Mot Målet #3 2016

Ungdom i Oppdrag Norge

#3 2016 | årg. 44

MOT M LET

6-7 Bilder fra GOfest 10-27 28-31 32-33

Tema: Snakk om porno Familiemisjon i Kambodsja Gründer blant de unådde

Ungdom i Oppdrag

Mot M let Forside Årets GOfest ble et skikkelig flott «slektsstevne». Ungdomsopplegget, som nå heter Reborn, hadde mye spennende på programmet. Bildet er fra noe som kalles «Color Me Rad» – et artig opplegg fullt av farger!

Foto: Maria Olivie huse

Mot Målet kommer ut fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Glenn Tosbotn (pseudonym), Jan Willem Middag, Jorunn Valbø Tran, Julie Hjortland Valsø, Andreas Grimstad Salbu, Ingrid Vatnar Olsen og Andreas Nordli.

Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) Bidragsytere: Maria Olivie Huse, Åshild Bogstad Stenberg, Gjermund Øystese, Kristin Rudstaden, Alexis Lundh, Anna Wagner, Sindre Værnes, Emma Dyvik Haugstvedt og Geir Edvin Frøen.

Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00.

Materialfrist nr 2 – 2016 er 9. maiv

Leder

3

Redaktørens

5

GOfest

6-7

Mission Adventures

8-9

Tema: Snakk om porno

10-11

Tema: Vårt skjulte samfunnsproblem

12-13

Tema: Følger kirken med?

14-15

Tema: Avhengig av porno

16-17

Tema: Den kvelende skamfølelsen

18-19

Tema: Porno er ingen guttegreie

20-21

Tema: Er det så ille da?

22-23

Tema: Et ektepars historie

24-25

Tema: Snakk med hjertet

26-27

Familiemisjon i Kambodsja

28-31

Gründer blant de unådde

32-33

På nett med Emma

34-35

Bibelsk verdensbilde

36-37

Kartlegger unge menneskers erfaring fra UIO

38-39

Nye ledere for Proklamedia

40-41

YWAM Memes

42-43

Andre boller: Helt naturlig

44-45

Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 8 900 ISSN: 0333-399X

ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

2

#3 2016 Mot M let

Leder

Om å bli frelst Apostelen Peter snakker nemlig ikke bare om frelse som noe som har skjedd. Det er også noe som skjer. Og det er noe som skal skje: ... han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde … dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når frem til frelsen. (1 Pet 1,3+5). Her beskriver Peter frelsen som noe som har skjedd og som noe som skal skje. Senere skriver han at vi kan vokse til frelse (1 Pet 2,2), altså frelse som en prosess.

Frelse er prosessen som starter i det øyeblikket vi innlemmes i Jesu kirke, og blir Guds barn. Dette begynte ved forsoningen på korset, og vil fullendes i forløsningen som en dag skal skje. Alt som skjer i tiden mellom forsoningen og forløsningen er som en mellomperiode – en forberedelse på det som en dag skal komme.

Fordi vi lever som falne mennesker i en fallen verden, vil vi i denne prosessen påføres sorg, smerte og lidelse. I dette livet, midt mellom forsoning og forløsning, lever vi på denne jorden i den tiden vi er blitt gitt, mens vi «arbeider på vår frelse med ærefrykt og respekt», som Paulus skriver i Fil 2,12.

I Bibelen finner vi løfter vi kan tro på. Jesus forteller oss at tro kan flytte fjell. Markus 16,18 sier at når vi legger hendene på syke, skal mennesker bli friske. Dette har jeg selv erfart. Men erfaringen viser meg óg en spenning mellom livets realiteter og løftene vi finner i Bibelen. Jeg har også nemlig erfart at troen ikke flyttet fjellet, selv om det ble bedt.

lom forsoningen og forløsningen - mellom et «nå» og et «ikke ennå».

Frem til forløsningen må vi fremdeles leve med syndefallets realitet, selv om Gud har tilgitt vår synd, og døde i mitt sted. Når vi forstår ordet frelse som prosessen som gjør oss hele – i spenningen mellom forsoning og forløsning – hjelper det meg til å besvare noen av livets vanskelige spørsmål.

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli

Første mosebok beskriver menneskets liv i perfekt relasjon med både skaperen, hverandre og naturen. Slik var det ment å være.

Synden, som senere kom inn i verden og ødela harmonien og besmittet menneskeslekten, gjør at vi lever livene våre med lidelse, konflikter og sykdom. Sozo, det greske ordet som er brukt for frelse i Det nye testamentet, er et begrep som betegner prosessen som tilbakefører mennesket til sin opprinnelige tilstand. Mennesket var ment å leve et liv i perfekt harmoni med Gud, med hverandre og med det skapte. Sozo inkluderer evig liv i himmelen, og det brukes for eksempel også om helbredelse.

identitet som nye skapninger (2 Kor 5,17). I forsoningen blir vi kjent med Gud som vår far, og Jesus ble vår bror. I Jesu soningsdød har vi også helbredelse fra sykdom, samt gjenopprettelse fra sår som er påført oss gjennom livet. Frelsen fullendes ikke før forløsningen, i det øyeblikket vi får del i oppstandelsen. Til den tid må vi leve i spenningen mellom ...vi må leve i forsoningen og forløsningen – mellom et spenningen mel«nå» og et «ikke ennå».

Foto: Jan Erik Solberg Johansen

I vår kristne kultur sier vi at vi ble frelst den dagen vi omvendte oss fra synd og begynte å tro på Jesus. Selv om dette er sant og rett, har jeg i det siste forstått at dette ikke beskriver hele bildet.

I forsoningen har vi fått tilgivelse for våre synder, barnekår og en Mot M let #3 2016

3

4

#3 2016 Mot M let

Redaktør

Varsko her!

Samfunnet er under stadig utvikling, og ved jevne mellomrom oppstår det revolusjoner som skaper spesielt store forandringer, som da boktrykkerkunsten ble oppfunnet eller den industrielle revolusjon.

Da internett kom rundt 1990, var det en fantastisk oppfinnelse, men jeg vil hevde at det var da sosiale medier gjorde sitt inntog at revolusjon ble skapt.

Internettet var lenge fortsatt en plattform for enveiskommunikasjon – på samme måte som en papiravis. Eposten fantes riktignok, men med de sosiale mediene ble internett en mulighet for interaktiv, dynamisk og umiddelbar toveis-respons. Vi har heller aldi vært så tett knyttet sammen globalt.

Redaktør Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Jobber som kommunikasjonsleder i UIO og redaktør for Mot Målet. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

Sosiale medier gir oss fantastiske muligheter til å komme i kontakt med mennesker, både venner og ukjente, og å kunne kommunisere gode budskap til mange. Samtidig skaper det store utfordringer som vi er nødt til å ta på alvor.

I denne utgaven av Mot Målet er temaet pornografi. Da internett kom utnyttet pornoindustrien dette veldig raskt. Plutselig ble porno veldig tilgjengelig, og enkelt å gjøre i det skjulte. Men med de sosiale mediers inntog, blir utfordringene og farene etter min mening mye større.

På Snapchat kan nemlig folk sende seksualiserte bilder av seg selv og av andre, til hvem som helst (populært kalt sexting), med Facebook kan du live-streame det du vil, for hvem som helst til å se, på Skype kan du kommunisere med overgripere på video, og med 4D-teknologi kan du ha virtuell sex. Utviklingen og mulighetene er enorme, og det vet pornoindustrien så altfor godt. Vet vi? Sannsynligvis. Men skjønner vi alvoret?

På grunn av sosiale medier, har porno blitt enda mer tilgjengelig og farlig. Viktigheten av å snakke om denne utfordringen er tema for dette nummeret. Illustrasjonsfoto:

Som enhver industri holder pornoindustrien oppe at det finnes så mange som er villig til å kjøpe. De tjener enorme penger, og vi kristne er dessverre gode «bidragsytere». Om vi som kirke kan starte en ny revolusjon, som sier nei til porno, og som hjelper mennesker i frihet, kan vi være med å sette «kjepper i hjulene» for pornoindustrien. Men da må vi begynne å snakke om det, ta det på alvor og tilby hjelp. Og først må vi begynne med oss selv … ~

pexels.com / Andrzej Jarzebowski

Mot M let #3 2016

5

GOfest16 av Jorunn Valbø Tran

GOfest er sommerfestivalen vår, eller slektsstemne om du vil. I år var vi nesten 1000 menneske samlet på Stavern – for undervisning, lovsång og felleskap.

Hender som strekkast ut. Ut mot Gud i lovprising, i seier over å ha scora eit mål, i gledeleg song og leik.

Ei hand møter ein ball i lufta for å slå han over volleyballnettet, ei anna brukast som skjold mot raske paintballkuler i angrep.

Ei hand rekkast ut for å helse på ein ukjend i kroa, eller for å omfamne ein gamal venn.

Hender strekkast ut mot himmelen for å kaste fargepulver opp i ei stor sky og fargelegge ein skokk med ungdommar.

Bornehender dansar oppover, bortover, til sida og rundt, i takt til voksenhender som klappar frå salen.

6

#3 2016 Mot M let

alle Foto: Glenn Tosbotn

Ei hand med pensel i, stryk over lerretet for å gi det liv og skape kjensler i dei som ser.

Ei hand leggast på ei skulder i bøn om styrke, ei bøn om tru.

Hendene vernar mot regndropar og skuggar for sola i kampen om plassen på himmelen.

Hender slår mot trommer og stryk over gitarstrenger i gripande rytmar.

Vi rekker hendene mot Gud for å ta imot Jesu kjærleik, og peiker på han for å gi han fyrsteplassen i våre liv.

Vi gir ei hand, eller to, til andre med den same miskunn som Gud har vist oss – fyrst.

Foto : Maria Olivie Huse

GOfest16 – Fyrste kjærleik, fyrsteplass og fyrstehjelp.

Mot M let #3 2016

7

Rapport frå Mission Adventures «Det beste med å vere med på Mission Adventures er at eg har fått moglegheit til å vere misjonær, sjølv om eg berre er 17 år», fortel Marianne, som var deltakar på Mission Adventures (MA) i sumar.

Reportasje Åshild Bogstad Stenberg. 25 år, gift, frå Nordfjord. Arbeidar som lærar på Vestborg vidaregåande skule. Tok DTS i Skien i 2010/11.

8

#3 2016 Mot M let

Det er nokre veker sidan vi kom heim ifrå misjonsmarka i Ogre, Latvia. Ingen på teamet vårt hadde vore med på noko slikt før. For meg som teamleiar har det vore utruleg stort å sjå korleis ungdommane vi har hatt med oss har vakse i trua si. Marianne er ei av dei som gladeleg vil dele korleis turen har påverka trua hennar: «Eg har fått eit nærare forhold til Gud i løpet av denne

Fra v. (utenom de gamle damene): Åshild B. Stenberg, Sigrid Bogstad og Aron Skogli fikk velsigne disse damene på et busstopp i Ogre, Latvia. De mottok både matposer og forbønn – og bussen kom i rett tid, da de var klare.

Foto: privat

turen. Vi hadde mykje fokus på det å ha stilletid med Gud. Dette har ført til at eg har opna hjartet mitt endå meir for han. Eg har lært å stole meir på han, og å bli meir glad i han.»

Sterkt møte med Jesus Det var eit variert program som var lagt opp for oss både under førebuingsdagane i Skien, og då vi kom til Latvia. I Skien vart vi møtt av ein entusiastisk gjeng som hadde laga til eit fullpakka og veldig bra program for oss. Då vi reiste til Latvia følte vi oss utrusta og gira på å dele Jesus med andre. I Skien hadde vi øvd på dramastykker, lært å skrive vitnesbyrd, hatt teambuilding som skapte einskap og samhald i gruppa, og ikkje minst utruleg gode møter om kveldane med bønn, andakt og lovsang. Aron (16) fekk eit sterkt møte med Jesus på det siste møtet, og skildrar det slik: «Tidlegare på møtet hadde eg gitt hjartet mitt og heile meg til Jesus. I det eg hadde gjort det, kunne eg føle at han fylte meg opp med sin kjærleik og styrke. Ein ubeskriveleg kjensle gjennom heile meg. Det er ei oppleving som eg aldri kjem til å gløyme.»

Familieleir i Latvia Det første vi fekk vere med på i Latvia var ein

familieleir i regi av Baptistkyrkja i Ogre, som var den kyrkja vi budde i, og jobba utifrå, heile veka.

Mange på gruppa delte frimodig vitnesbyrd frå scena, i tillegg fekk vi vise dramastykker og synge songar på møtene. Det var utruleg sterkt å høyre Aron dele vitnesbyrdet sitt. Kort fortalt har han vakse opp i ein kristen familie, men miljøet rundt han har drege han lenger vekk frå trua. Han følte etterkvart at det var eit tomt rom i hjartet hans.

Og nettopp på dette møtet i Skien, i forkant av turen, fekk han oppleve at Gud kom og fylte tomrommet og gav han kraft, glede og kjærleik.

«Eg følte Gud sa at eg hadde fått det for å gi det vidare», fortalte han.

Husbesøk Eg, Aron og Sigrid var på gruppe ein av dagane og hadde fått fire adresser vi skulle besøke.

Tolken vår, Marcis, tok oss med til dei forskjellige adressene. Vi ringte på, men ingen opna. Vi følte oss litt motlause etter å ha ringt på fire dører utan å få svar, men i staden for å gå tilbake til kyrkja bestemte vi oss for å be om at Gud måtte vise oss kven vi skulle stoppe å prate med på gata. På ein busstopp satt det to eldre damer. Vi ba stille om at bussen ikkje måtte komme før vi hadde fått prata med dei. Vi stoppa opp og spurte om dei ville ha ein matpose av oss. Dei takka ja.

Vi fortalte at vi var kristne, og lurte på om vi kunne få be for dei, og dei svarte ja til det óg. Vi ba for ein kneskade, for god helse, for familien deira og om Guds velsigning. Etter kvart kom det ei dame til og spurte om vi kunne be for ho òg. Vi sa sjølvsagt ja, men akkurat då kom bussen og dei måtte gå. Feil buss. Takk Gud! Vi fekk dermed tid til å be for den tredje dama og velsigne ho. Etter å ha prata med desse flotte damene, og fortalt dei kor høgt Gud elska dei og kor vakre dei var i hans auge, tok vi farvel. Vi gjekk over gata, og då kom bussen. Guds timing er alltid perfekt.

Fattigdomen gjorde inntrykk Det var mange sterke møter med mennesker på husbesøka desse to dagane. Den siste dagen var nokre av gruppene på besøk hjå folk som budde i sosialblokker. Dei fattigaste i byen hadde blitt plassert her. I nokre av leilegheitene var det ikkje anna enn ei madrass på golvet, nokre slitte møblar og skitne koppar. Skadedyr kravla på både veggar og golv. Sjølv om vi ikkje hadde pengar å gi dei, fekk vi dele Guds omsorg og kjærleik ved å gi dei ein pose med mat, be for dei og dele Jesus med dei. For Magnus (17 år) gjorde dette sterkt inntrykk, og i etterkant sette han ord på dette;

Jestin James, Flora Miro og Daniel Selbervik er på besøk hos eldre dame i Ogre.

Foto: privat

«Eg har satt lite pris på kva eg har. Eg trur Gud ville vise meg det gjennom å vere på husbesøk, og sjå korleis andre menneske lever. Eg har mykje å vere takknemleg for.» Vi fekk òg oppleve at Gud lækjer. Ei dame hadde smerter i det eine kneet sitt, og ho opplevde at kneet vart varmt då vi bad for ho. Etterpå var smertene forsvunne. Ei anna dame hadde skuldersmerter, og desse forsvann då vi ba om at Gud måtte ta vekk smertene.

Vitnesbyrd frå deltakarane Den siste dagen i Latvia hadde vi ei evaluering der vi fekk høyre litt om korleis gjengen hadde opplevd misjonsturen. Her kjem nokon av svara vi fekk: «Eg har fått mindre menneskefrykt. Eg hadde aldri turt å dele vitnesbyrd i Noreg. Gud tok vekk frykta.

Eg har kome nærmare Gud på denne turen, og eg har fått oppleve å høyre Guds stemme for første gong.»

Sigrid, 16 år.

«Fellesskapet vi hadde i Skien var utruleg sterkt. Alle stod og lovsong Gud, det var nytt for meg.»

Marianne, 17 år.

«Turen har definitivt styrka trua mi. Eg har vorte betre kjend med Gud gjennom å søke han. Han har gitt meg bibelvers, bilete og tankar. Gud har fått ein større plass i livet mitt etter at eg har delt om han på gata, i heimar og frå scena.»

Sofia, 15 år.

~ Mot M let #3 2016

9

TEM

SNA SNAK 10

#3 2016 Mot M let

tema Snakk om porno

Snakk om det!

Ting du muligens har hørt før: At vi lever i et seksualisert samfunn, at det er umulig å ikke bli påvirket av reklamer, porno, filmer, sanger, samtaler …

Alle disse tingene må du sky unna, lukk øynene og ørene for. Det er ikke sunt å fylle seg med slike ting.

AKK KK Det er jo ikke det at dette ikke stemmer.

Men disse utsagnene forteller deg det samme: At du bør skamme deg. Skamme deg for at du tenkte på noe da du så den filmen, plakaten, tenkte den tanken. Du bør gjemme deg. Sky unna. Ingen må få vite hva du egentlig tenkte eller følte, ikke si det til noen. Som den første historien om Eva og Adam som gjemmer seg, som skammer seg.

Når det du egentlig vil, er å snakke om det.

Vite om andre også har det sånn.

Kanskje det du og jeg trenger, ikke er en pekefinger, men en dialog. Noen som tør å snakke litt høyere.

Jeg tror ikke vi kommer så langt når vi tier og skammer oss. Da får vi ikke gjort noe som helst. Ingenting forsvinner av å ha skam, samme som at et problem ikke løser seg ved å bare være bekymret.

Snakk om porno

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Cole Hutson

om porno

Jeg tror det hjelper å få trollet frem i sollyset, slik at det sprekker. På den måten kan det hende at det vi tenkte på, ikke får like mye makt over oss. For kanskje når vi neste gang hører ting vi muligens har hørt før, bærer det en annen klang. At vi som lever i et seksualisert samfunn og porno ved fingertuppene, kan være en stemme. Denne utgaven av Mot Målet forsøker å snakke åpent og ærlig om porno. Vi ønsker ikke å skape mer skam, men være med å hjelpe mennesker ut i frihet. Så hva sier Bibelen?

Hva forteller mennesker, som har vært avhengige av porno? Og hvordan kan vi bli flinkere til å snakke om temaet?

Kommentar Julie Hjortland Valsø 24 år, fra Hamar/ Bergen. Jobber som konseptutvikler for digitale medier hos Monster. Tok DTS på Sola i 2011.

Mot M let #3 2016

11

Pornografi – vårt skjulte samfunnsproblem Det er på høy tid å løfte opp pornografi på et politisk plan som et alvorlig samfunnsproblem.

Kommentar Gjermund Øystese 28 år, fra Bergen.

Studerer «Internasjonale relasjoner og utvikling», jobber i Laget Region Vest og er foredragsholder for Familie & Medier. Tok DTS på Skjærgårdsheimen i 2007/08.

SNA

Porno er mer vanedannende enn narkotika.

Porno fordrer vold, skaper perfeksjonisme, ekstremisme, usunne forventninger, usunt kroppsfokus, og egosentrisme. Porno bygger opp under «bruk-og-kast»-mentaliteten i forbrukersamfunnet vårt, og den bryter ned samfunnsbyggende og medmenneskelige elementer som trofasthet, ærlighet, åpenhet og kjærlighet. Det er på høy tid å løfte opp pornografi på et politisk plan som et alvorlig samfunnsproblem.

«Porno? Er det så farlig da?»

Dersom man hadde spurt mennesker på gaten i Norge om hva de tenkte om menneskehandel, slaveri, barneporno, overgrep og voldtekt, vil man mest sannsynlig få til svar at disse tingene er både sosialt uakseptable og straffbare. På den andre siden er det få mennesker i dagens Norge som stiller spørsmålstegn ved hva porno gjør med oss. «Porno? Er det så farlig da?», ville nok mange ha svart. Pornoen er blitt allment akseptert, det vitner også tallenes tale om. La oss ta for oss noen fakta: Mørke statistikker Pornosider har mer internettrafikk enn Netflix, Amazon og Twitter til sammen. Norge ligger på 5. plass av alle land i verden når det kommer til konsum av porno. Den gjennomsnittlige forbrukeren av porno er gutter mellom 12 og 17 år, samtidig er det en klar sammenheng mellom porno og følelse av ensomhet, depresjon og aggressivitet. 56% av alle skilsmisser i USA oppgir pornografi som en av hovedgrunnene for skilsmissen. Det er 116 000 søk hver dag relatert til barneporno, som også er en av de raskest voksende industriene på nettet, med en inntjening på 26 milliarder kroner årlig. Og slik kunne man fortsette i det lange og det breie om statistikken rundt pornografi.

12

#3 2016 Mot M let

Porno likner på narkotika I det norske samfunnet har det vært mye debatt rundt narkotika, og hvordan man kan hjelpe folk ut av det. Pornografi har mange likhetstrekk med narkotika, blant annet blir de samme vanedannende stoffene utskilt i hjernen når man bruker pornografi. Men der narkotika er substanser man kan få ut av kroppen, har pornografien en langt mer dyptgående psykologisk og fysisk effekt på mennesker. Man kan heller ikke se på folk at de er avhengige av porno. Den skaper avhengighet fordi man etter hvert må ty til hardere og mer ekstreme pornofilmer for å oppnå samme tilfredstillelse som man tidligere oppnådde med mildere pornofilmer. Sex er en relasjonsaktivitet, derfor vil porno aldri tilfredsstille et menneskes behov for nærhet, tvert i mot vil det bare øke et menneskes lengsel etter fysisk kontakt.

Første møte med sex Det er svært bekymringsverdig at den største brukergruppen av pornografi er gutter mellom 12 og 17 år. Det vil si at mange gutters første møte med sex er gjennom en pornofilm. Fakta er også at en tenåring har opptil fire ganger så høy sannsynlighet som en voksen person til å bli avhengig av pornografi. Når man er avhengig av noe vil man bruke mye tid på det, og det får stor påvirkningskraft.

tema Snakk om porno

AKK Barneporno I VG sin reportasjeserie «Nedlasterne», fikk man innsikt i en verden de fleste av oss ikke ønsker å kjenne til. Gjennom intervjuer med menn som har lastet ned barneporno og overgrepsfilmer, fikk vi del i deres tanker rundt disse emnene. De fleste av dem sier at de ikke ønsker å forholde seg til at barna som blir filmet lider. «Jeg tenker ikke på dem. Ikke i det hele tatt. Du vet at det ikke er bra for dem, så du går ikke dit med tankene,» forteller en av mennene som har lastet ned barneporno.

Porno og voldtekt I gjennomsnitt blir minst én av ti norske kvinner blitt utsatt for seksuelt overgrep (og det finnes sannsynligvis store mørketall). Undersøkelser viser at pornografi skaper større aggressivitet hos mennesker, enn voldelige dataspill og spillefilmer. Når vi vet at 90% av pornofilmer inneholder vold, og en tredjedel av de som laster ned overgrepsmateriale begår overgrep selv, er det ikke vanskelig å se sammenhengen.

Jenter er horer?

Vi kan spørre oss om hvorfor tenåringer sliter med angst og depresjon, når vanlige stereotypier som blir frontet og kommunisert i pornouniverset er at jenter er horer som aldri sier nei til sex, at jenter er til for gutters nytelse, og

at gutter er voldtektsmenn.

Vi kan spørre oss om hvorfor menneskehandel i form av tvungen prostitusjon er et problem, når vi samtidig vet at pornobransjen er et ynglested for menneskehandlere, og at pornobransjen er med på å skape de holdningene som gjør at mange menn ser på kvinner som objekter man kan kjøpe uten skrupler.

Pornografi skiller ut de samme vanedannende stoffene som narkotika, men har en mer dyptgående psykologisk og fysisk effekt på mennesker. Den heller mot å bli den definerende faktoren for unge menneskers seksualliv.

Illustrasjonsbilde: Pexels.com / Mattias Zomer

om porno

Menneskehandel Frelsesarmeen viser til at pornobransjen og menneskehandelsindustrien har mange likhetstrekk.

Intervjuer med kvinner i pornoindustrien er ofte identiske med historier fra kvinner som har vært sexslaver. Med en inntjening på 850 milliarder norske kroner i året er pornobransjen svært lukrativ for menneskehandlere.

Hvilket samfunn vil vi ha? Ønsker vi at pornografi med alle dets holdninger og nedbrytende elementer skal være en definerende faktor for unge menneskers seksualliv? Ønsker vi at pornografi skal være stuerent og anbefalt av sexologer for både par og single personer, når vi vet hvordan bransjen ødelegger svært mange menneskers liv og relasjoner?

Pornografi er vårt skjulte samfunnsproblem som påvirker oss negativt, og jeg er redd for at vi ikke klarer å stoppe trenden i tide. ~

Mot M let #3 2016

13

Før var det stort om vi fant et slitt magasin med nakenbilder i veikanten, nå kan hvem som helst se hva som helst. Dette skaper problemer for kommunikasjonen mellom generasjoner. Også i kirken.

Etter en ringerunde til forskjellige kirkesamfunn, menigheter og kristne organisasjoner, vil jeg nevne noen av de gjennomgående holdninger til pornografi. Jeg vil presisere at dette ikke er en undersøkelse, kun inntrykk vi sitter igjen med etter mange samtaler.

SNA

Følger kirken med på pornofronten?

videosjappa Vi er i et generasjonsskifte, hvor den verden vi forholder oss til i dag er helt annerledes enn for bare 10-15 år siden. På grunn av internett har vi en tilgjengelighet og en mellommenneskelig kommunikasjon som har utviklet seg enormt.

Før var det stort om vi fant et slitt magasin med nakenbilder i veikanten, de som virkelig ville se porno måtte dra på videosjappa og møte blikket til kassadama. Nå kan hvem som helst se omtrent hva som helst. Vi trenger ikke møte blikk eller spørsmål, og det er lett å skjule spor etter seg på pc og mobil.

Dette gjør noe med kommunikasjonen mellom generasjoner, fordi man har så forskjellige erfaringer. Det kan være problematisk med et svakt språk rundt tematikken og en realitetsorientering som er noe mangelfull. Da kan vi også spørre om kirken greier å henge med på utviklingen og kommunisere godt til den yngre garde.

Artikkel KriStin Rudstaden 33 år, gift, fire barn.

Leder for nettstedet GuttogJente. no. Tok DTS på Skjærgårdsheimen i 2003/04

14

#3 2016 Mot M let

Sprikende meninger Det er svært forskjellig fra kirke til kirke hvordan de forholder seg til temaet pornografi.

Noen mener at bevissthet rundt porno er en del av disippelgjøringen og det å leve nær Jesus, uten at man går noe nærmere inn på det. Andre menigheter synes dette er veldig viktig, og vil bygge opp tillit og være strategiske før man kommer inn på tema. Samtidig ser de at det tar tid, og det er vanskelig å finne arenaer hvor det er naturlig å sette fokus på tema slik at det vil bære gode frukter. Midt i det kjenner man på en utilstrekkelighet i forhold til «er det riktig og bra for deg, så er det sant for deg»-påvirkningen samfunnet generelt legger innover enkeltmennesker.

tema Snakk om porno Andre igjen mener at pornografi først og fremst er et privat anliggende og vil ha mer informasjon om de skal sette mer fokus på dette. Likevel er det flere som gjør en veldig god jobb i møte med den enkelte, og gir hjelp og veiledning gjennom samtaler, sjelesorg og mentorrelasjoner!

Mer enn onani til pornofilm Utover dette kan man få et generelt inntrykk av at menigheter ikke ser alvorligheten, omfanget og konsekvensene av porno. Porno er en del av et stort tema som nødvendigvis handler om mer enn onani i forbindelse med en pornofilm. Det handler om at vi må forholde oss til vår egen seksualitet. Vi har tanker, fantasier, ser filmer, reklamer og mennesker rundt oss som bevisst spiller på sex. Vi må hele tiden forholde oss til hvordan vi ser på og tenker om mennesker rundt oss. De fleste menigheter er enig at det er viktig å få god veiledning og snakke åpent om hvordan det påvirker oss. Men, det er bred enighet om at det er omtrent fraværende.

Porno: Statistikker og tendenser Et lite innblikk i statistikkens verden, og tendenser vi ser i både kristne og sekulære sammenhenger

AKK Undervisning må inn tidligere Kristne ungdom er mye mer bevisst, men vi ser en forvirring i forhold til grensesetting og mangel på undervisning om forhold til egen seksualitet, tanker, fantasier og objektivisering. Det er stort sett ingen undervisning om dette, kanskje en time i løpet av konfirmantåret. Dette holdt kanskje i 1995, men holder ikke nå. De fleste har sett porno i en alder av 11 år, og mange fortsetter å bruke det. Vi mener at god undervisning må inn mye tidligere enn i konfirmantalder. ekteskap Også mange voksne bruker mye porno, og det kan skape vanskeligheter i parforholdet. Om de er kristne eller ikke, så blir det ofte et tema man ikke snakker så mye om. Da klarer man heller ikke følge opp barna på dette området.

Det at porno er så utbredt i kristne ekteskap kan gi konsekvenser som skjevhet i erfaring, tanker, ønsker og på hvilken måte sexlivet styres av impulser. Dernest problemer i forhold til intimitet, sexliv og mangel på god kommunikasjon.

Generelle statistikker ~ Ca 30% av kristne ledere bruker porno jevnlig. (Tallene er fra USA, men tenkes å være overførbare) ~ 58% av alle gutter i alderen 13 - 16 år bruker porno (medietilsynets undersøkelse fra 2016) ~ Forskjellige undersøkelser viser at blant voksne er det mange som bruker det, og som bruker det mye. Tallene viser alt fra mellom 70% - 98% av alle menn. ~ I følge en av verdens største pornosider ligger Norge i verdenstoppen målt i antall sidevisninger per innbygger.

Unge påvirkes av porno Både gutter og jenter sier de føler seg presset til sex, og det kan ha en sammenheng med mye fokus på seksualisert adferd, bilder og porno. Det er mer vanlig å prøve ut stillinger, gruppesex eller avanserte former for sex. Porno kan føre til maktbruk, fravær av grensesetting og forventning til utprøving av avanserte former for sex.

Vanlige spørsmål fra ungdom viser noen tendenser: ~ I noen miljøer forventes analsex i tidlig alder, gjerne fra 14-15 år ~ Det skal være uproblematisk å svelge sæd. ~ Gruppesex er blitt mer utbredt og forventet i tidlig alder. ~ Holdningen er at om man ikke vet hvordan man skal gjøre ting, så kan man se på porno. ~ Oralsex er ikke uvanlig fra 14-års alderen. ~ Mange unge sender nakenbilder til hverandre, og mange ber om nakenbilder. Spesielt mange gutter ber om nakenbilder. ~ Det er mye press, og mange blir med på ting man egentlig ikke vil. Dette er svært gjennomgående. ~ Forventninger og ønske om en fin og perfekt kropp, fremfor en funksjonell kropp, tar mye fokus.

om porno

Mot M let #3 2016

15

Avhengig av porno

SNA

Jeg er en 34 år gammel mann, kristen og har vært avhengig av porno.

artikkel Guttogjente.no skrevet av en anonym person.

Jeg har sittet utallige timer foran skjermen og sett, og sett, og sett. Tenkt; «Nå må jeg virkelig legge meg» og så sett en time til. Sett filmer, videoklipp og bilder av mennesker som har sex. I timevis. Faktisk i årevis. Hjemme, på hybelen, på skolen, på arbeidsplassen og på mobiltelefonen.

Jeg har sett på porno i friminutter, om natten, på morgenen, faktisk rett før jeg skulle opp på en scene og lede lovsangen i kirka mi!

Livredd for å bli avslørt Jeg har vært forferdelig opptatt av sex. Og ved hver eneste anledning hvor jeg har sett på, har jeg vært livredd for å bli tatt på fersken. Å bli avslørt. Oppdaget midt i akten. Hatt lyden helt av, eller nesten helt av, slik at jeg i det minste fikk høre litt stønning. Jeg har lært meg alle triks for å skjule spor. Slette logg, bytte passord osv. Der og da, mens jeg så på, mens jeg masturberte, var det så flott. Så godt! Så deilig! Jentene på skjermen var jo mine. De likte meg! De stilte aldri krav, var aldri kritiske eller slemme.

De bare var der, uten forpliktelser. Det var så enkelt og så fint.

Men umiddelbart etterpå, ble det fryktelig vondt. Det var så skammelig! Det slo aldri feil; etter hver gang følte jeg meg totalt verdiløs.

«En kristen skal ikke holde på slik!», tenkte jeg. Jeg følte meg som den eneste i verden som gjorde noe slikt. Hva ville folk tro om de visste? Hva ville jeg ikke tape om dette kom ut? Hvem ville i det hele tatt ha noe med meg å gjøre? Derfor måtte jeg holde det helt for meg selv. I flere år. Det ble ganske tungt å holde noe sånt inne år etter år.

16

#3 2016 Mot M let

Det finnes løsninger Hvis du leser dette og kjenner deg litt igjen: ikke fortvil! For det finnes løsninger. For meg begynte det med at jeg tok kontakt med en mann jeg visste om. Når jeg skriver det, vet jeg av egen erfaring at mange som leser dette og som kjenner seg igjen i min situasjon, vil tenke: «Det er uaktuelt! Ikke tale om at jeg forteller dette til noen som helst!»

Sånn tenkte jeg også, i mange år. Men like ofte tenkte jeg; «Nå må jeg snart snakke med noen, for sånn her kan det bare ikke fortsette.» Mannen jeg tok kontakt med kjente jeg ikke. Vi hadde vært i samme kirke og jeg visste at han hadde undervist om sånne temaer på en bibelskole, men mer enn det visste jeg ikke. Og på en måte gjorde det saken mye tryggere. Han hadde ikke noe med meg å gjøre og jeg hadde ikke noe med han å gjøre. Men vi var begge menn, med de samme driftene, de samme behovene, bare at han hadde levd lengre enn meg.

tema Snakk om porno

AKK Det følger mye skam, tomhetsfølelse og frykt for å bli oppdaget med avhengigheten. For denne mannen ble begynnelsen til frihet, etter mange år i det skjulte, en samtale med en ukjent mann fra kirka.

Illustrasjonsbilde: Flickr CC / TOny Alter

Befriende samtale Jeg sendte en epost, eller sendte en tekstmelding, jeg husker ikke helt hvordan jeg tok kontakt.

Men det endte i hvert fall med at vi avtalte å møtes hjemme hos meg en ettermiddag. Så på mitt eget kjøkken satt jeg plutselig overfor en mann jeg ikke kjente, og skulle fortelle ham en mørk og fæl hemmelighet ingen hadde hørt meg fortelle før! Og det rare var at det var helt greit.

Det er klart at jeg var nervøs, men langt mindre enn jeg hadde fryktet jeg skulle være. For nå var det så nært å bli bedre. Nå skulle jeg tørre det jeg hadde grua meg for i mange år. Og det gikk så bra! Han ble ikke sint, ikke skuffa, ikke fordømmende, ikke oppgitt, ikke lei seg, ikke slem, spurte ikke om mange detaljer, gravde ikke i mitt privatliv, ga meg ingen skyldfølelse (den hadde jeg nok av fra før), men var bare lyttende.

Han lot meg fortelle akkurat så mye som jeg ville.

Og da jeg var ferdig sa han noe jeg visste fra før: «Sexdriften er noe av det sterkeste som fins her

om porno

i verden.» Men det jeg ikke ante var at flere enn meg kjente på den driften. At han, en voksen mann, sa at han kjente på de samme driftene som meg, han som var gift og alt – det gjorde så godt!

Så enkelt og godt Så snakket vi videre om flere andre ting rundt sex, porno og tro. Til slutt ba vi til Gud sammen.

Det var så udramatisk, så enkelt, og så godt å få tilgivelse. Nå endra selvsagt ikke alt seg etter én samtale. Om jeg hadde trodd det, hadde jeg vært rimelig naiv. Det hendte fortsatt enkelte ganger at jeg falt for fristelsen til å se på porno igjen.

Men det som endra seg var frykten. Frykten for at jeg var den eneste, frykten for å bli oppdaga, frykten for at det ikke fantes håp, frykten for at jeg aldri skulle klare å slutte. Trollet var ute i sola.

Det fantes plutselig håp, og i dag er jeg fri.

To artikler av samme forfatter, satt sammen.

Hentet fra GuttogJente.no Mot M let #3 2016

17

Den kvelende skamfølelsen

undervisning Jens Barnett (pseudonym) 51 år, gift, tre barn. Jobber UIOs internasjonale avdeling på Grimerud. Tok DTS på New Zealand i 1986.

Per virket ærlig. Ola lyttet til sin venns oppriktige bønn om tilgivelse for viruset som hadde slettet filer på PC-en hans. «Jeg føler meg elendig!

Kan du tilgi meg, Ola?»

prette de tapte filene, at viruset, som hadde angrepet maskinen, kom fra en pornoside på nettet.

Irritert konfronterte Ola ham igjen. Denne gangen fortalte Per den egentlige årsaken. Han hadde lastet ned et program på Olas maskin som skulle skjule de digitale sporene etter pornosurfingen.

Igjen ba Per om tilgivelse. Og igjen tilga Ola.

Ola tittet bort på vennen sin og sukket. Ja, Per hadde rett. Slik han kjente Per, ville han aldri ha gjort det med vilje.

«Selvfølgelig, Per. Det går bra. Du er vanligvis veldig forsiktig.»

Ordene om tilgivelse gjorde at relasjonen ble bevart. Helt til neste dag. Da fikk nemlig Ola beskjed fra teknikeren som forsøkte å gjenop-

En kile Noe var likevel ikke helt greit de to imellom.

Kleint var det beste ordet Ola kunne bruke for å beskrive situasjonen som som hadde oppstått. Øyekontakt ble vanskelig. Ola hadde oppdaget uærligheten og pornoavhengigheten – noe skjult som hadde avslørt litt av Pers personlighet. Selv om han fortsatt likte Per og hadde tilgitt det som hadde skjedd, kunne ikke Ola late som om det ikke hadde skjedd. Dessuten, Per visste at han visste. Og Ola visste at Per visste at han visste …

Ja, du skjønner tegningen! Ingen ønsket denne avstanden i forholdet. Og begge forstod at en ny runde med tilgivelse ikke ville fikse saken. Skam og tilgivelse hadde ikke så mye å gjøre med det.

Vennskapet holdt nemlig på å kveles av skam.

SNA Skam Skamfølelse er som nerver som binder mennesker til hverandre. Mens enkeltindivider føler skyld når noe er galt, fungerer skamfølelsen dynamisk – mennesker imellom. Ære og skam er to sider av samme sak. Begge deler handler om hva jeg føler og tror familie, venner og samfunnet tenker eller mener om meg.

Og på samme måte som nerverefleksene virker ved fysisk smerte – slik fungerer òg skam: Den advarer meg mot at noe er galt og motiverer meg til å gjøre noe med det.

Når skammen blir giftig Skamfølelsen blir giftig dersom den er langvarig og ikke tas hånd om. Skamfølelsens røtter

18

#3 2016 Mot M let

tema Snakk om porno

handler om at jeg ikke er verd å elskes, noe er galt med meg og dersom noen får et glimt at den virkelige «jeg», så vil de andre avvise meg.

Foreldre eller autoritetsfigurer kan påføre skam på andre gjennom dyp avvisning, misbruk eller overgrep. Dette er smittsomt; skammen overføres fra å være noe vi føler, til å bli en del av vår personlighet. Slik blir vi skammen vi føler.

På denne måten kan skam være en sentral del av en persons identitet, dersom de ikke evner å dekke over eller bearbeide den. Og jo dypere dette stikker, jo mer vil man forsøke å gjemme seg, noe som igjen kan føre til en følelse av et stort, sort hull i sjelen.

Dette hullet som har oppstått i sjelen forsøker man gjerne å fylle. Problemet er når denne formen for «smertelindring» består av rusmidler, pornografi eller et løssluppent seksualliv. Alt dette fører bare til mer skam. Deretter begynner man å gå i nye sirkler; skam fører til fornektelse, som igjen kan lede til isolasjon, og til slutt selvdestruktive handlinger.

Når skammen ikke bare er en følelse, men blir en del av vår identitet, er den ofte kjernen av ulike former for avhengighet. Slik ser vi at ulike former for avhengighet gjerne starter med en dyp skamfølelse.

standelsen (Luk 24,34), bekjente han sannsynligvis sin triple fornektelse og bad om tilgivelse.

Likevel var det noe som ikke stemte helt, noe var fremdeles galt.

Ut av søppeldyngen av skam Da Jesus og Peter møtes igjen noen dager senere på stranden til Genesaretsjøen (Joh 21), virker det som om Peter hadde gitt opp. Han visste at han var tilgitt, men skammen holdt på å kvele selvbildet og håpet. Hans feighet og fall var kjent av alle. Hvordan kunne en slik person lede disippelflokken?

«Fø mine lam», sier Jesus, og drar Peter ut av søppeldyngen av skam (Salme 113,7), og bekrefter ham som leder. Jesu budskap er som følger: «Jeg har sett deg, Peter. Jeg kjenner deg. Og jeg aksepterer deg. Jeg tror på deg. Du feilet, men jeg stoler på deg».

Helbredelsen gikk dypere for hver gang Jesus ba Peter ta ansvar for å «fø hans lam».

AKK Dette er svaret Samfunnets svar til frihet fra skamsyklus kan være å «komme ut av skapet»; nemlig å gjøre sin skam til sin ære og opptre skamløst (Fil 3,19).

Problemet er at skamløshet kan føre oss enda lengre inn i selvdestruktive baner.

Nåde er Bibelens svar på skam. Selv om Bibelens røde tråd handler om synd, skyld og tilgivelse – finnes det óg en annen rød tråd – nemlig budskapet om skam og nåde.

Nåde Hva er nåde? Historien om Den bortkomne sønn (Luk 15) hjelper oss forstå. Denne lignelsen handler ikke først og fremst om skyld og tilgivelse; dette en historie om en pappa som gir gutten sin nåde. Sønnen visste nemlig at han ville få tilgivelse. Det var ikke problemet.

Problemet handlet om hans egen skamfølelse.

«Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn», sa han.

På tross av sin egen tilkortkommenhet trengte han en far som likevel ville akseptere ham, tro på ham og stole på ham igjen.

Da Peter møtte Jesus for første gang etter opp-

Forvandling Den morgenen på stranden var det nåden som forvandlet Peter. Den kan forvandle oss også.

Jeg gikk på DTS da jeg for første gang opplevde å bli fri fra skam. Jeg husker den altoppslukende frykten da jeg delte noe fra de mørkeste områdene av hjertet mitt. Ville jeg bli avvist da de oppdaget den egentlige Jens? Gleden jeg kjente kan ikke beskrives, da jeg erfarte at jeg likevel var akseptert og elsket. ~

om porno

Illustrasjon: Jan WIllem Middag

Mot M let #3 2016

19

Porno er ingen guttegreie

Kommentar Ingrid Vatnar Olsen 21 år, fra Hof, Åsnes i Hedmark. Studerer tekstforfatter ved Westerdals i Oslo.

Tok DTS på Honolulu, Hawaii i 2014/15.

«Kirken har ofte tidd når den burde snakke, forblitt passiv når den burde handle og fordømt når den burde tilgitt.» (Pornokirken) Porno er overalt, og problematikken omkring pornografi berører alle menigheter og kristne fellesskap. Men selv om våre samtaler ambisiøst avsluttes med «Vi må snakke mer om det!», ender ofte vår frimodighet også med disse ordene. Hvordan kan vi komme i mål dersom vi gir opp ved startstreken?

SNA

Ikke kun et mannefenomen Selv om statistikk henviser til flest mannlige pornobrukere, betyr ikke det at samfunnets idé om at jenter holder seg langt unna all porno er sant. Det vil kanskje overraske deg hvor mange kvinner som taust og hemmelighetsfullt sliter med seksuelle lyster, porno og onani. Det finnes ingen konkrete tall på hvor mange kristne jenter/ kvinner som har sett, eller ser på porno jevnlig.

Men det er ikke mindre tilstede i kristne miljøer av den grunn.

Den tause avhengigheten iTro skriver om en jente i 20-årene som i lang tid slet med porno. Etter å ha lovet seg selv utallige ganger at «dette er siste gangen», forstod hun avhengighetens makt: Dette var noe hun ikke kom seg ut av alene. «Jeg visste at dette slet mange gutter med, men jeg var veldig sikker på at jeg var den eneste jenta som drev med dette,» sier hun, til tross for at rapporter viser til at 86% av alle jenter i alderen 14-18 år har sett porno. (http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/ nordens-unge-ser-pornografi) Skammen i det skjulte En konsekvens av at kirken ofte har holdt seg passiv i møte med pornoens tyngende skyld- og skamfølelser, har forsterket nettopp disse. Er det da merkelig at jenter som ser på porno føler seg alene? Personlig har jeg aldri vært i en bibelgruppe som har hatt dette som kveldens tema, eller tatt runden i jentegjengen om hvordan vi forholder oss til dette. Når det er sagt, ønsker ikke

20 #3 2016 Mot M let

tema Snakk om porno jeg å finne skyld verken i menigheter eller hos oss jenter. Men jeg har et ønske om at vi litt etter litt kan pirke oss ut av fasaden som vi skjuler så altfor mye med. Jaget etter pornografiens tomme løgner kan skape et usynlig skille mellom det ytre livet og et hemmelig liv. Dette kan oppleves som skittent, dersom vi holder det skjult.

Falske forhåpninger Porno er en erstatning for intimitet, også for jenter. Det er en erstatning for fellesskap med et menneske vi skal dele vårt liv sammen med.

Porno formidler falske forhåpninger til hvordan kroppen skal se ut, og løgnaktige forestillinger om hvordan og hvorfor man skal ha sex. Kvinnekroppen blir kun sett på som et verktøy for sex og menns tilfredsstillelse. Dette preger våre liv, forsøpler våre tanker og påvirker våre holdninger til egen kropp og forventinger til sex.

Likevel kan det være vanskelig å skille godt og ondt. Det kan være krevende å la Gud få forme våre tanker og vårt syn på vår seksualitet. Det er umulig for oss unge å ikke la oss prege av samfunnet rundt oss som sier: «Har du lyst, har du lov!» Samtidig kan vi lytte til hva Gud sier. For da tror jeg det blir lettere å luke ut det som er usunt og nedbrytende.

Tilgivelse Slik en lege må undersøke såret før behandling, må vi la Guds nåde få skinne på det vonde i våre liv ved å be om tilgivelse. Det er selvfølgelig viktig å snakke om uvaner og valg som kan bryte ned, men desto viktigere er det å snakke om hvorfor det er nedbrytende og viktigst av alt: Jesu desperate ønske og lengsel etter våre hjerter.

Jenta som er nevnt ovenfor, forteller om et sterkt møte med Gud den dagen hun erkjente sin avhengighet høyt for en forbeder i menigheten.

«Det var som om han kom og rev av meg lenkene og fortalte meg at jeg var fri. I dagevis etterpå kjente jeg på en enorm glede jeg ikke har kjent verken før eller siden,» forteller hun.

Til tross for at pornografien fikk mer og mer makt over henne, og ble trigget av alt fra kjedsomhet til ensomhet og tristhet, kom bønnen om tilgivelse seirende ut. Jesus ønsker å bære oss hjem til vår far nettopp fordi vi er svake. Vi jenter må være ærlige med hverandre og erkjenne at vi ikke fikser livet og ofte roter det til. Men det er nettopp gjennom vår elendighet at Gud ønsker å vise sin kjærlighet.

AKK Bare sannheten setter fri Det nytter ikke å gi «stopp porno»-sider en like på Facebook, eller nikke mekanisk til pastoren som på nølende vis prøver å sette ord på hvorfor porno er galt. Først og fremst må vi møte oss selv, slik jenta ovenfor gjorde, med ærlighet. Vi trenger ikke nødvendigvis rette fokuset på hvorfor vi ikke tør å la slike tabubelagte temaer bli en naturlig del av våre samtaler om tro og tvil. Det er svært forståelig at slike samtaleemner er fylt av skam og forlegenhet. Men dersom vi ønsker å være lys og salt blant våre medmennesker, må vi erkjenne at det kun er sannheten som setter fri.

Ikke bare menn preges av porno. Det er kanskje et mer, om mulig, skambelagt tema at jenter ser på porno.

Det gir bl.a. løgnaktige forestillinger om hvordan kroppen skal se ut og hvordan og hvorfor en skal ha sex.

Illustrasjonsbilde: Unsplash.com / Abigail Keenan

Egoisme kan få sitt utspring I en alder av 11 år fant jeg ut hva onani hva, noe som ikke er uvanlig. Men på grunn av at jeg i den alderen aldri ble fortalt hva det egentlig var, ble jeg nysgjerrig og undersøkte videre hva dette merkelige og deilige fenomenet var. Selv om jeg verken ble avhengig av dette eller porno, kan jeg likevel tenke tilbake og ønske at jeg var foruten de valgene jeg tok. I løpet av de siste årene har det gått opp for meg hvilke konsekvenser jeg har pådratt meg selv. Jeg tror noe av min egoisme og selvopptatthet springer til dels ut av idéen om selvtilfredsstillelse. Alt handler om meg, mine følelser og mine lyster.

Skillet mellom godt og ondt Gud har skapt sex og seksualitet innenfor tydelige og sunne rammer, på grunn av at han ønsker å beskytte oss fra det som skader og bryter ned.

om porno

Gjøre hverandre ansvarlige Ved å bekjenne at vi trenger Guds tilgivelse hver eneste dag, er det lettere å snakke ekte og ærlig om seksualitet, lyster og porno. Jeg ønsker ikke at vi skal møte hverandre med fordømmende blikk, men med ydmykhet. Jeg utfordrer deg til ta en samtale med dine venner om nettopp dette, og snakk oppriktig og ærlig om livet. Vi må gjøre hverandre oppmerksomme på at vi ikke er alene.

Og la oss sammen rette blikket fremover mot en forandring, både i våre liv og vennekretser, samt menighetene vi er en del av. Er du med?

«La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.» (1 Tim 4,12)

Mot M let #3 2016

21

SNA

Porno - er det så ille da?

Pornografi er en avsporing fra den opprinnelige hensikten med den seksuelle kjærligheten. Det vekker seksuelle følelser og fantasier, gjør mennesker til et objekt og et middel for andres nytelse.

Illustrasjonsbilde: Tookapic.com / Andrew E WEBER

«Jeg hører min kjæreste til, og til meg står hans begjær.»

(Høys 7,10)

Artikkel KriStin Rudstaden 33 år, gift, fire barn.

Leder for nettstedet GuttogJente. no. Tok DTS på Skjærgårdsheimen i 2003/04

Pornografi kommer av de to greske ordene porneia (πορνεία) som betyr hor/ekteskapsbrudd/prostitusjon og graphein (γράφειν) som betyr å skrive eller illustrere. Porno er altså ulike former for fremstilling av noe Bibelen sier at vi skal flykte fra.

«Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp.» (1 Kor 6,18) Porno er laget for å skape seksuelle følelser og vekke begjær etter å gjøre seksuelle handlinger som ikke er i tråd med Bibelens undervisning om seksualiteten og ekteskapet. Jesus underviste også om at vi må passe på øynene våre siden de er en vei inn til vårt indre menneske.

«Kroppens lampe er øyet. Så når øyet ditt er godt, da

22 #3 2016 Mot M let

tema Snakk om porno er også hele kroppen din full av lys. Men når øyet ditt er dårlig, er også kroppen din fyll av mørke.

Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er i mørke.»

(Luk 11,34-35) Det å få lyst på sex er en naturlig konsekvens av å se på porno, nettopp fordi porno er laget for å vekke seksuelle følelser og skape seksuelle fantasier. Porno kan vekke seksuelle følelser i oss, nesten uavhengig av om det er en mann, kvinne, flere, mange, eldre, yngre som vises. Porno er også laget slik at den kan trigge seksuelle følelser overfor ting vi i utgangspunktet ikke har lyst til å gjøre og som vi tidligere ikke ville fått seksuelle følelser for. Samtidig står ofte makt, urealistiske og for mange uakseptable handlinger i sentrum av porno. Av og til kan porno også skildre ulovlige handlinger.

skal fungere som et middel for noe annet, men det skal alltid være et mål i seg selv. I pornoindustrien fremstilles mennesker som objekter og midler for andres nytelse.

Det er en nær kobling mellom pornografi og menneskehandel. Mennesker, først og fremst kvinner og barn, selges til pornoindustrien med det eneste formål at kroppene deres skal brukes til å lage pornografiske videoer.

Porno skaper avhengighet Det vil alltid være en fristelse å være to klikk unna nakne mennesker som gir deg en følelse av velbehag og bekrefter oss uten at vi trenger å gjøre noe. I hjernen har vi et belønningssystem som gir en følelse av velvære. Dopamin er et slikt stoff som dannes i hjernen når vi gjør noe som er spennende og morsomt. Porno påvirker det samme belønningssystemet.

AKK Porno er ekteskapsbrudd i hjertet «Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matt 5,28) Det er ikke dette denne teksten handler om.

Her står det at om du ser på et annet menneske for (altså, at du går inn for) å begjære (nyte, bli tilfredsstilt, bruke, ønske, kreve) henne eller ham, så er det synd. Men alle kan vi jo synes at andre mennesker er pene og tiltrekkende uten vi må begjære dem, ville ha dem, kreve dem. Derfor må skille mellom å beundre det som er vakkert og det å begjære noe som ikke er vårt, ville ha det og bruke det.

Porno gjør mennesker til objekter Bibelen sier altså at man begår ekteskapsbrudd i sitt hjerte om man går inn for å se på noen med begjær. Det er trist når vi erstatter virkeligheten med bilder på en skjerm. Dette vil også få konsekvenser for de av oss som er gift. For uansett hvordan vi vrir og vender på det, vil det å bruke og begjære andre mennesker til egen tilfredstillelse, implisitt fortelle at ektefellen ikke holder mål. Han eller hun kan oppleve å ikke være bra nok, at det er umulig å leve opp til forventingene og at seksuallivet blir en skuffelse. Dette vil som oftest oppleves skamfullt og ydmykende, før det i neste omgang kan skape et destruktivt forhold.

Når man ser porno, lærer man å distansere seg og gjøre andre mennesker til objekter. Bibelen lærer oss om menneskeverd og at mennesket ikke skal krenkes. Dette betyr at et menneske aldri

Gud skapte oss med seksuelle følelser Det er Gud som har skapt oss slik at vi kan få seksuelle følelser. Dette er noe godt som vi skal ta vare på og glede oss over. Meningen var at ektefellen vår skulle være i sentrum for alle disse følelsene. Problemet er at disse følelsene så lett lar seg stimulere av mange andre kilder.

Martin Luther sa en gang noe slikt som at vi ikke kan hindre fuglene å fly over hodet vårt, men vi kan hindre at de bygger rede i håret. Slik er det også med de seksuelle følelsene Gud har gitt oss. Seksuelle tanker og følelser vil komme og gå, men vi skal ikke være en slave av dem.

om porno

Ekteskap Seksuelt samliv mellom én mann og én kvinne som elsker hverandre er noe av det fineste man kan oppleve som par, men samtidig er det sårbart og frukten av dette kan være et nytt menneskeliv. Det er et vakkert fysisk uttrykk for kjærlighet, men det er også mye mer enn det. Seksualiteten er en måte å komme nærmere hverandre og smelte sammen på og bli en enhet.

«Mann og kvinne blir ett legeme», gjennom å ligge sammen, sier Bibelen. Porno er på alle måter en avsporing fra den opprinnelige hensikten med den seksuelle kjærligheten mellom mann og kvinne i ekteskapet. ~

Mot M let #3 2016

23

Et ektepars historie «Hans» og «Kristin» er et ektepar i 40-årene. De har to barn, tok Familie-DTS på Hawaii, og er involvert i Familiefokus. Her forteller de sin historie med porno.

Artikkel Anonym fra et ektepar

24 #3 2016 Mot M let

SNA

Hans ble født inn i en god familie med en eldre søster. Oppveksten var preget av gode relasjoner, et aktivt menighetsliv og utfoldelse som idrettsutøver. Undervisning om sex og samliv var ikke en del av kirken eller noe de snakket om hjemme.

Da Hans kom i tenårene ble dette konfliktfullt.

«I tenårene hadde jeg en usunn interesse for bilder av nakne/avkledde kvinner. Dette utviklet seg utover i tenårene, og når internett kom og pornografi ble lett tilgjengelig, var jeg fanget. I perioder kunne jeg være avholden, men jeg var ikke fri», forteller Hans.

I slutten av tenårene og inn i 20-årene hadde Hans et par langvarige forhold hvor de var seksuelt aktive, men som endte med at Hans ble dumpet til fordel for en annen mann. Da han var 24 år traff han Kristin, ei sjarmerende og sprudlende jente. Hans fortalte at han var kristen og sang i kor, ikke helt det Kristin hadde ventet seg – hun var ikke kristen. Begge hadde bagasje, og Hans sa tidlig i fra om at hvis Kristin mente alvor så ville han gi det et forsøk. 13 måneder senere giftet de seg.

«Opp igjennom hele min oppvekst var dette med sex, og min hang til å se på porno, noe som var skamfullt, vanskelig og som foregikk i det skjulte. Jeg «visste» at det var synd, men jeg klarte ikke å slutte. Jeg ba om tilgivelse for det utallige ganger, men ble liksom aldri ferdig med det.»

Etter at Hans og Kristin hadde vært gift i nesten to år, ble Kristin frelst – skikkelig frelst.

Hun kunne ikke få nok av Jesus. Dette skapte en frykt i Hans om at han igjen kom til å bli valgt bort. Han var sjalu på Gud, men samtidig hadde han en tro på at han hadde innstiftet ekteskapet og ikke ville at det skulle ødelegges.

«Denne perioden i livet var svært tung og mørk. Jeg hadde frykt for å miste Kristin og det

påvirket hele hverdagen. Samtidig følte jeg at hun hadde fått tak i noe mer enn det jeg hadde forstått om hvem Gud var. Hun hadde et hjerteforhold, ikke bare kunnskap i hodet.»

Etterhvert forstod Hans at han trengte noen å snakke med, og kom i kontakt med en kristen veileder. Gjennom disse samtalene var det mye som kom til overflaten.

«Jeg opplevde å få et bilde av meg selv som liten gutt som lå i vogga mi, helt alene, mens foreldre mine brukte tid sammen med storesøster. Dette var en sannhet jeg var vokst opp med. Min søster hadde noen fysiske skader da hun ble født, som gjorde til at hun måtte ha fysisk trening flere ganger om dagen de første årene. Dette var noe jeg som liten ikke forstod, og det hadde plantet en løgn om at mine foreldre hadde valgt min søster fremfor meg.»

Hans visste at dette var en løgn, og at han ikke var blitt valgt bort av foreldrene sine. Dette hjalp han til å tilgi foreldrene for at de ikke ga ham nok oppmerksomhet, og han takket Gud for sine gode foreldre. Da forsvant også frykten for at han skulle miste Kristin.

«Denne episoden var et vendepunkt i mitt liv, men jeg slet fortsatt med pornografi, og det hadde jeg ikke fortalt Kristin. Jeg kjente at Gud gang på gang minnet meg om at jeg hadde noe jeg måtte rydde opp i, og det var pornografien og

tema Snakk om porno

bryte alle ugudelig bindinger. Aldri har jeg følt meg så scannet og renset noen gang. Ikke basert på følelser, men Guds prinsipper i funksjon.»

Etter at Kristin hadde vært på retreat og og fått en opplevelse av å bli vasket ren, tenkte Hans at dette var noe han også trengte. Han avtalte et møte med to menn to uker etter Kristins retreat.

«Tidlig om morgenen reiste jeg for å møte disse to mennene som jeg aldri hadde truffet. Jeg ble tatt i mot, og startet med å fortelle min historie. Jeg fortalte at jeg hadde tenkt at pornografien var min torn i siden, og at jeg ikke ville bli fri før jeg kom hjem til Herren. En av mennene sa da til meg; ‘Hans, det finnes håp’. Så fortalte han meg historien sin. Det var som om han beskrev min situasjon.»

Hans fikk bekjenne, be om tilgivelse, tilgi andre og kanskje vanskeligst av alt tilgi seg selv. Mennene som var sammen med ham tilsa Guds tilgivelse og ba om at de ugudelige åndelige bindinger som var skapt skulle brytes.

«Jeg hadde ingen gråtkvalt opplevelse av denne dagen, ingen fordømmelse eller dom, det var bare Guds ord i virksomhet. I visshet om at jeg hadde ryddet i min fortid reiste jeg hjemover. På veien stoppet jeg og klippet håret og kjøpte meg en ny dress. Jeg kom hjem og forsvant inn på soverommet, kledde meg opp, og gikk ut til Kristin og sa: ‘Fra i dag er det kun oss to i dette ekteskapet’».

Forholdet til Kristin og Hans var ikke ille fra før, men dette skapte allikevel en stor forandring.

Hans kan fortsatt oppleve de fristelsene som han tidligere falt for, men noe er helt annerledes.

«De er liksom på utsiden av meg, på utsiden av min brannmur. I ettertid ser jeg at løgnen om at jeg var valgt bort, skapte et behov etter trøst og det var her pornografien fikk sin inngang. Ofte er pornografi et symptom, mens roten til problemet kan ligge et annet sted. Jesus vet hva roten er.

Jeg kan nå vitne om mange år i frihet, frihet til å være den som Gud skapte meg til å være.»

Hans og Kristin forteller at de i ekteskapet forsøker å praktisere 1 Joh 7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd».

«Nøkkelen til et godt samliv er å ikke ha hemmeligheter for hverandre. Vi må leve i lyset, både i forhold til Gud og til hverandre», avslutter de.

AKK onani. Frykten var at hvis hun visste hvordan jeg virkelig var, ville hun pakke sakene sine å gå.»

Men Hans fant ut at han måtte snakke sant om livet sitt til Kristin. En ettermiddag fortalte han henne alt. Kristins umiddelbare reaksjon var at dette var hennes feil.

«Jeg visste at jeg ikke hadde gitt ham oppmerksomheten han trengte. Barna, menigheten og jobben fikk mer av meg enn min egen mann. Vi hadde ingen kvalitetstid hvor vi hadde fokus på oss som kjærestepar. Jeg kunne se smerten og fortvilelsen han bar på. Aldri har jeg sett ham så sårbar. På mange måter brakte samtalen oss nærmere. Det som var i det skjulte var brakt frem i lyset», forteller Kristin.

I denne perioden tok Kristin noen kurs i sjelesorg i regi av Ellel Ministries. På et retreaet med undervisning og samtale med to veiledere opplevde hun at Den hellige ånd minnet henne på uoppgjort synd omkring hennes tidligere seksuelle partnere.

«Jeg visste ikke at ved seksuell synd oppstår en ugudelig sjelelig binding. Når to blir ett, oppstår ikke bare en fysisk, men også en åndelig og sjelelig forbindelse. En forbindelse som gir Satan en rett til å føre forbannelse over oss fordi den har blitt opprettet gjennom synd.

Jeg bekjente synd og omvendte meg, satte Jesu kors i mellom meg og mine partnere og ba Jesus

Pornografi førte skam, tvil og usikkerhet inn i ekteskapet til «Hans» og «Kristin».

For å markere en ny start etter flere gjennombrudd, kjøpte «Hans» ny dress, ordnet seg opp og sa til sin kone: «Fra i dag er det kun oss to i dette ekteskapet.»

Illustrasjonsbilde: Unsplash.com / Ben Rosett

om porno

Mot Målet

Mot M let #3 2016

25

Snakk med hjertet Porno kan være et krevende tema å snakke om – det være seg i et parforhold, med barna eller i kirka. Jeg ønsker å strekke meg etter Jesu standard for hvordan han gjennomførte vanskelige samtaler.

Artikkel Alexis Lundh 44 år, gift, fire barn. Leder for Ungdom & Medier, og ungdomsleder i Tabernaklet, Haugesund.

26 #3 2016 Mot M let

underviste. Om han skrev et personlig brev eller skrev til en menighet, åpnet han med ord som: «Dere hellige, Guds elskede og kalte, dere som er helliget i Kristus, fred og nåde». Så mitt råd vil være å bekrefte identitet, si ordene tydelig. På et fundament bygget av kjærlighet vil dine ord som taler sannhet danne grunnlag for den videre undervisningen.

SNA

Snakk med hjertet Når skal du ta opp temaet pornografi, ransak hjertet og finn motivet ditt. Er dette noe du gjør bare fordi det «er på programmet» eller ønsker du å bringe mennesker nærmere Gud? Jeg har hatt disse samtalene med mange og noe famlende fant jeg motivet mitt; farshjertet. Det vokste frem og modnet over tid og er det mest dekkende ordet for motiv. Det bør være en grunnleggende kjærlighet til stede for barna dine eller til menneskene du snakker med og et ønske om at de skal leve et liv i frihet.

Undervis om temaet De andre artiklene i denne serien legger et fantastisk grunnlag for å kunne snakke om pornografi med tyngde og kunnskap.

Jeg vil råde deg til å være konkret, tydelig, ærlig, rett frem, godt forberedt og systematisk.

For eksempel: | Hva er pornografi? | Hvor finner vi pornografi? Nett, magasiner, erotiske bøker, filmer. | Hvorfor skjule sine «spor»? Snakk om skam. | Plasser driften, hvor kommer dette fra? Hvorfor gjemte Adam seg? Han hadde syndet, det som var så nydelig før var nå forgiftet. | Hva gjør dette med tanker og fantasier om andre? Ta opp pornografi sitt bilde på seksualitet og menneskesynet. | Når det gjelder onani, hvordan gir pornografi næring til denne lysten? | Tilpass undervisningen til om du underviser gifte mennesker, unge, single, jenter eller gutter. | Hva frarøver dette ektefellen? Snakk om ensomhet og åpenhet.

Pornografi har utvilsomt ekstreme krefter og er en forbannelse over enkeltliv, ekteskap og samfunn. Ærlighet varer lengst og jeg har min egen historie hvor jeg tidlig i tenårene var i kontakt med disse løgnene. Det er en hemmelighet som er så vanskelig å snakke om og så skamfull at det kan kreve jordskjelv før den kommer til overflaten.

Kall en spade en spade eller ormeyngel for ormeyngel, om du vil konfrontere dette mørke. Underveis i undervisningen kan det være nødvendig med refleksjon og spørsmål. Jeg vil fraråde bruk av bilder med og uten sladd og grove ord, da dette vil være forstyrrende og «lek med ild» for mange, alle vet hva du snakker om.

Den identiteten vi gir oss selv, er avgjørende for handlinger og valg. Paulus var klar over dette og veldig nøye med å bekrefte identitet før han

Seksualitet Er nydelig og hellig Gjør en endring i undervisningen når du kommer til dette, ut av mørket og inn i lyset. Illustrer

Min læremester Jesus og da ekspert på vanskelige samtaler sjokkerte verden med hvordan han håndterte disse situasjonene – og hva han underviste om dem. Hans omgangskrets ble mennesker som trådte feil og slet med skam, skyld, avhengighet, med et desperat behov for å bli satt i frihet. Jeg leter alltid etter hjertet, farshjertet, han som står med åpne armer, og jeg vet hvor jeg finner det: Jesus.

tema Snakk om porno

AKK det gjerne, vær kreativ. Ved en anledning trakk jeg opp en strek midt i møtesalen med «gaffatape» og valgte å stå på hver side ut fra hvor jeg var i undervisningen. Streken blir et kors i mot slutten og dannet da en «bro» fra mørket som mange krysset den kvelden. Fundamentet bygget av kjærlighet til gruppen tåler Kong Salomos Høysang og hva Bibelen så nydelig beskriver om seksualitet. Guds plan og ønske for oss er så vakkert og tydelig gjennom hele skriften. Som hele mennesker med ånd, sjel og legeme er mange i et desperat behov for undervisning om temaet seksualitet. Vær uredd og tydelig på hvordan dette skal leves ut, i ekteskapet mellom mann og kvinne og de rammene som Gud har gitt oss til vårt beste. Jeg underviser i mange ulike sammenhenger og møter spørsmål knyttet til seksualitet som er vanskelige. De som spør vet ofte hva jeg kommer til å svare, de vil bare ha det bekreftet.

Passer det, hender det jeg responderer med: «Du vet hvilket standpunkt jeg står for, men la meg fortelle deg om Guds kjærlighet til deg». Dette har endret retning i mange samtaler. vi lengter etter frihet Frihet er noe vi alle lengter etter, og i denne sammenhengen er det viktig å sette ord på dette.

Min erfaring med å undervise om dette teamet er at en frukt av pornografi er mangel på frihet.

Det er som en verkebyll som fratar mennesker

frimodigheten overfor Gud, medmennesker og ektefeller, og som bringer skam og skyldfølelse.

Som Guds barn har vi en frelser som ikke bare døde for oss, men tok på seg all verdens synd og elendighet. Han står der med åpne armer med et farshjerte så ufattelig stort. Ikke hold noe tilbake, legg ut evangeliet og Guds storhet. I avslutningen av denne undervisningen om pornografi vil det være naturlig å tilby mulighet for samtaler, bekjennelse og gjenopprettelse. For å oppsumere:

Hva er motivasjonen i de vanskelige samtalene?

Om vi lar kjærlighet være fundamentet i samtale og undervisning rundt temaer som pornografi gir det oss et godt utgangspunkt.

Illustrasjonsbilde: Unsplash.com / Felix Russell-SAW

om porno

| Bygg et fundament av kjærlighet | Vær ærlig og åpen | Bekreft identitet, bygg bro mellom ånd og sannhet | Undervis om temaet pornografi | Snakk om seksualitet ut fra Guds plan | Tilby frihet og personlige samtaler du er innstilt på å følge opp

Jesus sier i Johannes 4,23: «Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe faderen i ånd og sannet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.»

Ordene knytter ånd og sannhet sammen og setter oss i en posisjon hvor Gud lengter etter noe fra oss, tilbedere i ånd og sannhet.

Gud sine tanker om deg som sønn, datter, bror, søster, ektefelle far eller mor er vidunderlige og fulle av hans håp!

~ Mot M let #3 2016

27

Da ekteparet Dysthe ble utfordret til å lede et kurs for søndagsledere i Kambodsja, ledet det hele familien inn i et misjonsengasjement de aldri hadde forestilt seg. F.v: Hans (46), Andreas (21), Kristian (19), Anita (46) og Martine (17).

Bildet er fra en av de første turene.

Alle foto: privat

Familiemisjon i Kambodsja Intervju Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Jobber som kommunikasjonsleder i UIO og redaktør for Mot Målet. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

«Vi hadde aldri opplevd noe kall til misjon, og aldri sett oss selv i den rollen», forteller Hans (46) som siden 2007, sammen med kona Anita (46) og de tre barna, har vært på en rekke korte misjonsturer til Kambodsja.

Vinteren 2007 ble familien Dysthe fra Sandnes spurt om å reise til Kambodsja og Sumatra (Indo-

28 #3 2016 Mot M let

nesia) for å lede kurs for søndagsskoleledere. Opplevelsen gav de et spesielt hjerte for Kambodsja, og siden den gang har det blitt mange turer dit.

Landet i Sørøst-Asia har skapt et stort engasjement for hele familien. Men før de begynte å reise var misjon en veldig fremmed tanke.

«Vi hadde aldri opplevd noe kall til misjon, og aldri sett oss selv i den rollen», forteller Hans, som er lærer og far i familien.

Misjonærer var rare folk Mamma Anita, som er utdannet sykepleier, forteller at det hun visste om misjon var det hun

Barna i familien Dysthe har opplevd det spennende å få bli kjent med en annen kultur og har fått mange gode kambodsjanske venner.

hadde fått med seg fra bedehuset: «Misjonærer var noen rare folk som satte flagg på talerpulten og fortalte. Jeg så for meg en evangelist som går fra dør til dør. Det følte jeg meg ikke komfortabel med», forteller hun.

«Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å bidra med.

Hans kunne nok undervise, men jeg kom nok bare til å passe ungene. Det var ingen av de nærmeste som noen sinne hadde sett for seg at jeg skulle på misjonstur.»

Kambodsja satte spor Men da familien Dysthe fikk greie på at det var «Willow Creek»-opplegget som de var kjent med fra kirken hjemme de skulle undervise i, og at de kunne involvere barna i noe som allerede var kjent for dem, virket oppgaven mer overkommelig – også for mor.

«Kambodsja satte virkelig spor i oss. Jeg tenkte at dette ikke er av meg selv, dette er fra Gud, og opplevde det som et kall», forteller Anita.

Og i 2009 begynte hun å tenke at hun kunne bruke sin profesjon som sykepleier. Hun skrev et undervisningsopplegg om hygiene og ernæring, og underviste dette på landsbyen. Teamet begynte også å dele ut hygieneartikler.

Engasjement for hele året «Vi har hatt mange vennefester hjemme, hvor

vi har basar og samler inn penger til utstyr. Vi hadde det nå sist i april, og da var vi 40 personer samlet. Dette skaper engasjement hos vennene våre. De følger oss på bloggen vår, og så får de takkebrev, slik at de vet hva pengene går til.

Kambodsjaengasjementet handler ikke bare om de to ukene vi reiser dit på sommeren, men gjennom året evaluerer vi, bygger team for neste år, samler inn penger og mye mer.»

Ekteparet Dysthe har vært med som stab og gruppeledere på en del familieleirer i UIO, og har vært med å arrangere lokal familieleir i Sandnes.

Disse leirene skapte en lengsel for at å dele dette med familier i Kambodsja.

«En episode som skapte en nød for familier i Kambodsja var da vi så ei pastorkone bli veldig sint på ungen sin rett før gudstjenesten startet, rett foran resten av menigheten. Det gjorde inntrykk.»

Røde Khmers herjinger I dag er Kambodsja svært preget av borgerkrigen på 1970-tallet, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor.

«Mange har alkoholproblemer og det er mye vold i familiene. Vi ønsker å dele det flotte vi har fått opplevd på leir», sier Anita. ] Mot M let #3 2016 29

Dysthe inviterte en familie fra Kambodsja, som er ansatt av Normisjon, til å komme til Norge og få oppleve familieleir.

«De likte veldig godt familieundervisningen, og undervisning om Guds farshjerte. De ble inspirert til å hjelpe å bygge sunne kristne familier», forteller Hans. ]

250 på familieleir Å arrangere familieleirer i Kambodsja har nå blitt til et fireårs langt prosjekt gjennom Normisjon, som varer til 2018. I fjor hadde de 55 familier på leir, og totalt 250 personer (ink. stab).

«Det har gått veldig bra. Første leir kom det 150 personer. Vi hadde med oss Eli Kari og Gunnar Våge som undervisere, som har god fartstid i

Hjertet for Kambodsja engasjerte hele Dysthefamilien. For litt av pengene Kristian fikk til konfirmasjonen sin kjøpte han en brønn som nå gir vann til en hel helsestasjon.

30 #3 2016 Mot M let

UIO, blant annet med Familie-DTS. Målet er at det skal være som en slags firkant. Først gjør vi det, og de ser på, så gjør vi det sammen, så gjør de det, mens vi observerer, og tilslutt gjør de det helt uten oss,» sier Anita.

I høst har Dysthe skrevet en leirmanuel, som har utgangspunkt i UIO sin familieleirmanuel, men som er tilpasset Kambodsja og oversatt til Khmer, det lokale språket. Til sommeren skal de på en workshop med fire kambodsjanske familier, som er en del av staben på familieleirene. De skal lære hensikten og innholdet i

leirene. Anita og Hans ser det som strategisk å satse på pastorfamilier som deltakere på leir.

Disse kan gi det videre til sitt lokalmijø.

Flott å involvere hele familien Hans og Anita forteller at det har vært veldig spennende å ha med seg barna og gjøre misjon som en familie. I 2007 var barna Martine, Kristian og Andreas 8, 10 og 12 år. De eldste er i en “flytte-ut”-fase nå og ikke like involvert lengre, men opplevelsene har satt spor.

«Før første tur tenkte vi at hva er det vi utsetter de for? Fare, sykdommer…? Men vi har sett på det som en investering. Vi har fått noen felles opplevelser som har vært enormt viktig for oss.

Alle gangene har barna hatt ulike oppdrag. Holde vitnesbyrd, gjøre drama, lede lovsang, gjort praktiske oppgaver. Jeg håper det har kjent at de har vært en viktig del.»

De forteller videre at det har vært viktig at barna har fått gjøre ting de liker. De er forskjellige og har ulike gaver.

«Sånn er det jo med oss voksne også; at vi bruker de gavene vi har. Det sier vi til andre som tenker på misjon også. Er de sykepleiere kan de involvere seg i helsearbeid, er de snekkere kan de bygge.»

Ga skoleuniformer til 250 Alle barna i familien Dysthe forteller om hvor spennende det har vært å få bli kjent med en ny kultur og gleden i å ha fått mange gode kambodsjanske venner. Martine (17) forteller en historie om da de fikk dele ut skoleuniformer i slummen i Phnom Penh. Hun hadde vært med å spille på en lovsangskveld i regi av en huskirke på Fredheim Arena, hvor de samlet inn penger nok til 250 skoleuniformer.

«I Kambodsja må barna ha uniform for å gå på skole. En gutt som heter Vinh fikk feil uniform – en for jenter. Håper om å få seg riktig uniform slik at han kunne begynne på skole ble lengre og lengre borte. Men heldigvis hadde vi en igjen til slutt. Da han fikk den kunne vi sen en utrolig glede. Smilet hans sitter plantet i minnet!»

Anita og Hans oppmuntrer andre familier til å involvere seg i misjon.

«Hvis de ser at de har en mulighet i egen menighet eller i nær omkrets – kanskje gjennom Family Adventures (tjeneste i UIO, journ. anm.), så tenker jeg at de bør hoppe på. Det kan være skummelt, men verdt det! Det kan være økonomisk krevende, men du får så mye mer ut av slike turer, enn en sydentur. Du setter jo fotspor. Hvorfor ikke bruke det på noe som betyr en forskjell?» spør Anita.

Blir veldig avhengig av Gud «Det er ikke naturlig for oss å arrangere leir for 250 personer. Men det ligger et kall der. Og Gud har ledet oss, båret oss og gitt oss det vi trenger.

I det daglige er det ikke så mange utfordringer.

Men når du reiser på sånne turer så blir du så veldig avhengig av Gud. Det er en god følelse som du tar med deg hjem. Det å våge å gå ut på vannet og kjenne at det bærer», forteller Hans.

Videre snakker Anita og Hans om hvor viktig det er å eksponere den generasjonen som vokser opp for andre kulturer.

«Den generasjonen som vokser opp har alt de trenger. Det å dra ut å få oppleve hvordan andre lever er viktig. Å man trenger ikke dra så langt som til Kambodsja for å se at det er mange som har det mye mer utfordrende enn oss!»

Ga konfirmasjonspenger til brønn Da Kristian (19) skulle konfirmere seg, lurte han på hvor mye det kostet å lage en brønn i Kambodsja. Familien kom i kontakt med en kambodsjaner som bor i Vennesla, og jobber med

å bygge brønner i hjemlandet. Andreas kjøpte da en brønn, for ca. 10 % av pengene han fikk i konfirmasjonen, som nå står utenfor en helsestasjon, sør i Kambodsja.

«Vi har dratt dit noen ganger, og det er sterkt å se at de ansatte skrur på vannet og pumper vann inn i helsestasjonen. Det er et bevis på en god avkastning i ungene. At de ønsker å bety en forskjell for noen andre enn seg selv.», forteller Anita og Hans.

Anita og Hans synes kortidsmisjon er et bra supplement til langtidsmisjon, hvor de kan få være med å inspirere og oppmuntre de som står i langtidstjeneste.

«Kortidsmisjon skaper et langtidsengasjement.

Sånn har det i hvert fall vært for oss. En toukers tur har blitt til et nå, snart ti års langt engasjement. Når man lukter og smaker, så er det noe som setter seg i hjertet!» ~

Mamma Anita, har laget et undervisningsopplegg om hygiene og ernæring, og underviser dette på landsbyen i Kambodsja.

Mot M let #3 2016

31

Vil du bli misjonær?

Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

Gründer blant de unådde Undervisning Per Johnsen (Pseudonym) 36 år, gift, tre barn, UIO-er som jobber som entreprenør i Sentral-Asia. Tok DTS i Mexico.

Hva er «SE»?

Sosialt entreprenørskap handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold.

Suksess for en slik entreprenør måles ikke først og fremst i penger, men handler om tre ting: mennesker, planeten og velferd.

En sosial entreprenør har gjerne en innovativ løsning på et sosialt problem (for eksempel en forretningmodell for å hjelpe fattige).

Det kanskje mest kjente eksemplet på sosialt entreprenørskap er «Mikrofinans».

I Norge kan prosjekter som Monsterbedriften, Folk er folk og =Oslo trekkes fram som eksempler.

32 #3 2016 Mot M let

Per Johnsen er en sosial entreprenør som jobber med fornybar energi blant et unådd folkeslag. «Det bringer folk ut fra fattigdom på en bærekraftig måte», forteller han.

Tenk deg at du har et produkt eller en forretningsidé som du har lyst å sette ut i livet. I Norge har vi blitt vant med å få vind i ryggen av Innovasjon Norge eller andre velmenende instanser som kan hjelpe deg gjennom den første vanskelige oppstartsperioden – den såkalte «dødsskyggens dal».

Men det finnes et helt annet privilegium, å kunne satse 100% på egen ide uten å bekymring om å skaffe penger fra bedriften til eget underhold.

Forretning med mening Det er selvsagt ofte jeg tenker: «Jeg skulle ønske at jeg drev med forretninger i Norge, det virker så enkelt og ryddig». Men det gir en helt spesiell glede å få lage gode arbeidsplasser i et område av verden som trenger det sårt; det bringer folk ut av fattigdom på en bærekraftig måte. Det gir en åpen dør til å bo i landet, det gir respekt i lokalsamfunnet og det gir deg mange interessante relasjoner, ofte med innflytelsesrike personer.

Sosialt Entreprenørskap Vårt foretak jobber med fornybar energi. Måten vi jobber på definerer vi som sosialt entreprenørskap. Det er et begrep som har fått mer og mer rotfeste de siste årene. I mange deler av verden har en sett slagord som «we want trade not aid» (vi ønsker handel, ikke førstehjelp). En har derfor gått bort fra å gi bistandsmidler direkte gjennom frivillige organisasjoner og bilateralt. I stedet velger en å kanalisere midler inn mot å stimulere forretningsutvikling. Dette ser en gir god effekt på samfunnsutviklingen. I kjølvannet av denne trenden har det blitt en voksende gruppering av

bedrifter og foretak som ser et behov for å balansere forretningsdriften sin mot en ren markedsøkonomisk tekning. En tenker seg at en kan ha mer enn ett mål for øye når en driver business.

Hauge som forbilde I vårt firma har vi en tredobbel bunnlinje som vi kaller «people, planet, profit». Rent konkret gir det seg uttrykk i at vi vurderer verdikjeden i hvert prosjekt, og tenker på hvordan vi kan løse prosjektet ved å skape mest mulig lokal verdiskapning og komme flest mulig til gode.

Kan vi produsere lokalt? Kan vi bruke lokale råvarer og lokale underleverandører? Hvordan kan våre prosjekter sysselsette flest mulig lokalt? Er løsningene våre bærekraftige for skaperverket? Hvordan kan vi re-investere profitt til å skape mer utvikling? For oss er det ikke bare nok å tjene penger, vi har et utvidet perspektiv. Vårt store forbilde er Hans Nilsen Hauge og det han gjordet i Norge. Det blir av mange holdt fram som et godt eksempel på sosialt entreprenørskap.

Viktige gründer-egenskaper Den viktigste egenskapen du kan ha for å klare deg som grunder i en såkalt vekstøkonomi er å være allsidig. Her er noen av de tingene som du bør kunne beherske: «Ekspert» Du må opptre som «ekspert» innenfor det området du skal satse på. Å være ekspert handler ikke om å kunne alt, det viktigste er at du kan litt mer enn de aller fleste andre. Det er det som gjør deg til en ekspert, du må med andre ord ha en viss peiling på det du driver med og lære underveis.

Språk og kultur Du må beherske språk og kultur på et nivå som gjør at du kan diskutere priser med underleverandører og kunder, og i tillegg klare å sette deg i respekt hos offentlige instanser som i de aller

fleste land i denne kategorien er mer eller mindre korrupte. I mitt tilfelle er de gjennomkorrupte.

Da gjelder det å ikke stå med lua under armen. En må kunne snakke for seg!

Være relasjonell Du må ha stor relasjonell kapasitet. Te-drikking er mye viktigere enn blekk på et papir. Jeg blir overrasket gang på gang hvor god tid selv høytstående forretningsmenn setter av for å bli kjent med sine forretningsrelasjoner på et personlig plan. Dette er perfekt for å kunne dele om det som er viktig for oss. Forretningsmuligheter kommer gjennom venner og venners venner i enda større grad enn i vesten.

menneskene du møter i køen underveis. Vær lys og salt, la folk merke at du er annerledes i møte med utfordringer.

Startet fra bunnen av Når jeg begynte firmaet mitt i kjelleren hadde jeg ingen norsk medarbeider, jeg hadde ingen lokal investor, ingen norsk investor, ingen produsent av aluminiumsplater i landet, ingen produsent av isolerte tanker (som er veldig viktige for oss) og ingen startkapital. Ta det første steget og se hva som skjer, det er utrolig trosbyggende å se hvordan Gud åpner dører.

~

Misjon kan ha mange ansikt. Det kan for eksempel være sosialt entreprenørskap i et annet land. For Per, som jobber med fornybar energi, er det viktig at prosjekter skaper mest mulig lokal verdiskapning og kommer flest mulig til gode. illustrasjonsbilde: Unsplash.com / Anton Repponen + Jan WIllem Middag

Tålmodighet Du må være tålmodig, ting tar som regel mye lengre tid enn du kan forestille deg, og noen dager, eller uker, jobber du med å få tak i et stempel eller et papir. Ha fokus på prosessen og Mot M let #3 2016

33

På nett med Emma

Av Jorunn Valbø

Intervju med EMMA DYVIK HAUGSTVEDT Hun er 14 år, kommer fra Sotra, utenfor Bergen, men har bodd de siste to årene i Fiji sammen med familien.

Der er de engasjert i Marine Reach, som når ut til de mest fattige landsbyene på Fiji gjennom helsearbeid.

Sjekk ut mer på marinereachfiji.com

E: Vi har hjemmeskole, så mamma er læreren vår. Vi gikk på ein lokalskole, men det var litt vanskelig. Det var førti elevar på ein lærar. So nå følger vi norsk pensum.

J: Ka med venna da?

Jorunn: Eg lure på en ting Emma: Kor ligg egentlig Fiji?

E: I UIO er det ein gut som er på min alder, elles er det berre mindre barn.

Men eg har blitt venn med mange av DTS-studentane, da. Min beste venn er liksom 23 år gammal. Men det er litt trist at de reiser igjen. Her er bilde frå DTS-avslutninga:

Emma: Hei Jorunn!

Det ligger nærmt Australia og New Zealand.

J: Ka språk snakka dei då?

E: Der snakker de Engelsk, rar Indisk, og Fijisk. Men det gjørkje eg…

J: Men du går vel på skule der?

J: Ka e det egentlig dokke driv med der på andre sida av jorda?

E: Vi bor på en UIO-base, fordi mamma og pappa jobbar på Marine Reach i Lautoka. Vi reise ut på forskjellige outreacha i løpet av året og gir helsehjelp og dele om Jesus gjennom arbeidet.

J: He du vøre med?

34 #3 2016 Mot M let

E: Ja, eg har hjelpt med å assistere tannlegen. Og så har eg fått lov til å ta blodtrykk og registrere og sånt.

«Comunity meetings», og grilling og andre ting med UIO-basen og DTS-en. Her er eg sammen med DTS-en på outreach.

J: Nice. Kor lenge blir dokke i Fiji?

J: Kult! E det noke spesielt du huska ekstra godt?

E: Det som eg synst var litt kult, var når eg var med på ein DTS-outreach, og der skulle vi ha forbønn. Og når eg ba, fikk eg ett bilde av en mann som hadde amputert et bein, og en som sat i rullestol. Det første vi såg på sykehuset var en mann uten et bein. Då følte eg meg glad for at Gud kan vise ting gjennom meg, selv om eg ikkje er so gammel. Etterpå fikk vi bedt for han.

J: Ja, det e sant, Gud kan bruke alle!

Korsen e det å bo der i forhold til Norge?

E: Det e veldig forskjellig. Der e jo folk frå India, siden britane fikk de til å jobbe på sånne «sugar farms». De Indiske er ikkje kristne, men mange frå Fiji er kristne, men litt meir sånn som i Norge med Statskirka, viss du skjønnar?

E: Vi skal være der i alle fall ett år til så langt vi vet. Vi kommer tilbake neste sommar, så får vi sjå ka som skjer. Det er lurt at eg får gått det siste året på ungdomsskolen, fordi mamma ikkje kan gi meg karakterar.

J: Aaa, skjønna. Men du – et siste spørsmål: Ka e din favorittting med Fiji?

E: At man ikkje trenger å ha på så mykje tøy Om sommaren blir det so varmt at man svettar berre av å ta oppvasken!

Og folkene! De er veldig gjestfrie. Når vi besøker folk på landsbygda flyttar gjerne en familie ut til naboen, slik at vi kan få bo der i kanskje to uker.

J: Herlig! Men vi snakkast. Kos deg vidare i Fiji det siste året, Emma!

E: Hadebra! Frå meg og alle stab og frivillige i Medical team

J: Ja, det skjønna eg. Når du ikkje e ute å hjelpe folk, eller e på skulen, ka gjer du då?

E: Vi pleiar å spele squash, eller vi begynte akkurat. Så er der et basseng, for vi bor ikkje nærme stranda, sjølv om mange tror vi bor i et paradis Vi er også med på sånne Mot M let #3 2016

35

Bibelsk

Ungdom i Oppdrags grunnleggende verdier I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier. Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser.

UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier.

Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

Er det mulig å være kristen uten å tenke kristelig?

Undervisning ANNA WAGNER 33 år, fra Sverige, gift, ett barn. Sammen med mannen sin, Hobbes, leder hun Bible School for the Nations ved UIO Kristiansand.

Tok DTS i 2001 i England.

Oversatt av Andreas Nordli

#9 HA ET BIBELSK VERDENSBILDE UIO er kalt til å ha et bibelsk verdensbilde. Vi tror at Bibelen opererer med et klart skille mellom godt og ondt, rett og galt.

Livets praktiske dimensjoner er ikke mindre åndelige enn tjenestenes uttrykk. Alt som blir gjort i lydighet til Gud, er åndelig. Vi søker å ære Gud med alt vi gjør, ved å utruste og mobilisere Guds menn og kvinner til gå inn i tjeneste og øve innflytelse på ethvert samfunnsområde.

På bibelseminaret vårt i Den demokratiske republikken Kongo, delte en pastor med oss at han pleide å kjefte på kona si og slå og kjefte på barna sine. Men etter at han hadde vært på seminaret vårt hadde han sluttet. En ungdomspastor delte at han pleide å tenke at Gud ikke elsket landet hans på grunn av all korrupsjonen, fattigdommen og volden, men etter å ha hørt bibelundervisning visste han nå at Gud elsker Kongo, og at han bærer en del av ansvaret for å forandre nasjonen sin.

Kristen, men ikke kristelig?

Ja, det er mulig å være kristen uten å tenke kristelig. Det er til og med mulig å være pastor uten å tenke kristelig. Som troende kan vi ha et verdensbilde som ikke reflekterer Gud. Vi kan for eksempel tenke på verden som mindre viktig enn den er for Gud, når fakta er at det var han som skapte den og kalte den «veldig god». Og det var ikke kirken han sa dette om. Gud elsker familier selv når de ikke er i kirken. Gud elsker Kongo, og ønsker å se en slutt på korrupsjon, fattigdom og volden som finner sted der.

Hva bygger vi på?

En gang var det en mann som ønsket å bygge et hus, og han drømte om et fint, romslig og vakkert møblert hus. Han skyndte seg med å komme i gang, og han stoppet ikke for å tenke over hvor det ville være fornuftig å bygge. Så kom høsten, og regnet begynte å falle på huset og sanden det var bygget på. Regnet dannet små dammer som ble til bekker, og bekkene ble til elver som begynte å flytte på huset helt til det fløt bort på elven.

En annen mann bygget også et hus, men på en annen måte. Han valgte veldig nøye hvor han ville bygge, og han brukte lang tid før han faktisk begynte. Han ville være sikker på at det ble gjort riktig. Da høsten kom, var huset hans ferdig. Da regnet ble til elver, satt mannen i huset sitt og så ut vinduet med en varm kopp te i hånden. Trygg og varm. Denne historien er hentet fra Matteus 5 og Lukas 6.

Leve på Guds måte Vi bygger alle livene våre på noe, og det er en god

36 #3 2016 Mot M let

verdensbilde

idé å bygge der livene våre er ment å bli bygget.

Bare da kan vi leve på den måten Gud designet menneskeheten til å leve: til å behandle våre familier godt, kjenne hans kjærlighet for oss og for våre nasjoner, bære håp og være villige til å ta ansvar. Hvis vi får verdensbildet vårt fra Bibelen, kan vi begynne å leve på en måte som gjør en forskjell i verden. En god forskjell.

Hvordan får vi et bibelsk verdensbilde? Datteren min har akkurat fått et nytt favorittord: «Se!». Det hun gjør hjelper meg å stoppe og sette pris på de tingene hun setter pris på - ting jeg vanligvis bare går forbi. Det kan også være slik når vi leser Bibelen. Vi er så vante med det som står der at vi trenger noen til å stoppe opp og si «se!», med den undringen som får oss til å stoppe opp. Å se er er også å stille spørsmål.

Spørsmål til Gud Jeg liker å tenke på den gangen disiplene spurte Jesus hvorfor en mann ble født blind: «Er det fordi han syndet, eller fordi foreldrene syndet?», foreslo de. Jesus korrigerte dem og sa at det var ingen av delene, og så helbredet han mannen.

Senere ser vi at disiplene gjør de samme tingene, men jeg tror Jesus måtte hjelpe dem å se riktig

for at de kunne fullt ut gjøre det. Israel hadde lignende tanker i Det gamle testamentet. Et av ordtakene deres var: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner» (Esekiel 18,2). Gud gikk rett i mot dette, og sa at han straffer ikke barna for foreldrenes synd. Hvorfor? Fordi det ikke er rettferdig, og Gud er rettferdig.

Når vi tør å komme til Gud med det vi tror på og våre spørsmål, selv de som ser ut til å anklage ham, kan han hjelpe oss å se riktig og bygge livene våre på realiteten som han har skapt. Dette er en del av å lære å elske Gud med vår forstand, og det er en del av det første og største bud. Det er også en del av å ta troen vår og Bibelen seriøst.

Det er ikke alltid vårt verdensbilde stemmer overens med Bibelens. Vi blir farget av bl.a. kultur og samfunn. Om vi tør å komme til Gud med det vi tror på og våre spørsmål, kan han hjelpe oss til å se riktig. illustrasjonsbilde: Pexels.com / Richie Perez

Flerkulturell sammenheng Som UIO-ere i flerkulturelle sammenhenger kan dette bli enda mer tydelig enn i andre sammenhenger, fordi vi begynner å sette spørsmålstegn ved de tingene som virker selvfølgelig i vår kultur. Hvis de spørsmålene leder oss tilbake til Gud og Bibelen for å finne ut av hva som er riktig, kan vi korrigere vårt syn på verden på en måte som vil hjelpe oss å elske den, og jobbe på lag med Gud i å forandre den. ~ Mot M let #3 2016

37

Sommerens familieleirer

UIO-skoler i høst

Kollekt til PNG

I sommer arrangerte Familiefokus totalt syv familieleirer i Sverige og Norge. Leder for Familiefokus, Trond Sæthren, sier at det har vært en veldig bra sommer, med gode tilbakemeldinger. På til sammen syv leirer deltok over 1200 personer. Leirene fant sted på Flämslätt (Sverige), Skjærgårdsheimen, Grimerud og Lyngmo. I tillegg var det også 83 som deltok på Family Adventure, og reiste ut med familien på misjonstur til forskjellige land.

Ungdom i Oppdrag har flere skoler som starter på høsten. DTS: Kreativ DTS (Ålesund), Impact DTS (Skien), 7 mountains DTS (Bergen), Adventure DTS (Nordland) og UNI-DTS (Oslo).

Videregående kurs: Leadership Training School (flere steder), Biblical Core Course (Rogaland), School of Missional Communities (Skien), School of Mission (Grimerud) og Bible School for the Nation (Skjærgårdsheimen).

Leste du første nummer av Mot Målet i 2016? Det handlet blant annet om at Papua Ny-Guinea og at de trenger hjelp fra UIO. På GOfest samlet vi inn 202 476 kroner i kollekt, som går direkte til arbeidet UIO gjør der borte.

«Brente barn» har vært mye i fokus den siste tiden. Ungdom i oppdrag sikter nå å kartlegge medarbeidere som har lidd under stor belastning, spesielt de som arbeidet i «Byen for Jesus» og ettåringer. ilustrasjonsbilde: Flickr CC/ areta ekarafi

Kartlegger unge menneskers erfaringer fra UIO

38 #3 2016 Mot M let

I forbindelse med VGTVserien frelst, har det vært en pågående debatt omkring kristne organisasjoner og deres behandling av medarbeidere. Nå vil UIO kartlegge saken.

Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag, forteller at organisasjonen i løpet av de siste årene har mottatt enkelte tilbakemeldinger fra tidligere medarbeidere som har hatt negative erfaringer etter sin tid i Ungdom i Oppdrag. Han sier at dette gjelder særlig fra enkeltpersoner som jobbet i prosjektet «Byen for Jesus» i perioden fra 2003 til 2010, og personer som har vært utsendt som ettåringer til andre land.

Bibelen til alle i Nord-Troms

Pedagoghelg 3. - 5. februar 2017 på Grimerud

I oktober starter Bibelen til Alle i Nord Troms i samarbeid med de fleste menighetene i Troms. Planen er å ta kommune for kommune gjennom vinteren. Datoen for de to første kommunene er 12. – 16. oktober. Team fra Ungdom i Oppdrag Rovaniemi, Finland og Ungdom i Oppdrag Nordland kommer til å hjelpe til underveis, men alle som vil kan bli med.

Loren Cunningham kommer også på besøk 13. november i Tromsø Domkirke. Påmelding sendes med epost til info@uioborgen.no.

Hensikten med pedagoghelg er å skape en plattform for kristne pedagoger og pedagogstudenter som har et kall og et ønske om å undervise mennesker i alle aldre. Inspirasjonen hentes fra læremesteren Jesus. Camille Bishop har vært involvert med utdanning i 37 år, og underviser denne helgen. Hun har vært i over 60 nasjoner hvor hun har jobbet med lærere.

Camille har et brennende ønske om at utdanning skal forandre liv. Mer informasjon kommer på www.grimerud.no

«Byen for Jesus» og ettårsteam Nå skal Ungdom i Oppdrag forsøke å kartlegge belastningen disse ble utsatt for. I løpet av de kommende månedene kommer organisasjonen til å ta kontakt med alle som arbeidet i «Byen for Jesus», og de som de siste årene har vært utsendt som ettåringer til andre land. UIO ønsker å finne ut hvordan de tidligere medarbeiderne tenker om sitt engasjement i dag og om det er behov for videre oppfølging.

Andreas Nordli sier at alle skal ha gjennomgått debriefing i etterkant av sitt engasjement, men erkjenner også at organisasjonen kanskje ikke har evnet å plukke opp alle som sitter med store, vanskelige erfaringer. Han sier at de har valgt å fokusere på disse to gruppene, da han mistenker at det er kanskje der belastningen for enkeltpersoner har vært størst.

Krevende, men nyttig «Det offentlige ordskiftet i kjølevannet av «Frelst» som gikk på VGTV tidligere i år, har gitt oss det nødvendige påskuddet for å gjennomføre denne kartleggingen», sier Andreas Nordli, og sier at selv om debatten har vært god og konstruktiv, har det samtidig vært krevende å lytte til negative erfaringer som enkeltpersoner har gjennomgått.

«Etter debatten i Vårt Land har vi blitt kontaktet av noen få som har hatt negative erfaringer fra Ungdom i Oppdrag», sier han. Ønsker å lære Nordli forteller at bakgrunnen for kartleggingen er todelt. For det første ønsker organisasjonen å komme i møte de som har båret på sår og belastninger etter sin tid i Ungdom i Oppdrag.

Samtidig ønsker organisasjonen å lære: «Vi er hele tiden på utkikk etter hvordan vi kan blir flinkere og hvordan vi kan bedre ivareta menneskene som arbeider i Ungdom i Oppdrag.

Jeg håper dette kan bli en bieffekt av kartleggingen», sier Nordli.

Mot Målet

Mission16 Årets store misjonskonferanse nærmer seg. Mission handler om å få (større) del i Guds hjerte for verden. For å oppnå dette, vil vi i år å gå dypere inn i lovsang og bønn for misjon.

Bønn er et av Guds største våpen, og vi tror Gud ønsker å sette fokus på bønn igjen i dagens samfunn (Matt 9, 37-38).

Vi ønsker å skape rom for at Gud skal få vise oss hva hjertet hans slår for. Vil Gud få vekke noe nytt i deg?

Hovedtaleren i år blir Lone Jaks som har jobbet som misjonær i Sør Asia siden 90-tallet. Marie Hognestad med team kommer for å lede oss i lovsang.

Dato: 3. - 6. november Adresse: Bergen, Kristkirkens lokaler i Kanalveien 90 Arrangører: Kristkirken, Pionerkirken og Ungdom i Oppdrag For mer info, finn oss på Facebook «Mission 16».

Mot M let #3 2016

39

Nye ledere for Proklamedia «Gud åpenbarer seg til mennesker gjennom en bok.

Dette viser oss at bøker er en god måte å kommunisere på», sier Alina Dragoman, ny forlagsleder i Proklamedia.

Ekteparet Alex og Alina Dragoman fra Romania er nye ledere for Proklamedia. De kom flyttende til Norge høsten 2015 og overtok ledelsen for forlaget i vinter. Ekteparet Dragoman har arbeidet med Ungdom i Oppdrag Romania i mange år, hvor Alina blant annet har vært senterleder for Ungdom i Oppdrag Cluj og Alex har arbeidet på organisasjonens nasjonalkontor og ledet Ungdom i Oppdrags forlag i Romania. Så langt har de vært ansvarlige for nesten ti bøker.

40 #3 2016 Mot M let

Alex og Alina Dragoman har stor tro på at bøker kan berøre liv, og at menneske kan få et møte med Gud gjennom dem. De har tidligere ledet bl.a. Ungdom i Oppdrags forlag i Romania, og har nå blitt de nye daglige lederne for Ungdom i Oppdrags forlag Proklamedia.

Bilde: Stein Gudvangen / Dagen

Berøre liv «Hver gang vi sender en ny bok til trykking eller sender ut en pakke i posten til mennesker som har bestilt bøker, håper vi boken vil berøre liv», sier Alina.

I Romania ledet Alex Ungdom i Oppdrags forlag i fem år. Nå var det på tide å gjøre noe nytt, og da denne muligheten dukket opp, var det ikke vanskelig å takke ja til å overta lederansvaret etter Eivind Sætrang, som sluttet ved nyttår.

«Proklamedia har velsignet mennesker med bøker som forvandler liv i 41 år. Å kunne tjene på denne måten er for oss som en drøm», sier tobarnsmoren, som venter sitt tredje barn i september.

Kan ikke norsk Å flytte til Norge medfører sine utfordringer.

Selv om de bor i et internasjonalt miljø på Gri-

– jeg monterer bunader og kapper – leverer og ferdig broderte og monterte Damebunader – komplette Herrebunader m/sølv

merud, er kulturforskjellene absolutt følbare. Alina erkjenner også at det er utfordrende å skulle lede et forlag når de selv ennå ikke behersker norsk. Men hun forteller om gode medarbeidere på kontoret. Blant dem er tidligere forlagsleder Reidar Skaiaa.

«Vårt største ønske er å utgi bøker som kan bety en forskjell og som er relevante for mennesker i Norge. For å få dette til, arbeider vi nå med å bygge et større team i Proklamedia, lytte til mennesker, og finne de riktige bøkene som kommuniserer budskapet vi tror på.»

De nytilsatte forlagslederne forteller at de ønsker å videreutvikle forlaget, men vil bygge på fundamentet som allerede eksisterer. Samtidig ser de også behov for å utvikle nye ideer i en mediehverdag som har endret seg dramatisk de siste årene. Men selv om mye er nytt, er det og mange ting som er konstant.

«Vi tror på boken. Og vi tror bøker kan være med å utfordre nordmenn til å engasjere seg i misjon og bygge Guds rike i Norge.»

Kunst & Kreativitet Like ved havna i Sirevåg

– skjorter – kappe

Drømmedrakten Min selvdesignede drakt.

Leveres med stakk/ vest, skjorte og sølv.

Kappe kommer i tillegg.

Slips til mannen.

I min lille butikk / systue finner du: – Diverse bunad­ rekvisitter – Smykker – Kunst – Servietter med etter­ tenksomme tekster Åpningstider : Mand., onsd., torsd. ................10 – 15 Tirsdag..............12 – 18

Nye titler Denne våren og sommeren har Proklamedia utgitt flere spennende titler. Alina peker særlig på de nye bøkene som har kommet i serien «Kristne helter». Nå har de utgitt en ny bok som forhåpentligvis blir første bok i en serie om norske, kristne helter. Dette er en biografi om den kjente kinamisjonæren Annie Skau Berntsen. Hun har også forventninger til Arne Skagens nye bok «Jeg fant, jeg fant».

«Den forrige boken hans, 'Endelig mandag', ble solgt i flere tusen eksemplarer. Nå håper vi at den nye boken vil selge godt. Den har et veldig viktig budskap», avslutter Alina.

Mot Målet

Lura Trykkeri AS

Telefon: 51 43 83 00

Tror på bøker Alina bruker seg selv som eksempel for å forklare hvor viktig en god bok kan være. Selv forteller hun at hun leser mange bøker.

«Bøker er en viktig del av våre liv, og som barn leste foreldrene for oss. Senere som ungdommer leste vi bøker som passet for tenåringer. Senere oppdaget vi bøker som handlet om hvordan vi kan bli bedre kjent med Gud og oss selv, og hvordan leve som kristne. Etter at vi selv har fått barn, har vi lest viktige bøker om familieliv, barneoppdragelse, misjon og kall. Bøkene stimulerer tanken vår, berører hjertene våre og tar oss nye steder som vi kan oppdage», sier Alina.

Mobil:

97 08 60 97

Israel

7-20 februar 2017

Opplevelser Undervisning Avslapning Bli med på en annerledes tur til Israel!

Turen inneholder fire dager i Jerusalem, to dager ved Dødehavet og en uke i Eilat. Vi skal få møte interessante israelere, delta på spennende utflukter og få rikelig tid til bading og avslapning.

Alv og Margareta Magnus skal gi oss innsiktsfull undervisning om Bibelens syn på Israel.

Karl Otto og Mia Olsen har planlagt turen basert på flere års erfaring med gruppereiser Alv og Margareta til Israel. De har valgt ut komfortable hotell for oss og i Eilat skal vi bo ved stranden der hotellet også har oppvarmet basseng.

De skal lose oss gjennom en to ukers opplevelsesrik tid sammen i Jesu fedreland.

Prisen for hele turen: 19490,Påmelding direkte til: Din Reisepartner AS

Karl Otto og Mia

Din Reisepartner AS www.israelreiser.no

Mot M let #3 2016

41

YWAM

memes Å gå på DTS kan by på en del utfordringer.

Skrevet av Julie Hjortland og Glenn Tosbotn (pseudonym)

Vi lærer masse, og vi vokser. Vi lærer Gud å kjenne, men ikke minst oss selv og hvordan vi er. Det beste kan noen ganger være å ta disse lærdommene med en dæsj humor. Slik som her, hvor vi har samlet noen typiske situasjoner du kanskje kan kjenne deg igjen i.

Mange har kjent på følelsen av å ikke ha nok penger på en misjonstur eller til å betale for oppholdet sitt, og du blir stadig fortalt at du bare må stole på Gud. Så du smiler skjevt og ber febrilsk. Så får du et bønnesvar og penger på konto.

Rett før Gud sier at du skal gi det bort. Typisk.

42 #3 2016 Mot M let

Å være UIO-er betyr mange ganger å tjene andre, enten det er å vaske skap, eller å bære vennen din på skuldrene som vasker skap. Vi har jo mange ungdom og har mange oppdrag så…

Det kommer alle mulige slags folk på DTS. Noen har vært kristne hele livet, mens andre har en «litt» annen bakgrunn. At DTS er livsforvandlende er ingen overdrivelse.

Det er mer i

Mot M let

på nett og brett

Å kunne veien rundt reglene i UIO, kan være nyttig. DTS lederen din kan ikke si mye på dette hvis de faktisk har sagt at du bare kan pakke en sekk. Hvem sa den måtte være liten?

Gå til

www.motmålet.no

for å se masse ekstra bilder og videoer som ikke er med i papirutgaven.

Den dagen på DTS hvor du blir kastet ut på gata for å dele de gode nyhetene, men du er livredd, og pugger alt du har lært.

I digitalutdgaven er det knapper som du kan trykke på, som gir deg bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

Mot M let #3 2016

43

Andre boller

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

Når vi blir født på ny stiger vi inn i også Guds rike. Vår omvendelse er et oppgjør med synden, urettferdighet og fiendskap med Gud. For en herlig og befriende mulighet å kunne vandre med Gud; være i Guds evige hensikt!

Johannes’ åpenbaring 19,7-8 forteller oss at Kristi brud forbereder seg til bryllup og at klærne som skinner så rent og fint er de helliges rettferdige gjerninger. 2 Tim 3,15-17 viser oss at Skriften er en veileder til rettferdighet. Den skriften Paulus snakker om er det vi kjenner som Det gamle testamentet, da heller ikke hans egne brev var ferdigskrevet da han skrev dette.

Bibelen, verdens mest verdifulle bok, viser oss Guds veier for alle deler av livet og samfunnets ulike områder. I Jesus vandrer vi ikke på disse veiene i kjødelig loviskhet, men nå som et kjærlighetsuttrykk. Jesus sa «Dere er verdens lys» (Joh 5,14) for at verden skal kunne lære Gud å kjenne gjennom våre liv.

Jesu mål er å forlike ALT med Gud; hele skaperverket. Et av områdene som av mange betraktes mer som en motesak, enn noe som er viktig i Guds rike, er helse og ernæring. Nærmere studier vil vise at hovedgrunnen til at vår samfunn er så fullt av sykdom og avhengighet, er nettopp fordi vi ikke vandrer på Guds veier. Synden i Edens hage involverte mat. Sodoma og Gomorra fikk skyld til dom gjennom sitt begjær etter mat, og Israel ble satt som et lys for nasjonene gjennom alle sine uttrykk også i matveien. Dette er ikke et område vi kan gi fra oss og kalle irrelevant!

Peanøttsmør:

e tilsetningene i Vil du unngå alle de usunn a med å lage ditt barnas «helgepålegg»? Hv de nøtter (f.eks. eget? Knus og bland ønske nøtter). Det sunne mandler, hassel- eller pea ttene gjør pålegget fettet som allerede er i nø også tilsette mykt og smørbart. Man kan ak. bakekakao for sjokoladesm

t smør: Hjemmelagetet t behold-

et 1. Hell kremfløte i tøyglass). lte sy t m to s. ek er (f.

-20 min til my15 2. Rist tålmodig i fra smøret. sen plutselig skilles matlaging). an brukes til annen (k en ys m av ll He 3. m trimmer ør er en aktivitet so sm te ris Å l: rse va Ad venners latlegg til dine egne og kondisen godt, i til termuskler.

c

R.A.W. Truth seminaret er en åpenbaringsstund inn i Guds fantastiske visdom. Det handler om å forkynne det gode budskapet om Guds rike, at vi omvender oss til å vandre på Guds veier. Noen av nøkkelprinsippene som formidles er: 1) Spis det som Gud har skapt og gitt oss til vår ernæring.

2) Så langt som mulig, spis maten i sin opprinnelige form, uten at det har vært gjennom en prosess mennesker tenker er bedre.

3) Unngå avhengighet av mat. La ikke mat eller drikke bli din gud!

Dette handler om å gjenopprette Bibelens rolle som autoritet, deretter får historiske vitner tale gjennom kulturelle uttrykk og så får vitenskapen belyse det Bibelen har vist oss.

Så dreier altså ikke helse og ernæring seg om oss, men om han som har kjøpt oss fri. For «Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!» (1 Kor 6:20) Er du interessert i å høre mer om helse og ernæring i bibelsk perspektiv? Da kan du se videoopptak av R.A.W. Truth Seminar på Grimerud (Engelsk/ Norsk) her: http://www.engage-now.org/raw-truth/ Sindre Værnes

Oppskrift Sindre værnes 45 år, gift, tre barn.

Jobber som stab på Grimerud. Tok DTS på Mercy Ships i Texas i 1996.

Surkål

:

1. Skjær kå Alle foto l i strimler : ANd og legg de r e as 2. Tilsett Grim m i en boll en neve sa stad e . lt .

Salbu 3. Kna kåle n til den n aturlig gir 4. La kåle fra seg van n li n. uker. Ferm gge og godgjøre seg i et glass i enteringen noen dage so som vi kje m skjer da r/ nner fra m gjør kålen ange norsk o smaken er m ti l su rkål e tra langt bedre en surkål fr disjonsretter, og a fabrikk!

Helt Naturlig

c en med et ekk åpning D .

6 sk ti bio lasset på et K Y-sopp (sym kle og sett g B d O ån C h S it g b o , en n sted.

1. Skaff deg r) fra en ven lunt mørkt terier og gjæ ak b . ss av la av omgivi’ g n g ig g lo ‘ko nomsikti . Avhen n 7 je g rt o st buchaen legg den i et n og tilsene vil kom an v el r te li 4 p noen uker 2. Kok op re ferdig ila. æ v . er k k su ) åneder. sett 1 kopp ser (svart te til et par m o p te 4 r le 3. La 3 el e. nsket styrk trekke til ø temperatur. m ro l en ti soppen.

4. Avkjøl te i glasset med er v o en te 5. Hell

a-te: ombush

Mot M let #3 2016

45

Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no

NORGES STØRSTE VAREHUS FOR MOBIL FERIE

Den gode ferieopplevelsen… ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

46 #3 2016 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole Hvert år tar mellom 200 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Sørlandet, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no

Hedemarken friskole

UIO Norge på nett

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

FamilieFokus, UIOs familiearbeid Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps­rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar­weekender lokalt.

Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontakt­personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

Hjertefokus Eilif og Marit Haaland Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: eilif.haland@isf.uib.no www.hjertefokus.no

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer).

Konto nr: 3000 14 69378 Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Miriam Boge - Ålesund Kjell Ekman - Porsgrunn

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder.

Runar Byberg, nestleder

UIOs bønnetjeneste Trenger du forbønn?

Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Mot M let #3 2016

47

Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag.

Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag?

Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer.

Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss.

Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

«UIO-misjonærer er ikke som andre misjonærer» Vilde (8) og Sara Sofie (9) fra Klepp på Jæren, var i sommer med sine familier på misjonstur til Latvia. I regi av UIO-tjenesten Familiy Adventures, var 15 familier, fordelt på fire ulike team, på misjonstur i sommer.

Foto: Privat