FAS er unik hos den som har det

( Dikt av Lena Larsson)

FAS er forårsaket av alkohol i mammas mage FAS er psykomotoriske skader, hjerneskade, men syntes ikke alltid FAS er fysiske skader, hjerte, lever eller skjelett FAS er ikke arvelig FAS er å glemme FAS er å trenge tid. Tid til å forstå ting, å gjøre ting, tid til å roe ned når trykket blir for stort FAS er dårlig oppmerksomhet, å reagere seint FAS er å orientere seg dårlig om tid og sted FAS er å falle ut av samtaler, hva prater dere om? Gi oss tid, gi oss en oppmuntring! Gi oss en påminnelse gjennom å skrive eller tegne. Men snille deg, husk en ting om gangen! Ikke to eller tre, men en ting om gangen. FAS er sinne og gråt når det blir for mye FAS er å ikke forstå spøk FAS er å bruse opp over kritikk, hjelp oss til å forstå FAS er dårlige sosiale antenner FAS er vanskelig FAS er frustrasjon , men ikke håpløst! Det finnes håp i påminnelser, Håp i å trenge tid Håp når jeg forstår Håp i oppmuntringer Håp i å ta en sak av gangen Håp i å få roe ned Håp å le sammen Hjelp meg til å hjelpe meg selv, uten å bli sint. Ikke gi opp! Veiled gjerne i handling, gjennom å skrive eller i bilder, men ikke med ord. Ord kan glemmes og kan forvirre. Men husk av alle er vi unike, alle er unike! FAS er forskjellig hos de som har det, alle er forskjellige FAS er også humor, selvironi, omsorg. Vi har også en personlighet!

Lena

Første gang på trykk i FASD magasin fra KoRus-Sør, Borgestadklinikken 2013.