Mot Målet #2 2016

Ungdom i Oppdrag Norge

#2 2016 | ĂĽrg. 44

MOT M LET

10-25 Tema: Hjerterom 26-27 28-31 46-47

Misjonale felleskap Misjonstur med Krussen Førstehjelp for single

Ungdom i Oppdrag

Mot M let Leder

3

Redaktørens

5

Ett liv er ett liv for mye

Forside

6-8

I påsken dro 56 kristenruss på misjonsturer. En gjeng på 22 personer dro på bønnevandring i Himalayafjellene, og på bildet ser du Håkon Vatnar Olsen. Redaktør for Mot Målet var med som leder på turen.

Foto: Glenn Tosbotn (pseudonym)

Tema: Lag plass til hjerterom

Mot Målet kommer ut fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Tema: Kalla til å vere gjestfrie

22

Tema: Ønske til fosterforeldre

23

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Glenn Tosbotn (pseudonym), Jan Willem Middag, Jorunn Valbø, Julie Hjortland Valsø, Andreas Grimstad Salbu, Ingrid Vatnar Olsen, Miriam Bynke og Andreas Nordli.

Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) Bidragsytere: Ricardo Monteiro, Miriam Sekkingstad Våge, Erine Solberg, Michaela Potterbaum, Milena Ruppel, Britt Solveig Spilde, Lisbeth Hjortland, Cassandra Kringstad Skjæret, Jeff Fountain, Marita Larsen, Jan Oskar Alnes, Hilde Abrahamsen, Anna Wagner, Ana Marques Diniz, Fredrik Snekkenes, Kristin Rudstaden og Sandra Capera Haugland.

Tema: Kvinnen ved brønnen

12-13

Tema: Når henter vi vann?

14-15

Tema: Det passer ikke

16-17

Tema: Der det er hjarterom er det pusterom

18-21

Tema: Be Blessed

24-25

På nett med Hilde

26-27

Misjonale felleskap

28-29

Misjonstur med Krussen

30-33

Smak og se at misjon er gøy

34-35

Far, forlat dem

36-37

Tideligere UIO-ere: Hvor er de nå?

38-39

Vil du bli misjonær?

40-41

UIO-verdi: Gud kommuniserer

42-43

Ny leder for GuttogJente.no

44-45

Førstehjelp for single

56-47

Andre boller: Colombianske godsaker

48-49

Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00.

Materialfrist nr 2 – 2016 er 9. maiv Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 8 900 ISSN: 0333-399X ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

2

11

#2 2016 Mot M let

Leder

«Noe var likevel ikke godt»

To tanker: Det er ikke bare i Ungdom i Oppdrag denne samtalen foregår. Jeg kjenner andre kristne ledere som forteller om samtaler i sine sammenhenger, hvor det snakkes om hvordan vi i enda større grad kan evne å skape gode kulturer. Noen har spurt meg hva vi gjør i UIO for å få dette til. Samtidig, mens denne samtalen foregår, håper jeg vi evner å ha to tanker i hodet på en gang. På den ene siden ønsker vi å legge til rette for unge mennesker som vil tjene Jesus, å inspirere flere til å leve for det de tror på og brenne for å formidle historien om Jesus til flere. På den andre siden; dette kan

Dersom det ikke Ungdom i Oppdrag: Mitt mål er at Ungdom i Oppdrag skal være et er rom for å stille sted hvor unge mennesker blir bedre kritiske spørsmål kjent med Bibelen, seg selv og være en plattform hvor de kan formidle troen sin bør varsellamtil andre. Samtidig ønsker jeg at vi er en pene lyse. organisasjoner som ser hele mennesket – både ånd, sjel og kropp.

Et viktig premiss for samtalen er det faktum at uten brennende unge mennesker ville ikke Ungdom i Oppdrag eksistert. Eller mange andre misjonsorganisasjoner og kirker for den del. Gud har alltid brukt unge mennesker og jeg tror han vil fortsette å bruke unge mennesker, trass menneskers manglende evner og innsikt.

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli

Foto: Jan Erik Solberg Johansen

Overveldende respons: Etter at artikkelen stod på trykk har jeg fått en mengde tilbakemeldinger, ja faktisk så mange at jeg etter et par dager sluttet å telle. Jeg mistet rett og slett oversikten. Det har vært overveldende. De aller fleste er takknemlig. Men det er ikke bare positive tilbakemeldinger, jeg har og fått høre triste historier.

Personen jeg siterer i overskriften, beskriver sine år i Ungdom i Oppdrag på følgende måte: «Det var på mange måter et rikt liv … for vi var som en stor familie». Men noe var altså likevel ikke godt. Det handlet om en usunn kultur, mangel på rom til å stille spørsmål, være svak og ærlig.

Selv om e-posten forteller en trist historie, formidler den også håp: «La oss arbeide målrettet for at det skal bli trygt å være et sant og ekte menneske ...». I dag er denne personen i prosess med å forsones med sin fortid i UIO.

ikke gå på bekostning av menneskers integritet.

Vi må samtidig bygge en sunn kultur som har respekt for menneskers private sfære, grenser og personlighet. Det er vårt ansvar som ledere å skape en arena hvor det er lov å være svak og ærlig. Og stille kritiske spørsmål. Dersom det ikke er rom for å stille kritiske spørsmål bør varsellampene lyse.

VGTV: Overskriften er hentet fra en E-post jeg fikk i dag. Den kom fra en person som arbeidet i Ungdom i Oppdrag for mange år siden.

Jeg fikk e-posten fordi jeg for litt siden skrev noen refleksjoner i Vårt Land, som et bidrag til samtalen som har foregått i etterkant av Frelst-dokumentaren i VGTV hvor Rut Helen Giævert har fortalt sin historie som revolusjonær Jesusaktivist.

I min artikkel i Vårt Land skrev jeg at det finnes noen mennesker som har følt seg brukt i Ungdom i Oppdrag og fått oppgaver som har vært tyngre enn de har klart å bære. Uten å unnskylde hverken meg selv eller UIO, forsøkte jeg å beklage at mennesker har opplevd overlast i UIO.

Mot M let #2 2016

3

4

#2 2016 Mot M let

Redaktør

Ungdommelig overgivelse I påsken var jeg på misjonstur til India med en gjeng fra Kristenrussen.

Det var en fantastisk opplevelse.

Vi var oppe i Himalayafjellene og ba for et unådd folkeslag. Ingen av oss fikk lov til å ta med oss noe elektronisk. I lovsangen hadde vi ingen instrumenter, det var ingen scene, mikrofoner, eller lyskastere. Om morgenen og kvelden hadde vi lange bønnemøter - flere varte i et par timer. Det overrasket mange. «Vi kunne gjerne holdt på et par timer til!»

Hvor ofte hører du det fra unge kristne, eller fra noen i det hele tatt?

Redaktør Glenn Tosbotn (pseudonym) Kommunikasjonsleder for Ungdom i Oppdrag

Radikal undervisning I løpet av turen fikk deltakerne radikal undervisning om misjon og om å legge ned livet sitt for Jesus. De ble alle utfordret. Vitnesbyrdene som ble delt den siste kvelden var sterke og rørende. Gud hadde gjort så mye! De var alle utrolig takknemlige.

Ofte hører jeg folk snakke om Jesus som venn, støttespiller, en som alltid er der når jeg trenger det, men sjeldent hører jeg noen si at de vil ha Gud som Herre, og at han skal ha kontrollen over livene deres.

Tørre å utfordre På turen til India var jeg med en gjeng som var annerledes. De var så sultne på mer av Gud og åpne for å bli utfordret til å ta nye steg. Det tror jeg egentlig mange er, men vi som jobber med unge mennesker må tørre å utfordre. Det er viktig at vi er pastorale og viser omsorg, men det må ikke hindre oss i å tørre å sette ungdommer på valg og kalle de til å følge Gud med hele sine liv.

Møter med slike ungdommer som jeg hadde med meg på tur til India gir meg håp for fremtiden. Det finnes unge mennesker som vil leve for Gud og til hans ære.

Og kanskje trenger vi ikke alltid det «fresheste» utstyret og heftigste lokalene for at unge mennesker skal bli møtt av Gud? Skjønt Himalayafjellene var et ganske allright «lokale» …

Da Glenn Tosbotn (pseudonym) var på misjonstur sammen med Kristenrussen i påsken, fikk han håp for fremtiden. Det finnes ungdommer som ønsker å bli utfordret, leve for Gud og til hans ære.

Foto: Glenn Tosbotn (pseudonym)

~ Mot M let #2 2016

5

Ett liv ett liv Don og Brid g arbeider i or et: T.v. Don og Bridget g B avskaffe sex anisasjonen AIM i Ka rewster fra California mbodsja. A slaveri blan IM arbeider t barn. for å Alle Fo

to: Priva t

bodsja utr) fra Kam t hver dag å 3 1 . a (c a a ewster på rmen sin. er ble Toh av 22 dag er Don Br a 22: I løpet overgrep. Det minn inn «22 dager» på t 8 9 er 1 v r to fo ta for satt an har der teller, og h

I 2005 solgte ekteparet Don og Bridget Brewster fra California huset sitt, sluttet som pastorpar og flyttet til Kambodsja. Deres håp var å endre Svay Pak – en by som er beryktet for salg av barn til sexindustrien.

Organisasjonen Agape International Missions (AIM) ble grunnlagt i 1988 med fokus på hjelpearbeid og kirkeplanting. Etter at Don og Bridget Brewster overtok lederskapet, startet kampen for å avskaffe sexslaveri blant barn.

Byen Svay Pak ligger 40 kilometer utenfor hovedstaden Phnom Penh, og er beryktet for å selge barn for sex og småjenters jomfrudom.

AIM har blitt kjent gjennom en rekke dokumentarfilmer som «Nefarious», «The Pink Room» og «Not My Life», som alle fokuserer på moderne 6

#2 2016 Mot M let

slaveri. Gjennom filmene ønsker de å fortelle om menneskehandel i dag.

Organisasjonen har som mål å bekjempe menneskehandel, gjenopprette ofrenes liv og forvandle samfunn. De driver forebyggende arbeid, tilbyr ettervern for både jenter og halliker, samfunnsutvikling og har også sitt eget etterforskningsteam. Her deler Don sin historie og forteller hvordan vi kan bli involvert.

–Hvilken lærdom sitter du igjen med fra tiden da AIM startet?

Vi har ulike arbeidsfelt, og tilbyr blant annet med økonomisk hjelp. Selv om dette er bra, vil dette alene aldri overvinne det onde. Vi tilbyr utdanning og har et eget etterforskningsteam, men heller ikke dette vil overvinne det onde. Det er det bare Jesus som kan gjøre.

Enten det gjelder forebygging eller rehabilitering, har vi ikke nok kjærlighet til å forandre hjerter. Det kan bare Jesus gjøre.

I begynnelsen var vi en organisasjon som kom

er for mye på besøk, gjorde et raid og reiste videre. Sannheten er at denne måten å arbeide på ikke overvant det onde. På tross av det vi gjorde, vokste bare ondskapen. Kun ved å være tilstede over lang tid, vil forvandling kunne skje.

Jeg ante heller ikke rekkevidden av hva dette landet har gjennomgått. Jeg forsto heller ikke hvor mange barn som er involvert, og at de yngste er i fireårsalderen. Alle barn her kan bli utsatt for sexhandel.

– Hvorfor gjør du det du gjør?

Det er ganske vanlig at familier i Svay Pak selger jentene sine som jomfruer. Prisen for en jomfru kan gjerne være 50.000 kroner. Foreldrene, hvis de er heldig, får ti prosent av summen, mens resten går til bakmenn.

Toha var mellom 12 – 14 år da moren solgte jomfrudommen hennes. Etter tre dager ble Toha sendt tilbake til landsbyen sin, hvor hun nå ble behandlet som søppel. Noen måneder senere ble hun igjen solgt til den samme mannen, da for et par hundre dollar. Senere ble hun solgt til et bordell i Svay Pak. Hun hadde hørt om AIM, og etter 20 dager ringte hun og bad om hjelp.

Tidligere ville vi oppsøkt bordellet og spurt om å kjøpe henne. For å være sikker på at det var riktig jente, ville vi sett jenta før vi betalte, og deretter kastet henne inn i baksetet på en bil og kjøre avsted, uten å betale. Vi kom oss unna med dette opptil flere ganger. Dessverre er sannheten slik at det raskt ankom en ny jente. Bordellet var fremdeles åpent.

I Tohas tilfelle kontaktet vi en annen organisasjon som samarbeidet med politiet. Men bare 15 – 20 minutter etter politiet skulle ha hentet henne ut, ringte hun og sa at sjefen hennes hadde tatt henne til et nytt sted sammen med politiet.

Nå var hun innelåst uten å vite hvor hun var.

Nå var det lite vi kunne gjøre. Hun fortalte senere at sjefen hennes truet henne og sa at han eide både politiet og henne. Selv var hun full av

Reportasje Ricardo Monteiro 33 år, fra Brasil, gift, to barn. DTS-leder for Love & Justice DTS på Grimerud. Tok DTS i 2001 på Curitiba i Brasil.

Oversatt av Miriam Sekkingstad Våge.

tillit til at AIM skulle komme og hente henne og sa til halliken at hun ikke var redd. Mirakuløst responderte halliken med å slippe henne fri og sendte henne på en buss til Phnom Penh hvor vi hentet henne.

Toha er nå tilbake i Svay Pak, og arbeider på ett av våre sentere, hvor hun produserer armbånd. Gjennom Guds kjærlighet har vi fått være vitne til at hun er blitt forvandlet fra å være et offer til å bli en overvinner. Toha har blitt en moderne motstander av slaveri.

Det tok 22 dager fra hun ble solgt til bordellet til hun ble frigitt. I løpet av denne perioden ble hun utsatt for hele 198 overgrep. Det er ni overgrep om dagen. Hver eneste dag teller! Derfor har jeg tatovert «22 dager» på armen min. Det minner meg om at jeg ikke kan vente et sekund med å redde en jente.

– Hvordan formidler du realitetene om moderne slaveri?

Vi gjør to ting. For det første forteller vi historiene til jentene, slik som Tohas. For det andre kommuniserer vi fakta om menneskehandel. For oss gjelder det å få mennesker til å bry seg.

Realiteten er at vi menn representerer problemet. Derfor trenger menn å være en del av løsningen.

Menn kan gjøre noe, for eksempel med å kjempe mot pornografi. Porno driver nemlig menneskehandel. Flere undersøkelser viser sammenhengen mellom pornografi og sexhandel – utnyttelse og overgrep på hundretusenvis av jenter og kvinner verden over. Kristne menn som bruker porno heller bensin på bålet når det gjelder sexhandel og utnyttelsen av kvinner og barn.

Det første steget er å slutte å se porno. Det andre steget er å snakke om det. Jeg tviler sterkt på at kristne menn som ser på porno, tenker «jenter opplever overgrep på grunn av meg.» De tror ikke deres pornosurfing gjør noe skade. Men hvis kristne menn hadde visst hva som egentlig skjer, er jeg overbevist om at de fleste ville gjort alt de kan for å slutte.

Jeg tror ikke et forbud mot porno vil få bukt med det, da dette ville drevet pornografien under jorden. Porno vil bare forsvinne dersom menn slutter å besøke sexsidene på nettet. For at det skal skje, må menns hjerter forvandles.

– Hva er dine største utfordringer?

Informasjon. Mange ønsker ikke å høre, Mot M let #2 2016

] 7

Bordell: I Svay Pak kan barn helt ned i fireårsalderen bli utsatt for sexhandel. På bildet ser du hvordan et bordellrom kan se ut.

] særlig når vi informerer om sammenhengen mellom porno, sexhandel og overgrep.

Det andre er utholdenhet. Da vi først flyttet hit, ble nesten 100 prosent av jentene solgt. I dag blir kun 60 prosent av jentene solgt. Det er fremskritt, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Likevel blir vi trette. Også støttepartnerne våre trenger utholdenhet. Noen tenker de skal støtte oss i fem år, og om ikke problemet er utryddet da, er det ikke håp. Vi må holde mennesker engasjert og hjelpe dem å forstå at dette er et langtidsarbeid.

– Hvordan bevarer du håpet?

Vi må holde fast på Jesus og gjøre oss avhengig av ham. Vi må heller ikke glemme å feire det han gjør.

– Føler du at dere utgjør en reell forskjell?

Jeg husker en av bestemødrene i Svay Pak. Barnebarnet hennes opplevde et gjengovergrep og ble senere del av ettervernsprogrammet til en annen organisasjon. Denne organisasjonen flyttet jenta til sitt hjemsted, seks måneder etter påbegynt ettervernsprogram. Hun var bare ni år. Men i mellomtiden var foreldrene og søs8

#2 2016 Mot M let

knene forsvunnet, og derfor måtte hun bo hos bestemoren sin. Sannsynligheten var stor for at hun ville oppleve nye overgrep.

En dag kom bestemoren til en av våre klinikker og besøkte senere kirken. Etter fire uker begynte hun å stole på Jesus. Senere fant vi foreldene og søsknene hennes. De var blitt solgt som slaver og arbeidet på en fabrikk.

Fordi bestemoren kom til klinikken vår, fikk vi reddet hele 22 familier som arbeidet som slaver og slavefabrikken måtte stenge.

– Hvordan kan man engasjere seg i kampen mot sexhandel?

Enkelt sagt kan man arbeide på tre ulike nivå. For det første trenger vi å være tilstede på «frontlinjen», på steder som Svay Pak. Dette er mennesker som bosetter seg og forplikter seg til å bli værende. Gud har ikke kalt alle til dette, men han vil kalle noen, om vi er åpne og villige. Det andre handler om «forsyningslinjer». Dette kan være team som kommer for en kort periode og gjør ting vi ikke kan, og utfyller vår kompetanse og kapasitet. Det tredje er «hjemmefronten». Dette handler om bønn, økonomi, informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid.

~

Agape International Missions «Agape International Missions» (AIM) ble stiftet i Kambodsja i 1988 som en humanitær- og kirkeplantingsorganisasjon.

Siden 2005 har tjenesten arbeidet mot barneprostitusjon.

AIM har en rekke tjenester for å forandre lokalsamfun, og for å hjelpe og gjenopprette ofre for menneskehandel.

De har også et eget etterforskningsteam, som i samarbeid med lokale myndigheter forsøker å sette stopper for industrien.

AIM ble stiftet av Don og Bridget Brewster.

Hedemarken friskole

Ungdom i Oppdrags kristne grunnskole

Vi søker

lærere

for mulig ansettelse fra høsten 2016 Hedemarken friskole har en klar kristen profil, et godt miljø og gode læringsresultater.

Fra august 2016 er det mulig ledige lærerstillinger ved Hedemarken friskole. Lærere med DTS vil bli foretrukket.

Verdens bilde seminar

Søknadsfrist: 25.april Ta gjerne kontakt for nærmere opplysninger: Rektor Hilde Sætrang 625 47 402 post@friskolen.no Hedemarken friskole er Ungdom i Oppdrags kristne grunnskole med elever fra 1. til 10. klasse. Klassene har maksimalt 18 elever. Det er om lag 160 elever og 30 ansatte ved skolen. Skolen ligger i Løten kommune, og elevene kommer i hovedsak fra Løten, Stange og Hamar kommuner.

Skolens motto: Liv, vekst, glede.

Les mer om skolen på www.friskolen.no

5 uker undervisning om verdensbilde.

Kom på alle, eller velg dine favorittuker!

23. - 27. mai «Introduction to worldview» m/ Brenda Lee 30. mai - 3. juni «Media workshop» m/ Brenda Lee

6. - 10. juni «Where do we come from and how do we know?» (Ontology and Epistemology) m/ Udo Middelmann 13. - 17. juni «Who is man and what must he do?» (Anthropology, Axiology and Teleology) m/ Udo Middelmann

20. - 24. juni «Three theories of everything – understanding and comparing different worldviews» m/ Ellis Potter Pris inkl. kost/losji 2000 NOK pr/uke. 8500 NOK for alle 5 ukene.

For info/påmelding: www.uioborgen.no info@uioborgen.no

Mot M let #2 2016

9

TEM Hjerterom

10

#2 2016 Mot M let

tema Hjerterom

Lag plass til hjerterom Se for deg at du sitter på en buss. At du ser på alle rundt deg. Du er litt stressa, skal rekke noe.

Folk spiller på mobilen, leser avisen, snakker sammen. De er gamle, unge, stressa og avslappet. Bussen er ganske full, og du klarer ikke telle hvor mange som er her. Du tenker ikke noe mer over hvem de er, hvor de skal eller hvem de skal til. Så ser du på dem igjen, denne gangen litt mer nøye. I et øyeblikk bare later du som at disse menneskene er i din familie: din mor, far, søsken, besteforeldre. Ville du ikke oppført deg annerledes? Brydd deg mer?

Dette skjedde med meg en dag. Jeg hadde gått forbi Kiwi hvor Victoria sitter og tigger. Jeg smilte bare til henne, prøvde å gestikulere at jeg ikke hadde tid. Sa til meg selv at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet, jeg hadde jo noe å rekke. Rundet hjørnet, så mannen med trekkspillet. Jeg spurte meg selv hva som gjorde at jeg klarte å gå forbi dem så lett. Som for å få bedre samvittighet, ba jeg en liten bønn for dem. Det var da det skjedde.

Jeg slang opp et lite amen, satt meg på bussen og så opp. «Hva hvis alle her var min familie?» sa en tanke til meg. Jeg strevde med å ikke gråte. Hadde det vært min mor som satt utenfor Kiwi, hadde jeg tatt henne med hjem med en eneste gang! Hadde det vært min søster som satt ved siden av meg på bussen, hadde jeg lurt på hvordan hun hadde det.

Kanskje jeg i et lite øyeblikk skjønte en brøkdel av hvor mye Gud elsker oss. Jeg hadde ikke laget plass for hjerterom. Jeg hadde ikke tenkt over det. Bare gått rundt uten å virkelig tenke over omgivelsene. Selv om de ikke er min familie, så er de noen sin familie, og Gud elsker dem. Det kan være vondt av og til å åpne hjerterommet, men det kan også bringe mye glede og takknemlighet. Jesus sier at det vi gjør mot hans minste gjør vi mot han. Enten det er å invitere naboen på middag, dele av overflod til de som har mindre, eller oppmuntre noen.

Lag plass til at hjerterommet ditt kan vokse.

Temaet for denne gang handler om nettopp det; å slippe noen inn, våge å dele av seg selv, og kanskje trosse noen normer for å vise nestekjærlighet.

Kommentar ~ Hva er det som hindrer oss å vise nestekjærlighet? Kanskje må vi våge dele av oss selv og til og med trosse noen normer? Temaet for dette nummeret er «hjerterom».

Illustrasjonsbilde: Flickr

Julie Hjortland Valsø 24 år, fra Hamar/ Bergen. Studerer «tekst og skribent» på Westerdals i Oslo. Tok DTS på Sola i 2011.

CC/Brad Hammonds

Mot M let #2 2016

11

Da Jesus møtte dama «alle» snakket om Historien begynner med at Jesus bryter en regel. Den fortsetter med at han bryter tre til. Det ender med at han sjokkerer disiplene.

kommentar Andreas Nordli 40 år, fra Ottestad, fembarnsfar. Nasjonal leder for Ungdom i Oppdrag. Tok DTS på Grimerud i 1994.

Nerdestoff I følge ortodoks tradisjon tok kvinnen ved brønnen navnet Photini da hun senere ble døpt. Ifølge de samme tradisjonene ble hun drept som martyr under Keiser Nero, etter at hun hadde virket som misjonær i Kartago. Ja, hun skal visstnok ha ledet så mange til tro på Jesus, at hun av sine samtidige ble anerkjent på linje med apostlene.

Jesus og disiplene skal gå fra Judea i sør til Galilea i nord. Det er ikke første gang disiplene går denne strekningen på omtrent 11 mil, noe som vanligvis betyr 2-3 dager til fots. Trass i den lange reisen, går jødene vanligvis en omvei, fordi den korteste veien går gjennom Samaria, et område jødene helst ikke ønsket å være i.

Bryter første regel Samaritanene hadde samme religiøse røtter som jødene, selv om de etnisk sett var distinkte fra jødene. De hadde utviklet lignende religiøse praksiser som jødene, men benyttet egne religiøse tekster og mente et fjell i Samaria var stedet man skulle tilbe. Trass mange likheter, var det store kulturelle og relasjonelle forskjeller.

Gjennom Samaria Nå skal Jesus gå fra Judea til Galilea. Og her bryter han den første «regelen». Han tar med seg disiplene og går den raskeste veien – rett gjennom Samaria.

Han møter henne Klokken er blitt 12, solen står midt på himmelen, og Jesus og følget ankommer Jakobsbrønnen utenfor byen Sykar i Samaria, omtrentlig halvveis.

Jesus er svært trøtt og sender disiplene opp til byen for å kjøpe mat. Selv hviler han med brønnen.

Etter en stund kommer en samaritansk kvinne.

Alene. Overrasket over at det sitter en jødisk mann der, skvetter hun idet han spør henne om vann.

Og dermed bryter Jesus ytterligere tre regler: Han snakker med en kvinne han ikke kjenner, hun er attpåtil samaritaner og han ber henne om hjelp.

Så begynner samtalen.

Hvor mange menn?

Samtalen handler først om vann, så om Det levende vann og deretter om livet til kvinnen. Raskt forstår vi at dette er en kvinne som ikke tilhører

12

#2 2016 Mot M let

det respekterte lag av befolkningen.

Jesus kommuniserer uten å fordømme henne og forteller henne ting om livet hennes som han ikke har forutsetning for å vite noe om. Hun har vært sammen med mange menn, og nå lever hun med en mann som ikke er hennes.

Samtalen ender med at Jesus forteller henne at han er Messias, den både jødene og samaritanene venter på. Overrasket og fortumlet, glemmer hun krukkene og løper tilbake til landsbyen for å fortelle det som har skjedd.

Disiplene kommer med mat Disiplene ser at han snakker med henne og småpratet nå seg imellom om dette, men ingen tør spørre hvorfor han snakket med en samaritansk kvinne.

Raskt gjør de seg klar til å spise, men overraskes nok en gang. Jesus vil nemlig ikke ha mat. Og noen minutter tidligere hadde han vært så trøtt at

tema Hjerterom

han ikke orket å gå til byen.

«Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», sier han.

I mellomtiden kommer kvinnen til landsbyen og roper ut at hun har truffet en mann som har fortalt henne alt hun har gjort.

Juicy facts vil tro at mange i landsbyen sperret øynene opp da hun sprang rundt og forsøkte å samle sammen mennesker: «Jeg har truffet en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Han er kanskje Messias!».

Mange følger etter henne, ned stien til brønnen. Noen er nysgjerrige og ønsker å få vite noen «juicy facts» om kvinnens liv. Hun er jo ikke akkurat kjent som den mest bluferdige kvinnen i landsbyen. Andre ser at noe har skjedd med henne – at det er et nytt lys i øynene hennes.

Jesus peker på henne Mens Jesus og disiplene snakker om mat, står disiplene fortsatt med ryggen til landsbyen. Jesus, som har utsikt mot landsbyen, ser nå kvinnen i spissen for et lite opptog som kommer mot dem.

Da sier han, mens han peker på den brokete forsamlingen som nærmer seg brønnen: «Ennå er det fire måneder til innhøstningen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.»

Den dagen kom mange samaritanere til tro på Jesus som deres Messias. Dette skjedde først og fremst på grunn av kvinnens vitnesbyrd. Den umiddelbare forvandlingen i hennes liv var troverdig.

Kvinnen som møtte Jesus ved brønnen hadde et troverdig vitnesbyrd som ledet en folkemengde til Jesus. Når forsamlingen fra byen nærmer seg Jesus og disiplene, peker Jesus på gruppen og sier: «Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst!»

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Zac Sturgeon

Du kan lese historien i sin helhet i Johannes 4,3-42.

~ Mot M let #2 2016

13

Når henter vi vann?

Vi må våge å møte hverandre og oss selv slik Jesus møtte kvinnen ved brønnen.

Kommentar Ingrid Vatnar Olsen 20 år, fra Hof, Åsnes i Hedmark. Studerer tekstforfatter ved Westerdals i Oslo.

Tok DTS på Honolulu, Hawaii i 2014/15.

Vi tar alle del i kvinnen ved brønnen sitt liv. Vi bærer alle på skam og stolthet som hindrer oss i et liv i frihet. Det er områder i våre liv som kan være så sammenknytt, at vi for lengst har sluttet å håpe på en frigjøring. Det kan være hendelser og gale valg som vi holder skjult.

Vi tar del i fellesskap, spiser frokost med familien, henger med venner i helgene og reiser på ferie. Vi er sammen med hverandre, men snakker vi om det som bekymrer oss?

Det vonde vi bærer på?

Vi skjuler det som hindrer oss i å være de menneskene vi er skapt til å være.

Si meg, når henter vi vann?

Blant mennesker eller alene? Velger vi å gjemme bort det ødelagte og triste? Dekker vi over den bitende skammen med en feilfri fasade? Skjuler vi det tunge og skitne for våre medmennesker?

Og viktigst av alt; skjuler vi det for Gud? For midt i ønsket om å være alene blir kvinnen møtt av Jesus. Han som vet alt om alle.

Jesus møter ikke kvinnen med en hatefull fordømmelse eller som en overlegen, overfladisk bedreviter. Han bryter ikke grenser for å bryte #2 2016 Mot M let

Og kvinnen lar seg møte av sannheten. Og sannheten setter fri.

Vi må også være ærlige i møte med hverandre.

Vi må sette til side stolthet og menneskefrykt, og åpne hjertene våre for de rundt oss. Vi må kunne hvile og finne trygghet i hverandres hjerterom.

Men etter møtet med Jesus var det hun som grep det vonde, og brukte dette vonde til noe fantastisk godt.

Kvinnen henter vann midt på lyse dagen i stekende hete, på den tiden av døgnet hvor hun kan være alene. Alle vet hvem hun er, og om hennes fortid. Trolig skammer hun seg over seg selv og sitt liv.

14

grenser, men for å møte kvinnen og sette henne fri. Jesus bringer frem sannheten for kvinnen, men gjør det med ærlighet og i kjærlighet.

Vi må våge å snakke om det vonde. Våge å snakke om det såre, det brutte, det håpløse. Det vonde hadde grepet henne. Hun var en syndens slave. Men etter møtet med Jesus var det hun som grep det vonde, og brukte dette vonde til noe fantastisk godt: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» (Joh 4,29) Gud er ingen lege som klapper oss på kinnet, gir oss en pakke smertestillende og sier: «God bedring!» Han er en lege som finner årsaken til det vonde og smertefulle, og spør om han kan fjerne det. Helbredelse handler ikke om at vi skal lime sammen det knuste i våre liv. Helbredelse ligger i erkjennelse og bekjennelse. Erkjenne at det er vårt ansvar, og bekjenne det for Gud. Og Gud vil tilgi. Han kaster syndene i glemselens hav.

Jesus banker fortsatt på vår hjertedør, slik han banket på hjertedøra hos denne kvinnen ved brønnen. tJesus banker på tørstens og lengselens dør.

På samme måte kan vi banke på hverandres hjerter. Vi kan ta del i hverandres smertefulle hemmeligheter. Vi kan dele hverandres skambelagte fortid. For gjennom oss skal Jesus stråle,

tema Hjerterom

og vi skal være et lys for våre medmennesker. Vi trenger ikke å gå rundt med bøyd hode. Vi kan frimodig gå med rak rygg og løftet blikk, fordi vi har blitt gjort rene. Vi kan elske, for Gud elsket oss først.

La oss møte hverandre med ærlighet. La oss sammen oppgi vår stolthet. La oss sammen oppgi vårt fiendskap.

Vi må våge å nærme oss Jesus. Vi må våge å la han røre ved oss.

«Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.» (Rom 8,1) ~

Kvinnen ved brønnen ventet med å hente vann til ingen andre var der. Når henter vi vann? Velger vi å gjemme oss selv og feilene våre, eller møter vi hverandre åpne og ærlige?

Foto: iStock / Bartosz Hadyniak

Vi må våge å leve ekte og nære liv med Jesus. Vi må la Gud få forvandle våre hjerter.

Mot M let #2 2016

15

Det passer ikke i dag

kommentar Erine Solberg 23 år, fra Sarpsborg.

Studerer «Innovasjon og Entreprenørskap» ved Høgskolen i Telemark. Tok DTS i Rogaland i 2012.

«Når har vi egentlig tid til å hjelpe?» Erine Solberg øver seg på å alltid være klar, selv om det ikke passer.

det, var hun evig takknemlig. Vi gikk sakte opp trappene, og hun fikk ta den hvilen hun trengte.

Lungene hennes fungerte ikke så godt og det var en påkjenning å bære tungt. Vi begynte å prate, og nå har jeg en ny venn.

Når passer det? Det passer aldri. Det tar tid, akkurat når jeg ikke har tid. En annen gang kanskje, når jeg har tid. Da kan jeg gjerne hjelpe.

For jeg vil gjerne hjelpe. Jeg vil gjerne bry meg.

Jeg vil gjerne være en venn. Bare ikke nå. Jeg har allerede en plan, noe annet viktig jeg skal gjøre.

Jeg er ung og har et travelt liv nå, og tenker; «kommer jeg noen gang til å ha tid til å få barn?».

Helt klart ikke, men jeg kommer til å velge å ha tid til å få barn. Jeg vil gjerne bli kjent med flere fra ulike nasjoner. Kommer jeg til å få bedre tid om et år? Vel, det har jeg ingen anelse om. Så da ei nydelig dame fra Eritrea spurte meg om veien til Kiwi, valgte jeg å følge henne dit og foreslo at vi kunne møtes å snakke norsk om hun ville.

En tid senere fikk jeg en melding om det passet å møtes. Akkurat den dagen skulle jeg feire bursdagen min, men før jeg fant en god unnskyldning, inviterte jeg henne til å komme. Det er jeg så glad for at jeg gjorde. Nå har jeg en ny venn.

Så oppdaget jeg det. At det aldri kom til å passe. Så om jeg virkelig ønsket det, måtte jeg gjøre det selv om det ikke passet. Når passer det at barnet ditt skriker? Faller på sykkelen? Når passer det å gå sakte og hjelpe den gamle damen?

Når passer det å besøke den ensomme naboen eller din egen bestemor? Når passer det å besøke de som akkurat har kommet til landet vårt og aldri har vært her før? Mitt svar er «akkurat nå».

Jeg kan ikke gjøre alt, men samtidig velger jeg hva jeg gjør. Hva jeg gjør akkurat nå. Ikke hva jeg gjør senere. Jeg vet ikke hva som vil skje senere.

Men i dag kan jeg velge. I dag kan jeg si ja. I dag kan jeg stoppe opp og gripe muligheten.

Jeg oppdaget at invitasjonen til å være en venn, ofte kom i øyeblikk hvor jeg ikke var klar. Derfor bestemte jeg meg for å øve på å være klar, fordi det krevde at jeg reagerte raskt.

Jeg ville øve opp min reaksjonsevne akkurat som idrettsutøvere. De må reagere når ballen kommer, ikke ti sekunder senere. Derfor begynte jeg å trene på å være klar på beleilige og ubeleilige tidspunkt. Plukke opp en genser som hadde falt ned. La noen komme før meg i kassa. Gå litt saktere hjem med øynene åpne. Alt for å være klar når muligheten kom.

Og det hadde en effekt. En dag sto en nydelig dame, i bunnen av en lang trapp, med mye mat å bære på. Hun hadde tatt seg en hvilepause.

Før ville jeg tenkt tanken på å hjelpe når jeg selv alt var oppe. Nå var reaksjonen min trent opp. «Kan jeg hjelpe?» spurte jeg og tok posene. Vi nordmenn er litt dårlige på å ta i mot hjelp, så jeg måtte insistere. Men da hun forsto at jeg virkelig mente

16

#2 2016 Mot M let

Når passer det å invitere noen på middag? «Huset er ikke rent», sier du kanskje. Da må du slutte å ta deg selv så høytidelig. Det er mennesker rundt deg som er ensomme og som savner noen å spise middag med. De bryr seg lite om du har støvsugd. «Det er ikke nok mat!» sier du. Kok noen pølser eller lag en suppe, her i Norge har vi nok mat. «Vi har ikke noe å prate om, vi kjenner hverandre ikke så godt.» Det kommer aldri til å bli bedre om du ikke lærer deg å tåle noen kleine situasjoner. Mest sannsynlig får dere noe å le av senere. Vi har altfor mange gode unnskyldninger.

Problemet er at de er kjempedårlige.

Du og jeg kommer aldri til å ha tid til noen andre enn oss selv, om vi ikke aktivt bestemmer oss for å ha det. Det er muligheter rundt deg hele tiden. Men du kommer ikke til å se dem, om du ikke trener deg opp og velger å ta dem.

Det er ikke lett å flytte til en ny plass i Norge.

Vi er ikke de enkleste å bli kjent med. Det syns jeg vi skal gjøre noe med. For vi er skikkelig bra folk som det er verdt å bli kjent med. Derfor sier jeg «kom på middag!» og håper du vil begynne å gjøre det samme. ~

tema Hjerterom

Når passer det å hjelpe? Erine Solberg (23) ville trene opp reaksjonsevnen sin for å være klar til å reagere raskt om muligheten til å hjelpe plutselig dukket opp i et upassende øyeblikk. Og det gjorde den, da ei sliten dame stod i bunnen av ei trapp med tunge bæreposer.

Illustrasjonsfoto: Glenn Tosbotn (pseudonym)

Mot M let #2 2016

17

Der det er hjarterom er det pusterom 18

#2 2016 Mot M let

tema Hjerterom side 18: Den nyoppstarta Kaffebaren PUST på Majorstua legg til rette for god kaffi, meiningsfylte samtalar og kreativ utfolding. Irene Larsen har designa mønsteret som allereie har blitt eit kjenneteikn for kafeen. side 19: Ketil Fagervik (42) og Irene Larsen (26) er visjonberarar og daglege leiarar for PUST. I relasjon med Bluebird kaffebar, Pionerkirken og Jacu kaffibrenneri, fikk dei god inspirasjon og eit grunnlag til å starte kafeen på Majorstua saman med Misjonskyrkja der.

Alle foto: Michaela Potterbaum

Ketil ynskte å vere til stades i nabolaget, Irene drøymde om ein møteplass for det kreative.

Så blei PUST kaffebar skapt, midt i hjartet av Majorstua.

Majorstua. Eg har aldri vore her før. Inntrykka synk inn medan eg hastar langs den rette gata.

Skritta mine er målretta, sjølv om eg ikkje er sikker på kvar målet er. Søkande glir blikket mitt langs husveggane. Til slutt ser eg det: Skiltet. Eg stoppar opp og gjer som skiltet fortel meg. Pustar ut, og pustar inn, før eg snur meg mot døra.

Blikket til blomsterskjorta bak disken helsar meg velkommen. Eg smiler tilbake, og lar blikket fortsette gjennom rommet; over store industrirør i taket, stolane med stålbein, dei upolerte veggane og dei farga flisene som formar eit slags mønster bak disken. Det gir eit røft og romsleg inntrykk, men likevel gjennomført.

Eg rekk så vidt å setje meg ned før Ingebjørg Seim møter meg, med eit vennleg smil. Litt småprat seinare introduserar ho meg for Ketil Fagervik (42) og Irene Larsen (26). Han, ein høg mann med skjegg og ei utvatna nordlandsdialekt,

og ho, frå skisporten si vogge i Telemark, har begge funne vegen til Oslo, og er visjonsberarar og daglege leiarar for kaféen PUST. Ein gamal draum «Vi har mange og store draumar », fortel Ketil tenkande. Draumen starta for fleire år sidan. Ketil kom tilbake til Oslo for omtrent ti år sidan, saman med familien. Allereie då var tanken der. Til vanleg er han pastor i Misjonskyrkja som ligg på hjørnet bortanfor kafeen. «Draumen kom ut frå eit ynske om å vere til stades i byen vår, og leve ut dei moglegheitene vi har fått ved å vere akkurat her», seier han, og fortel vidare: «For nokre år sidan, då det var på det kaldaste, var det eit akutt behov for dei som budde ute å ha ein plass å overnatte. Vi opna kyrkja, og har sidan ynskt å skape ein plass der mange forskjellige menneske kan få håp.»

Reportasje Jorunn Valbø 24 år, fra Sykkylven.

Jobber for UIO nasjonalt. Tok DTS i Skien i 2011.

Ein plass å puste Irene, som for ei stund sidan besøkte «A Place For The Heart» (eit fellesskap som utruster og inspirerer menneske til å oppdage identitet i Gud, ofte gjennom kreative uttrykk – i regi av Jonathan og Melissa Helser i USA), tok med Mot M let #2 2016

19

Mange av dei som jobbar i kaféen har bakgrunn i Ungdom i Oppdrag. Blant anna ungdomspastor Leif-Kristian Pedersen og Ingebjørg Seim. Her sitt dei saman med skribent Jorunn Valbø (t.v. i bildet).

seg ideen om ein slik plass då ho kom tilbake til Noreg. «Det trengde ikkje nødvendigvis å vere akkurat slik, men ein plass å puste.»

Då ho kom i snakk med Ketil, dukka tankane opp, og eit større bilde byrja å bli malt for ho. «At ein kafé kunne bli ramma for draumen om eit slikt fellesskap blei rett », seier ho. Draumane til Ketil og Irene passa godt saman. Ein relasjon og samarbeid med Bluebird kaffebar, Pionerkirken på vestlandet og Jacu kaffibrenneri, gav inspirasjon og eit godt grunnlag for at draumen skulle bli verkeleg. Snart hadde dei, saman med kyrkja, utallege timar med dugnadsarbeid framom seg.

Til stades i kaffibyen «Oslo er ein kaffiby, og det er derfor viktig å levere høg standard på det vi gjer, ved å blant anna servere kaffi med den beste kvaliteten», seier Irene, og fortel vidare at i for eksempel England er puben eit naturleg samlingspunkt, mens i Noreg ser vi meir og meir at kaféar har den same effekten. «Sidan vi ynsker å vere til stades midt i byen og kulturen vår, blei draumen om kafé eit naturleg følge», legg Ketil til.

Namnet PUST Før Ketil fortel meg om opphavet til namnet, sippar eg kaffien eg har fått servert. Den fruktige smaken

20 #2 2016 Mot M let

frå Etiopiske bønner tirrar smaksløkane mine. Koppen i handa minner meg litt om bedehuset heime på vestlandet. Eg samlar tankane tilbake til Oslo, ser på notatblokka mi, og opp på Ketil.

«Ordet ‘pust’ finn ein i skapingshistoria, då Gud pusta sin ande i Adam. And og pust er det same på hebraisk», forklarar Ketil. Dei ynsker dette kan bli ein plass med eit rammeverk som gjer at menneske finn det Gud har lagt i dei då han skapte dei.

«Vi håper nye ting kan bli til. Kreativitet, kunst, musikk», listar Ketil opp lavt, men begeistra.

Eksponere kunst Irene som sjølv har studert kunst og pedagogikk, synes det er spanande å kunne eksponere kunst i forskjellige former i PUST sine lokale. «Her gler vi oss til å overraskast av kva som vil vekse fram av kunst og kreativitet», seier ho. Dei fargerike flisene vi finn på veggen bak disken og på kaffiposane, har blitt kjenneteiknet for PUST, og er designa av Irene.

Pusterom Det ligg meir i namnet enn det bibelske opphavet. «Det er ganske høgt under taket, noko som gir rom. Ein møteplass for menneske, der dei kan senke skuldrene og vere seg sjølve. Utforminga og stilen her inne er upolert og autentisk. Vi

Vi lever i spennende tider. Mørket blir tydelig mørkere, men desto klarere skinner lyset! Aldri før har det vært så viktig å kjenne Guds Ord og lytte til hans stemme.

Derfor inviterer vi igjen til:

inTouch samling på Skjærgårdsheimen 25. – 30. juli 2016.

DONNA JORDAN blir

hovedtaler og underviser over temaet «Å lytte til Gud»

Leiren er åpen for alle tidligere UIO-ere eller andre som har en relasjon til UIO/YWAM.

Mere info og påmelding på http://heimen.org/intouch-sommerleir

Førskolelærer 2, 100 % stilling (vikariat) håper at alle som kjem kan slappe av på grunn av det, og få eit pusterom», fortel Ketil.

Non-profitt Det er Misjonskyrkja som står bak som eigar av kaféen, og dei fleste som jobbar der høyrer til kyrkja eller andre kyrkjer i byen. Mange av dei, i tillegg til fleire stamgjestar, har bakgrunn i Ungdom i Oppdrag. Blant anna ungdomspastor LeifKristian Pedersen og Ingebjørg Seim. Ein del av kyrkjelyden sin visjon er å bry seg, bygge opp att, utruste og skape nytt. Tanken er ikkje at kaféen skal ha stor profitt. «Om vi skulle gå i overskot, kjem det til å gå til vidare miskunnsretta arbeid», slår Ketil fast.

Eit surbrødrundstykke med chorizo, ein bringebærmuffins med kvit sjokolade og nokre kaffikoppar seinare, takkar eg for samtalen, god, mett, inspirert og avslappa. Eg har i alle fall fått pusta ut og senka skuldrene. Her er det plass til meg, tankane mine, gode samtalar, og kreative idear. Her er det hjarterom og her er det pusterom. ~

Bekkelaget barnehagen

drives ut fra bhg lovens § 1 a; særlig formål, der den enkelte barnehage kan ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsen som samsvarer med religiøs og filosofisk overbevisning. Eier av barnehagen er den tverrkirkelige misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag.

Vi er en to avdelings barnehage med engasjerte, fagorienterte og humørfylte ansatte, og ser etter deg som kan bli en del av dette teamet. < Gjelder fra 1.8.2016 – 31.07.2017 < Det lønnes etter PBLs tariff < Søkeren må kunne identifisere seg med Ungdom i Oppdrags verdigrunnlag < Søkere med DTS foretrekkes, det må avklares å ta en DTS i løpet av 2 år ved fast ansettelse

Søknadsfrist: 20.04.16 For mer informasjon kontakt: Malin Moløkken (styrer) 40236552 Søknad med CV sendes: Bekkelaget barnehage, Åkershagan, 2312 Ottestad

Mot M let #2 2016

21

Kalla til å vere gjestfrie Magni Krause har i snart ei mannsalder hatt arbeid på Grimerud. No har livet tatt ein ny retning. Heimen hennar har vorte beredskapsheim.

- Kva er eigentleg ein beredskapsheim?

«Som beredskapsheim overtar ein barnet tjuefire timar i døgnet på kort varsel. Det skal då på kort sikt vidare til fosterheim eller heim. Opphaldet kan vare frå nokre dagar til mange månader.

Grunnen til at det finnast beredskapsheimar er for å ta imot barn som er i ein akutt krise og ikkje kan bu heime.»

- Kvifor byrja de med dette?

«Det er mangel på alle slags fosterheimar. Eg tenkte før at ein aldri veit kven ein får og korleis dei vil oppføre seg, men ei niese som jobbar i barnevernet har avdramatisert rolla veldig. Alle barna vi har hatt har vore flotte ungar, men var i ein vankeleg livssituasjon.»

- Korleis går det for seg når de tar imot eit barn?

«Vi stiller opp i akutte situasjonar der barna ikkje kan være heime. Dei fyrste vekene er intense, og vi prøver å gjere kjekke ting ilag for å bli kjend med og trygge barnet. Dette er viktig, for det er jo barn som er rivne opp med rota. På veg til oss får barnet alltid eit ferdigskrive brev som vi har laga til barnevernet, slik at det veit litt om familien vår før det kjem. Brevet fortel litt om kven vi er, kva vi likar å gjere, farge på huset og liknande.

- Er oppgåva krevjande?

«Det blir ein livsstil meir enn ein jobb. Mange trur nok det å vere beredskapsheim er mykje tøffare enn det eigentleg er. Det skil seg frå barn til barn, mange barn er greie å ha med å gjere medan andre har større utfordringar. Ein står jo ikkje åleine. Vi får veldig god oppfylging, og det er andre som tar seg av terapi. Oppgåva vår er å sørgje for trygge omgjevnader og vere ein heim for dei.»

22 #2 2016 Mot M let

- Korleis opplevast det for familien?

«Sjølv om det er eg som er oppdragstakar, er det absolutt noko heile familien er involvert i. For våre eigne barn trur eg det har vore svært positivt, og det har modna dei veldig. Dei har fått auga opp for at ikkje alle har det så godt som vi. Det vanskelege er at barn dei knyt seg til må flytte att.

- Kven kan bli fosterforeldre?

«Om du skal vere beredskapsheim, trur eg du må vere over gjennomsnittet interessert i barn, medan fosterforeldre kan passe alle som er glade i barn.

Det er ikkje vanskeleg å få byrje som besøksheim.

Ein må ta kontakt med barnevernet så får ein meir informasjon. Det kan vere naturleg å starte som besøksheim om ein vil prøve ut om ein trivst med ei slik oppgåve, og så eventuelt gå over til fosterheim eller beredskapsheim etter kvart» - Er det mange kristne som melder seg?

«Nei, ikkje i området her. Folk flest har det travelt, og kristne har jo kyrkja utanom. Vi er veldig flinke til å fylle liva våre med jobb og aktivitetar.

Eg synest fleire burde opne heimane sine. Barna får ein ny sjanse med folk som ‘backar’ dei og heiar på dei ~

Intervju Andreas Grimstad Salbu 24 år, fra Os. PA for nasjonal leder.

Tok DTS i Skien i 2010/11

«Jeg ønsker at fosterforeldrene sier god natt. Og at de ikke skal bli sinte når jeg tisser på meg.» tema Hjerterom

Illustrasjon: Ana Marques Diniz (5)

kommentar Andreas Nordli 40 år, fra Ottestad, fembarnsfar. Nasjonal leder for Ungdom i Oppdrag. Tok DTS på Grimerud i 1994.

Overskriften er hentet fra en artikkel i Drammens Tidende.

Den forteller historien om en niårings drøm; drømmen om sin nye fosterfamilie. Den har hun formert i et brev med tolv punkter.

I det første punktet formidler hun ønsket om at det skal være både en mann og en dame i fosterfamilien hun skal flytte til. Det andre punktet forteller at hun ønsker seg fostersøsken, mens det tredje punktet sier at hun ønsker seg veldig å fortsette på samme skole. Slik fortsetter ønskelisten. Det niende punktet forteller at hun ønsker de ikke skal bli sinte når hun tisser på seg, mens punkt elleve sier at hun vil at det skal være lov å gråte der. Det siste punktet formidler ønsket om å få lov til å være med å bake.

Hjerteskjærende Brevet er hjerteskjærende. Men den forteller den brutale sannhet om barn i dagens Norge. Den formidler bare på barnlig vis en niårings ønske.

Men enda verre er det å vite at dette ikke er en enestående historie. Denne lille jenta er bare en av mange tusen.

Hjemmet skal i utgangspunktet representere ryggraden og tryggheten i et barns liv – en arena hvor barnet lærer elementære relasjonelle ferdigheter, utrustes til et ansvarlig voksenliv og tar sine første steg til å bli en pliktoppfyllende samfunnsborger. Her skal de få kjærlighet og lære å gi kjærlighet til andre. Dette er dessverre ikke situasjonen i alle Norges hjem. Alt for mange barn vokser opp med voksne som ikke er i stand til å utføre sine forpliktelser som foreldre.

Brutalt ubarmhjertig Ingen barn velger sine egne foreldre. Alle har vi

måtte ta til takke med de vi har fått. For de fleste av oss har dette gått veldig bra. Men samtidig kan livet vise seg brutalt ubarmhjertig mot noen av de aller svakeste og minste blant oss. Tusenvis av barn lever nemlig i nærkontakt med rus eller vold. Mange av disse forteller hvordan de selv i realiteten er foreldre for sine egne foreldre.

I Norge bor det i dag over 10.000 barn i fosterhjem. Fra 2003 til 2012 økte antallet barn plassert i fosterhjem med 44 %. I tillegg bor det mange barn i såkalte beredskapshjem, og antall plasseringer i beredskapshjem økte med 67 % i samme periode. Hvert år øker behovet for fosterhjem med 10 %.

Utsettes i økende grad for vold I Drammens Tidende kunne vi lese at det i Buskerud fylke alene nå er et akutt behov for 62 nye hjem som kan motta barn som trenger fosterforeldre. Samme avis forteller at ansatte med over 20 års erfaring fra barnevernet ser med bekymring på at barn i økende grad utsettes for vold. De har et inntrykk av at terskelen for å bruke vold i hjemmet er lavere.

Artikkelen forteller at en av årsakene til den dramatiske økningen i behovet for fosterhjem er at barnevernet har blitt flinkere til å gripe inn og reagere. Dette stemmer sikkert. Samtidig er det nærliggende å tro at en like viktig årsak peker på noe annet ved samfunnet vårt; når Gud er borte, er alt lov, som Dostojevskij sa det.

Tusenvis av barns fremtid La meg tenke høyt: Dersom 1000 kristne familier hvert år blir fosterforeldre i de kommende ti årene, vil dette kunne utgjøre en enorm hjelp, både for barna det gjelder og for samfunnet generelt. Slik kan kristne familier gjøre en uvurderlig samfunnstjeneste. Det handler om fremtiden for tusenvis av barn. ~ Mot M let #2 2016

23

B-Blessed

I en gammel fabrikk utenfor Bergen ligger «B-Blessed», som selger klær og ting for 1 krone til de som trenger det mest. Butikkeier, Lisbeth Hjortland, forteller hvorfor.

Reportasje med Lisbeth Hjortland Gift med Eirik, 3 barn.

Var Familiefokusledere i Bergen inntil nylig.

Tok Familie-DTS på Grimerud i 2002.

24 #2 2016 Mot M let

Jeg har alltid hatt et hjerte for å hjelpe andre.

Denne gangen ville jeg gjøre noe mer konkret.

Gud kalte meg til å møte hele mennesket. Han kalte meg til å gjøre mer enn å si støttende ord som «Gud velsigne deg».

Mange konkrete behov Vi har asylmottak som en av våre nærmeste naboer. På den måten har vi blitt kjent med mange fantastiske mennesker med unike historier og behov. Mange konkrete behov. Hvordan kunne

jeg velsigne dem på en mer praktisk måte? Slik vokste ideen og tanken om B-Blessed frem, som et ønske om å være til velsignelse for andre.

Jeg var sulten, men…

Jeg følte jeg måtte ta ordene som står i Matteus 25 seriøst, som sier «Jeg var sulten men dere gav meg ikke mat, jeg var uten klær og dere kledde meg ikke». Jeg bestemte meg for å leie et lokale i den nedlagte fabrikken. Mannen min og jeg pusset opp og startet innsamlingen. Folk var gavmilde og vi fikk mange leveringer.

Et ektepar som selv bor på asylmottaket kom og ville hjelpe til, da de syntes det var veldig vanskelig å sitte på mottaket uten å ha noe å gjøre og bare tenke på det som var vanskelig. De har nå overtatt det praktiske arbeidet med sortering av klær og organiserer butikken. Det har gitt dem et verdig arbeid og noe å gjøre, samt et sted å komme sammen sosialt.

tema Hjerterom

Engasjerer mange Butikken har ikke bare engasjert vennene våre på asylmottaket, men også nærmiljøet. Vi har fått mange tilbud fra folk som ønsker å gi. Jeg husker spesielt godt da en supplybåt hadde hørt rykter om oss og ringte fra havnen i Bergen. Alle laken de hadde bestilt var i feil størrelse og de spurte om vi ville ha dem. Med fullastet bil kjørte vi utallige laken tilbake til butikken og de forsvant fort ut igjen.

Vi har også hatt godt samarbeid med en sportsbutikk som har gitt mange varer til oss. En gutt pleide å komme innom hver uke for å høre om vi hadde fått fotballsko, siden han ikke hadde sko og gjerne ville være med på fotballaget som resten av klassen. En dag kom sportsbutikken med to par fotballsko i hans størrelse. Jeg var så glad da han kom inn og jeg kunne fortelle at han kunne få velge seg et par.

Handler om verdighet For meg handler dette også litt om verdighet.

Det skal være et godt sted å komme, hvor man kjenner verdighet. Man skal slippe og lete etter skittent, hullete tøy i søppelsekker, det skal være pent hengt opp, rent og helt. Vi har mange kunder og det er alltid kø før vi åpner, og god stemning med summing på mange ulike språk.

Det er også en måte å felle fordommer, og knytte menneske sammen. Denne butikken knytter sammen nærmiljøet, de som har bodd her hele livet og de som kommer hit ofte fra urolige steder. Jeg vil legge til rette for hjerterom, at de blir kjent med oss og vi blir kjent med dem.

Beste jul vi har hatt Denne julen hadde vi en liten familie på besøk hos oss. Det var en av den koseligste og beste julen vi har hatt. Takknemligheten og gleden deres smittet over på oss. Vi kjenner på ydmykhet og føler vi er heldige som kan knytte slike bånd og vennskap. Gud har omsorg for oss og han ønsker å vise det. Jeg tenker han vil vi skal vise omsorg for hverandre. Han sier det i sitt ord; at vi skal elske hverandre, elske den neste som oss selv. I den engelske oversettelsen av Bibelen står det “neighbour", som betyr nabo; altså mennesker som bor rundt oss og mennesker som vi møter på. Jeg kan ikke sitte stille og vite at jeg kunne ha hjulpet mine naboer.

Øverst til venstre: Lisbeth Hjortland ville gjøre noe konkret for å møte hele mennesket. Hun og mannen pusset opp et gammalt fabrikklokale og startet butikken «B-Blessed», som selger alt mulig for 1 kr, til de som trenger det mest.

Nederst til venstre: En av verdiene de har er verdighet. De som kommer skal slippe å lete etter gammel, hullete og skittent tøy.

Over: Butikken «B-blessed» engasjerer mange.

Muhammed og kona, fra asylmottaket i nabolaget, tar seg av alt det praktiske og organisering av butikken, og de har flere frivillige leverandører.

Foto: Cassandra Kringstad Skjæret

Min drøm er å se flere av disse butikkene i andre byer i Norge. Tenk om vi kunne tilby praktisk velsignelse til enda flere. Vi har sett behovet og villigheten til å dele av vår overflod. ~ Mot M let #2 2016

25

På nett med Hilde Av Glenn Tosbotn (pseudonym)

Jo Yngve: Heisann Hilde Lenge siden nå. Hvor er du hen i verden?

Intervju med

Hilde: Jeg er i Belize med YWAM Destination Paradise!

Her tok jeg DTS i 2014, og fortsatte som stab.

Hilde Abrahamsen 23 år, fra Kristiansand.

Jobber i UIO i Destination Paradise, Belize, hvor hun tok DTS i 2014.

UIO DESTINATION PARADISE UIO Destination Paradise ble til gjennom et universitetsprosjekt hvor det ble undersøkt hvordan rekreasjon og spennende opplevelser har en positiv påvirkning på mennesker. De kalte det «Destination Paradise» og dette førte videre til idéen om å starte et UIO-senter.

I februar 2006 hadde de sin første DTS holdt på et seilskip, og siden det har de hatt mer enn 450 studenter og nådd ut til mer enn 80 nasjoner.

I tillegg til DTS driver de skoler for sjelesorg, bibelstudier og lovsang.

26 #2 2016 Mot M let

sannheter som jeg har holdt fast ved siden, og som har hjulpet meg til dit jeg er i dag i min tro.

J: Men det er ikke de eneste erfaringene med UIO du har hatt?

H: Nei, i etterkant var vi involvert med «King’s Kids», og jeg deltok på nyttårsleirer og Mission Adventures. UIO Norge gav meg så mye i min oppvekst, og det er en glede å få gi noe tilbake.

J: Kult! Og hvordan trives du i Belize?

H: Jeg storkoser meg, og har valgt å forplikte meg til å være her i fem år. Det er utrolig spennende å få være med på utviklingen som skjer her på basen. Bare de siste par årene har basen vokst nesten til dobbel størrelse!

J: Hvorfor akkurat Belize?

H: Jeg kjente ingen andre som hadde vært der før og var lysten på å prøve noe nytt og annerledes. I dag er jeg veldig takknemlig for at det var nettopp hit jeg valgte. Gud er ganske kul sånn!

J: Da jeg traff deg sist i 2009, sammen med familien din, var vi alle på vei til Kona, Hawaii. Dere skulle på ferie til stedet hvor dere tok Familie-DTS, ikke sant?

H: Ja, det stemmer. Vi dro dit høsten 2001, og jeg var med på en DTS som er lagt opp for barn, og det transformerte livet mitt. Min tid der som 9-åring gav meg

J: Fantastisk! Og hva er det dere gjør?

H: Vi har fokus på lederskap og gir studentene mange muligheter til å lede gjennom skolene. Mitt hjerte er å se studentene erfare Gud på en så sterk måte at de drar hjem forvandlet. Jeg er også involvert i lovsang. Da jeg kom på DTS var

jeg overhodet ikke interessert i å spille musikk eller lede lovsang, selv med en lidenskap på området. Som stab har jeg fått mer og mer frihet. Med gode venner og ledere som har vært flinke til å heie på meg, har jeg turt å trø ut mer i dette.

J: Wow! Høres flott ut! Og hvordan er kulturen der?

H: Folkene her er vennlige og imøtekommende. Nå på vinteren er det ganske mange turister som kommer fra kaldere strøk, som betyr at det er mange ting som skjer og masse liv i byen. Noe som er artig er at golfbiler er hovedtransporten her, og biler er uvanlig!

J: Det er godt å høre at du har blitt mer frimodig og bruker gavene dine!

Har dere noe utadrettede tjenester?

H: Ja, vi prøver blant annet å bli mer involvert i arbeid som forhindrer sexslaveri, ettersom det er et av de større problemene her. Basen er forholdsvis ung og har ikke vært i Belize så lenge, men mens vi vokser i antall, vokser vi også i kapasitet til å hjelpe til mer. Jeg gleder meg til å se hvordan vi utvikler oss de neste årene!

J: Arbeid for å bekjempe sexslaveri er utrolig viktig! Takk for jobben dere gjør Men hvordan er det egentlig å bo i Karibien? Der høres unektelig forlokkende ut!

H: Jeg holder til i San Pedro, og er veldig heldig, ettersom verdens nest største korallrev er en 10 minutters padletur ut fra stranda som vi bor ved. Det er utrolig deilig å bo så nærme sjøen, spesielt når temperaturen drar seg opp mot 40 grader og det er 100% luftfuktighet. Da er det fint å kunne hoppe i havet, fra bryggen som tilhører eiendommen, å kjøle seg ned

J: Hvordan er maten, da?

H: Veldig annerledes enn laks og poteter, men jeg har lært meg å like både ris, bønner og sterkere smaker. Nå synes jeg det er mye gøyere å utforske ny type mat og det har lært meg å sette enda større pris på norske goder som knekkebrød og brunost J: Det skjønner jeg godt. Man setter ofte enda mer pris på norske goder når man er i utlandet. Men nå må jeg gå! Hyggelig å høre fra deg!

H: Takk, i like måte!

Snakkes plutselig

Mot M let #2 2016

27

Misjonale felleskap ««Nei, jeg har bare vanlig jobb jeg.» «Jeg bare studerer, ikke noe kristent.» Slik svarer gjerne folk unnskyldende når jeg spør hva de gjør.»

Dette har fått meg til å lure på om det å være i «fulltidstjeneste» gjør at livet mitt har hensikt.

Er jeg mer «fulltidskristen» fordi jeg jobber i en misjonsorganisasjon? Vi vet nok alle at dette ikke er sannheten. Det kan ikke være noen få utvalgte som får leve et meningsfullt liv, og så skal resten bare ha en «vanlig jobb»! Kanskje er det heller slik at dette avslører en lengsel om at livet vårt skal ha hensikt og mening.

Hvordan leve som hverdagsdisipler?

Hvordan kan vi leve som hverdagsdisipler?

Som etterfølgere av Jesus i alle områder av livet og i samfunnet? Dette er spørsmål vi i Mission:Europe har jobbet med lenge. Vi kan ikke si at vi har funnet alle svarene, eller fått alt til å bli livsstil, men vi er på denne reisen sammen, og langs veien finner vi stadig veiskilt som forteller oss at vi er på riktig vei.

Vi har lært at selv om det er sant at våre enkeltliv er viktige, er det også sant at Guds rikes prinsipper ikke fungerer individualistisk, men i fellesskap. Guds rike vises i fellesskapet. Det blir forløst gjennom hans kirke - Kirken som i sin kjerne er en åndelig familie. Overgitt til Gud, hverandre og de fortapte.

Vanlige folk som elsker Jesus I menighetsplantingen vår i Skien har vi startet misjonale fellesskap - nære felleskap med helt vanlige mennesker: Sykepleiere, videregående elever, lærere, studenter og UIO-ere. Vanlige folk som elsker Jesus, deler liv og har en felles visjon om å følge Jesus i byen vår. Det betyr ikke at vi fyller uka med masse kirkeaktiviteter for å være misjonale, men det betyr at vi forventer at Gud skal handle på våre arbeidsplasser og nabolag, og at vi inviterer andre inn i hverdagslivet med Jesus.

28 #2 2016 Mot M let

«Hvordan kan vi leve som hverdagsdisipler?» Dette er et spørsmål som tjenesten Mission:Europe i Skien stadig stiller seg selv og lar seg utfordre av.

Foto: Fredrik Snekkenes

Da jeg og to venner flyttet inn i kollektiv sammen, visste vi at vi ikke skulle leie bare for oss selv. Vi bad om at Gud skulle fylle hjemmet vårt; fylle det med sitt nærvær, og med mennesker som trengte å møte ham. Gud har svart disse bønnene på så mange måter at vi ofte må stoppe opp og takke ham!

Viste henne tilgivelse og glede Vi har spist middag med så mange ulike folk: skolelever, naboer, innvandrere og mange fremmede som nå er våre venner. Vi har hatt mange kaffekopper over livets store spørsmål, lange samtaler, mange tårer, mye latter, utallige bønner, fantastiske fester, og mange har møtt Jesus i hjemmet vårt.

Ei russejente vi kjenner lurte virkelig på om Gud finnes. En kveld vi leste Salmene, sammen med henne i stua vår, møtte Jesus henne. Han viste henne sin tilgivelse og glede, og hun brøt ut: «Det sitrer over alt, hva er dette?» En annen jente i Skien gav livet sitt til Jesus etter at hun hadde utforska hva det betyr å leve med Jesus sammen med oss.

Leve som Guds familie Ei dame vi møtte på en pub i byen sa: «Jeg vil så gjerne være en del av noe sånt», etter at vi hadde forklart for henne hva vi tenker at kirke skal være og drømmen vi har om å leve som Guds familie sammen. En Irakisk venn delte drømmene sine

kommentar Milena Ruppel 24 år, fra Tyskland.

Leder for «School of Missional Communities» i Skien.

Tok DTS i Muizenberg, Sør-Afrika i 2011.

Oversatt av Britt Solveig Spilde

School of Missional Communities

«School of Missional Communities» (SMC) er et kurs du kan ta etter fullført DTS i UIO Skien. Skoleleder Milena Ruppel forklarer.»

på en pizzakveld med vårt misjonale fellesskap.

«Jeg vil vite hva hensikten med livet mitt er. Jeg vil kjenne sannheten.»

Gud åpner øynene våre for hvordan disse øyeblikkene er viktige; Hvordan møtepunktene vi får i hverdagen forandrer liv, og forandrede liv multipliserer seg og forandrer familier, samfunn og byer.

Jenta som gav livet sitt til Jesus ber nå for klassevennene sine, hun inkluderer dem inn i fellesskapet og er et vitnesbyrd på skolen.

Reiste til Hellas Dama vi møtte på puben ble en lidenskapelig venn av Jesus. Hun reiste til Hellas som frivillig for å hjelpe flyktninger, hun introduserte familien sin til å be sammen, og i påsken da kirken ikke hadde planlagt samling, arrangerte hun en påskesamling hjemme hos seg selv.

Drømmen vår er å se slike fellesskap spre seg over hele Europa. Vi drømmer om at det skal være umulig å bo i en europeisk by og ikke ha et fellesskap som elsker Jesus, kjenner sannheten og åpner sine hjerter og hjem for de som bor nær dem. Vi vil sammen med Jesus, gi håp til Europa!

– Hvem er denne skolen for?

«Det er en skole for de som ønsker å gå dypere i hva det vil si å ha en misjonal livsstil, for de som har et hjerte for å på nytt se Europa forandret av evangeliet, og for å lære prinsipper og strategier for hvordan multiplisere disippelskap. Den trener opp individer og team til å reise ut i Europa, for å arbeide eller studere der, og starte misjonale felleskap.»

– Hvordan er skolen lagt opp?

«For å få så mye ‘real-life experience’ som mulig vil skolen ha syv måneder med ‘ute i feltet-trening‘ i Skien.

Studentene bor i kollektiv rundt om i byen, får bli med i en lokal kirkeplanting og er en del av et misjonalt felleskap. Midt opp i dette får de undervisning i blant annet lederskap, pionering, verdensbilder, og hvordan utvikle gaver og styrke ens åndelige liv. Dette gjør det mulig å med en gang leve ut det man lærer av undervisningen.»

– Hvorfor burde folk ta denne skolen?

«Hvis du vil ta del i det Gud gjør i Europa, så er SMC en veldig god start!» sier Milena begeistret.

Mot Målet

~

Mot M let #2 2016 29

Å gjøre en forskjell: Silje Thoresen (18) reiste til Thailand med Kristenrussen i påska. For henne er det å bety en forskjell viktigere enn fest og fyll i russetiden.

Foto: Ingrid Vatnar Olsen 30 #2 2016 Mot M let

Å bety en forskjell viktigere enn fyll og fest I påsken dro 56 kristenruss og 15 ledere på misjonsturer til Thailand, Kirgisistan, Colombia og et land i Sørøst-Asia.

Silje Thoresen (18) fra Elverum dro til Thailand.

Hun ønsket å bruke pengene sine på noe annet enn drikking og russebuss, men heller på noe som betyr en forskjell. I Thailand fikk hun være med og besøke et arbeid UIO driver blant Shanfolket. Den første kvelden hadde de et møte hvor de delte vitnesbyrd og ledet i lovsang. Videre fikk teamet, i løpet av uka, blant annet drive med engelsk- og bibelundervisning på en skole, og arrangere påskefest for barn og foreldre.

«Høydepunktet var å få dele Guds kjærlighet med barna. Vi forstod ikke hverandres språk, men kjærligheten går over de grensene. Gud har vist meg at vi trenger så lite for å vise hvem han er.

Bare med å vise kjærlighet og gi et smil, uttrykker vi hvem Gud er.»

Silje forteller at hun har lært mye på tur.

«Jeg føler jeg har vokst mye og fått mange erfaringer. Jeg tror det er bra å få oppleve en annen kultur, og du får en helt annen opplevelse når du bor blant folket i stedet for bare å være turist.»

Det var en stor gjeng på 22 personer som reiste til Sørøst-Asia. Blant disse var Irene Kristianslund (19) fra Sarpsborg, Markus Terje Kleppe (18) fra Porsgrunn og Mona Phillips (18) fra Gausdal. Der var de én dag i hovedstaden, men ellers var de på bønnevandring i Himalayafjellene hvor de ba for et unådd folkeslag. Mona forteller at Gud viste henne sitt hjerte for det unådde folkeslaget de ba for, og en lengsel om at de måtte få et møte med Jesus. Hun opplevde å lære mye om bønn.

REPORTASJE Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Kommunikasjonsleder for Ungdom i Oppdrag.

Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

«Det har kanskje vært den beste livsopplevelsen jeg har hatt hittil! Før var jeg kanskje litt ‘lunken’ i troslivet, men hele denne uka har Gud vært i sentrum og slik vil jeg ha det videre. Det var ] Mot M let #2 2016

31

Barn: I Thailand arrangerte de bl.a. en påskefest for foreldre og barn. Et høydepunkt der var å dele Guds kjærlighet med barna.

Foto: Ingrid Vatnar Olsen

På fjellet: 22 Kristenruss er samlet til bønn og lovsang for et unådd folkeslag i Himalayafjellene. Der oppkevde bl.a Mona Phillips å få et hjerte for det folket de ba for. foto: Glenn Tosbotn (pseudonym)

Gjørmebad: Når noen russ bruker pengene på russebil, fyll og fest, valgte 56 kristenruss å reise på misjonstur i påska.

På bildet ser vi (f.v): Silje Thoresen, Sanan Weststeyn, Ingrid Vatnar Olsen, Audny Solberg, Kristine Søbye og Ole Martin Jansen navn som kjøler seg ned med et gjørmebad i Thailand.

Foto: Sanan Weststeyn.

] fint å fokusere på noen andre enn meg selv, ved blant annet å be og lovsynge på vegne av andre.»

I løpet av turen fikk gjengen oppleve mange fantastiske naturopplevelser.

«Jeg ble helt forbauset over landskapet, naturen og folket vi møtte. Høydepunktet var bokstavelig talt da vi gikk opp til det høyeste punktet og hadde bønnemøte på 3200 meter. Det var en flott stund», forteller Markus.

En av de lokale misjonærene, som har jobbet der over 20 år, hadde en av dagene undervisning om misjon. Dette åpnet opp øynene og satte dype spor i deltakerne. Irene opplevde å få mange nye perspektiver om hva det vil si å følge Gud.

Det er mer i

Mot M let

på nett og brett

Gå til

www.motmålet.no «Det å gi alt til ham virker så skummelt. Jeg har sagt at jeg vil gi ham alt mange ganger, men alltid holdt litt igjen. Gud har vist meg at jeg har ingenting å miste på å følge ham. Gud er god og trofast, og vil alltid forsørge uansett hvor man er i verden.»

Irene forteller at hun lenge har vurdert å reise ut i misjon, men at hun har lagt det litt bort i det siste.

«Folk ser kanskje litt negativt på å reise ut i misjon, og det er litt flaut å si at du tenker å bli misjonær. Men nå har jeg sett hvordan de lever, og fått undervisning som har gitt meg nytt perspektiv på misjon. Gud ønsker at vi som kristne vil gi ham 100%, og når vi gjør det vil han alltid forsørge. Nå er jeg ikke lenger redd for å drømme stort!» ~

Kristenrussen Kristenrussen (Krussen) drives av Laget i samarbeid med UIO og Bibelselskapet. Krussens visjon er «Sammen og tilstede gjør vi en forskjell». I påsken hvert år arrangeres misjonsturer til ulike land. Treningsleir før turene blir avholdt på UIOs senter på Grimerud.

for å se masse ekstra bilder og videor som ikke er med i papirutgaven.

I digitalutdgaven er det knapper som du kan trykke på, som gir deg bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

Mot M let #2 2016

33

UIO Norge se ut fleire ettå nder rsteam.

Til høste ettårsteam s sendes til bia, Kina og ColomTyrkia.

Foto: UIO ark

iv

Smak og se at misjon er gøy Gjennom ettårsteam kan du prøve deg i misjon med erfarne feltarbeidere.

Reportasje Miriam Bynke 23 år, fra Langesund.

Jobber i redaksjonen for Mot Målet og med sosiale medier for UIO Skien. Tok DTS i Skien i 2014/15.

«Vi ønsker å se at flere vil reise ut i misjon over lengre tid. Og vi ser at de som reiser ut i misjon på kort tid først, har større sjanse for å reise ut på lang tid senere.» Dette sier Marit Vassli, en av DTS-lederne ved Ungdom i Oppdrag Skien.

Hun er engasjert i misjon, og vil gjerne se flere reise ut. For mange kan ettårsteam være første skritt på veien.

«Ettårsteam er et år hvor man får lov til å være ute i misjon. Der får man kjenne på hvordan det er å være i et annet land og i en annen kultur. Man får nå ut til et annet folkeslag og fortelle de om Jesus», sier Marit. De oppgavene man vil få, og det man er med på, vil variere utifra hvor man er og hvor man reiser til, og også utifra egne ønsker, gaver og lidenskap. En drar sammen med mennesker som alle ønsker å gjøre det samme, gjøre en forskjell, og som har lyst til å se hvordan det er å være ute i misjon over litt lengre tid.

Team til Colombia, Kina og Tyrkia Høsten 2016 blir det sendt ut nye team til Colombia, Kina og Tyrkia. Stort sett blir man en del av en tjeneste som allerede er etablert. Ett år er ikke så lenge at det er lett å starte på noe nytt, og derfor er det en god mulighet å få bli med på noe som har startet og holder på å utvikle seg. Er det spesielle

Marit Vassli (25) er engasjert i misjon og ønsker å se at flere velger å dra ut på ettårsteam for å smake på hvordan misjonslivet kan være.

foto: Glenn Tosbotn (pseudonym)

ting man brenner for er det også anledning til å komme med dette.

Hvis du føler at Gud kaller deg til et sted, er ettårsteam en flott mulighet.

Ei som følte akkurat dette er Magdalen Qvale (23). Hun tok sin DTS i Skien året 2012-2013, og jobbet der som stab i to år. Hun er nå en del av et team som arbeider i Tyrkia.

Dypere «Etter outreach i fjor følte jeg at jeg hadde lyst til å være et sted lenger fordi jeg var lei av å være et sted i noen uker og så dra igjen», sier Magdalen.

Ettårsteamene, som blir sendt ut fra Skjærgårdsheimen, starter i august og avsluttes i juni, slik at man får oppleve et sted over en lengre periode.

Det gjør at man får se en utvikling, får hjerte for folkene og kulturen, og skaper relasjoner. «Det blir dypere på en måte», sier Magdalen. Å få være en del av et team kan være betryggende. Det å være flere, reise sammen og ha noen å dele ting med. Magdalen forteller hvor bra det er å være en del av et team på et år som dette.

«Jeg synes det er fint å få være på team med folk som har samme lengsel som meg selv om å nå ut.»

Ungdom i Oppdrag arbeider innenfor en rekke forskjellige områder i de ulike landene. Noe av det man kan få være med på er blant annet engelskundervisning, lære om språk og kultur, bønn, lovsang og disippelgjøring. Teamet som er i Tyrkia, har mye fokus på språk, spesielt for de som har vært der i under to år. De besøker noen av flyktningleirene, hvor de er sammen med ungdommene, i tillegg til å være med en menighet som deler ut mat. De drikker te med damene, ber for dem og passer barna deres.

Dele om Guds rike Magdalen fikk lov til å bo sammen med en tyrkisk familie i en måned. Dette var et stort bønnesvar siden det var noe hun virkelig hadde hatt lyst til.

I denne familien var det også ei jente som som hadde blitt kjent med teamet tidligere. Det ble et stort høydepunkt for Magdalen da hun fikk fortelle om Gud til søskenbarna til denne jenta og en av kameratene deres. «Det å kunne dele Gud med søskenbarna hennes, og virkelig oppleve at de lyttet, var fint. Jeg kunne fortelle om at Jesus aldri pratet om kristendom som religion, men om Guds rike, og alt det innebærer. Det var en god opplevelse å bli forstått, at de ikke bare gav meg en kald hånd, men at jeg nådde inn», sier Magdalen.

Flere måneder på et nytt sted, langt fra hjemlandet, er spennende og gøy, men det vil også være utfordrende. Magdalen forteller om hvordan det i starten føltes ensomt, og hvordan savnet etter folk som kjente henne og visste hvem hun var var stort. «Men jeg følte at jeg lærte veldig mye, fordi jeg søkte Gud mye mer.»

Annerledes Kulturen i Tyrkia er ganske annerledes enn i Norge. Hun trekker spesielt fram at tyrkerne er mer dramatiske. «De uttrykker følelsene sine mye mer enn vi nordmenn. Det er for eksempel helt vanlig å se folk som gråter», sier Magdalen.

Stor variasjon Mulighetene er mange, og på ettårsteam kan

man få jobbe innenfor sitt interessefelt, med den kompetansen og de erfaringene man måtte ha. I Colombia er det et ektepar som bor sammen med familien sin. Hun er lege, og driver en helseklinikk. Mannen hennes driver med ulike prosjekter innenfor filming og bruker dette til å nå ut til ungdommer i vanskelige livssituasjoner. Igjennom dette kan ungdommene få følelsen av å mestre noe, i tillegg til at de får være med på noe de liker. Alt dette går det an å være en del av, på ulike måter, etter ønsker og kompetanse. En kan også se etter oppgaver på egenhånd. Enten om det er noe som blir gjort før man reiser, eller når man er der. Dette også utifra gavene og lidenskapene hver enkelt person har. ~

Magdalen Qvale (23) er i år vært på ettårsteam i Tyrkia, og gleder seg over å få tjene sammen med andre som har det samme hjertet. begge bilder : privat

Noe av det Magdalen får være med på i Tyrkia er å besøke flyktningleirene, ha engelskundervisning, lære språk og kanskje viktigst av alt: bygge relasjoner.

Mot M let #2 2016

35

Far, forlat dem!

For tjue år siden ble syv munker kidnappet av islamistiske terrorister i klosteret sitt i Algerie. I løpet av påskens første dager, florerte sorg og frykt på nok en gang i Europa, da Brüssel ble utsatt for terror.

Bilde: Wikipedia

27. mars for tjue år siden ble syv munker kidnappet av islamistiske terrorister i klosteret sitt i Algerie. De ble holdt som gisler i to måneder, før terroristene 24. mai 1996 proklamerte at de hadde kuttet strupen av sine fanger.

Artikkel Jeff Fountain Fra New Zealand, bor i Nederland. Tidigere leder for UIO Europa.

Leder for «The Centre for European Studies».

Oversatt av Andreas Nordli

For 1600 år siden formulerte kirkefader Jerome sin klagesang etter 20 år med daglig blodsutgytelser i det som vi i dag kaller Europa; grusomheter som gotere, hunere, vandaler og andre barbarer stod bak. «Hvor mange Gud, av dine tjenerinner og jomfruer – dydig og edle kvinner – har blitt ødelagt av disse udyrene! Biskoper har blitt fanget, prester og de i lavere rang er drept.

Kirker har blitt revet ned, hester blir festet til altrene og relikvier fra martyrer er gravd opp.

Sorg og frykt florerer. Død vises i utallige former og fasonger.»

I løpet av påskens første dager, florerte sorg og frykt på nok en gang i Europa, mens døden igjen viste seg i utallige former og fasonger i Brussels gater.

Testamentet I den franske storfilmen Of Gods and Men fra 2010, fortelles historien om Fader Christian og hans munkebrødre og deres møte med akutte trusler fra terrorister i Algerie. «Munkene fremstod ikke som modige helter, og følte seg som småfugler på en gren», sa Fader Christian til en av de lokale

36 #2 2016 Mot M let

muslimske lederne, mens de fortsatt vurderte flukt. De lokale lederne, som ønsket sterkt at munkene skulle bli, responderte følgende: «Nei, vi er fuglene. Dere er grenene». Ved stemmegivning avgjorde munkene å forbli i klosteret.

I frykt for det verste, etterlot Christian seg et brev hos sin familie, som «kun skal åpnes i tilfelle min død». Der hadde han skrevet følgende: «Hvis det en dag skal skje – og det kan være i dag – at jeg blir et offer for terrorismen som nå truer alle utlendinger som bor i Algerie, så ønsker jeg at mine venner, min kirke og min familie skal huske at livet mitt var gitt til Gud og dette landet. Jeg ber dere akseptere at Herren over alt liv, ikke er fremmed for denne brutale muligheten. Jeg ber om forbønn; for hvordan skal jeg bli funnet verdig til dette offeret? Jeg ber om å forståelse for at en slik død er like voldelig som de andre drapene som har funnet sted, også de som er glemt på grunn av likegyldighet eller anonymitet.

Mitt liv er ikke mer verd enn andres. Men heller ikke mindre verd. Uansett, det har ingen barnlig uskyld. Jeg har levd lenge nok til å vite at jeg og kjenner ondskapen som vinner frem i verden, også om den blindt skulle ramme meg. Jeg skulle ønske, når timen kommer, å få mulighet til å be Gud om nåde, både for meg selv og mine medmennesker, og samtidig evne av hjertet å tilgi de som vil slakte meg.

Det er viktig for meg å kunne uttrykke at jeg ikke ønsker meg en slik død. Uansett, jeg ønsker heller ikke at dette folket som jeg elsker ukritisk skal bli anklaget for min død. Det ville, kanskje, være for mye å bli anerkjent som martyr i møte med en algerier, uansett hvem han måtte være, særlig når han handler i henhold til det han mener er den sanne religion. Jeg kjenner godt den type Islam som islamistene forfekter. Det

er for enkelt å kjøpe seg god samvittighet ved å hevde at dette bare er ekstremistiske fundamentalistiske ideologier. Husk at Algerie og Islam er noe annet; de har både kropp og sjel …

Jeg takker Gud for livet mitt, som er overgitt til både ham og mennesker, han som synes å ha ønsket det helt og fullt, både på grunn av og på tross av gleden. Også du, min venn i dette siste øyeblikk, hvem skulle ikke være ukjent med hva du har gjort. Jeg ønsker óg at du skal få denne takken – og dette adieu – og anbefale deg fremfor Gud og hans ansikt, som jeg ser i ditt.

Og må vi en dag møtes – som «glade røvere» – i paradis, hvis Gud ønsker det, vår begges Far. Amen.»

– jeg monterer bunader og kapper – leverer og ferdig broderte og monterte Damebunader – komplette Herrebunader m/sølv

Kunst & Kreativitet Like ved havna i Sirevåg

– skjorter – kappe

Drømmedrakten Min selvdesignede drakt.

Leveres med stakk/ vest, skjorte og sølv.

Våre forfedre Når jeg reflekterer over St. Jeromes klagesang i lys av terrorangrepene i Brussel, lurer jeg på om han noen gang evnet å forestille seg at disse terroristene han nevner en dag skulle omfavne historien om Jesus og overgi seg selv til å bringe dette budskapet til jordens ender. Disse «morderne og voldtektsforbryterne» ble for mange av oss våre egne europeiske forfedre.

Tør vi tenke tanken og be slike bønner for disse som utførte terrorhandlingene i påsken?

Kan vi skrive et slikt testament?

Påsken har nok en gang minnet oss om at evangeliet handler om døden og oppstandelsen; tilgivelse og forvandling.

Kappe kommer i tillegg.

Slips til mannen.

I min lille butikk / systue finner du: – Diverse bunad­ rekvisitter – Smykker – Kunst – Servietter med etter­ tenksomme tekster Åpningstider : Mand., onsd., torsd. ................10 – 15 Tirsdag..............12 – 18

~ Lura Trykkeri AS

Telefon: 51 43 83 00 Mobil:

97 08 60 97

Mot M let #2 2016

37

Tideligere UIO-ere:

Hvor er de nå?

Intervju

Det finnes mange tidligere UIO-ere rundt omkring i verden. Men hva gjør de nå, og hva lærte de i UIO? Vi har intervjuet tre personer.

Marita Larsen 24 år, fra Sandefjord, sosionamstudent i Kristiansand. Tok DTS på Sola i 2013.

Berit Iversen Drivdal (54 år) –Når var du engasjert i UIO og hva gjorde du?

«Jeg tok min DTS (ikke outreach) i Norge, på Skjærgårdsheimen for tolv år siden.

Senere gikk jeg på bønneskolen på Skjærgårdsheimen i Kristiansand.»

– Hva gjør du nå?

«Tidligere var jeg frisør og jeg var lei av dette.

Jeg ville være en misjonær i byen og komme i kontakt med mennesker. Jeg ble oppmuntret og ‘pusha’ til dette, og fikk fort gode samtaler.»

Berit brenner for å gi muligheten for Gud til å gjøre underverk i folks liv, for deretter å formidle hele evangeliet. «Jeg inviterte folk på lunsj, og

38 #2 2016 Mot M let

på Alpha- kurs. Mange ble frelst, og vi måtte starte oppfølgingsgrupper/disippelgrupper. Slik startet Damer i Byen. Her har vi én storsamling i måneden i tillegg til mindre disippelgrupper (cellegrupper).» se www.dameribyen.no.

– Hva er det viktigste du lærte i UIO? «Praksisen og verdien i å begynne dagen med et tydelig Jesusfokus, og å opprettholde det intime livet med Han. UIO er så dedikert, ‘all in’, og jeg har fått så mye god undervisning. Dette har gitt meg en stor frimodighet.»

Karina Vennerød (26 år) –Når var du engasjert i UIO og hva gjorde du?

«Jeg tok min DTS på Skjærgårdsheimen i 2008/09, og var der som stab i to år. Deretter ble jeg utsendt fra Skjærgårdsheimen som stab til en base i Thailand, hvor jeg var i 3 år. Her jobba jeg på DTS for Karenfolket, som er flyktninger fra Myanmar.»

– Hva gjør du nå?

«Nå studerer jeg til å bli sosionom på Universitetet i Agder, Kristiansand. Jeg stortrivdes i Thailand, men følte samtidig at nå var tida til å studere.» Karina kan tenke seg å reise ut igjen i misjon en gang, men ser på studiet som en mulighet til å utrustes og til å bety noe for mennesker hun har rundt seg nå. Karina er også med i en smågruppe med tidligere UIO-ere.

Når hverdagen er hektisk, er det så fort at jeg blir litt i treet, og litt utenfor. Å forbli i treet har i større grad blitt en prioriteringssak etter UIO, fordi det er utenfor timeplanen. Men det er det livet går ut ifra.»

– Hva var den største overgangen etter tiden i UIO? «Alt handler om en selv etter UIO. Spesielt som student. Heller enn at fokus er rettet mot andre. Jeg kan føle at det var en meningsfull tid i Thailand, og at det blir en mer selvsentrert tid i Norge og på universitetet. Derfor prøver jeg å finne ting som gir meg mening: å bygge relasjoner, finne en menighet, og å være med i KIA (Kristen Interkulturelt Arbeid red. anm.). Jeg vil gå på skolen med Gud, og jeg ønsker at folk skal få se Guds kjærlighet, hvem han har skapt dem til å være og hans tanker om dem.»

– Hva er det viktigste du lærte i UIO? «At alt handler om relasjon med Jesus. Både i UIO og etterpå har jeg sett viktigheten av det grunnleggende. Gud er treet, og vi må bli i treet og bare ta til oss. Så kommer frukten naturlig.

Juan-Erik Gabrielsen (26 år) – Når var du engasjert i UIO og hva gjorde du?

«Jeg tok DTS på Kona, Hawaii, i 2010. Etterpå har jeg vært involvert i Fire & Fragrance og Circuit Riders (to tjenester i UIO red. anm.). Her var det mye evangelisering og bønnearbeid.»

– Hva gjør du nå?

«Nå holder jeg på med interkulturelle studier ved Ansgar Teologiske Høgskole i Kristiansand. Ved siden av studiene, er jeg opptatt og engasjert i misjon og tjeneste i Randesund misjonskirke med bl.a. Sagbruget (et kafébasert samlingspunkt).

Ellers har jeg vært litt med i oppstarten av Intro Kristiansand, og også dratt med meg noen fra misjonsmenigheten til Bønnens Hus i byen. Jeg syns det er gøy med nye ting!»

– Hva er det viktigste du lærte i UIO? «For å være litt ‘cheesy’, må jeg si ‘quiet-time’. Det å bruke tid med Jesus hver dag, eller så ofte som mulig. En annen ting jeg ser verdien av, er det å leve et gjennomsiktig liv; å være åpen og ærlig.»

– Hva var den største overgangen etter tiden i UIO? «Det at det er mindre fellesskap, åndelig sett. Her hjemme er tid til Gud mer en egen prioritering, enn en avsatt tid som det var på DTS. Etter UIO har det vært viktig å finne min plass, i forhold til utdanning og det å fortsette livet med Jesus utenfor UIO. Jeg har etter hvert kunnet senke skuldrene og vite at Jesus er med meg.»

Mot M let #2 2016

39

Vil du bli misjonær?

Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

Her er jeg.

Send meg!

Intervju med Jan Oskar Alnes 29 år, fra Godøya, utenfor Ålesund. Stab hos YWAM Medical Ships, Australia og styrmann på hospitalskipet «YWAM PNG». Tok «Ship-DTS» hos YWAM Townsville i 2015.

En venn sa en gang til meg: «Det er ikke hørt om en mann som med oppriktighet har bedt bønnen fra Jesaja 6,8, og livet hans ikke ble snudd på hodet». Den uttalelsen kan jeg også skrive under på, for det var slik jeg ble misjonær.

Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg.» (Jesaja 6,8) Drømte om noe stort Helt siden jeg var barn har jeg drømt om å få være en del av noe stort. Slik som i filmer eller kjente historiske begivenheter. Men drømmene mine handlet mest om meg selv, og mine egne opplevelser, noe som kan minne om Luk 12,34: «For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.» I mitt hjerte var jeg selv størst.

Drømmen om noe stort ledet meg mange veier ettersom jeg ble eldre. Jeg gikk maritim høyskole, jobbet på fars fiskebåt, gikk et år på BI, forsøkte karriere i militæret og forsøkte også et masterstudie. Det ble noen seiere, noen tap, men aldri fred i hjertet.

Gud har en plan for meg Mitt forhold til Gud gikk opp og ned i denne tiden, men gjennom utfordringer vokste bønnelivet. Her var det jeg møtte Gud. Jeg kan ikke forklare det, men min tro på Guds kjærlighet til meg vokste. Under et formiddagsmøte hjemme skjønte jeg det. Gud har en plan for meg. Ikke før jeg hengir meg til den finner jeg fred.

Jeg gikk derfor til forbønn og ba til Herren;

40 #2 2016 Mot M let

«Jeg vil leve din plan for mitt liv, samme hva det er og samme hvor det er. Jeg stoler på deg, og jeg legger ned mine egne drømmer for deg.» Fra dette øyeblikket fant jeg fred, og fokuset i hjertet var flyttet fra meg til ham. Uansett hvor livet ledet fra den dag av hadde jeg alltid ro, for Gud hadde nå kontrollen. Månedene som fulgte ble en begivenhetsrik tid.

Lære om Mesteren En stor forskjell var at fokuset mitt var endret fra å være på meg selv, til å være på Herren. Jeg tenkte: Skal jeg ta innover meg denne planen, må jeg begynne å lære om Mesteren. Så jeg var ganske sulten på input både om og fra Herren.

Plutselig fristet det å åpne Bibelen. Jeg fant også stor glede i å høre på podcaster fra amerikanske pastorer som Judah Smith fra City Church i Seattle. Gjennom hans taler ble jeg fornyet og lærte mye om Guds hjerte for meg og andre mennesker. I hjertet mitt fant jeg også mer og mer omsorg for andre.

Skipet «Pacific Link» De neste ukene leste jeg det jeg kunne komme over av Loren Cunningham, og alt var til stor oppbyggelse. Jeg ba stadig til Gud om å sende engler eller lignende for å gi meg en bekreftelse på at jeg skulle dra. Men ingenting skjedde. Til slutt tok jeg steget selv, og sendte en e-post til skipstjenesten.

Tanken var at om jeg fikk et konkret svar skulle jeg fortsette å vurdere saken. Fikk jeg et automatisk svar, eller anmodning om å avvente, ville jeg legge det fra meg. To dager senere var jeg invitert til å være med på utsending med skipet «Pacific Link» fra august til oktober (2014).

Jeg så tilbake på hvordan dette hadde kommet inn i livet mitt, og frem mot hvordan alt lå til rette, og bestemte meg for å dra. Den kvelden jeg tok beslutningen, fikk jeg fred i hjertet.

Etter å ha gått maritim høyskole, jobbet på sin fars fiskebåt, gått et år på BI, prøvd seg på karriere i militæret og en masterstudie, hadde Jan Oskar Alnes (29) fremdeles ikke fred i hjertet. Bønnen «Her er jeg, send meg» skulle føre ham til Australia og Papua Ny-Guinea. Nå jobber han som misjonær og styrmann på UIOs hospitalskip.

Foto: YWAM YWAM Medical Ships - Australia

«Seier på Guds måte» Så kom UIO inn i livet mitt. Det hele startet med at moren min sendte meg på jobb på havet med en bok av UIOs grunnlegger Loren Cunningham. Den het «Seier på Guds måte». Timingen var perfekt, for jeg hadde akkurat lagt ned livet mitt for Gud og var svært sulten på å høre fra ham. Og boken traff meg rett i hjertet. Jeg lærte mye om Gud, men mest av alt var det utrolig å lære om livet til Loren. For han hadde gjort som meg og lagt ned alt for å følge Guds plan, og Gud ledet han på en fantastisk reise.

Jeg lærte mer om UIO, og om historien de har med barmhjertighets-skip rundt om i verden.

«Her er det noe», tenkte jeg. Grunnleggeren hadde lagt ned livet slik som meg, og i tillegg har de skip - som styrmann er det jo det jeg kan best.

Så jeg googlet «YWAM Ships» og fant YWAM Medical Ships - Australia sin tjeneste i Papua Ny-Guinea. Det så ganske interessant ut, men det som også ble interessant var spørsmålet; er dette virkelig deg Gud? Vil du jeg skal dra og hjelpe disse menneskene?

Papua Ny-Guinea Opplevelsen i Papua Ny-Guinea var enorm. Å være på frontlinjen til Guds rike var fantastisk.

Jeg opplevde at alle mine evner og gaver var i bruk. Jeg stortrivdes i team der vi sammen søkte Guds ledelse i utfordringene. Å få forandre andre sine liv med helsehjelp var utrolig givende, men jeg skjønte etter hvert at skipet ikke bare forandret pasientenes liv, for nå var også mitt eget liv snudd på hodet.

Når jeg kom hjem var opplevelsen jeg hadde lagt bak meg, for unik til å bare forlate. DTS med utsending til skipet i Papua Ny-Guinea ble et naturlig neste steg, og Gud ledet meg inn i en fulltidsrolle som misjonær og styrmann på UIOs legeskip i Papua Ny-Guinea.

Hjelper tusenvis av mennesker I dag tjener jeg på et skip som er fire ganger så stort som det jeg mønstret på i 2014. Vi hjelper tusenvis av mennesker hver uke, og forandrer livene til alle som er med. Gud har gitt meg tilbake min barndomsdrøm, jeg er en del av noe stort. Men nå deler jeg drømmen med Gud. Jeg tror Gud leter verden rundt etter noen som vil si «ja» uten «men». Uansett hvordan fortiden ser ut, legger han håpefulle planer fulle av godhet, men også fulle av oppfylte barndomsdrømmer.

Hvilke av dine drømmer er også Guds drømmer? ~ Mot M let #2 2016

41

Gud kommu

Ungdom i Oppdrags grunnleggende verdier I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier. Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser.

UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier.

Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

Da jeg spurte Gud om jeg skulle gifte meg med Hobbes, sa han hverken ja eller nei. Istedenfor viste Gud meg at jeg kunne ta avgjørelsen selv – sammen med Gud. Undervisning ANNA WAGNER 33 år, fra Sverige, gift, ett barn. Sammen med mannen sin, Hobbes, leder hun Bible School for the Nations ved UIO Kristiansand.

Tok DTS i 2001 i England.

Oversatt av Andreas Nordli

#3 HØRE GUDS STEMME UIO er overgitt til å skape sammen med Gud ved å lytte til ham, be hans bønner og adlyde hans befaling i små og store spørsmål. Vi er avhengige av å høre hans stemme som individer, som team og i større fellessamlinger, som en integrert del av våre beslutningsprosesser.

Jeg har aldri stirret på noen så lenge uten å bli lei, som når jeg ser på den lille baby-jenta mi. Å se hvordan hun reagerer på fuglelydene eller å møte en annen baby på hennes egen alder, gjør noe med meg. Selv om hun ikke kan snakke ennå, lærer jeg mye om hvem hun er, bare ved å observere henne. Alt dette gjør meg flinkere til å elske henne.

Relasjon – ikke instruks På samme måte kan vi lære noe om Gud. Ved å forstå litt av hvem han er, kan vi respondere på hans kjærlighet til oss. Å lytte til Gud er mer enn bare å lytte til ham. Det inkluderer også å observere hvordan han reagerer og handler – slik kan vi lære noe nytt om hvem Gud er. Fordi Guds relasjon med oss er verdifull for ham, bør vår samtale med Gud først og fremst handle om å fordype relasjonen til ham, og ikke så mye om hans instrukser.

Førsteinntrykk Førsteinntrykket er alltid viktig. Da ønsker den som introduserer seg å kommunisere det viktigste om seg selv til andre. I Bibelens første kapittel introduserer Gud seg til oss. Hva vektlegger Gud selv i sin egenpresentasjon? Å se på alle verbene i Første mosebok lærer oss mye. Mange handler om kommunikasjon. På samme måte blir Jesus introdusert av Apostelen Johannes i sitt første kapitel, da som Logos – det evige Ord. Begge disse kapitlene forteller oss at Gud ikke er stille, og at kommunikasjon er en vital del av hvem han er.

Skapte med ord Gud skapte verden med ord. Dette gir oss trygghet; han har fullstendig oversikt over alt han har skapt. I dette perspektivet forstår vi vår egen

42 #2 2016 Mot M let

uniserer begrensning, mens vi kan ane noe om Guds ubegrenselighet. Å innrømme min egen begrensning hjelper meg til å forstå at jeg trenger Guds ledelse.

Frierferd Dette minner meg om da Hobbes og jeg hadde blitt kjærester og jeg spurte Gud om dette er mannen jeg skulle gifte meg med. Alt jeg ønsket meg var et enkelt ja eller nei. Istedenfor viste Gud meg at jeg kunne ta avgjørelsen selv – sammen med Gud. Dette ledet meg til Johannes 15,15, hvor Jesus sier til disiplene at de ikke er tjenerne hans. Istedenfor er de Jesu venner. En tjener vet nemlig ikke hva herren tenker. Fordi Jesus fortalte den brokete gjengen fra Galilea alt han hadde hørt fra Faderen, er de hans venner.

Slik lærte jeg at Gud stoler på meg og ønsker at vi kan ta viktige avgjørelser sammen. Å involvere Gud i min beslutningsprosess handlet dermed ikke om at jeg skulle gjøre det han befalte meg, men jeg lærte meg hvorfor jeg skulle gjøre det jeg gjorde.

Leve med Jesus Slik kan vi lære å kjenne Guds veier, ikke bare hans handlinger (Sal 103,7). Guds ledelse handler dermed om å invitere Gud til å spille en aktiv rolle i mitt liv, ikke først og fremst at jeg skal være lydig mot en befaling, men at jeg gjennom slike prosesser kan bli bedre kjent med ham og gjøre ting sammen med ham. Å lytte til Gud handler dermed ikke først og fremst om kun å gjøre de rette tingene, men primært å leve livet sammen med Jesus. Når vi hører Gud i våre liv eller i vår tjeneste, så er også det en prosess og vi må gå tilbake til ham. Slik blir det en dialog hvor Gud ikke bare er involvert i begynnelsen, men hele veien.

Gud er god Hva Gud sier til oss reflekterer noe av hvem han er, hvordan han arbeider i verden og hvilken relasjon han ønsker å ha med oss. Fordi han elsker oss og vil det beste for oss, blir jeg derfor lei meg når jeg hører om mennesker som ikke ønsker å følge Jesus fordi de er redd for hans befaling om å gjøre ting de selv ikke ønsker. Å vandre sammen med Gud handler om å forstå at hans veier er gode for oss mennesker. Samtidig, å lytte til Gud hjelper oss å stole på ham. (Joh 10,27)

Fellesskap I Ungdom i Oppdrag er det vanlig å stoppe opp sammen og lytte til hva Gud har å si til oss. Av og til viser han oss noe vi ikke har sett før, minner oss om hvem han er eller åpenbarer prinsipper fra sitt Ord. Vår respons vil være avhengig av hva han sier. Fordi vi vet at han bryr seg om oss og vet mer enn oss, går vi til Gud når vi tar avgjørelser. Slik vil vi at Ungdom i Oppdragteam skal fungere. En person ser bare stykkevis og delt. Men sammen kan vi fatte mer av hvem Gud er og hva han ønsker å gjøre. Og nettopp derfor er det så viktig å også lytte til hverandre når vi sammen søker Gud. For når vi lytter til hverandre, lytter vi også til Gud. Dette resulterer ofte i både horisontal og vertikal dialog. Og gjennom slike prosesser blir vi bedre kjent med Gud.

En av verdiene UIO er bygget på handler om å høre Guds stemme. Det handler ikke først og fremst om å gjøre de rette tingene, men å bli bedre kjent med ham og gjøre ting sammen med ham. Vi lytter til Gud individuelt og i fellesskap.

Illustrasjonsbilde: Dollarphotoclub / Orlando Florin Rosu

Guds virkelighet Å høre Gud handler dermed om å kjenne ham; vårt første kall som Guds barn. Men vi kan også involvere Gud i våre liv og bestemmelser vi tar, fordi han har skapt virkeligheten vi er en del av – og kjærligheten hans gjør ham til vår beste rådgiver.

~ Mot M let #2 2016

43

Træna-festival og Foto-workshop 4. - 11. juli: Bli med på team med UIO Nordland til en av verdens beste musikkfestivaler. Opplev midnattssola «33 nautiske mil langt te havs». 27. juni - 11. juli: FotoWorkshop. Bli inspirert og lær om blant annet reportasjefotografering.

Inkludert praksis med lærer og veiledere på Træna-festivalen. Ta kontakt med UIO Nordland for mer info. info@uionordland.no

Bønnehusdager En helg på Grimerud i bønn og lovsang sammen med andre som driver, eller ønsker å drive, bønnehus. Bønn og lovsang dag og natt, felleskap, og læring av andres erfaringer.

Dato: 22. - 24. april. For mer informasjon: www.grimerud.no.

Ny leder for I midten av januar ble Kristin Rudstaden (33) daglig leder for nettstedet GuttogJente. no. Vi har stilt henne noen spørsmål.

Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn?

«Jeg er 33 år gammel, har fire barn, gift med Ole Martin og bor på Ekeberg i Oslo.

Jeg har tidligere jobbet i Ungdom i Oppdrag, med DTS, både på Skjærgårdsheimen og Grimerud.

De siste årene har jeg studert ‘religion og samfunn’ på Menighetsfakultetet i Oslo.

Jeg er født og oppvokst i kristent hjem, og fikk et personlig forhold til Gud da jeg var rundt 19 år.»

Den nye lederen for nettsiden guttogjente.no, Kristin Rudstaden, ser på den nye jobben som en drømmejobb.

Hun har alltid vært engasjert i tematikken og gleder seg over å tilby et alternativ til den informasjonen som blir gitt i dag, siden porno, og lignende, er en stor del av ungdommens liv. foto: Privat

44 #2 2016 Mot M let

Hva fikk deg til å si ja til å jobbe for guttogjente.no?

«Det er en drømmejobb! GuttogJente.no handler om vårt forhold til kropp, relasjoner, sex og identitet. Det er utrolig spennende å være med å veilede, og si noe om hva som står i Bibelen. Vi lever i et seksualisert samfunn, og vi ønsker å sette fokus på hvor mye det påvirker oss, hva vi kan gjøre og hvordan vi kan snakke om de forskjellige

Prayer Room intensive 2016

Flyktningeweekend

En fokusert tid i bønn og lovsang, hvor du får mulighet til å vokse. Outreach til Tsjekkia (begrenset plass). Bli vekket opp til verdien av Jesus og virkeligheten av hans rike som kommer til jorda. Lær hvordan å etablere en bønne- og lovsangs kultur hvor som helst på kloden. På bønnerommet til Grimerud. Dato: 18. april - 5. mai + mulighet for 10 dagers outreach. For mer informasjon: www.grimerud. no. For registrering kontakt: Tom Anders Olsen, toma@ywam.no. Svarfrist 1. april.

«Flyktningkrisen er et historisk vendepunkt for Europa og Midtøsten.

Hva kan vi gjøre?»

Vi inviterer deg til å komme sammen med oss for å be, lære og tenke strategi.

Det blir bl. a. rapporter fra flyktningarbeid, undervisning, etnisk mat og felleskap. Hvor: På Grimerud. Dato: 29. april - 1. mai. Påmelding eller mer informasjon til John Paddon: paddon@ywam.no eller tlf. 92 24 81 77.

temaene. Porno, og generelt nakne kropper, er en stor del av hverdagen til ungdommer i dag. Vi ønsker å være et alternativ i den informasjonen som gis i dag. Jeg har alltid engasjert meg i tematikken, og synes det er spennende å se hvordan nære relasjoner generelt påvirker oss mennesker.»

Hvorfor guttogjente.no?

«Vi vil se unge mennesker bli trygg på sin seksualitet, få mot til å ta gode valg, få kunnskap til å verne om sunne grenser og finne sin identitet som skapt og elsket av Gud. I tillegg ønsker vi å se voksne som med mot, visdom og kjærlighet veileder unge mennesker.»

Hva blir viktige satsingspunkter fremover?

«Markedsføring og synliggjøring er viktig.

Vi ønsker å være en ressurs for kristne organisasjoner, skoler og menigheter. Å få til en tettere kontakt og mer samarbeid med eierorganisasjonene er også veldig viktig.»

Hva er dine hjertesaker?

«Jeg ønsker at unge mennesker kan vokse opp og bli trygge på sin egen kropp, sin egen seksualitet, sin identitet og bli sunne og hele mennesker som kan ha sunne og gode relasjoner. Min hjertesak er

Vi beklager

Vi beklager at vi i forrige nummer trykket et bilde av Ken Mulligan og det vi skrev var hans kone – hvilket ikke stemte. I den digitale versjonen av bladet er dette rettet opp.

at vi må ha et høyt bevissthetsnivå når det kommer til å ta ansvar for livet vårt, og se hvordan det påvirker oss selv og de rundt oss. Det er viktig at unge mennesker tar ansvar for eget liv; erkjenner hvordan livet har vært eller er, forholder seg til det, tar oppgjør og gjør gode valg. Jeg ønsker at mennesker skal få erfare det fantastiske, det altoppslukenede, lidenskaplige innenfor en ramme, resten av livet. Ikke hvor Gud begrenser oss, men hvor Gud har skapt oss til å bekrefte hverandre og møte hverandres behov for nærhet.»

Hva blir de største utfordringene i jobben, tror du? «Å få ressurser og tid til å møte de behov som etterspørres.»

Guttogjente. no Nettsiden GuttogJente. no ble opprettet i 2013.

Den har som formål å tilby unge mennesker veiledning i spørsmål om kropp og følelser, sex og samliv ut fra et kristent livssyn, og å tilby foreldre, lærere og ungdomsledere kunnskap og ressurser.

Familie og Medier var sammen med Ungdom i Oppdrag initiativtakerne til siden.

Mot Målet Mot M let #2 2016

45

Førstehjelp for single

Det ikke alltid like lett å være singel: Å være tredje hjulet på kino, holde ut gjennom noen pinlige stevnemøter, og å stå ansvarlig når venner og familie i velmenende mening spør om du har møtt noen «spesielle» ennå.

Selv om det er nok av ukomfortable situasjoner og lørdagskvelder på sofaen i pysjen, trenger ikke singeltiden å være den tiden i livet ditt som du så vidt holder ut.

Her er noe du kan gjøre for å leve livet til det fulle i tiden som singel:

46 #2 2016 Mot M let

1. Oppdag verden Reis. Dra på biltur. En dag kan du ikke spontant pakke sekken og reise, fordi du har en familie. Derfor; besøk ukjente destinasjoner, ta med venner, knips noen bilder, se nye ting, prøv ut noe som skremmer deg, bruk tid med mennesker fra andre kulturer, og fyll opp journalen din med historier.

2. Ikke fyll deg selv med romantiske videoer og bøker Ingenting er som å bli slukt inn i en annens kjæresteliv, som forer ditt eget savn og følelsen av ensomhet. Det er ikke sikkert det er romantiske filmer som forer deg. Det kan være en type musikk, nettsider, eller spesielle steder og miljøer.

Vær snill med deg selv, og hold deg borte fra det som gjør det mer vanskelig å være singel.

3. Gjør noe som gir deg liv Skriv, tegn, mal, tren, lag mat, spill innebandy, programmer datamaskiner – samme hva som må til for å få tiden til å fly og gjør deg glad for at du er til!

Ekteskapet er en vakker drøm, men det er ikke den eneste.

Prøv ut andre interesser. Du kan til og med ta noen risikoer som det er vanskelig å ta med ektemake og barn. Hva med å starte en forretning?

4. Ta på finstasen Damer, ta på en kjole, noen søte sko, og litt leppestift. Mannfolk, dette gjelder ikke bare jentene.

Ta en dusj, barber bort stubbene og finn fram ditt flotteste antrekk. Når du er singel, kan apati noen ganger komme snikende på deg, fordi du ikke har «hatt noe på gang» på lenge. Du vil heller sitte på sofaen og se på tv-serier, enn å gå ut av huset. Å gjøre seg klar, bruke tid og krefter på ditt eget utseende, viser at du setter pris på deg selv, og et eventuelt forhold du går inn i i fremtiden.

Her får du ti tips til deg som er singel. Det første handler om å oppdage verden.

Illustrasjonsfoto: Glenn Tosbotn (pseudonym)

5. Vær vennlig mot venner i forskjellige sesonger Feir sammen med de nyforlovede. Kjøp presanger til babyene som popper opp. Ikke avslutt relasjoner bare på grunn av at dere befinner dere i forskjellige sesonger. En dag, når det er din tur, vil du være sjeleglad for at dine nærmeste feirer med deg.

6. Vær sammen med familier De som er lykkelig gift har en brønn av visdom som du kan øse fra. Still spørsmål, lek med barna, og observer hvordan de behandler hverandre.

Hva gir dem glede, og hva er utfordrende? De har stått i dine sko, og du kommer sannsynligvis til å stå i deres en dag. La dem derfor gi deg sunne forventninger til ekteskapet og familielivet.

7. Bli ordentlig god på å ha det gøy Lær deg å bli en mester i å nyte øyeblikkene og tiden du er i akkurat nå. Det kommer alltid til å være noe å bekymre seg for, eller et følt behov for ett eller annet. Bli god på å nyte livet her og nå, så vil du også bli i stand til å gjøre det senere.

Akkurat nå er et unikt øyeblikk, og du kommer aldri til å få det tilbake. Ikke gå glipp av det.

8. Innse at problemer ikke forsvinner når du blir gift Gift eller singel, du kommer fremdeles til å være deg. Alle dine problemer, avhengigheter og dårlige vaner, kommer til å følge deg. Om du strever med renhet eller seksualitet, finn ut av det nå.

Bryt deg fri nå. Grunnen til at Gud gav deg sexdrifter før du er gift, er fordi han vet du blir nødt til å takle de samme driftene når du blir gift.

9. Vær sammen med Jesus Dette er den eneste tiden i livet ditt der Jesus kan få masse av din tid. En dag kommer du kanskje til å være oppe hele natten med en gråtende baby og springe rundt for å få barna på skolen og andre aktiviteter. Du kommer ikke til å ha tid til en dusj, eller få alenetid nok til å sette deg ned med bibel og kaffe. Bli rotfestet i hans kjærlighet nå.

Skriv hans ord på hjertet ditt, slik at det bor i deg når travlere tider kommer.

10. La Gud fortelle deg hvem du er Du er ikke vakker fordi gutter sier du er det. Du er vakker fordi Gud sier det. Du er ikke en kjekk ung mann fordi alle damene digger deg. Du er en mann fordi Gud sier det. Få din identitet fra ham, fordi han kjenner deg, han skapte deg, og hans kjærlighet til deg er konstant. Den er ulik menneskers skiftende meninger.

Det finnes flere enn disse punktene som hjelper deg å få mest mulig ut av singeltiden. Finn ut hva som funker for deg. Det viktigste er å huske at det ikke er noen deler av livet du bare skal overleve.

Gud lar oss bruke hver del av livet til å vokse, og forberede oss til utrolige ting som han har for oss.

Jag etter fullstendig frihet og et liv i overflod, ikke bare i denne sesongen, men i hver eneste en.

Skrevet av Andrea Alley Hentet fra http://moralrevolution.com/ 10-ways-to-not-hate-being-single/ Oversatt av Jorunn Valbø Mot M let #2 2016

47

Andre boller

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

Bandeja p Gryte:

aisa

6 person

er

1,5 kg brune bønner 1 hakket lø k 2 fedd hvit løk 2 hakkede tomater olj e sa lt og pep per gu rkemeie 60 0 g ribbe eller ann et svinek jø

Ris:

tt

1/3 løk olj e sa lt og pep per 1,5 kg ris 3 liter vann

Bandeja paisa er en av de mest populære rettene i Colombia og spises til både hverdags og fest.

Bandeja er et fat, og paisa er kallenavnet for de som kommer fra Antiokiaregionen i Colombia.

I denne delen av Colombia er de glad i å feste og har mange flotte festdrakter.

Tilbehø

r

: 2 platanos (stekeban 6 aner) stk chorizo 6 egg 2 stk avoca do

Oppskrift Sandra Capera Haugland Fra Colombia, 37 år, gift, to barn. Jobber deltid i UIO Skien med sjelesorg og bønn. Tok DTS i 2014/15 i Skien.

48 #2 2016 Mot M let

u:

Slik gjør d

i ca. 7 å med lokk st a L . n Gryte: an tv ene i varm arme.

Legg bønn , e på svak v n e n n ø b så ater og salt k o K i timer. , ha så tom e lj o i k ). e lø it rg fa hv lig for å gi Stek løk og emeie (rike rk et koker. u d g s g n o e r m e pepp legønnene b d e m ta ry pepper. Så Ha dette i g å stykker med salt og i sm Stek ribbe bønnene. ryten med g i t e d u d ger me. men i 1,5 ti Kok alt sam 3 liter k opp med o K . lt Ris: sa g e. med olje o net er bort Stek litt løk t hvite van e d l n koke ti e d n u se d ri . Så lar n e st vann. Vask re n e ste sen samm ten på lave Så har du ri pet. Sett pla am rd ). fo in ar m til vannet h ring (ca. 15 stå til serve la g o e m var

r: rolle.

Tilbehø lig med olje i en kasse rollen e rik og ha i kasse ) cm 1 Varm opp a. (c os i skiver Kutt platan brune. s av. til de er lyse epapir til oljen trekke rk orizo.

Legges på tø ed hel plomme og ch m g g båter.

Stek speile i passe store o d ca o av tt Ku bildet. en som på Server rett

Begge foto : Glenn Tosb otn (pseudonym )

Lim

eju

ice

5 st 2 k lim e lite suk r vann SLi k er kg Skr ell l jør ime du Ha i n suk blende og ku k t Ha er ette r med 2 t i min i isb r sm d Mix iter ak. liter va re bite h n i n og r.

Sil a ca. 30 vis øn v fr s s k e elig k ukt . kjøt . tet.

Serv

er ju

icen

kald

.

Mot M let #2 2016 49

Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no

NORGES STØRSTE VAREHUS FOR MOBIL FERIE

Den gode ferieopplevelsen… ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

50 #2 2016 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole Hvert år tar mellom 200 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Sørlandet, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no

Hedemarken friskole

UIO Norge på nett

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

FamilieFokus, UIOs familiearbeid Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps­rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar­weekender lokalt.

Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontakt­personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

Hjertefokus Eilif og Marit Haaland Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: eilif.haland@isf.uib.no www.hjertefokus.no

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer).

Konto nr: 3000 14 69378 Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Miriam Boge - Ålesund Kjell Ekman - Porsgrunn

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder.

Runar Byberg, nestleder

UIOs bønnetjeneste Trenger du forbønn?

Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Mot M let #2 2016

51

Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag.

Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag?

Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer.

Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss.

Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

Flyktningestrømmen har skapt stort engasjement på våre sentere. I påsken arrangerte UIO Skien, sammen med det lokale asylmottaket, påskefest for ca. 70 personer. Programmet var svært variert og inkluderte påskeeggjakt, baking, norske tradisjonelle leker, talentkonkurranse og mye kulturell sang og dans. Fengselskjelleren i Skien var en spennende lekeplass for barna.

Foto: Erine solberg