00 | Oppgave Byport Lillesand
Lillesandsmaragden Lyslinje, Lillesandbryteren og Skatteskogen. Prosjektet skal kommunisere med trafikkantene om passerer på E 18 i 100 km/t at dette er atkomsten til Lillesand. Dette krever at prosjektet også griper fatt i selve kryssområdet. Skogstomta og rundkjøringen ligger for langt til siden til å formidle et byportbudskap til trafikkantene på E 18. Broen over E 18 er det viktigste og tydeligste portelementet i området. Den ligger rett fram i kjørefeltet, og vil ikke medføre fare for redusert oppmerksomhet for trafikkantene, som Sven Påhlsons lysende cowboy ved E 6 i Råde. Hovedkonseptet i prosjektet blir dermed å binde avkjøring, bro og rundkjøring sammen med et linjeknippe som peker mot Lillesand og forankrer byportområdet i Lillesands identitet. Disse linjene skal formidle flere aspekter: historie, kultur, framtid og teknolog. Vi ser det som viktig at Lillesand kan assosieres som noe mer enn en nostalgisk, hvitmalt Sørlandsby. Vi tenker oss Lillesand som et sted med en mer mystisk, tidløs kvalitet, et grønt smaragdsmykke i Agderbyen.
01 | Lyslinjen
01 | Lyslinjen
Lyslinjen For å markere broen som en ”port” har vi tegnet en linje av lys som vil strekke seg fra fjellskjæringen, til rundkjøringen. Denne lyslinjen er tenkt som en grønn markør som peker mot Lillesand. Lyslinjen binder sammen avkjøringens sirkulære form, og rundkjøringen som et sykkelkjede. Siden bilistene vil se rett på lysdiodene, vil lyslinjen være synlig selv i dagslys, jamfør neonlys eller bremselys på en bil. For å styrke uttrykket i lyslinjen bør broen ha lav funksjonell vegbelysning, festet i brurekkverket. Teknikk: LED lysarmatur montert på eksiterende installasjoner.
02 | Lillesandsvitsjen
02 | Lillesandsvitsjen
Lillesandsvitsjen Rundkjøringen er omdreiningspunktet før trafikkantene føres inn mot bysentrum eller ut på den raske fjernvegen. Vi ønsker å utforme denne som en stor, enkel form som symboliserer punktet der trafikken endres fra den raske, fjerne til den langsommere, lokale, inspirert av en vippebryter for elektrisk lys. Den bygges opp med en forhøyet sentraløy med to halvdeler som tiltes hver sin vei. Halvsirklene kles med grønn silisiumkarbid og vil reflektere lyset som en stor smykkestein. Silisiumkarbiden er samtidig et symbol for Lillesands næringsutvikling. Fra den enkle og forurensende smelteverksproduksjonen er nå silisiumforbindelser i ferd med å bli svært viktige materialer for renseteknologi og for den elektroniske industrien, blant annet i solcelleproduksjon. Lillesandswitchen får et mer kraftfullt uttrykk dersom diameteren på rundkjøringen økes 20-25 % men konseptet er også fullt virksomt med den vedtatte rundkjøringsgeometrien. Teknikk: Knust grønn silisiumkarbid (keramisk stein fra ”Norton” i Lillesand), betong. Størrelse: ca: Ø: 20 m, 2,5 – 3m ramme rundt formen.
03 | Skatteskogen
03 | Skatteskogen
Skatteskogen I skogsområdet ved siden av rundkjøringen vil vi legge ut Lillesandsmaragdene, funklende, små silisiumkarbidklumper. Hele skogområdet får identiteten Skatteskogen. Steinene kan letes fram og tas med som souvenir av besøkende. Dette er kunstige smaragder som symboliserer teknologien og Lillesandsamfunnets skaperkraft. Det etableres et nettsted: www.smaragd.no/www.greenemerald.com linket til www.lillesand.no der hver stein er avbildet og posisjonert så den kan oppsøkes med GPS. Denne websiden vil være et selvstendig kunstverk. Besøkende lokkes ut på skattejakt etter ressurser i naturen som til alle tider har vært vesentlige for Lillesands velstand og utvikling. I er en markør i cyberspace som peker mot Lillesand. Skatteskogen blir et selvstendig mål å oppsøke på jakt etter smaragder. Teknikk: Silisiumkarbid steiner, GPS, internett og stedsnavn på kart.
0123 | Budsjett 04 | Visjoner
Budsjett for de prioriterte tiltakene
Lillesandsvitsjen
750.000 Nkr
Lyslinjen LED lys
650.000 Nkr
Skatteskogen og webside
Total
100.000 Nkr
1.500.000 Nkr
04 | Visjoner
Visjoner I arbeidet med denne oppgaven har vi kommet til at hele byportprosjektet ville tjene på at behandlingen av det samlede kryssområdet bygger opp under hovedideene i Lillesandsmaragden/ Skatteskogen. Det viktigste enkelttiltaket vil være belysningsrammene rundt prosjektet. Lav funksjonell belysning og/eller LED integrert i vegbanen på avkjørslene og broen vil løfte kvaliteten på hele byportområdet.
Visjoner for byporten Vi vil foreslå at avkjøringen døpes Skatteskogen for å understreke den særegne identiteten. Navnet kan brukes på kart, GPS i biler, internett(map24), vegmeldinger på radio o.s.v. De eksisterende næringsbyggene i kryssområdet ruver i landskapet. Nye industribygg vil øke denne dominansen. For at avkjøringen til Lillesand ikke skal bli lik alle andre avkjøringer ved E18, med Statoilstasjon, McDonalds og industribygg, bør disse elementene integreres i byportprosjektet og behandles som del av Lillesand s landemerke mot motorvegen For ytterligere å forsterke identiteten til avkjørselen foreslår vi at det anvendes distinkt landskapsforming av de fire trafikkøyene i kryssområdet. Disse kan ha et formspråk som korresponderer med en gressdekket bensinstasjon ved rundkjøringen. Denne har bare en pelon med en markert neonlogo som viser plasseringen. Kanten mellom E18 og industriområdet kan plantes med trær som blomstrer om våren. Næringsbyggene males med mønster i felles farger som bryter opp volumene. Dette vil gi byggene mer homogene volumer som smelter sammen, samtidig som de vil bli estiske attraksjoner i seg selv.
Landskapsform De fire trafikkøyene i kryssområdet bearbeides som et enkelt, bølgende gresslandskap som kontrasterer de steile fjellskjæringene som kanter motorvegtraseen inn mot krysset. Fra Kristiansand vil broen ligge som en portal som åpner opp inn til det store, grønne landskapsrommet.
Industriområde Næringsbyggene ved kryssområdet kan males med mønster i felles farger som bryter opp volumene. Dette vil gi byggene mer homogene volumer som smelter sammen, samtidig som de vil kunne bli selvstendige, estetiske attraksjoner. Kanten mellom E18 og industriområdet mykes opp med trær som blomstrer om sommeren.
Š Martin Borchert - Groningen NL, Yngvar Larsen - Rotterdam NL, Inby - Oslo N.