Enige og tro inntil Helheim smelter I Det var et av yndlingseventyrene mine da jeg var liten – en smule makabert, det handler tross alt om ei dame som blir druknet av mannen sin. Kjerringa mot strømmen har blitt en slags folkehelt, muligens hjulpet av André Bjerkes hyllest. Eventyrtittelen er mye brukt her i landet, som avisoverskrift i alskens sammenhenger – særlig til saker av typen «sterk kvinne velger utradisjonelt og gjør det bra mot alle odds». Men kjerringa i eventyret dør da ikke for noen edel sak. Det hun nektet å gi seg på var meningsløst, et toskete påfunn drevet ut i vanvidd. Og så er det allikevel, tross i dumskap og tragedie (eller derfor?), noe uimotståelig ved henne. Hvorfor skulle retten til å trosse og til å leve begrenses til den kloke og sindige, til den som viser seg å ha rett? Jeg elsket dette stabeistet, av grunner jeg bare forsøksvis kan gjøre rede for. Når jeg leser eventyret igjen, knyter det seg i magen på den trassige, skadefro måten. Det er det ultimate møtet mellom to mennesker som skjer der i elva, en total implosjon av sivilisert harmoni. Disse to er vår Kain og Abel, dette er den dystre tilblivelsen vi slekter på og fornekter. Jeg føler en slags nasjonal stolthet over denne irrasjonelle ursuppen. II Dette årets Textr inneholder ganske lite tekst. I Det handler ikke om flukt er teksten malt over, sammen med alt annet menneskeskapt. I Orientering finnes det tall, symboler som samles i noe som kanskje har vært eller skal bli noe forståelig. Hel synliggjør det uunngåelige, der det inverterte bilde av isbreen Helheim får meg til å se en mørk havmasse over snødekte fjell. Som sammenfatninger av tidligere og av mulige fremtidige eksistenser virker de to beslektet med Slangen biter seg selv i halen. Her er det også bare spor av hendelser, simple tegn som forteller om det som har vært og om det som skal gjenta seg. I Nine of Swords gjengis et trylleformular fra en svartebok, nedskrevet i senmiddelalderen i Norge. Forvitret, men fortsatt mulig å tolke: Det forteller hvordan man skal få makt over en kvinne. På fem hundre år kan språk forandres til det ugjenkjennelige. Det er den største utfordringen for dem som utformer plakettene som skal advare folk eller andre såkalt intelligente livsformer mot å nærme seg de enorme underjordiske atomavfallsdepotene vi står ansvarlige for. Vil de forstå forbannelsen vi har kastet over dem? III «Det familiære motivet rører meg på et eksistensielt plan, noe som jeg tror har med det repetitive og konstante å gjøre … å holde fast på et såpass begrenset motivvalg føles som en besettelse jeg ikke forstår (fordi det nesten ikke virker mulig for meg). Konsekventheten får meg til å tenke på den evige indre dialogen jeg har med meg selv når jeg er sammen med min sønn. Det ubarmhjertige ved å være mor.» (Julie Lillelien Porter om Hanne Borchgrevink)
Anngjerd Rustand
Textr er en publikasjon av og med Ytter, utgitt august 2011.Forrige Textr kom ut i 2009. http://ytter.no
Anne Marthe Dyvi Dance of the Swords Nine of Swords Julie Lillelien Porter Orientering Hel Vilde Andrea Brun Slangen biter seg selv i halen Anngjerd Rustand Det handler ikke om flukt
Item om tu wilt haffwe naakendz qwinnÿsz williæ: Om fredagh ath morghen før soll gaar wp, scriff tesse efterscheffne caracteres mz blodh aff tÿn lislæ fingh´r i tÿn høgre handh ok thee them før then tw haffwe wil, et fiat tibi sicut vis. Probatum est.