LILLA 2018 by WOW Medialab AS

ADVENTSMAGASINET FOR VERDAL • 2018

... men det var ikke

Vømmøldalens siste vår side 30

Størst av alt er menneskeverdet side 15 Fra sjenert speider til nasjonal skuespiller side 10 Skattejakt blant jern og metall side 36

Elman tar utfordringen! Vi løser små og store oppdrag for privatpersoner, offentlig sektor og privat næringsliv.

A DV E N T S M AGA S I N E T

K O N TA K T D I N E L M A N 800 35 626 800@elman.no • elman.no

wowmedialab.no • Foto/Design: WOW Medialab as

L I L L A • 2 018

Nå også som filmskuespillere...

«Er det noen snille barn her?»

Innhold

rasen er en vesentlig del av tradisjonell julefeiring. Fram mot julekvelden pepres barn med påminnelsen om å være snille – ellers kommer ikke julenissen. I alle fall er det slik i mitt hode. Men ved nærmere ettertanke er nok virkeligheten en annen. Jeg har en oppfatning av at stadig færre barnefamilier faktisk får besøk av noen «julenisse» på julaften. Og formaningene om å være snill er muligens mer en egoistisk voksentanke for å redusere mas om lange og kostbare ønskelister, og alskens andre barnlige forstyrrende elementer i en stressende tid spekket med Instagram-vennlige juleforberedelser. Tradisjonelt skulle nok nissen ha en noe mer langvarig oppdragende helårs– effekt på samfunnets yngste generasjon - på samme måte som de uskrevne normene gjemt i folkeeventyrene. Historier om fantasivesener og eventyr verdener - i mitt hode også julens opprinnelige opphav - var «landsbyens» strategiske bidrag til en bedre verden og et medmenneskelig samfunn. Høflig het, respekt, vennlighet, omtanke – eller folkeskikk rett og slett. Med færre nisser og mindre eventyrfortelling svinner folkeskikken. Åpenbart. Og jeg tror ikke det er barna selv som har kastet sin barnslige naivitet på båten. Det er faktisk generasjonen som sluttet å fortelle eventyr som oppleves verst. Nissene har tapt for nett-trollene. Og ironisk nok kjemper brorparten av nettrollene for nettopp tradisjoner. Min største frykt er at denne utidige generasjonen, før den dør ut, rekker å ufarliggjøre og å gjøre spydigheter og hets ytterligere akseptabelt. Mens familien nå dropper noe så banalt som julenisse, gavesekk, utdeling og køkultur i utpakkingen, svinner vesentlige menneskelige egenskaper som empati hen og samfunnet blir kaldere.

Nissejakt på Lyng Fra sjenert speider til nasjonal skuespiller

Størst av alt er menneskeverdet

Første verdaling i europacup

For ei kron og femti om dag

Men det var ikke Vømmøldalens siste vår

Jern og metall

Hynne´n og duppedittene

Kunst i gryta

Ungdommens jul

Jul med Rotta og Nisseungen

Hvor ble det av rocken?

Lilla Quiz

Illustrert fellesskap

Reisebrev fra skjærsilden 71

LILLA

Adventsmagasin for Verdal 2018 Utgiver WOW Medialab AS © 2018 Ansv. redaktør Gaute Ulvik Haugan, Haugan Historielab Design WOW Medialab AS Tegneserie Brita Karevold og Gudrun Ramfjord Aktivitetskalender Kultar AS / Aud Lien Sellæg

Legg bort Instagram og Fortnite i desember. Benytt adventstiden til å snakke sammen, forstå hverandre – unge og gamle. Ta barnebarnet opp i fanget og les Vangsgutane for dem. Eller Asbjørnsen og Moe. Hent fram tradisjonene dere holder så høyt. Praktisér det dere predikerer. Om jeg tror på nissen? Ja! Jeg tror absolutt på medmenneskelighet. God advent, og gledelig jul.

Gaute Ulvik Haugan, redaktør

Trykk Grøset Trykk AS

Opplag 12.000

Distribusjon Posten Norge

GAUTE ULV IK H AUGA N

TORBJØRN SOLSTA D

JON AUDUN H AUKØ

ØY V IND M A LUM

M A RTE H A LLEM

A RNSTEIN L A NGÅSSV E

A NDREA H A LLEM L A NGÅSSV E

Redaktør

Tekst/Prosjekt

Grafisk design

Tekst

ESPEN STORH AUG

JA NNE A M A LIE SV IT

LINA H AUGEN SOLSTA D

FRIDA KRISTIN EKLO

AUD LIEN SELL ÆG

BRITA K A REVOLD

GUDRUN R A MFJORD

M A RGRETE INDA HL

Foto

Annonsedesign

Arrangementskalender

Tegneserie

Illustrasjon

A DV E N T S M AGA S I N E T

L I L L A â&#x20AC;¢ 2 018

Nissejakt på Lyng På gården Lyng på Stiklestad har de bakt pepperkaker siden juni. Nå er de på jakt etter den perfekte julegrøten. Tekst: Andrea Hallem Langåssve • Foto: Janne Amalie Svit

L Grunnen til det tror jeg er at vi på det tidspunktet var på veldig ulike steder i livet. Jeg var nettopp ferdig med skue– spillerutdanningen min, og skulle ut i verden, mens hun nettopp hadde flyttet hjem. Jeg har hele tiden syntes det var en spennende idé, og ble gjerne med da Helga spurte.

Både Helga og Mathias synes tanken på å skulle ta over Lyng er spennende, men er klar over at det kan bli mye jobb fremover. Helga forteller at de lenge har gått i lære hos hennes far og at læringskurven har vært bratt, men det er ingen tvil om at både hun og kjæresten synes dette er meningsfylt og givende arbeid. – Jeg gleder meg veldig til å ta over gården, men jeg tror også det er viktig å ha fokus på at ting kommer til å ta tid. Alt er ikke gjort på en dag, sier Mathias. – Jeg tror det gjør noe med opplevelsen at stykket tar plass i de omgivelsene som det gjør. Det at det er en ekte gård med ekte skog og spennende omgivelser, gjør at man kommer inn på karakterene på en helt annen måte. De blir også mer ekte av å være i slike omgivelser, sier Helga.

BAKEBONANZA I HAKKEBAKKESKOGEN Vi spoler litt tilbake i tid, til sist sommer og varme junidager. Da resten av teatergjengen var ute å øvde i den varme sommersola, sto søskenbarnet til Helga, Rebekka Haga, inne på kjøkkenet og bakte pepperkaker. – Selv om jeg i begynnelsen hadde mine tvil om pepperkaker ville slå an blant publikum i juni, syntes jeg →

L I L L A • 2 018

BRATT LÆRINGSKURVE

5 A DV E N T S M AGA S I N E T

år jeg og fotograf Janne ankommer gården, blir vi møtt av glade og bakeklare Helga og Rebekka Haga. En gård som denne sommeren var full av liv og røre, med hele 3000 besøkende til barneforestillingen Hakkebakkeskogen. Driverne er kjæresteparet Helga Haga og Mathias Melsæter Rydjord, som begge er utdannet skuespillere, og har mye erfaring innen teater og scenekunst. Idéen til å starte Lyng kulturgård kom likevel ikke før etter at Helga ble spurt om å overta familiegården. Inne i stua, over et brett med rykende ferske pepperkaker, får jeg høre hvordan det hele gikk for seg. – Da min eldre søster sa fra seg odelen på gården, gikk spørsmålet videre til meg, og etter å ha tenkt lenge og godt igjennom det, bestemte jeg meg for å gi det en sjanse. Selv om jeg var bestemt på å fortsette med gårdsdriften, trengte jeg likevel også å få brukt utdannelsen min og drive med lidenskapen min, teater, forteller Helga. I de årene hun ikke bodde i Verdal, kom hun likevel hjem i feriene for å sette opp teaterstykker på gården. – Vi hadde allerede satt opp teaterstykker på Lyng i seks år før vi begynte med Lyng kulturgård, og visste derfor at det var et marked for å drive med det. I tillegg så jeg hvilken ressurs gården kunne være, og at den hadde et stort potensial. Derfra kom idéen med å kombinere teater med gårdsbruk. Vi knasker videre på pepperkakene, og jeg blir mer og mer imponert over hva Helga har fått til. En stund senere kommer også Mathias inn døra. – Dette med Lyng kulturgård har hele tiden vært Helga sin idé, og jeg tror nok hun skjermet meg litt fra den i s tarten.

likevel det var et poeng at vi faktisk hadde pepperkaker, siden de var en del av historien, forteller Rebekka, som tydelig husker hvor rart det var å fylle gårdstunet med pepperkakelukt i juni. Pepperkakene ble derimot en kjempe-hit hos publikum, og da sommeren var over, hadde det gått med godt over tusen stykker. Forestillingen inspirerte også til Lyng kulturgård sin helt egne pepperkakeform formet som Mikkel Rev sin revehale. Slike ting som dette tror både Rebekka og Helga er med på å gi publikum en unik opplevelse av forestillingen og gården, noe som hjelper dem til å bli husket som noe positivt og spesielt. De sier at det handler om å skille seg litt ut fra mengden og gi publikum det lille ekstra.

– For det er det som gjør at folk velger å komme tilbake. Målet vårt er at besteforeldrene skal ha det like bra som barnebarna når de kommer på forestillinger her på Lyng, det at alle har det gøy blir en viktig del av helhetsopplevelsen, sier Helga.

JULEGRØT TIL LYNGNISSEN Etter en sommer fylt med pepperkaker, føler Rebekka og Lyng kulturgård seg rimelig trygge på julebaksten dette året. Nå er det derimot jakten på den perfekte julegrøten som gjelder. Opp gjennom barndommen ble både Helga og Rebekka fortalt spennende historier om den lure Lyngnissen som bodde på gården, og nå skal de sammen med Kari Wist Holmen

endelig fortelle disse historiene videre. Samtidig skal det også lages julegrøt for å prøve å lokke den sjenerte nissen frem. Problemet er bare at nissen er utrolig kresen, men hvem vet, kanskje lykkes de og nissen kommer? Selv om det ikke kan røpes for mye, garanteres det for ekstremt god julestemning på Lyng fra 1. desember.

FREMTIDSPLANER Lyng kulturgård har som mål å skape en ny kultur arena med to profesjonelle forestillinger i året. Deres hovedmålgruppe vil være barn og unge. De er begge glade i å jobbe med barn og unge, og ønsker å gi de minste en ny arena å utvikle seg på. – Jeg tror det er viktig at man også tar de minste på alvor. Vi ønsker å skape et sted der de skal kunne kjenne på mestring, knytte nye vennskap, og føle at de er en del av et fellesskap. Jeg tror at det å skape en forestilling sammen gir barn en enorm fellesskaps følelse, sier Helga.

7 A DV E N T S M AGA S I N E T

Mathias og Helga har også en stor drøm om å få skikk elige innendørs lokaler, for det har de dessverre ikke enda. – Planen er å kunne holde teaterkurs for barn, som en form for kulturskole. Et sted de kan komme til en gang i uken, og holde på med ulike teateraktiviteter, sier Helga. Dette er noe de har sett at det finnes et stort marked for gjennom tidligere erfaringer. Selv om det er mye som fortsatt er under utvikling og ikke er bestemt, er Lyng kulturgård og deres samarbeidspartnere full av pågangsmot og engasjement. – Vi velger å ta det som det kommer, og heller ha fokus på å gjøre vårt beste her og nå. Vi lever nok litt etter mottoet «veien blir til mens man går». Man kan jo ikke være for redd for å gå på ukjente stier heller – det er viktig å tørre å satse og prøve seg fram! L

L I L L A • 2 018

DRØM OM NYE LOKALER

ÅPNINGSTIDER

WOW Medialab AS

JULEN 2018

AMFI VERDAL D E PÅ VERDAL´N D SKJER!

Søndag 16. deS

14 - 18

OnSdag 19. deS

10 - 20

TOrSdag 20. deS

10 - 20

Fredag 21. deS

10 - 20

Lørdag 22. deS

10 - 18

Søndag 23. deS

14 - 18

JuLaFTen

10 - 13

MeLLOMJuLa

10 - 15

ÅPENT MANDAG 10-19 (16) AMFI.NO/VERDAL

20%

ANNONSER

rabatt på 1 handel!

Makeover på Bellini. Bellini er en nisjebutikk på Amfi-senteret i Verdal med eksklusive merkevarer og lukseriøse behandlinger.

Gjelder t.o.m. 31/12 2017 • G-sport Amfi Verdal

BOHEME MASAI 2-BIZ SIGNATURE CISO L’EVOLUTION LAURIE BLÆST I SAY

Festfin til årets julebord? Vi har stort utvalg i str 34 – 54

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG JULEHANDEL MAMBO VERDAL AS

AMFI VERDAL

Vi tilbyr makeupveiledning og sminker deg til både hverdag og fest. Vi hjelper deg med å finne det du måtte trenge av hudpleie, kosmetikk og dufter. I tillegg har vi et bredt utvalg av blant annet smykker, vesker og klokker. Kom innom eller bestill time på tlf. 954 95 224.

TLF. 915 29 411

BELLINIVERDAL • JERNBANEGATA 11 • VERDAL

954 95 224

wowmedialab.no • Foto: Merete Haseth

RABATTKUPONG • KLIPP UT OG LEVER INN!

L I L L A • 2 018

« Personene og miljøet jeg møtte i Verdal Teaterlag har hatt alt å si for at jeg i dag er skuespiller.»

A DV E N T S M AGA S I N E T

Fra sjenert speider til nasjonal skuespiller I ungdommen var Tore B. Granås en litt sjenert speidergutt, men etter å ha stått på teaterscenen for første gang som russ i 1994, ble han hekta. Nå er Tore fast ansatt ved Turnéteatret i Trøndelag og skal på nyåret ut på en landsdekkende turné med Riksteateret. Tekst: Arnstein Langåssve • Foto: Espen Storhaug

– Hva var det som gjorde at du ble så fascinert av teater? – Først og fremst var det personene i teatermiljøet som gjorde at jeg følte jeg hadde havnet på rett hylle. Det var en gjeng som ble gode venner og hadde det veldig morsomt sammen. – Hadde du noe forhold til teater før dette? – Nei, i miljøet jeg vokste opp i, og hadde mine venner, var ikke teater et tema. Det var ingen i vennekretsen eller folk rundt meg som holdt på med teater. Vi var med i speideren og spilte fotball. Jeg tenkte nok også at teater var noe en spesiell gruppe mennesker holdt på med, slike som kledde seg litt rart og oppførte seg annerledes. – Hva var ditt første møte med teateret? – Det var russerevyen i 1994. På ungdomsskolen begynte jeg å spille gitar og synge, men teater hadde jeg aldri vært med på, så russerevyen ble mitt aller første møte med teateret. – Hva skjedde så? – Ja, da begynte snøballen å rulle. Samme år ble jeg med som hærmann i «Spelet om Heilag Olav» og fikk en rolle i «Styggdalsspelet».

Spelet gjorde virkelig inntrykk, og Tore gikk fra å være hærmann til å bli med i leikarringen. Han avsluttet også sitt engasjement som soldat i Libanon for å være sikker på at han fikk tid til å være med på Spelet. – I 1998 fikk jeg min første hovedrolle - i Verdal Teaterlags storsatsning «Tyrolerne tar av i Trøndelag». Det er nok rollen jeg har de beste minnene fra av alle roller jeg har hatt i teaterlaget. Den ga meg et skikkelig adrenalinkick. Det var også da Arnulf Haga sa jeg burde søke på Teaterhøgskolen. Jeg er i utgangspunktet en litt sjenert og tilbaketrukket person, så det var ikke akkurat noe jeg så for meg. Men jeg hadde ikke noe annet jeg ville gjøre på den tida. Ikke hadde jeg artium heller, så jeg fant ut at jeg ikke hadde noe å tape. Jeg kom meg til tredje og siste opptaksprøve to år på rad, hvor kun 30 av over 500 søkere sto igjen. Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde noe å gjøre i bransjen. – Når følte du at du kunne kalle deg skuespiller? – Jeg fikk et tips om at de ønsket statister til s torsatsn ingen «Ronja Røverdatter» på Det Norske Teatret, så jeg dro til Oslo for å prøve meg. Statistrollene var tydeligvis populære - for det var stappfullt av håpefulle, men kun fem fikk rolle. Vi skulle danse, synge og spille teater. Egil Monn Iversen var der for å høre dem i musikalitet, så kravene for å få plass var relativ tøffe. Jeg var så heldig å bli en av fem utvalgte, og flyttet til Oslo. Mens jeg var midt i produksjonen søkte jeg nok en gang teaterhøgskolen, uten å lykkes. Jeg gjorde også en ny audition, og denne gangen for en profesjonell rolle i «Romeo og Julie» på Det Norske Teatret. Jeg fikk rollen, og dermed også min første profesjonelle skuespillerkontrakt på et institusjonsteater. Så meldte jeg meg inn i skuespillerforbundet. Da først kjente jeg at jeg kunne kalle meg skuespiller. →

L I L L A • 2 018

NYE VENNER I TEATERMILJØET

TEATERLAGET BLE VENDEPUNKTET

11 A DV E N T S M AGA S I N E T

år man kommer hjem til Tore B. Granås og hans samboer Jeanette Hoseth, skjønner man at dette er en aktiv kulturfamilie hvor musikk og teater er en viktig del av hverdagen. I gangen ligger gitarer klare til å ut på veien, og i stua finner man f lere instrumenter. Tore rydder unna noen manus som ligger på bordet, mens sønnen Olve på tre år sitter på sofar yggen og spiller gitar og leker klatremus. Olve var nok klar for å underholde den nyankomne gjesten en god stund til, men måtte motvillig bli med mor til barnehagen.

VI STÅR SAMMEN I Verdal Næringsforum står over 200 bedrifter sammen om å utvikle fremtidens næringsliv innen handel, service og industri. Som medlem hos oss får du delta på ﬂere viktige debatter, frokostmøter, næringslivsturer og tilgang til nettverket.

STÅ SAMMEN MED OSS – BLI MED I VERDAL NÆRINGSFORUM

wowmedialab.no

2 Meld deg inn i Verdal Næringsforum: Send epost til idf@verdalnf.no

VE RD AL TE AT ER LA G

, Verdal Teaterlag ble stiftet 11. oktober 1968 og feirer 50-årsjubileum i 2018. e «Veslefrikk med fela» var teaterlagets først . 1968 ag oppsetting, med premiere 4. juled

L I L L A • 2 018

Teaterlaget har i dag ca. 280 medlemmer. Siden star ten har laget satt opp nær 80 små og store produksjoner. Blant annet «Oklahoma», «Jukebox», «Mannen fra La Mancha», «Tyrollerne tar av i Trøndelag», , «Grease», «Sirkus Millijanka», «Rockeulven» ell», «Gosse Nånstans Dansband», «Jul i Blåfj ». kaia på «Bør Børson Jr.» og «Vinsjan

A DV E N T S M AGA S I N E T

verdalnf.no

4. juledag i år har de premiere på «Kjendishotellet Soria Moria», et musikkteater basert på teaterlagets 50-årige historie.

PÅ TURNÉ MED RIKSTEATERET

Etter ca 1,5 år i Oslo kom Tore tilbake til Verdal like før jul i 2001, hvor han fikk skuespillerkontrakt med Nord-Trøndelag Teater på stykket «Landet i Even tyret» av Olav Duun. Det har vært et krevende liv å jobbe slik fra prosjekt til prosjekt med større og mindre engasjementer rundt omkring, men nå har jeg fått fast jobb ved Turnéteatret i Trøndelag og kan etter 15 år kjenne hvor behagelig det er å ha en fast inntekt. – Hvor ligger din kvalitet eller styrke som skuespiller? – Åhh, det er vanskelig å si. Det er langt lettere å si hvilke kvaliteter jeg ikke har, men jeg tror jeg kan stå med begge beina godt plantet på jorda på scenen. Stødig og «neppå», altså klarer å holde roen over situasjonen. I tillegg har jo min musikalitet vært viktig. Det å fange opp dialekter, ha en rytme og timing kan jeg nok takke musikaliteten for. Jeg er også litt petimeter, som gjør at jeg ikke liker å gjøre ting uforberedt.

– Hva har Verdal Teaterlag betydd for deg? – Personene og miljøet jeg møtte i Verdal Teaterlag har hatt alt å si for at jeg i dag er skuespiller. Her har jeg hatt det veldig moro, fått en god læringsarena og i tillegg har laget vært en viktig jobbarena som skuespiller også, siden jeg har fått mange oppdrag gjennom dem. Det er derfor trist å ikke kunne delta på jubileumsforestillingen i år, noe jeg virkelig kunne tenkt meg, men det lar seg dessverre ikke gjøre. – Hvorfor går ikke det? – Jo, jeg fikk endelig en telefon hvor jeg ble spurt om å spille en hovedrolle, så den kunne jeg ikke la gå fra meg. – Hvilken rolle er det? – Jeg skal få være med Riksteatret på en landsdekkende turné med «Fuglane» av Tarjei Vesaas. Det er en ære å få et slikt tilbud, så dette måtte jeg bare være med på, selv om det vil si et halvår på reise og borte fra hjemmet. Det er ingen tvil om at Tore valgte den harde vei mot målet om å bli profesjonell skuespiller. I dag står han der med begge beina trygt plantet på teaterscenen. L

L I L L A • 2 018

STYRKEN ER Å KUNNE VÆRE «NEPPÅ»

13 A DV E N T S M AGA S I N E T

1. Reisen til julestjernen, Verdal Teaterlag/Turnéteatret i Trøndelag, 2017 2. Vinsjan på kaia, Verdal Teaterlag, 2014 3. Fysikerne, Nord-Trøndelag teater, 2016 4. Hilderøya, Turnéteatret i Trøndelag, 2018 5. The 39 Steps, Nord-Trøndelag teater, 2013

01. desember 02. desember 07. desember 14. desember 15. desember 16. desember

kl kl kl kl kl kl

18 16 og 18 18 18 16 og 18 16 og 18

TIL HVERDAG OG FEST

Billetter: Vipps: Lyng kulturgård #520255 Kr 200/250 (inkl. gløgg og pepperkaker) Tlf. 414 60 815

DAME HERREFRISØR Bes till time: 74 07 78 88 Vek tergata 13 7650 Verdal

Realising the world’s most amazing and demanding projects www.kvaerner.com

Julefest på låven

Vi ønsker alle våre kunder og kontakter en riktig god jul!

Kvernmo as - Tlf. 46 92 50 00 Industrivegen 8 - 7652 Verdal

kvernmo.no

Cornelisaften 5. juledag BILLETTER: KULTAR.NO • BILL: KR. 350,20 ÅR | ALLE RETTIGHETER

Størst av alt er menneskeverdet

Det finnes mennesker som har vært vitne til brutal høyreekstremisme både under krigen og på totusentallet. Alv Okkenhaug (92) mistet barnebarnet Emil på Utøya. Når jula ringes inn, er det én ting han bryr seg mer om enn noe annet: At vi alle tar et tydelig oppgjør med ekstreme holdninger. Tekst: Marte Hallem • Foto: Marte Hallem / Verdalsbilder / Arkiv

– Vi må ikke glemme å bry oss om andre! Historiene fra krigen har mye å fortelle oss som mennesker i dag, mener Alv Okkenhaug.

et er langt mellom Bollgardssletta i Vuku og Frogner utenfor Oslo, men Alv Okkenhaug har trivdes begge steder. En solfylt formiddag med skarpt drag i lufta, tar jeg turen via Oslo og med lokaltoget til Frogner stasjon. Etter vel tjue minutter på toget står Alv der på perrongen og hilser meg hjertelig velkommen. Liten mann med en stor aura er det første som slår meg i møte med 92-åringen.

L I L L A • 2 018

VANGSGUTANE OG LUTEFISK

A DV E N T S M AGA S I N E T

Han har ennå friske minner om da han leste Vangsgutane under skinnfella på loftet oppi Vuku sammen med broren sin, mens mor fikk det til å knitre og sprake i peisen, og far var på juletrejakt. Klokka 12 på dagen sto lutfisken klar på bordet, og på julaften var det ribbe og kjøttkaker. Så ble det sang og gang rundt juletreet. Det er gode minner. Varme minner. Men så fort vi begynner å mimre om gamle dager, er det også vanskelige minner som dukker opp i hodet på Alv. Om den gang nabolaget ble splittet i synet på jødisk innvandring.

SPLITTELSE I LOKALSAMFUNNET Det var i slutten på 1930-tallet, og familien til Alv hadde gode relasjoner med jødiske kjøpmenn i Trondheim. Som ungdom kom han da i diskusjon med en nabogutt: Var jødene skyld i all elendighet i Norge? Fortjente de å bli akseptert som jevnbyrdige blant oss? Alv kjenner ennå på kroppen hvordan antisemittismen provoserte ham i ung alder. – Det var flinke, snille folk det handlet om, vanlige mennesker som gjorde positive ting for samfunnet. Så snakket de om dem som om de var utskudd som ikke fortjente livets rett.

Jeg ble så provosert av det. At det gikk an å snakke slik om folk som ikke hadde gjort noe galt mot noen!

TRE FINE JULEGAVER Vi kjører inn gårdsveien til Alv og kona Magnhild. Her har de bodd helt siden 1960-tallet, og her var de da de fikk tre unger på rappen. De ble alle født i september måned i årene 1965, 1966 og 1967. – Jeg pleide si til Magnhild at det var julegavene mine til henne de årene, humrer Alv. Vi går ut av bilen. – Om du trenger juletre, kan du hugge deg ett på taket vårt! Vi har flere, ler Alv, mens Magnhild ønsker velkommen. Så går vi inn i Lerkeveien 14, et rødt trehus med torvtak og små potensielle juletrær på taket.

NÅR MINORITETER BLIR SYNDEBUKKER I en koselig grønmalt stue har Magnhild allerede dekket på med kaffeservise, og der står også et lekkert fat med ferdig danderte snitter. Vi prater videre om krigen, som er et tema Alv er opptatt av, og som han har skrevet flere artikler om blant annet i Verdal Historielag sine skrifter. – Du kan se for deg hvordan det var, da vennskap og naboskap ble satt på prøve. Det ble tidlig splittelse mellom folk, og det var om å gjøre å ikke si for mye. – Hva var det som gjorde at noen valgte å gå inn i Nasjonal Samling, tror du? – Det var nok flere årsaker. Det ene var at noen syntes verdenssamfunnet hadde vært for strenge med tyskerne i krigsoppgjøret etter første verdenskrig. Det andre var Finlandskrigen i 1939, og redselen for at kommunistene skulle innta Norge.

Så var det jo også noen som var opptatt av at Hitler hadde så gode talegaver, og det var mange som var enig med han i synet på minoriteter. Det var rystende hvordan mange snakket om minori tetene, dessverre, sier Alv.

SUPPEAKSJONEN SOM VAKTE OPPMERKSOMHET

Alv blir så engasjert når han snakker om motstandsarbeid og innsats for andre under krigen, at stemmen vibrerer og tårene presser seg gjennom innimellom. Han mener flere burde engasjere seg for mennesker på flukt også i dag. – Middelhavet flyter over av lik. Det ble drept seks millioner jøder under krigen, og da ble verden med rette svært rystet. Hva er det som skjer nå? Det er flyktninger overalt som desperat forsøker å berge sine liv, men bryr vi oss egentlig? Her hjemme har regjeringa fokus på at vi skal være stolt av at vi har fått ned flyktningtallet i Norge. Det synes jeg er helt forferdelig! I tillegg står det flyktningemottak med masse ledig plass – jeg gremmes! Alv slår i bordet med hånda så kaffekoppen hopper og kaffen skvetter. Dette er alvor for ham. →

Ved SS Strafgefangenenlager Falstad satt ogsÂ mange sovjetiske krigsfanger under krigen. Totalt satt over 4.200 mennesker fra 15 nasjoner fanget her i l¯pet av krigen, og over 200 av dem ble henrettet. Foto: Falstadsenteret

L I L L A • 2 018

STERKT ENGASJEMENT

Ved SS Strafgefangenenlager Falstad satt også mange sovjetiske krigsfanger under krigen. Totalt satt over 4.200 mennesker fra 15 nasjoner fanget her i løpet av krigen, og over 200 av dem ble henrettet. Foto: Falstadsenteret

Øystein Hovden var sogneprest i Verdal under 2. verdenskrig, og bidro sterkt til suppehjelpen for de sovjetiske fangene på Ørmelen. Foto: Digitaltmuseum.no

17 A DV E N T S M AGA S I N E T

Selv om han ennå er opprørt over hendelser fra krigen, er han også imponert over de mange som viste motstand og nestekjærlighet. – Jeg er særdeles stolt over den innsatsen som ble gjort av blant andre Saniteten i Verdal og Røde Kors da tre hundre sovjetiske krigsfanger havnet i en leir på Ørmelen. Forholdene for fangene var preget av lus, sykdom, sult og død, og lokalbefolkningen ville forsøke å gjøre sitt til at de fikk det bedre. Røde Kors i Vuku fikk med seg sanitetsforeningene i bygda og de fikk påvirket ortskommandanten og leirsjefen til å gi tillatelse til sivilt Det ble drept seks millioner hjelpea rbeid. Etter jøder under krigen, og da ble verden med rette svært rystet. hvert kom det i gang matforsyning til de Hva er det som skjer nå? Det utsultede krigsfangene, er flyktninger overalt som blant annet gjennom forsøker sårt å berge sine liv, hjelp fra den folkekjære sognepresten Øystein men bryr vi oss egentlig? Hovden, forteller Alv. Aksjonen har i ettertid fått nasjonal oppmerksomhet for sitt viktige humanitære bidrag. Det døde mange fanger før suppeaksjonen kom i gang, men etter den dagen overlevde de alle.

Fangeleir på Ørmelen. Brakke som lå i området der Ørmelen skole står. Brakkene fungerte som bolig for flere hundre russiske krigsfanger under 2. verdenskrig. Foto: Verdalsbilder, ukjent fotograf.

L I L L A • 2 018

Avreise for de russiske krigsfanger juni 1945. Russerne reiste hjem til en skjebne som kanskje var verre enn å sitte i fangenskap på Ørmelen. Foto: Verdalsbilder, bilde etter Olga Anderson.

A DV E N T S M AGA S I N E T

D en

sovj etisk e fa ngelei r en

Vinteren 1944/1945 ble det etablert en fange leir med omkring tre hundre sovjetiske krigsfanger i Verdal. Det skjedde under den tyske tilbaketrekningen. Nazihæren måtte forlate den finske krigsfronten, og var derfor på flukt over norskegrensa i nord. De valgte som mange vet, den brente jords taktikk, fordrev den norske befolkningen, slaktet bufeet

og satte fyr på husene i Finnmark fylke. Med seg på flukten drev de sine russiske krigsfanger. I Rana ble fangene lastet inn i godsvogner som satte kursen sørover, og snart havnet noen hundre av dem i Verdal. Der kom de til en fangleleir på Ørmelen som var inngjerdet med et høyt nettinggjerde med piggtråd på toppen.

Under krigen ville tyskerne kontrollere det meste, blant annet matforsyningene. Derfor dro de rundt på alle gårdene og tok inn kulene i separatorene. Slik ble det vanskelig å kjerne smør. – Jeg husker hvordan vi gjemte unna kula, og leverte inn noe annet som lignet i steden, forteller Alv, som fremdeles har kula liggende i kjelleren.

ARVEN FRA EMIL

– Emil lærte oss alle å ikke snu ryggen til folk som trenger vår hjelp.

19 A DV E N T S M AGA S I N E T

Her er Alv sine ord: «Mor til Emil, Ann Mari, fortalte oss om en liten episode som har brent seg fast. Det var fra en dag hjemme hos dem, hvor en mann kom og ringte på døra. Han solgte utskårne tredyr. Ann Mari, som åpnet døra, var ikke så kjempeivrig hverken på utskårne tredyr eller dørselgere, og takket nei. Da hun fortalte dette til Emil, som satt i stua, sa han: Men mamma, han der prøvde i hvert fall å tjene sine egne penger, han gjør noe aktivt. Du burde hjulpet ham! Ann Mari fikk dårlig samvittighet og sprang etter den unge utenlandske selgeren med noen penger. Han fikk beholde salgsvarene sine. Siden den gang, har vi vel alle tenkt oss om en ekstra gang i møte med fattige. Jeg har i alle fall vanskelig for å gå forbi noen som ber om en slant. Det kjennes ut som om Emil er med meg og snakker til med da.» L

L I L L A • 2 018

Mens vi sitter der og snakker, henger et bilde av en ung, smilende gutt på veggen ved siden av oss. Det er Emil Okkenhaug fra Levanger. Barnebarnet til Alv og Magnhild, og en av ungdommene som ble drept på Utøya 22. juli 2011. Han ble bare 15 år. Det er spesielt å sitte slik og høre Alv snakke om høyreekstremisme, likegyldighet og menneskeverd, når vi vet hvilken udåd barnebarnet ble offer for. Men Emil sitt engasjement for andre lever i høyeste grad videre hos de andre i familien. – Emil lærte oss alle å ikke snu ryggen til folk som trenger vår hjelp. Det er en historie om Emil jeg har med meg hver dag, og som jeg tenker flere har godt av å høre, sier Alv. Etter å ha hørt den ferdig, synes undertegnede at det er en fin måte å avslutte denne reportasjen på. Jeg lar derfor Alv sin historie om barnebarnet Emil stå som en appell til våre lesere om å vise omsorg for mennesker som trenger det, spesielt nå i jula.

Første verdaling i europacup Med to «sportsidioter» til foreldre ble det naturlig for Erik Nordskag å satse på en idrettskarriere. Nå spiller han i eliteserien i håndball og har fått oppleve starten på europacupeventyret sammen med sine lagkamerater i Bodø. Målet er å spille Champions League! Tekst: Arnstein Langåssve • Foto: Stian Høgland, Bjørn Erik Olsen

L I L L A • 2 018

A DV E N T S M AGA S I N E T

et var egentlig vanskelig for Erik Nordskag å ikke få håndballinteressen inn med morsmelka. Hans mor Jorunn Dahling var en meget aktiv håndballspiller for både Verdal og Levanger (LHK). – Jeg trasket rundt i håndballhallen og så min mor trene og spille kamper fra jeg var 3-4 år gammel. Helt frem til jeg var 15 år spilte jeg både håndball og fotball, og følte jeg hadde gode muligheter i begge idrettene. Så kom jeg til et punkt hvor jeg måtte ta en avgjørelse om hva jeg skulle satse på. Da var det håndballen som vant, forteller Erik på telefon fra Bodø, hvor han er midt i oppkjøring til europacupspill. Så hvorfor falt valget på håndball, og ikke fotball? – Jeg følte jeg var like god i begge idrettene, men det er mer behagelig å trene innendørs og slippe de kalde, våte høstkampene og treningene på en fotballstadion. – Bekvemmelighet altså? – Ja, svarer Erik med en lett latter.

STØRRE MOTSTAND, STØRRE MOTIVASJON For å kunne utvikle seg videre begynte Erik å spille for Skogn, noe som ga ham større motivasjon. – Jeg ble motivert til å trene hardere da motstanden ble tøffere. Det trigget meg å utvikle meg som spiller når det ble hardere å få plass på laget, sier Erik.

Dette var også årsaken til at han som 17-åring flyttet til Trondheim for å spille for Strindheim. – Jeg hadde ikke store ambisjoner om fremtiden som håndballspiller, men hadde lyst til å bli så god som mulig - og ha det gøy på banen.

FRA STRINDHEIM TIL BODØ Erik hadde god progresjon i Strindheim, og skjønte at han kunne nå et høyere nivå. Han var en uredd spiller som presterte godt i alle spillets faser. En samtale med Vetle Rønning fra Levanger, som spilte for Bodø og hadde vært lagkamerat med Erik på Skogn, fikk ham til å ta sjansen på å reise nordover. Først spilte han en sesong for Bodøs andrelag i 2. divisjon, hvor han imponerte stort og ble toppscorer i ligaen. Nå var han var klar for å prøve seg på førstelaget. Bodø, som trenes av tidligere landslagspiller Børge Lund, er et veldig ungt lag som har kjempet seg til en plass på øverste nivå i Norge. I tillegg vant de NM i 2015.

IKKE NOE HVILEHJEM Erik jobber nå hardt for å få fast plass på laget, men veien dit er tøff og Erik må fortsatt utvikle seg på flere områder for å nå helt opp. – Nå er det viktig for meg å ta med meg all erfaring jeg kan få, og jobbe knallhardt for å klare å holde nivået. Da er Bodø en flott klubb å være i. Laget består av unge spillere som trives godt i lag. Vi er alle i en utviklingssituasjon og er alle sultne på å bli bedre, sier Erik. Det er tøffe dager med mye trening og kamper – i tillegg til jobb som vikarlærer/assistent i Bodø kommune – så det er ikke noe hvilehjem for den unge verdalingen. I november venter europacupeventyret, og Erik vil være den første verdaling i historien som får være med et håndballag ut i Europa som spiller. – Jeg gleder meg virkelig til å være en del av et lag som får oppleve dette! Så får jeg håpe jeg kan få noen minutter til å prege kampene på banen også.

Vi ringte trener Børge Lund for å høre hva han hadde å si om Erik. Børge er også assistenttrener for herrelandslaget, og de hadde dagen i forveien feid Østerrike av banen i Stjørdalshallen. – Erik har mange kvaliteter som spiller og han kan nå langt gjennom tålmodig og målrettet treningsinnsats, sier Børge. – Hvor langt? – Jeg liker ikke å si at noen har bedre forutsetninger enn andre, alt handler om å skaffe seg erfaringer og utvikle alle sider ved seg selv som håndballspiller. Har man viljen og sulten, kan man nå langt. – Hva betyr Erik for laget? – Han er veldig fin å ha med i gruppa, han tør å være seg selv og er en ung mann med de rette holdningene. Han har god fysikk og er skarp mot mål. En uredd spiller. Nå handler det mest om at Erik suger til seg de erfaringene han får gjennom å være med på førstelaget, selv om det ikke har blitt alt for mye spilletid. – Hva kan han jobbe med fremover for å komme på et høyere nivå? – Det viktigste nå er å finne tilbake flyten og automatikken han hadde da han spilte på andrelaget, jobbe mer med samhandling og ta til seg all erfaring matchingen på dette nivået gir. Det er en tøff overgang å bli dratt opp så tidlig, sier Børge. L

L I L L A • 2 018

UREDD SPILLER MED GODE HOLDNINGER

– Savner du det å kunne være en ordinær ungdom som går ut på fest og lever livets glade dager? – Enkelte dager kjenner jeg nok litt på dette med å være hjemme med gutta i Verdal og skeie litt ut. Men her er hele laget i samme båt, så da blir det helt naturlig å ikke dra ut på byen og feste. Vi finner på andre ting i felleskap. – Har du hatt problemer med skader eller liknende, det er jo tross alt en sport preget av en del belastningsskader? – Jeg har vært heldig og unngått de store skadene, kun slitt litt med noen brukne fingre, men sluppet unna langvarige skadeavbrudd, heldigvis. – Hva er målet videre? – Å spille i Champions League. Men først skal jeg suge til meg all erfaring fra europacup. Akkurat nå konsentrerer jeg meg om å gjøre det så bra som mulig i Bodø, så får vi se hva fremtiden bringer.

21 A DV E N T S M AGA S I N E T

MÅLRETTET SATSING KOSTER

kommunalteknikk

KLEIVAN 2 FAMILIEVENNLIGE TOMTER I OKKENHAUG

1,0 daa

20 0,9 daa 11

1,7 daa

0,9 daa

0,8 daa

Kontakt: Aktiv Innherred AS

For ytterligere informasjon, se prospekt på: aktiv.no/eiendomsmegler/levanger

934 36 300 levanger@aktiv.no

– vi megler dine verdier

H VA M E D E N S P R E K

JULEGAVE? PERIODEKORT I BASSENGET 30 dager svømming 180 dager svømming 365 dager svømming

Smak på stunda! Du velger tid, sted og meny tradisjonsrik eller kanskje med en vri? Vi gir deg utsøkte smaker, men fremfor alt; mer tid til deg og dine i jula.

For en voksen koster et årskort kr. 9,- pr. dag

GAVEKORT SELGES OGSÅ MED VALGFRITT BELØP

Se vårt utvalg på smak-catering.no

fb.com/tronderhallen www.tronderhallen.no

Tlf 91 38 52 13 I smak-catering.no CAT E R I N G

Vi ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere God jul og godt nyttår!

• Regnskapsførsel • Årsoppgjør • Lønn og personaladministrasjon • Fakturering med kundeoppfølging • Rådgiving • Budsjettering

wowmedialab.no

Autorisert Regnskapsførerselskap INNBINDING

D I G I TA LT R Y K K ETIKETTER STEMPLER

STORPLOT T

LAMINERING KOPI/SCAN

PROFILERING

Pedersen Regnskap AS • Stekke 1 • 7654 Verdal • +47 402 38 258

KOPI PRINT TRYKK

Tangenvegen 5, 7653 Verdal • Tlf. 74 07 26 9 0 sats@trykkverdal.no • trykk verdal.no

L I L L A • 2 018 A DV E N T S M AGA S I N E T

«For ei kron og femti om dag» Inge Svensson satte tre mål. De fikk både Vømmøl Spelmannslag til Folkeparken og tjente en million på Vømmølfestivalen. Nå mangler han bare å få spilt alle Hans Rotmos 381 låter i løpet av festivalen. Kanskje i løpet av de neste 25 årene … Tekst: Gaute Ulvik Haugan • Foto: Espen Storhaug

Svensson gikk for presten i ‘74. Så gikk han til Ørin Camping på 16.-maifest. Senere på natta gikk han hjem igjen – gjennom det nye boligfeltet på Øra. Ut av vinduer, eller fra verandaene, strømmet ny musikk. Nye instrumenter. Ny stil. Og trøndersk vokal. Vømmøl Spelmannslags debut-LP, «Vømmøl’n» hadde bare vært i salg i noen dager da unge Svensson sjanglet hjem fra fest denne kvelden. Men det merkelige universet med de halvforkledte politisk radikale tekstene – akkompagnert av mandolin og lurk - skulle følge ham hele veien hjem. Og til i dag. I mai feirer Vømmølfestivalen 25 år. Det henger intet bilde av Dronning Maud på veggen på Verdal Spiseri, men Svensson trekker lett fram minner fra glemselens skuff. – Savner du å lede festivalen? – Vømmølfestivalen? – Ja. – Nei, huff. →

L I L L A • 2 018

BÆ – DE VA SÅ FINT!

25 A DV E N T S M AGA S I N E T

a bygdas veterinær ringte og blygt fortalte at han hadde fått klager på saus kjit i rulletrappa på Amfisenteret, skjønte Inge Svensson at de hadde funnet Vømmølnerven. – Han beklaget seg nesten for at han ringte, og jeg fikk forståelse av at han bare gjorde det fordi han «måtte». Samtalen varte ikke mer enn i ti sekunder, men han beklaget nesten for å ha kastet bort tiden min før han la på. Inge Svensson knegger tilfreds. Den korte telefonsamtalen var et tydelig tegn på at Vømmølfestivalen hadde både fotfeste og aksept i Verdal. Hos alle som ikke hadde serviceansvar for rulletrappa på Amfi.

VENDINGEN I H Året etter var Inge Svensson og samrøret Jostein Grande, Leif Johannes Sagen, Torbjørn Solstad og Kalle Garli fortsatt forelsket i Sul Sangkors Vømmøl-forestilling i Sul. Nå var det på tide å hente hele showet ned til Aulaen. Det var på tide med Vømmøl-kabaret. Og suksessen lot ikke vente på seg. Forestillingen ble utsolgt, og de var kjappe med å sette opp én til samme dag. Men da måtte de jo gjerne spe på med noe på kvelden også. – Dette var knapt en uke før forestillingen. Så meldte Vømmølgutan seg. De spilte til kabareten, og kunne godt holde konsert i sentrum etterpå. Da Inge kjørte hjemover etter kabareten så han et par beduggede Vømmølguter tralle akustisk ned alleen mot Kornmagasinet. En på trekkspill. Og en på gitar. – Nett treft var det korstevne i Verdal den helga. Og konserten foregikk slik at Vømmølgutan gikk fra bord til bord og spilte på Kornmagasinet. Til stor allsang og et helvetes liv. Det var da vi skjønte at dette måtte bli festival. Svensson er bestemt på at uten Sul sangkor, og uten sine i overkant kreative kompiser – så hadde det aldri blitt Vømmølfestival.

SEKS SAUI Å EIN 12-13 MAINN

EIN GAMMEL TRADISJON Historien om Vømmølfestivalen er omfattende. Morsom. Og inspirerende. Noe er kjent. Noe skal han snart røpe. Noe vil han helst ikke siteres på. I 1995 var Inge Svensson trener for et damelag i opprykk, og skulle gjerne hatt noe mer økonomi å rutte med. Rotmo-frelst som han var, tenkte han at de kanskje kunne spe på litt med en Vømmølkveld i Folkeparken. – Sul sangkor hadde hatt noen fine Vømmøl-kvelder i Sul, så vi fikk med oss noen av korets nummer til sentrum. Og sammen med Vømmølgutan samlet de 1.500 publikummere dette første året. Og ga 167.000 i kassa til damelaget. Idéen var altså en suksess, og ble naturligvis gjentatt året etter. Inge fikk også selveste Hans Rotmos velsignelse – og deltakelse. De hadde blant annet tenkt at karaoke måtte være glimrende på et slikt arrangement. Men for språkfantasten Rotmo var det ikke snakk om. – Det måtte være samsynging! Altså karaoke til liveband. Svensson knegger igjen. Like tilfreds.

Han innrømmer gjerne at det meste ved festivalen nok oppsto som tilfeldigheter. – Vi kunne aldri gå ut med programmet i februar. Dette var en gruppe med mange idéer. Og vi stoppet aldri idéer. Det var rimelig lav terskel, og ingen tanker var for dumme – uansett hvor ville de var. Det dukket opp noe nytt hele tiden, og vi visste at en av oss alltids kom til å lande en bedre idé helt på tampen. Da først kom programmet ut. Akkurat når Vømmølopptoget kom ut av tunnelen, husker han ikke. Trolig det året Vømmølbrua brant. Men det tok seg sakte, men sikkert opp fra en av disse idéene. – Jeg minnes det aller første opptoget. Da ringte vi en sauebonde som kom med en gammel lastebil med seks sauer oppi, og slapp dem av på Suljordet. Tolv vømlinger – og seks sauer – skulle gå fra Coop-en til Amfi. Men de var så få og beskjedne den gangen, at de gikk på fårtauet. De turte ikke å gå på veien. De gikk på fårtauet. Inge Svensson smiler fornøyd med den spøken – hver gang han gjentar den. Humorrim som tatt ut av Rotmo-universet. Og det er nå galskapen virkelig starter. – Det var da vi gikk inn på senteret og sauene skjeit i rulletrappa. Og på Korn magasinet vart dæm pesstrøng. →

Gi et gavekort fra oss oss,, den perfekte julegaven til noen du er glad i! Foto: Ole Alexander Kirknes

Fysioterapi og Treningssenter

ÅPENT HELE DØGNET! HVER DAG – HELE ÅRET

Åpent: man-tors 9-19, fredag 9-17, lørdag 9-14 / Tlf. 74 07 76 70 salong-michel.no / Johannes Minsaas Plass 7, 7650 Verdal

IT-PARTNER FOR NÆRINGSLIV OG PRIVATE GJENNOM 20 ÅR

JULEGAVETIPS:

Fysiotera

s p i n n e r i . n o

Johannes Bruns gate 11 7650 Verdal info@rehab.no Tlf. 74 07 93 01 rehab.no pi og Tren

Hanskemak

ergt. 2 • Tlf.

452 38 000

ingssenter

• post@spinn

G AV E K O R T

eri.no • spinn

eri.no

Fysioterapi

Lift, maskin og mann

og Trenin

gssenter

Velg mellom klippekort eller medlemsskap på 1/6/12 måneder. Priser fra 199,- pr mnd. Ordinærpris 299,-

• FRI INNMELDING • G R AT I S T R E N I N G S V E I L E D N I N G • P T- T I M E R • I N G E N I N N M E L D I N G S AV G I F T • OVERDIMENSJONERT KLIMAANLEGG • A L LT I D F R I S K L U F T • NYOPPUSSEDE LOKALER • M O D E R N E A P PA R AT PA R K • G R AT I S I N T E R N E T T

Effektivt - Trygt - Fleksibelt s p i n n e r i . n o Venusvegen 21 – 7652 Verdal – Tlf. 481 49 701

verdalskrana.no

Hanskemakergt. 2 Tlf. 452 38 000 post@spinneri.no

FAKSIMILER FRA TRØNDER-AVISA I 1998 OG 2010

Han s Rotm os bok «Sk ugg sjå» var bibe len for grü nde rne av Vøm møl fest ival en.

L I L L A • 2 018

Ett er mi llio no ver sku dd i 20 08 be gy nte «d an sen run dt gu llka lve n», me ne r Ing e Sve ns son

A DV E N T S M AGA S I N E T

Inge Sven sson , Leif Joha nnes Sage n og i 2010 Joste in Gran de trakk seg ut av festi valen

VØMMØLFABRIKKEN Stadig flere ville være med på Vømmøl. Arrangørene fylte byen med folk hele helga – og kassa til butikker og restauranter. Så skjønte de at de måtte flytte showet ut av sentrum. – Det var jo bare butikkene som tjente på dette. Vi reddet nok mange restauranter fra konkurs en periode. I Folkeparken rigget vi egne telt og sørget for fullt arrangement. Deretter økte det bare på. Allerede i 2002 hadde vi 437.000 i overskudd. Organisasjonen ble bygget mens de vokste. Engasjerte mennesker med kreative idéer og gjennomføringsevne hengte seg på. Og dugnadsgjengen ledet seg selv. Selvledelse, kaller Svensson det. Og minnes at han til og med har imponert direktører med historier om hvor glatt alt gikk i Folkeparken. Vømmølfeberen kastet etter hvert (naturligvis, om vi tør si – vi er tross alt i Verdal. journ. anm.) også av seg et eget Vømmølspel. Men alt var bonus for Svensson & Co. De hadde nemlig bare tre målsettinger. De skulle få selveste Vømmøl Spelmannslag på scenen i Folkeparken. De skulle nå én million i resultat. – Og vi skulle spille alle Rotmo-sangene fra onsdag til søndag. Jeg tror det var snakk om 381 låter den gangen. De skulle fremføres nonstop fra flere scener over hele Verdal.

SPÆLL ÅT MÆ Han synes fortsatt Vømmølfestivalen er et fint arrangement, men registrerer at både publikumstall og overskudd har gått nedover. – Det er jo fortsatt stor oppslutning utenfra, og ungdommene i Verdal begynner jo å glede seg til festival allerede i jula. Men det virker kanskje som kunnskapen om Vømmøl har avtatt. Det er godt å høre at Hans Rotmo kommer med ny Vømmøl-plate og skal spille konsert i Folkeparken igjen til neste år. Det kan gi dem et løft. Han minnes høytlesningen fra Vømmøl-bibelen – Hans Rotmos «Skuggsjå» - i glansdagene. Diskusjonene om de dypere meningene i Vømmøl, politikken bak både tekster og melodibruk, gikk fra lys dag til sene vømmøltimer. Og etterpå evaluerte de gjerne festivalen – og hadde alle justeringer klare til neste år. – Det er jo helt hinsides å se at ikke bare Spelmannslagets musikk, men også en så vill idé har overlevd så lenge. Og med et så dedikert publikum. Jeg minnes da jeg hentet vømmølgitarist Peder Storvømmølvold (Geir Solheim) på jernbanestasjonen i Levanger. Midt i Kirkegata trasket en dame i vømmølmundur og med lurk. Solheim ble helt perpleks, og lurte på hva pokker som skjedde og hva som kom til å møte ham i Folkeparken. De skulle spille lørdag, og dette var torsdag morgen. Det knegger igjen. Han har mange minner fra sitt musikalske liv. Minst to i magan og eitt i ryggen. L

L I L L A • 2 018

Spelmannslaget kom. Og millionen kom. Men Rotmo minutt-for-minutt ble det aldri noe av. Vi får forståelse av at historien om Vømmølfestivalen for Inges del – ironisk nok – slutter med kapitalisme Vømmøldalen. I 2009 endret organisasjonen takt – Inge kaller det «Dansen om gullkalven» – og han marsjerte. De produserte overskudd. Mye penger. Dermed ville flere være med. De andre avdelingene i idrettslaget slet også med økonomien. Først ble damelaget lagt til ungdomsavdelingen. Og Vømmøl-pengene fulgte med. Til slutt ble det bestemt at hovedlaget skulle overta arrangementet og overskuddet fordeles på avdelingene. – Da denne dansen begynte, mistet jeg piffen. Man begynte å kutte på utgiftssiden, og dugnadsfolket ble avspist med mindre påskjønnelse for innsatsen. Dermed falt den frivillige innsatsen, og stadig flere tjenester måtte kjøpes inn. Vi baserte oss på dugnad. Om vi laget et godt arrangement og hadde det artig, så kom pengene. Men hadde aldri for øyet at vi skulle nå et gitt inntektsmål. Pengejaget hadde begynt, og hverken Svensson eller arbeidslaget fant like mye glede i jobben de la ned. «For ei kron og femti om dag».

– Jeg har ikke vært der på snart ti år. Det hadde jeg ikke klart uten å blande meg borti ett eller annet. Nå knegger ikke Inge Svensson lenger. Tilfredsheten er borte. Både blikket og stemmen er sår.

29 A DV E N T S M AGA S I N E T

TANGO KAPITAL

A DV E N T S M AGA S I N E T

L I L L A â&#x20AC;¢ 2 018

Men det var ikke

Tekst: Gaute Ulvik Haugan • Foto: Espen Storhaug

31 A DV E N T S M AGA S I N E T

Kristian Schravlevold stemmer lurken igjen. Til våren gjenoppstår Vømmøldalen.

L I L L A • 2 018

Vømmøldalens siste vår

L I L L A • 2 018

et var under plateforberedelsene i Lydhagen at Tony Waade lirket fram spørsmålet til Hans Rotmo. – Det skulle ikke være interessant å gjøre et par julekonserter med det samme da? Hans er i full gang med å gjenopplive Vømmøldalen, og åpenbart i det kreative hjørnet. Spørsmålet fra Waade var en åpenbar mulighet til å hente fram julepynten og tramporgelet igjen. Og Henning Sommero. – Vi spilte én konsert i året i ti år etter «Vårres jul»-platene i 1980 og 1990. På Førjulsspæll på jazzklubben Jesper i Stjørdal. Det slo aldri feil - det var alltid blankis på disse konsertene, og det var et direkte livs farlig prosjekt. Men det var ganske populært læll …

A DV E N T S M AGA S I N E T

EVIG BEHOV FOR VØMMØL Det er altså snart et halvt århundre siden Vømmøldalen var en aktuell del av folks hverdag. Er det så mulig å skrive nye låter inn i det samme universet? – Både jeg og Vømmøldalen har forandret oss, men den har alltid vært med meg. Det ser også ut som det er evig aktuelle tema. Både sentralisering og miljøvern er like aktuelt i dag, og det er åpenbart fortsatt behov for Vømmøl. Det er ganske mye tidens tann ikke biter på – det er like rart nå, som da. Det er egentlig ganske enestående.

For Vømmøl var enestående. En ting er at spellmannslaget revitaliserte og fornyet tradisjonell norsk visesang. En annen er at de tvers igjennom politisk ladde sangene fortsatt lever – både hos generasjonene de ble skrevet for, og i flere etter dem. Hans er ublu ganske sikker på årsaken: – Det er en enkel oppskrift: Gode refreng og story telling, en kassegitar og mandolin. Der har du vømmølsoundet. Det var nok et ganske genialt grep å bygge dette universet. Men Hans har ingen tro på at oppstandelsen vil bli like stor etter den nye plata i mai neste år. – Det blir nok noe mer rocket musikk denne gangen, men jeg har ingen ambisjoner om å bygge en ny generasjon vømlinger.

SOLID HÅNDVERK Hvordan har så Vømmøldalen forandret seg? Lever de karakteristiske figurene ennå, og driver de med det samme? – Minnet om figurene er med videre. Det er fortsatt litt jordbruk, litt natur og noen gamlinger. I ny drakt. Jeg har blant annet skrevet en låt om en nabokrangel over en Tesla. Men de opprinnelige platene var solid håndverk, så jeg konkurrerer med meg selv. Ambisjonen er å i →

Om Vømmøl Spellmannslag Vømmøl Spellmannslag ble stiftet i 1973 av Hans Rotmo.

BANDET BESTO AV Kristian Schravlevold (Hans Rotmo) vokal, lurk, fiolin, komponist og låtskriver Konrad Vømmølbakken (Hans Reidar Løkken) arrangement, kor, mandolin, saksofon Peder Storvømmølvold (Geir Solheim) gitar, kor Birger Skruddusvingen (Leiv Prestvik) bass, kor

DISKOGRAFI Vømmøl'n (1974), Vømlingen (1975) Vømmølåret (1984), Vømmølmusikken (samleplate, 1996)

HISTORIE Med den første plata Vømmøl'n fulgte et 24-siders hefte i A4-format med tekst, bilder, tegninger og kart. Vedlegget til Vømlingen var utformet som en avis, «Porcelen Tidende (hvori opptatt Vømlingen)». Dette var en firesiders lokalavis med nyheter, kunngjøringer osv. I avisas kulturspalte var tekstene fra plata trykket. Vømmøl Spellmannslag oppsto som en venstreradikal visegruppe. Men Rotmo har tonet ned det politiske aspektet ved Vømmøl, og betrakter i dag Vømmølmusikken som «et sorgarbeid for utkantstrøkene med nedlagt næringsliv og fraflytting».

I 1980 gav han ut juleplata Vårres jul. Albumet ble utgitt i revidert utgave i 1990. To år senere kom solo-platen Løkka i livet (1982). Rotmo fortsatte sin musikalske karriere under artistnavnet Ola Uteligger og spilte inn tre album under dette navnet. Den siste plata kom i 1989. Det ble så ganske stille fra Rotmo, med unntak av noen prosjektutgivelser. I 2010 kom Vårres jul 2, og i 2012 lanserte Rotmo Trossetrua Band som han fram til 2014 ga ut tre plater med. Han har også produsert flere teatermanus – blant annet Styggdalsspelet, Bønder i solnedgang og Trekkspillkrigen. Han skrev videre Pistolpojken til 275-årsmarkeringen av Armfeldts felttog i Trøndelag, og stykket ble en suksess da det tidligere i år ble satt opp igjen av Styggdalsnemnda. Rotmo og Arbeidslaget fikk Spellemannsprisen i 1976. Selv har han fått kulturprisen fra Nord-Trøndelag fylke (1996), Verdal kommune (1993) og Stjørdal kommune (2007). I 1994 oppsto bandet Vømlingan i Stjørdal. De bygger videre på de gamle vømmøltradisjonene, og har fått med seg Hans Rotmo som låtskriver. Rotmo har også samarbeidet med bandet Vømmølgutan.

L I L L A • 2 018

Rotmo debuterte i 1960-årene i den lokale gruppa Valley Boys i Verdal. Etter Vømmøl Spellmannslag fortsatte han med blant

annet Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Heimevernslaget.

Tony Waade, Lydhagen Studio, jobber intenst

med den nye Vømmøl-plata.

A DV E N T S M AGA S I N E T

hele album – ikke enkeltlåter. Det blir nok den nye plata også – mot alle odds. Vi slipper nok minst et par låter som streamingsingler mot festivalen, men det er mulig vi lager en god gammeldags LP av den også.

L I L L A • 2 018

HANS JUL

A DV E N T S M AGA S I N E T

det minste fylle plata med nier-låter. Der er jeg ikke ennå. Jeg har en god del åttere og kanskje én nier, men jeg skriver hele tiden. Det kommer nok neppe noen nye klassikere. Plata blir altså til i Lydhagen studio i Verdal i disse dager. Lanseringen legges naturligvis til Vømmøl– festivalen, med egen konsert på 25-årsjubileumet i mai 2019. Skjønt, plate og plate. Rotmo er ikke helt sikker på hvilken fysisk form den vil få. – Det er jo mest streaming i dag, og det gjør det litt vanskelig for denne type musikk. Vømmøl musikken var laget som en konseptopplevelse på

Men tilbake til Lydhagen. Og Tony Waades forsiktige spørsmål om julekonsert. Det tok nemlig ikke Hans lang tid å svare. Han fikk med seg sin gode orgelvenn Henning Sommerro og tok opp tråden der de slapp den etter «Vårres jul 2» i 2010. Med seks julebord i Lydhagen i november. – Jeg har jo nesten ikke spilt konsert siden Ola Uteligger. Men jeg kjenner jo stoffet, og det er jo ikke akkurat noen plage å spille den musikken. Det slår jo veldig an, og det er som regel en trofast skare i salen. – Spiller du selv «Vårres jul» i jula? – Kona mi må som regel hente den fram en gang i løpet av jula. Men det blir med den ene gangen i året. Så slår vi på Sølvguttene. L

Med ønske om en stemningsfull førjulstid og en riktig god jul

Rørosmartna

22. - 24. februar 2019 2 overnattinger på Vauldalen Fjellhotell Kanefart • Underholdning • Svipptur til Funäsdalen • m.m.

Spa- / Helsereise til Pärnu, Estland

3. - 12. mai 2019 (10 dager) 3. - 16. august 2019 (14 dager) 928 19 562 • post@bussogta xi.no w w w. b u s s o g t a x i . n o

WOW Reklame

PÅ TIDE Å TA VARE PÅ UTSTYRET?

L I L L A • 2 018

FØR SANDBLÅSING OG LAKKERING

Et ledende verksted for tyngre kjøretøy Ritek AS er et mekanisk verksted for service og vedlikehold av tyngre kjøretøy. Ritek AS har et godt innarbeidet kvalitetssikrings-

FERDIG SANDBLÅST OG LAKKERT

Skadereparasjoner

Påbygging

www.ritek.no

Lakkering

Sandblåsing

Hengerrenovering

Ritek AS - Rinnveien 46, 7609 Levanger

Industrivedlikehold 740 28 600

Mekanisk arbeid

firmapost@ritek.no

A DV E N T S M AGA S I N E T

system basert på ISO/AQAP-standarder.

Jern og Metall Fru Fortuna smiler symbolsk nok til Anders Svendsen Fortun. Hvorfor skulle han ellers tilbringe hundrevis av timer alene på en åker? Tekst og foto: Gaute Ulvik Haugan • Foto: Anders Svendsen Fortun

L I L L A • 2 018

A A DV E N T S M AGA S I N E T

nders Svendsen Fortun er en av de etter hvert svært mange som har investert i en metallsøker. Fra 2015 forsøkte han lykken både her og der i håp om at det skulle dukke opp minner fra krigens dager. – Jeg har lenge vært historieinteressert, og spesielt nysgjerrig på 2. verdenskrig. Håpet var å finne noen etterlatenskaper fra 40-tallet. Men alt jeg fant var søppel. Forvridd blikk, sølvpapir og rustne spiker. Jeg hadde ikke en gang funnet en mynt før i år. Men da tok det til gjengjeld av. Anders fikk straks betalt for standhaftigheten da det opp av jorda på Inderøy i fjor dukket opp en celt.

HVA ER DET JEG HAR FUNNET? Han visste heller ikke automatisk hva det var som lå foran ham. Men metallet så gammelt ut, og med god hjelp fra kunnskapsrike artsfrender på Facebook var ikke langt unna. En celt er en hul øks støpt i bronse fra … bronsealderen. – Plutselig var ikke patronhylser fra krigen så veldig interessant lenger. Der sto jeg med en kanskje 3.000 år gammel dings i hånda. Jeg hadde reddet den fra plogen, og nå er den trygt bevart på Vitenskapsmuseet. Anders fikk blod på tann. Men nå gikk han vesentlig mer strategisk til verks. Bokstavelig talt. Historiske verk gikk ned på høykant. Lokalhistorie, norgeshistorie, litteratur om stedsnavn og håndverksskikker.

HVOR SKAL JEG LETE? – Det tok helt av denne sesongen. Jeg hadde altså ikke funnet én krone på tre år - så var den første mynten jeg plukket opp av jorda altså en arabisk dirhem. Nok en gang holdt jeg flere hundre år gammel norsk kulturhistorie mellom fingrene. Ved å studere historien har han laget seg hypoteser og tanker om hvor det kan ha vært aktivitet i hine hårde. Han holder seg naturligvis unna fredede områder – lovene er strenge, og det er tøff selvjustis i metallsøkermiljøet. Og oldsaker er statens eiendom og skal leveres inn til fylkesarkeologen. Og teoriene har åpenbart slått til for Fortun. – I fjor leverte jeg inn den ene celten. I vår ble det cirka 50 gjenstander. Så langt i høst har jeg passert 160. Fylkesarkeologen har signalisert at jeg gjerne kan ta det litt med ro resten av året. En markant latter runger nedover åkeren «et sted i Verdal». Potente søkeområder er naturligvis hemmelige. Ikke bare fordi Anders vil ha områdene for seg selv fordi han søker systematisk, men rett og slett fordi metallsøkermiljøet i det siste har opplevd at «cowboyer» har tatt seg ulovlig til rette på jakt etter gjenstander til egen samling. – Det er uhyre sjelden å finne noe av særlig kroneverdi. Gjenstandene vi finner er hovedsakelig av historisk verdi, og det er helt naturlig å levere det inn til arkeologene – slik at vi kan legge flere biter i vårt enorme historiske puslespill. Og han er med rette temmelig stolt av å ha bidratt med vesentlige bidrag. Samtidig poengterer han at det hadde vært helt umulig uten engasjerte og velvillige gårdbrukere som slipper ham til å jordene.

ER GJ E N S T A N D 1

Gjenstandene er ikke endelig vurdert av NTNU Vitenskapsmuseet, men dette er blant Anders Fortun Svendsens beste funn: 1. Gullforgylt medaljong (tre funnet på samme sted). 2. Dirhem, en arabisk sølvmynt. Ofte forbundet som keiserens lønn til den nordiske Væringgarden i Miklagard (Konstantinopel). 3. Del av halsring i sølv. 4. Et beslag fra vikingtid.

37 A DV E N T S M AGA S I N E T

Fylkesarkeolog Lars Forseth er i alle fall imponert. – Metallsøk gir oss annet materiale enn ordinær arkeologi avdekker. Fram til 70-tallet ble det funnet og levert inn en god del gjenstander som dukket opp bak plogen på hesten eller mindre moderne traktorer. Både i metall, stein og flint. Men med industrialiseringen av jordbruket ble det en pause - fram til i dag. Nå ser vi igjen en økning i privat innleverte funn - naturligvis hovedsakelig metall, sier Forseth. Så langt i år har fylkesarkeologen i nordre Trøndelag fått inn over 250 potensielle oldsaker. Veksten de siste årene har vært enorm. Mens museene registrerte drøyt 100 gjenstander totalt i hele Norge i 2010, ble det i 2017 registrert →

L I L L A • 2 018

SØKERE ØKER

POPULÆR HOBBY Det finnes en rekke metallsøker-/metalldetektor-sider på Facebook. Den største er «Metalldetektor i Norge» med over 7.700 medlemmer, mens den mest brukte og «seriøst ansette» nok er «Metalldetektor og historie» med godt over 4.000 medlemmer. Lokalt er «Metalldetektor Innherred» den mest brukte, med 180 medlemmer fra Åsen til Steinkjer. Trondheim metallsøkerklubb er Norges metall søkerforenings lokalavdeling i Trøndelag, og huser omkring 50 medlemmer. Totalt er rundt 450 personer organisert i landsforeningen. Metallsøking reguleres av flere lovverk og regler, og de som driver hobbyen må sette seg inn i disse. Reguleringene er lettest tilgjengelig i Riksantikvarens retningslinjer for metallsøking (www.ra.no). Kort oppsummert er det ikke lov å gå på eller søke på privat eiendom uten tillatelse. Det er ikke lov å grave på privat eiendom uten tillatelse. Riksantikvaren, arkeologer og Norges metallsøkerforening fraråder å søke og grave i utmark. Det anbefales å holde seg til pløyd innmark, og kun til pløyelaget. Dette fordi gjenstander i urørt mark vil ligge i kontekst – slik de ble lagt ned, mens gjenstander i pløyd jord ikke lenger ligger i kontekst – og er i størst fare for å ødelegges av plog, sprøytemidler og oksidering.

L I L L A • 2 018

Gjenstander fra før 1537 (reformasjonen) og mynter fra før 1650 statens eiendom, og innleveringspliktige ifølge kulturminneloven. Egne regler gjelder for samiske kulturminner og båtvrak. Å unnlate å varsle om eller levere slike funn til fylkets kulturminnevernavdeling er straffbart! Flere har de siste årene blitt anmeldt og straffet for brudd på denne loven.

A DV E N T S M AGA S I N E T

Celt, liten øks fra bronsealderen, hul og skjeftet ved at bakre ende er stukket inn i et vinkelbøyd skaft. Bronsealderen i Norge regnes fra ca. 1800 fvt. til ca. 500 fvt. Karakteristisk for bronsealderen er rike «depotfunn» eller «offernedleggelser». Direhem (kufisk mynt), eldre arabiske mynter med innskrifter i kufisk skrift. Funn av slike har stor betydning for handelshistorien på 800- og 900tallet, idet myntskattene gjerne markerer handelsveiene fra de arabiske riker i Asia til Norden.

over 1.800 metallsøkerfunn her i landet. Og antallet metallsøkere vokser stadig. Til sammenligning fikk danske myndigheter inn over 17.000 private gjenstander til såkalt danefæ-vurdering i 2016. – Metallsøkerfunn er kjærkomment materiale for arkeologisk forskning. Og det vil nok bli brukt oftere i vitenskapelig arbeid fremover. Spesielt om metallsøkere fortsetter å overraske arkeologene, slik Anders har. – De flotteste funnene i det siste er nok uten tvil det enorme bronsefunnet i Hegra i 2017. I år må jeg si at jeg ble gledelig overrasket av griff-funnet i Fosnes, og ikke minst Anders Fortun Svendsens fantastiske bronse sverd fra Verdal. Det er kun registrert fem tilsvarende sverd i Trøndelag, og svært få i hele Norge. Det er rett og slett et eksepsjonelt funn, sier arkeologen.

ORKER MER ÅKER Han bruker gjerne 150 timer nitid vandring på én åker. Ti timer i all ensomhet på en dag er ikke uvanlig. – Det er en perfekt hobby for en som jobber skift. Her får hjernen jobbe i fred, og det er både spennende og avslappende. Jeg har alltid likt jakt og fiske, og dette er som å vente på napp i elva. Tiden går fort når man jobber seg systematisk nedover plogfurene. Bak ham henger gjerne også Emina på ni og Aurora på elleve. Særlig viste eldstejenta en periode tegn til å være hekta, men Anders måtte etter hvert akseptere at interessene i den alderen varierer raskt. Selv om mange metallsøkere gjerne observeres i all ensomhet er det også en sosial hobby. Denne dagen går diskusjonen livlig omkring rustne jernbiter med kompisen Ronny André Holberg og sønnen Aron (9). Og ambisjonen er å formalisere miljøet i Verdal ytterligere. – Vi samarbeider med Verdal historielag, og metallsøking er nylig blitt en underavdeling i laget. Nå skal vi arrangere sosiale og faglige samlinger, og suge verdifull kompetanse fra erfarne lokalhistorikere, sier Ronny André og oppfordrer nysgjerrige til å ta kontakt med ham eller historielaget. De er begge skjønt enige om at hobbyen og interessen for historie både er interessant og viktig. – Man lærer mye om samfunnsutviklingen, og hvordan dagens Norge har blitt som det ble. Jeg både leser og leter etter nye historiebøker hele tiden. Og det tette samarbeidet med fagfolkene om både gjenstandskunnskap og funnhåndtering er utrolig nyttig. Målet er å kartlegge og samle så mye informasjon at jeg får bidra til å skrive nye kapitler i historiebøkene, sier bygdas lokale Indiana Jones. L

Emina Wågø Fortun (9, blå jakke), Aurora Wågø Fortun (11, rød jakke), Aron Urbrott Holberg (9)

Aron Urbrott Holberg (9) (t.v.) Aurora Wågø Fortun (11) og Emina Wågø Fortun (9), er unge, men nysjerrige på gammel historie.

L I L L A • 2 018

Det dukker stadig opp nye funn man trenger hjelp til å få identifisert.

Ronny André Holberg (t.v.) diskuterer funn i åkeren med Anders Svendsen Fortun.

A DV E N T S M AGA S I N E T

KULTURSKOLENS

Juleforestilling

VERDAL KOMMUNES

STIPEND OG PRISUTDELING

2018

VERDAL KOMMUNES KULTURPRIS UNGDOMSSTIPENDET IDRETTENS ILDSJELSPRIS

VERDALSØR A K APELL ONSDAG 12. DESEMBER KL 19.00

Verdal kommune

Verdal kommune Kulturtjensten

LØRDAG 15. DES. KL. 13.00 STIKLESTAD NASJONALE KULTURSENTER GRATIS INNGANG!

Verdal kommune

Verdal kommune Kulturtjensten

Kinogavekort Gi bort en hyggelig ﬁlmopplevelse på Verdal kino! NFkino.no

Sonja - på kino 1. juledag

Historien om skøyte ikonet Sonja Henie

KINOGAVEKORT

Gavekort passer perfekt i julekalenderen!

l God Ju

Mediehuset Innherred

Vi har julegavekort på abonnement

Tlf. 74 01 90 00 Jernbanegata 19, 7650 Verdal - Kirkegata 50, 7600 Levanger

START FORFRA

UKESARKIV

PÅ MOBIL OG TABLET T-WE UNIVERSET

Samboerens venninne ødela telefonen. Sånn starta et liv med skruer og glass for mannen vi best kjenner som Hynne’n. Tekst og foto: Jon Audun Haukø

Hynne’n og duppedittene L I L L A • 2 018

V A DV E N T S M AGA S I N E T

i besøker Alexander Hynne hjemme på Ørmelen i Verdal. Her bor han sammen med samboer Frida Albertsen, en to år gammel sønn, to døtre på fire og ni, drøssevis av ødelagte mobiltelefoner og et velfylt lager av glass, batteri og andre deler. Mye med eplemerket på. Hynne’n har blitt hele distriktets mobilreparatør. – Det starta i 2012 med at ei venninne av Frida knuste glasset på iPhonen sin. Jeg sa jeg kunne prøve å skifte. Hadde aldri prøvd det før, men jeg har alltid elsket å skru på ting – så jeg tok det som ei utfordring. Det gikk bra. Og etterpå har det på

en måte bare balla på seg, sier han – og ser bort på en kommode på spisestua hvor det ligger tre-fire istykkerskrudde telefoner.

VERKSTED-KOTTET Det er en del som driver med slike reparasjoner på hobbybasis. 30-åringen på Mela har tatt det videre, og registrerte i 2015 eget firma – som han driver ved siden av at han også har 100 prosent stilling som lærer på Stiklestad skole. Siden oppstarten har han skifta glass eller gjort andre reparasjoner på flere tusen telefoner. Minst én om dag. Ofte flere. Året rundt.

HOVERBOARDS OG ROBOTER

L I L L A • 2 018

At han er lærer, betyr egentlig «lærer-ferie» og et par måneder sommer-fri. Egentlig. Men sånn har det ikke blitt. Fascinasjonen for tekniske ting gjorde at han i sommer påtok seg jobben med reparasjoner av robotgressklippere for Trøndelag Traktor og Lena Maskin. I tillegg reparerer han hoverboards, pc-er og nettbrett – og har starta med utleie av alt fra tekstilrensemaskin, vedkløyver og plenrulle til mobiltelefoner og flowmotion-stabilisatorer. Det nyeste på utleiesiden er boblefotball. – Jeg liker å ha noe å holde på med. Og boble fotball virka som en morsom ting å leie ut. Det passer både til firmaarrangement og private sammenkomster, og er utrolig moro å holde på med, forteller han. Likevel er det fortsatt telefonene som utgjør mer enn tre fjerdedeler av virksomheten. Så anerkjent har han blitt at bransjeforretninger i både Steinkjer, Levanger og Verdal sende kundene sine til ham for reparasjoner. →

43 A DV E N T S M AGA S I N E T

Arbeidsstedet er etter hvor det passer der og da. Ja, han har et verksted. Eller kott, som han kaller det selv. Men noen ganger passer det bedre å sitte ved spisestubordet. Eller andre steder. Dette er familiebedrift. Ikke at alle skrur, men det er viktig å være sammen. Og kanskje vil det gå i arv. To-åringen vil også ha skrujern når pappa setter igang. – Uten en tålmodig samboer, hadde det ikke gått an. Ikke hvis jeg måtte holde på andre steder enn hjemme heller, sier reparatøren. Samboeren bekrefter at det går med en del tid. – Han jobber hele tida. Jeg tror ikke han har anlegg for noe annet. Men det går fint, og jeg er glad for at han kan holde på med dette hjemme. Det betyr mye at Alexander kan få holde på med noe han brenner for, sier Frida.

DA AMERIKANERNE KOM Det fikk en av LILLAs folk selv oppleve i høst. Ved et besøk hos en lokal telefonforhandler, kom det inn en amerikansk soldat som var på besøk i forbindelse med Nato-øvelsen Trident Juncture. Soldaten hadde knust iPhone, og spurte om forretningen kunne reparere den. Svaret var at de i såfall måtte sende den inn, og at det ville bli dyrt, men at de visste om en kar som kunne fikse det raskt og rimelig. De ga Hynnens telefonnummer til soldaten. – Det stemmer at det var en Mr. Smith fra det amerikanske forsvaret som tok kontakt via sms om en knust iPhone ja. Da dro jeg til Rinnleiret og hentet den, og tilbake og leverte nyreparert telefon et par timer senere. Og det er jo litt gøy at til og med amerikanere kommer for å få fiksa ting, ler Alexander Hynne.

LANGT PERSPEKTIV

L I L L A • 2 018

Mr. Smith fra U.S. Army er en av flere tusen som har fått hjelp av Hynnen siden oppstarten i 2012.

A DV E N T S M AGA S I N E T

Hyllene inne på Hynnens verkstedkott er fylt opp av ødelagte telefoner.

Akkurat dette med å hente og bringe har blitt et varemerke som flere har nytt godt av. Ekstra service er viktig for Hynne’n. Han mener det er slik han har kommet dit han er. For markedsføringen har stort sett vært via jungeltelegrafen. Legger du ut spørsmål på Facebook om noen vet av noen som skifter glass på telefoner, kan du være sikker på at det ikke tar mange minutter før du har flere kommentarer hvor det står «Hynne’n». – Hender det at du må gi opp, uten å få reparert telefonene? – Ja, det hender. Men da er det som regel etter at noen har prøvd å reparere selv. Når de ikke får det til, hender det de kommer med en pose deler til meg og ber meg om å fikse det. Som regel går det bra det også, men noen ganger har de allerede ødelagt ting inni telefonene mens de har prøvd selv. Så lenge telefoner har glass, vil nok folk knuse dem. Og så lenge folk knuser dem, vil Hynne’n reparere dem. Og skulle vi av en eller annen årsak slutte å knuse telefoner, fortviler ikke bedriftseieren av den grunn. – Da finner jeg bare noe annet å holde på med. Jeg er i allfall ikke skapt for å ikke ha noe å gjøre, ler han. L

wowmedialab.no • Foto/Design: WOW Medialab as

Travel julestrie? Hos oss på YX Verdal får du fersk og god mat mens du er på farten! Hva med en burger eller kaffe og vaffel?

SOM COOP-MEDLEM FÅR DU

-55

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og godt nyttår!

Stort utvalg av hamburgere, pølser og påsmurt

ØRE PR. LITER

PÅ BENSIN & DIESEL

Kaffeavtalen 2019 i salg nå

Ta bilvasken hos oss!

GRÅMYRA• VERDAL

GRÅMYRA • VERDAL

Åpningstider i jula 2018

DANSK DESIGN

Kvik har designet Prato etter danske designtradisjoner, der design og funksjonalitet smelter sammen. Med sine markante linjer, slanke fronter og skarpe kanter skaper Prato perfekt pusterom i hverdagen. Nyhet: PRATO X grey

50 127,–

* Veil. utsalgspris kjøkken 50 127,- er for skap, sokkel og møbelmodul inkl. 5 skuffer i tre. Prisen for benkeplaten er 19 678,- Totalpris er 69 805,-. Ekskl. vask, blandebatteri, hvitevarer, belysning, samling, levering og montering.

Kvik Steinkjer Sjöfartsgata 14 7714 Steinkjer tlf. 93 24 99 00 kvik.no/steinkjer

Vitusapotek Innherred, Amfi

Lør 22.12: Søn 23.12.: Julaften: 1.juledag: 2 juledag: Tors 27.12: Fre 28.12: Lør 29.12 : Søn 30.12: Nyttårsaften:

Lør 22.12: Søn 23.12: Julaften: 1 juledag: 2 juledag: Tors 27.12: Fre 28.12: Lør 29.12: Søn 30.12: Nyttårsaften:

10-16 Stengt 09-13 Stengt Stengt 9-15 9-15 10-14 Stengt 9-14

10-15 Stengt 10-13 Stengt Stengt 10-15 10-15 10-15 Stengt 10-13

45 A DV E N T S M AGA S I N E T

PRATO –– moderne frirom.

Vitusapotek Verdal, Kvislatunet

L I L L A • 2 018

NYHET

Kunst i gryta Det er langt fra et gårdsbruk i Verdal til Oslos kunstmiljø. For Ane Sivertsen Landfald var det heller ikke den mest naturlige veien å gå. Tekst: Runar Larsen

oen ganger blir veien til mens du går. Og plutselig er du framme, på et sted du ikke hadde vurdert som et blivende sted. Ane Landfald har hatt «Oslogryta» som hjemsted i nesten ti år, men det har aldri vært noen selvfølgelighet at hun skulle slå rot i hovedstadens asfaltjungel. – Jeg er jo generelt skeptisk til mennesker. Sånn sett er det egentlig litt rart at jeg har bosatt meg i Oslo, sier hun – og smiler. – Men jeg trives godt, altså. Det er jo her jeg har det sosiale og faglige nettverket mitt, og når de store kunst institusjonene og galleriene uansett holder til i Oslo, da er det et naturlig sted å bo. Siden kunsttilværelsen går ut på at man jobber mye alene, er det nødvendig for meg å inngå i et større miljø.

– EN STREIT KUNSTNER 30-åringen har tatt seg en time fri fra kunstens verden for å snakke om veien fra landsbygda i Trøndelag til mulig hetenes metropol. Og litt om ferden videre. – Mange synes jeg er veldig streit til å være kunstner, begynner Ane – som kunne vært kledd

for hvilken som helst kontorjobb i den store byen. Til alt overmål har hun deltidsjobb inne i Oslo rådhus. En malingsflekk på det ene kneet antyder imidlertid at hun driver med noe helt annet enn kommunalt byråkrati. Ane slår raskt hull på myten om kunstnere som frie sjeler uten disiplin: – Noen har en forestilling om at her kommer det sikkert en hippie, med haremsbukse og rastafletter, som står opp klokka tolv og tar seg en joint til frokost. Jeg liker å stå opp kvart over sju, og har en veldig strukturert arbeidsdag, påpeker hun. Selv ikke kunstnere jobber kun når de har lyst. Denne dagen har hun vært på jobb fra tidlig morgen. Høyt oppe i det vestligste av de to tårnene på rådhuset og bare et langt steinkast fra Aker Brygge har hun 50 prosent stilling som assistent for den anerkjente kunstneren Lotte Konow Lund. Sammen jobber de med et storstilt prosjekt som skal stilles ut i det enorme Rådhusatelieret. – Det er en fantastisk ordning, jeg hjelper henne med å lage kunst, og hun hjelper meg å bli en bedre kunstner. I tillegg er det normalt lønnet, så i år har jeg en økonomisk trygghet jeg ikke har hatt før, sier hun. →

HOTELLET

Julelunsj kr. 325,Fra 3. - 21. desember Man til fre kl. 11.30 - 17.00 BORDBESTILLING

Familiejulebord kr. 345,2., 9. og 16. desember • Kl. 13.00 og 15.00 BORDBESTILLING

Julebord Hverdager fra 3. - 21. desember • Kl. 17.00 kr. 440,30. november, 1., 7. og 8. desember kr. 550,- Musikk av Karrans Med forbehold om nok bestillinger. BORDBESTILLING

Lutefisktallerken kr. 290,-

Juletallerken kr. 225,Vi tar også imot bestilling på lutefisklag eller rakfiskaften. Kafeterian er åpen hver dag kl. 08.00 - 17.00

BORDBESTILING TELEFON: 74 07 88 00 / VERDALHOTELL.NO

Foto: Runar Larsen

Uten tittel, 2016. Blyant på papir.

L I L L A • 2 018

PRIVILEGERT

A DV E N T S M AGA S I N E T

Norge er et av få land i verden hvor kunstnere støttes med offentlige midler. Det gjør også Ane. Verdalingen synes hun er veldig privilegert som mottar økonomisk støtte for å drive med det hun liker aller best. Samtidig er hun veldig "Jeg jobber parallelt med klar på at livet som kunstner ikke tegning og skriving. Det har er noen dans på roser. Dette er en blitt en arbeidsmetode, så livsstil – på godt og vondt. – Vi havner litt på utsiden av bildene og tekstene er på samfunnet. Også økonomisk. mange måter avhengige av Kunstnere tjener mye mindre enn hverandre når de lages." en norsk gjennomsnittslønn. Man gir avkall på forutsigbar økonomi og en «komfortabel» levestandard. Men i tillegg til å være en dårligere økonomi, er det jo også en mer bærekraftig økonomi. – Jeg er ikke veldig opptatt av materielle verdier, men er avhengig av billig husleie – noe jeg har vært heldig med å få til her i Oslo. Man kan jo spørre seg hva som kom først: dårlig råd eller et lite forbruk, men som mange kunstnere er jeg opptatt av en forbrukerbevissthet i forhold til miljø og arbeidervilkår – det er en grunn til at mye av det vi kjøper er så billig, sier hun.

KUNSTHØGSKOLEN Det er ikke gitt at en bondedatter fra Verdal skal lykkes som kunstner i landets største by. Ane gir foreldrene mye av æren for at hun kan holde på. – De gir meg en enorm trygghet. Både fordi jeg har hatt en oppvekst som har gjort meg trygg i meg selv, men også fordi de er et sikkerhetsnett dersom noe skulle gå galt, bemerker hun. Ballasten fra barndommen er også viktig. Ane husker oppveksten på gården hjemme i frodige Trøndelags som trygg og fin. Hun bidro til å bære ved, plenklipping og maling, men var lite involvert i gårdsdriften generelt, og landbruk var en del av livet heller enn en karrieremulighet. Som barn var hun alltid glad i å skrive og tegne. – Men det kan man jo si om 70 prosent av alle barn. Forskjellen er vel at jeg fortsatte med det og tok seks års høyere utdanning i å tegne. Tilfeldighetene sendte henne altså til hovedstaden, hvor hun begynte på bachelorgrad i kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2009. Tre år senere kom hun inn på selveste Kunsthøgskolen, og siden 2015 har hun livnært seg som kunstner med base i Oslo.

Foto: Runar Larsen Foto: Øystein Thorvaldsen

ANE SIVERTSEN LANDFALD (30) • Bor i Oslo hvor hun jobber som kunstner • Jobber deltid som kunstner assistent for Lotte Konow Lund • Har eget atelier ved Akershus festning • Utdannet på Kunsthøgskolen i Oslo Se også www.anelandfald.com

TRADISJONELL JULEFEIRING

Her ligger hun ikke på latsiden. I mai hadde hun sin første separatutstilling i Oslo. Rett før jul flyttet hun inn i nytt atelier ved inngangen til ærverdige Akershus festning. Mens hennes visuelle produksjon skjer med blyant på papir, satser den trønderske kunstneren nå like mye på litteratur. – Neste steg blir å sende inn manus til forlag, røper hun – og legger til at tekst og tegning har mye felles. – Jeg jobber parallelt med tegning og skriving. Det har blitt en arbeids metode, så bildene og tekstene er på mange måter avhengige av hverandre når de lages. Både tegningen og skrivingen har utgangpunkt i landskap som er i bevegelse eller endring – ofte i tidsperspektiv som strekker seg langt forut og forbi et menneskeliv. Jeg er opptatt av å få frem bevegelse i det jeg beskriver. Som om motivet eller fortellingen er i konstant oppløsning eller forandring, forklarer kunstneren.

Men først skal hun unne seg en skikkelig kunstpause. – Da er det tid sammen med familien i Verdal som gjelder. Vi har nok en veldig normal julefeiring, men nå som jeg er blitt voksen er det jo det jeg vil ha – julen slik man husker den som barn, sier hun. Det betyr enkle gleder som julebakst, klassisk TV-underholdning og sosialt samvær. – Det er det som er luksus. Jeg gleder meg, sier Ane Sivertsen Landfald. L

49 A DV E N T S M AGA S I N E T

TEKST OG TEGNING

L I L L A • 2 018

Foto: Mikael Hegnar

Jul på Mega Ferskvare Vi byr på en bugnende ferskvaredisk med et godt utvalg fisk og sjømat. Prøv vår herlige lutefisk!

L I L L A • 2 018

Blomster

A DV E N T S M AGA S I N E T

Vår blomsterdekoratør Lillian leverer blomster og oppsatser til alle anledninger. Se vårt utvalg i juledekorasjoner!

Surkål • 750 kg hodekål, fin

snittet

• 1 gul løk, finsnitte

• 1,5 ts salt • 1 ss karve • 2,5 dl surøl, ev. ep • 1,5 ss 7% eddik • 1,5 ss sukker

Ferdigstekt ribbe Bestill julemiddagen hos oss. Vi har «sprø-svor-garanti»

Coop Mega Verdal 08-22 (09-20)

lejuice

ELLER

FÅ VARENE HJEMKJØRT på HENGEREN FERDIG OPPLASTET

BESTILLVERDAL PÅ NETT Ny het

ELLER

FÅ VARENE HJEMKJØRT

BESTILL PÅ NETT BESTILL PÅ NETT FÅ VARENE HJEMKJØRT

VERDAL

Ny het p

VERDAL å

Gå inn på www.coop.no/obsbygg

51 A DV E N T S M AGA S I N E T

HENGEREN FERDIG OPPLASTET

L I L L A • 2 018

ELLER

Ny het p

UNGDOMMENS

JUL Tekst: Andrea Hallem Langåssve

Am alie Hve sse r, 19 Hva er julen for deg? Julen for meg er familietid. Den består av å spise mat, spille spill, se filmer, slappe av og generelt bare kose seg med familie og venner.

L I L L A • 2 018

Hvordan feirer du og familien jul? Hvilke tradisjoner har dere?

A DV E N T S M AGA S I N E T

Familien min er veldig nære hverandre, så i julen tilbringer vi ekstremt mye tid sammen og er rundt hverandre konstant. Vi samles flere ganger i løpet av desember og romjulen. På 21. desember har vi tradisjon for å møtes og leke «gave-lek». Den går ut på at alle kjøper inn en liten gave til ikke mer enn 50 kroner, og så kaster vi en terning og bytter gaver. Alle prøver å lage den mest interessante gaven, men så er det ofte mange som tuller. For eksempel i fjor kjøpte jeg og kjæresten min en tyggegummipakke og pakket den inn i mange lag papir slik at den så ut som en skikkelig stor og spennende gave. Den 23. desember består for det meste av mandariner og julebrus. Den dagen er kos før kaos, som kommer den 24. For det er en lang dag med mye som skjer. Den starter med julefrokost der vi ser «Tre nøtter til Askepott» og «Reisen til Julestjernen» og spiser godteri fra julestrømpene våre. Så etter en stund begynner vi å pynte oss og gjøre oss klare til julemiddag. Den feirer vi alltid sammen med mormor og morfar, alle søskenbarna og onkler og tanter. Vi er veldig mange – sist jul tror jeg vi var over 20 stykker. Å åpne julegaver er en langvarig prosess som går over flere timer. Det er nok den kjedeligste delen av kvelden, fordi det tar så lang tid. Men det er ingen stor ulempe. Jeg elsker at vi er så mange sammen den kvelden, det er alltid god stemning og vi finner på utrolig mye gøy sammen. Det er også veldig godt å kjenne på det at man har så mage fine folk rundt seg. Det er nok det aller beste med julen, det å kjenne på den gode stemningen, og all den fine kvalitetstiden med familien.

Hvordan påvirker det julefeiringen at man er kristen? Julen er jo en kristen feiring av Jesu fødsel, men det er litt omstridt om han faktisk ble født i julen eller ikke. Men selv om det er en

del uklarheter rundt det, har jeg og familien min valgt å feire Jesus og hans fødsel i julen siden det er tradisjonen. Vi feirer og markerer også hans fødsel mest gjennom tradisjoner, som de fleste i Norge gjør. Vi har for eksempel ikke møte på julaften, den tilbringes hjemme sammen med familien, og troen går som vanlig.

Hvilket forhold har du til romjulsfester og julebord? På grunn av min tro så drikker jeg ikke alkohol, så for min del synes jeg slike ting kan være litt vanskelig. Jeg har jo et ønske om å være sosial og henge med venner og kollegaer, men i slike settinger kan jeg oppleve at jeg ofte blir sittende og forklare religionen min, og hvorfor jeg ikke drikker. Noe som kan bli litt slitsomt i lengden, siden jeg må bruke tid på det i stedet for å ha det gøy. Når man er den eneste som ikke drikker blir man også alltid litt utenfor, men heldigvis er jeg ikke spesielt sjenert av meg og har lett for å snakke med folk. Så det går stort sett bra.

Hva er ditt favoritt-juleminne? Det må nok være fra julen i fjor da alle barnebarna spleiset på en julegave til mormor. Vi ga henne en ny bibel, med flere sitat om det å være best mor. Hun ble utrolig rørt og takknemlig over at vi hadde lagt merke til at hun trengte en ny bibel, og at vi hadde gjort den så personlig gjennom å legge ved sitater. Det er et virkelig fint juleminne, spesielt med tanke på at det dessverre ble hennes siste jul. Det at hun gikk bort kommer nok til å endre julen min en god del, fordi hun var en veldig stor del av den. Vi har blant annet alltid pleid å ha julebrunch hos mormor og morfar 2. juledag, noe som kommer til å bli en del annerledes i år. Jeg gruer meg litt til å skulle ferie jul uten henne, men jeg skal prøve å ha fokus på alt det fine ved henne og julen. Hun hadde sikkert villet at vi skulle føre tradisjonene våre videre. Og så blir nok det å dra å besøke gravplassen hennes en ny tradisjon i familien.

O m a r A bo N ofa l, 19 Feirer du og familien din jul?

Forholdet mitt til religionen min går egentlig mest ut på at jeg selv klarer å kjenne på hva som er rett og galt å gjøre. Jeg tar mine egne valg og bestemmer selv, familien min har heller ingen felles regler som vi må følge.

Gir dere gaver? Vi bruker ikke å gi julegaver, men vi gir gaver til bursdager eller ved andre anledninger. Selv er jeg ikke så opptatt av å få gaver.

Hva syns du om den norske julematen? Jeg har egentlig ikke smakt så mye norsk julemat. Det er jo noe jeg ikke kan smake på grunn av at jeg ikke kan spise gris. Men jeg synes pepperkaker er godt. Hvis jeg skal ønske meg noe mat jeg er veldig glad i, så får jeg mamma til å lage en arabisk rett hvor vi har tynne lefser med kylling, druer og mange andre gode saker i. Det er kjempegodt!

Trives du i Norge? Jeg har bodd i Norge i fire år og jeg trives godt her, men jeg synes det er litt vanskelig å lære

Hvordan er det å gå på skole i Verdal? Jeg synes skolen her er vanskelig, og jeg sliter med å huske ting jeg leser. Noe som har ført til at jeg har blitt veldig skolelei, så jeg har dessverre en god del fravær fra skolen. Læreren min er flink, men jeg skulle ønske at vi gikk sammen med de norske elevene, og ikke hadde en ren innvandrerklasse. Det er vanskelig å lære norsk og få norske venner når vi ikke går i samme klasse.

Hva er håpene for fremtiden? Jeg har bare én ting jeg ønsker meg, og det er jobb og familie. Det er ikke så viktig for meg hva slags kultur min kjæreste har, jeg vil bare finne en person som jeg blir forelsket i. Om jeg klarer å få jobb her i Norge, har jeg lyst til å bli her, men det er vanskelig. Om jeg ikke består skoleåret og ikke får meg jobb her til neste år, vurderer jeg å flytte til Tyrkia. Det er veldig lange dager der og ganske dårlige arbeidsforhold, men jeg synes det er bedre enn å sitte her og gjøre ingenting.

L I L L A • 2 018

Hva er ditt forhold til religion?

seg språket skikkelig. Det er også ganske vanskelig å komme skikkelig inn i det norske samfunnet, både på skolen og i jobbmarkedet. Før jeg kom til Norge gikk jeg nesten ikke på skole, for da krigen kom til Syria ble det for farlig. Siden den gang har familien flyttet fra land til land, og i en periode på sju år var skolegang ikke mulig for meg. Men da vi bodde i Tyrkia jobbet jeg en god del. Jeg fikk mye ansvar og fikk lederansvar på en lokal butikk da jeg var bare 14-15 år gammel. Sjefen sa at den som viser interesse og jobber hardt og mye, skal få ansvar. Det gjorde jeg.

53 A DV E N T S M AGA S I N E T

Vi feirer jo egentlig ikke jul, for i islam feirer vi id. Familien har likevel feiret litt jul de siste årene etter at vi kom til Norge. Søsteren min kom til Norge da hun var veldig liten, så hun har veldig lyst til å feire jul fordi vennene hennes gjør det. Det hender derfor at vi feirer litt for hennes skyld. Når det kommer til julefeiring blant muslimer, er det veldig forskjellig fra familie til familie hvordan de gjør det. Noen feirer, mens andre feirer ikke. Personlig bruker jeg egentlig bare juleferien på å slappe av, game, være med venner og høre på musikk. Ikke julemusikk da - det går mest i rap. Det samme gjelder også nyttår, der varierer det også litt om vi feirer eller ikke. Vi tar det meste litt som det kommer. Jeg husker spesielt én nyttårsaften da jeg var ganske liten – sånn 9-10 år. Da hadde jeg og noen venner kjøpt fyrverkeri og skulle sende det opp på en parkeringsplass i Syria, problemet var bare at den var full av biler, så alle bilalarmene begynte å gå.

UNGD OM ME NS JU L

endelig kommer. Så fra 20. desember tar jeg helt og totalt fri fra alt, og da er det bare kos frem til skolen starter igjen på nyåret.

Hvordan feirer du og familien jul?

Monika Ljokjell, 20

L I L L A • 2 018

Hvilket forhold har du til jul?

A DV E N T S M AGA S I N E T

Mitt forhold til jul har endret seg en god del gjennom årene, spesielt de siste. Den har vært veldig variert, og feiringen har vært på flere ulike steder. På grunn av dette har jeg nok mistet noen av de tradisjonene som jeg hadde da jeg var yngre, men på den andre siden har jeg jo også fått en god del nye tradisjoner – og ikke minst opplevelser. En jul som kanskje har preget meg litt ekstra er julen 2015. Det året var jeg på utveksling i California i USA, og feiret julen der sammen med vertsfamilien min på ekte amerikansk vis. I California er det fullt kjør med juledekorasjoner, juletre og julelys i alle gater og hus fra 1. desember. De er helt crazy. Den 24. desember er derimot ikke en spesiell dag for amerikanerne som ikke åpner gaver før morgenen den 25., så derfor brukte vi den 24. på å bade og se Star Wars på kino. Dette ga meg kanskje litt mindre julestemning, men å åpne gaver med vertsfamilien den 25. er mitt beste juleminne. Selv om det var veldig annerledes fra det jeg var vant til var det utrolig koselig. Videre på den 25. ble det julemiddag med absolutt hele familien.

Hva betyr julen for deg? Jeg elsker virkelig julen, og setter mer og mer pris på den. Spesielt etter at jeg begynte å studere, for da er tiden før jul et eksamenshelvete som stort sett består av stress og pugging. Så da er jeg ekstra takknemlig når julen kommer, og det endelig er ferie og tid for å slappe av. Studiene har også gjort at jeg har måttet utsette alt med jul litt på grunn av at jeg er så travel i perioden rett før ferien, men det har bare ført til at jeg har ekstra mye julestemning i meg når tiden

Jeg er jo skilsmissebarn, så etter at foreldrene mine gikk fra hverandre har jeg og søsknene mine feire julen annethvert år hos mamma og pappa. Noe jeg synes har fungert bra, det viktigste for meg er at jeg får feiret den sammen med søsknene mine. På denne måten blir det også rettferdig, og jeg får feiret like ofte med begge foreldrene mine. Det at foreldrene mine skiltes endret julen en god del. De største endringene var vel at vi alle ikke skulle feire den sammen lenger, og at det ble i nye hus. For ingen av foreldrene mine bor i det huset vi bodde i før. Jeg har også fått en god del nye familiemedlemmer å feire jul med da foreldrene mine har funnet seg nye kjærester som også har barn, noe jeg syns er kjempegøy og veldig koselig. Dette gjør også at hver jul blir veldig forskjellig, med stadig nye tradisjoner, men som sagt synes jeg dette er veldig gøy.

Hvilke tradisjoner har dere? Jeg må alltid ha en dag der jeg baker pepperkaker, hører på julemusikk og virkelig kommer i julestemning. Jeg er også veldig glad i å dra på julekonsert, og jeg simpelthen elsker å gå rundt i Trondheim sentrum når de har hengt opp julelysene. De synes jeg er skikkelig fine. Ellers har jeg også en tradisjon for å gå i kirka på julaften. Den tradisjonen er nok noe jeg har tatt med meg fra eldre familiemedlemmer, men det har blitt en viktig ting å gjøre på julaften. Selv om jeg personlig ikke har et nært forhold til den religiøse siden ved det å gå i kirken, har jeg vokst opp med familiemedlemmer som har det. Så det er mer en tradisjonsgreie enn en tro, men det gir meg uansett skikkelig julestemning å gå i kirka.

Julen er jo høysesong for fester - hvilket forhold har du til det? Jeg bruker å dra på 2. juledagsfest, og så er det julebord med jobben, noe som alltid er veldig koselig, og ikke minst gøy. Det beste med disse festene er at jeg får pyntet meg skikkelig, jeg elsker at alle må “step up the game” og kvitte seg med hverdagsklærne. Det gjør liksom feiringen litt mer spesiell.

Hva er det beste med julen? Det beste med julen er helt klart at jeg får slappe av og tilbringe tid med familien min. Dette har jeg kjent ekstra mye på de siste årene, da jeg ikke lenger bor i samme by som dem og ikke ser dem så ofte. Derfor må jeg nok også være litt verdalspatriot og si at «Da e det jul» av Vømmølgutan er min favorittjulesang. Den får meg til å tenke på Verdal og på mamma, så den er god å ha når jeg sitter i Trondheim og strever med eksamensforberedelsene.

DET GODE KJØKKENLIV! Et flott kjøkken er til å le, gråte, rope, danse, feste, klemme, smake og leve i.

L I L L A • 2 018

Foto portrett: Janne Amalie Svit

Kom innom og se våre nye utstillinger

JKE Design Levanger • Gamle Kongevei 57

jke-design.no multiform.no

Her er JKE-gjengen! Bjørnar, Heidi, Linus, Per Arne og Anders

VELKOMMEN INNOM for en kjøkken-prat

A DV E N T S M AGA S I N E T

Illustrasjon: Brita Karevold • Tekst: Gudrun Ramfjord

L I L L A • 2 018

Rott nisseu A DV E N T S M AGA S I N E T

A DV E N T SSM MAGA AGASSIINNEETT

LILLA A •• 220018 17

ta og ungen

57 57

Vi har ledige kontorplasser • BRIKKEN Verdal • SPIREN Inderøy • FILMFABRIKKEN Levanger

L I L L A • 2 018

TINDVED.NO

B L I M E D I F E L L E S SK A P E T

A DV E N T S M AGA S I N E T

VI U T VIKLE R KRE ATIVE NÆ RINGE R

ALL YOU NEED IS WOW

8. og 9. desember kl. 12.00 – 17.00 God gammeldags julestemning med juleforberedelser, opplevelser og julemarked! INK LUD ERT I BIL LET

GRISSLAKTING

Begge dager kl. 14.00

FOTO DESIGN REKLAME CONTENT MARKETING

INK LUD ERT I BIL LET

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVNING

TRAVEL TAUS OG FJØSNISSESPRELL Familieforestilling begge dager kl. 16.30 Førjulsstemning på Husmannsplassen med sang og musikk.

SOSIALE MEDIER ILLUSTRASJON EVENTS VOICE

ÅRETS TEM A: JULEPOST

TEKST FILM WEB

WOW IS AL L YO U NEED

BILLETTER Voksne 150,- Barn 70,- Familie 350,- Gratis parkering Kjøp Stiklestadkortet 2019 og få gratis inngang! Tlf. 74 04 42 00 • Se fullt program på stiklestad.no

WOW Me di al ab / 74 3 8 8 1 4 0 wow m e di a l a b .n o

stiklestad.no

H VOR

Joar A k reg nes snes m a n g e av selveste som Rock ´n´ Mr. i VerdaRoll l.

L I L L A • 2 018

B L E DE T AV

A DV E N T S M AGA S I N E T

N E K C RO Arven etter Dead Flowers finner du på julegrantenningen på Johannes Minsaas plass. Lydanlegget. Så hvor ble det av rocken? Tekst: Jon Audun Haukø • Foto: Jon Audun Haukø, Øyvind Malum, Jørgen Hjelmsøy, Arkiv

«Sek s stre nge r, tre akkorder, to hen der og én idio t. Det er alt du trenger for å få til roc k ’n’ roll ».

For hva har egentlig skjedd? Før kunne det være tjåkfullt av folk på både Kornmagasinet, Paradiso og Cats. Samtidig. Med livemusikk på alle stedene. Og det samtidig som det gjerne var fester i minst et par grende- og forsamlingshus innenfor kommunegrensene. Nå er det vanskelig å trekke folk til arrangement på det eneste spillestedet som er igjen i sentrum. – Tegn i tiden. Det gjenspeiler samfunnet, mener Aksnes. – Jeg tror egentlig folk ønsker både utesteder og underholdning, men det blir mest behagelig med Facebook, Spotify, YouTube og tusen kanaler på hver sin 65-tommer TV. Eller de reiser til sine fritidsboliger i helgene hvor vennegjenger samles. Det er sikkert bra det og. Men fakta er at vi har slutta å gå ut. Og blir det mindre folk, fører det gjerne til enda mindre folk. Når alt kommer til alt, vil folk ha folk. De går ut for å treffe andre. Ikke nødvendigvis bare for musikken. 70-, 80- og 90-tallet var annerledes. Da Dead Flowers startet opp gikk det et skille på brua mellom Mela og Øra. I hvert fall fra Aksnes’ perpektiv. På Mela var det rock ’n’ roll som regjerte. De som fulgte Rolling Stones, og drakk med begge hendene. På Tinna spilte de Zeppelin og på Øra var det flere band som likte The Beatles, og spilte etter noter. – I vår leir gjorde vi ikke annet enn å rakke ned på noter. Noter er ikke rock ’n’ roll! – Hvordan var det med spillejobber på den tida? – Det var mange steder å spille. Både Paradiso, vertshuset på Mela og ikke minst Catz var utrolig flinke til å benytte lokale band. Vi var også på scenen i de aller fleste forsamlingshusene som er å oppdrive. Men vi ble aldri hyret til samme hus to ganger, ler rockeren. Dead Flowers var kanskje det første bandet i Verdal som virkelig levde rockelivet. Kanskje ikke så mye sex. Ikke så mye drugs. Men til gjengjeld massevis av rock ’n’ roll. – Det er ikke noen tvil om at vi var minst like glade i en fest som det publikum var. Forskjellen var at vi starta

«Th is is the Roc k ´n´ Rol l Life , and you had to inve nt it as you wen t alon g. The re was no text book to say how you ope rat e this mac hin ery. » Keith Richa rds, Rollin g Stone s

ALKONEKT PÅ SCENEN Joar Aksnes forteller mange historier som skildrer rockelivet. Tiden som var. Om ting som ikke gikk helt som de skulle. Om bandmedlemmer som sovna på pub istedenfor å møte opp til spilling, måtte hentes og stables på scenen – for så å spille som guder. Om heftige turer med ødelagte bussbremser tur-retur Trondheim for spilling på MC-fest. Og om den gangen da... Forresten, den historien er for saftig til å dele i Lilla! Isteden kan vi pense inn på den gangen Dead Flowers fikk det for seg at de skulle innføre alkoholnekt på scenen, og bli litt mer seriøse. Det vil si: Alkoholnekt og alkoholnekt, fru Blom. – Vi hadde lov til å ta med oss et halvlitersglass med øl hver opp på scenen. Og første settet gikk vel og bra det. Men litt uti konserten var det et av medlemmene som begynte å spille noe ubestemmelig, som om det var en helt annen melodi. Og da jeg smakte av glasset hans, viste det seg at han hadde bæljet i seg nesten en halvliter cognac fra glasset mens vi spilte. Han fikk sparken øyeblikkelig da vi kom backstage. Men så drakk vi oss fulle alle sammen, og gikk derfra nærmest hånd i hånd. Dagen etter var alt glemt, bortsett fra at vi har enda ei god historie å fortelle. Da Dead Flowers ga seg etter 25 år, hadde Aksnes egentlig planer om å fortsette i samme gate med nye musikere. Masse nye låter ble innspilt, men en kombinasjon av et dalende marked og at han var litt lei, gjorde at det ble lagt på is. – Det ble litt sånn at «Hvem faen venter på nye låter av Joar Aksnes?», liksom. Og jeg har jo kost meg med både skriving, produksjon og innspilling – så for meg har låtene gjort sin nytte, ler han. →

L I L L A • 2 018

ET SKILLE PÅ BRUA

noen timer tidligere enn publikum, sånn at vi var godt igang da spillinga starta. Jeg husker fra en jobb i Ulvilla at arrangøren sa de var usikre på om de i det hele tatt skulle åpne dørene, fordi bandet var såpass bedugget allerede da festen skulle starte. Et annet sted påsto en småsint arrangør at det var mer brennevin bak scenen enn i hele salen, humrer Aksnes, og legger til: – Vi hadde ikke noe mål om å tjene penger. Det gjorde vi heller aldri. Vi ville levere rock ’n’ roll. Og det gjorde vi.

61 A DV E N T S M AGA S I N E T

et er Keith Richards som skal ha sagt det. Gitarist og låtskriver i Rolling Stones. Den 74-årige levende legenden fra Dartford i England. Denne novemberkvelden gjentas det av en annen levende legende. En lokal legende. Mannen flere omtaler som Verdals «Mr. Rock ’n’ roll». Det er Joar Aksnes som siterer en av sine forbilder. Så ler han. Joar Aksnes elsker rock ’n’ roll. Han er rock ’n’ roll. Og han har levd rock ’n’ roll. – Rocken er ikke død. Men den en farlig sovende celle her i Verdal, sier han, og tar en slurk av kaffekoppen på Ørens Meieri – det eneste utestedet i Verdal sentrum hvor man fortsatt kan oppleve livemusikk med jevne mellomrom.

Dead s r Flowe 2012

– Men det er klart jeg savner det å spille egne låter etter mange år med coverlåter både i Toys & Flavors, Wild Horses og Solen i Ögonen. Så… neida… Rocken har ingen aldersgrense, så jeg har all verdens tid.

ROCKENS RENESSANSE

L I L L A • 2 018

Selv om rocken i Verdal kanskje ikke er som i «gamle dager», mener Aksnes at rocken generelt har fått en renessanse. Han viser til gjenforeningen av svenske Hellacopters og norske Gluecifer, ny skive med DumDum Boys, bookinga av Metallica til Granåsen. Til at både Rammstein og Bon Jovi kommer til Norge til sommeren. Og til Trondheim Rocks med navn som Iggy Pop, Def Leppard og Kiss på plakaten – selv om mange mener sistnevnte nærmest er som kuriositeter å regne. Folket vil fortsatt ha rock. Men igjen: Folket vil ha folk. De går kanskje mer på større ting nå enn før. Plasser de vet samler mye folk. Man må ha et konsept. Det ser vi i Verdal også. Eventene vi har med Solen i Ögonen blir utsolgt. Det tror jeg er fordi vi har laget et konsept. Det hadde nok ikke kommet like mange publikummere hvis vi var ute på et tilfeldig lokale og holdt konsert med

A DV E N T S M AGA S I N E T

Dead Flowers 1995

bandet Solen i Ögonen, mener rockeren. Solen i Ögonen er et showkonsept med «trädgårdskonserter» basert på svensk rock. Ikke partydelen av svensk rock, men mer av typ Lars Winnerbäck. – Vi satt på en fest og hørte Winnerbäck. Og da sa det seg selv: Vi måtte starte band som skulle spille svensk musikk. På det meste var vi ni medlemmer, og opp igjennom åra har en stor del av Verdals populærmusikere vært med på konseptet. Nå består grunnstammen av meg og Kenneth, forteller Joar. Sønnen, Kenneth Aksnes, kommer vi straks tilbake til. Googler man ordene «rock» og «Verdal», omhandler åtte av de ti øverste treffene Trønderrock i Folkeparken. Åge & Sambandet der altså. Fra Namsos. Med base i Trondheim. De to andre på lista er ei oppføring på Gule Sider, og en artikkel fra 2017 om at det samiske rockebandet Biru Baby var årets storsatsing fra Den kulturelle skolesekken (DKS) for videregåendeelever i fylket. Ikke mye som levner sjanser for at rocken lever i Verdal der, altså.

«R oc k ’n’ roll : Mu sic for th e ne ck down wa rd s» Kei th Ric har ds, Rol ling Sto nes

VERDALSROCKENS FRAMTID

Joar og kompisene fant ut at de skulle starte band. Da måtte de ha utstyr. Og noe av det første de gjorde, var å gå i banken og låne 100.000 kroner. For det kjøpte de utstyr og instrumenter, og satte i stand et øvingslokale som mange band i distriktet har nytt godt av. Øvingslokalet huset bl.a. band som Headline, Frozen Moments, Kenneths første band Bad Apples og ikke minst Redhouse, bandet til en annen kjent verdalsrocker; Per Ove Kjelås. Mange av musikerne her havnet faktisk i Dead Flowers etter hvert. De satte også av 30.000 kroner til å kjøpe bandbuss. Men de pengene drakk de opp isteden. Så fikk de nøye seg med en gammel Bedford treseter, som de ofte var seks personer i når de skulle ut og spille. De det ikke var plass til i setene, fikk ligge oppå utstyret. Så er vi igang igjen med herlig rocka historier fra øvingslokaler, fra veien, fra forsamlingshus og fra rundt-om-kring. Men hvor kommer fireåringen Kenneth inn? Jo: Fireåringen som fulgte Dead Flowers fra Lego-kassa fikk en stadig større interesse for musikk. Og for lyd. Etterhvert som han ble en delvis voksen mann, fikk Kenneth tilbud om å overta alt utstyret Dead Flowers hadde, for å starte lydfirma. Betingelsen var at han skulle stille opp med utstyret, og skru lyd, hver gang Dead Flowers trengte det. Kenneth starta Multi-Lyd, som etterhvert har blitt til Lydfolket. En solid bedrift, med mange oppdrag – men et (iallfall inntil videre, hvem vet...) nedlagt Dead Flowers. Årets største oppdrag for Lydfolket er noe helt annet enn god gammeldags rock ’n’ roll. Joar Aksnes beskriver det slik: – Arven etter Dead Flowers finner du på julegrantenningen på Johannes Minsaas plass! L

Det anerkjente metallbandet Blodsmak så Prospect for første gang på TotsåsRock i Lierne i sommer. Her skriver vokalisten om sin opplevelse med bandet: «Allerede under lydsjekken til Prospect skjønte vi at vi vitne til noe helt spesielt. Ut av høyttalerne låt det heftig, som AC/DC med et RedBull-klystér - tight og energisk. Men det var vokalisten vi bet oss merke i. Han struttet rundt og eide scenen på en måte som fikk Mick Jagger og Axl Rose til å virke som geriatriske slagpasienter. Mannen spratt rundt som kula i en flippermaskin, som om noen hadde fylt tangaen hans med kløpulver. Og dette var bare lydsjekken! Hvordan ville det bli når konserten startet? Om det hadde vært en utblåsning under lydsjekken, så var selve konserten en kontrollert atomprøvesprengning. Prospect leverte varene så selv fisken kom opp av Laksjøen for å gyte litt ekstra denne julikvelden. Det er ikke tvil om at disse gutta vet hva de vil og hva som skal til for å oppnå det. Det skal bli spennende å følge med videre på utviklingen!» Tom Rikard Ostad, vokalist i Blodsmak og redaktør i Pondus.no

Pros

pect 2018

L I L L A • 2 018

ARVEN ETTER DEAD FLOWERS

EN KONTROLLERT PRØVESPRENGNING

63 A DV E N T S M AGA S I N E T

Men hva tror «Mr. Rock ’n’ roll» selv om framtida? – Rocken er en stayer og vil nok klamre seg fast også i Verdal. Og nå har det kommet et svært spennende band på banen. Prospect. Det virker som de har den rette stå-på-viljen og energien som skal til for å lykkes. Det gjør meg glad, og gjør at jeg har troa på at rocken kan leve videre – også her. Prospect leverer skikkelig god rock ’n’ roll. Særlig tøft er det at de velger å satse på egne låter, sier han. (Se egen omtale av Prospect, signert Blodsmak-vokalist Tom Rikard Ostad.) Så var det Kenneth da. Nå en svært habil musiker, som står fjellstøtt på egne bein. Men da pappa Joar og hans medsammensvorne starta Dead Flowers, var Kenneth bare fire år. Og for å komme til den naturlige slutten på denne LILLA artikkelen må vi helt tilbake til starten.

1977

Rockeband i Verdal

2018

Fritt etter hukommelsen til Mr. Rock´n´Roll, Joar Aksnes. Det tas forbehold om eventuelle forglemmelser, hallusinasjoner og selektiv hukommelse. Listen er ikke komplett!

Joar Aksnes

Øistein Nordtømme

Stein Inge Berg

Dead Flowers Toys & Flavors Wild Horses – Stones Tribute Solen I Ögonen

Headline Frozen Moments Dead Flowers Wild Horses – Stones Tribute

Staz AC/DC Tribute

Kenneth Aksnes

Svein Arne Haug

Bad Apples Interra Pax Utopia Dust ‘N Bones Dead Flowers Wild Horses – Stones Tribute Toys & Flavors Solen I Ögonen Kompaniet Solo

Frozen Moments Speeding Blue Wankers Trøndertrøkk Lost Angels Dawg

Per Ove Kjelås Redhouse Stitch Blues Experience Louder Than Blues Toys & Flavors Dead Flowers

L I L L A • 2 018

Lars Øyvinn Helden

Dead Flowers Wild Horses – Stones Tribute Staz

Frank Risvik

Tore Berg Redhouse Stitch Toys & Flavors

Stein Inge Berg Staz AC/DC Tribute

Annar Norum

Blues Experience Lost Angels

Mirage (Vinnere Trøndersk Mesterskap i Rock 1978) Grans

Sverre B Inndal

Jann Erik Gran

Inndalsgutan Sjuende Far I Huset Dead Flowers Solen I Ögonen

Poeticon 77-85 Grans

Lars Erik Fisknes Airheads Big Blue Peanuts Solen I Ögonen

Espen Storhaug Big Blue Peanuts Solo Solen I Ögonen Knut Stuppulvold Band

Morten Hårnes Freeways 80-Tallet Dead Flowers

Tony Waade Motion 77-82 Waade Project

E LOV E

Prospec

A DV E N T S M AGA S I N E T

Terje Walderhaug

Bad Apples Interra Pax Slipper Heroes AC/DC Tribute Staz

Ursa Major Constellation Stitch Redhouse Already Gone – Eagles Tribute

Bad Apples Interra Pax Ursa Major Constellation Dust ‘N Bones Toys & Flavors Staz

Lars Ole Olsen

Børge Rindsem

Kenneth Ly n g M y rslo Sindre H elden Fr o d e M elgård Eiv ind H a ldorsen Odd Ped e r Ho e m

KJØKKEN

Magnus den godesv 12 . 7653 Verdal . 480 45 500

•

BAD

•

GARDEROBE

•

ILDSTED

LILL A QUIZ UNDERHOLDNING

LILLA & RØD

VERDAL

1. Hva heter kinofilmen som kom i høst, og omhandler et mannskor bestående av blant andre Geir Schau, Prepple Houmb, Sven Nordin, Torkil Torsvik, Atle Antonsen og Rune Nilson?

1. Lilla er lånt gjennom det franske ordet lilas, fra arabisk lilac, som egentlig er navnet på en stor, løvfellende busk eller et lite tre, kjent for de sterkt luktende blomstene – som også kan spises. Hva heter denne veksten på norsk?

1. Verdal består av fire kirkesogn. Hvilke?

6. Solan og Ludvig-trilogien ble i høst avslutta med en spektakulær film som tar Flåklypa-universet til nye høyder. Oppdraget ledes som vanlig av den briljante oppfinneren Reodor Felgen, med Solan og Ludvig som modige assistenter. Hva heter filmen? 7. Hva heter stedet hvor blant andre Cheshire-katten, Den hvite kaninen og Hjerterdame har tilhold? 8. Hvilken nåværende NRK-programleder ga i 2001 ut albumet «7.17», som bl.a. inneholdt hiten «Maybe Baby»? Albumet har fått navn etter hans personlige rekord på 60-meteren.

L I L L A • 2 018

9. Hva het rockebandet som Joar Aksnes var med på å starte opp i 1987? 10. Hvilken norsk dikter, som levde fra 1885 til 1959, ble født som Herman Portaas og var blant de få som overlevde et stort forlis da han emigrerte til USA i 1904?

66 FOR DE YNGRE

1. Hva heter eselet i historiene om Ole Brum? 2. Hva vil det si å «addere» to tall? 3. I hvilken by finner du «Big Ben»? 4. Riksteateret gjestet Verdal med et stykke av Roald Dahl i november. Hvilket? 5. Hvor mange dager er det i et skuddår?

5. Ordet rød het rauðr på gammelnorsk og stammer fra det gammelindiske rudhira. Hva betyr egentlig ordet rudhira? 6. I 1983 ble det utgitt ei låt om lilla nedbør. Hvilken artist? 7. «Lady in Red» er en kjent sang utgitt på plate i 1986. Hvilken artist ga den ut? 8. Sean Connery har rollen som ubåtkaptein Marko Ramius og Alec Baldwin spiller Jack Ryan i en amerikansk film fra 1990, basert på en roman med samme navn. Filmen er «inspirert av en ekstraordinær hendelse under den kalde krigen». Hva heter filmen? 9. Hvilken farge du har på soveromsveggene, kan være avgjørende for hvor ofte du har sex – ifølge undersøkelser fra den britiske butikkjeden Littlewoods. Hvilken farge fører til mest sengekos? 10. «Red» er en internasjonal organisasjon som kjemper en god sak. Hvilken sak?

6. Hvilken engelsk fotballklubb er Josep Guardiola Sala trener for? 7. Hva slags type dataprogram er Safari, Internet Explorer, Firefox og Opera? 8. Hvem vant MGP Junior i år? 9. Hva heter den største planeten i stjernesystemet vårt? 10. Kan du et annet ord for H2O?

5. Hvor mange offentlige grunnskoler er det i Verdal? 6. Når ble Olavsstøtten satt opp på Stiklestad? (+/- 20 år) 7. I 1960 utlyste Øras Vel en konkurranse om beste sang til Øra. «Songen til Øra» vant konkurransen. Da Verdalsøra ble by i 1998, ble sangen valgt til bysang. Hvem var det som skrev den? 8. På Bankplassen i Oslo står det en statue av en kjent Verdals-kunstner. Statuen ble avduket i 1902 ved Nationaltheateret, og senere flyttet til Bankplassen. Han har også fått gater oppkalt etter seg både i Oslo, Bergen og Verdal. Hvem snakker vi om? 9. Hvem er varaordfører i Verdal pr. 1. november 2018? 10. Hva heter kontorfellesskapet som driftes av Tindved Kulturhage, plassert ved Johannes Minsaas plass, og som WOW Medialab er en del av?

FASIT

Underholdning 1. For vi er gutta 2. Arnulf Haga 3. DJ Løv / Anders Løvlie 4. Agatha Christie 5. Marte Hallem 6. Månelyst i Flåklypa 7. Wonderland/Eventyrland 8. Christian Strand 9. Dead Flowers 10. Herman Wildenwey

5. Oda fra havet er et teaterstykke basert på triologien «Folket i Spåhålet» av Vidar Oskarson. Stykket handler om ungjenta Oda som vokser opp på Mausund, og ble satt opp nettopp på Mausund i sommer. Hvem har skrevet manus?

4. Bo Hermansson hadde regien på en svensk-norsk fjernsynsthriller i seks deler, hvor handlingen er lagt til krigsåret 1942. Anne Eriksen, en ung norsk kvinne bosatt i Göteborg er på vei for å besøke gode venner i Dalsland – et besøk som skal få uante konsekvenser. Hva heter serien?

4. I tilknytning til Leksdalsvatnet, ble det i 1984 opprettet både et naturreservat på østsiden av vatnet og et fuglefredingsområde på østsiden. Begge ble gjort til Ramsar-områder i 2013. Kan du navnet på minst ett av disse områdene?

Lilla & rød 1. Syrin 2. Republikanerne 3. Kjetil Støa, Paul Ottar Haga og Evy Kasseth Røsten, Jonas Svensson, Inga Berit Lein, Runa Skrove Falch, Hulda Vestvik, Åge Aleksandersen, Audun Larsen, Jan Juberg – og I år: Hans Rotmo. 4. Rød Snø 5. Blod 6. Prince (Purple rain) 7. Chris de Burgh 8. Jakten på Rød Oktober 9. Lilla (gj.snitt 3,49 ganger/uke), med rød hakk i hæl (3,18 ganger/uke). 10. Kampen mot HIV/Aids.

4. Hvem skrev det såkalte "murder mystery play", eventuelt "mordmysterieskuespillet", The Mousetrap? Det åpnet på West End i 1952.

3. Magasinet Lilla kommer i år ut for tiende gang. Hver gang med en ny person på forsiden. Kan du nevne minst fire personer som har prydet forsiden i løpet av disse årene?

3. Hva heter den høyeste fjelltoppen i Verdal kommune, og hvor høy er den (+/- 20 meter)?

Verdal 1. Vinne, Stiklestad, Vuku og Vera. 2. Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord, Meråker og Levanger i sør, Åre (Sverige) i øst. 3. Løysmundhatten i Skjækerfjella, 1090 moh. 4. Lundselvoset naturreservat på østsiden av vatnet og Lyngås-Lysgård fuglefredingsområde i sørøst. 5. Det er 9 stk. (Garnes oppvekstsenter, Leksdal skole, Ness oppvekstsenter, Stiklestad skole, Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, Vinne skole, Vuku oppvekstsenter og Ørmelen skole) 6. I 1805 7. Randi Schjølberg (1922-2006) 8. Skuespiller Johannes Brun (1832-1890) 9. Pål Sverre Fikse (Sp), mens Silje Heggdal Sjøvold (H) har permisjon. 10. Brikken

3. Hvilken DJ samarbeidet med Ravi på albumene «Lekr butik» (2004) og «Den nye arbæidsdagn» (2005), noe som ga oss uforglemmelige hits som «Dødsøt», «E-Ore» og «Tsjeriåu (me de Månråus)»?

2. Er det Demokratene eller Republikanerne som bruker den røde fargen i amerikansk politikk?

2. Hvilke seks kommuner grenser Verdal mot?

For de yngre 1. Tussi 2. Plusse dem sammen 3. London 4. Georgs magiske medisin 5. 366. 6. Manchester City 7. Nettlesere («programmer for å surfe på Internett» godtas også) 8. 4everU med låta «Forandring» 9. Jupiter 10. Vann

2. Hvem har skrevet jubileumsoppsetninga til Verdal Teaterlag, Kjendishotellet Soria Moria?

A DV E N T S M AGA S I N E T

Med Quiz-master Jon Audun

FOTO: ESPEN AAMO STORHAUG

TENK SÅ MANGE FINE GAVER DU FÅR KJØPT BRUKT

Masse fine julevarer i julekroken vår! VI HAR ÅPENT Mandag og onsdag: 11 - 19 Tirsdag, torsdag og fredag: 11 - 15 ADR: Mulelia 79 / Levanger gjenvinningsstasjon

ITJNÅ E SØPPEL

Illustrert fellesskap – Helt fra jeg var en liten jente har jeg tegnet – ting. Som for eksempel en blomstervase på kjøkkenbordet. Margrete Indahl fra Verdal mimrer tilbake for omtrent 18 år siden, da en jente på fem satt ved kjøkkenbordet og plukket detaljer fra en blomstervase og ned på papiret. Tekst: Torbjørn Solstad • Illustrasjoner: Margrete Indahl

L I L L A • 2 018

en store lidenskapen for tegning har vært med hele tiden. Flere ganger i uka var Margrete på besøk hos besteforeldrene sine. Der var hovedsysselen å dra frem tegnesakene og tegne alt fra stilleben til tegneserier. – Jeg kunne ikke skrive så mye enda, så jeg tegnet tegneseriene og bestefar skrev i snakkeboblene. Sammen med bestevenninna Albertine Vestvik ble det tidlig bestemt at kunsten var veien til lykke. Å bli kunstnere på heltid var målet i livet. Gjennom hele grunnskolen ble det satt av mye tid til å begå kunst sammen med bestevenninnen, og alt av husets hobbyartikler ble dratt utover i tide og utide, noe som førte til en stor kunstproduksjon basert på gode og noen mindre gode ideer. – Jeg var nylig med og ryddet i forbindelse med flytting, da fant jeg kassevis av ting jeg har laget oppigjennom.

A DV E N T S M AGA S I N E T

Blant annet en julekalender laget av et papprør. En skulle flytte stjerna oppover «treet» og på julaften var det på toppen. Jeg tror ikke vi er like frie og kreative som voksne, men det er et mål. Da jeg var liten så var det kunstner jeg ville bli men jeg var også inne på tanken om å bli forsker, jeg syntes Illustrert Vitenskap var spennende og jeg er jo nysgjerrig på verden vi lever i. Konditor var også i tankene mine en periode, men jeg innså raskt at jeg er en forferdelig dårlig baker, så dette ble heller ikke med så lenge. Tegning, det har vært der hele tiden. Margrete fulgte drømmen også inn i videregående skole. – Jeg begynte på design og håndverk ved Verdal VGS og gikk videre med interiør og utstillingsdesign. Det var det nærmeste jeg kom den retningen jeg ønsket på Verdal. Det handlet i alle fall om estetikk, og jeg fikk med meg mye kunnskap om form og fargelære på veien. Jeg må nevne læreren min Kristin Tyldum som oppfordret meg til å fortsette med tegning og forfølge det videre, det var nok et viktig dytt i riktig retning.

DRØMMEN OM ITALIA Etter fullført videregående ble Margrete privatelev hos kunstner Per Olav Olsen. – Å lære klassisk figurativ tegning hos Per Olav hjalp meg å finne retningen jeg ønsket å gå som illustratør. Han satte meg også på ideen om å søke på hans tidligere skole The Florence Academy of Art. Og med god hjelp fra Per

Olav med søknaden, så kom jeg inn på første forsøk. Det er en god skole så jeg var kjempeglad og stolt for å ha passet nåløyet. Jeg gledet meg til en fantastisk tid i Italia. Dessverre hadde Lånekassens retningslinjer for støtte til utdanning endret seg, og studiet var ikke lengre godkjent for støtte. Margrete hadde ikke råd å koste hele utdanningen selv, så hun måtte med tungt hjerte takke nei til plassen og finne en annen vei til målet. – Jeg møtte jo kjæresten min mens søknaden var under behandling , så det var sikkert en mening med det.

NY STI, SAMME RETNING Nærmere heimen søkte hun på NKF (nå HK) i Trondheim, passerte opptaks prøven med glans og tok fatt på to år med høyskoleutdanning i illustrasjon. I studietiden fikk hun brynet seg på en del prosjekter opp mot ordentlige kunder. Hun fikk erfare hva som virkelig skal til for å drive som profesjonell illustratør. Kundene kan være kravstore og deadliner kan være umenneskelige, men dette er viktig ballast på veien mot et kunstnerisk levebrød. – Mitt første kommersielle prosjekt fikk jeg også på skolen. Jeg skulle lage grafikk til et mobilspill. Til å begynne med var det bare morsomt og spennende, men det utviklet seg til å bli et veldig slitsomt prosjekt. Samtidig med at prosjektet ble mye lengre og større enn planlagt, ble det også mye styr med betalingen.

Margrete var på en bokutstilling i regi av Grafill i august 2017 sammen med en annen frilanser, der møtte hun en tidligere lærer fra NKF. Han sa at de hadde et ledig kontor i det kreative kollektivet OLO i Trondheim. Sammen kontaktet de to andre venner som også jobber som frilan-

– Kundene må tydeligvis være fornøyde - for vi holder kontakten og mange kommer tilbake med flere jobber. Margrete har ordrer nok og har i tillegg fått plass i stallen til Buckethaus som er et stort agentur for visuell kommunikasjon i Trondheim. – Det er viktig å holde på, ingenting kommer gratis. Har jeg ledig tid så tegner jeg illustrasjoner som kanskje kan bidra til et nytt prosjekt i fremtiden.

BYGD OG BY – Jeg trives kjempegodt i Trondheim, men savner ofte Verdal. Med leilighet og kontor i Trondheim, men med kjæreste og familie i Verdal ble det veldig mye pendling det første året. Løsningen skulle vise seg å være i Posten. Margrete fikk tilbud om kontor i Brikken på Minsaas plass. – Foreldrene til bestevennina mi tipset meg om miljøet på Brikken, og her har jeg funnet enda et fellesskap jeg kan jobbe med når jeg er på Verdal. Med kontorplass og et stort kreativt nettverk. L

L I L L A • 2 018

DE FIRE MUSKETERER

sere. Under en måned senere, den 1. september, flyttet alle fire inn i nytt kontor og startet Albuerom sammen. – Plutselig var jeg en del av et felleskap. Det var som å komme inn i en familie. Sammen kunne vi levere større prosjekter, og vi kunne dra nytte av hverandres nettverk. Vi fikk også god hjelp fra resten av gjengen på OLO til alt fra kreative innspill til momsregnskap. Fellesskapet har vært avgjørende for å komme videre. Et av de første prosjektene Albuerom leverte sammen var en presentasjon av Nobel-ekteparet Mosers hjerne forskning. – Med Moser fikk vi prøvd oss på et samarbeidsprosjekt der alle fire var involvert. Vi ble nødt til å avklare faste roller i prosjektet og arbeide sammen som et byrå. Det var krevende men veldig lærerikt. Med hard jobbing og mange sene kvelder har Margrete på kort tid opparbeidet seg en imponerende kundemasse. Hun har levert illustrasjoner til kunder som Bennett, Trondheim Calling, Ramirent og Falstadsenteret.

69 A DV E N T S M AGA S I N E T

Margrete hadde akkurat fullført utdannelsen sin og fikk raskt sin første lekse fra det profesjonelle liv. Kontrakter, prising og forventninger. Noe av det som kanskje burde være fag i alle kreative utdanninger. Et nettstudie i 3D-animasjon ble påbegynt. Der var det mange muligheter for en profesjonell karriere. Men hun oppdaget etter et par frustrerende uker at dette ikke var riktig retning. – Jeg fikk mye hjelp av to gode venner som er gode på 3D-animasjon, men en av dem skjønte raskt at dette ikke var noe for meg. «Hvorfor gjør du dette?» utbrøt han «Det er ikke dette du skal holde på med!» Så jeg avsluttet nettstudiet umiddelbart, ler hun.

Synes du?

Tenk stooort!

Oisa Ole gjorde nn... meg – og synlig stooor !

Stikk innom oss vi digger utfordringer! Vi er en profesjonell, fleksibel, løsningsorientert, gal og sammensveiset gjeng. Vi vet at ulike kompetanser er SÅ BRA! Vi vil alltid bli bedre – sågar være best. Tenke størst. Det er da du blir fornøyd.

GV Reklame AS. Foto: Leif Arne Holme. Nisse: istockphoto.com

Vi leverer Skilt & skiltsystemer Lysskilt LED til bil Lysskilt LED til fasader, infosøyler/pyloner og interiør Helfoliering og solfilm Bil- og lastebildekor Vindus- og interiørdekor Stadionreklamer Reklameartikler Storformat, bannere og RollUp Husnummer og gatenavnskilt Turskilt og infotavler Tekstiltrykk

... og spesialoppdrag som ikke er gjort før

! l u J d Go Hilsen alle oss på GV

Reisebrev fra skjærsilden Andrea Hallem Langåssve krevde norsk jul da familien flyttet til Spania. Da julaften likevel endte i Syden, kunne hun ikke få avsluttet den raskt nok. Her er fortellingen om en svært minneverdig høytid.

Først kom beskjeden om at konfirmasjonen måtte holdes i Spania. En knusende beskjed for en 14-åring som på det tidspunktet ikke hadde mange venner i sitt nye hjemland, og som derfor ikke hadde så veldig lyst til å måtte feire en så viktig dag i utlandet. Nå skal det sies at denne feiringen ble veldig fin,

men den ble vel kanskje mer en kolossal familieferie, enn en konfirmasjonsfeiring. Den gikk heller ikke helt skadefritt for seg, da min kjære mor hadde klar å bestille brownies med peanøtter til dessert. Jeg er ekstremt allergisk mot nøtter! Altså er det en dag som krever en egen fortelling. Heldigvis finner ikke denne konfirmasjonsfeiringen sted før gode fire måneder etter jul, men beskjeden om at den skulle feires i Spania lå fortsatt ferskt i minnet. Så da jeg kort tid etter får beskjed om at også julen blir flyttet til dette landet, ligger raseriet rimelig lett tilgjengelig. På det punktet var tanken på å skulle feire jul i Spania rimelig frastøtende. Jeg var 100 prosent klar over at 95 prosent av alle elevene ved min skole i Spania skulle hjem til Norge i jula. Så ikke bare måtte jeg feire julen i Spania, men jeg måtte altså feire den helt alene! Åh, som jeg misunte medelevene som skulle få fly hjem til venner, snø og god mat. Jeg har faktisk mange ganger tenkt på hvorfor mine foreldre aldri satte spørsmålstegn ved dette? →

71 A DV E N T S M AGA S I N E T

eg har alltid elsket julen. Den har alltid vært min favoritthøytid, og måten den feires på har derfor vært ganske viktig for meg. Så da familien min bestemte seg for å tilbringe skoleåret 2013/2014 i Spania, hadde jeg et stort ønske om å få tilbringe julen i Norge. Det var faktisk ett av mine to krav for å frivillig – helt uten protester og bråk – skulle gå med på denne drastiske og ganske lite planlagte f lyttingen. Det andre kravet var at jeg skulle få feire konfirmasjonen min hjemme i Norge. To helt enkle og, etter min mening, rimelige krav – siden jeg tross alt skulle tilbringe et helt år i utlandet for mine foreldres skyld. Svaret på disse to kravene var som følger: «Null problem, selvfølgelig kan vi det! Det lover vi.» Så da jeg noen korte måneder senere reiste med kun én koffert til Spania, var jeg lykkelig uvitende om at hverken julefeiring eller konfirmasjon kom til å finne sted hjemme i Norge.

L I L L A • 2 018

Tekst: Andrea Hallem Langåssve Illustrasjoner: Margrete Indahl

Det at så mange dro hjem kunne umulig bety at det ventet noe godt på oss som ble igjen. Se ut når hunden gjør. Følg rottene når skipet synker. Dette er jo allmennkunnskap. Mens de fleste nordmenn forlot det synkende skipet «Jul-i-Spania», var enda flere medlemmer av min familie dumme nok til å stige ombord. Min tante, onkel, niese og mormor, hadde nemlig lyst til å feire julen i Syden. Hah. Idioter. Du drar ikke til Altea i Spania om du har lyst til å feire jul i Syden. Du drar til land som Thailand og Mexico, altså land der det ikke er vind og konstant overskyet på den tiden av året. Og land der gradestokken går over 15 grader. Jaja, billettene var bestilt og de på vei. Desember kom – og jeg så på at landet sakte, men sikkert ble tømt for venner og bekjente. Da juleferien begynte, startet også mitt liv i eksil. Den norske g ettoen i Costa Blanca, som vanligvis var full av liv, var nå en spøkelsesby. Like forlatt som de mange ruinene av uferdige leilighetsblokker som hadde kommet som en følge av den store økonomiske krisen som hadde herjet landet få år tidligere. Blokker som nå kun ble brukt av unge, rebelske ungdommer som trengte et sted å røyke hasj eller tagge. Slik som gettoen nå kun ble brukt av uvitende first-timers og de som ikke kunne dra hjem til Norge på grunn av diverse tvilsomheter. Min mor så nok mine lidelser, og fikk etterhvert (med god grunn) ganske dårlig samvittighet. Hun ble derfor opptatt av at alt kom til å bli så mye bedre når resten av familien kom på besøk, for da skulle vi dra ut og gjøre masse gøy sammen. Men det skulle vise seg at alt av artige turistattraksjoner var stengt i desember, naturlig nok alle vannparker, men også fornøyelsesparker, dyreparker og tivoli, stenges. Så alt det «morsomme» vi skulle gjøre, ble da til et par gåturer til nærmeste fjell og noen enkle middagsbesøk i gamlebyen, en bydel jeg allerede hadde besøkt et 30-talls ganger dette året. Det var likevel en liten lettelse at familien kom på besøk, for da doblet nemlig min omgangskrets seg. Jippi!

I et spedt forsøk på å skape litt julestemning, dro min mor på juleshopping og kom hjem med diverse spanske godterier, spanske juleblomster og et lite plasttre. Treet var så ynkelig at det ikke tålte mange julekulene før det gikk i gulvet, og alle de spanske sjokoladene min mor hadde kjøpt – inneholdt nøtter. Ergo besto mitt julegodt av tyggis, vingummi og potetgull. De pene spanske juleblomstene ble stilt opp på husets mange bord og vinduer, og der fikk de stå og pryde vårt spanske hjem i litt over 24 timer. For da julekvelden kom og julematen var konsumert, begynte mine lunger å kapitulere. Denne traumatiske julen skulle altså bli min undergang. Disse blomstene hadde nemlig forårsaket en allergisk reaksjon og utløst et større astmaanfall. Jeg kjente musklene svinne, øynene rant fulle av vann, jeg klarte ikke puste. Alle luftveier holdt på å stenges – jeg kom til å bli kvalt foran øynene på min egen familie. Hysteri og panikk brøt ut blant familiemedlemmene (som naturlig er når en står ovenfor et familiemedlems mulige død). I krisesituasjoner reagerer alle mennesker forskjellig, og i takt med denne situasjonens utvikling skulle min familie gå gjennom alle klassikerne. Tårer. Frykt. Sinne. Frustrasjon. De krysset sakte, men sikkert av alle stereotypene – og før kvelden var omme skulle den

minne mer om en amerikansk spillefilm enn en julemiddag. Alt begynte med de vanlige spørsmålene: «Hva skjer?», «Går det bra?». Så gikk det videre til de mer engstelige spørsmålene: «Er det noe du har spist?» «Hvor er medisinen din?». Deretter kommer det siste og mest desperate spørsmålet: «Andrea, får du puste?» Svaret var nei, og jeg begynte å bli rimelig stressa, men likevel ikke like stressa som mormor. Hun sprang med forbausende fart inn på kjøkkenet for å sjekke allergimerking på matvarene vi hadde spist, men spanjoler har tydeligvis ikke nøtteallergi de. For det står absolutt ingenting om det noe sted! Glutenallergi derimot, der er de supernøye med å sette på skrikende lapper, som lyser opp som små fyrtårn i butikken. Spanjoler er vel mer bekymret for magesmerter enn pustevansker. Jaja, vi har alle våre prioriteringer. Min tante, som selv har astma, skjønte fort at det jeg trengte var ro, så hun hadde egentlig en plan om å stille trekke seg tilbake og la meg og foreldrene mine få være i fred. Dette ble da ikke resultatet. For mormors masing hadde nådd nye høyder og det begynte å bli for mye for mamma. Begeret hennes var i ferd med å renne over. Så som en god søster gikk min tante opp til mormor, dro henne til side og begynte å kjefte på henne, slik at mamma skulle få tatt seg av meg.

Alt dette oppstusset begynner nå å uroe barna i familien. De skjønner ikke helt hva som skjer, og de blir redde. Faktisk så redd at minstemann begynner å gråte så tårene spruter. Her ser min onkel, som enda ikke helt har klart å finne sin plass i kaoset, sitt snitt til å trekke seg unna tumultene og gå å gjemme seg hos de gråtende barna. I lyden av lillebrors gråt skjønner omsider mine foreldre at dette kaoset ikke akkurat er et beroligende miljø å være i for en som snart går i bakken av mangel av oksygen, så de tar meg med inn på soverommet. De legger meg ned på sengen og prøver å få meg til å puste rolig. Dette virker i noen minutter, og jeg begynner sakte men sikkert å roe meg litt mer ned. Men plutselig farer døren opp og mormor kommer brasende inn i rommet og mener at vi burde ringe etter ambulansen. Begeret rant over. Den kjente reaksjonen sinne slår inn, og min mor flyr opp av sengen, drar med seg mormor ut på gangen, og smeller igjen døren. Min far, som fortsatt prøver å roe meg ned, tenker nok der og da mest på hvilken sinnssyk familie han har giftet seg inn i. Jeg klandrer ham ikke. For da vi satt og hørte på kamplydene som kom fra den andre siden av soveromsdøren, var vi nok begge ganske glade for at vi hadde gode unnskyldninger for ikke å åpne den med det første. Nesten i takt med at lyden av kranglingen dempes, dempes også mine pusteproblemer, →

og jeg gjenvinner sakte, men sikkert kontrollen over egen pust. Når han ser det går bedre med meg, går min far ut av soverommet for å se hvordan det går med søsknene mine. Jeg ligger alene igjen på sengen, skjelvende, våt av tårer, totalt utslitt og halvveis neddopet av all medisinen. Det tar ikke mange minuttene før øyelokkene lukkes og søvnen kommer snikende. Det går heller ikke mange minuttene før øynene mine med ett flyr opp, og søvnen er som blåst bort. Det som vekket meg, var en skyhøy, intens og bipende lyd som skar i ørene. Brannalarmen. Er det mulig, tenkte jeg. Jeg lå en stund og hørte på at de andre ropte til hverandre, og løp rundt for å prøve å skru den av. Så da jeg omsider kom ut av soverommet, forventet jeg å se hele stua i flammer. Men slaget var over, striden hadde stilnet, og de sårede leget sine sår og gikk rundt og lette etter sin verdighet. Og det eneste som hadde gått opp i flammer i løpet av kampens hete, var mors pepperkakemenn. De lå igjen som små, kullsvarte, brente lik på kjøkkenbenken. Symbolikken. Nå skulle man kanskje tro at dette julehelvetet var over, men nei. For som prikken over i-en avsluttes det hele med at jeg forgiftes av min egen mor. For etter nesten-kvelningen og en snikende forkjølelse, slet jeg ganske mye med hoste, og ba derfor min mor om hostesaft. Noe hun straks gikk og hentet i kjøleskapet, og som jeg tillitsfullt tok noen solide slurker av. Det skulle jeg raskt angre dypt og

inderlig på, fordi jeg hadde selvfølgelig glemt noe veldig viktig i det jeg blindt valgte å stole på min mors dømmekraft angående hostesaft. Jeg hadde glemt å ta med i beregningen at min mor er en komplett idiot når det kommer til matlaging. Det har seg nemlig slik at min mormor hadde tatt ansvar for julemiddagen, og hadde kjøpt inn alle nødvendige ingredienser til både ribbe og røyking av fisk. Ribben ble en suksess, men denne røykafisken hadde det dessverre ikke blitt noe av da ingen av barna, inkludert far, ikke var spesielt interesserte i hjemmelaget røykefisk. Så da min mor åpnet kjøleskapet tok hun det bare for gitt at den brune lille glassflasken på øverste hylle var hostesaft. Selv om INGEN noen gang hadde kjøpt hostesaft dette året. Jeg som ikke hadde brukt hostesaft siden jeg var i den flotte alderen av tre, og som heller aldri hadde sett spansk hostesaft før, tenkte ikke noe videre over at den så litt unormal ut. Dere som vet hva som trengs for å røyke fisk, har nok allerede skjønt hvor dette marerittet av en jul ender. Julen 2014 avsluttes med noen solide shots tre-eddik. Tre-eddik! God jul.

JUL JULPÅ PÅTEATERHUSET TEATERHUSET 28. 28.NOVEMBER NOVEMBER

Bokbad Bokbadmed medOtto OttoUlseth Ulseth 1.1.DESEMBER DESEMBER

Minnerfra fraMinsaas MinsaasPlass Plass Minner med AnitraTerese TereseEriksen Eriksen med Anitra DESEMBER 2.2.DESEMBER

Hagergrynkompaniets Hagergrynkompaniets adventsmatine adventsmatine DESEMBER 6.6.DESEMBER

Bokbadmed medHelene HeleneUri Uri Bokbad 7. DESEMBER 7. DESEMBER

Ølsmakingmed medAustmann Austmann Ølsmaking 8. DESEMBER 8. DESEMBER

Den vesle bygda som Den vesleatbygda som glemte det var jul glemte at det var jul 13. DESEMBER 13. DESEMBER

Strikkekveld med Marion Rindsem Strikkekveld

med Marion Rindsem 15. DESEMBER 15. DESEMBER

Rasmus og verdens beste jul Rasmus og verdens beste jul JULEVERKSTED LØRDAG 1., 8. & 15. DESEMBER JULEVERKSTED 8. & 15. DESEMBER Bli medLØRDAG og lag1.,Trøndelags

Blistørste med ogpepperkakeby! lag Trøndelags største pepperkakeby!

Les mer om programmet på turneteatret.no

L I L L A • 2 018

DATO

ARRANGEMENT

STED

ARRANGØR

Fre. 30. nov. 19.00 Jul i Sul Sul Samfunnshus Sul Sangkor Fre. 30. nov. 19.00 Juleshow m/Kalle Garli og Boje Hoseth Stiklestad SNK Lør. 1. des. 16.00 Den Store Juletrefesten Minsaas plass Verdal Næringsforum og Target Lør 1. des. 17.00 Nissene i Nordfjellet 2 Fossheim Grendehus Leksdølen ungdoms- og teaterlag Lør. 1. des. 18.00 Julegrøt til Lyngnissen Lyng Kulturgård Lyng Kulturgård Lør. 1. des. 19.00 Jul i Sul Sul Samfunnshus Sul Sangkor Lør. 1. des. 19.30 Fra barndomshjem til teaterhus Turnéteatret Turnéteatret Søn. 2. des. 13.00 Turnbasar Ness Oppvekstsenter Ness IL, Turngruppa Søn. 2. des. 14.00 Adventsmatiné Turnéteatret Hagergrynkompaniet Søn. 2. des. 16 og 18.00 Julegrøt til Lyngnissen Lyng Kulturgård Lyng Kulturgård Tir. 4. des. 18.00 Nissene i Nordfjellet 2 Fossheim Grendehus Leksdølen ungdoms- og teaterlag Tir. 4. des. 19 - 22 Julegrøt Heimtun Husstyret og saniteten Ons. 5. des. 10 - 14 Adventskafé. Salg av julebakst Heimtun Husstyret og saniteten Ons. 5. des. 18.00 Musikk og dans med Jan Arilds orkester Paviljongen Frivillig Verdal Ons. 5. des. 19.00 Onsdagstreff: Kongen, kroningen Stiklestad SNK og arbeidsstiftelsen Ons. 5. des. 19.00 Jul i Sul Sul Samfunnshus Sul Sangkor Tor. 6. des. 10 - 14 Adventskafé Heimtun, Leirådal Husstyret Tor. 6. des. 18.00 Nissene i Nordfjellet 2 Fossheim Grendehus Leksdølen ungdoms- og teaterlag Tor. 6. des. 19.00 Bokbad med Helene Uri Turnéteatret Verdal bibliotek og Turnéteatret Fre. 7. des. 18.00 Julegrøt til Lyngnissen Lyng Kulturgård Lyng Kulturgård Fre. 7. des. 19.00 Jul i Sul Sul Samfunnshus Sul Sangkor Fre. 7. des. 19.00 Ølsmaking ledet av Austmann Bryggeri Turnéteatret Turnéteatret Lør. 8. des. 12 - 17 Jul igjen Stiklestad SNK Lør. 8. des. 12 og 14.00 Den vesle bygda som glemte at det var jul Turnéteatret Turnéteatret Lør. 8. des. 15 - 17 Juletretenning Vinne skole Vinne skolemusikkorps Lør. 8. des. 17.00 Nissene i Nordfjellet 2 Fossheim Grendehus Leksdølen ungdoms- og teaterlag Lør. 8. des. 17.00 Julenatt m/Kevin Hovdahl Holmli m/gjester Stiklestad Kirke Kevin Hovdahl Holmli Lør. 8. des. 19.00 Jul i Sul Sul samfunnshus Sul Sangkor Lør. 8. des. 19.00 Julebordskveld med tapas og levende musikk Stiklestad SNK Lør. 8. des. 19.00 Gilde i langhuset på Stiklastadir Stiklestad SNK Søn. 9. des. 12 - 17 Jul igjen Stiklestad SNK Søn. 9. des. 16 og 19.00 Julenatt m/Kevin Hovdahl Holmli m/gjester Stiklestad Kirke Kevin Hovdahl Holmli Søn. 9. des. 17.00 Nissene i Nordfjellet 2 Fossheim Grendehus Leksdølen ungdoms- og teaterlag Søn. 9. des. 18.00 Førjulskonsert Vinne Kirke Vinne musikkorps/Ørmelen bl.kor Ons. 12. des. 10 - 14 Adventskafé. Salg av julebakst Heimtun Husstyret og saniteten Ons. 12. des. 19.00 Adventsstund i Arken Arken Dagsenter Ørmelen blandakor Ons. 12. des. 19.00 Kulturskolens julekornsert Verdalsøra kapell Verdal Kulturskole Tor. 13. des. 19.00 Strikkekveld med Marion Rindsem Turnéteatret Turnéteatret Fre. 14. des. 18.00 Julegrøt til Lyngnissen Lyng Kulturgård Lyng Kulturgård Lør. 15. des. 13.00 Verdal kommune stipend og prisutdeling Stiklestad Verdal kommune, kulturtjenesten Lør. 15. des. 14 og 18.00 Rasmus og verdens beste band Turnéteatret Turnéteatret Lør. 15. des. 16 og 18.00 Julegrøt til Lyngnissen Lyng Kulturgård Lyng Kulturgård Lør. 15. des. 19.00 Julebordskveld med tapas og levende musikk Stiklestad SNK Søn. 16. des. 16.00 Julekonsert med Verdal mannskor Stiklestad kirke Stiklestad sokneråd og Arbeidernes Musikkorps Søn. 16. des. 16 og 18.00 Julegrøt til Lyngnissen Lyng Kulturgård Lyng Kulturgård Fre. 21. des. 20.00 Heim til jul Stiklestad SNK Fre. 21. des. 21.00 Førjulsmoro med Sjuende far i huset Tindved, storsalen Veslefrikk kons.prod./Verdal Hotell Fre. 23. des. 14 - 17 Annerledes jul – førjulstreff Arken Frivillig Verdal 2. juledag 13.00 Juletrefest i Volden Lunheim forsaml.hus FAU Helgådal Montessori 2. juledag 19.00 Julefest Heimtun Husstyret og saniteten 2. juledag 20.00 Kings of Queen Lydhagen Scene Lydhagen 2. juledag 20.00 Julefest Ulvilla forsamlingshus Ulvilla forsamlingshus 3. juledag 19.00 Helgådalsrevyen Bjartan Samfunnshus Helgådal IL Teater 4. juledag 13.00 Juletrefest Heimtun Husstyret og saniteten 4. juledag 13.00 Juletrefest i Ulvilla Ulvilla Samfunnshus Ulvilla Bygdelag 4. juledag 18.00 Kjendishotellet Soria Moria Aulaen, Verdal Verdal Teaterlag 4. juledag 20.00 Romjulsblues Ørens Meieri Ørens Meieri / Verdal Bluesklubb 4. juledag 20.00 Grannes Lydhagen Scene Lydhagen 5. juledag 20.00 Cornelisaften Lydhagen Scene Lydhagen 5. juledag 20.00 Julefest på «Huset». NB! Påmelding Inndal Grendehus Ness og Inndal bygdelag 6. juledag 18.00 Kjendishotellet Soria Moria Aulaen, Verdal Verdal Teaterlag

76 A DV E N T S M AGA S I N E T

KL.

Advent & Jul i Verdal • 2018

GAVEKORT Gled med en opplevelse!

kort vei til store øyeblikk

GODE FILMER ER BEST PÅ K INO!

Sjekk kinoprogrammet på www.verdalkino.no

GUDSTJENESTER

Med forbehold om endringer og trykkfeil. Se også www.kultar.no

Arrangement

ADVENT 2. des. Stiklestad kirke 9. des. Verdalsøra kapell 16. des. Vinne kyrkje 16. des. Verdalsøra kapell

11.00 11.00 11.00 11.00

JULAFTEN Verdal bo- og helsetun 1. etg. Verdal bo- og helsetun 2. etg. Vera kirke Ørmelen bo- og helsetun Vuku bo- og Helsetun Verdalsøra kapell Verdalsøra kapell Vinne kyrkje Stiklestad kirke Vuku kyrkje

11.00 11.30 11.00 11.00 12.00 12.00 16.00 14.00 14.00 15.30

1. JULEDAG Stiklestad kirke Vuku kyrkje

11.00 11.00

2. JULEDAG Vinne kyrkje

11.00

5. JULEDAG Stiklestad kirke

11.00

NYTTÅRSAFTEN Vinne kyrkje

16.00

1. NYTTÅRSDAG Stiklestad kirke

16.00