt trendy, og jeg er litt lei av at alt skal matche, som at treet skal pyntes i gull og sort. Denne stjerna er ikke særlig trendy, og det synes jeg er helt fint. Jeg tror ikke mine barn har det samme forholdet til den som jeg har. Men vi har skapt andre tradisjoner sammen, som for eksempel at vi har laget pepperkakeborg. Selv om de har flyttet ut, får jeg klar beskjed om at de må ha borgen.

Jeg er vokst opp i en katolsk familie med fransk mor og norsk far. Da jeg var rundt 11 år fikk jeg et lite jesusbarn som ligger på et teppe. Moren min kjøpte den av den katolske ordenen Jesu Små Søstre. De er opptatt av de små og svake i samfunnet. De skiller ikke mellom religion, tro og sosial bakgrunn. Jesusbarnet er et uttrykk for de uskyldige, de som ennå ikke er beriket, og de som ennå ikke har fått fordommer. Etter en stund forlot jeg troen, og startet å jobbe politisk. Gjennom arbeidet mitt ønsket jeg å framholde de prinsippene som søstrene står for. De siste tre årene har den stått framme året rundt.

vårt land

lørdag 28. november 2015 Foto: Erwan Rogard

LEGER UTEN GRENSER SAMMEN REDDER VI LIV Fem måneder etter at de første flyktet fra politisk

270 000 liter rent drikkevann hver dag på fem

uro til Tanzania fra Burundi, bor nå over 100 000

forskjellige steder i leiren. De største medisinske

burundere i to overfylte leirer: Nyarugusu og Nduta.

utfordringene er malaria, diaré og luftveisinfeksjoner.

Flere tusen bor i telt som er laget for å huse 200, men som mange steder rommer opptil 370 mennesker.

På TV2s Artistgalla kan du se Sven Nordins møte med noen av pasientene vi behandler i Tanzania og hvordan

På

grunn

pengemangel

strever

hjelpe

Leger Uten Grenser jobber i leirene.

organisasjonene med å takle behovene. Når som regntiden nærmer seg, er Leger Uten Grenser

Gå ikke glipp av årets viktigste TV-program.

bekymret for at boforholdene vil forverre seg

TV2s Artistgalla den 19. desember klokken 21.40.

ytterligere.

I mai i år satte Leger Uten Grenser opp et behandlingssenter for kolera i Nyarugusuleiren etter et utbrudd av den vannbårne sykdommen.

Leger Uten Grenser har så langt vaksinert mer enn 107 000 mennesker for kolera og deler ut

vårt land

lørdag 28. november 2015

14 Advent MONSTERJUL På samme Y måte som man har hatt julekort, har det også vært vanlig med Krampuskort i MellomEuropa. Foto: Wikimedia

Monsteret som kupper julen U

Man kan ikke si at Krampus ikke har noe med politikk å gjøre. Denne vanvittige figuren rommer hele det politiske spekteret. Gertraud Seiser, sosialantropolog

Krampus er tradisjonen som gir alt annet enn julehygge.

Heidi Marie LindekLeiv heidiml@vl.no

an kan skremme vettet av de fleste. Det har Hollywood skjønt. Om få dager slippes nemlig Krampus, horrorkomedien der ingen snill julenisse kommer seilende ned pipen med gaver, men derimot Sankt Nikolas mørke alter ego, Krampus. Mens vi knasker popcorn, klør forskerne seg i hodet. Universitetet i Wien forsøker nå å finne ut hvorfor en juletradisjon som kanskje kan kalles verdens skum-

leste, og som lenge lå helt død, plutselig har fått nytt liv. De siste årene har nemlig menn i Mellom-Europas fraflyttingstruede daler igjen begynt med Krampuslauf. Det betyr kort og godt «å gå Krampus», og er ekstremvarianten av julebukk. Straffer barn. Krampus er en geiteaktig skikkelse som har pleid å dukke opp i alperegionen på kvelden 5. desember. Dette er dagen før festdagen til Sankt Nikolas, altså helgenen som er opphavet til vår moderne julenissefigur. Men der Sankt Nikolas deler ut gaver, har Krampus en helt annen oppgave: Han

truer nemlig med å straffe de slemme barna. – Vi kan ikke snakke om én opprinnelig Krampusskikk, men om flere tradisjoner som i dag mikses. Det som i hvert fall er sikkert, er at interessen for Krampus er økende. Det har en rekke grunner, men også klare politiske sider, sier sosialantropolog Gertraud Seiser ved Universitetet i Wien. Krampusfeiringen lå nemlig tilnærmet død etter krigen. Så, fra 1970-tallet begynte den å dukke opp igjen. – Den virkelig store utberedelsen så vi fra 90-tallet. Siden har den tiltatt årlig,

Det U som i hvert fall

er sikkert, er at interessen for Krampus har vært økende.

Gertraud Seiser, sosialantropolog

vårt land

lørdag 28. november 2015

Advent 15

En krampusjulestrømpe. Foto: Amazon.com

Dette er voksne, maskerte menn som har dratt fra hus til hus, og har operert i store flokker. Gertraud Seiser, sosialantropolog

holder et truende ris rett bak ryggen som skal minne barna om at hvis de ikke er snille, går det galt. Men dette er den uskyldige varianten. Ble forbudt. Det som du får se, hvis du i dag drar til alpelandsbyene, minner mer om en hybrid mellom halloween og russefeiring: Menn tar på seg dyreskinn, lange bukkehorn, bjeller og skremmende djevel- og dyremasker. De farer gjennom bygatene mens de brøler, snøfter og slår med riset. Sankt Nikolas er gjerne ikke med i det hele tatt. I noen byer har man egne flåter der krampusene danser til tun-

Hallein i Salzkammergut er et av stedene hvor det årlig holdes Krampuslauf. Kostymene kan koste flere tusen euro.

sier Seiser og forklarer at forskerteamet spesielt har sett på oppkomsten av ulike Krampus-eventer. Feiringen er nemlig ikke lenger begrenset til krampuskvelden, men starter allerede i midten av november og pågår frem til julaften. Og antallet såkalte «passen», altså grupper som går Krampus, har økt massivt. På ett vis kan dette minne litt om julebukk: En person utkledt som Sankt Klaus går fra hus til hus og besøker barna. Med seg har han en flokk krampuser, som han holder i lenker og som deler ut gaver på vegne av den snille biskopen. Krampusene

Foto: Martin Schalk/AP Photo/NTB scanpix

vårt land

lørdag 28. november 2015

16 advent Monsterjul

Ferie – for hele storfamilien U Krampus

Solgården i Spania Et drømmested

har alltid vært en maskulin, svært seksualisert skikkelse.

Gertraud Seiser, sosial antropolog

BESTILL SOMMERFERIE FOR 2016 NÅ!

Sol, sjø og iskremrekorder – det er familieferie det! En vellykket familieferie handler om alle de små tingene som gjør at store og små koser seg sammen. Våre verdier er trygghet, trivsel og glede. Solgården finner du på en høyde ovenfor fiskerlandsbyen Villajoyosa. Utsikten over Middelhavet er fantastisk. Har du en dag å feire? Eller et jubileum?

Du kan velge mellom tre datoer sommeren 2016: • 28. juni - 12. juli 2 uker Avreise fra Stavanger til Alicante. • 12. juli - 26. juli 2 uker Avreise fra Oslo via Stavanger. • 26. juli - 9. august 2 uker Avreise fra Gardermoen til Alicante. PRISER FOR FAMILIEFERIEN. Alle priser gjelder per person i dobbeltrom og inkluderer opphold, flyreise, transport fra og til flyplassen i Alicante samt frokost og middag alle dager.

Pris for voksen fra 15 år kr. 10.995,Barn 2-14 år kr. 7.395,Barn under 2 år er gratis. Enkeltromstillegg kr. 1.950. Familierabatt: 50% rabatt av barnepris fra tredje barn. -

Solklubb for de yngste Ungdomstreff Fellestrim og trening Flott turområde Kurs i latinamerikansk dans Aktiviteter for barn og ungdom - Show Solgården er tilrettelagt for rullestolbrukere

For mer informasjon og bestilling:

www.solgården.no Tlf 24 14 66 60 Følg oss på

ge rytmer. En tradisjon som hører med, er nyhetene påfølgende dag, om vold, voldtekter, fyll og hærverk. Kanskje var det ikke rart at krampuslauf ble forbudt ved lov på 1800-tallet, antyder forskeren: – Det er jo ikke barn som har pleid å gå rundt, slik som med deres norske julebukk. Dette er voksne, maskerte menn som har dratt fra hus til hus, og har operert i store flokker, sier Gertraud Seiser, og påpeker: – Krampus har alltid vært en maskulin, svært seksualisert skikkelse. Også feiringen av ham i dag, har en sterk seksuell komponent. Marginaliserte. Forskerne mener Krampus tilbakekomst har flere årsaker. Et viktig element, er globaliseringen, eller rettere sagt en reaksjon på den, forklarer Seiser. – Det har ført til en sterkere bevissthet om lokal identitet, og Krampus er jo en svært lokal tradisjon i vår del av Europa. For mange av dem som går Krampus i dag, handler det om å trekke opp grensen mot det ytre, det fremmede, sier hun, og tar et eksempel: I fjor ble det utført Hitler-hilsner under et Krampuslauf i Tamsweg. Seiser sier mange av dem som i vår tid har gjenskapt Krampus, opplever seg selv som marginaliserte: – Tyrol og Kärnten, der du finner de største feiringene, er områder som kvinnene flytter fra straks de er ferdige på skolen. De unge mennene blir derimot igjen, uten kjæreste og arbeidsmuligheter. Dette er riktignok områ-

Krampus Y En geite- eller djevelskikkelse som hører hjemme i juletradisjonene i Sør-Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia. Y Reiser rundt i hjemmene på Nilsmesseaften, det vil si kvelden før festdagen til Sankt Nikolas. Y Teoriene om hvordan Krampus oppsto er flere. Noen knytter ham til motreformasjonens pasjonsspill, andre mener han har et eldre førkristent opphav. Y Krampusmarkeringene i MellomEuropa lå lenge brakk, men har de siste årene tatt seg kraftig opp igjen. Y Et team ved Universitetet i Wien forsker nå på hvordan Krampus i vår tid er blitt en politisk symbolfigur. Y 4. desember slippes filmen Krampus på norske kinoer. Kilde: Gertraud Seiser, Universitetet i Wien

Gi en

lørdag 28. november 2015

vårt land

annerledes julegave!

Y I tillegg til de organiserte gateprosesjonene, pleier vennegjenger å gå krampus – med eller uten Sankt Klaus. Denne gruppen fra Allgau i Oberbayern har tatt turen til julemarkedet på Marienplatz i München. Foto: Uwe Lein

Konvolutt inkludert

Misjonsalliansen har gavekort – og mottakeren kan selv bestemme hva gaven skal gå til.

Fra hvilken slekt? I dag står striden om Krampus’ arvelinje. Tre grupper gjør seg gjeldende, ifølge Seiser. Hun mener alle knytter en politisk agenda sammen med en opphavsfortelling: Y En gruppe forklarer Krampus som en katolsk skikk, som oppsto som en del av motreformasjonens pasjonsspill. Dette er gjerne konservative velgere. Y En annen gruppe mener han er en mye eldre skikkelse, en «urgammel» europeisk figur, germansk sådan. Blant dem stemmer mange FPÖ, det innvan-

dringskritiske partiet lengst til høyre i østerriksk politikk. Y En tredje gruppe mener derimot at han har et enda eldre keltisk opphav. Dette er gjerne folk med tilknytning til nypaganismen, men kanskje først og fremst den økologiske bevegelsen. – Man kan ikke si at Krampus ikke har noe med politikk å gjøre. Denne vanvittige figuren rommer hele det politiske spekteret, sier Seiser. Nå er hun spent på å se hvordan styrkeforholdet mellom gruppene vil prege årets feiring: – Jeg er ganske sikker på at flyktningsituasjonen vil virke inn. Jeg blir ikke overrasket hvis Krampus blir et hjelpemiddel for dem som ser på flyktningene som en trussel, avslutter Seiser.

Krampus kommer på norske kinoer denne julen.

der hvor turismen står sterkt. Men den kontrolleres i stor grad av folk utenfra. Da blir Krampus en helt ny aktør på adventscenen, sier hun.

Foto: United International Pictures

Bestill julegavekort på www.julegavekort.no eller telefon 22 94 26 00

Ojul med din glede …

vårt land

lørdag 28. november 2015

Vær med og støtt vårt arbeid mot

Maritastiftelsen har i mange år gjort en stor innsats for å hjelpe dem som er ofre for denne skitne virksomheten i Norge. De siste 4 årene har mer enn 30 av disse jentene gjennom vårt arbeid fått arbeidstrening og andre typer oppfølging på vei ut av slaveriet. For å kunne gjøre denne jobben enda bedre, ønsker vi nå å åpne et egnet botilbud for de som er ofre for menneskehandel. Dette koster penger, og for å lykkes med dette trenger vi din hjelp!

DET ER LETT Å GI TIL MARITA Maritastiftelsen mer enn du trodde? • Feiret 30 år i 2014 • Nesten 40 ansatte • Ca 200 frivillige • Jobber med rusmisbrukere, botilbud, fengselsarbeid, brukthandel, arbeidstrening og mye mer... Les mer om oss på www.marita.no

HAR DU LYST TIL Å GI EN GANG ELLER FLERE, KAN DU GJØRE DET MED SMS: ■ Send SMS Maritavenn til 2160 og gi kr. 200 hver måned ■ Send SMS Marita200 til 2160 og gi kr. 200,- via mobilen

■ Gå inn på www.marita.no og gi din gave ■ Eller opprett din egen kampanje ved å trykke på ”Min aksjon” ■ Gi din gave på kontonummer: 3000.17.15050

vårt land

lørdag 28. november 2015

PÅ LEIR Advent 19 ServiettY holdere blir malt på adventleiren i Sætervika. May-Britt Røyrvik (t.v.) har fem barnebarn med seg i år.

Alle foto: NLM region vest

Her starter advent

Advent i Sætervika starter med lim, maling, tau, spiker og mose. Og Jesus. Kjell Kvamme kjell.kvamme@vl.no

I Leirsjef Hildegunn Norbakken tar med seg hele familien på seks på leir. Foto: Dorthe Karlsen

May-Britt Røyrvik, bestemor

Lavere tempo. – Hvorfor drar man på leir i en så travel tid som advent? – Advent er en kaotisk tid. På leir får man satt ned tempoet, og sammen får vi reflektere bedre over hva advent er. Dette ser ut til å være en helg som folk prioriterer, sier leirsjef Hildegunn Norbakken. Familieleir første helg i advent har blitt en tradisjon for Norsk Luthersk Misjonssamband i Bergensregionen. I år deltar nærmere 90 personer på leiren, og tre familier står på venteliste. Leirsjef Norbakken har selv med sine fire barn i alderen 5 til 13 år. Hun og mannen skal holde bibeltimer. Halvparten av årets deltakere var også med i fjor. Bestemor. May-Britt Røyrvik fra Norheimsund har i år med seg fem barnebarn og et nabobarn. De er i alderen fire til elleve år. Hun har hatt med barnebarna de siste fire-fem årene. Men aldri har hun hatt med så mange som i år. – Jeg er litt spent, men har alliert meg med en svigersønn som er i beredskap om det kreves, sier hun. Alle barnbarna er gutter, og blir energinivået for høyt, tar de det ut i leirstedets gymsal med innebandy og ballspill.

Y For familier, arrangeres hvert år. Y På Sætervika leirsted i Tysse, Samnanger, fem mil øst for Bergen Y Arrangeres av Norsk Luthersk Misjonssamband, region vest.

Hjemmelagede mosekuler skal pynte opp til jul. På adventleir er hele familien med, også besteforeldre.

– Hvorfor gjør du dette? – Det er en fin måte å starte advent- og juletiden på, og vi fokuserer på hva høytiden handler om. Jeg ser at det kristne budskapet skaper en trygghet i barna, og jeg er like oppløftet som dem når jeg kommer hjem igjen, sier Røyrvik. En felles leiropplevelse skaper også gode relasjoner mellom generasjonene. Hun har selv vokst opp med tette bånd til besteforeldrene. – Det er intenst, men det er et høydepunkt både for meg og barnebarna. Jeg

synes det er kjekt at de vil være med, sier May-Britt Røyrvik. Leirflokken hennes kan bli større. Det yngste barnebarnet er ikke med ennå, og et nytt fødes i januar. Verksted. I et rom sitter noen og lager kuler av tapetlim og tau. De skal bli til pynt. Arbeidet er en tålmodighetsprøve, for tauet sklir av kula hele tiden. Her er det mye lim og kliss. Går vi over tunet på Sætervika leirsted og ned i kjelleren, finner vi et verksted. Her er det flest gutter, og de spikker, snekrer og maler. Mange har ikke gjort det før, og mestringsfølelsen av å slå inn en spiker er stor. Her lages nøkkelskap, serveringsbrett, trebil, en krok eller serviettholder. – Grisefaktoren er høy. Det er trestøv i lufta og maling overalt, forteller Norbakken. Over alt er det lyd, mye lyd. Av barn som trives. Det som skal gis bort i gaver, enten i advent eller til jul, pakkes inn. Roen ved frokosten søndagsmorgen står i kontrast til støyen dagen før. Da tennes det første adventlyset. – Det er spesielt, litt magisk. Som om man er med på noe stort, sier Hildegunn Norbakken. Styrker familien. Familieleir i adventstiden styrker familien, mener Hildegunn Norbakken. – I hverdagen er vi ikke alltid sammen på aktiviteter. På leir får barna venner, de deler tro. Det er like sterkt for barna som for oss voksne, kanskje sterkere, for de opplever at de ikke har så mange kristne venner i hverdagen, sier hun.

Linnea Landro viser fram tingene som hun har laget på leiren.

Det er intenst, men det er et høydepunkt både for meg og barnebarna.

matsalen der julemusikken står på, lukter det pepperkaker. De er pyntet med nonstop. Barn med mel i ansiktet kjevler. Skåla med sjokoladepynt frister. Hildegunn Norbakken inviterer oss inn i det som hun beskriver som en «maurtue» av barn og voksne – adventleir ved Samnangerfjorden, fem mil fra Bergen.

Adventleir

Gabrieles serviettholder står til tørk.

vårt land

lørdag 28. november 2015

20 Advent julepyntkunst Verken verdenskriger eller planøkonomi har hittil knust Thüringens glasskunstnerfamilie.

Julepyntens håndverkere Heidi Marie LindekLeiv, LiMbacH i TyskLand heidiml@vl.no

D U Vi lager

julepynt som skiller seg ut.

Helmut Bartholmes

et er jul året rundt i Thüringenskogen. Her, i glassblåseriene i det gamle Øst-Tyskland blir de til, kulene, konglene, glassnøttene og fuglene som vi henger på treet når det lir mot julaften. – Du ser omgivelsene våre i julepynten, sier glassblåseren Helmut Bartholmes, og titter ut av vinduet, der dypgrønn barskog omslutter det store huset, som også er verksted for familiebedriften hans. For hånd. Vi er i Limbach i Steinheid, hvor autovernet er erstattet med gigantiske røde julekuler, og hus med skifervegger og blinkende tak åpenbarer seg når vi ruller ned bakkene fra nabolandsbyen. Dette distriktet har i generasjoner levd av at vi pynter til jul. – Før var det 900 glassblåsere i Steinheid og området rundt. I hvert hjem ble det laget julepynt for hånd, forteller Helmut Bartholmes. Han er femte generasjons glassblåser. På nittitallet tok han over bedriften Glasbläserei Thür inger Weihnacht etter sin mor, og driver den i dag sammen med barna. Rundt oss krabber barnebarnet Erik, som kanskje en dag kommer til å bli syvende generasjons glassblåser. Livet ved elven. Glasskunsten i Thüringen har røtter helt tilbake til 1597. Da bygget Hans Greiner og Christoph Mül-

Glasskunstens hjemsted Y Thüringen ligger midt i Tyskland, og har siden 1500-tallet vært et sentrum for glasskunst. Y Glasbläserei Thüringer Weihnacht drives av familien Bartholmes i femte generasjon. Y Bedriften startet på 1800-tallet, da befolkningen i Thüringen levde av å produsere ulike varer i hjemmene. Y Ved siden av glasskunst, har distriktet også en betydelig tradisjon for håndlagde leketøy.

ler den første hytten for å smelte og blåse glass ved Lauscha-elven. For her fantes nemlig alle råstoffene: Kvartssand fra Steinheid. Kalk og tuffstein fra Schalkau. Pottasken, den laget glassmesterne selv. I 1731 bygget Greiners etterkommere glasshytte i nabodalen Limbach, som snart ble et produksjonssentrum for porselen. I løpet av 1700-tallet vokste befolkningen mye. Det var ikke jobb til alle i glasshyttene.

Redningen skulle komme fra Italia. Der hadde man utviklet en teknikk for å bruke en oljelampe med blåsebelg til å skape perler, figurer og andre dekorgjenstander av glass. Dette skilte seg fra aktiviteten som fant sted i glasshyttene. Der blåste man glass fra den smeltede blandingen av sand og aske. Her anvendte man derimot halvfabrikata, altså ferdige små glassrør og lignende. Dette arbeidet kunne utføres i ethvert hjem. Og nå oppsto såkalt Hausarbeit –

Før var det 900 glassblåsere i Steinheid. Helmut Bartholmes, femte generasjons glassblåser

Din gave til framtidens kirke De aller fleste av MFs ca 1200 studenter utdanner seg til yrker hvor kristen formidling står sentralt. Takk for at du, med din gave til MF, vil bidra til at disse studentene våre kan bli klare for den framtiden de har valgt - til formidlere av evangeliet.

Kontonummer: 3000 17 41841 Skattefradrag: Gaver til MF kommer under ordningen “gaver til forskning”. Du kan gi inntil 10 prosent av inntekten din til MF og få skattefradrag fra første krone.

vårt land

lørdag 28. november 2015

julepyntkunst Advent 21

En kasse med håndlagde fugler er klare for utsendelse.

Fugl fra aske. I dag er oljelampen byttet ut med en gassbrenner. Og i verkstedet, bak mørke beskyttelsesbriller og med musikk på øret, sitter Helmuts sønn Danny

i dyp konsentrasjon. Han har som sin far tatt mesterbrevet, og skal en dag overta familiebedriften. Fuglen han er i ferd med å skape, vil en dag sitte øverst i grenene på et juletre. Formen som Danny benytter seg av for å gjøre sand og aske til kunst, har vært i bruk nesten tilbake til starten i 1872. Kunne den snakke, ville den fortelle om alt fra kriger til østtysk planløkonomi og Die Wende, altså sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland.

– Die Wende ble kritisk for Thüringens kunstglassbedrifter, forteller bedriftseieren. Ny konkuranse. Hans egen familiebedrift har overlevd. Men overgangen fra å være en så å si statlig bedrift, til å skulle konkurrere fritt med bedrifter både i resten av Tyskland og på helt andre breddegrader, ble for tøff for mange av distriktets glasskunstnere. I dag er det to glassblåsere tilbake i

Danny Bartholmes (foran) har tatt mesterbrevet som sin far Helmut. Datteren Elfi Köhler jobber også i bedriften. Kanskje blir hennes sønn Erik en dag glassblåser.

hjemmearbeid – i Lauscha og Limbach. – Julepynten fikk vi først på midten av 1800-tallet. Vandrehistorien forteller at den første julekulen ble til fordi en glassblåser ikke hadde råd til å henge ekte epler og nøtter på treet, forteller Helmut Bartholmes.

Foto: Heidi Marie Lindekleiv

Gi glede! Hjelp oss å spre glede. Gi en gave til Blå Kors’ arbeid blant barn, ungdom og familier. Send BLÅGAVE til 2210 og gi 200,-. blakors.no

vårt land

lørdag 28. november 2015

22 Advent julepyntkunst Steinheid. For trass i at «Original Thüringer» og «Lauschaer Glas» er kvalitetsmerker blant samlere og antiktivetsforhandlere, er det et uomtvistelig faktum at fire av fem julekuler som selges i verden, er fabrikkvarer fra Kina. Den kinesiske julepynten gjorde sitt store markedsinntog ikke mange år etter Murens fall. – Vi kan aldri konkurrere på pris. Men vi kan konkurrere på kvalitet, og at vi lager julepynt som skiller seg ut, sier Bartholmes.

U Vi kan

aldri konkurrere på pris. Men vi kan konkurrere på kvalitet.

Helmut Bartholmes

Sjarmere. Fuglen som Danny har skapt, står nå på et brett. Den blir fylt med en sølvnitratløsning, og sprayes i rett grunnfarge. I utstillingsrommet i overetasjen ser vi hvordan den vil se ut, når den så er blitt håndmalt, har fått fjær til hale og en liten klype å festes med. Her står en hel liten fuglekolleksjon. Den kan trollbinde enhver ornitolog, og håpet er at de også blir trollbundet, menneskene som i desember skal suge inn stemningen på de tyske julemarkedene. Men den viktigste sjarmoffensiven er for lengst overstått. Den fant sted på den store julemessen i Frankfurt. Her møtes produsenter og forhandlere årlig. Og det er der, i Frankfurt, at det på nyåret igjen skal avgjøres om familien Bartholmes får nok arbeid i 2016. Når det endelig er blitt 24. desember, og også vi her hjemme har hengt opp fugler og kuler: – Da er vi for lengst i gang med å planlegge neste jul, sier Helmut Bartholmes og smiler.

Helmut og Danny Bartholmes benytter julepyntformer som stammer fra 1800-tallet.

Et lite glassrør finner sakte men sikkert formen gjennom glassblåserens presisjon.

Etter å ha blitt innsatt med sølvnitratløsning venter fuglene på å bli spraymalt, og deretter dekormalt for hånd. Alle foto: Heidi Marie Lindekleiv

Alle fugler, små de er, Y lages i Thüringerskogen.

Nå har du muligheten til å lese Vårt Land kostnadsfritt i 3 uker. Få papiravisen levert fredag og lørdag, samt muligheten til å lese alt vårt innhold på vl.no og e-avisen hver dag.

Send HELG til 1933 eller ta kontakt på 22 310 350.

lørdag 28. november 2015

vårt land

Send SMS med Laget gave til 2490 for å gi 200 kroner i julegave til Laget Untitled-1 1

11/10/2015 2:56:46 PM

vårt land

lørdag 28. november 2015

24 Advent vennskapstrær

Tre-enigheten Så blir de stående disse tre. Bortsett fra dette – som skal til Island. Heidi Marie LindekLeiv heidiml@vl.no

ette blir bedre og bedre ... Disse to er kjempeflinke, sier skogforvalter Knut Johansson, og nikker mot to politikere som står og sager i et

høyt grantre. Den ene, en islandsk ordfører med en frakk som passer bedre på Karl Johan enn her i skogen. Den andre, en norsk varaordfører med rød topplue og lusekofte. Treet de hugger har stått og godgjort seg i Maridalen i Oslo i femti år. Nå skal det fraktes over sjø og land, helt til Reykjavik på Island.

U Vi disku terer i dag om vi skal endre tradis jonen.

Dagur B. Eggertsson, ordfører i Reykjavik

Ville kappe. Treet er ikke alene. Etter andre verdenskrig har norske byer fraktet slike enorme planter til byer over hele Europa. Juletreet på Trafalgar Square i London, er mest kjent. Men også Amsterdam, Hamburg, Newcastle, Berlin, og den vesle byen Noordoostpolder er eksempler på byer som får grønn pynt fra ulike steder her hjemme. Oslo har i mange tiår gitt juletrær til Reykjavik og Rotterdam. Men da Fabian Stang, daværende Osloordfører, i fjor prøvde å begrense tradisjonen, ble det opprør både på Island og i Nederland. For man hugger ikke i tradisjonene. Mangelvare. I Oslos 160.000 dekar med skog er det bare et fåtall som er pene nok, høye nok, og innenfor kranrekkevidde, altså 30 meter fra veien, til å bli vennskapsgaver. Det forteller Knut Johansson og tar oss med inn mellom grantrærne på jakt etter et såkalt London-tre. Dette er hedersbetegnelsen på de aller flotteste trærne i Oslos skoger – trær som i dag er blitt mangelvare. For i flere år ga Oslo kommune villig vekk julegran til kjøpesentrene. Brått hadde de knapt trær igjen til å oppfylle de gamle vennskapsavtalene. Skogforvalterne fører derfor en streng dyrkepolitikk. Årlig leter de opp små fine trær, som de gjødsler og sørger for at får nok lys. Omkring 500 trær er i dag i produksjon. Bare 3-4 av dem er akkurat i år et mulig London-tre. Også treet som Reykjavik-ordføreren i dag skal få med seg hjem, var lenge påtenkt til Trafalgar Square. Så oppdaget skogforvalterne en defekt.

vårt land

lørdag 28. november 2015

Advent 25 Island-grana veier 620 kilo. Den fraktes med det islandske rederiet Eimskip, fra Fredrikstad til Reykjavik.

U Oslo-treet er veldig populært på Island

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo

De plukker ut grantrærne som skal til byer i utlandet, Oslos skogforvaltere: Jon Karl Christiansen, Knut Johansson og Lasse Henriksen.

Treet som skal til Reykjavik sages av byens ordfører Dagur B. Eggertsson og Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam. Foto: Erlend Berge

vårt land

lørdag 28. november 2015

26 advent vennskapstrær Oslo, Y 1952: Årets store julegran som skal stå på Trafalgar Square i London blir felt i Østmar ka. Oslo har gitt juletreet i gave siden 1947.

Foto: NTB Scanpix/arkiv

maks ti meter langt. Men da skogforvalterne kom til flyplassen, viste det seg at treet fortsatt var for langt. Containeren var dessuten mye smalere enn antatt. Løsningen ble å kappe treet på skrå i to, samt å kappe grenene halveis av, for deretter å bøye dem inn. Treet ble med andre ord et byggesett. Oslo fikk aldri noen ny forespørsel fra Japan. – Jeg tror ikke vi fikk noe takkebrev heller, humrer Henriksen.

Den Y årlige hoggin gen av juletre til Reykjavik er en medie begivenhet med hoved personene Dagur B. Eggertsson, Reykjaviks ordfører og Khamshajiny Gunaratnam, Oslos vara ordfører.

Foto: Erlend Berge

– Så Reykjavik får B-varen? – De får et særdeles fint tre. Men i dag er det 17 meter. Et London-tre må være 21 meter. Hadde dette vokst videre, ville stammen vokst i en bue, sier Knut Johansson. Hilsen Albert. På grunn av transporten, må treet ha naturlig perfekt frodighet og symmetri. Det er ikke bare å «jukse litt», slik man kan med trærne som settes opp på torg her hjemme, i form av å skjøte på en kvist. Da mister det elastisiteten og spensten, og kan knekke under transport. Noen ganger har det likevel gått helt galt. Da har skogforvalterne måttet improvisere. Enten ved at de har sneket seg ut igjen i skogen igjen og skaffet et helt nytt tre. Eller ved å spjelke toppen, slik de en gang gjorde da Albert Nordengen var ordfører på 80-tallet. – Da skrev jeg også inn en liten hilsen til Margaret på toppen, sier Lasse Henriksen og humrer. – Kona di? – Nei, Margaret Thatcher, forteller skogforvalteren. «Sorry, hilsen Albert», sto det.

Tre Til verden Y Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. I 1951 ble det første juletreet sendt til Reykjavik. Y Juletregaven til Reykjavik markerer venn skapsbåndene mellom de to hovedsteden. Y Første søndag i advent, tennes treet på Austuvöllur i Reykjavik.

Uten takkebrev. Reykjavik-treet heises nå med en kran ned på en ventende bil. Men det må kuttes før det kan reise videre. Treet kan bare være tolv meter når det skal seile over havet i en container. Å la det ligge på dekk, er for risikofylt. Ett år blåste nemlig alle nålene av. Container er llikevel ingen garanti. Det ble klart den ene gangen Oslo leverte tre til Japan. Som med treet som nå reiser til Island, måtte Japantreet også inn i en container. Og her var det snakk om en flycontainer. Treet kunne derfor være

Miljøet. Men på Island er befolkningen takknemlige. Derfor møtte tidligere ordfører Fabian Stang liten forståelse da han argumenterte med at kommunen ville spare 180.000 kroner på å droppe treshippingen – for ikke å snakke om miljøgevinsten. Dagens hogstkvinne er varaordfører Khamshajiny «Khamzy» Gunaratnam fra det nye rødgrønne byrådet. – Hvorfor videreføre treshippingen? – Oslo-treet er veldig populært på Island. Det har vært viktig kulturelt og historisk både for oss og Reykjavik. Derfor gjør vi det. – Til tross for miljøkonsekvensene? – Det kan ikke jeg kommentere. Selvberget. I Rotterdam feires det jul for første gang uten et Oslo-tre. På Island lyktes de å beholde treet – selv om det forblåste landet i dag er selvberget med trær. Det er blant annet på grunn av en norskstøttet skogplantestasjon. Og i fjor kunne islendingene derfor, for første gang, selv sende en 12 meter høy hjemmedyrket edelgran som gave til innbyggerne i Torshavn på Færøyene. – Vi diskuterer i dag om vi skal endre tradisjonen med Oslotreet. Så vi får se. Om vi i stedet skal benytte trær som nordmenn plantet på Island, sier Reykjavik-ordføreren og legger til: – Det som uansett ikke endres, er det sterke vennskapsbåndet mellom Oslo og Reykjavik. Julen kommer ikke før vi har tent Oslograna, sier Dagur B. Eggertsson.

U Det som

uansett ikke endres, er det sterke vennskapsbåndet mellom Oslo og Reykjavik. For julen kommer ikke før vi har tent Oslograna.

Dagur B. Eggertsson

vårt land

lørdag 28. november 2015

Det norske juletreet på Trafalgar Squ are er en at traksjon. Dette er treet i 2005. AP Photo/ Max Nash)

Foto: Max Nash/ NTB scanpix/arkiv

gi få

JULEGAVE! UNIK GLASSKUNST med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås. Kr 1000,- per motiv gir kr 750,direkte til misjonsarbeidet! BeSTILLING: www.nms.no/julegave Tlf. 51 51 61 00 • info@nms.no

U Et

Londontre må være 21 meter.

Knut Johansson, skogforvalter

Ett av fem er import

Skogvokterens juletretips – Hvis jeg skal hugge mitt eget tre, hva må jeg gjøre? – Først må du finne ut om grunneieren er i nærheten. Men jeg er helt enig: Jula blir ikke det samme uten et stjålet juletre, sier skogforvalter i Oslo bymiljøetat, Knut Johansson og humrer. Han gir disse tipsene til oss som jakter på det perfekte juletreet. Y Gå ut allerede i oktober/november og plukk deg ut et fint tre som du kan hugge når det nærmer seg jul. Det er lettere enn å begynne å lete på lille julaften, når dagen er kort og snøen er kommet. Y Spesielt under kraftlinjer vokser det mange små, fine trær, og grunneierne har også ønske om at det blir hugget der. Y Klarer du ikke hugge ditt eget, eller er lei av at treet drysser nåler? Da skal du ikke undervurdere danske importtrær. – Trær i vinterdvale er tørre og drysser lett. Men danske trær vokser raskt i et mildt klima og rekker ikke kommet inn i dvaleprossessen. Derimot hugges de tidlig på høsten og fryses. Når de tiner igjen, får derfor nålene kjapt tilgang til vannet som er lagret i treet, sier han.

FRA UTLANDET: mens norske byer sender juletrær europa rundt, henter ola og Kari treet sitt fra andre skoger enn de norske. av 1,8 millioner trær som omsettes, vil et sted mellom 325.000 og 350.000 være importert fra utlandet, forteller John-Anders Strande i norsk Juletre, som er bransjeforeningen for juletrehandel i norge. danmark er den viktigste eksportøren. Strande sier juletreomsetningen ikke er i vekst, selv om vi blir flere og flere nordmenn. Han tror det handler om at mange nordmenn i dag har bakgrunn fra land hvor juletrær er lite utbredt. – Kan det også handle om at stadig flere av oss i dag bor i byleiligheter uten plass til juletre? – Ikke først og fremst. men etterspørselen etter smale og høye trær er i dag langt større enn før. og det tror vi har å gjøre med at flere av oss i dag bor slik at vi trenger andre typer trær.

Vårt Land

De gigan tiske jule trærne må finnes i nær heten av vei for at de skal fraktes ut.

Foto: Erlend Berge

h h h h

vårt land

lørdag 28. november 2015

28 advent Julekort

Julekort fra 1935. Gamle julekort er samlerobjekter. Motivene er ofte nasjonalromantikk med bilder fra et liv uten strøm, malt av kunstmalere. Hilsnene er korte og skrevet med sirlig håndskrift.

Den gode julens budbærere Når førjulsstresset koker oss, tar vi frem igjen de gamle, snille julekortene.

BIBELEN RESSURS

DEN STORE NORSKE STUDIEBIBELEN

det Utvi e k Pak d e m å n 11! 2 l 0 Bibe

Den mest omfattende ettbinds studiebibel på norsk, sammen med den konkordante Norsk Bibel NB88/07. Redaktører: Enok Kråkenes og Asbjørn Kvalbein

0 80 i t ryk t Nå

Stivbind i forsterket shirting kr 495,Sort mykt skinn med gullsnitt kr 1095,• NB88/07 bokmål • 2416 sider • 15000 vers-for-vers kommentarer • 150 notater om kultur og historie • 114 artikler • 350 ordstudier • 95 kart • Evangelieharmoni • Stort emneregister • Bibelatlas med register • Stor Bibelordbok • Og mye mer …

«Vår tids beste hjelpemiddel til bibellesning!» Bibellærer Mikkel Vigilius

BIBELEN DEN HELLIGE SKRIFT

Skinnutgaver

9 x 13 cm, (lommeutgaven)* 12 x 18 cm (normalutgaven) eller 14 x 21 cm (storskriftutgaven) Bokmål/nynorsk, gullsnitt Sort, burgunder, brun Fra kr 398,til kr 878,-

*) lommeutgaven kun i bokmål

“Norsk Bibel er fortsatt mitt førstevalg!” Prof. Sverre Bøe – Fjellhaug

Norsk Data-Bibel

For Windows - oppdatert utgave! Et verktøy med fantastiske muligheter for alle som ønsker å studere Bibelen. Med enkle tastetrykk kan du slå opp, sammenlikne bibeloversettelser, finne ordforklaringer i bibelleksikon og mye mer.

Grunnpakke kr 545,Utvidet pakke kr 945,-

Prøv den gratis i 3 - 4 uker. Last ned en prøveversjon fra www.norsk-bibel.no/pages/gratis-demoversjon

post@norsk-bibel.no Tlf. 22 00 73 70 – 47 48 44 30

www.norsk-bibel.no

vårt land

lørdag 28. november 2015

advent 29 CD Adventssanger Olav Egil aunE

og englene er mest ettertraktet (blant de nye), noen trykkes opp på gulnet papir så de skal se gamle ut. Men det går ikke, de som er opptatt av julekort skal ha gamle – de nye er som regel glorete, de treffer ikke nerven. Det var det bare de gamle julekortmalerne som gjorde – de utgjorde nærmest en egen stand, de som samler vet nøyaktig hvem som malte hvilke kort.

olav.egil.aune@vl.no

et er rart med det, vi lengter tilbake. Til snøtung skog, til dombjeller, til skumle nisser som vil ha grøten sin og engler som brer vingene sine over folk og den lille stuen julaften. Og naturligvis: Den hellige familie med Jesusbarnet i krybben og ledestjernen øverst i høyre hjørne. Ta vare på de kortene du har, de kan være mye verd! De gjeveste. Mange samler på julekort, storsamlere og små. Noen av kortene risikerer du å betale flere hundre kroner for eller mer – alt avhengig av opplag, motiv, trykk og hvor forseggjorte de er. Brukte er de gjeveste, de som virkelig har båret en hilsen over land og strand – om ikke annet enn God jul og godt nyttår. Det var beskjed varm nok, når baksiden var julestemning. De gamle julekortene – uansett motiv – bærer preg av ro, hygge, vennlighet, å ha god tid. Altså det viktige. Det er derfor vi elsker dem, vi lengter etter det, alle sammen. Og så blir vi vakkert minnet om at det finnes en fred, og at ... kanskje er det mulig? Vi liker best julekort som ser ut som om vi ikke har fått strøm ennå. Det bekrefter også de som selger nye julekort, eksperimenter på julekort, det er dårlig butikk.

Julekort fra 1937.

Julekort fra 1942.

Motstand. En gammel diskusjon var naturligvis om det var riktig å erstatte Jesusbarnet med nisser på ski og dompaper i toppen av et snøtungt tre. Særlig var det sterk motstand mot dette på Vestlandet og Sørlandet og er det fortsatt, kan moderne kortforlag fortelle. Det selger ikke der.

Julekort fra 1936.

To takster. De som samler gamle postkort vet at det fantes to takster, én (billigere) for kort med maksimum fem ord på: God jul og godt nyttår. Mer, var dyrere. I seg selv en forunderlig ordning, siden kortet måtte bæres rundt, uansett. Det var rett og slett tanken på at alle skulle ha råd til å sende en julehilsen. Det var viktigere enn fortjenesten.

Julekort fra 1933.

På nettet. Ta en tur inn i en kortbutikk (en frimerkehandel, ofte – eller på nett)! Der ligger nostalgien sirlig ordnet etter motiv eller kunstner, det er bare å bla seg frem til minnene. Z Julekort fra 1935. Disse kortene er fra Olav Egil Aunes samling fra 1930- og 1940-årene.

De ekte. Den gammeldagse fjøsnissen, dompapen

g e a l v u e j n e i G varer! som

Sliter du med å velge julegave til et barn du bryr deg om? Nå kan du gi bladet BARNAS i julegave! For kun 1 krone dagen får barnet tilsendt 16 blader og en overraskelse hvert år. nr.2

Bestiller du nå, får du en jule-DVD og et julekort til å legge under juletreet! DU P

Gulliver: side 2 side 7–10

Tårnagentene:

nr.4

FÅTT ET ABONNEME NT I JULEGAVE !

nr.5

nr.6

Bestill i dag: sondagsskolen.no/barnasjul

nr.10

BAR

post@sondagsskolen.no 22 08 71 00

NAS

HEF

nr.12

nr.13

Abonnementet løper til det blir sagt opp.

2. novem

ber • 2014

13.-20.

desem

ber

Adventskalender –24 sanger i advent EnSEMBlE SingER PuR Oehms Classics OC 11810/ Naxos Norway

Kalorifritt Hva med å bytte ut adventkalenderen med adventsanger – én sang for hver dag? Olav Egil aunE olav.egil.aune@vl.no

et tyske eliteensemblet Ensemble Singer Pur (ofte sammenlignet med det mer berømte Hilliard Ensemble) ønsker oss velkommen inn i adventtiden med en Cd der det er et spor for hver dag frem til julaften. Det er til å stemmes av: Gjør døren høy, gjør porten vid ... Å kom, å kom Immanuel ... Maria gikk i torneskog ... sanger som setter standard for forventning og det som skal komme. Bach er med, Händel er med. En åpen dør. Hver sang er som å åpne en dør i adventkalenderen, alle sangene er knyttet til advent – ingen julesanger. Det er en nydelig tanke, nydelig gjennomført. Og fullstendig kallorifritt, for dem som sverger til sjokoladekalendere.

vårt land

lørdag 28. november 2015

30 advent EGNE TRADISJONER

U Året

etter der igjen hadde vi juletre igjen, ikke fordi vi måtte, men fordi vi hadde lyst.

Kjøp eller hugging av juletre er for mange den hyggeligste av juletradisjonene. Det ble det for oss også, etter at vi innså at vi ikke måtte ha det, skriver Foto: U.S. Department of Agriculture/Flickr Petur Níelsson.

Ut av asken steg treet Jeg vet ikke hvem sine juletradisjoner vi kastet på dør, men de vi tok tilbake, var våre egne.

et startet med middagen. På Island spiser vi ryper til jul, men de frosne, inntørkede, plastpakkede skotske stakkarene i den norske frysedisken var aldri noe alternativ til fjærkledd, onkel-skutt fjellrype med tilhørende spytting av hagl. Vi forsøkte å erstatte rypene med all slags viltstek, men det ble ikke riktig. I det hele tatt hang det noe påtatt over julefeiringen da jeg var i tenårene. Alt stresset som måtte til for å få det rolig og koselig, alle plastnissene en måtte omgås for å skape ekte julehygge. Hele desember var underlagt en streben etter en perfekt julekveld. Pynte, handle, planlegge, vaske, pusse, bake, handle mer, pakke inn, fryse,

tine og sende. Alt for at jul skulle bli sånn som den skulle være. Et år bestemte mamma og jeg oss for å legge vekk alt sammen. Vi droppet steken og kjøpte indrefilet av reinsdyr. Jeg jobbet i restaurant og fikk kokketips til all slags ujulete tilbehør. Isen måtte vike for panacotta. Det ballet på seg. Vi pyntet minimalt, sløyfet juletreet og stresset ikke for å starte julen på et bestemt klokkeslett. Det ble en fantastisk jul! Det var koselig og avslappet. Vi hadde gode samtaler, og beveget oss fra den ene delen av kvelden til den neste akkurat når vi følte for det. Vi hadde ikke stresset i forkant, men hygget oss med å lage en hyggelig kveld, uten julestress eller julepress. Året etter gledet jeg meg mer enn noen

gang til jul. Vi gjorde som året før, men med noen endringer. Vi byttet ut indrefileten fordi mamma savnet lukten av stek på julaften. Året etter hadde vi juletre igjen, ikke fordi vi måtte, men fordi vi hadde lyst. Sakte men sikkert, som julekuler i en glemt eske med pynt, ble juletradisjon etter juletradisjon funnet frem igjen og hengt på vårt tre. Men bare når vi ville. For en utenforstående har våre siste julefeiringer til forveksling lignet på de gamle, men for oss er det en viktig forskjell: Hver og en av tradisjonene er nå våre. Vi har valgt dem, fordi vi vil. PÉTUR NÍELSSON

for dem som forfølges for sin tro. Send sms TILSTEDE til 2377 (kr 200,-) Eller bruk kontonr.: 3000 16 60000 Les mer på våre nettsider: www.stefanus.no

www.stefanus.no

Hjelp oss å være til stede

vårt land

lørdag 28. november 2015

TENN LYS for de som velger troens og forsoningens vei Send DNI til 2434 – og gi 200 kroner! eller bruk gavekonto 3000.15.24425; merk julegave 2015 www.israelsmisjonen.no

vårt land

lørdag 28. november 2015

32 advent quiz

Vet du det?

SVARENE:

Y QuiZMASTER: ERlEnd FRiESTAd erlend.friestad@vl.no

Den norske primstaven. Hvilke av disse merkedagene er ikke markert på den norske primstaven? Jonsok, Urbanus, 17. mai, Kari med riva? Foto: Wikipedia

Messias HÄNDELS

MED SCHOLA CANTORUM

(i Sarpsborg: Sarpsborg Kammerkor) OSLO: SOFIENBERG KIRKE, TORS. 3. DES. KL. 19 HALDEN: IMMANUELS KIRKE, FRE. 4. DES. KL. 19 SARPSBORG KIRKE, LØR. 5. DES. KL. 19 HÆRLAND KIRKE, SØN. 6. DES. KL. 19

dVårt Lan ter: abonnen 00,kun kr 2 BILL.: ORDINÆR KR 250,– DNBE.NO

dnbe.no

1. Når er 1. søndag i advent i år? 2. Hvilken adventssalme synges på samme melodi som bordverset «I Jesu navn går vi til bords»? 3. I hvilket århundre levde Sankta Lucia, som feires 13. desember?

gjør porten vid» 3. I det fjerde århundre e. Kr. 4. 7 ganger (1979, 1981, 1984, 1988, 1993, 1998 og 2003) 5. egil Svartdahl 6. de tre siste før julaften. 7. «Til en jomfru som var lovet bort til Josef» 8. «Tenn lys» (eyvind Skeie/Sigvald Tveit) 9. Solveig Horne (Frp)

ADVENT

1. Hvor mange vismenn kom med gaver til Jesus? 2. Hvilken bibelsk person har fått 2. juledag oppkalt etter seg i kirke årskalenderen? 3. Hvilken profet forteller om et barn som skal kalles «Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste»? 4. Hva sier ferieloven om juleferie? 5. Hvilket evangelium forteller at Jesus ble født i en stall? 6. Hvem ga i 1987 ut det som regnes som Norges mestselgende album gjennom tidene? 7. Hva heter julesalmen «Adeste fideles» på norsk? 8. Hva het den første singelen fra Mor ten Harkets album Wild seed fra 1995? 9. Hvilken dramatisk episode inntraff under julenattsmessen i Roma i 2009?

TRADISJONER 1. 34,1 prosent (kilde, vg, 2013) 2. Krampus – julenissens onde hjelper, ifølge tysk tradisjon. mens Sant nikolas delte ut gaver til snille barn, straffet Krampus de slemme. (les mer side 14) 3. 1500-tallet (i tyske områder) 4. 17. mai 5. Tollesmesse eller Sjursmesse 6. Frans av assisi 7. 6. januar

1. Hva heter landets største organisasjon for slektsforskere? 2. Hvem er kong Olav Vs farfar og morfar? 3. Hvilket internasjonalt trossamfunn er kjent for å være særlig opptatt av slektsgranskning? 4. Hva er betegnelsen for din mors fars søster? 5. Hvor mange slektsledd er det mellom Jesus og Abraham, ifølge evangelisten Matteus? 6. Hva het Jesu oldefar (Josefs farfar)? 7. Når ble det påbudt å ha fast etternavn/ slektsnavn i Norge? 8. Hvor stor del av Norges befolkning har et etternavn fra en gård?

JUL

JUL 1. antall vismenn er ikke spesifisert i bibelen. 2. martyren Stefanus 3. Jesaja (i kapittel 9) 4. Ingenting 5. Ingen av dem, men lukas skriver at han ble lagt i en krybbe 6. Sissel Kyrkjebø 7. «Å, kom nå med lovsang» 8. «a kind of Christmas card» 9. en forvirret kvinne rev pave benedikt over ende.

SLEKT

4. Hvor mange ganger ble «Jul i Skomakergata» sendt på TV? 5. Hvem fikk den første Petter Dass prisen i 1995? 6. Hvor mange søndager i advent kan butikkene være åpne fra 14.00 til 20.00? 7. I 1978oversettelsen av Bibelen står det at engelen Gabriel ble sendt «til en jomfru som var trolovet med Josef». Hva står det nå? 8. Hvilken adventssang fra TVserien «Portveien 2» er med i Norsk salmebok? 9. Hvem er statsråd for julehandelen, altså forbrukerminister?

SLEKT 1. dIS-norge 2. Frederik vIII av danmark edvard vII av Storbritannia 3. mormonerne, har en persondatabase med over 400 millioner navn. 4. grandtante 5. 42 6. mattan 7. 1923 8. rundt 70 prosent

1. Hvor mange prosent av nordmenn spiser pinnekjøtt på julaften? 2. Hvem er dette? Y 3. Når oppsto skikken med å pynte juletrær? 4. Hvilke av disse merke dagene er ikke markert på den norske primstaven?: Jonsok, Urbanus, 17. mai, Kari med riva? 5. Hva er et annet navn brukt på lille juledag (23. desember)? 6. Hvem regnes som julekrybbens oppfinner? 7. Når feirer den ortodokse kirke jul?

ADVENT 1. 29. november 2. «gjør døren høy,

TRADISJONER

vårt land

lørdag 28. november 2015

TA R A N P R O D U K S J O N A S O G S T R Ø M M E S T I F T E L S E N P R E S E N T E R E R

Julenatt

JULEKONSERT MED TRINE REIN CHRISTIAN INGEBRIGTSEN & GAUTE ORMÅSEN MUSIKERE: TROND LIEN OG FRØYDIS GRORUD Vestfossen kirke Nedre Eiker kirke Eidsvoll kirke Nittedal kirke Søndre Høland kirke Askim kirke Sarpsborg kirke Onsøy kirke Horten kirke Holmestrand kulturkirk. Norderhov kirke Jevnaker kirke Brumunddal kirke Brumunddal kirke Hamar Domkirke

Fre 27. nov Fre 27. nov Lør 28. nov Lør 28. nov Søn 29. nov Søn 29. nov Man 30. nov Man 30. nov Tir 01. des Tir 01. des Tor 03. des Tor 03. des Fre 04. des Fre 04. des Lør 05. des

Kl 17.30 Kl 21.00 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 17.30 Kl 21.00 Kl 18.00 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.00 Kl 18.00 Kl 21.00 Kl 17.00

Ringsaker kirke Skedsmo kirke Nordstrand kirke Lillehammer kirke Gjøvik kirke Gjerpen kirke Skien Stridsklev kirke Elverum kirke Elverum kirke Aksdal kyrkje Vår Frelsers kirke Hana kirke Ræge kirke Nærbø kyrkje Nærbø kyrkje

Lør 05. des Søn 06. des Søn 06. des Man 07. des Man 07. des Tir 08. des Tir 08. des Ons 09. des Ons 09. des Fre 11. des Fre 11. des Lør 12. des Lør 12. des Søn 13. des Søn 13. des

Kl 21.00 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.00 Kl 18.00 Kl 21.00 Kl 17.30 Kl 21.00 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 17.00 Kl 20.00

Riska kirke Grødem kirke Lyngdal kirke Risør kirke Kragerø kirke Vinger kirke Ullensaker kirke Nes kirke Nesbyen Nes kirke Nesbyen Lommedalen kirke Bragernes kirke Høvik kirke Uranienborg kirke

Man 14. des Man 14. des Tir 15. des Ons 16. des Ons 16. des Fre 18. des Fre 18. des Lør 19. des Lør 19. des Søn 20. des Man 21. des Man 21. des Tir 22. des

Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 18.00 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 18.00

BILLETTER PÅ BILLETTSERVICE.NO • TELEFON: 815 33 133 facebook.com/julenatt

vårt land

lørdag 28. november 2015

34 advent til røttene

Lengselen til utkanten Oddgeir Bruaset tror mye var bedre før, da fellesskap og selvoppofrelse måtte til i en livsfarlig tilværelse.

U Jeg er

Pétur NíelssoN

forundret over folk som skifter julepynt ofte. Oddgeir Bruaset

Oddgeir Bruaset

petur.nielsson@vl.no

dvent får nordmenn til å søke seg tilbake til røttene, tror forfatter og tidligere programleder Oddgeir Bruaset. – Se på alle tradisjonene. Se hvor glad vi er i historier om jul i gamle dager. Nettopp de historiene har han gitt ut i bokform som en forlengelse av TV-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Kanskje ikke så overraskende, handler det om jul på avsidesliggende plasser. I tillegg til rørende beretninger om naboskap og samhold, er den full av dramatiske historier om farefull ferd i storm og vintermørke. – Jeg skriver om plasser vi har besøkt, men også om enda mer avsidesliggende plasser som nå er fraflyttet. Dit er veiene gjerne lange og farefulle, sier Bruaset. Juleforberedelsene sendte folk ut på jakt etter varer, men kanskje viktigst av alt, selskap. – De skulle i julegudstjeneste, på juletrefest og i juleselskap. De levde gjerne

Y Født i 1944. Y Journalist, forfatter og tidligere programleder i NRK. Y Skaper av serien Der ingen kunne tru at nokon kunne bu, om folk som frem deles bor på avsidesliggende plasser rundt omkring i Norge.

langt fra andre og hadde et enormt sosialt behov. Så stort at de var villige til nærmest å sette livet på spill. Avsidesliggende nærhet. Tidligere tider virker forlokkende på urbaniserte nordmenn, tror Bruaset. Og ikke bare i julen. Han nevner populariteten til egen TV-serie, og interessen for slektsgranskning som symptomer. – Jeg tror det er en motreaksjon mot det rastløse livet vi lever i dag. Folk er fanget av stresset, og det er lettere å føle seg

KABB har julegavene! Velg blant mange ulike lydbøker Bestilles på lydbokhandel.no telefon 69816981 salg@kabb.no

Mitt umulige barn Av Jostein Ørum 25 adventsmeditasjoner Verbum Forlag Pris kr 200,-

Julekrybben en julekalender Av Birgitte Elin Bjørnstad Luther Forlag

Pris kr 200,-

Mama Maggie Av Eyvind Skeie Luther Forlag

Mens du hviler Av Tomas Sjödin Vårt Land Forlag

Pris kr 325,-

Pris kr 250,-

vårt land

lørdag 28. november 2015

advent 35 Y

– Jeg skulle ønske vi kunne være mer opptatt av hverandre enn av oss selv, sier Oddgeir Bruaset, som aldri har tatt en selfie.

Begge foto: Erlend Berge

ensom blant mange ukjente, enn blant få kjente. Nordmenn har flyttet inn til byene, men jeg tror mange lengter tilbake til en svunnen tid. – Du har laget en hel bok om blod slitet og livsfaren folk utsatte seg selv for, for å sikre appelsiner til julaften. Lengter du tilbake? – Det var en kamp for føden. De slo seg ned i utkanten fordi det var fullt i byene. For å slippe å sulte valgte de et liv med fare og slit. Jeg skal ikke romantisere, og jeg tror få ville ønsket seg et slikt liv. Verdier å ta med seg. – Men ...? –Jeg tror samtidig at de hadde verdier som i nåtiden har kommet i bakgrunnen. Samhold, styrke i felleskap, og å hjelpe hverandre ved behov. De visste at om de skulle overleve i en ugjestmild natur på en liten fjellhylle, måtte de stå sammen. Jeg tror det er derfor mange jeg har snakket med, selv om de nok er litt farget av nostalgien, sier de var lykkeligere da de bodde der oppe, enn det vi er i dag. – Tror du det er mulig å ta med seg verdiene fra fjellhyllene inn i det mo derne livet i byen? – Jeg er veldig spent på om vi klarer det. Tiden er inne for å vurdere hvor vi står. Det er veldig bra å leve i et velferdssamfunn som er romslig, godt og trygt, men det er ikke sikkert vi har klart overgangen fra å være et av verdens fattigste land, til å bli et av de aller rikeste i løpet av noen få generasjoner. Det skal sterk rygg til for å bære gode dager. Selfie. Oddgeir Bruaset er tradisjonell, også i profesjonell sammenheng og tar selv aldri stor plass i TV-ruta. I sin ungdom lærte han at programlederens oppgave var å få intervjuobjektene og historiene til å skinne. – I dag står programlederen i sentrum mens alle andre er statister. Mange eldre jeg møter reagerer på utviklingen. – Tror du ikke det til enhver tid er lett å finne eldre som mener TV var bedre før? – Det kan godt hende. Men jeg tror

Nepal trenger DEG! Takk for din gave! konto 3000 15 4710 SMS: HIMAL150 til 2160 www.deljuladi.no

Del jula di! Julekampanejn2015_1Vårt Land.indd 1

17.11.2015 12:13:28

NRK ville tjent på å våge å stå på den tradisjonelle og litt trauste linja de har representert. Våge å være et alternativ. Oddgeir Bruaset har aldri tatt en selfie, et selvportrett tatt med kameraet på mobiltelefonen. Et egografi, om du vil. – De er i mine øyne selve symbolet på det egosentriske ved dagens samfunn. Jeg skulle ønske vi kunne være mer opptatt av hverandre enn av oss selv. Han går nesten med på å ta sin første til denne artikkelen, men snur i siste liten.

U Jeg tror

mange lengter tilbake til en svunnen tid.

Oddgeir Bruaset

En rørende fugl. – Jeg vet ikke om jeg trenger å spørre, men er du vel dig tradisjonsbundet i julen, Oddgeir Bruaset? – Vi pynter veldig tradisjonelt. Jeg er forundret over folk som skifter julepynt ofte. Noen år har de bare røde julekuler, neste år bare hvite. Alt må følge trendene. Vi henger stort sett opp de samme tingene på faste plasser. En stjerne vi fikk av vår eldste sønn henger på sin faste plass år etter år, selv om den bærer merke av tidens tann. – Er det flere ting som har en fast plass? – Da vår eldste sønn var seks år, og den neste tre, fikk de hver sin lille fugl til å henge på juletreet. Da minstemann stolt skulle henge opp sin, mistet han den i bakken så den gikk i tusen knas. Tårene var på vei, men storebror sa «Du kan få min» og hjalp lillebror med å henge den opp på greina. Der henger den hvert eneste år. Omsorgen og omtanken rørte to foreldrehjerter, og er et godt juleminne i familien. Innerst i kottet. Når Vårt Land spør om bilde av fuglen, avslører Oddgeir Bruaset en annen juletradisjon som nok er kjent i flere norske hjem. – Kan jeg få slippe å finne den frem? Den ligger i en av de innerste eskene i fullstappet kott. Alt må inn og ut i en spesiell rekkefølge for å få plass, sier Bruaset.

Les mer

Y Side 36-37 Fødsel på ei fjellhylle. Udrag fra bruasets bok

Samtalene fra Litterært skriftemål kan også høres som podkast. Hør kulturredaktør Alf Kjetil Walgermokan i samtale med Nils-Øivind Samtalene fra Litterært skriftemål også høres som podkast. Samtalene fra Litterært skriftemål kan også høres som Simon podkast. Haagensen, Brit Bildøen, Ingvild H. Rishøi, Terje Dragseth, Stranger Hør kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo i samtale med Nils-Øivind Hør kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo i samtale med Nils-Øivind og Helga Flatland på littskrift.no Haagensen, Brit Bildøen, Ingvild H. Rishøi, Terje Dragseth, Simon Stranger Haagensen, Brit Bildøen, Ingvild H. Rishøi, Terje Dragseth, Simon Stranger og Helga Flatland på littskrift.no og Helga Flatland på littskrift.no 00:00

39:34

00:00 00:00

39:34 39:34

vårt land

lørdag 28. november 2015

Advent Advent JOSTEIN ØRUM JOSTEIN ØRUM

36 advent NÆRKONA

Fødte på fjellhylla Jula handlar om ein fødsel, i ein stall, i tarvelege kår. Det er det sentrale. Men både før og sidan har det vore mang ein fødsel – i jula, i kummerlege kår og under dramatiske omstende.

Mitt umulige barn Mitt umulige barn 25 adventsmeditasjoner 25 adventsmeditasjoner

GrimstadGrimstadpresten presten Jostein Ørum Jostein Ørum åpner små åpner luker i små juleluker i julefortellingen, fortellingen, en for hver en hver dagfor i desemdag i desember, til og med ber, til og med første juledag. Og når julen er kommet, første juledag. når kan man åpneOg dem påjulen nytter ogkommet, komme kan man åpne dem på nytt og enda tettere på barnet som blekomme født. enda tettere på barnet som ble født. Kr. 298,Kr. 298,-

Denne fortel jinga er henta frå Oddgeir Bruaset si bok Jul. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

BERIT KARLSAUNE BERIT KARLSAUNE

Barnet Barnet som som forandret forandret verden verden 25 refleksjoner i adventstida 25 refleksjoner i adventstida

En nær En og nær varm og varm adventsbok adventsbok med utgangsmed punktutgangsi punkt teksteri fra tekster fra Det gamle Det gamle og Det nye og Det nye testamentet. testamentet. 25 små historier og episoder fra forfat25 små historier og episoder fra forfatterens eget liv knyttes på en vakker terens liv knyttes på en vakker måte tileget de bibelske tekstene. måte til de bibelske tekstene. Kr 248,Kr 248,-

Boka kjøpes i din lokale bokhandel eller www.verbumforlag.no Bokapå kjøpes i din lokale bokhandel eller på www.verbumforlag.no

NærkoNeNe Y Jordmød rene i utkan ten kunne ha ei stri tørn. Nærkonene vart dei sjølv lærde fødsels hjelparane kalla. Y Dei måtte rykka ut i all slags vér, og på alle tider av døgnet. Y Jord mødrene hadde ikkje fast løn, og fattigfolk slapp gjerne å betala.

agane før jul var bitande kalde det året. Det uvanlege skjedde at det la seg is på Geirangerfjorden, frå bygda i botnen til langt ut i fjorden. Vel var ikkje isen særleg tjukk, men han var for tjukk til at ein båt kunne komme gjennom, og han var for tynn til at han kunne bere tyngda av eit menneske. Fjellhyllefolket, dei som levde høgt oppe i Gomsdalen, eller dei som freista livet ute på hyllene langs fjorden – Skageflå, Knivsflå, Horvadrag, Megardsplassen – alle dei som berre hadde fjorden å ta seg fram på vintersdag, var isolerte frå omverda. Under desse omstenda gjekk ei kvinne på Knivsflå, garden ved fossefallet Dei sju søstrene, og venta på å skulle fø. Det stunda mot jul i året 1892. Frå utsiktsposten sin oppe i Gomsdalen sat 77 år gamle Kristianne Gausdal og var uroleg. Ho visste at ungekona på Knivsflå trong hjelp, og ho visste at jordmora inne i Geiranger umogleg kunne nå ut til henne. Liv stod på spel. Kristianne Gausdal var ei hardt prøvd kvinne. Ho kom frå ein heim der mora hadde halde liv i ungeflokken ved å gje dei borkebrød, og etter at Kristianne vart gardkone i Gomsdalen, 600 meter over Geirangerfjorden, var det ikkje fritt for at også ho måtte blande almebork i mjølet for å halde verste svolten unna dørene. Dei mange tapa av sine næraste var likevel verre. Ho hugsa dagen då søstera fall utfor den svimlande gangstigen til Skageflå og slo seg i hel, ho mintest dagen då mannen hennar omkom i ei skyteulukke, i sin beste alder, og aldri skulle ho gløyme dagen då ho endeleg fekk ei dotter, den einaste – og få timar etter miste henne. Seinare måtte ho tole at to av sønene og to av svigerdøtrene fall ifrå, og ho hadde dessutan følgt sju barneborn til grava. Og enno visste ho ikkje at ho snart skulle misse både sonen og svigerdottera som dreiv garden ho framleis budde på, enno visste ho ikkje at ho skulle bli sitjande med ansvaret for seks foreldrelause born, og at dei tre yngste skulle bli sende vekk – til kvar sin stad. Men Kristianne var eit viljesterkt menneske. Og det trongst. På same tid var ho uvanleg omsorgsfull. Det kom også godt med. Farane og ulukkene var så mange, og jamt var det nokon som trong hjelp og trøyst. Julekvelden 1892 sat 77-åringen med rak rygg og skarpt blikk og sa til seg sjølv at den unge grannekona på Knivsflå måtte få hjelp. Vel var vegen

77 år gammal ga Kristianne Gausdal seg ut på ei farefull ferd for å vera nærkone, som dei sjølvlærde fødselshjelparane vart kalla. Begge foto: Frå boka Jul. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

mellom gardane berre tre–fire kilometer lang, men han var ikkje anna enn ein krøterstig som klora seg fast til berg og sva i den stupbratte fjellsida, ei fjellside som no var dekt av is og snø og hardpakka skred. Ein stad dei kalla Djupegjelet, måtte folk åle seg fram på ei lang og smal berghylle. Karane brukte å binde tau rundt livet på kvinnene og borna og leie dei over, sommarsdag vel å merkje. Ingen var så galne at dei gjekk der midt på vinteren – ingen utanom ei 77 år gammal kvinne. Grytidleg om morgonen første juledag la ho ut, åleine, med ei lykt i eine handa og ein stav i hi. Ho hadde hjelpt til ved så mang ei barselseng – nærkone kalla dei slike – og kunne ingen andre rykkje ut, fekk ho prøve sjølv. I mørke og på islagde stigar kara ho seg fram langs stup og flog, ho kleiv over skred og skavlar, og i skumringa nådde ho fjellhyllegarden ved fossefallet. Men då ho stod på dørhella og skulle trø inn, høyrde ho spedbarnsgråt innanfor. Vesleguten var alt kommen. Tore kom til verda sjølve julenatta. Ja, han vart fødd så midt på natta at folket på Knivsflå visste knapt om det var julekveld eller juledag då det skjedde. Det var likevel ikkje det viktigaste. Det viktigaste var at det gjekk vel. Kristianne Gausdal kjende ei lukke båre gjennom seg. Det hadde ikkje berre gått bra med mor og son – ho hadde gjort si plikt. Ho hadde gjort det ho venta av seg sjølv.

vårt land

lørdag 28. november 2015

Julenatta i 1892 kom eit barn til verda på denne garden, Knivsflå. Han ligg ved fossefallet Dei sju systrene ved Geirangerfjorden.

h THAILAND

Moren min er 15 år og alene.

KAMERUN

Mamma har hiv/aids.

ENGLAND Verken mor eller far kjenner Jesus.

IRAK

Jordmorvegen var både lang og vanskeleg. Landskapet låg bada i djup nysnø, og månen hekk stor og rund over Oaldsskaret då gutane rende på

Olav fór ned i naustet og henta eit lang reip. Den eine enden knytte han rundt livet på jordmora, den andre la han over skuldra, og så gjekk han føre og drog, medan veslebroren stabba etter og dytta – på jordmorbaken. Og den ferme og kraftfulle fann seg i behandlinga. «Berre driv på, gutar,» bles ho. Og opp kom ho, tidsnok til å ta imot den nye odelsguten i Gomsdalen – Peter Andreas, oppkalla etter beste faren. Han vart den siste som vart fødd der oppe. Knapt tre år seinare flytte dei. Og ingen undra seg. Utdrag fra boka Jul, der ingen skulle tru at nokon kunne bu, av Oddgeir Bruaset.

Eit halvår etter at gamle Kristianne var ført til jorda, skulle eit nytt liv komme til verda i Gomsdalen – det siste. Kristofer, den eldste av dei seks foreldrelause søskena, hadde ikkje berre ført garden vidare, han hadde gift seg med tenestejenta si, Anna Tronstadsæter, og ved juletider 1904 var det venta at dei to skulle bli foreld re for første gong. Lukkelegvis hadde to av brørne, Olav og Knut, funne vegen heim for å feire høgtida saman med storebroren og kona hans. Lenge hadde dei sete og tala saman, dei tre brørne, før dei gjekk til ro tredjedagskvel den. Og Knut og Olav hadde ikkje sove lange stunda før storebroren ruska liv i dei og bad dei komme seg i kleda. Anna var blitt barselsjuk, og jordmora frå Geiranger laut hentast det fortaste dei vann.

ski over Gomsdalen og bort til Bringe stølen. Der spente dei skiene av seg og aka på baken rake vegen ned fjellsida til Bringa, den fråflytte strandgarden 600 loddrette meter nedunder. Nede ved nausta flòta dei båten, kasta seg på årane og sprengrodde inn til Geiranger. Medan ein sprang etter jordmora, fór den andre etter ein ekstra rorskar. Det galdt å komme attende fortast mogleg. Timen etter baska gutane og jord mora seg oppetter dei bratte Bringe vegane. Men laussnøen var djup, stigen var tung, og når jordmora var tilsva rande tung, vart det mykje kav og lite framdrift. Likevel, dei hadde ei eiga evne til å finne ein veg ut av uføret, desse menneska.

12 år seinare, sommaren 1904, tok livet til Kristianne Gausdal slutt. Ho hadde levd lenge, og ho hadde levd i otte og omsorg for sine næraste og for folket elles der inne. Blant dei som bar kista hennar nedetter fjellsida, var ein 12 år gammal gut – han som ho med fare for eige liv hadde prøvd å hjelpe til verda ein juledag. No ville han gje hen ne noko tilbake. Han skulda henne det.

Familien min er på flukt.

Hver dag fødes nye barn inn i vår verden. En verden som kan være brutal. Vi ønsker sterkt at de små skal få vokse opp med kjærlighet, tro og håp for morgendagen. Sammen med deg som støttespiller arbeider vi hver dag for at dette skal skje. Derfor spør vi om en ekstra gave til jul. En gave som gir en trygg framtid for de mest sårbare.

LES MER

Y Side 34-35 – nordmenn lengter tilbake til en svunnen tid, mener oddgeir bruaset.

Send NMS til 2377 og gi 300 kroner eller gi en gave på kontonr. 8220 02 85030 - merk med VLJUL

www.nms.no/jul

e kilder. Boken salmer som har er med besifring.

punkt i hverdagslige

rlag og en døråpner for

lørdag 28. november 2015

NYHET Min første salmebok

ra 0 til 10 år. nkeltord og arnets øre og sinn en av livet.

vårt land

38 advent JUl i historien

Min første salmebok

Skålte for Jesus

295,-

ag.no

MIN FØRSTE SALMEBOK Min første salmebok er en inngang til salmenes verden for barn fra 0 til 10 år.

Da kristendommen kom til Norge, skulle man fortsette å «drikke jul», men nå til ære for Jesus og jomfru Maria.

De 153 salmene er hentet både fra Norsk salmebok 2013 og andre kilder. Boken inneholder enkle barnesalmer, salmer fra vår egen tid og kjernesalmer som har fulgt oss gjennom generasjoner. Alle melodiene i boken har noter med besifring. En QR-kode gir tilgang til å høre innspilling av alle salmene. Hvert kapittel innledes med en tegneseriestripe. De tar utgangspunkt i hverdagslige situasjoner og gir hjelp til å samtale om innholdet i salmene. Min første salmebok er utarbeidet av Eide forlag i samarbeid med Den norske kirke / Kirkerådet. Vårt ønske er at boken skal være en døråpner for salmesang både for små og større barn.

LAST NED NORSK SALMEBOK APP TIL DIN SMARTTELEFON Kom innom din lokale Vivo bokhandel, vis frem app-en og få Den lille kristenquizboka gratis! Velkommen til en hyggelig handel hos Vivo bokhandel, tidligere kjent som Bok & Media Bodø, Bryne, Drammen, Finnsnes, Grimstad, Haugesund, Kristiansand, Lillesand, Lillesand Senter, Lillestrøm, Lyngdal, Malvik, Mandal, Molde, Nærbø, Oslo, Torp, Trondheim, Tønsberg, Ulsteinvik og Ålesund.

vivo.no

Vivo er latin og betyr “Jeg lever”. Vivo eies av Normisjon og NLM. Vi formidler kristen tro gjennom litteratur og kultur.

U Den

24. er kvelden før jul. Julen er den 25. desember.

Roald E. Kristian sen, første amanuensis ved Universitetet i Tromsø

Hanna SkotHeim hanna.skotheim@vl.no

t jul skulle være en høytid å feire var ikke opplagt blant de første kristne. Derfor var jula trolig ikke blant kirkens tidligste fester. Å feire Jesu fødsel, var nemlig kontroversielt blant de tidlige kristne, ifølge Roald E. Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT). – Bursdagsfeiring innebar å feire seg selv og sin egen tilkomst til verden, sier han. Siden tidlige, kristne kirkeledere på 100- og 200-tallet kritiserte romernes feiring av fødselsdager, mener Kristiansen det kan tolkes som at noen markeringer av Jesu fødsel ikke var vanlig på den tiden. – Blant Jehovas Vitner er det fortsatt ikke vanlig, fordi bursdag assosieres med førkristent hedenskap, sier han. Ekspasjon. Opprinnelsen til kirkelig julefeiring finner vi i Italia på slutten av 200-tallet. Der ble romernes midtvinterfest Saturnalia feiret, til ære for guden Saturn. Den kristne julefeiringen kom for alvor da den romerske keiser Konstantin ble kristen tidlig på 300-tallet. – Med en kristen keiser kunne kirken fritt etablere menigheter. På den måten ekspanderte kirken sterkt utover på 300-tallet, sier Roald E. Kristiansen, For romerne var Saturnalia den mest populære festen fordi alt som ellers var

forbudt, ble tillatt, i følge Kristiansen. Festen bar preg av karneval og ble blant annet feiret med gaver. – Man besøkte sine venner, ga hverandre gaver og slappet av med leker og spill, noe som kunne passe inn i en kristen sammenheng. I år 274 bestemte keiser Aurelian at 25. desember skulle feires til ære for solguden Mithras. Men Konstantin bidro til at julefeiringen etterhvert fikk posisjonen som en årlig, sentral festdag. Offisiell juledato. Året 336 er, ifølge Kristiansen, den første skriftlige nedtegnelsen om at Jesu fødsel ble feiret 25. desember. Noen år senere erklærte pave Julius I offisielt at Jesu fødselsdag skulle feires på denne datoen. Da kristendommen for alvor ble introdusert i Norge på 1000-tallet, ble den romerske skikken, med feiring av Jesu fødsel den 25. desember, etablert i Norge. I adventstiden teller man ofte ned dagene fram til 24. desember, men Kristiansen mener det er en misforståelse at man betegner denne dagen for julen. – Den 24. er kvelden før jul. Julen er den 25. desember og feires på den datoen i de fleste land, sier han. Pedagogisk grep. Markeringen av julefeiringen i kirken har endret seg opp gjennom tidene. Ifølge Kristin Bliksrud Aavitsland, kulturhistoriker og professor ved Menighetsfakultetet, feiret man først og fremst Helligtrekongersfest på 300-tallet. Etter hvert feiret

vårt land

lørdag 28. november 2015

Jul i historien Y Ordet «jul» kommer fra norrønt Jól eller Jólablót. Det er den tidligere norrøne feiringen av midtvinterdagen i Norden. I norrøn tid er det 12. januar – 28 dager etter vintersolverv. Y Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig som den kristne høytiden ble feiret over hele Europa. Y Mens man i Norge beholdt navnet jul for den nye, religiøse høytiden, fikk feiringen i storparten av Europa et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel. Kilde: wikipedia.org

Julegavene

-som gjør verden litt bedre!

Velkommen til vår lille butikk med gaver som gjør en forandring for mennesker. Gavene bestiller du på tlf. 03002 eller på www.strommestiftelsen.no/nettbutikk Gavekort m/ konvolutt samt faktura kommer i posten.

GI KYLLINGER

At én fjær kan bli til fem høns, er ikke alltid så dumt. Det kan faktisk redde en familie ut av fattigdom. Med denne gaven gir du en fattig kvinne mulighet til å ta opp et lite lån slik at hun kan kjøpe seg kyllinger.

kr. 75,-

GI EI GEIT Y Selv om det er blitt gjort endringer i forkynnelsen i julehøytiden, har bildet av Jesusbarnet på morens fang blitt forkynt gjennom alle tider. Her er Madonna Conestabile, malt av Raffaello Sanzio. Foto: Wikipedia

Melk, kjøtt og oppdrett av husdyr er en viktig inntektskilde for fattige mennesker. Gi en fattig kvinne mulighet til å kjøpe ei geit, og dermed skaffe seg et levebrød. Vi tror nemlig på bæærekraftig utvikling!

kr. 200,-

GI BARN TRYGGHET

Det er tre grunner til at de fleste gatebarn i Bolivia sniffer lim: De glemmer at de fryser. De glemmer at de er sultne. De glemmer alt det vonde de har opplevd. Gatebarn og foreldreløse barn trenger noen som bryr seg. Gi et barn trygghet!

man at Gud ble menneske. Dette var en tolv dager lang kirkelig fest. – Som et ledd i forkynnelsen og som pedagogisk grep, fikk man i høy middelalderen julekrybber og julespill i kirkene. Dette gjorde hendelsene i Bethlehem mer levende, sier Aavitsland. «Drikke jul». En annen markering kom inn i bildet da Norge ble introdu sert for kristendommen. Som en del av den norrøne skikken skulle man «drik ke jul» . – I stedet for å drikke øl til ære for Tor og Odin, skulle man drikke til ære for Jesus og jomfru Maria. Selvfølgelig skulle man også delta i julens kirke lige feiring, fra natten til 25. desember til Helligtrekongersfest den trettende dag jul. Familieidyll. I kirkens forkynnelse har bildet av barnet på morens fang blitt brukt gjennom alle tider. Budskap handler om at skaperen av himmel og jord lar seg føde som et vergeløst sped barn, sier Aavitsland. Hva forkynnelsen har vektlagt, har derimot endret seg. Kirkelige feiringer var i tidligere tider mer konsentrert om kring mysteriet om at Gud ble mennes ke, samt hvilke konsekvenser mysteriet fikk for menneskene, ifølge Aavitsland. Mennesket fikk en idé om at det er mu lig å få evig liv. Fra 1800tallet og utover har man derimot heller lagt vekt på stallen i Bethlehem som en slags borgerlig kjernefamilieidyll, sier Kristin Bliksrud Aavitsland.

kr. 150,-

GI EN JOBBMULIGHET Julekrybber ble vanlig i kirkene fra middelalderen, forteller MF-professor Kristin Foto: Erlend Berge Bliksrud Aavitsland.

Kristin Bliksrud Aavitsland 47 år fra Oslo, jobber på Menighetsfakultetet.

Juleting: Palestinsk krybbe

For noen år tilbake var jeg på reise i Israel. Der møtte jeg noen kristne palestinere som lever av å lage små julekrybber av oliventre. Jeg kjøpte en av dem som suvenir fra Jesu fødeby, Betlehem. Dette er ikke en ting jeg har hatt med meg hele livet, men den har en meningsdimensjon som er fin å ta fram i julen. Når jeg ser på julekrybben tenker jeg tilbake på de kristne palestinerne som står bak den høye muren som Israel har bygget mot Vestbredden. De faller mellom to stoler i konflikten. Vi pynter lille julaften og da kommer julekrybben også opp. Den står midt på spisebordet under en lysbue og er blitt sentral under alle måltider i julen. Se også side 9-12

Et lite lån kan forandre liv. Gi en kvinne med pågangsmot og gode forretningsideer, mulighet til å skape sin egen jobb! Det vil gi både henne og familien hennes mat på bordet hver dag og en tryggere fremtid.

kr. 600,-

Ring og bestill julegavene som gjør verden litt bedre.

tlf. 03002

- eller www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

Her finner du også flere julegavetips: www.strommestiftelsen.no/nettbutikk

vårt land

lørdag 28. november 2015

40 advent NYE VANER

Tar jula i

FRA VESTBREDDEN NY BOK!

PAKKETILBUD!

En sterk bok fra et konfliktfylt område. Foto og tekst av Leif Magne Helgesen Forord av Per Oskar Kjølaas

Kr 349,Kan bestilles på din lokale bokhandler.

– Varer fra Israel og Betlehem

MORAZ håndkrem (fet)

Handel som setter spor!

JULEKRYBBE i oliventre. Laget i Betlehem. 39 cm bred, 27 cm høy, 12 figurer Kr 2000,-

+ Leppepomade (citrus)

Kun kr 130,(veil. kr 193,-)

Butikker i Oslo - Kristiansand - Bergen Tlf. 404 32 455 • Epost: post@tabita.no

Besøk vår nettbutikk tabita.no for fle re gode produkter og tilbud!

vårt land

lørdag 28. november 2015

advent 41

egne hender – Det er fint å kunne ta de beste tradisjonene fra hver familie og lage vår egen jul, sier Kaja Schau Knatten.

U Jeg er

veldig glad i å gjøre ting på akkurat samme måte år etter år. Da blir jula mer personlig og spesiell for akkurat vår familie.

Kaja Schau Knatten

Y Kaja Schau Knatten har samlet på julepynt siden hun var liten og gleder seg litt til å lage jul på sin egen måte. Begge foto: Dorthe Karlsen

Kaja Schau Knatten roter i julepyntkassen. For første gang skal foreldrene komme til hennes familie for å feire jul. Kaja SKatvedt kaja.skatvedt@vl.no

et var fordi det var mest prak tisk i år, men jeg merker at det er mer jobb med julefeiring enn jeg hadde tenkt, særlig maten. Men mamma har lovet å lage medisterkakene, heldigvis, sier Schau Knat ten. Hun og Benedicte Gabrielsen har invitert Kajas foreldre hjem til seg i jula for første gang. – Jeg gleder meg til å lage julematen, men er spent på om jeg får alt ferdig til riktig tid, sier Schau Knatten. – Heldigvis har vi begge tradisjon med å spise ribbe på julaften, så vi slipper å krangle om det, sier Benedicte Gabrielsen.

Matkrangelen. Folk er knyttet sterkt til nettopp mattradisjonen, og mange par har har hatt sin første store krangel knyttet til føl gende spørsmål: Skal vi ha ribbe eller pinne kjøtt på julaften? På et diskusjonsforum på nettet skriver én: «I år blir det pinnekjøtt, men dette med mat er en evig krangel mellom meg og mannen. Han vil ha pinnekjøtt, jeg vil ha ribbe. For meg blir det ikke jul uten ribba. Vanskelig.» En julematundersøkelse fra Statens insti tutt for forbruksforskning i 2006, viste at 72 prosent av alle nordmenn mente at tradisjo nell julemat var veldig viktig for å få den rette stemningen. Gjenskape. Ingeborg og Tor Inge Tappel begynte å feire jul hjemme hos seg selv for

Gi glede! Hjelp oss å spre glede. Gi en gave til Blå Kors’ arbeid blant barn, ungdom og familier. Send BLÅGAVE til 2210 og gi 200,-. blakors.no

vårt land

lørdag 28. november 2015

42 advent NYE VANER

Familien Tappel har begynt å feire julen hjemme hos seg selv. De synes det er viktig å lage tradisjoner for sin familie. Tradisjoner gjør julen til et møtepunkt og noe som gir oss felles minner, sier Ingeborg Tappel.

Foto: Privat

tre år siden. Grunnen var enkel: Tor Inge er prest og jobber på julaften. Da er det ikke mulig å reise hjem til foreldre og svigerforeldre på julekvelden. – Den første gangen føltes det rart. Vi prøvde å gjenskape litt av den julestemningen vi var vant med hjemmefra, men det blir ikke det samme. I tillegg er vi to personer, med to litt forskjellige familier, så vi måtte skape våre egne tradisjoner. Vi vil ta med noe av det vi var vant med hjemmefra og tilføre noe nytt, sier Ingeborg Tappel.

Tradisjoner Y I alminnelig språkbruk betyr tradisjon kulturemner som er overført gjennom tid, fra slektsledd til slektsledd. Y Folklorister undersøker hvordan for eksempel fortellinger, sanger og tradisjoner knyttet til merkedager endres over tid og . Y Ordet tradisjon kommer fra latin og betyr «å overdra» eller «å gi videre». Kilde: Store norske leksikon

Lammerull og kanelbrød For henne er maten viktig. – Det blir ikke jul uten lammerull og kanelbrød, sier Tappel. Men noen store krangler har det ikke blitt ut av julemiddagen. – Vi har vært ganske enige om hvilke tradisjoner vi skulle ta med oss, også på matfronten. Men jeg kan huske at vi var uenige om det skulle være glitter på treet, sier Tappel og ler.

Det skal ikke mye U til for at noe blir tradisjon. Om du gjør noe

Nostalgi. Kaja Schau Knatten tror hun er mer opptatt av tradisjoner enn foreldrene sine. – Mamma og pappa synes det er greit å

Ann Helene Bolstad Skjelbred, folklorist

to julaftener, opplever fort barna det som en tradisjon.

gjøre ting på nye måter, men jeg er veldig opptatt av tradisjoner. Mange av de tingene som vi alltid har gjort hjemme før jul og på julaften, ser jeg på som tradisjoner jeg vil beholde, sier hun. Blant annet er det å bake pepperkaker i adventstiden viktig, mens de hører på Dyrene i Hakkebakkeskogen på LP-plate – med hakk. – Jeg tror mye av det jeg tenker på som tradisjon, er noe foreldrene bare har tenkt var koselig. Men jeg er veldig glad i å gjøre ting på akkurat samme måte år etter år. Da blir julen mer personlig og spesiell for akkurat vår familie, sier hun. Spart på julepynt. Kaja SchauKnatten løfter lokket av esken med julepynt og henter ut små nisser, glitter og kuler. Hun har spart på julepynt i mange år. – Dette sangheftet er gammelt og må være noe mormor har hatt, sier hun og løfter forsiktig opp det lille sangheftet formet som en julekrybbe. Baksiden er teipet og sidene gulnet. – Jeg tok den da mamma og pappa sluttet å henge den på treet. Jeg liker sånne tradisjonsting som betyr noe spesielt og har historie, sier Kaja Schau Knatten. Tidligere har de byttet på å reise hjem til

Jeg var uten klær, og dere kledde meg, jeg var syk, og dere så til meg; Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg (Matteus 25,36)

Vi besøker fengslede nordmenn i utlandet Storgata 38 – 0182 Oslo – www.kifa.no – epost: post@kifa.no Støtt vårt arbeid: Bankkonto: 1600 13 52524

U Vi måtte

skape våre egne tradisjoner, ved å ta med noe av det vi var vant med hjemmefra og tilføre noe nytt.

Ingeborg Tappel

vårt land

lørdag 28. november 2015

Kaja Schau Knatten og Benedicte Gabrielsen har vanligvis pleid å bytte på å feire jul hjemme hos svigerforeldrene. Foto:

Dorthe Karlsen

foreldrene, og feiringene har vært ganske ulike. – Det fine med å feire jul hos oss selv er at vi kan ta det vi liker best av juletradisjoner på begge sider, sier Benedicte Gabrielsen. – Min familie er kristen, så vi har alltid lest juleevangeliet høyt fra Bibelen og gått i kirken. Det pleier ikke familien til Kaja. Min familie er også større enn hennes, så det blir mer ståhei, sier Gabrielsen. To julaftener. Folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred har studert hvordan norske juletradisjoner har utviklet seg gjennom norgeshistorien. Hun tror mange overvurderer en del juletradisjoner. – Det er veldig vanlig å si at vi «alltid» gjør det slik i vår familie. Men ofte er tradisjonene mye nyere enn vi tror, og de forandrer seg hele tiden, ofte uten at vi merker det. På 60-tallet så forskerne på tradisjoner som noe som var stabilt gjennom tidene, en slags trygg kjerne i en verden som forandret seg raskere og raskere. Familielim. – Slik tenker vi ikke lenger. I dag forandres tradisjonene også mye av at vi kjøper oss tradisjoner. Tidligere

trygve skaug

Seine Natt Desember Julekonserter

ble tradisjonene formet av hva familiene hadde tilgang på. Man valgte ikke ribbe fremfor pinnekjøtt. Man tok det beste av det man hadde. I dag kjøper vi gjerne litt av alle de tradisjonene vi liker, sier Skjelbred. Etter å ha samlet julefortellinger i et langt forskerliv, mener hun likevel tradisjoner er viktig for en familie, særlig ved store høytider som julen. – Tradisjoner er et slags familielim, det blir en trygg ramme, noe man deler og har sammen. Men samtidig, det skal ikke mye til for at noe blir tradisjon. Om du gjør noe to julaftener, opplever fort barna det som en tradisjon, sier Skjelbred. Praktisk. Det finnes ikke noe klart mønster opp i gjennom historien på når den nye generasjon har tatt over julefeiringen. Det har vært mest praktiske årsaker, forteller Skjelbred. Hadde man gård og dyr var det plikter også på julekvelden. – Familiene har måttet vurdere om det var mulig for dem å reise noe sted. Slik er det jo i dag også. Den største forandringen sånn sett kan være da ugifte kvinner fra landet begynte å ta seg jobber i byen. Da var det ikke lenger alltid mulig å komme hjem til

Torsdag 26. nov: Majorstuen kirke (Release) Fredag 27. nov: Båstad Kirke Lørdag 28. nov: Aremark kirke Tirsdag 1. des: Ål Kirke Onsdag 2. des: Tabernaklet Bergen Torsdag 3. des: Bremnes Kirke (m/Bømlo S.C) Fredag 4. des: Randaberg kirke Lørdag 5. des: Oddernes Kirke Torsdag 10. des: Vegårshei kirke

familien, som før. – Det ser vi også i dag. En del unge folk må jobbe i julen og har ikke anledning til å dra hjem. Da lager noen vennejul i stedet. Folk tilpasser seg, slik de alltid har gjort, sier Skjelbred. Ikke alle,alltid. Hjemme hos familien til Ingeborg Tappel pleier foreldre og svigerforeldre å komme til dem for å feire julekvelden. Hun synes det kan være greit at de ikke er hele storfamilien på julaften. – Vi har lært å sette pris på å være færre noen ganger. I tillegg er det en pastor og en prest til i storfamilien, så det har blitt vanskeligere å samle alle de siste årene. Men vi er jo med storfamilien senere i romjulen når det er juleselskaper, sier hun.

advent 43

Julepynten hun har arvet fra bestemor er blant favorittene til Kaja Schau Knatten.

Foto: Dorthe Karlsen

Knyttes sammen. Tappel mener det å feire jul i eget hjem har gitt kjernefamilien hennes noe fint, fordi de har måttet skape egne juletradisjoner og forent det de har med seg hjemmefra. – Begge deler er viktig, for tradisjonene knytter oss sammen som kjernefamilie og som slekt. Det viktigste er vel uansett at tradisjonene gjør julen til et møtepunkt og noe som gir oss felles minner, sier Tappel.

Fredag 11. des: Bamble Kirke Lørdag 12. des: Nissedal Kyrkje Onsdag 16. des: Fredrikstad Frikirke Fredag 18. des: Øyer Kirke Lørdag 19. des: KulturYkirken Holmestrand Søndag 20. des: Mjøndalen misjonskirke Mandag 21. des: Domkirkeodden Hamar Tirsdag 22. des: Askim kapell (m/gospelkoret INC)

Billetter på www.starofhope.no/konserter

Koke Plate

vårt land

lørdag 28. november 2015

44 advent jul i gamle dager Gjenbruksbutikken

Galleri Normisjon Vi trenger deg som handler i våre butikker og gir oss ting du ikke trenger. Da bidrar du til å støtte Normisjons arbeid i Norge og internasjonalt.

Våre butikker: GALLERI OSLO

Tullinsgate 6 Tlf. 452 13 572 | Åpent mandag–lørdag

GALLERI SANDNES

Da stria satte inn Før i tida tok ikke folk jula på forskudd i advent. Festet gjorde de i romjula og helt fram til 20. dagen.

St.Olavsgate 25 Tlf. 488 69 174 | Åpent mandag–lørdag

Britt rogstad tips@vl.no

GALLERI ASKØY

kene før jul var hektiske nok selv uten våre julebord og avslutninger. Da som nå, var det viktig å sørge for rikelig med god mat og drikke til årets største høytid, og alt ble produsert hjemme.

Strusshamn senter Tlf. 452 13 775 | Åpent mandag–lørdag

GALLERI SØRUMSAND

Villaveien 2 Tlf. 452 13 732 | Åpent onsdag–lørdag

Griseotte. På førjulsvinteren ble det bakt, brygget og slaktet. Julegrisen ble slaktet sist, for den skulle proppes med mat i det lengste og bli rund og feit, skriver Ørnulf Hodne i boka Jul i Norge. Ifølge gammel fagkunnskap måtte grisen slaktes på voksende måne, for da ble flesket drygere og feitere, og på flo sjø, for da blødde den best og busta gikk lettere av. Derfor foregikk slakt inga i de første morgentimene, derav ordet «grisotte».

GALLERI AKSDAL

Aksdal senter Tlf. 488 69 175 | Åpent onsdag–lørdag

GALLERI GJØVIK

Mattisrudsvingen 21 Tlf. 474 58 175 | Åpent onsdag og etter avtale

GALLERI IVELAND

Frigstadveien 22 Tlf. 404 48 848 | Åpent lørdag og etter avtale

Barbromesse. 4. desember er min nedag for Santa Barbara. Nå var det tid for å tenke på klær til jul, ifølge Birger Sivertsens bok om gamle norske mer kedager. Hva måtte fornyes; hva kunne bøtes på? Spinning og veving skulle være unnagjort tidligere på høsten. Skikken med julegaver er gammel, men man ga hverandre praktiske ting; for eksempel klær, strømper eller sko. Alt var hjemmelaget, og det gjaldt å begynne i god tid for å få gavene ferdig til julekvelden.

Besøk oss også på www.gallerinormisjon.no

Tenk , miljøukte br kjøp gaver! jule

Svensk Luciaprinsesse anno 1939. I Norge ble Luciafeiringen vanlig først flere tiår senere.

Nilsmesse. 6. desember feires St. Nikolas. Legenden forteller at helgenen ga gaver til de fattige og til snille barn. Protestantene ønsket å knytte gaveskik ken til julaften for å hedre Jesusbarnet. Historien om Nikolas er utgangspunkt for dagens julenisse og gavetradisjon. I bedrestilte familier fikk barna små gaver i sko og strømper ved sengestol pen julemorgenen. Denne tradisjonen vokste fram etter reformasjonen. Men helt fra middelalderen var det vanlig å gi til trengende ved juletider. Almis ser ble støttet av kirken og kunne bedre mulighetene for salighet og frelse. Marias unnfangelse. 8. desember. Mange steder i landet begynte man å brygge juleølet på dagen som markerer

Julegrisen skulle bli så feit som mulig før den ble slaktet. Selve slaktingen var blodig.

at Maria, Jesu mor, ble unnfanget. Også hun med guddommelige makters hjelp. I Setesdal skulle klær og sengetøy vas kes nå, slik at de ble like rene og plett frie som den hellige jomfruen. Flatbrød var i århundrer en viktig del av norsk kosthold. Leivene ble bakt på takke tidlig på høsten og lagret i høye stabler på stabburet. Fersk mat måtte man derimot vente med å lage i stand til like innunder jul. Lussimesse. 13. desember, som er til minne om den lysende Santa Lucia, var en viktig merkedag for forfedrene. I Norge har vi to parallelle tradisjoner knyttet til dagen. Lussi er eldst, en de monliknende figur, som i motsetning til Lucia var mørk og farlig. Sammen med Oskorsreia som har røtter i norrøn mytologi, skapte hun redsel og uhygge i julemåneden. Etter juliansk kalender var dagen også regnet som vintersolverv. Nå skulle mye av juleforberedelsene være unna gjort, skriver Birger Sivertsen i boka si. Lussi fungerte som et slags arbeids tilsyn, som slo hardt ned på dem som sluntret unna pliktene. Hun kunne blant annet straffe slendrian med å skuffe lus på folk! Julefisk. I kystbygdene var mann folkenes viktigste oppgave i dagene før jul å skaffe julefisken til høytiden. For det måtte være god ferskfisk på bordet; torsk, kveite eller sei, skriver Hodne.

vårt land

lørdag 28. november 2015

Vi flyr for livet, men uten flybensin kommer vi ikke langt!

Fly-

bensin til jul

CMYK COLOURS C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40 C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Svangerskapsforgifting er en dødsdom i Øst-Timor

Thomasmesse. 21. desember er til minne om apostelen Thomas. Ølet skulle stikkes og smakes denne dagen. Folk var svært opptatt av juleølet, og mange norske bygder hadde sine egne, litt hemmelige oppskrifter på øl. Det ble brygget mye og sterkt øl til jul, og det ble ofte slåssing og bråk, ja, til og med mannefall forekom på grunn av fyll på julefestene. Til Thomasmesse skulle vedskjulet også være fullt. Flere steder, deriblant i Vestfold, het det seg at hvis så ikke var tilfelle, kom St.Thomas og skeit på huggestabben. Dette var den siste dagen før jul at skreddere, skomakere og andre håndverkere kunne arbeide. Helgendagen markerer dessuten vintersolverv etter gregoriansk kalender. På denne dagen måtte ingen gjøre arbeid som fikk noe til å gå rundt. For da ville i verste fall sola ikke snu. Julekaker, lefse og forskjellig slags brød ble bakt de siste dagene før jul i den såkalte kakelinna, fordi man mente at det ofte kom mildvær på denne tiden.

Ingen jul uten storvask. Før huset var i verdig stand til å ta imot jula, måtte vegger, golv, tak og innbo vaskes og skures rene. Jahn Ekenæs malte dette bildet i 1891.

Brennevin hørte også med. Før hjemmebrenning ble forbudt i 1840-årene, var det vanlig på alle gårder å brenne hjemme, av poteter og malt. Etter forbudet reiste folk til nærmeste by og skaffet seg spriten over disk. Hadde ikke husmannen råd til juledram, fikk han gjerne en klunk av bonden som var ekstra raus med arbeidsfolket sitt til jul.

Alle foto fra boken Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner av Ørnulf Hodne

En jerrykanne for å komme seg ut dit kr 137,-

En jerrykanne for å komme seg hjem = ETT liv reddet

Et jerrykannekort bidrar til at MAF får en jerrykanne med flybensin. For en kanne kan vi fly i 20 minutter. Ofte er en jerrykanne nok til å redde et liv.

Vaskarnotti. 23. desember, lille julaften, ble også kalt vaskarnotti. Huset skulle skures og vaskes skinnende rent til høytiden. Juletreet måtte helst hugges lille julaften eller om formiddagen julaften, for å være ferskt. Juletre er en protestantisk skikk som bredte om seg i Tyskland på 1600-tallet. Bakgrunnen var trolig at kirken ønsket å få feiringen til hjemmene i stedet for den katolske tradisjonen med fest og opptog i gatene. Treet kom til Norge på 1800-tallet og før århundreskiftet var juletre blitt vanlig i alle sosiale lag over hele landet. Julebadet. 24. desember, på selveste julekvelden, måtte alle opp i vaskestampen. Far i huset badet først, deretter kona og så ungene. Eventuelle tjenestefolk fikk vente til slutt. Alle badet i det samme vannet som også hadde symbolsk rensende virkning og skulle stå i stampen til juledagsmorgenen. Da hadde småfuglene allerede fått juleneket servert på stabburstaket, og folk kunne glede seg til fest og feiring helt fram til tjuende dag jul.

Isabelle visste at om hun ikke fikk behandling i løpet av timer, vil hun ikke overleve. Vi brukte 70 minutter på å hente henne og fly henne til sykehus.

Eivind J. Lindtjørn MAF-pilot i Sør-Sudan

Gi flybensin som en alternativ julegave. Gi et annerledes julekort.

SMS kodeord: JERRYKANNE til 2377 (137, pr sms) og du vil motta jerrykannekort i posten

KILDER: Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner (2007) av Ørnulf Hodne Mari Vassause – Gamle norske merkedager (1998) av Birger Sivertsen

Se flere alternative julegaver på

www.Flybensin.no Bes

till

Mission Aviation Fellowship | Gavekonto: 1503.24.46482 Lurer du på noe eller vil du bestille flere kort, send mail til: maf@maf.no eller ring: 33 48 07 80 MAF Jerrykanne Vårt Land Modul 53A stripe.indd 1

12.11.15 02:00

vårt land

lørdag 28. november 2015

Du kan være trygg når maten kommer fra

46 advent I FRAMANDT LAND

• Snitter • Koldtbord • Rundstykker • Baguetter • Lunsjmat • Tapas/ fingermat • Julemat • Forretter • Hovedretter • Gryteretter • Desserter • Kaker Ring og be om vår rikholdige meny eller se mer på

www.gunnarruud.no Tlf. 23 30 25 00 Norderhovgt. 7, 0654 Oslo

Feirar jul to gon Familien Ogbey frå Eritrea skal snart feire si andre jul i Noreg. Dei vonar å sjå fleire nordmenn i kyrkja enn i fjor. AnitA GrønninGsæter DiGernes anita.digernes@vl.no

affelukta kjem mot oss idet vi går opp trappa til andre etasje. Leteberhan Kifle Zemenfeskudos (48) sit på ein låg krakk. Ho ristar på kaffe bønnene med eine handa, tek oss i handa med den andre. Bak henne dekker ein plakat av Jesus og jomfru Maria deler av veggen. Men det er ikkje julepynt, fortel ho – han vert tatt fram seinare. Frå muslimsk til kristent land. Familien frå Eritrea kom til Noreg som kvoteflyktnin gar i april i fjor. Leteberhan ser fram til si andre jul i Noreg. – Når eg høyrer ordet jul, tenkjer eg på glede. Det er ei god tid. For oss er det spesielt å kome hit, sidan vi har budd i eit muslimsk land, fortel ho. Leteberhan og mannen Ogbey Tekhle Zeray (54) kjem begge frå Eritrea, men Ogbey har budd dei siste 32 åra i Sudan som flyktningar. Det var der han gifta seg med Leteber han og det var der dei fekk alle dei sju borna sine. – Vi feira jul i Sudan også. Men vi skulle ynskje at alle rundt oss gjorde det. Vi kjente

oss litt einsame. Her i Noreg merkar vi verkeleg at vi er i eit kristent land. Det er ei stor glede, seier Ogbey.

Maten er også viktig i jula, men førebuingane har endra seg etter at dei kom til Noreg. – Vi brukte å slakte ein sau, og så lage ymse rettar av kjø tet. Tradisjonen er å lage injera – ei slags pannekake – som ein legg ulike kjøtrettar i, seier Ogbey. I fjor – då dei feira jul i No reg for første gong – vart min stemann Temon forundra då han såg kva foreldra hadde kjøpt på butikken. Han var vand til å sjå heile dyret. – Han lurte på kvar hovu det til sauen var, smiler faren, og ser bort på femåringen som gøymer seg bak storebroren.

Heimebrent. Han under strekar at styresmaktene i Sudan ikkje prøvde hindre julefeiringa. Men nokre restriksjonar var der. – I vår kultur er det vanleg å lage litt heimebrent alkohol til jul. I eit islamsk land er det forbode, så ein må gjere det litt i det skjulte. Dermed er ein også litt redd, ein må passe på at ingen finn ut av det, fortel Ogbey. Leteberhan viser fram panna med kaffebønner, slik at alle får lukte på. Kaffen er ein sentral ingrediens i familiens kvardagsliv, heile året rundt. Saron (13) deler ut koppar til alle.

Feirar jul to gongar. Den første jula i Noreg var ikkje heilt som dei skulle ynskje. Dei var relativt nye i landet, og visste lite om tradisjonane her. – Vi feira det heime, men vi vitja ikkje nokon andre, og ingen kom til oss, fortel Ogbey. – Vi held på å lære språ ket no. Etter kvart som vi blir kjende med kulturen her, så kjem kanskje den til å sette preg på julefeiringa vår. Men det er ikkje slik at dei gir slepp på sin eigen tradisjon, seier Leteberhan. – Vi kan gjere begge deler, seier ho. Familien er ortodokse kristne. Dermed følgjer dei ein

OrtOdOks julefeiring Y I dei fleste ortodokse kyrkjer feirast jula 6. og 7. januar. Y Dette kjem av at ortodokse følgjer den julianske kalenderen, som ligg 13 dagar etter vårt tidsskjema. Kjelde: NRK/Store norske leksikon

vårt land

lørdag 28. november 2015

ÅRETS UTGIVELSER skulle komme og stirret på ham, som en som venter på et slag. «Ok», sa han og rakte meg et bilde. «Dette er sønnen min. Han er 12 dager gammel.»

«Å rasere sitt liv kan gå på noen minutter. Men det kan ta år å bygge det opp igjen.»

Det er noe jeg må si deg.

Det finnes ingen håndfaste tall på hvor vanlig utroskap er. Det er nærmest umulig å fastslå da utroskap er noe som skjer bak lukkede dører, og vi kan derfor regne omfattende mørketall og at utroskap er vanligere enn de fleste av oss tror. For Laila Dahl var sjokket var totalt. I uker og måneder etter at hennes mann gjennom 25 år erkjente utroskap kjente hun seg ikke igjen i sitt eget liv. Den som har vært der, vet hva hun snakker om. Dette er boken hun selv hadde behov for i turbulensen som fulgte sviket.

Kan det knuste bli helt etter utroskap? Laila Dahl Pris: 299,-

Boken består av to deler. Den første delen inneholder forfatterens personlige historie. Her har også Lailas tidligere mann skrevet to kapitler. I den andre delen tar Laila Dahl i bruk sitt yrke som terapeut. Hun beskriver utroskap som en flukt fra indre og ytre konflikter og gir håp om følelsesmessig helbredelse, uansett om man velger å fortsette eller avslutte relasjonen etter utroskap.

Laila Dahl er svensk artist og utdannet par- og relasjonsterapeut. Hun driver TerapiStudion och Parterapi Stockholm og tar oppdrag som foredragsholder. I 2005 ga hun ut sin første bok Vad heter din längtan?

Sekularisering er et mysterium. Like umulig som det er å forklare hvordan det går til når et menneske kommer til tro, like umulig er det å utrede alle de komplekse faktorene som får en person til å vende seg bort fra Gud. Likevel er det viktig å, så langt det er mulig, prøve å forstå hvorfor folk forlater kirken og Gud. Ellers øser kirken vann med sil. Fra forordet

«Færre går i kirken. Og selv vi som går der, lever lett vår hverdag som om Gud ikke finnes. Hvordan havnet vi her, og hvor går den smale veien nå? Magnus Malm byr som før på skarpe analyser, talende eksempler, levende bibelbruk og sjelesørgerisk varme.» Knut Grønvik, sokneprest og forfatter

Utdrag fra boken

MAGNUS MALM

Som om Gud ikke finnes Foto: Håvard Krogedal

SOM OM OM GUD IKKE FINNES

www.vlforlag.no ISBN 9788293368090 isbn 978-82-93368-09-0

HVA SKJER NÅR LIVET SEKULARISERES?

9 788293 368090

Peter Svalheim

Underveis i bokarbeidet har jeg bøyd meg ned og siktet langs disse historielinjene. Og da har det avtegnet seg et knekkpunkt, nettopp i 1970-tallet. Samfunnet forandret seg på denne tiden. Kirken også. Før 1970-tallet var det norske samfunnet enhetlig. Etter 1970-tallet var det pluralistisk. Før 1970-tallet var kirken fortsatt en autoritær struktur. Etter 1970-tallet var autoritet definitivt ute, og kirken begynte kavet sitt med å gjenvinne øyekontakt med landets befolkning. Kavet har vært like krampaktig og endeløst som angeren over tidligere tiders autoritetsbruk. I debatten om kirkens fremtid og struktur hører jeg knapt noen henvisning til 1970-tallet og Jesusbevegelsen. Forståelig nok, for den tiden og bevegelsen er jo glemt. Denne påfallende glemselen har gitt arbeidet med denne boka et frydefullt sidespor: Jeg forvalter hemmeligheter. Der, i dette tiåret, finnes det faktisk virksomme og gode eksempler på hvordan troende mennesker i felleskap, det vil si kirken, kan være en alternativ, motkulturell kraft.

«Å rasere sitt liv kan gå på noen minutter. Men det kan ta år å bygge det opp igjen.»

SOM OM GUD IKKE FINNES

Hvorfor vender stadig flere ryggen til Gud og kirken? Hvorfor slutter folk å tro på Gud? I vårt samfunn er oppslutningen om kirken dalende, samtidig kan det være ubehagelig for kirkens folk å diskutere hvorfor det er slik. Denne boken er skrevet i overbevisning om at kirken har alt å vinne på å snakke i klartekst om sekulariseringen. Hvis en person forlater Gud, har hun grunner til å gjøre det, og kirken skylder å respektere og lytte til henne. Å forakte eller dømme forsterker bare sekulariseringen og stenger for en dialog som er livsviktig for begge parter. Som om Gud ikke finnes er begynnelsen på en samtale og et forsøk på å forstå.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Så kom mennesket og sekulariserte alt sammen. Dette korte sammendraget av verdenshistorien vekker helt motsatte reaksjoner, avhengig av hva man tenker om Gud. Noen føler lettelse, som om de har blitt fridd fra et åk. Andre føler sorg, som om de har mistet en sammenheng. Men også innenfor disse to gruppene vil det finnes store forskjeller. For enkelte kan et åk hovedsakelig være et symbol på en verden vi ikke lenger lever i, en udramatisk konstatering av at vi nå har bedre måter å frakte ting på. Det er litt som på museum: «Gammelt bæreredskap, ikke rør gjenstanden.» For andre kan åket representere en ytterst personlig erfaring, der gnagsårene etter en undertrykkende religiøsitet fremdeles svir og hemmer bevegelsesfriheten. Blant de sørgende vil reaksjonene spenne fra en vag følelse av noe som fantes en gang, et dunkelt minne som vekker vemod og lengsel … til en åpenlys fortvilelse over tingenes tilstand: Hvordan skal vi klare å snu sekulariseringen? Hva vil skje med kirken? Har Gud glemt oss?

Kan det knuste bli helt etter utroskap?

Vårt Land forlag

Heile fami lien samlar seg rundt mor Leteberhan når ho lagar kaffe. Frå venstre: Ogbey Tekhle Zeray, Lete berhan Kifle Zemenfesku dos, Menasi (18), Saron (13) og Abel (24). Framme frå venstre: Temon (5) og Abraham (15).

På 1960- og 70-tallet gjennomgikk Vesten en kulturrevolusjon. Motkulturene sprang fram med sine kampsanger, protesttog og fargerike paroler. Hippiebevegelsen kom til med sin flower-power-utopi. Utopien kollapset. Og midt i det hele ble verden vitne til fremveksten av nok en bevegelse: Jesusvekkelsen. Freakere fortalte om et personlig møte med Jesus og brukte Apostlenes gjerninger som brukerveiledning til livet. Bevegelsen bredte seg med storm i kastene. Kirkeledere spådde at dette ville bli den største, kristne vekkelsen noensinne. Den var på alles lepper, også i Norge. Riksmediene spekulerte i når fenomenet skulle komme til Norge og kunne tilslutt slå fast under store overskrifter: «JESUSREVOLUSJON NÅR NORGE». Jesusvekkelsen levde side om side med andre sosiale, politiske eller religiøse vekkelser som preget landet på 1970-tallet. Men hvor kom den egentlig fra, og hvor ble det av den?

Mora i familien, Leteberhan Kifle Zemen feskudos, gjer kaffen klar til servering.

PETER SVALHEIM

Jesusvekkelsen en fortelling fra 70-tallet

Magnus Malm (f. 1951) er svensk forfatter, foredragsholder og tidligere journalist og tidsskriftredaktør. Han jobber til daglig med retreater og veiledning, og har gjennom en årrekke vært sentral i retreat-bevegelsen i Norden. Malm har skrevet en rekke bøker, mange av dem er oversatt til flere språk. Som om Gud ikke finnes er hans niende bok på norsk.

Hvorfor forlater noen troen mens andre blir? Hva vil det si at «samfunnet sekulariseres»?

Peter Svalheim Pris: 379,-

Peter Svalheim (f. 1958) er sykepleier, lærer, litteraturkritiker, bokbygründer, journalist og forfatter. Han har tidligere utgitt barnebøker og biografien Kraftverket: Odd Hoftun – et portrett av et livsverk (2009).

Jesusvekkelsen levde side om side med andre sosiale, politiske eller religiøse vekkelser som preget landet på 1970-tallet. Men hvor kom den egentlig fra, og hvor ble det av den?

iSBN 978-82-93368-13-7

Utdrag fra boka

Hva skjer når livet sekulariseres? Magnus Malm Pris: 349,-

Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-tallet

Alle foto: Erlend Berge

www.vlforlag.no

Laila Dahl

Et slag hadde vært å foretrekke.

Fra forordet

gar

Laila Dahl

Han sukket dypt enda en gang. Jeg var livredd for hva som

«Utroskap skaper sterke følelser og reaksjoner, selv om man skulle tro at alle de milliarder av sanger, romaner, filmer og magasinartikler om temaet frem til nå ville ha gjort oss immune. Det skjemtes og raljeres med kynisk skadefro om utroskap. Det finnes knapt en såpe eller film som ikke berører temaet, og iblant kan det nesten virke som vi har blitt litt avstumpet. Som når selveste svenskekongen havner i rampelyset eller når Arnold Schwartzenegger påstås å ha forsynt seg flere ganger utenfor ekteskapet. Samtidig er det de sterke følelsene (ikke minst frykten) dypt der inne hos oss alle som gjør det mulig å skape fete overskrifter rundt temaet. Utroskap på nært hold er nemlig noe helt annet enn på film. Den skjærer dypt og gjør ufattelig vondt.»

Omslagsfoto: Lars Bjerke Omslagsdesign: Frode Helland Forfatterportrett: Håvard Krogedal

Det er mye man ikke må Tomas Sjödin Pris: 299,Tomas Sjödins tekster tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige, men på underlig vis sitter man alltid igjen med opplevelsen av å ha fått ny livsvisdom.

Saron (13) tek over kaffe koppane og deler ut både kaffe og pop corn til alle rundt bordet.

Hvis jeg har en sjel Fortellinger fra klosteret i fengselet Kjell Arnold Nyhus Pris: 349,En sommer går åtte langtidsdømte fanger i Halden fengsel i kloster. Fengselsprest Kjell Arnold Nyhus forteller historien om en annerledes soning. Kan et menneske forandre seg?

så mykje fint for flyktningar, så ynskjer eg også å sjå fleire nordmenn der.

Kan ateister ha religiøse opplevelser? Hva skjer med en kristen når Jesus ikke lar høre fra seg? Stian Kilde Aarebrot er prest. Didrik Søderlind er ateist. De er kompiser, hvordan har det seg at de, som har mye annet til felles i livet, har så forskjellig livssyn? Gjennom brevskriving blir de bedre kjent med hverandre og hva de tror på. De går til skriftemål, Søderlind utfordres til å be mens Aarebrot må faste fra all bønn. De forsøker både å sette seg i hverandres sted og å sette hverandre fast gjennom utfordrende spørsmål. Vi får lese om en prest som har hatet Gud og en ateist som egentlig synes det kunne vært litt ålreit å tro. Dette er ikke en debattbok. I stedet er det en samtale i et ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ordskiftet om religion. Det er en åpenhjertig dialog om tro og tvil, savn og håp.

ISBN: 978-82-82-104-9

ett land

innføring i konflikten mellom Israel og Palestina. Hvordan gikk det til at millioner av jøder fra hele verden flyttet til et lite landområde i hjertet av Midtøsten, og hva skjedde med folket som allerede bodde i området? Hvordan preger denne konflikten de som bor der i dag, og hvorfor er det så vanskelig å finne gode, fredelige løsninger på en konflikt som har pågått i snart hundre år?

erling rimehaug har et nært og engasjert forhold til både israelere og palestinere. Han har dekket konflikten som journalist og redaktør i mer enn 30 år. «[...] Teksten oser av oppriktig engasjement for to folk i samme land, den forklarer historiske hendelser og kompliserte sammenhenger på en kompetent og lettfattelig måte, samtidig som den er forsiktig , ikke-dømmende og omsorgsfull i sin beskrivelse. [...]» anne Sender, sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, tidl. forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo og mottaker av Fritt Ord-prisen (2014)

«Erling Rimehaugs bok er en lettfattelig og nyansert innføring i konflikten i Det hellige land. Både historien og den aktuelle situasjon er godt beskrevet. [...]» trond BakkeVig, prost og tilrettelegger av samtaler og samarbeid mellom jødiske, kristne og muslimske ledere i Det hellige land

www.vlforlag.no

DIDRIK SØDERLIND STIAN KILDE AAREBROT

PRESTEN OG ATEISTEN

www.humanistforlag.no

to folk er en enkel, historisk og journalistisk

erling riMehaug er historiker, journalist og avisredaktør. Han har skrevet en rekke bøker, og flere av dem er oversatt til svensk og dansk. Han har tidligere skrevet to bøker om Israel og Palestina, Hellig land, evig strid? (2005) og Veien til Betlehem (2013).

Presten og ateisten

isbn 978-82-93368-11-3

Stian Aarebrot er kristen. Han er prest og daglig leder av nettverket Substans, som prøver å omsette kristen tro til handling. Han er blant annet forfatter av Bli hos meg (2007), som handler om gudsnærvær. Didrik Søderlind er ateist, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør av tidsskriftet Humanist. Han har skrevet mye om religion, blant annet i boken Kristen-Norge: En oppdagelsesreise (2010). Begge to er spaltister i Vårt Land.

Didrik Søderlind / Stian Kilde Aarebrot Pris: 349,Dette er ingen debattbok. I stedet er det en samtale i ingenmannsland mellom skyttergravene som preger ordskiftet om religion. Det er en åpenhjertig dialog om tro, tvil, savn og håp.

Ett land – to folk

ett

Hvordan jødene ble israelere og arabere ble palestinere Erling Rimehaug Pris: 349,-

land

folk

ett land Erling Rimehaug

to folk

Vårt land forlag

www.vlforlag.no

Erling Rimehaug

Trua er alltid med. På veg gen heng litt julepynt frå i fjor, saman med ei klokke der eit bilete av Jesus tittar fram bak visarane. Her i huset i Bærum blir jula lik tidlegare julefeiringar. God mat. Ha det hyggeleg saman. Gåvene er ikkje så viktige, men borna får ofte nye klede. Og dei skal ha eit større juletre enn i fjor. Det er ikkje så viktig kvar jula vert feira, ifølgje Ogbey. – Trua vår er med oss, uan sett om vi er i utlandet eller her i Noreg.

PRESTEN OG ATEISTEN

Vil sjå nordmenn i kyrkja. Det blir større feiring i år enn det var i fjor. Delvis fordi fami lien har knytt band til kyrkja i nærområdet. Men dei skulle ynskje dei såg fleire nordmenn. – På sundagane er det så få menneske der. Eg lurer på kvar alle er, seier Ogbey. – I og med at Noreg gjer

DIDRIK SØDERLIND OG STIAN KILDE AAREBROT

bestemt kalender der julaftan er den 7. januar. – Den 6. januar byrjar føre buingane, seint på kveld. Rundt midnatt er det gudsteneste i kyrkja, fortel Ogbey. Men no, når dei bur i Noreg, feirar dei jul to gongar – éin gong i desember og éin gong i januar.

Hvordan jøder ble israelere og arabere ble palestinere

«Rimehaugs bok er velskrevet med innsikt og empati for palestinere og israeleres situasjon. Forfatteren er kunnskapsrik, han skriver med forståelse, samtidig som han er kritisk. Men bl.a. hans syn på boikott av Israel er jeg uenig i. Som i Sør-Afrika mener Palestinakomiteen boikott kan være et virkemiddel for å få til en politisk løsning, noe som er forutsetningen for at forsoning kan finne sted.»

«Rimehaug har klart det kunststykket å skrive en bok om Midtøsten som både Palestinakomiteen og MIFF anbefaler. Han må vel være omtrent den eneste som noen gang har klart dét.» «Erling Rimehaugs bok er noe så sjeldent som en kjærlighetserklæring til både jøder og palestinere.» Fra anmeldelse i avisen Dagen

ØyVind Sagedal, fungerende leder av Palestinakomiteen

«Alle knuste drømmer til tross, i hvert kapittel avslører Erling Rimehaug sin store kunnskap og varme kjærlighet til begge folkene som er låst i konflikt. [...]» Conrad Myrland, daglig leder Med Israel for fred

Kjøp bøkene i din lokale bokhandel eller på vlforlag.no

vårt land

lørdag 28. november 2015

KIRKENS NØDHJELPS JULEAKSJON

ET BARN ER FØDT

t rygghet

Et barn er født etter en krigsvoldtekt i Øst-Kongo. Et barn er født i det utbombede, istykkerrevne Syria. Et barn er født i en overfylt flyktningleir i Libanon. Et barn er født på grensen mellom livsfare og trygghet i Europa. Et barn er født i Nepal, i Sør-Sudan, i Malawi. Et barn er født i Betlehem. Kirkens Nødhjelp kjemper for å sikre barn over hele verden den samme retten til liv, trygghet og muligheter – med rent vann, helsetjenester og nødhjelp. Og vi trenger deg. Gi årets viktigste julegave!

Send GAVE på sms til 2468 (200 kr)

Gi på konto 1594 22 87248 eller på www.kirkensnodhjelp.no