Mot Målet #1 2016 by YWAM Norway

Ungdom i Oppdrag Norge

#1 2016 | årg. 44

MOT M LET

10-13 Papua NewGuinea ber UIO om hjelp 14-23 6-7 34-35

Tema: Oppskriften Mega-DTS 40 år med familie i fokus

Ungdom i Oppdrag

Mot M let Mega-DTS

6-7

Vil du bli misjonær: En reise inn i misjon 28-29

Inspirasjon fra klosterbevegelsen

8-9

På nett med Ane

30-31

UIO-verdi: Gud er utgangspunktet, veien og målet

32-33

40 år med familie i fokus

34-35

Floyd McClung kommer til GOfest16

36-37

Hvordan holde ut lange møtet

38-39

Andre boller: Pizzaen nord for Alpene

40-41

Medarbeidersamling: Felleskap, enhet og visjon 9 40 år gammel nasjon ber Ungdom i Oppdrag om hjelp

10-13

UIO Australia inviterer Norge til å bli med Tema: Oppskriften på det perfekte liv Tema: Det perfekte liv

13 14-23 14

Tema: Nytt liv i gamle drømmer

16-19

Tema: Jesu oppskrift på det perfekte liv

20-21

Tema: Er DTS oppskriften?

22-23

En kopp kaffe, takk og amen!

24-25

Mot Målet kommer ut fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Forside Papua New-Guinea har bedt UIO Australia om å være med å bygge ut landets helsetilbud. De inviterer UIO Norge til å ta del i arbeidet. På bildet ser du ei jente fra Papua New-Guinea. Foto: UIO Townsville, Australia.

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Glenn Tosbotn (pseudonym), Jan Willem Middag, Jorunn Valbø, Julie Hjortland Valsø, Andreas Grimstad Salbu, Andreas Nordli Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) Bidragsytere: Eva Marie Netland Nilssen, Thomas Sigerstad, John Arne Håland, Anna Wagner, Emanuel Johansson, Taylor Jackson,

#1 2016 Mot M let

Carly Zeiser, Åge Skjervheim, Ane Cathrine Hegén, Marianne Braseth, Joseph Avakian, Anna Egeberg, Hans Kristian Sandtorp og Geir Edvin Frøen. Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00. Materialfrist nr 2 – 2016 er 18. mars Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 9 000 ISSN: 0333-399X

Leder

Rytmer som bærer livet På min DTS for 20 år siden lærte jeg noe viktig. Rytme. Skaperverket går i rytme. Dag og natt. Vinter og vår. Sommer og høst. Eller som hjerterytmen i menneskekroppen.

Munkefellesskapene lever i rytme. Forenklet sagt består munkelivet av én tredjedel hvile, én tredjedel arbeid og én tredjedel bønn Uten rytme i og fordypning. I noen gamle, livet gir vi rom kristne tradisjoner bruker man for kaoskreftene sin egen pust for å etterfølge oppfordringen til Paulus om som ligger latent å be uavbrutt (1 Tess 5,17). under overflaten i Slik lever man i rytme med sin egen pust: «Herre Kristus!» – våre liv. på innpust, «vær nådig!» – på utpust.

I en travel hverdag med familie og barn, reising og arbeid som leder for Ungdom i Oppdrag, har jeg oppdaget at rytme er det som gjør at jeg har det godt med meg selv, med min familie og med Gud. I dette ligger erkjennelsen av at «ånden er villig, men kjødet er svakt»: Fordi jeg selv er et fallent menneske, trenger jeg rytmer som et rammeverk i livet mitt. Derfor forsøker jeg å be til faste tider, lese i Bibelen til faste tider og hvile og arbeide til faste tider. Slik blir jeg båret av rytme. Og når jeg faller ut av rytmen,

I vår karismatiske og lavkirkelige kristenkultur kan slike rytmer virke ukjente, ja nærmest loviske vil noen hevde, hvor det er lett å tenke at dette ikke er kristen frihet. Jeg tenker motsatt. Å være fri er å la seg binde til ham som frigjør.

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli

Foto: Jan Erik Solberg Johansen

Uten rytme i livet gir vi rom for kaoskreftene som ligger latent under overflaten i våre liv. Jeg kjenner at disse kreftene roper – av og til stille, av og til med høy røst. Det skjer som regel når jeg har gått ut av rytmen, enten ved at jeg ikke har hvilt meg nok, ikke har brukt nok tid til refleksjon, stillhet og bønn, eller bibellesning. Eller at jeg over tid har gjort for mye av et arbeid jeg ikke trives med eller ikke mestrer. Da er løsningen å finne tilbake til rytmen.

Gud skapte jorden i en «syvtaktsrytme»; seks på og én av – rytmen som vi mennesker er ment å leve etter, seks dager arbeid og én dag hvile. Skapelsesberetningen er historien om Gud som tar kontroll over kaoskreftene og temmer mørket som lå over dypet. Han gjør det med å skape tiden – eller dag og natt. Og så trer han på forunderlig vis selv inn i tiden – eller rytmen han selv har skapt.

er det bare én ting å gjøre; nemlig å slippe det jeg har i hendene, lukke øynene og vente på at rytmen skal overta for kaoskreftene. Av og til tar det kort tid, av og til tar det lang tid. Slik lar jeg nærværet av Den hellige ånd leve i meg i kraft av Guds ord og bønn.

Mot M let #1 2016

#1 2016 Mot M let

Redaktør

Generasjon prestasjon «Unge norske jenter gjør det bedre på skolen enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med stress og psykiske plager. Bruken av antidepressive midler de siste ti årene, blant jenter i alderen 15 19 år, økte med 57 %, ifølge reseptregisteret.» Sykt perfekt Slik innledes dokumentarserien «Sykt perfekt», som følger syv norske jenter ønske å vise hvordan det virkelig er å være ung i dag. Disse jentene forteller om et enormt press i forhold til å prestere på så mange ulike fronter. De sliter med dårlig selvbilde, ønsker om å forandre utseende, alvorlig grad av stress, angst og andre psykiske plager. «Jeg har jo bygd opp et ideal som jeg vet jeg aldri kommer til å få til, og jeg kommer aldri til å bli fornøyd uansett», sier en av deltakerne, som ifølge henne selv bruker all tiden sin på å prøve å få et perfekt utseende. Dette er typisk for disse jentene. De vet selv at de har et problem, men er ikke villige til å gi det opp, fordi det betyr for mye for dem. De lever på en løgn. Det er løgnen som driver dem og er alt de lever for.

Redaktør Glenn Tosbotn (pseudonym) Kommunikasjonsleder for Ungdom i Oppdrag

«Enough is enough!» «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme», heter det i uttrykket fra Ibsens «Vildanden». Men en slik holdning kan vi ikke ha. Vi må si som senator Bernie Sanders (Presidentkandidat i USA): «Enough is enough!». For det er jo egentlig ikke disse jentene sin feil. Det er samfunnet. Det er vi som har skapt presset. Det er alt rundt jentene, som forteller dem at det er sånn du må være, som er problemet. Temaet for dette bladet er «oppskriften» og handler om jaget på det perfekte liv. Også vi som kristne jager. Jager etter å være gode kristne; Lese nok i Bibelen, be nok, gi av oss selv, være involvert, bidra… «Jeg har jo bygd opp et ideal som jeg vet jeg aldri kommer til å få til, og jeg kommer aldri til å bli fornøyd uansett», sier en av deltakerne i dokumentarserien «Sykt perfekt». Dette drøfter redaktøren i sin spalte. Illustrasjonsfoto: Glenn Tosbotn

Jeg håper dette magasinet kan være en stemme som sier at «nok er nok!» ~

Mot M let #1 2016

Mega-DTS «Vi dro bokstavelig talt jorden rundt og delte de gode nyhetene. Siden har det bare ballet på seg», sier Jan Torland, senterleder for UIO Rogaland. På UIOs senter på Sola i Rogaland er det for tiden mer travelt enn noen gang. Bilene er ute i ærend nesten hele tiden og den praktiske staben må sørge for mat til 70-80 personer hver dag. Backpack-DTS-en har sitt hittil største kull, og med lokaliteter over hele Sola er det en del logistikk som skal på plass. Noen bor tett i tett på små rom, mens andre bor på et misjonshotell hvor de må flytte ut hver gang rommene deres leies ut. Det leves virkelig opp til navnet Backpack-DTS. Bilene som kjører mellom åtte lokaliteter på Sola, forteller noe om hvor mye det har vokst siden det første kullet i 2008. Her bor og studerer mennesker som har verden i magen og en sult etter å nå ut. På tross av de nye utfordringene med stor vekst, drømmes det fortsatt om enda flere studenter og enda flere skoler. For å kunne nå ut til enda flere. Grave opp misjonsbrønnene I 2006 flyttet Jan og Kristin Torland til Rogaland for å grave opp misjonsbrønnene i fylket. Jan forteller: «Her i Rogaland ligger det en arv for misjon som holder på å bli glemt. Men Gud glemmer ikke kallet han har gitt oss.» I all enkelhet begynte de en Backpack Disippeltreningskole i 2008. I Markus 16:15 står det om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet til alle mennesker. Det var nettopp det de gjorde. «Vi dro bokstavelig talt jorda rundt og delte de gode nyhetene. Siden har det bare ballet på seg», sier den begeistrede senterlederen. Erlend Seglem er DTS-koordinator ved UIO Rogaland. Han forklarer at navnet Backpack-DTS viser til at de stadig er på reisefot og besøker flere land under praksisperioden. Målet er å eksponere 6

#1 2016 Mot M let

studentene for flere ulike kulturer og tjenester, og slik gi de mange ulike smakebiter av misjon. «Vi ønsker at hver student i løpet av DTS-en skal se at de, med sine gaver, kan jobbe i misjon. I tillegg til at vi sammen skal få et større bilde av Gud gjennom de ulike kulturene. For å gi et godt bilde av hvem vi er, kan en se for seg en person som har svelget jordkloden og har hele verden i sin mage. Å se mennesker fra ulike nasjoner nådd med evangeliet er det som driver oss til å reise.» Studentantallet vokst med 200% Erlend var student på senterets andre DTS i 2010. Han forteller at de var 16 studenter og at hele skolen reiste sammen på en reise rundt hele jorda. Ettersom skolen vokser og studentantallet øker, har skolen blitt delt inn i flere outreach-team med ulikt fokus. Bare de to siste årene har studentantallet økt med nesten 200 %. I år er det 45 studenter fordelt på åtte team. HVORFOR MEGA-DTS? Mega-DTS er noe de har opplevd at Gud har talt om. De har en drøm om å trene morgendagens misjonærer og misjonsledere, samtidig som de ønsker å sende misjonærer til alle folkeslag. «Skal vi få dette til, så må vi tenke stort. Mega betyr stor og navnet skjemmer ingen. Det er fortsatt millioner av mennesker som aldri har hørt evangeliet. Så Mega-DTS med 200 studenter er noe vi satser beinhardt på», sier Jan. Stor visjon Jan delte denne visjonen med staben da han hentet dem på flyplassen etter endt outreach i 2012. Den slitne staben delte ikke Jans begeistring der og da. Men siden har det vokst fram som en bønn hos staben. Erlend forteller: «Vi vil ha en Mega-DTS fordi enhver sjel er mer verdt enn all jordens gods og gull. Vi ønsker at kvalitet og kvantitet skal vokse hånd i hånd. I tillegg er det en god erfaring for alle på basen å gå i tro og ikke bli for komfortable», mener han. Siden UIO Rogaland ikke eier noen egne bygninger, er de avhengige av å låne eller leie. Med

Reportasje Eva Maria Netland Nilssen 33 år, fra Varangerbotn i Finnmark. DTS-stab på Backpack-DTS i Rogaland. Tok DTS i Skien i 2003/2004.

UIO Rogaland UIO Rogaland ble startet i 2006 av Jan og Kristin Torland. UIO Rogaland har i dag to skoler: BackpackDTS og Bible Core Course (BCC). De har de siste to årene sett en kraftig økning på flere områder: Antall DTS-studenter har økt fra 16 til 45 og antall BCC-studenter fra 11 til 21, antall outreachteam har økt fra 4 til 8, og bygninger disponert har økt fra 3 til 8. De drømmer om en Mega-DTS med minst 200 studenter.

UIO Rogaland har opplevd en stor vekst de siste par årene. De drømmer om en MegaDTS med minst 200 studenter. Foto: Thomas Sigerstad

det antall sengeplasser det var tilgjengelig i høst, var det ikke plass til at DTS-en kunne vokse. Men Gud hadde talt om at DTS-en i 2016 kom til å bli stor, og at han ville gi løsninger. I tro ble det sagt ja til over 50 nye studenter. Og etter hvert som studentantallet økte, økte også antall bygninger til disposisjon. Akkurat nå er det DTS-studenter boende på fem ulike lokaliteter i Sola/Sandnes, og de disponerer i tillegg tre andre bygninger til måltider, grupperom og møter. Mange av disse bygningene eies av lokale menigheter. Dermed har UIO nå samarbeid med alle menighetene i Sola.

utviklet et eget DNA for UIO Rogaland. Det gir en familiefølelse som flere vil ta del i», mener han.

hemmeligheten bak veksten Erlend mener at en nøkkel til veksten i UIO Rogaland er at mange i staben deler den samme visjonen. «I tillegg til at vi har en veldig visjonær senterleder, har flere tatt tak i visjonen om en Mega-DTS. En annen positiv ting er at flere i staben er overgitt for en lengre periode enn to år. Derfor har vi sammen kunnet bygge et momentum over flere år. Vi har på en måte

Jan fortsetter: «Når det gjelder misjon var ‘vesten til resten’ tanken før. Det vil si at vi ‘fra vesten’ dro ut til alle verdenshjørner og gjorde disipler. Nå er det ‘alle til alle’, det vil si at folk fra ulike nasjoner drar som misjonærer til hverandre. På den DTS-en vi kjører nå har vi, for eksempel, to studenter fra Kina. Nå blir de trent til misjon hos oss, samtidig som de også er misjonærer her. Helt rått, spør du meg.» ~

Reisen videre «Vi drømmer om nasjonene. Både at vårt senter har stab og studenter fra hele verden, og at vi skal gå ut til alle nasjoner. I år når vi et delmål; våre åtte outreach-team kommer til å reise til alle kontinenter (unntatt Antarktis). Vi har også studenter fra nesten alle kontinenter på årets DTS. Når vi er samlet til basemøter er vi mer enn 70 mennesker fra 17 nasjoner tilstede», forteller Erlend engasjert.

Et team fra UIO Rogaland holder nå på å pionere en UIO base i Wien, Østerrike. Et annet team pionerer i Naples, Florida. Dette året kommer de til å sende et team til Island for å re-pionere et UIO-arbeid der. I framtiden ønsker de å starte flere UofN-skoler.

Mot M let #1 2016 7

Inspirasjon fra klosterbevegelsen Fra lovsangen under årets arbeidersamling på Grimerud. Foto: Thomas Sigerstad

Egil Grandhagen, tidligere leder i Misjonssambandet, talte på Ungdom i Oppdrags medarbeidersamling i januar. Dette er hva vi lærte. I vår protestantiske misjonshistorie kalles William Carey (1761 – 1834) misjonens far. Dette er en sannhet med modifikasjoner. I vår protestantiske historieskriving hopper vi gjerne bukk over misjonsarbeidet til katolikkene og kelterne. Hvor mange har for eksempel hørt om Brendan Sjøfareren, den keltiske munken som reiste til Amerika med evangeliet, tusen år før Christofer Columbus «oppdaget» Amerika? Det som for oss er enda mer ukjent, er innsatsen klosterbevegelsene i Øst gjorde for å bringe historien om Jesus til Kina, Mongolia, Iran og Irak. Misjonærene lot seg ikke stoppe På tross av forfølgelse, bredte kirken for tusen år seg østover og vant mennesker for evangeliet i områder som var preget av animisme, islam, taoisme og zoroastrisme. Deres oppgave var ikke lett. Motstanden var stor. Men som Grandhagen formulerte det; misjonærene lot seg ikke stoppe.

#1 2016 Mot M let

Drevet frem av klostrene Hva var hemmeligheten? Grandhagen pekte på tre prinsipper. For det første var misjonsbevegelsen drevet frem av klostrene – en bevegelse som stod utenfor den etablerte kirkes struktur, hvor rytmer for åndelig liv var viktig i deres personlige liv. Fysisk arbeid var en integrert del av hverdagen, sammen med bønn og fordypning i Bibelen. Den personlige erfaringen av Guds nærvær og inngripen var vesentlig, selv om dette aldri var løsrevet fra Bibelen. Livet var organisert i perioder, hvor deler av tiden var «ute», mens andre perioder var «inne». Arbeidet var ikke preget av sterk organisering, men skjedde organisk. Å leve ut Guds ord For det andre etablerte kirken i Øst en teologisk skole som trente ledere, misjonærer og kirkeledere. Også her stod fordypning, rytme og personlig vekst sentralt, og skolen var inspirert av både hellenistisk og jødisk tenkning. Slik ble utdanningsinstitusjonen en multiplikator for misjon, hvor målet ikke primært var akademisk kompetanse, men praktisk tilegnelse av Guds ord som studentene kunne leve ut i sitt arbeid med å utbre evangeliet. For det tredje var klosterbevegelsen i Øst og dens misjonsarbeid ledet av gudfryktige mennesker. Selve kirken kunne være preget av både

maktsyke og arrogante ledere, men lederne var personer som levde med Jesus og var bærere av åndelig kraft. «De brennende hjerters sak» Vi ser også at Østkirken ikke hadde en entydig kristen tittel for misjonærer. Utgangspunktet for deres arbeid var apostlene og deres mandat var å bringe evangeliet til folkeslagene. Misjonsarbeidet var båret av klostrene – ikke av kirkens lederskap. Kirkens ledere var opptatt av relasjonen til myndighetene og ofte av konflikthåndtering, mens misjonsarbeidet var «de brennende hjerters sak» som ikke var del av «det etablerte systemet». Likevel, i det en ny forsamling ble etablert, tok kirken ansvar og inkorporerte de nye kirkene inn i sin struktur. Omreisende kirkeplantingsteam I Grandhagens budskap ser vi spor fra det som finnes implisitt i Apostlenes gjerninger, hvor man på den ene siden hadde lokalkirkens arbeid som var ansvarlig for sakramentene og opplæring av de troende, mens man på den andre siden hadde omreisende kirkeplantingsteam som plantet lokale kirker der evangeliet ennå ikke hadde slått rot. Forenklet sagt kan vi si at apostelen Peters struktur (modality) og Apostelen Paulus’ struktur (sodality) går som to parallelle spor gjennom Apostlenes gjerninger og videre inn i kirkehistorien. «Modality» er den lokale kirkes arbeid, mens «sodality» handler om å utbre kirkens budskap til områder der evangeliet ennå ikke har blitt proklamert. Hvorfor døde kirkene som ble etablert? Egil Grandhagen mente hovedårsaken var at misjonærene ikke oversatte Bibelen til de lokale språkene der hvor kirkene ble plantet. Dette viser oss hvor viktig det er å også gi Guds ord på hjertespråket til mennesker som nås med evangeliet. Gjennom klosterbevegelsens virke i Øst finner vi inspirasjon til å gjøre som Paulus: Han som satte sin ære i å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke er kjent (Rom 15,20). Andreas Nordli

Felleskap, enhet og visjon I år som i fjor, og mangfoldige år før, samlet stab og studenter fra hele landet seg på medarbeidersamling på Grimerud Gård. Det var en tid for å ha felleskap, skape enhet og dele visjon. Deltagerne på nyttårsfestivalen på Grimerud rakk akkurat å komme seg ut og hjem, før tidenes største medarbeidersamling for UIO Norge var i gang. Rundt 500 deltagere fylte møtesalen, i det de kom sammen for å lovsynge, dele visjon og Jesus selv. Marie Hognestad og DJ-gruppen Agape stod for musikalske innslag på kveldene. Paul Childers, medgrunnlegger av skolen «Word By Heart», var på plass for å dele hva han hadde på hjertet. Det samme var Robyn og Ken Mulligan som leder en skipstjeneste i Australia, Egil Grandhagen og UIOs nestleder Runar Byberg. Til tross for god og solid undervisning trakk mange likevel frem felleskapet og enheten som høydepunkter fra konferansen. Sammen var de med å peke ut en retning for fremtiden. Hvorfor medarbeidersamling? Jon Markus Nyjordet, UIO Skien «For å skape enhet mellom sentrene. Når vi alle er så spredt, så er det godt å komme sammen som familie. Det gjør det enklere å se det større bildet av hvem vi er som UIO. Vi står sammen, og sammen skaper vi en visjon for fremtiden.» Corbin Arnett, UIO Rogaland «Det er en fantastisk mulighet til å bli oppdatert på hva UIO Norge gjør i sin helhet. Det gjør det enklere å se hvordan Gud bruker hvert enkelt senter på en unik måte. Det er en flott tid til å løfte blikket fra eget senter, og få et mer helhetlig bilde av bevegelsen UIO Norge.» Andreas Nordli, leder for UIO Norge «Vi tror på fellesskap og relasjoner. Vi vil dele visjon og skape møteplasser for å høre Guds ord sammen.» Thomas Sigerstad

Øverst: Jon Markus Nyjordet. I midten: Corbin Arnett. Nederst: Andreas Nordli. To øverste foto: Thomas Sigerstad

Mot M let #1 2016

40 ĂĽr gammel nasjon ber Ungdom i Oppdrag om hjelp

#1 2016 Mot M let

Papua Ny-Guinea har bedt Ungdom i Oppdrag internasjonalt om å hjelpe til å utvikle landets helsetilbud. På Ungdom i Oppdrags medarbeidersamling hørte vi hva UIO Australia allerede gjør. Ken og Robyn Mulligan leder Ungdom i Oppdrags arbeid i Townsville i Australia. De flyttet til denne byen, nordøst i Australia, for over 20 år siden, og siden den gang har Ungdom i Oppdrag blitt en synlig aktør i byen. Da Townsville skulle velge ordfører ved sist valg, erklærte den sittende ordføreren at en av hennes bidrag til byen var at hun hadde hjulpet Ungdom i Oppdrag med å etablere et nytt senter i hjertet av byen. På arbeidersamlingen til Ungdom i Oppdrag fikk 500 deltagere høre om arbeidet UIO Townsville driver i Papua Ny-Guinea.

På Papua Ny-Guinea har UIO to hospitalskip for å nå øyene med livsnødvendige helsetilbud. UIO Australia har bedt Ungdom i Oppdrag om hjelp slik at de kan bygge ut tilbudene. Foto: YWAM Townsville, Australia

Hospitalskip Ungdom i Oppdrag internasjonalt har i dag 40 større og mindre båter som er lokalisert rundt om i verden. To av de større fartøyene er hospitalskip som operer på kysten av Papua Ny-Guinea. Det aller nyeste skipet heter YWAM PNG og tilbyr helsehjelp og tannlegekirurgi. Hvert år får tusenvis av mennesker medisinsk hjelp på skipene. PNG Papua Ny-Guinea er kjent for sin skjønnhet, jungel og fantastiske natur. Samtidig er landet med sine syv millioner innbyggere et av verdens fattigste land. For eksempel dør fem kvinner hver dag i barnefødsel, mens ett av 13 barn dør før de blir fem år gamle. Annenhver time dør en person av tuberkulose. I hele landet er det kun 70 praktiserende tannleger. Papua Ny-Guinea består av 1361 øyer, hvorav 291 er bebodde. De har 800 kjente språk ] og 84 prosent bor utenfor byene, gjerne på Mot M let #1 2016

På grunn av de store behovene innenfor helse og utdanning på Papua NyGuinea, ber UIO Australia, Norge og andre land om å hjelp. begge Foto: YWAM Townsville, Australia

#1 2016 Mot M let

] isolerte steder. Dette gjør det svært utfordrende for landets myndigheter å bygge infrastruktur, tilby helsehjelp og utdanning. Invitasjon fra myndighetene Ungdom i Oppdrag har arbeidet i landet i mange år, og landets myndigheter har nå bedt Ungdom i Oppdrag internasjonalt om hjelp til å utvikle landets helsetilbud, primært innenfor utdanning av helsepersonale og helsetilbud. «Vi ønsker å være med å bygge dette vakre landet», sier Ken Mulligan. Han forteller at deres samarbeid med myndigheten er nødvendig for at Ungdom i Oppdrags arbeid skal være bærekraftig

og langsiktig. «Fordi det nesten ikke finnes veier eller annen infrastruktur i landet, er hospitalskip strategisk viktig for å tilby helsehjelp til mennesker som ellers aldri ville kommet seg til lege eller tannlege.» Å tilby grunnleggende tjenester representerer store utfordringer. Landsbyene er spredd utover områder som er vanskelig tilgjengelig, ofte i ulendt terreng med store vassdrag, havområder og en omfattende kystlinje. «Våre skip er med å overvinne utfordringene den spredde befolkningsstrukturen og mangelen på infrastruktur representerer», sier han.

F.v. Robyn og Ken Mulligan fra UIO Townsville, Australia, var på besøk på UIOs årlige medarbeidsamling på Grimerud.

Inviterer Norge til å bli med Da Ken og Robyn Mulligan var i Norge i januar, utfordret de Ungdom i Oppdrag Norge til å anskaffe et nytt hospitalskip til Papua Ny Guinea.

Landet bygges på Bibelen I følge Mulligan regner nærmere 96 prosent av øyas befolkning seg som kristne, selv om mange blander kristen tro med animistiske elementer. «Nylig har parlamentet innviet et monument for landets fundament og enhet. I grunnmuren til monumentet har de lagt en Bibel som skal symbolisere verdiene denne unge nasjonen skal bygges på», sier Mulligan. Han sier samtidig at de har tatt bort flere animistiske religiøse symboler. «De ønsker rett og slett å bygge et land som er tuftet på kristne prinsipper», sier han. Mot Målet

«Fordi Ungdom i Oppdrag internasjonalt har blitt spurt om å bidra til å bygge en bærekraftig infrastruktur innenfor helse og utdanning i Papua Ny-Guinea, er det behov for at flere enn bare UIO Australia er med og bidrar», sier Mulligan. Han har derfor bedt UIO Norge om å starte en prosess hvor målet er at UIO Norge skal finansiere og drifte et nytt hospitalskip i landet. Leder for Ungdom i Oppdrag Norge, Andreas Nordli, sier at de nå har begynt å se på muligheter for at dette kan bli en realitet. «Det er et langt lerret å bleke, og det vil ta både tid og ressurser å få dette til. Men UIO Australia har vist at det er mulig, og med deres hjelp tror og håper vi dette kan bli en virkelighet», sier han, uten at han vil tidfeste når dette kan skje. «Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som nå jobber videre med mulighetene. Utfordringen er å bygge et arbeid som er både bærekraftig og som kan være utviklende for landet, hvor utdanning av helsearbeidere etter hvert vil stå sentralt», sier han. Mot Målet Mot M let #1 2016

TEM Oppskriftten pĂĽ det perfekte liv

#1 2016 Mot M let

tema

Oppskriften

Det perfekte liv Jeg søker på nettet. Plotter inn «oppskriften på det perfekte liv». Jeg får 346.000 resultater. Det vil ta flere uker å lese gjennom alt. Skulle jeg hengt dem opp på veggen ville de dekket alt jeg eier fra gulv til tak. Jeg hadde druknet i forslag på hvordan jeg kan bli et bedre menneske; hva jeg må gå med, hvem jeg må være med, hvordan jeg skal te meg, hva jeg skal spise … Følger du oppskriften? Når du lager mat, er du en sånn som følger oppskriften slavisk, eller prøver du deg litt frem? Jeg havner for det meste i den siste kategorien. Noen ganger går det skikkelig bra, andre ganger blir kaken flat, brødet faller fra hverandre eller suppen blir for salt. Til neste gang bruker jeg mindre salt, mer gjær eller kanskje litt olje. Fordi nå har jeg skjønt at det er lurere å følge oppskriften. Likevel halter denne sammenligningen litt. For i det virkelige livet fungerer det ikke alltid. Noen ganger føler vi til og med at vi har fulgt oppskriften helt ned til siste gram, og likevel går det galt. Hvorfor? Perfekt kristen Jeg kan ha en bibel som er fargekodet på alle de riktige stedene. En bibel som er slitt, men som behandles med respekt. Jeg kan vise at jeg er trygg på meg selv, uansett hvordan jeg er kledd. Jeg kan synge både alt og sopran i lovsangen og løfte hendene høyt. Jeg kan dra til andre land og hjelpe andre, smile til fremmede, gi penger til folk som trenger det… uten å egentlig finne oppskriften på det perfekte kristenlivet. Vel, kanskje utad. Men hvorfor er likevel ikke dette løsningen? Er det ikke disse tingene jeg må gjøre for å være en perfekt kristen? Ingen av handlingene jeg gjør sier noe om hvorfor jeg fargekoder Bibelen eller løfter hendene mine. Det i seg selv er ikke nok. Så hvorfor gjør jeg det da? Fordi de andre gjør det, fordi jeg har blitt fortalt det, eller fordi det virker å være det riktige? Det er ikke nok i seg selv å følge oppskriften hvis jeg ikke kjenner både Guds og mitt eget hjerte. Akkurat som en kake jeg lager uten oppskrift, skjønner jeg hvorfor jeg må følge oppskriften når den kommer ut flat, og ikke søt.

Kommentar Julie Hjortland Valsø 24 år, fra Hamar/ Bergen. Studerer «tekst og skribent» på Westerdals i Oslo. Tok DTS på Sola i 2011.

Mot M let #1 2016

#1 2016 Mot M let

Illustrasjon: Jan WIllem Middag

tema

Oppskriften

Nytt liv i gamle drømmer Som ung fikk John Arne Håland (64) et kall fra Gud. Da han følte han sviktet, åpnet det opp for mange negative tanker. Det har vært en lang reise, som han fortsatt går. Her er hans historie.

Historien rørte faktisk med noe veldig dypt i meg, som jeg der og da nesten ikke trodde fantes lenger. Det frembrakte gode minner fra min egen ungdom, da et radikalt møte med personen Jesus forandret alt og ledet meg inn i en fantastisk rik og spennende tid.

Fotballkampen hadde alt begynt, og jeg slet med å konsentrere meg om det som skjedde på skjermen da høylytt og engasjert prat hørtes fra stua ved siden av. Utålmodig, hadde jeg nærmest listet meg ned fra andre etasje for å få med meg siste del av kampen på TV.

Samtidig var det også en påminnelse om at ting nok ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg hadde hatt en pasjon og begeistring for Jesus, og jeg opplevde og følte at han betydde alt for meg der jeg levde i en lykkerus og bare gledet meg over alt og alle, mot en kontrast av heller tunge og vanskelige ungdomsår i forkant.

Historie John Arne Håland 64 år. Gift. Pensjonist, deltidsstab UIO Rogaland

En kvinne fortalte meget engasjert at hun hadde Jeg kjente på det man i min nye krets kalte for blitt utfordret til å være stab ved en ny bibelskole Guds kall, og jeg fornemmet at Gud ville noe som organisasjonen Ungdom i Oppdrag skulle spesielt med mitt liv som også starte på Sola like ved Stavanger krevde forsakelse og innvielse. der vi bor. Det var nå umulig for Jeg klarte ikke å leve opp til mine meg å unngå å høre det som ble Men å disegne høye forventninger og også sagt i naborommet. Skolen hun det jeg trodde andre mennesker kalte for «Backpack DTS», skulle kutere med og Gud forventet av meg. Dette starte om ca. 1 uke. Gud var ikke så åpnet opp for negative tanker og Hun kunne fortelle at flere måneder lett, fant jeg ut. følelser, da jeg ikke klarte å følge denne oppskriften. Dette ledet av skolen ville bestå av en reise igjen inn i et stort åndelig mørke jorden rundt, med besøk i flere som lå som en klam hånd over spennende land, på ulike kontinent. livet mitt. Jeg kunne ikke lenger glede meg som Jeg ble plutselig veldig lydhør. Det forunderlige før. Sorgen, skuffelsen og frustrasjonen over å ha mistet relasjonen jeg trodde jeg hadde med Gud, som skjedde var at det som først hadde skapt førte meg inn i dype depresjoner preget av angst litt frustrasjon og muligens også litt irritasog forkastelse. Selvbildet var på et lavmål, og jeg jon, ble totalt snudd til noe som fikk meg til å ser i ettertid at løgntanker om meg selv og glemme hele fotballkampen. også Gud fikk i altfor stor grad prege mitt liv. ] Mot M let #1 2016

] Det ble mange år under et slikt åk, riktignok med lysere perioder innimellom hvor jeg kunne ha sterke møter med Gud, men som ikke førte til de store forandringene. Men så skjedde det noe meget spesielt, den dagen i tv-stuen. Da kvinnene gjorde seg klare for å gå, måtte jeg bare bekjenne at jeg hadde hørt hele samtalen deres, og jeg kom til å si noe sånt som at «dette hørtes spennende ut, eg tror eg blir med dokker!» Hun som skulle være med på bibelskolen, tok meg på ordet, og ville ta kontakt med lederen, sa hun. De kommende dagene ble spesielle. Jeg fikk ikke denne hendelsen ut av sinnet. Et hellig alvor kom over meg. Dette gjenkjente jeg fra min første tid etter at jeg ble en kristen. Det var som en ny relasjon med Gud ble opprettet og jeg følte at Gud talte direkte til meg, men også på forunderlig vis gjennom andre mennesker. Kunne Gud virkelig mene at jeg skulle starte på denne bibelskolen og reise ut med alle disse unge menneskene? Omstendighetene stemte overhodet ikke. Jeg ble snart 57 år, var stadig trett og orket veldig lite. Jeg kunne oppleve at bare det å ta en dusj, kunne være en så stor kraftanstrengelse at jeg ikke orket mer den dagen. Jeg måtte stadig hvile og ha fullstendig ro og tålte veldig lite lyd. Store konsentrasjonsvansker var også et faktum når denne trettheten satte inn. Da jeg fikk en klarere fornemmelse av at Gud virkelig mente alvor, begynte jeg å unnskylde meg. «Jeg er for gammel, tror ikke jeg orker å henge med disse unge og gi meg ut på denne lange reisen.» Men å diskutere med Gud var ikke så lett, fant jeg ut. Midt i all frykt og usikkerhet vokste det frem en lyst til å virkelig kaste seg ut i dette, ta steg i tro, og så la det bære eller briste. Dette ville krysse 18

#1 2016 Mot M let

en grense av frykt som hadde bygget seg opp og kanskje lammet meg i lang, lang tid. Mitt liv som tidligere hadde vært preget av en nærmest desperasjon etter å finne tilbake til det som en gang var, ble nå sakte gjennopprettet. Jeg kom til den konklusjonen at dette var Gud. Han ville virkelig, så underlig det enn hørtes ut, at jeg skulle begynne på denne bibelskolen hvor de fleste trolig var i 19-20 årene. Etter noen få dager fikk jeg den overraskende beskjeden fra vår gode venninne at jeg kunne begynne på bibelskolen. Hun hadde lagt inn noen gode ord for meg, men måtte også meddele at lederne nok hadde vært litt skeptiske pga. min høye alder og sykdomtilstanden. Men de hadde bedt og opplevde at jeg skulle være med. Jeg startet å tenke en del på om livet mitt kanskje hadde sett annerledes ut om jeg den gang hadde vært lydig. Jeg skulle ønske jeg hadde satt av tid til å søke Gud, virkelig lært å kjenne ham, hans karakter, godhet og trofasthet, i stedet for at jeg krampaktig prøvde å gjøre det som jeg trodde var riktig. Jeg hadde i unge år virkelig opplevd og erfart effekten av Jesu død for meg på korset, men hadde jeg virkelig kjent Gud, hadde mitt gudsbilde vært riktig? Neppe! Ja, mye hadde nok vært annerledes om jeg den gang virkelig hadde kjent Gud som den som alltid var der, alltid stilte opp og som full av tilgivelse og gjenopprettelse hadde møtt meg i min skam og mine nederlag. Kanskje en god porsjon stolthet, selvrettferdighet og det å vanskelig kunne tilgi seg selv, hadde gitt fienden tilgang til sitt spill om mitt liv med løgner og forførelser? Når jeg ser tilbake nå, ser jeg etter det nye jeg har fått oppleve og fått åpenbaringer om, at Gud alltid var der i mitt liv med sin beskyttende hånd.

tema

Oppskriften

I dagene før skolen skulle begynne, hadde kona og jeg bedt mye. Vi prøvde også å være realistiske i henhold til min situasjon. Sammen med lederne for skolen hadde vi kommet frem til at jeg skulle være med på undervisningen på Sola i de fem ukene dette ville vare, for så å få bli med elevene og staben til Brasil. Da skolen begynte, følte jeg meg umiddelbart hjemme og faktisk også akseptert i gjengen av unge mennesker. Undervisningen, lovsangen, praten og det sosiale fellesskapet førte oss sammen i en stadig voksende enhet. Jeg sugde til meg undervisningen som om alt var helt nytt for meg. Mye talte direkte inn i mitt liv, og sammen med lovsang og tilbedelse oppleve jeg et sterkt Gudsnærvær. Dette sammen med ordets forkynnelse, helbredet indre sår og traumatiske opplevelser og startet en helbredelsesprosess i kroppen.

Jeg ble nesten ikke trett. Takknemlig satt jeg tilbake med mange flotte opplevelser i møte med andre kulturer, og mennesker i nød som fikk oppleve Guds kjærlighet både praktisk og åndelig. Dette gjorde også sterkt inntrykk på de unge elevene. Våre hjerter ble berørt, og vi kunne både le og gråte sammen med dem. Noen ansikter brant seg fast og har fulgt meg siden.

Etter mange tunge år tok John Arne DTS i Rogaland. Dette bildet er fra Kina, hvor han tilbrakte deler av sin fire måneders lange praksistur. FOto: Kristoffer Svanes

I dag er jeg deltidsstab ved DTS-skolen på Sola. Jeg kan dessverre ikke si at jeg er blitt helt frisk, men tror at jeg er i en prosess mot stadig mer overskudd og styrke. Men likevel, tross mine begrensninger har jeg valgt å leve i de nye åpenbaringene jeg fikk motta under min egen DTS i 2008. Min identitet er å være sønn av en uendelig god himmelsk far. Jeg er elsket for den jeg er, ikke for hva jeg kan prestere eller få til. ~

Ettersom nå min helsesituasjon stadig ble bedre, vurderte vi om jeg skulle være med på mer av turen. Dette ble nevnt for lederne, og de kjente på det samme. Før de første fem ukene var ferdige, var det klart at jeg satset på å være med på hele turen. Det ble altså fire fantastiske måneder på reise. Mot M let #1 2016

Anna Wagner fortel om dottera si. I hennar auge er ho perfekt, men ikkje fordi ho gjer alt rett. Illustrasjonsfoto: Ingrid

Jesu oppskrift på det perfekte liv

Marie Kleppenes

#1 2016 Mot M let

«Kva godt skal eg gjera så eg kan få evig liv?» spurde ein ung mann Jesus. Kva kan svaret Jesu svar læra oss? Eg er ei nybakt mor. Dotter vår er ni månader gamal, og er den mest elskelege skapningen eg nokon gong har sett. Ho er perfekt. Ikkje fordi ho gjer alt rett – faktisk er dottera mi også den mest grisete personen eg veit, og ho har frykteleg bordskikk. Etter nesten kvart måltid endar både jenta, og alt rundt, dekka med mat, noko som kvalifiserer henne for spyling, og golvet for grundig vask. Vane for å avbryte folk, har ho òg, og lar oss aldri sova gjennom ei heil natt. Korleis kan ho framleis vere perfekt?

tema

Oppskriften Moden: Å gjera alt rett? Kanskje høyrest spørsmålet dumt ut, men eg er ikkje sikker på om det er det. Vi kan lett tenkja at perfeksjon, eller det å vere moden som kristen, er å gjere alt rett, halde synda i sjakk og rotet vårt til eit minimum. Det er ein prestasjon. Men er dette verkeleg kva Gud ser etter i oss? Når eg ser på Charlotte, er det uroande å tenkja på at ho skulle måtte prestere for meg for å vere perfekt som dotter, kanskje fordi dette enkelt sagt ikkje er viktig i relasjonar. Korleis arve evig liv? «Kva godt skal eg gjera så eg kan få evig liv?» spurde ein ung mann Jesus (Matt 19,16-30). Den unge mannen sa han hadde halde boda, men visste på forunderleg vis at han framleis mangla noko for å oppnå evig liv. Difor spurde han. Det neste Jesus sa, fekk den unge mannen til å snu seg bort i sorg. Han skulle vere heilhjarta, selja eigedelane sine og gje til dei fattige. Det greske ordet for heilhjarta er det same ordet som vert omsett til «fullkomen» i Matteus 5,48, kor Jesus byd oss vere fullkomne liksom Far vår i himmelen. Kvifor måtte den unge mannen vera fullkomen eller heilhjarta for å arve evig liv? Korleis kunne Jesus byda mannen noko så umogeleg? Som svar på kva som er kravet for evig liv, siterte Jesus den andre delen av dei ti boda. Ved å byda mannen gje bort rikdomen sin, vart det vist til det fyrste bodet; du skal ikkje ha andre gudar enn Herren – ikkje ein gong den materielle tryggleiken sin. Kva for respons ynskte Jesus med å seia dette? Er det dette det meinast med å vere heilhjarta eller fullkomen; å kryssa av ei liste med ting vi må gjera? Det kan lett høyrest ut som at eit perfekt kristenliv er eit synde-handterande liv. Prøver vi å leva slik på eiga hand, finn vi raskt ut at vi ikkje strekk til. Prøvde Jesus å få mannen til å forstå at han aldri ville klara å lyda Gud fullstendig? At han aldri kunne bli heilhjarta eller fullt overgjeven til Gud? Eg trur ikkje det. Så korleis var det mogeleg for den unge mannen å leva med heile livet sitt underordna Gud? Og ikkje minst; korleis kan eg?

åleine, «men», sa Jesus, «for Gud er alt mogeleg.» Eg trur Jesus hadde håpa den unge mannen ville vendt seg mot han i sorg og bedt om hjelp til å lyda det fyrste bodet, i staden for å venda seg bort frå han. Berre med hjelpa frå Jesus kunne mannen gje heile hjartet sitt til Gud. Jesus ynskte å hjelpa han, og gjera det i lag med han, ikkje berre gje ei liste med bod han skulle kryssa av ettersom han levde dei ut. Det er eit slikt venskap vi alle vart skapte til i byrjinga. Definisjonen av evig liv er også fellesskap med Jesus (Joh 17,3). Dette summerer opp poenget: Vi kan ikkje ha evig liv (venskap med Jesus) utan at vi vender oss til han med heile hjartet. Det er starten på venskapet med han. Finn fullkomenskap i relasjon Dette betyr at det kristne livet ikkje handlar om at Gud står på sidelinja og heiar, medan eg prøver å oppfylla alle mine kristne plikter; be nok, gje nok og hjelpe nok. Det handlar om at eg vender meg til Gud om hjelp til å gje han heile livet mitt – og han hjelper meg. Målet med å vende seg til Gud er ikkje berre for å få hjelp til å lyda han; poenget er responsen i seg sjølv. Ein slik respons er naudsynt i eit kvart forhold. Responsen eg får frå dottera mi når eg brukar tid med henne, er langt meir verdifull for meg enn kva eg kan setta henne i stand til å gjera. Når ho lèt meg hjelpa henne å kryssa golvet med dei vaklande føtene sine, er ikkje målet mitt berre at eg får hjelpe henne til andre sida av romet, men mykje meir det at ho responderer på at eg er tilstades. Når ho gjev meg eit slevete kyss, er det ikkje det at ho er god til det som gjev meg glede, men det at ho vil visa kjærleik på den måten ho kan. Eg trur det var ein slik type respons Jesus såg etter frå den unge mannen, og den same ser han etter frå meg. Dette tyder på at fullkomenskap kan eg berre finna i relasjon, ikkje i prestasjonen. Det fullkomne er å leva slik vi vart skapte til – nemleg i venskap med den levande Gud, kor merksemda mi er det som gjev han glede. ~

Undervisning ANNA WAGNER 33 år, frå Sverige, gift, 1 barn. I lag med mannen sin, Hobbes, leier ho Bible School for the Nations ved UIO Kristiansand. Tok DTS i 2001 i England. Omsett av Andreas Grimstad Salbu

Lettare for ein kamel Det er dette eg trur Jesus meiner. For læresveinane sine forklarar han; «Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.» Kamelen kunna aldri ha gjort det

Mot M let #1 2016

Er DTS oppskriften?

Hva er mitt livskall? Mange DTS-studenter stiller seg dette spørsmålet. En «oppsplittet» forståelse av evangeliet gjør det vanskelig å finne svaret. 22

#1 2016 Mot M let

Illustrasjon: Jan WIllem Middag

Ord er viktige Er målet med livet å komme til himmelen eller at himmelen skal komme til jorden? Vi har ofte snakket om det første, gjerne uten videre forklaringer. I Matteus 4,17 proklamerer Jesus at Himmelriket har kommet nær. Når vi ser inn i fremtiden vet vi hva som skal skje med menneskene; nemlig at Det nye himmelske Jerusalem skal «gifte seg» med jorden (Åp 21 og 22). Det er Kirkens kall

tema

Oppskriften å arbeide for at dette skjer. Bibelen forteller oss at livet vi lever nå, på en eller annen måte skal forberede for Det nye Jerusalem, Guds rike (1 Kor 3,10-17). Slik kan vi finne Kirkens og vårt livskall. Det skjer når vi fører sammen «det åndelige» og «det menneskelige». Et oppsplittet evangelium Kirkens oppgave handler ikke først og fremst om å gjøre livet her på jorden litt bedre, mens vi venter på den dagen da Gud skal komme og redde oss før han ødelegger alt. En slik tanke forteller oss at det kun er vårt «åndelige arbeid» som har verdi, mens alt det andre er å regne som verdiløst. Slik får misjonsarbeid og tjeneste i kirken en opphøyd posisjon, fremfor arbeidet som ingeniør eller lærer. Det kan også føre til å tenke at å forlate Ungdom i Oppdrag er som å forlate Guds plan for våre liv; fordi vi ikke tror at Guds rike kan vokse gjennom et «ordinært arbeid». Et oppsplittet evangelium hevder at mennesker med vanlige jobber, arbeider fordi de skal være med å gi penger til misjon og bruke fritiden sin på kristne aktiviteter i kirken – de virkelige åndelige aktivitetene. Satt på spissen Hva er viktigst: Å sørge for at mennesker får rent drikkevann, eller at de finner «det levende vann»? Skal vi fokusere på det fysiske eller det åndelige? Svaret er at Guds rike inkluderer begge deler og de påvirker hverandre. Som C.S. Lewis en gang sa: «Fra Guds perspektiv er mange av våre spørsmål som å spørre hvilken form gulfargen har.» Det kristne livet handler om helhet; enheten mellom «himmelen» og «jorden». Det er nettopp dette vi ber i den første bønnen i Vår Far. Slik kan vi omfavne den tilsynelatende motsetningen mellom disse to aspektene av livet. Å være menneske handler om å forstå at åndelighet og menneskelighet er to sider av samme sak. Vi kan se det i Jesu liv Han var både menneskesønn og gudesønn. Bibelen sier du skal «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt» (5 Mos 6, 4-5). Betyr ikke nettopp dette i realiteten hele livet – ikke kun den åndelige delen? Måten vi ofte har splittet opp det åndelige fra det menneskelige har fått oss til å betvile Guds interesse og inngripen i vårt dagligliv. Selv om vi kan tro det, feiler vi ofte i å leve som om vi tror det. Et oppsplittet evangelium sekulariserer vårt samfunn, fordi vi presenterer valget mellom den menneskelige siden

(meg) og den åndelige siden (Gud), istedenfor å invitere mennesker inn i en helhetlig tenkning. Hva kommuniserer vi? Vi trenger å stille oss spørsmålet om det er behov for å fornye vår tanke og budskapet vi kommuniserer. Hvis Jesus virkelig er konge over både himmel og jord, og «keiseren» ikke er det, burde ikke vi da «snu verden på hodet» (Apgj 17,6-7)? Kristne burde være kulturledende i samfunnet. Og hvis evangeliet om Jesus ikke er nøkkelen til denne oppgaven, hva vil i så fall da være det? La oss snakke om DTS «Enten flytter du ut av huset, eller så tar du en DTS.» Dette hørte en av mine kolleger på min DTS i Australia. Ironisk nok. Enkelte foreldre tror DTS kan fikse deres barns problemer. Av og til kan en DTS gjøre nettopp dette. Men ikke alltid. Jeg har sett DTS-studenter forlate troen ikke lenge etter DTS, mens andre fortsetter å leve med Jesus. Hvorfor er det slik? Kan det være fordi vi splitter opp evangeliet om Guds rike, dårlige holdninger, eller fordi de trengte mer tid i et beskyttet miljø på et UIO-senter? Som skolestab forsøker vi å gi studentene «en oppskrift». Dessverre er det ikke slik at alle DTS-studentene kan «lage mat selv». Oppskriften til svimmelhet Å bli utrustet for misjon på DTS handler i stor grad om å bygge en grunnmur. DTS-studenter leter etter Guds vilje for sine liv og vil finne ut hva deres kall er. Men Gud virker å være taus. Selv om spørsmålet i seg selv ikke er galt, så kan både timingen og tenkningen være det. Derfor kan DTS-studenter av og til bli forvirret. Tenk at du sitter på en huske, mens to visjonære ledere står på hver sin side og skyver fart frem og tilbake helt til du blir svimmel. «Kanskje er dette mitt kall, eller kanskje dette andre, eller hva … Gud?» Vi trenger å formidle det store bildet; fordi det vi tror om morgendagen vil forme hvordan vi lever i dag. Dette er viktig På et UIO-senter (og sikkert andre steder) kan et oppsplittet evangelium se slik ut: Vi elsker å tilbe Gud og erfare hans nærvær, men vi hater å arbeide praktisk. Vi gir hverandre bibelvers, mens vi lar lunsjoppvasken bli stående ugjort til personen som kommer etter oss. Å arbeide med å føre sammen disse to aspektene av livet – det åndelige og det menneskelige – er noe av det viktigste vi gjør.

Undervisning Emanuel Johansson 24 år, fra Sverige. Leder for Mission:Europe DTS i Skien. Tok DTS i Australia i 2011.

~ Mot M let #1 2016

En kopp kaffe, takk og amen!

#1 2016 Mot M let

c Kaffe er en viktig del av vår kultur. Ungdom i Oppdrag Ålesund bruker kaffe til å velsigne mennesker.

K Reportasje Taylor Jackson 20 år, fra Canada. Leder danselinja på Creative DTS i Ålesund. Tok DTS i Ålesund i 2014. Oversatt av Glenn Tosbotn (pseudonym)

affe drikkes i omtrent alle verdens land, enten svart kaffe hjemme, eller en latte på den lokale kaféen. Jeg har snakket med Candace Brown, en utdannet baristalærer og UIO-er fra USA, som de siste tolv årene har arbeidet med kaffe. Hennes reise begynte i California som sekstenåring. Siden har hun reist verden rundt, og bor for tiden i Ålesund. Candace sier det finnes en lengsel etter tilhørighet i alle kulturer. Kaffe er noe som samler mennesker og er lett tilgjengelig.

Unnskyldning for å skape vennskap «Jeg pleier alltid å si at kaffe er en unnskyldning for å skape vennskap. Det er lite nok til å bryte ned barrierer, uten at det blir kleint. En kaffeavtale kan ta kort eller lang tid, ofte uforpliktende. Det skaper en trygg ramme.» Candace forteller at denne koffeinholdige drikken har sin opprinnelse fra Etiopia, hvor muslimske grupper delte drikken da de kom sammen. Så spredte den seg videre til Europa, hvor det ble en trend i Frankrike og svært populært på selskap i Tyrkia. Nå kan vi se mengder av kaféer i hver eneste by, og internasjonale kjeder, som for eksempel Starbucks, brer seg over hele kloden.

Foto: Carly Zeiser

Får være til velsignelse Candace forteller at Gud bruker henne i arbeidet som barista. Hun har sett hvordan mennesker hun har blitt kjent med i jobben har forandret seg. En barista lager ikke bare god kaffe. Han eller hun kan og være en viktig samtalepartner for men-

nesker i kafeen. «Noen av medarbeiderne har lave standarder for livet og dårlige holdninger. Over tid deler de utfordringer de møter, og dette gir rom for å kunne bry seg og gi råd,» sier hun. «Du blir viktig i menneskers liv og deres daglige rutiner, og du møter vennene deres også.» Siden Candace har så mye erfaring, er det ofte hun lærer opp andre i faget. Det er en perfekt mulighet for henne til å disippelgjøre, både i forhold til karakter, arbeidsetikk, og alt mulig annet i livet. «Når et arbeid er relasjonsorientert, vises raskt ditt ‘sanne jeg’, og under press er det ikke lett å gjemme seg bak en maske», forteller hun. Baristaspor på DTS Det pioneres nå ulike kafeer overalt i Ungdom i Oppdrag internasjonalt. På Kreativ-DTS i Ålesund tilbyr de nå Baristaspor for andre året på rad. Candace leder Baristasporet i Ålesund sammen med Charlotte McGrath. «Som mennesker suger vi til oss kulturen og vanene i samfunnet vi befinner oss i. Målet vårt er å skape en kultur sammen med Jesus som velsigner andre. Vi vil gjøre business basert på Guds rike-kultur», forteller Candace om Baristasporet. «Mulighetene er mange. Som kristne kan dette være en måte vi kan berøre mennesker på, utenfor kirkeveggene. Mange som kommer inn i kafeer er åpne, og ønsker å møte andre. Skal vi trå ut av vår komfortsone, og gripe sjansen?», utfordrer Candace.

Mot M let #1 2016

Ledige stillinger ved Grimerud barnehage

Pedagogisk leder (fast) og Førskolelærer 2 (vikariat) Grimerud Barnehage drives ut fra bhg lovens § 1 a; særlig formål, der den enkelte barnehage kan ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsen som samsvarer med religiøs og filosofisk overbevisning. Vi underviser barna Bibelske prinsipper ut ifra Ungdom i Oppdrags ’Kjenne Gud’ opplegg. I tillegg bruker vi Montessori-metodikken. Eier av barnehagen er den tverrkirkelige misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag. Vi ser etter deg som brenner for å jobbe i barnehage og tenker på et langsiktig engasjement. Stillingsstørrelse: Ansettelsen gjelder en 100 % stilling som pedagogisk leder og 100 % førskolelærer 2 • Periode: Ansettelsen etter nærmere avtale (pedagogisk leder) og fra 01. 08. 2016 – 31. 07. 2016 – med mulighet til forlengelse (førskolelærer 2) • Det lønnes etter PBLs tariff • Søkerne må kunne identifisere seg med Ungdom i Oppdrags verdigrunnlag • Kjennskap til Montessori-pedagogikken er en fordel, men ikke avgjørende for en ansettelse • Det forventes at søkerne har fullført Ungdom i Oppdrags Disippeltreningsskole (DTS), eller avklarer hvor og når en DTS skal fullføres i løpet av de første to årene

M16 DTS i Florida Dato: 21. aug - 31. jan. M16 DTS-en er inspirert av misjonsbefalingen i Markus 16. Vi ønsker å se en ny generasjon som er inspirert av misjonsbefalingen «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen». Hver uke vil en erfaren lærer komme og undervise. Dette er menn og kvinner som har levd sitt liv nært til Gud og har gjort en forskjell i verden. Skolen er litt lengre enn en normal DTS, og inneholder noe mer reising og praktisk erfaring i løpet av teoridelen.

Ca. 13 ukers teoridel og 8 uker Outreach: • 8 uker i Naples, Florida • 4 uker i Norge • 4 uker i Europa/Israel • 4 uker fordelt på to øyer i Karibien • 1 avslutningsuke tilbake i Naples, Florida

Søknadsfrist: snarest og senest 1. april 2016 For mer informasjon kontakt: Solveig Brudeli, solveigb@ywam.no, mob: 410-63640 www.grimerudbarnehage.no Søknaden med CV sendes til: Grimerud barnehage, Grimerudvegen 71, 2312 Ottestad/ solveigb@ywam.no

Er dette noe for deg? Gå til www.ywamnaples.com for mer info og søknadsskjema DTS-en oversettes til norsk.

#1 2016 Mot M let

F a mi li eleirer 2016

FAMILIELEIRER Lyngmo (Vestlandet)

11. - 16. juli

Skjærgårdsheimen I (Sørlandet)

11. - 16. juli

Skjærgårdsheimen II (Sørlandet)

18. - 23. juli

Flämslätt I (Lerdala, Sverige)

11. - 16. juli

Flämslätt II (Lerdala, Sverige)

18. - 23. juli

Flämslätt III (Lerdala, Sverige)

25. - 30. juli

FO R FO KJ RL ÆR un OVE EST ge DE ER pa og , r

50+ LEIRER Skjærgårdsheimen Gavelstad Gjestgård

4. - 9. juli 1. - 5. august

Unge Par Weekend 11.- 13. november

mer informasjon og påmelding på familiefokus.no Mot M let #1 2016

Vil du bli Misjonær?

Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

En reise inn i misjon Starten på et misjonskall kan for noen være tydelig og direkte tiltale fra Gud, men for mange kan det begynne med hjertebank.

Kommentar Åge Skjervheim 27 år fra Vats i Rogaland. Mediamisjonær ved Create International i Perth, Australia. Tok DTS på Nordtun i 2009.

For meg startet det forsiktig. Tanken på å bli misjonær var ganske fjern og skummel. Jeg følte meg ikke utrustet til misjon, men Gud visste at jeg kunne klare et lite skritt om gangen. Han viste meg 2 Kor 12,9: «Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet.» I min svakhet fikk jeg erfare at Gud var enda sterkere tilstede. Vi vil helt sikkert møte utfordringer og kjenne på frykt langs veien, men vi er aldri alene; Gud vil aldri føre oss til fall. De små skrittene Hvis du kjenner at Gud begynner å dra i deg, start å bevege deg, ikke bli passiv. Hold kontakten med noen som forstår, kan utfordre og holde deg på rett kurs. Først når et skip starter å bevege seg, kan en begynne å styre det. Jeg har lært om meg selv at når jeg er veldig fokusert på å få svar fra Gud om fremtiden, glemmer jeg lett hvordan Gud ledet meg til fasen jeg er i nå. Retningen vi starter med i de små avgjørelsene i dag, vil bringe oss dit Gud vil ha oss om fem år. Hold fast på Guds ord Gi aldri slipp

#1 2016 Mot M let

på noe av det som Gud taler til deg i perioden du er i nå. Skriv det ned i en bok eller heng det opp. Når jeg retter blikket fremover ser jeg kanskje bare ett eller to skritt om gangen. Men ser jeg tilbake på hvor Gud har ledet meg, er det tydelig at han har hatt en plan, en mening for hver fase, og at det han har sagt har blitt oppfylt. Dette hjelper meg å forstå at han vil være akkurat den samme Gud i det som ligger uklart foran meg. Guds ord er det som blir fundamentet vårt når ting blir vanskelige, og når vi er mest fristet til å gi opp. Når tiden er inne Én misjonstur ble til flere, og jeg forstod etter hvert at Gud hadde meg med på en lang reise. Nå var tiden inne, og Gud spurte om jeg var villig til å fortsette reisen inn i misjon. Det hadde tatt meg to år fra jeg kjente et lite misjonskall, til jeg virkelig sa «ja» til Gud, og var villig til å gå. Jeg tror det er viktig å ha tenkt gjennom dette valget, så vi er forberedt i harde tider. Formet i forberedelsestiden Enda to år senere bor jeg fortsatt ikke i det landet jeg er kalt til, og jeg føler meg lett utålmodig, men lyttende til Guds timing. Han spør oss ikke om å vente uten grunn. Han er mer rastløs enn oss etter å sende oss ut, men han vet om våre svakheter og hva som vil møte oss hvor enn vi går. Det er lett å la tankene være i det landet hvor vi er kalt, men Gud prøver helt

sikkert å lære oss noe her vi er nå. Forberedelsestiden har vært veldig viktig for meg og har formet meg for det som kommer. Din reise kan se veldig annerledes ut, men det som er viktig er å bli ledet i hver periode og vite at du er på rett plass.

vært en lang og vanskelig prosess, men også veldig viktig. Hvis vi holder fast på ting hjemme er det lett å sammenligne det nye landet med hjemlandet, og vi blir misfornøyd med det rundt oss.

Omfavne den nye kulturen Istedenfor kan vi omfavne den nye kulturen Grunnfestet i Din reise kan se og lære å glede oss med det vi sannheten Jeg vil anbefale å bruke tiden med veldig annerledes har. Vi starter å forstå hvorfor gjør ting annerledes. Jeg forberedelser til å bli grunut, men det som er folk vil miste noe av den jeg er, nfestet i Guds sannhet. Vi vil bli testet der vi går, og Satan viktig er å bli ledet men også motta mye rikdom den nye kulturen. Samtidig vil gjøre alt han kan for å i hver periode og fra som vi får, er vi der for å gjøre utfordre troen vår og tilliten en forskjell, ikke bare være en til Gud. Jesus ble virkelig vite at du er på av dem. De ser at vi har noe testet i ørkenen, men bestod rett plass. som bor på innsiden som gjør fordi han var grunnfestet i oss annerledes, noe de lengter Guds sannhet. Bibelen er en etter. Vår oppgave er å være fantastisk bok som fyller oss lys og salt i denne verden. Jeg med sannhet; derfor må vi elsker å lære om nye kulturer, og det er veldig grunne på den dag og natt. Samtidig brukte Jesus givende å hjelpe folk som ikke har så mye. Men masse tid alene med Gud, noen ganger hele natla ikke dette bli motivasjonen til å reise ut. Spør ten. Ingen ting er mer viktig enn å bruke tid med Gud om å gi deg den rette motivasjonen og Gud, det er der vi vil finne styrke og visdom for nøden for folka du vil nå ut til. Han deler gjerne hver dag. noe fra sitt hjerte med deg! Gi slipp Det hjelper meg å tenke på det å reise ~ ut som det å bli som et lite barn. Vi må gi slipp på mange ting som familie og venner, kultur, hobbyer, jobb og sikkerhet i mitt eget land. Dette har

Før synes Åge Skjevheim (27) det var skummelt å tenke på misjon. Han opplever at Gud har tatt ham med på en reise for å forberede ham, og klør nå etter å reise ut til landet han kjenner seg kalt til. alle Foto: Privat

Create International Create International er en mediatjeneste innen YWAM. De hjelper med å kommunisere evangeliet med de unådde på kreative og kulturelt relevante metoder, særlig fordi mange av verdens unådde befinner seg i ikke-skriftlige kulturer. www.createperth.com createinternational.com

Mot M let #1 2016

På nett med Ane Av Jorunn Valbø

Ane: Comment ça va?

A: Det er veldig typisk fransk å ta en drink med venner, så det gjør jeg ofte. Og jeg liker å svømme. Eller om jeg har litt luksustid for meg selv kan jeg sitte hjemme å veve på billedveven min Sånn ser den ut:

Jorunn: Eg antar at du spør korsen eg har det?

A: Haha, ja, jeg kunne også skrevet «koi d 9» (uttal 9: nøff), om jeg ville vært litt kulere ;) Det blir litt mer som «hva skjer’a?». J: Skjønner Jo, takk, eg har det bra! Og språkkurset virker, ser det ut som?

Intervju Ane Cathrine Hegén 26 år, fra Kristiansand. Jobber i UIO i Paris, sendt ut fra UIO Sørlandet. Tok DTS i Frankrike i 2011.

UIO Paris UIO Paris er et relativt nyoppstartet arbeid som er opptatt av å nå byen gjennom kunst og å skape felleskap. De driver en kafé, og har startet «Living the Kingdom», hvor det hver uke inviteres til lovsang, bønn og undervisning.I september starter de opp en «Art and Food-DTS».

#1 2016 Mot M let

A: Jadda, de har et veldig bra tilbud her i kommunen. Jeg har også en veldig fin klasse. Og det er bare èn av tingene som er positivt med å bo her i Paris.

J: Fint! E du ei kreativ sjel?

A: Haha, tja. Neste år håper jeg i alle fall å begynne på en kunstskole. Se, denne har jeg også laget for Ungdom i Oppdrag (Jeunesse en Mission):

J: Sei du det? Ka andre ting lika du å gjer?

A: Lista er lang. Lange samtaler rundt bordet, gleden ved god mat og drikke, kle meg i nøytrale farger … J: Ka gjer du når du skal ordentlig kose deg?

J: Du e flink Har du blitt «smitta» av kulturen på andre måta?

Det er mer i

A: Haha, ja! Noen la nettopp ut på face «11 steg som gjør deg fransk», og jeg kjente meg igjen i åtte av dem. Det er litt flaut å innrømme, men jeg lager for eksempel trutmunn når jeg snakker.

J: Morsomt Men det derre «Living the Kingdom», ka e egentlig det? A: Det er rett og slett at vi inviterer alle som har lyst å lære mer om Jesus. Vi har lovsang, undervisning og bønn for hverandre. Det har eksplodert helt!

J: Wow, så bra! Korfor trur du at det e so populært?

A: Jeg tror folk ønsker å komme til en plass der bakgrunnen deres ikke er så viktig. Vi har lyst til å se et fellesskap der fokuset på Gud er det viktigste. For eksempel ser vi et større behov for fellesskap etter terroren i november. Menneskene i Paris leter etter meningen med livet, og vi har svaret. Vi er gode på meningsfulle fellesskap:

J: En anna ting eg lurer på e den kristne temperaturen der nede. Korsen e den?

Mot M let

på nett og brett

A: Det er en rik katolsk arv her. Jeg sa til ei katolsk jente i klassen min at jeg var kristen, og det var hun også, sa hun. Men verken hun eller noen av vennene hennes hadde hørt om UIO. Og det var rart, synes hun, siden jeg hadde sagt jeg var katolsk. Hun hadde altså antatt at jeg var katolsk, siden jeg var kristen … Men det er ikke så rart når det er den kristne verden hun kjenner til. Jeg vil invitere henne til «Living the Kingdom», så hun kan oppleve en annen måte å nærme seg Gud på, etter at jeg har vært med på en av messene

Gå til

J: Det e veldig interessant! Håpe det går bra. Du får ha all Guds velsignelse vidare i arbeidet og fellesskapet der nede. Takk for praten.

www.motmålet.no for å se masse ekstra bilder og videor som ikke er med i papirutgaven.

A: Merci Nå er det snart lunsj her, som vi spiser sammen i den lille restauranten vår. Au Revoir!

I digitalutdgaven er det knapper som du kan trykke på, som gir deg bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

Gud er utgangspunktet, Ungdom i veien og målet Oppdrags grunnleggende verdier I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier. Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser. UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier.

I Ungdom i Oppdrag lengter vi etter å kjenne Gud bedre og se ham tydeligere.

Undervisning Marianne BRaseth 44 år, gift, tre barn. Senterleder for UIO Kristiansand. Tok DTS i 92/93 på Grimerud.

Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

VERDI # 1 – KJENNE GUD UIO er overgitt til å kjenne Gud, hans natur, hans karakter og hans veier. Vi søker å reflektere hvem han er gjennom alle aspekt av vårt liv og tjeneste. Konsekvensen av å kjenne og glede seg over fellesskapet med Gud, er et ønske om å dele ham med andre.

#1 2016 Mot M let

Vårt hjerte er å bli mer lik ham. Da kan vi tenke mer som han tenker, se mer av det han ser og høre tydeligere hva han sier, slik at vi kan være med på det han gjør. Det er han som er utgangspunktet for alt; for at vi er her, for hva vi driver med og hva vi lengter etter. Derfor trenger vi virkelig å kjenne ham mer og mer, slik at vi går på veien og når målet. Vårt fokus er å kjenne ham Gud er et geni. Han har peiling på livet og alt som har evig verdi. Det er avgjørende for oss å bli bedre kjent med ham. Oppdraget vårt er først og fremst å kjenne ham og sette fokus på ham. Vi ønsker ikke bare å vite noe om ham og ha kunnskap og fine teorier. Men vi lengter etter å kjenne ham. Personlig. Derfor oppmuntrer vi hverandre til å søke ham. Uansett om vi har gått lenge eller kort sammen med ham, er det alltid mer å oppdage, lære og erfare. Vi er overgitt til å bli kjent med hvem han er og hva han gjør. Det betyr at vi oppmuntrer hverandre til å prioritere tid sammen med Gud. Vi tror at vi trenger å kjenne hans ord for å gripe sannhetene om hvem han er. Da må vi også lytte til ham og la hans Hellige ånd få rom og plass i våre personlige liv og i våre fellesskap. Våge å være stille i hans nærvær. Det er godt for oss å feste blikket på ham i lovsang og tilbedelse og ta inn over oss hvem han er. Vi trenger å investere i relasjonen til ham for å øke både vår kunnskap og åpenbaring om hvem han er. For Gud er mye mer enn bare teori. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! (Hosea 6,3) Det synes Jo mer vi er sammen med Gud og jo mer han får forme livet vårt, jo mer vil den han er få synes gjennom livene våre. Det vil rett og slett piple frem og boble over. For det hjertet er fylt av, det taler munnen. Det er egentlig ikke til å unngå. Ungdom i Oppdrag tror at Gud er relevant for alle mennesker i alle livssituasjoner. Derfor

kvaliteter er av en slik karakter at det ikke kan ønsker vi å bære med oss relasjonen til ham som gjemmes bort eller skyves i bakgrunnen. Det må en naturlig og selvsagt del av alt det vi er og gjør, få konsekvenser. at han skal få reflekteres gjennom oss. I Ungdom i Oppdrag tror vi at det er en Det er potensiale for at det speilbildet vi reflenaturlig konsekvens av kjennskap og en levende kterer videre av Gud, kan bli både møkkete og relasjon til Gud, at vi deler troen vår videre utydelig. Derfor må vi hele tiden holde oss nær til gjennom aktiv handling. Det kan ha mange ulike ham, slik at han kan justere bildet og pusse speiuttrykk og skje på utrolige mange forskjellige let så refleksjonen av ham kan bli mer og mer lik måter. Men å kjenne Gud originalen. Selv om vi vet at vi er ingen privatsak. Det er ikke kommer til å se eller vise personlig, men ikke privat. et komplett bilde av Gud mens Jo mer vi er sam- Guds karakter og natur hører vi lever her på jorden, ønsker hjemme midt i livet. Midt i vi stadig å vokse i å kjenne ham men med Gud relasjonene. Midt i det offentbedre og også reflektere ham og jo mer han får lige rom. Midt i nabolaget og klarere til dem som er rundt oss. Og vi, som uten slør for ansiktet ser forme livet vårt, jo på arbeidsplassen. I Norge og ute blant folkeslagene. Der vi Herrens herlighet som i et speil, blir mer vil den han er er skal vi få leve ut vennskapet vi alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer få synes gjennom og fellesskapet med ham, elske sannhet og vise mennesker ved Herrens ånd (2 Kor 3,18). livene våre. Det vil hvem han er i praksis. Men Å kjenne Gud forett og slett piple det folk som kjenner sin Gud, står fast og viser det i gjerning randrer alt Hvis Gud er den han sier han er, har det frem og boble over. (Daniel 11,32b). konsekvenser for flere enn For et privilegium oss selv. Det forandrer ikke Tenk at den levende Gud ønsker en levende og bare våre egne perspektiver eller vår opplevelse nær relasjon til oss mennesker! Det er et fanav livet. Men det vil kunne ha stor betydning for tastisk privilegium. Og en åpen invitasjon. Han hvordan vi lever livet vårt og hva som blir viktig for oss. Hvis vi kjenner Gud og begynner å gripes ønsker oss velkommen nær til seg – til å vandre sammen med ham og dele vennskapet med ham av hvem han er, er det egentlig umulig å holde med hele verden. ~ det for oss selv. Sannheten om hans person og

Vi bærer med oss relasjonen til Gud som en naturlig del av det vi er og gjør. Jo mer vi er sammen med Gud, jo mer vil den han er synes gjennom livene våre og boble over: Illustrasjonsbilde: Flickr CC / Afri.

Mot M let #1 2016

Nytt spor på Oslo- VerdensbildeDTS: Refugee track seminar

50+ Leirer

Som en respons på den store flyktningstrømmen lanserer UIO Oslo et nytt DTS-spor i august. Dette er sporet for deg som lengter etter å kjenne Gud, leve i fellesskap, bygge sunne rytmer i livet - og samtidig ønsker å daglig møte mennesker på flukt med Guds kjærlighet og løfter om framtid og håp. Info: ywamoslo.no

I år blir det to 50+ sommerleirer. Skjærgårdstreff arrangeres på Flekkerøya 4. - 9. juli. Solfrid Quist Natvig er hovedtaler og Anne-Lise & Kenneth Dalaker er hovedledere. Gavelstadtreff arrangeres i Svarstad i Vestfold 1. - 5. august. Hanne og Leif Bråten er hovedtalere og Wera & Egil Johansen er hovedledere. Nærmere informasjon kommer etterhvert på familiefokus.no/50+

UIO Borgen inviterer til fem uker undervisning om verdensbilde. Kom på alle, eller velg dine favorittuker! Voks i forståelse av dagens samfunn, oppdag hvordan Bibelen tilbyr et grunnlag for livet, lær å stille spørsmål og kjemp med vitenskap og tro. For info/påmelding: www.uioborgen.no / info@uioborgen.no

Familiefokus har sidan starten i 1976 påverka meir enn 40.000 menneske gjennom seminar og leirar, med visjonen «nytt liv, nye heimar». I januar feira dei på Grimerud. F.v: Trond Sæthren (leiar sidan 2009) og sonen Simon. Foto: Alex Dragoman

40 år med familie i fokus 34

#1 2016 Mot M let

«Nytt liv, nye heimar» har vore Familiefokus sin visjon i 40 år. I januar var rundt to hundre gjestar samla på Grimerud for å heidre jubilanten. Eit salva arbeid Anne-Helen og Trond Sæthren har leia Familiefokus sidan 2009. Dei gler seg over nye, unge familiar som kjem, og nye

Bible School for the Nations

Generasjonstreff i regi av 50+

19. august begynner neste BSN på Skjærgårdsheimen. Skolens visjon er å trene folk til å studere, forstå og kommunisere Guds ord på en relevant måte. Både i lokale menigheter, på et universitet eller blant en gruppe kristne ledere i øde områder. Bibelen studeres kronologisk innenfor dens egen historiske, kulturelle og umiddelbare kontekst, med fokus på tilegnelse og aktiv deltagelse. Se heimen.org for mer info.

UIO 50+ ønsker å samle alle som er bosatt i Rogaland med tilknytning til UIO, til et generasjonstreff hvor både ungdom og voksne/eldre kan møte hverandre i et generasjonsperspektiv. Motto for samlingen: “Generasjonene sammen for Jesus!” Tidspunkt: Torsdag 7.april kl.18 i Bryne Frikyrkje. Hovedtaler: Øyvind Hofstad (med på å starte UIO). Det vil bli god lovsang og mye annet godt program. Enkel bevertning.

virkegreiner, som til dømes Family Adventures, ei teneste der familiar reiser saman i misjon om sumaren, har byrja å ta av. Til sumaren skal 24 familiar sendast ut i seks team. «Korleis er det å vere leiarar for Familiefokus?» «Det er spanande, krevjande og svært gjevande. Ein merker jo at ein har mange i ryggen med stort hjerte for at familiearbeidet det skal vekse», seier Trond. Anne-Helen trekker fram opplevinga av å stå saman med mange, også den eldre generasjonen. «Vi kjenner vi står på skuldrene til dei som har gått føre oss», seier ho. Begge opplever at det ligg ei salving over arbeidet. Målet: Nye heimar Sidan starten har meir enn 40.000 menneske vore med på seminar og leirar. «Då vi inviterte til dei fyrste to leirane sumaren 1976, hadde vi lite erfaring med undervisning og rettleiing av ektepar», seier Øyvind og Kari Hofstad, som har vore med sidan då. «Men vi granska skriftene og fekk forståing for kva som kunne gjere ein forskjell i kvardagen til ein familie.» Faste undervisningstema har vore Guds plan med ekteskapet, kjønnsroller, kommunikasjon, barneoppseding og bibelsk bilete av kjærleik. «Vi var medvitne om at den praktiske samlivsundervisninga skulle vere ein konsentrert undervisningsbolk der ein vart stilt på val, og at det var viktig med umiddelbart høve til å prosessere undervisninga – difor grupper.» Desse skulle ikkje vere diskusjonsforum, men ein stad der gruppeleiarar sette eksempel med å vere opne om eigne behov og kva Gud hadde vist dei gjennom veka, og så gå saman til Gud for hjelp. «Borna er også viktige», seier Hofstad. «Dei skal ikkje berre “passast” eller underhaldast, men kan få illustrativ undervisning i parallelle emne med foreldra som dei kan snakke om når dei kjem saman att. Borna har òg andelege og sjelelige behov.» Nøkkelen: nye liv To ektepar på same leir kom med skilsmissepapira i lomma etter å ha prøvd fleire familiekontor, fortel Øyvind Hofstad.

Begge para fekk ny start og det eine har i ei årrekkje seinare leia familiearbeidet i kyrkjelyden heime. «Kva var det vi amatørar hadde som dei profesjonelle ikkje kunne gje? Kan det vere at dei bibelske sanningane og at Den heilage ande rører hjarta?» På familieleir er dei opptekne av at Gud skal få sleppe til på djupna hos den einskilde. Kunnskap om gode samlivsprinsipp er bra, men hjelper lite om ikkje hjartet er heilt med. Difor er dei viktigaste ressursane Guds nærvær, hjelpa frå Den heilage ande og visdom frå Bibelen. «Noko som alltid talar sterkt til meg», seier Trond, «er når du høyrer om familiar som reiser heim att med fornya von om å fortsetje samlivet. Nokre av dei har uttrykt at leiren var siste sjansen deira. Det hender også at ein pappa får møte Jesus i løpet av veka. Det skjer noko når menneske deler levd liv, og fortel om korleis livet med Jesus kan endre kvardagen og prege familien. Det er det som utgjer ryggraden. «Då Gud fekk røre hjartet mitt, vart eg ein ålreit pappa», vitna Per Tøsse overbevist under jubileet. Helge Kapelrud, som også har vore med mange gongar, opplevde å få korrigert gudsbildet sitt. «Gud var ein god far som ville oss godt. Dette har forandra heile kursen for familien vår.» Rørsle Trass i at fleire kyrkjer og organisasjonar no arrangerer liknande leirar, registrerer Anne-Helen stadig nye familiar som kjem på sommarleirane. «Vi opplever at det er mange fleire tilbod til heile familien enn tidlegare. Det er flott», legger Trond til, og fortsetter: «Vår visjon er mykje meir enn berre familieleirar. Det handlar om det som skjer i heimane året rundt.» Sæthren oppmodar folk til å starte opp familiegrupper, og hjelpe kvarandre til å praktisere trua i kvardagslivet. «Når Gud får plass i kvardagen, og får gjere noko med hjerta, verkar det på heile familien», konstaterer dei. Mot Målet

Mot M let #1 2016

Destiny DTS

Personlig forbønnshelg

School of Photography

DTS-en på Skjærgårdsheimen har fått nytt navn og heter nå Destiny DTS. DTS-en har et spesielt fokus på å utforske hensikten Gud har for den enkeltes liv. Studentene kan velge mellom to spor: Misjonslinje/sjelesorgslinje (13. sept 2016 - 18. mars 2017) og Ledertreningslinje (13. sept 2016 2. juli 2017). Info: heimen.org

UIO Borgen inviterer til forbønnshelg 11.-13. mars. Dette blir avslappende dager med god mat, lovsang, undervisning om indre helbredelse, og mulighet for personlig forbønn. For mer info/påmelding ta kontakt på epost: hilde.aarskog@gmail. com eller tlf. 91150766.

6. juni - 26. august arrangerer UIO Nordland School of Photography, et videregående kurs i UofN. Om du er en visuell person, som ønsker å tjene Gud og mennesker og kommunisere gjennom foto, er dette den perfekte skolen! Skolen er tilpasset den enkeltes nivå og erfaring, og finner sted i fantastiske omgivelser ved Nordlandskysten, i midnattsolens land. Det vil også bli åpne uker med spennende lærere. Se uionordland.no for mer informasjon.

Floyd Mcclung til

GOfest16

Planleggingen av årets sommerfestival 4. – 7. august i Stavern er i full gang. Dit kommer også tidligere leder for UIO internasjonalt, Floyd McClung.

«Vi ønsker at deltagerne skal oppleve fornyelse gjennom å møte Den hellige ånd, oppmuntrende og oppbyggende fellesskap, og inspirerende forkynnelse», forteller festivalleder Runar Byberg. «I fjor fikk vi ord som talte om en ny bølge av mennesker som blir sendt ut i misjon, og den tror vi skal bli enda større.» På årets Gofest blir det satt ekstra fokus på barmhjertighetsarbeid og Gudsrelasjonen. «Relasjonen til Gud er noe av det viktigste vi kan pleie i et travelt hverdagsliv», sier Byberg. Berøre hjerter Floyd McClung (bildet) blir en av bidragsyterne. Floyd har skrevet en rekke bøker, blant annet bestselgeren Guds farshjerte, en bok som snart kommer i nytt

#1 2016 Mot M let

opplag. Han har startet arbeidet i både Afghanistan og Amsterdam og jobbet i mange år som internasjonal leder for Ungdom i Oppdrag. Nå bor han i Sør-Afrika, hvor han leder organisasjonen All Nations. «Vi gleder oss veldig over at han kommer, og tror han kommer til å tale rett til hjertene våre», sier Runar. Som tidligere år avholdes festivalen på Fredtun folkehøyskole i sommerbyen Stavern. Der blir det teltkos, lukt av tennvæske og godt fellesskap. En deltagers opplevelse og forventning: Kari Skårland Susort (40) arbeider til vanlig i UIO Rogaland med oppfølging av misjonærer. Hun jobber også med å etablere «Mission Possible», et tilbud om kortidsmisjon for mennesker i alle aldre. Sammen med mannen, Jostein, og sine tre barn, har hun vært på GOfest nærmere ti ganger. Hun sier GOfest er bra både på dagtid og kveldstid, og trekker frem fotballskolen og kveldskroen. «Som mor er det kjekt å se hvordan barna blir ivaretatt på GOfest, og at alle generasjoner er inkludert», sier hun. I fjor hadde barna gledet seg hele sommeren.

Påskeleir 2016 på Grimerud!

Bible Core Course i Rogaland BCC er et tremåneders videregående kurs i UIO hvor du lærer å studere Guds ord og praktisere det i hverdagen. På skolen vil du lære den induktive studiemetoden, hvordan undervise fra Bibelen, lede smågruppestudier og mye mer. Dato: 2. april - 24. juni. For mer info se ywamrogaland.no.

Du som går i 5., 6. eller 7. klasse er invitert til årets påskeleir på Grimerud! Tema i år er: «Ekte helter!» Du vil lære om hva kristne helter har gjort de siste totusen år, og om hvordan å være en Guds helt i dag. Datoen er 20. - 22. mars på Grimerud Gård. Vil du være leder må du gå i 8. klasse og oppover. Se www.grimerud.no for mer info og påmelding.

– annonse –

Drømmedrakten

Trebarnsmoren, Kari Skårland Susort, synes det er kjekt å se at barna blir ivaretatt på GOfest, og gleder seg til at hele familien skal få et møte med Gud under sommerens samling. Foto: Kristoffer Svanes

Kari forteller at forventningene ble innfridde. «De fikk treffe igjen venner fra årene før og visste hva de foretrakk av aktiviteter. Alle tre fikk møter med Jesus, noe som var med å fylle de opp før et nytt skoleår», sier Kari engasjert. Kari gleder seg til delen der Gud kan tale til familien som helhet. «På GOfest hører vi fra ham, alle fem. Når vi kommer hjem snakker vi om det sammen», avslutter hun.

Bodils Bunadmontering – Kunst & Kreativitet Nygårdsidå 8, 4364 Sirevåg – Telefon 51 43 83 00 – Mobil 97 08 60 97 Mail: bodil95@hotmail.com – Facebook: facebook.com/bodilsbunadmontering

Påmelding for årets GOfest har startet. Sjekk ut nettsiden gofest.no. Mot Målet

Mot M let #1 2016

Korleis halde ut lange møter

Reportasje Jorunn Valbø 24 år, fra Sykkylven. Jobber for UIO nasjonalt. Tok DTS i Skien i 2011.

YWAM har spøkefullt blitt kalla «Youth With a Meeting». Etter nokre år i UIO blir møtekondisen godt trena, og kreativiten stor for å halde ut i nok eit tre timar langt møte. Vi meiner at vi har mykje å lære omverda; Her kjem åtte tips og triks for å komme seg igjennom.

5. Dra på skattejakt i veska Kvinna si veske er som regel botnlaus. Ein kan godt nytte seg av moglegheita til å oppdage på ny kva som skjuler seg i dei tilsynelatande hemmelege romma. Har du ikkje veske sjølv, tek du berre tak i sidekvinna si.

1. Utstyr deg med penn og papir Kjem du på eit møte utan dette, har du signert di eiga dødskontrakt. Notatar av kloke ord eller karikaturteikningar av møteverten, held hjernen vaken om du er ein kunstnar eller ikkje.

6. Ta med snacks Smart og risikofylt. Å ha noko å knaske på, er som himmel på jord når timane dreg ut. Når det er sagt, er det mest truleg et ti-talls godtesjuke ramnar kretsande omkring deg. Om du først viser litt av leggen, sluker dei heile deg. Eller i alle fall snacksen din.

2. Fyll opp termoskoppen med sterk kaffi Enten held koffeinen deg vaken, elles blir du haldt på pinebenken av ei full blære. Begge funkar effektivt mot tunge augelok. 3. Hald hendene i gang med handarbeid Å lage årets julegåve samstundes som du er på møte, er ein drøymesituasjon for alle. Det er litt lettare om ein er oppteken av strikking, enn om ein som mann gjerne skulle ha snekra ei hylle til fetter’n. 4. Trim hjernen Nokre held seg til Rubiks kube. Kvifor ikkje finne prosentdel av jenter og gutar i salen, mengda av raudhåra, eller kor stor del av talarens vokabular består av ord som «em», «hm» og andre utfyllingsord?

#1 2016 Mot M let

7. Bidra til velvære Gi mannen eller dama framom deg førsteklasses behandling. For eksempel med massasje, eller opp til fleire flettekunster – heilt til du har testa alle flettene i «fletteboka» som du fekk til jul. 8. Le … så høgt du overhovudet kan, for å vekke opp deg sjølv - og resten av salen. Men prøv helst å le på dei rette plassane. Med desse triksa kan alle møter bli spanande. Vi gler oss til neste møte, og håper du gjer det same! ~

Foto: UIO Ar

kiv / Jorunn

valbĂ¸ / Glenn

Tosbotn (p

seudonym

Mot M let #1 2016

)

Andre boller

Knasende god og enkel pizza fra grensetraktene mellom Tyskland og Frankrike. Passende for bĂĽde middag, snacks, eller en deilig dessert!

Foto: Glenn Tosbotn

#1 2016 Mot M let

I denne spalten vil vi presentere eksotiske matoppskrifer fra stedene vi har reist til.

Pizzaen nord for Alpene Flammkuc h

Til deig

(Tarte Fla mbee) 2 stk

n: 40 0 g spelt mel Lit t salt 4 ss o 2,5 lje dl 1/2 vann pakke gjæ r

Middag

yll: 1/2 boks rømme e ller crém 1/2 løk i e fraîche strimler 1 pk spek eskinke Vårløk

Dessertf

yll: 1/2 boks rømme e ller crém Kanel e fraîche Sukker 1 eple

Slik gjø

r du: 1. Bland sammen alle ingre des med diensene lunket va . Fersk gjæ nn, mens 2. La deig r blantørrgjær en heve ti blandes i l dobbel 3. Kjevl u melet. størrelse. t deigen så tynn so 4. Smør e m mulig. t godt lag med rømme/c réme fraîc he på de 5. Fordel igen løk og sp ekeskinke eple, kan eller el og suk ker 6. Stek i ca. 15 min på deigen. u tter 7. Ha på vårløk tils lutt (på m iddagsva rianten)

Flammkuchen (Tarte Flambee på fransk), er en slags pizza oppfunnet i grensetraktende mellom Tyskland og Frankrike. Tradisjonelt ble den bakt før brødet, for å utnytte den første, sterke varmen etter at ovnen var tent. Navnet, som på norsk betyr «flammekake», kom av at ilden forstatt sto i luer når flammkuchen ble satt inn, mens brødet bare skulle bakes over glør.

Resept Joseph Avakian 52 år, fra Libanon/ Armenia. Er grafisk designer og bosatt i Berlin. Tok DTS i 1982 på Kypros.

Mot M let #1 2016

Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no

NORGES STØRSTE VAREHUS FOR MOBIL FERIE

Den gode ferieopplevelsen… ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

#1 2016 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde;

at omvendelse, tro, kjærlighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole Hvert år tar mellom 200 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Sørlandet, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no

Hedemarken friskole

UIO Norge på nett

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

FamilieFokus, UIOs familiearbeid Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskapsrådgivning, oppfølging eller informasjon om ekteparweekender lokalt. Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontaktpersoner i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

Hjertefokus Eilif og Marit Haaland Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: eilif.haland@isf.uib.no www.hjertefokus.no

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer). Konto nr: 3000 14 69378 Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Miriam Boge - Ålesund Kjell Ekman - Porsgrunn

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder. Runar Byberg, nestleder

UIOs bønnetjeneste Trenger du forbønn? Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Mot M let #1 2016

Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag. Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag? Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer. Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss. Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

I januar var hele UIO-familien samlet på Grimerud til medarbeidersamling. Der ble vi presentert for spennende muligheter i den unge nasjonen Papua Ny-Guinea, som ønsker å bygge landet sitt på kristne verdier. Papua Ny-Guinea har bedt UIO Australia om hjelp til å utvikle landets helsetilbud. Nå inviterer UIO Australia andre UIO-nasjoner til å bli med og dekke de store behovene som finnes. Foto: YWAM townsville, Australia