Mot Målet #4 2016

Ungdom i Oppdrag Norge

#4 2016 | årg. 44

MOT M LET

8-23 Tema: Å høre Guds stemme 6-7 22-23 26-27

Friskolen feiret 25 år Guds stemme og manipulasjon Pionerer til Sagaøya

Ungdom i Oppdrag

Mot M let Forside IllustrasjonsFoto: Unsplash / David Beale

Mot Målet kommer ut fire eller fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli

Leder

3

Redaktørens

5

Friskolen feiret 25 år

6-7

Tema: Intro

8-9

Tema: Hvordan høre Guds stemme

10-11

Tema: Da Gud snakket til meg

12-13

Tema: Guds stemme

14-15

Tema: Rydde plass for stillheten

16-17

Tema: Når Gud er stille

18-19

Tema: Var det bare de første kristne

20-21

Tema: Når å høre Guds stemme blir manipulasjon 22-23 Bibelen til Alle i Troms

24-25

Redaksjon: Geir Edvin Frøen, Jan Willem Middag, Glenn Tosbotn (pseudonym), Julie Hjortland Valsø, Andreas Grimstad Salbu, Ingrid Vatnar Olsen og Andreas Nordli.

Pionerer til Sagaøya

26-27

UIOs verdi: Gjestfrihet

28-29

Fremmed – men ikke forlatt

30-31

Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD)

Borgen bygger nytt

32

Trener ledere fra hele Europa

33

Bidragsytere: Harald Nyen, Monica Rønningstad, Chris Duwe, Britt Solveig Spilde, Tore Johanse, Ria Wiersema, Runar Byberg, Courtney Ware, Tarmo Paavali, Laken Chapman Sandrød, Jorunn Valbø Tran, Terje Konradsen, Kahli Harvey, Hanne Eliassen og Sindre Værnes.

Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00.

Materialfrist nr 1 – 2017 er 1. feb Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 8 900 ISSN: 0333-399X

ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

Bibelkveld i Kristiansand

34-35

Er UIO Norges største misjonsorganisasjon

36-37

Ta et steg ut i misjon

38-39

Weekend for pedagoger

40-41

På nett med Hanne

42-43

Andre boller: Kefirvafler

44-45

Disippeltreningsskoler i 2017 Jan

Feb Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug Sep

Okt Nov Dec

Backpack-DTS 12. Jan - 16. Juni Rogaland Mercy-DTS 21. Sep 2017 - 24. Apr 2108 Rogaland DTS Refugee-track August - Juni Oslo DTS med UNI-track August - Juni Oslo Familie-DTS 5. Mars - 28. Juli Grimerud Saturate-DTS September - Juni Grimerud Creative-DTS 22. Sep - 23. Mai Ålesund Motor & Mission-DTS 11. Jan - Juni Sep - Mai Skien Thirst for Life-DTS 11. Jan - Juni Skien Mission:Europe-DTS 11. Jan - Juni Skien Impact-DTS Sep - Mai Skien Destiny-DTS 13. Sep - 18. Mars / 3. Juli Skjærgårdsheimen Justice and Borgen youth leader-DTS

5. Sep - 18. Mars Borgen Adventure-DTS 14. Sep - 25. Mai Nordland

Videregående skoler og kurs (i University of the Nations) Jan

Feb Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug Sep

Okt Nov Dec

Bible Core Course 2. April - 23. Juni Rogaland Bible Core Course 18. Sept - 16. Des Rogaland Chronological School of Biblical Studies Sept 2017 - August 2018 Grimerud Foundations in Education Mars 2017 - Juni 2018 Grimerud School of Pioneering and Leadership Sept 2017 - Des 2017 Grimerud School of Missional Communities Sept 2017 - Mai 2018 Skien Bible School for the Nations Aug - Mars Skjærgårdsheimen School of Frontier Missions 21. Mars - 17. Juni Skjærgårdsheimen School of Biblical Christian Worldview 2. April - 24. Juni Borgen Word by Heart 21. Mars - 10. Juni Skjærgårdsheimen Bible for Life Aug 2017 - Juni 2018Grimerud

Arrangementer i Ungdom i Oppdrag i 2017 Jan

Feb Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug Sep

Okt Nov Dec

Pedagoghelg 3. - 5. Feb Grimerud, Ottestad Sammen for Hans Ansikt 24. - 26. Feb Grimerud, Ottestad Mission Adventures 26. Juni - 8. Juli Grimerud, Ottestad reACT 17. - 19. Feb Skien Mission Adventures Juni - Juli Skien Mission Adventures 2. - 5. Juni + 23. Juni - 3. Juli (Outreach) Skjærgårdsheimen Word By Heart (åpent kurs) 21. Mars - April (5 uker) Skjærgårdsheimen GOfest 17 3. - 6. Aug Stavern Samlivskurs, Gottman 10. - 12. Feb Grimerud, Ottestad Ekteparkonferanse 11. Feb Hånes Frikirke, Kristiansand Påskefestval 9. - 11. April Grimerud, Ottestad Hjertefokus Seminar 10. - 17. Feb Borgen Hjertefokus Seminar 3. - 10. Feb Hermon Høyfjellssenter Hjertefokus Seminar 23. - 30. April KRIK Høyfjellssenter Hemsedal Familieleir 10. - 15. Juli Skjærgårdsheimen, Kristiansand Familieleir 17. - 22. Juli Skjærgårdsheimen, Kristiansand Familieleir 10. - 15. Juli Flämslätt, Sverige Familieleir 17. - 22. Juli Flämslätt, Sverige Familieleir 24. - 29. Juli Flämslätt, Sverige Familieleir 31. Juli - 6. Aug Flämslätt, Sverige Familieleir 10. - 15. Juli Lyngmo, Vestlandet Familieleir 17. - 22. Juli Grimerud, Ottestad Family Adventures 30. Juni - 13. Juli Grimerud, Ottestad Intercultural Couples Course 10. - 12. Mars Thorbjørnrud Hotell Nyttårsleir 28. Des Grimerud, Ottestad Krussetrening 6. - 9. April Grimerud, Ottestad Mission Adventures 26. Juni - 8. Juli Grimerud, Ottestad Ungdomslederretreat 24. - 26. Nov Grimerud, Ottestad Unge Par Weekend 10. - 12. Nov Hermon Høyfjellssenter Mission Weekend 1. - 3. Sept Grimerud, Ottestad Prayer Room Intensive 8. - 28. Mai Grimerud, Ottestad Feast of the tabernacle 5. - 14. Okt Grimerud, Ottestad Mission 17 November Bergen DIVE 5. - 7. Mai Nordtun, Engavågen Trænateam 3. - 10. Juni Nordland REACH 5. - 7. Mai Kristiansand Inspirasjonshelg Familiefokus 27. - 29. Jan Grimerud Ektepar Weekend 22. - 29. Okt Innvik

Bakgrunnsbilde: Unsplash / Teddy Kelley

Leder

Bærekraft til å forvandle I følge sosiologene tilhører jeg Generasjon X. Det er vi som er født mellom 1965 og frem mot begynnelsen av åttitallet. Vi er ironiske, kritiske og selvrealiserende. Og vi er den første generasjonen hvor de fleste tok høyere utdanning.

Foreldrene våre tilhører de såkalte babyboomerne, de som ble født etter andre verdenskrig. Mine barn tilhører millenniumsgenerasjonen. Det er de som ble født samtidig med Internett og er vokst opp med sosiale medier som sin viktigste informasjonskanal og relasjonelle møteplass.

Hver generasjon har sine egne helter, sine måter å dyrke heltene på og faktorer som skaper helter. Og selv om mange ting er likt generasjonene imellom, er og noe ulikt.

kobles sammen, vil summen si mer om hvem Gud er – enn om vi skulle holde generasjonene adskilt.

I Bibelen presenterer Gud seg som Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Kanskje gjør han dette for å understreke at han er generasjonenes Gud? Når alle tre generasjonene kan fungere sammen, da vil det oppstå bærekraft til å forvandle. Jeg tror det var slik Gud ville det skulle være. En generasjon alene kan si noe om hvem Gud er.

Men det er ikke før generasjonene kobles sammen, at totalen speiler Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

Det er den eldste generasjonens ansvar å sørge for at de to yngre generasjonene ikke frakobles.

Det kan nærmest virke som om det er genetisk betinget; det er nemlig som regel den yngste generasjonen som står bak innovasjon og nytenkning. De kan være kritiske til det etablerte og leter intuitivt etter nye måter å gjøre nye ting på. Slik blir den yngste generasjonen som spissen på en pil som drar resten av pilen med seg og trenger inn i målet den skytes mot.

Det er den eldste generasjonens ansvar å sørge for at de to yngre generasjonene ikke frakobles. Det er ikke alltid lett, særlig ikke når ting gjøres annerledes enn før. Men dersom de to eldste generasjonen ikke gir rom for unge mennesker til å skape, være kreative og gjøre nye ting på nye måter, da vil de løsrive seg fra de eldste. Slik vil de ende opp uten evne til å være «styrefjær».

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli

Foto: Jan Erik Solberg Johansen

Men om en pilspiss legges i buen og slippes fra den stramme strengen, vil den ikke nå særlig langt. Uten skaft og styrefjær faller den bare til bakken. Styrefjæren sørger for riktig retning, mens skaftet sørger for skyv, kraft og tyngde. Dette er de to andre generasjonene.

Fordi vi alle er skapt i Guds bilde, tenker jeg at hver enkelt generasjon speiler noe av hvem Gud er. Og når generasjonene Mot M let #4 2016

3

4

#4 2016 Mot M let

Redaktør

Førsteinntrykk De første gangene jeg hørte Guds stemme, snakket han om misjon.

Jeg sto på et fjøstak i Island. I flere dager hadde jeg skrapt bort værbitt maling fra de gamle plankene på fasaden. Jeg hadde tatt meg et friår for å backpacke på Sagaøya. Nå vurderte jeg å utvide friåret mitt og etablere en livsstil som skulle bestå av reising og opplevelse.

Da slo meg en tanke ned i meg – der jeg stod på fjøstaket på Island. «Hvis du kan gjør dette for deg selv, så kan du gjøre det for Gud óg». Det kom som en utfordring og det traff meg med overbevisning. Samtidig kjente jeg også at Gud gav meg frihet til å velge hva jeg ville gjøre med det han hadde sagt.

Jeg tok utfordringen og gjorde meg klar for å dra på DTS i Norge året etter.

Redaktør Jan Willem Middag 35 år, fra Gramsbergen i Nederland, gift med Marina, ett barn.

Grafiker, illustratør og redaktør for UIO Norge.

Tok DTS på Borgen i 2005/06

Tolv år har gått siden denne sommerdagen. I dag er det «å høre fra Gud» blitt noe ganske vanlig for meg og familien min. Ja, faktisk noe dyrebart som jeg aldri vil gi slipp på eller gå utenom.

Hvilken betydning har det i ditt liv, at Gud snakker med deg? Ville livet ditt har vært annerledes hvis ikke Gud hadde latt høre fra seg?

I dette nummer av Mot Målet vil du lese at vi fortsetter å fullføre det Gud har kalt oss til. Vi trener unge mennesker til misjon, bidrar å til gi (bokstavelig talt) Guds ord til mennesker i Norge og sender misjonsteam til nye steder i verden, og med gjestfrihet møter vi de fremmede som har kommet til oss.

Gud har gitt oss til et stort oppdrag, som vi steg for steg får utvikle og se oppfylt med egne øyne. Det gir oss stor glede og takknemlighet når vi selv kan se at Guds rike vokser.

Fra redaksjonen i Mot Målet og alle i Ungdom i Oppdrag ønsker vi deg en god jul og Guds velsignelse inn i det nye året

«Er det virkelig deg, Gud?» Det er et spørsmål mange UIOere har stilt seg etter å ha forsøkt å høre Guds stemme. Vi tror Gud er en personlig Gud som taler til sine barn, og vi trenger som hans barn å øve oss på finne stillheten der vi lar Gud tale til oss.

Illustrasjonsfoto: pexels.com / Anthony Tori

Mot M let #4 2016

5

Friskolen feiret 25 år I august 1991 var første skoledag til Hedmarken Friskole. Det begynte med en visjon nesten ti år tidligere.

Tidlig på åttitallet begynte Nils Helge og Toril Karstad å drømme om å starte en friskole på kristen grunn. Nils Helge tok permisjon fra jobben sin for å undersøke saken, bygge kompetanse og utvikle visjon. Å starte en friskole i Norge på grunnskolenivå var ingen enkel sak på den tiden.

Siden andre verdenskrig hadde nemlig ingen fått statlig godkjennelse.

I 1987 ble søknaden sendt inn til undervisningsdepartementet med spørsmål om godkjennelse av en ny friskole på Hedmarken.

I departementet ble søknaden lagt i en skuff.

Og der ble den liggende i over ett år. Etter hvert begynte Harald Nyen å jobbe videre med oppstart av skolen. Han kontaktet en bekjent i departementet og spurte hvordan det lå an med søknaden. Han fikk bekreftet det han fryktet, søknaden lå fremdeles i skuffen. På søknaden var det festet en gul post-it lapp: «Dette bør vi se nærmere på», stod det.

I 1989 kom godkjennelsen. Mot nær sagt alle odds. Og i august 1991 troppet ti elever opp på første skoledag. I etterkant har det kommet et ras av nye friskoler i Norge, både kristne og andre med alternativ pedagogikk. Slik var Hedmarken Friskole med og bante vei for den kristne friskolen i Norge.

Fra den spede begynnelsen i 1991, har skolen i dag 156 elever fra 103 familier og foreldre fra 27 nasjoner. 221 elever har tatt avsluttende grunnskoleeksamen.

Mot Målet

6

#4 2016 Mot M let

Under: Inspektør Ove Randgård og rektor Hilde Sætrang planter et tre på Friskolen.

På skolens fane er det avbildet et tre, et symbol som er hentet fra Salme 1,3: «Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.»

Hvorfor startet UIO en grunnskole?

I mange år har UIO snakket om å påvirke samfunnet rundt oss med bibelske verdier.

Derfor er skolen en viktig arena.

Hvorfor starte kristen friskole? Vel, det er akkurat like naturlig som at Ungdom i Oppdrag startet familiearbeid og barnehage. UIO ønsker å nå unge mennesker, og ved å starte familiearbeid, barnehage og skole møtes vi på de tre viktigste arenaene for barnas vekst og utvikling.

Vismannen sier i Ordsp. 22,6 «Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel» Gjennom det peker han på en viktig begrunnelse: Barnet og den unge må trenes fra ung alder.

Over: I forbindelse med jubileet hadde Jan Honningdal komponert en ny skolesang. Denne ble fremført av skolens elever på jubileumsmarkeringen ved Friskolen.

Begge foto: Monica Rønningstad

Læringsarbeidet i den kristne skolen bygger på et bibelsk verdensbilde med Gud som skaper og opprettholder av alt liv. Hvert enkelt barn har uendelig verdi fordi det er skapt i Guds bilde. Gjennom arbeidet i skolen kan vi være med å hjelpe foreldrene, slik at barna får en trygg identitet.

I «Identitet og dialog» (NOU 1995) leser vi følgende: «En gjør ikke små barn frie ved å utsette dem for en kakofoni av usammenhengende kunnskaper om flest mulige alternativ. Heller risikerer vi at de blir usikre og manipulerbare i sitt personlighetsmønster».

Altså; legg til rette for at barna kan få en grunnfestet tro, slik at de blir trygge – da kan de gå i dialog med mennesker med andre livssyn.

Våre elever får selvsagt gode allmennkunnskaper, det ligger i mandatet til å drive skole. Men vi kan gi elevene faglig undervisning i en ramme der gudsrikedimensjonen preger måten vi møter både elevene og fagstoffet. Det er ikke sikkert innholdet i undervisningen og i timene blir så veldig forskjellig fra den offentlige skolen. Men arbeidet er preget av kristne verdier, og vi tror at det vil påvirke elevenes holdninger.

Erfaringen viser at elever som kommer fra Friskolen har et svært godt faglig grunnlag til å møte den videre utdanningen. I tillegg får skolen mange tilbakemeldinger på at de har en måte å være på, har holdninger og verdier som oppleves som positive i de miljøene de kommer. ~

Artikkel Harald Nyen 71 år, Gift med Reidun, 3 barn, 7 barnebarn. Bor på Hedemarken (fra Oslo). Pensjonist. Var med å starte Friskolen til UIO, og var rektor i mange år.

DTS: Canberra/ Australia 1993

Mot M let #4 2016

7

TEM Å høre Guds stemme

8

#4 2016 Mot M let

tema Å høre Guds stemme

Å høre Guds stemme.

Før prøvde jeg å høre fra Gud når jeg trengte en fasit. «Gud, skal jeg gå på den skolen?», «Ta den jobben?» eller «Er han den mannen jeg skal gifte meg med?» Ingen av gangene kom det noen skrift på veggen, eller en mørk mannsstemme med klang i hodet. Oftest har det vært skritt for skritt, tanke for tanke. En fred eller ro for valget jeg tok.

Jeg husker første gang jeg var på et seminar om å høre Guds stemme. Da ble jeg overrasket over hva som ble sagt: Alle gode ting er fra Gud. Får du en tanke som er god, er det mest sannsynlig fra Gud. Så for å høre Guds stemme trengte jeg ikke få steintavler i postkassen. Jeg lærte at det handler om å bruke tid med Gud, lese bibelen, be og være med Gud - «finne kanalen» på en måte.

Jeg begynte å innse hvor urettferdig jeg hadde vært. Tenk om en venn av meg hadde behandlet meg på den måten, og bare spurt meg til råds når de trengte noe, aldri lærte noe om meg om hva jeg tenkte eller følte? Eller tenk om jeg hadde bare kommet til min far når jeg trengte svar på ting, og aldri ellers? Jeg forstod at jeg måtte behandle Gud på samme måten. Vi trengte å bruke mer tid sammen. Gud kunne jo fortelle meg så mye mer enn fasiten på hvor livet mitt skulle hen – selv om han for det meste var ganske hemmelighetsfull med det. Han kunne fortelle meg sannheter om meg selv, gjennom Bibelen, eller tanker jeg fikk, gjennom bønn og bønnesvar. Han kunne la meg be for andre og høre fra Gud om dem. Slik åpnet en helt ny verden seg, og det ble lettere å høre fra Gud. Fordi jeg ble bedre og bedre kjent med ham.

I denne utgaven av Mot Målet skal vi få lese om folk som hører Guds stemme. Som drar til fremmede land fordi de føler Gud sender dem dit. At det kan være vanskelig å høre fra Gud i hverdagen. Hva man gjør når Gud er stille, og hva Bibelen forteller om å høre fra Gud. Vi håper du kan lære mer om at Gud er en Gud som taler til sine barn. Å høre fra Gud er ikke noe vi gjør fordi vi først og fremst trenger en fasit. Vi gjør det fordi han er vår himmelske far og vi er hans barn.

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Kommentar Julie Hjortland Valsø 24 år, fra Hamar/ Bergen, gift. Jobber som konseptutvikler for digitale medier hos Monster. Tok DTS på Sola i 2011.

Mot M let #4 2016

9

Hvordan høre Guds stemme Gud er en personlig Gud og er vår himmelske far som taler til sine barn. Her kommer noen tips og råd til hvordan du kan lære deg å høre hans stemme.

Undervisning Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Bachelor i teologi og ledelse, og jobber med lederutvikling og lovsangsarbeid i UIO Skien. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

1. Øving gjør mester Man blir ikke flink uten å øve. Det kan være vanskelig å vite hva som er Gud og hva som er oss selv. En god øvelse kan være å spørre Gud om å få et ord du kan gi som oppmuntring til en annen. Når du deler det med personen kan du se på reaksjonen om det traff. Om det ikke var Gud, skadet det uansett ikke, da det du delte var oppmuntrende. Jo flere ganger du gjør dette, jo flinkere vil du bli til å kjenne igjen Guds stemme.

2. Forventning Gud kan tale selv om vi ikke forventer det.

Men som regel hjelper det å ha forventning. Å stille seg disponibel og be Gud tale til deg, åpner og gir rom for Gud. Ofte kan vi tenke at Gud ikke bryr seg om å tale til oss, men det er ikke sant. Faktum er at Gud elsker å kommunisere med oss. Det er først og fremst opp til ham, ikke noe vi skal prestere. Så slapp av og ha tro til at han vil tale.

3. Legge bort egne tanker Mye stjeler vår oppmerksomhet og hindrer oss fra å høre Gud. Spesielt unge mennesker er utsatt for så mye ytre stimuli gjennom alle mulige medier at mange ikke evner. De kan og være redd for stillhet. I tillegg tenker vi på mye; alt man skulle ha gjort, matteprøven, eller dagens middag. En nøkkel for å høre Guds stemme er å be ham stilne våre egne tanker. Og ikke minst bare være i stillhet. Det kan gjøre det enklere å høre Gud. 4. Det første jeg tenker på Når jeg forsøker å høre Guds stemme lukker jeg som regel øynene. Den første konkrete

10 #4 2016 Mot M let

tanken eller bildet jeg får i hodet kan ofte være fra Gud. Legg merke til tanker eller annet som du naturlig ikke ville tenke på. For eksempel kan du se for deg at du er i en ørken. Plutselig dukker det opp en snømann! Litt sånn kan det være med Gud, at det plutselig dukker opp noe i tankene som virker tilfeldig, eller som du tenker ikke kunne vært fra deg selv.

5. Ulike måter han taler Gud taler på mange forskjellige måter. Han kjenner personligheten vår og vet hvordan han taler til den enkelte. Han kan blant annet tale gjennom en tanke, et bilde, illustrasjon, visjon, gjennom en sang, i naturen og selvsagt gjennom sitt ord i Bibelen. Det er viktig at vi ikke begrenser Gud eller forsøker å «bestemme» hvordan Gud skal tale til oss – det er opp til ham!

tema Å høre Guds stemme

6. Stemme overens med Guds ord En nøkkel for å vite om du hørte fra Gud, er å sjekke det opp mot Guds ord og hans karakter. Gud motsier aldri seg selv, og forandrer seg ikke. Har du for eksempel lovet å skulle hjelpe noen med en tjeneste, men plutselig føler at Gud sier noe annet, kan det jo være at det ikke er ham. For Jesus sier i Matteus 5, 37: «La et ja være ja og et nei være nei!».

7. Lydighet - teste ordet Jakob formaner oss til å være ordets gjørere, og ikke bare dets hørere. Vi må handle på det vi opplever Gud taler, så lenge det samstemmer med Guds ord. På denne måten kan vi teste ordet, og se om det stemte. Dette er et viktig element ved å lære seg å gjenkjenne Guds stemme. Det kan være skummelt, men vi trenger å gå ut av komfortsonen i blant.

8. Ydmykhet Når en skal dele det som Gud legger en på hjertet, er det sjeldent riktig å uttrykke seg med «Så sier Herren». Dette kan oppleves manipulerende og være direkte skadelig. Det er viktig å beholde en ydmyk holdning, og erkjenne at vi ikke alltid hører rett. Du kan for eksempel si at du øver på å høre Guds stemme, og forklare at de bare kan glemme det om de ikke opplever at det stemmer.

Mennesker er skapt forskjellig. Derfor taler Gud til oss på ulike måter. Skal vi høre fra Gud trenger vi å øve oss illustrasjonsfoto: Unsplash / David Beale

9. Viktigheten av å kjenne Gud Jo mer vi kjenner Gud, jo enklere vil det være å høre ham. «Mine får, hører min stemme», sier Jesus i Johannes 10. Om vi ønsker å lære å høre Gud, er det helt nødvendig å bruke tid i hans nærvær; i bønn, bibellesning og tilbedelse.

~ Mot M let #4 2016

11

Da Gud snakket til meg

Mot Målet har bedt fire personer fortelle en historie om da Gud talte.

Hundre tusen CD-er?

Da jeg ble kjent med Jesus, begynte jeg å brenne for å invitere flere mennesker til å leve for og med Gud. Dette ble koblet sammen med mitt hjerte for barn og tenåringer. Etter at jeg hadde trykket de første hundre Øystein CD-ene som jeg hadde laget hjemme på PC-en, snakket jeg med en jente på ti år som het Maiken. Hun hadde hørt på CD-en og var blitt begeistret for opplegget.

«Kanskje du kan lage 100 000 Øystein CD-er?» sa hun en dag. Denne tanken slapp meg ikke. For en fin tanke, å nå hundretusen mennesker med et budskap om Gud! Det hørtes ut som noe som stemte med Markus 16,15: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt».

Slik ledet Gud meg til å drømme om å nå hvert hjem i Norge med et budskap om vår skaper, frelser og dommer. Og det holder jeg fortsatt på med.

Chris Duwe (39) komme fra Tyskland. Han leder «Øystein-prosjektet», en UIO-tjeneste som deler evangeliet med barn og unge i Norge. Han tok DTS på Anastasis i 1997.

En tanke om et navn Jeg var på besøk hos en venninne i Liverpool. En kveld tok hun meg med til byen for å vise meg litt rundt. Mens vi gikk nedover gata, fikk jeg en tanke som jeg ganske raskt gjenkjente kunne være fra Gud: «Snart kommer vi til å møte ei jente som heter Melissa og hun har en syk mamma du skal be for» Vi gikk videre og noen minutter senere stoppa vi opp for å se på noe venninnen min ville vise meg. Da kom en jentegjeng gående mot oss. Jeg tok mot til meg og ropte: «Melissa?» Plutselig stoppa en av jentene og kom mot meg. Jeg forklarte at dette kunne virke litt rart. Men jeg sa at Gud kunne navnet hennes og at han kjente henne.

Jeg spurte henne om hun hadde en syk mor. Det hadde hun. Der ute på gata bad vi sammen for henne. Etterpå fikk vi dele med Melissa om hvor mye Gud bryr seg om henne.

Britt Solveig Spilde (31) kommer fra Ål i Hallingdal. Hun Leder Mission:Europe i UIO Skien, som fokuserer på menighetsplanting i Europa. Hun tok DTS i Skien i 2003.

12

#4 2016 Mot M let

tema Å høre Guds stemme Fire bokstaver som jeg ikke visste hva betydde Våren 1997 var jeg student på en bønneskole på UIO Skjærgårdsheimen. En dag fikk vi undervisning om unådde folkeslag og viktigheten av å nå disse med evangeliet. Den kvinnelige læreren utfordret oss: «Alle burde ha et unådd folkeslag å be for!» Vi fikk beskjed om å være stille og be over dette.

Jeg lukket øynene mine, og ba om at Gud måtte gi meg et folkeslag å be for. Plutselig så jeg fire store bokstaver. Jeg skrev dem ned og tenkte at jeg senere skulle finne ut om dette virkelig var navnet på et folkeslag. Men jeg la det bort og glemte nesten hele greia.

En måned senere kom Alv Magnus på besøk i klassen. På den tiden var han leder for Ungdom i Oppdrag. Han var veldig begeistret, for han hadde nettopp vært i Nord-Thailand og møtt et unådd folkeslag. «Dette er navnet på folkeslaget jeg møtte», sa han og skrev på tavla. Med store bokstaver, akkurat slik jeg hadde sett det en måned før, skrev han de nøyaktig samme fire bokstavene jeg hadde sett, nemlig «SHAN».

I dag ber jeg ikke bare for shanfolket. Jeg har bodd blant dem i mer enn tolv år, og er med på å nå dem med de gode nyhetene. Jeg har til og med giftet meg med en shankvinne.

Tore Johansen (47) kommer fra Oslo. Han bor i Nord-Thailand, der han arbeider blant shanfolket fra Myanmar. Han tok DTS i Skien 1995.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Kristopher ROller

En hørbar stemme, ett ord og en video En vårdag i 2008 satt jeg i hagen min i Nederland og tilba Gud. Plutselig kjente jeg hans nærvær på en måte jeg aldri før hadde opplevd. Jeg hørte plutselig en hørbar stemme si: «Er du villig til å gi opp alt?» Jeg så meg rundt, men det var ingen andre der i hagen. Hjertet mitt var fylt med glede, og min respons var et stort «ja!».

Som tiåring opplevde jeg at Gud hadde kalt meg til misjon, men jeg hadde aldri visst hvordan dette ville se ut. Nå bekreftet han kallet mitt til nasjonene.

I august, noen måneder senere, lå jeg våken i sengen. I løpet av den siste tiden hadde jeg våknet samme tid hver morgen og jeg brukte tiden til be.

Denne morgenen var det annerledes. Jeg så en video bli avspilt foran øynene mine. Jeg kunne se et sted jeg aldri før hadde sett. Det var en stor bygning, omringet av åkerlandskap. Stedet lå ned mot en stor innsjø, med noen lave fjell i horisonten. På åkrene var det mange unge mennesker som jobbet.

«Jeg vil ta deg til dette stedet, et sted der unge blir gjenopprettet, trent og sendt ut», hørte jeg stemmen fortelle.

«Men hvor er det?» spurte jeg.

«Norge», svarte stemmen.

Jeg ba Gud om å bekrefte det han hadde sagt til meg. Jeg kjente jo ingen fra Norge og jeg hadde heller aldri vært der.

Mannen min jobbet som grafisk designer på en skole. Noen dager senere kom han hjem og fortalte at skolen skulle begynne med utveksling av elever til Norge, og at han derfor måtte reise dit på et besøk snart. Da delte jeg med ham hva jeg opplevde Gud hadde sagt til meg.

Vi begynte å forberede oss til det som lå foran og startet på norskkurs, som tilfeldigvis var i den byen vi bodde. Flere ganger reiste vi til Norge for å se om vi fant stedet som Gud hadde vist meg.

I 2010 leste jeg på nettet om et sted som het Grimerud, en gård som lå vakkert til ved Mjøsa.

Med en gang jeg leste beskrivelsen av dette stedet, begynte hjertet mitt å banke hardt. Jeg fant til slutt noen bilder. Stedet var helt likt bildene som Gud hadde vist meg to år tidligere.

Tre år senere flyttet min familie og jeg endelig til Grimerud.

Ria Wiersema (46) kommer fra Nederland. Hun leder nå vertskapsteamet på Grimerud. Hun tok DTS på Grimerud i 2013.

Mot M let #4 2016

13

Guds stemme «Hvem vil du ligne meg med?», spør Gud i Jesaja. En menneskelagd avgud er taus.

Slik vil de alltid være. Våre avguder, med mindre de er personer vi dyrker som idoler, vil alltid være tause.

I menneskers bilde er Gud også ofte taus. Menneskers forståelse av Gud avskriver ofte hans evne til å tale – kanskje fordi han er usynlig? Eller kanskje fordi vi tror han ikke bryr seg?

Da jeg kjøpte en fiat Jeg skulle kjøpe min første bil. Den rimeligste jeg kunne finne var en Fiat Uno. Etter at jeg begynte å lese til salgs-annonser, ble jeg overrasket. Jeg oppdaget at det var Uno-er over alt! På E6, på alle parkeringsplasser, det var drøssevis av til salgsannonser. Jeg ble overbevist om det var antallet biler og ikke kvaliteten som gjorde de rimelige.

– Til slutt kjøpte jeg en selv.

Antall Fiat-er på veien hadde ikke endret seg.

Det var bare jeg som hadde blitt oppmerksom på de. Jeg hadde forandret meg.

Taler han i dag?

Senere plukket jeg opp en bok som stilte spørsmålet: Taler Gud i dag? Alle som leser Bibelen ser jo at Gud kommuniserer med mennesker.

«Så talte Herren med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen», heter det i 2.

Mosebok 33.

OK – han kommuniserer, både med Moses og profetene.

Men taler han i dag? Vil han si noe til meg?

Boken jeg leste konkluderte med at siden vi både har det skrevne Guds ord (Bibelen) og et fornuftig hode å bruke, trengte ikke Gud å tale lenger. Vi har på en måte både kart og kompass for å finne frem.

Jeg kjente at jeg ville protestere. Har vi gjort Gud til en taus avgud?

Monolog eller dialog?

Det nye testamentet fortsetter med å beskrive 14

#4 2016 Mot M let

Guds som en som kommuniserer, og siterer Jesus som sier «mine sauer hører min røst. Jeg kjenner dem og de følger meg» (Joh 10,27) Om du kaller deg kristen har du allerede merket Gud kalle deg.

Det vet vi for Jesus sier at «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar Hvem vil dere ligne meg med og stille opp som min likemann? ham». (Joh 6,44).

Hvem vil dere måle meg med Det finnes ingen relasom om vi var like? sjon uten at det er komNoen øser ut gull fra pungen munikasjon. – Og det og veier opp sølv på vekt. er nødvendig at den går De leier en gullsmed som lager en gud; begge veier. Dersom Gud så bøyer de seg ned og tilber ham.

De tar ham på skulderen, bærer ham med seg bare blir vår klagemur og setter ham på plass. og vårt vennskap med Der står han og rører seg ikke av flekken.

Gud bare omhandler vår Roper de til ham, svarer han ikke, monolog, blir det ikke han kan ikke frelse dem fra nød. noen fullgod relasjon.

Jes. 46:5-7 Tro at Gud taler Tro og forventning er to vesentlige elementer i å høre fra Gud. Tro – fordi vi faktisk må tro at Gud finnes og svarer de som søker ham. Og forventning – fordi det hjelper oss til å oppdage Guds tiltale. På samme måte som Fiat Uno gikk fra å være en bil jeg aldri la merke til – til å bli en bil jeg oppdaget overalt, vil mitt hjertes lengsel gjøre Guds tiltale merkbar.

Vi skal ikke legge bort vårt fornuft ved inngangen til kirkedøren og vårt trosliv. Men Gud kaller oss til en annen dimensjon, preget av åpenbaring. Paulus sier: «For vi lever i tro, uten å se» (2Kor 5,7).

Kommunikasjon består av mange elementer.

Det sies at verbal kommunikasjon kun er 30% av budskapet. Gud bruker mer enn ord når han kommuniserer med oss.

Følelser Jeg smiler av og til når jeg hører vår sjargong som omhandler Gudsopplevelser: «Det var så bra at jeg begynte å gråte!». Gråt er for meg som barnefar ofte assosiert med noe negativt. Skrubbsår, noen som er lei seg, eller skuffelse. Likevel forstår vi at gudsopplevelsen er positiv.

Gud kommuniserer nemlig gjennom følelser.

En gang bad jeg sammen med teamet mitt en risikofylt bønn: «Gud –vil du vise oss hva du føler for disse gatebarna?» Det endte med at vi gråt i

Undervisning Runar Byberg Gift med Alice, to barn.

De etablerte UIO Skien i 1995, Jobber nå som nestleder i UIO Norge.

Tok DTS på Kona Hawaii i 1988.

tema Å høre Guds stemme

to dager. Hjertene vårt ble knust. Samtidig ble vi veldig glade. Gud hadde delt hjertet sitt med oss.

Og i profetisk tale er det viktig å huske at vi forstår kun stykkevis. (2Kor 13,9).

Salme 151 Gud taler til oss på mange måter. Noen ganger fra hans skrevne ord, enten ved at en setning «står ut» eller «treffer oss» på en måte. Andre ganger kan jeg bli minnet om bibelvers, eller oppleve at jeg tenker på en referanse uten at jeg vet hva som står der. – OK, det hender noen ganger at tenker jeg på vers som ikke eksisterer også. Jeg kjenner flere som har blitt «minnet på» å lese salme 151, for så å oppdage at siste salme i Bibelen er salme 150 ...

Noen ganger taler Gud i tankene. Noen ganger gir han oss bilder, visjoner og drømmer. Josef handlet på en drøm han fikk om natten og flyktet til Egypt med Jesus. Drømmer kan ofte kommunisere forbi vår mentale sperre og treffe hjertet.

Visdom Å høre fra Gud inviterer oss ofte til å handle i tro. Dette er spennende og kan oppleves risikofylt. Da er det utrolig viktig å bruke visdom til å avgjøre hva troshandlingen er, og hvem det er for. Man bør ikke «gå i tro» på andres bekostning og ikke sette andre i forlegenhet som et resultat av din troshandling.

Noen ganger kan det være vanskelig å høre Guds stemme, og det kan virke som om Gud vil gjemme sitt ord for oss. Dette kan han gjøre for at vi skal søke ham. Dersom Gud er taus kan du for eksempel stille deg følgende spørsmål: «Har jeg gjort det siste han sa?». Kanskje vil du finne igjen hans ledelse ved å være lydig han siste instruks?

Det profetiske Det er godt å oppleve at Gud taler til oss. Det gir oss en opplevelse av at Gud ser oss, at han vet hvordan det er med oss og hva vi står i. Noen ganger taler Gud gjennom mennesker han sender i vår vei. Profetisk tjeneste skal først og fremst være til oppmuntring og trøst, ikke korreksjon.

Profetiske hilsener fra andre bør derfor brukes som bekreftelse på hva Gud allerede sier til deg.

En god oppskrift Å lytte til Gud for liv og arbeid åpner en fantastisk dimensjon for livet. Han er en fantastisk rådgiver og vil være vår beste venn. Loren Cunningham, grunnleggeren av Youth with a Mission, har fortalt meg at nøkkelen i hans liv, er å lytte til Gud, lyde ham, og ikke gi opp. Dette er en god oppskrift for oss som vil tjene Gud. ~

Bibelen sier vi kristne kan sammenlignes med sauer.

Sauene gjenkjenner nemlig stemmen til gjeteren.

Jesus er vår gjeter, og som kristne kan vi gjenkjenne hans stemme.

illustrasjonbilde: Flickr CC / Koen van Seijnen

Mot M let #4 2016

15

Rydde plass for stillheten Er det mulig i vår verden som er så full av lyd og støy å gjøre ingenting? Når var sist du gjorde – ja, nettopp ingenting?

Kommentar Ingrid Vatnar Olsen 21 år, fra Hof, Åsnes i Hedmark. Studerer tekstforfatter ved Westerdals i Oslo.

Tok DTS på Honolulu, Hawaii i 2014/15.

16

#4 2016 Mot M let

Alt skal skje i et forrykende høyt tempo. Uansett hvor vi vender blikket møter vi alltid noen som krever vår oppmerksomhet. Vi tar del i et samfunn som aldri slutter å snakke. Vi er tilgjengelige til alle døgnets tider. Hva gjør det med oss?

Uten at vi alltid er klar over det, fører inntrykkene som vi stadig bombarderes med til en enorm

påvirkning. Vi stresser og trener oss syke. Vi får aldri nok – verken av reisemål, hytteturer på fjellet eller likes. Støyen fra sosiale medier preger vår virkelighetsoppfatning og er med på å forme hvordan vi ser på oss selv. Tror vi på det vårt overfladiske fasadesamfunn gjerne forteller oss; at dersom vi ikke fyller vår tid med jordiske skatter – da mister vi oss selv?

Jeg kan ta meg selv i å ustanselig scrolle gjennom sosiale medier hver gang muligheten byr seg.

Jeg sover gjerne en halvtime lenger istedenfor å bruke tid med Gud, og jeg trykker «interessert» på hvert bidige arrangement på Facebook.

Redd for å gå glipp av noe, det er det jeg er. Jeg

tema Å høre Guds stemme

Det er ikke lett å gi plass til stillheten – dersom en ikke rydder plass til den. Men da må noe annet ryddes bort. Først.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Ben White

bekmørk kjellerstue hvor lyd verken slipper inn eller ut. Det handler om å være sammen med Gud. Jeg klarer ikke å gi plass til stillheten – dersom jeg ikke rydder plass til den. Men da må noe annet ryddes bort. Først.

Her er vi mennesker forskjellige. De fleste av oss bruker for mye tid på mobilen, samtidig som vi nikker og sier oss enige om at vi må gjøre noe med det. Vi kan snakke om viktigheten i å være stille, for deretter å glemme dagen etter. Allerede mens vi ligger i sengen, klar for en ny dag, fôrer vi oss selv med gårdagens hendelser gjennom nyheter og Instagram. Et slikt liv kan gjøre det vanskeligere å skille Guds stemme fra vår egen og andres. Spesielt når vi ikke tar sats og tenker grundig igjennom hva som skal være grunnlaget vi møter den nye dagen med.

Selv om Gud hele tiden virker gjennom alt og alle, er det kanskje lettere for oss i stillheten å vende blikket mot det ansiktet som alltid er vendt mot oss. Da er det kanskje lettere å stille spørsmål og Det lytte etter svar.

Styrken til å møte livet med all dets medfart og utfordringer finnes ikke på yoga-timer eller gjennom øvelser i mindfullness.

Det hjelper kanskje å gå tur, se en vakker solnedgang, puste med magen eller igangsette alle sanser idet man spiser en rosin.

føler jeg må få noe ut av min dyrebare tid. Livet skal nemlig helst gå i sjette gir! Vi må holde oss i teten, ikke henge bak i rekka og sluntre. Vi skal være først og helst fremst.

I dette livet, finnes det rom for hvile?

For meg kan ordet stillhet romme en fargeløs, fantasiløs og tom tilværelse. Rastløsheten kryper opp over ryggen ved tanken om å legge vekk hverdagens gjøremål og tanker – for så å bare være stille.

Men i det slitsomme jaget etter å hele tiden strekke seg etter mer, har jeg forstått at stillhet ikke nødvendigvis handler om å snekre seg en

er når vi skyver vekk alt som skriker til oss om forventinger og muligheter og retter fokuset mot ham, at vi finner fred.

Men den styrken vi trenger for å møte livet, finnes bare hos Jesus. Det er når vi skyver vekk alt som skriker til oss om forventinger og muligheter og retter fokuset mot ham, at vi finner fred.

Gud tåler livet vårt, og ønsker at vi skal legge ned alt for ham. Vi trenger ikke bære våre bekymringer alene. Vi trenger heller ikke å fange stillheten, den er der alltid. Vi må bare la den få større plass.

Jeg ønsker å bevare min sunne rastløshet, for der ligger det mye kreativitet og gull. Men jeg må óg ta på alvor den lengselen som hjertet mitt har etter Guds nærvær i min travle hverdag. ~ Mot M let #4 2016

17

Når Gud er stille Jeg gikk i skogen og ropte til Gud. Stemmen min stoppet i et usynlig skjold 10 centimeter over pannen min. Ekkoet fra mine egne anklager pisket meg tilbake i ansiktet.

Jeg har opplevd at Gud er taus. Faktisk flere ganger. Og et par av gangene det skjedde, var da jeg trengte ham som mest. Å fange Gud Jeg har undervist om å høre Guds stemme. Jeg kan alle «nøklene» som behøves for å høre fra Gud. Syv steg. Eller fem nøkler. Jeg har og undervist hva du skal gjøre når Gud ikke taler.

Ofte snakker vi om to grunner til at Gud ikke taler. For det første kan det være fordi det er synd vi trenger å gjøre opp – enten med Gud eller med mennesker. For det andre kan det være ulydighet som gjør at vi ikke evner å høre.

Men hva om det ikke er synd som stenger?

Eller at du, faktisk så langt du vet, har vært lydig mot forrige tiltale du fikk?

Jeg kunne skjemaet. Helt til jeg selv brukte både rett skjema, alle nøklene og gikk stegene.

Gud var likevel taus.

Slike nøkler eller steg kan være nyttige. Men de kan også brukes til å begrense Gud. Som å fange vinden. Slik tilpasser vi Gud mønsteret vi bruker for å forklare hvem vi tror han er. Å fange sand med hendene En gang var min kone syk. Vi bodde i Romania og måtte tilbringe flere måneder i Norge for at hun skulle bli frisk. Jeg forstod ikke hvorfor. Vi hadde akkurat begynt å se realitetene av det vi opplevde Gud hadde kalt oss til. Så måtte vi ta en pause. Det flotte byggverket jeg trodde jeg bygget, var blitt til en sandslott som blåste bort 18

#4 2016 Mot M let

med stormen som herjet. Jeg prøvde å beskytte det prektige mesterverket med nevene mine, men sanden bare gled mellom fingrene mine. Å true Gud Det gikk en måned. To måneder. Fire måneder.

Frustrasjonen vokste over å ikke kunne følge opp det vi trodde Gud kalte oss til. Livet ble satt på vent på ubestemt tid. Derfor gikk jeg i skogen og spurte Gud om han kunne tale til meg. Samtalen var i monologs form. Det var jeg som tok meg av snakkingen. Jeg forsøkte å gi Gud rom til å tale. En gang tvang jeg meg til å være stille i flere timer. Men i stillheten var det bare tomhet.

Frustrasjonen gikk etter hvert over til sinne.

Til slutt begynte jeg å true ham. «Jeg slutter!», ropte jeg ut i sinne, flere dager på rad. Dette var mitt siste halmstrå. Kanskje ville min trussel få Gud til å si noe? Jeg trodde oppriktig Gud var avhengig av meg og tenkte trusselen ville få ham i tale. Men Gud var stille.

Senere antok truslene mer alvorlig karakter: «Kanskje skal jeg slutte å tro på deg?», sa jeg.

Så ga jeg opp. Å slutte Jeg bestemte meg for å slutte. Å slutte i UIO var en ting. Det kunne jeg klare. Selvbildet ville få en knekk, men det kunne jeg leve med.

Men å slutte å tro på Gud var som om å slutte å puste. Selv om jeg prøvde, maktet jeg det ikke.

Løsningen var kanskje å slutte å tro at Gud var god. At han rett og slett var likeglad i forhold til hvordan jeg hadde det. At han hadde trukket seg tilbake.

Hadde deistene likevel rett? De som tror at Gud skapte jorden før han trakk seg tilbake.

Da fikk jeg en tanke: «Bare slutt!».

Det var ikke en hørbar stemme. Bare en tanke.

Etter hvert ble den tydeligere. Var det Gud? Jeg visste ikke. Men det var noe med tanken som ikke ville gi slipp.

Kommentar Andreas Nordli 41 år, gift med Åsne, fem barn. Bor på Ottestad. Er leder for UIO Norge. Tok DTS på Grimerud i 1994

tema Å høre Guds stemme

Å være slave Jeg klarte ikke å slutte å tro på Gud. Tanken på å forlate troen gjorde meg bare mer desperat. Og i løpet av kort tid skjedde det noe med meg. Jeg kan ikke forklare hva det var. Det ene var opplagt; selvbildet mitt hadde fått en real realitetssjekk. Dypest sett var ikke Gud avhengig av meg.

Det andre var viktigere; jeg lærte at Gud er mer interessert i meg enn i hva jeg kan gjøre for ham.

Det var ikke jeg som hadde utvalgt Gud for at jeg skulle gjøre store ting for ham, som jeg tenkte jeg gjorde. Det var omvendt. Det var han som hadde funnet meg, og så hadde han spurt meg om jeg ville være hans venn og medarbeider.

Slik forstod jeg at jeg først fremst er Guds barn.

Deretter kan jeg være hans medarbeider.

Jeg hadde forsøkt å fange Gud og holde ham som et gissel. Men Gud lar seg ikke fange. Å lære noe om Gud Trusselen min var tom.

Og litt etter litt ble kona mi friskere. Vi flyttet tilbake til Romania og kunne fortsette det vi hadde begynt på.

Jo, Gud var stille. Men han var der hele tiden.

Det oppdaget jeg etterpå. Det som hadde skjedd

var at jeg hadde kommet til slutten av megselv. slik kunne Gud gjøre noe på dypet av livet mitt.

Gjennom hans taushet, lærte jeg å stole på ham, selv når jeg ikke forstår. Slik brukte Gud stillheten til å dra meg tettere til seg selv.

På denne måten vokste min avhengighet av Gud. Men jeg hadde og fått et merke på meg – et slags sår som jeg ofte tenker på. Historien minner meg om at Gud er god, selv om jeg ikke alltid forstår ham.

Gud kan oppleves taus.

Og i denne stillheten kan Gud likevel tale. Vi merker det kanskje ikke der og da, men når vi ser oss i bakspeilet kan vi se at Gud likevel var med.

Illustrasjonsbilde: Dustin Scarpitti

Å høre fra Gud Hver dag prøver jeg å høre fra Gud. Av og til opplever jeg å få noen tanker. Eller en innskytelse.

Det kan handle om noe jeg skal gjøre. Eller bare noe personlig. Oftest skjer det gjennom at jeg leser Bibelen. Slik lærer jeg mer om hvem han er, om hans hensikter og hvordan han tenker. Av og til hører jeg bare stillheten. Og det er helt greit.

I dag erkjenner jeg noe jeg ikke trodde jeg kunne si for noen år siden: Jo mer jeg forstår, jo mer skjønner jeg hvor lite jeg faktisk har forstått.

Og midt i dette mysteriet, så velger jeg å stole på Gud. Jeg tror det er sant det han sier om seg selv og jeg tror han er god. For jeg har erfart at Gud ikke er stille. ~ Mot M let #4 2016

19

Var det bare de første kristne som kunne høre fra Gud?

Undervisning Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Bachelor i teologi og ledelse, og jobber med lederutvikling og lovsangsarbeid i UIO Skien. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

Forsvant ikke den profetiske nådegavene med apostlene? Var ikke overnaturlige hendelser kun for de første kristne? Det mener noen.

er Britt Solveigs opplevelse bare oppdiktning, ønskedrøm – eller en tilfeldighet? I dag vil noen kristne hevde at nådegavene, som følges av tegn og under, opphørte med apostlene. I teologien kalles synet gjerne sesasjonisme (fra eng. cessationism, cease = opphøre).

De fleste av oss har hørt eller lest historier om hvordan enkelte har opplevd at Gud taler til dem personlig – helt konkret. Britt Solveig Spilde forteller på side tolv hvordan hun opplevde Gud tale til henne om noe som like etter faktisk skjedde. Dette kalles gjerne for kunnskapsord.

Sammen med tungetale og tydning av tunger, profeti og bønn om helbredelse, regnes disse som de karismatiske åndsgaver (1Kor 12, 4-11).

Mange av disse gavene kan gjerne sammenføyes under begrepet «å høre Guds stemme», i en vid forståelse av ordet.

To grunner mot De som argumenterer slik bruker i hovedsak to begrunnelser. For det første sier de at de overnaturlige gavene var noe spesielt for de første apostlene, og at de derfor opphørte mot slutten av det første århundret. Hovedhensikten ved de overnaturlige gavene var å underbygge apostlenes autoritet og deres apostoliske budskap.

Slik var de overnaturlige gavene nødvendige for å etablere Kirken, men ikke for å opprettholde den. Det andre hovedargumentet er at miraklene var sterkt koblet opp mot tilblivelsen av kanoniseringen av Bibelen. Da Det nye testamentet var fullført, opphørte gavene.

Det finnes lite bibelsk fundament for disse

Ønskedrøm?

Er disse gavene tilgjengelig for kristne i dag, eller 20 #4 2016 Mot M let

tema Å høre Guds stemme argumentene, og det virker heller som at de som har et sesasjonistisk syn søker å finne enkeltvers i Bibelen som kan underbygge sine teorier, i stedet for å se på hva Bibelen faktisk sier. For eksempel brukes Efeserne 2,20 som et argument for at apostelembetet var begrenset til det første århundret: «Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.»

Sesasjonisme er å tro at de overnaturlige nådegavene tok slutt med de første kristne. Glenn Tosbotn forklarer at dette ikke er et syn Bibelen forsvarer. illustrasjonsbilde: Wikimedia commons

Vanlig for alle Men Skriften virker å være helt tydelig på at de gavene som apostlene hadde, også skulle være normale hos «vanlige kristne». For eksempel står det i Joel 3 at Gud skal utøse sin Ånd over alle mennesker, og at vi skal profetere, få drømmer og se syn. I Det nye testamentet ser vi at Jesus sendte ut 72 mennesker for å demonstrere hans rike (Lukas 10,17) – ikke kun de 12 apostlene.

Fra Apostlenes gjerninger leser vi blant annet om de 120 som talte i fremmede tunger på pinsedag (1,15), Kornelius og hedningene (kap. 10 og 11), Ananias (9,10-18) og Filips fire døtre som talte profetisk (21,9). Altså var det slett ikke bare apostlene eller de som apostlene hadde lagt hendene på, som hadde overnaturlige gaver. Åpenbaring av Gud I Paulus’ brev ser vi også at de overnaturlige gavene ble mye brukt rundt omkring i menighetene, og at Paulus oppmuntrer de kristne til å bruke dem.

I 1 Kor 14, 23-25 står det: «Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden? Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares.

Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig i blant dere».

Til alle Noen kristne tolker disse versene dit hen at det profetiske handler om at vi som kristne har fått innsikt, ved Den hellige ånd, da vi kom til tro, i mysteriet om evangeliet og Jesus Kristus. Det å profetere handler derfor kun om en form for forkynnelse som skal føre til omvendelse og åpenbaring i Guds ord. Og få innsikt i hvordan andre mennesker har det, spesifikke sykdommer eller andre behov de kan ha, eller konkrete ord inn i deres situasjon, avskrives altså.

Problemet med denne tanken er at de overnaturlige nådegavene som beskrives, var helt tydelig til bruk i Kirken og blant kristne. Og hva er da poenget med profeti, tunger og annet, om det kun skal forkynne evangeliet? Åndens gaver er gitt til hele kirken, ifølge Paulus, slik at det tjener alle til det gode (1Kor 12, 6-7) og til oppbyggelse, formaning og trøst (14,3).

Både hedninger og esler Hvis det var slik at de overnaturlige gavene tok slutt ved apostlene, hvorfor er det da ingen bibelsk tekst som indikerer at Gud er ferdig med den stadfestende funksjonen av det overnaturlige, eller at Kirken ikke lenger trenger mirakuløs autentisering av evangeliets budskap? Det eneste skriftstedet som eventuelt kan tolkes dit hen er 1 Kor 13, ofte kalt kjærlighetskapitlet. I vers 10 står det at: «når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.» Det fullkomne referer til den endelige kanonisering av NT i år 397, hevder sesasjonistene, og det stykkevise referer til de karismatiske gavene, som nå har «forsvunnet» eller opphørt.

Jeg tror det «fullkomne» heller referer til når Gud ved verdens ende får satt «alt i rett stand».

Poenget med teksten er at alt det vi gjør må ha et fundament av kjærlighet, ellers er det bare tomhet.

Uansett er det en stor svakhet å basere en hel doktrine på et såpass uklart avsnitt i Bibelen, og som heller ikke støttes noe annet sted i Skriften.

I Hebreerne 13,8 står det at: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» Gud forandrer seg aldri. Han er en miraklenes Gud som gjennom hele Skriften taler til mennesker, ja selv til hedninger og esler!

Misjonskall Apostlenes gjerninger burde være til inspirasjon og oppmuntring for oss til å leve liv som er ledet av Ånden – både i forhold til hva de skulle si i ulike situasjoner, hvor de skulle dra og hva de skulle gjøre. Ikke minst er det viktig i et misjonsperspektiv. Mange av oss har opplevd at Gud har talt konkret til oss og gitt oss et kall til å reise til et konkret land eller bedrive en spesifikk type tjeneste. Og en slik tiltale fra Gud burde vi vel ikke ta lett på? ~

Mot M let #4 2016

21

«Han sa at jeg ikke fulgte Guds vilje hvis jeg slutta».

Når å høre Guds stemme blir manipulerende

Ordene tilhørte en kvinne som ønsket å avslutte sitt engasjement som frivillig medarbeider i et prosjekt hun var med på.

For litt siden satt jeg rundt et kafebord i en norsk by og snakka med en gjeng unge mennesker. De var alle studenter. Det hele var litt tilfeldig. Jeg skulle bare møte en person, men før vi visste ordet av det, satt det mennesker på alle stolene rundt bordet.

Alle hadde de en kristen bakgrunn. Noen var aktive kristne, andre ikke. At jeg var leder for Ungdom i Oppdrag ble raskt et samtaleemne. Et par av personene var kritiske til «organisert kristentro», som de kalte det. Det viste seg at en av de mest kritiske som satt rundt bordet, hadde negative erfaringer i møte med kristne ledere. Samtalen dreide seg raskt inn på åndelig manipulasjon.

Hun fortalte om en person som ledet et prosjekt hun var med i på fritiden som ung student i byen.

Visjonene og resultatene var både store og gode.

Sammen skulle de bety en forskjell for bydelen de bodde i og mennesker skulle møte Jesus. Og mennesker møtte virkelig Jesus.

Etter en stund ble det for mye for den unge studenten. Hun trivdes i prosjektet – det var ikke det.

Det ble bare for mye. Studiene krevde sitt, den nye kjæresten skulle og ha oppmerksomhet. I tillegg måtte hun ta seg jobb for å ikke ende opp med for mye studielån. Hun vurderte å slutte. «Det er ikke Guds vilje at du skal slutte» var lederens første reaksjon da hun fortalte om sine tanker. Om hun hadde vært usikker før, ble hun i hvert fall sikker nå. Dette ville hun ikke være med på.

Nå satt hun rundt bordet og lo av den usikre, kristne lederen som måtte ty til åndelig manipulasjon for å overtale henne til å fortsette. Tilsynelatende hadde hun ikke tatt skade av kommentaren. Men dessverre var resultatet at hun hadde trukket seg bort fra «organisert kristendom», som hun kalte det. Babyen var med andre ord kastet ut med badevannet.

Andreas Nordli 22

#4 2016 Mot M let

Vi tror på å høre Guds stemme. For oss i Ungdom i Oppdrag er dette en helt sentral del av våre verdier – ja, nærmest vår eksistensberettigelse.

Kommentar Andreas Nordli 41 år, gift med Åsne, fem barn. Bor på Ottestad. Er leder for UIO Norge. Tok DTS på Grimerud i 1994

Men som det er med mange andre ting i livet; det som i utgangspunktet er godt kan brukes negativt.

Ikke alle kan le av å ha blitt forsøkt manipulert, slik jenta jeg møtte i Oslo. Åndelig manipulasjon kan nemlig sette dype spor i menneskers liv – i hvert fall når det går på dypet og foregår over lang tid. Og ofte forstår ikke den som blir manipulert at han eller hun faktisk er utsatt for manipulasjon før man kommer ut av det. På den annen side, det er langt fra alle som manipulerer som selv er klar over at de faktisk gjør det. Mange bare «kopierer» en form og stil som de selv er blitt del av – de kan selv være ofre for manipulasjon.

Finnes det mønster man kan gjenkjenne i manipulerende lederskap? Svaret er selvsagt sammensatt, men noen fellestrekk finnes.

Vil ikke innrømme: Manipulatoren kan gjerne være den siste til å innrømme manipulasjon når han blir konfrontert. Og når en leder ikke er villig til å snakke om det, da kan det være fare på ferde. Når en så snakker om det, er det alltid «andres» feil.

Ydmykhet: Når noen mener de har hørt fra Gud, er man ydmyk nok til å innrømme at han eller hun kan ta feil? Eller er en skråsikker? Dersom det siste er tilfellet, bør man være på vakt.

Private sfære: En som bruker «Guds stemme» som påskudd for å få andre til å gjøre spesifikke ting, kan gjerne tråkke inn i menneskers private sfære. Dette kan føre til maktmisbruk, for eksempel å gi penger til bestemte formål, legge sterke føringer for hvor du skal studere eller i ekstreme tilfeller bestemme hvem som skal gifte seg med hvem. Åndelig beskyttelse: Jeg har óg møtt mennesker som sier at «som din leder, står du under min autoritet. Dersom du forlater mitt prosjekt forlater du Guds beskyttelse over ditt liv». Hvem vet da hva som vil skje med deg? I slike tilfeller har vi kanskje ikke med ubevisst manipulasjon å gjøre, men med maktmennesker man bør holde seg unna, mennesker som misbruker prinsipper om åndelig autoritet.

Vokse eller avta? Personer som over tid er i miljøer som ledes av maktmennesker, kan oppleve å «miste seg selv». Selvbildet smuldrer bort, selvtilliten forsvinner og man blir nærmest avhengig av lederen sin, og evner ikke å fatte avgjørelser uten at dette på forhånd er godkjent av lederen.

Å tale på guds vegne: En leder kan ofte ikle sine menneskelige ambisjoner med et åndelig vokabular: «Det er Guds vilje at du skal … » eller «Gud har talt til meg at du skal … ». Dersom Gud har noe på hjertet, noe han vil du skal gjøre, vil han gjerne si det til deg først – ikke bare snakke med en leder om det.

Bilde: Pexels / Miguel Á Padriñán

tema Å høre Guds stemme

Rom for å stille spørsmål: I en sunn organisasjonskultur er det lov å stille spørsmål, det er rom for tvil og det er lov å si nei. Uenighet blir ikke sett på som en trussel, svakhet blir ikke foraktet og man kan være seg selv – med hele seg.

Hvem har ansvar for å skape gode kulturer?

Først og fremst er dette et lederansvar. Men dette gjør ikke at alle de andre ikke bærer ansvar. Jeg tror alle i en kirke eller organisasjon har ansvar for å skape sunne relasjoner og gode kulturer.

Men dersom lederen ikke går foran, vil dette være vanskelig å få til i praksis.

Usunne kulturer, maktmisbruk og åndelig manipulasjon devaluerer menneskeverdet og krymper menesker. Dette er stikk i strid med hvordan Gud er. Ett av hovedprinsippene i Guds karakter er at han alltid og til alle tider har gitt mennesker frihet. ~

I en sunn organisasjonskultur er det lov å stille spørsmål, det er rom for tvil og det er lov å si nei.

Mot M let #4 2016

23

Courtney Ware fra California sitter i lederteamet for Ungdom i Oppdrag Borgen. Her deler hun ut bibler til mennesker i Nord-Troms. foto: Tarmo Paavali

Bibelen til Alle i Troms I høst har alle husstander i fire kommuner i Nord-Troms fått tilbud om en Bibel. Varaordfører i Storfjord kommune, Hanne Braathen, var med.

Hanne Braathen

24 #4 2016 Mot M let

«Bibelen til Alle gir oss en stor mulighet til å snakke med mennesker om tro», sier Hanne Braathen. Sammen med mannen sin Leif, har hun vært senterleder på UIO Borgen på 80-tallet og 90-tallet, før hun ble politiker. Hanne var ordfører i åtte år i Storfjord kommune, kommunen der Ungdom i Oppdrag Borgen holder hus. Nå er hun varaordfører og tok del i bibeldistribusjonen i sin hjemkommune.

Hanne sier at alle hun besøkte tok imot en bibel og mange var takknemlig.

«På jobben har vi akkurat arrangert julebord, og der var det en person som fortalte meg hvor

fantastisk det var med Bibelen til Alle. En annen sa at hun lå og sov da bibelbudet kom på døren, og derfor sa hun nei til å få bibel. «Etterpå har jeg hatt så dårlig samvittighet», sa hun. Jeg spurte om hun ville ha en likevel. Det takket hun ja til», sier Hanne entusiastisk. «Da en annen person hørte dette, spurte også hun meg om jeg kunne ta med en til henne og», fortsetter hun.

Hanne forteller at de har blitt kontaktet av flere nå i etterkant som ikke var hjemme eller som takket nei, men som har ombestemt seg.

«Nå er det viktig at vi er flinke til å bruke relasjonene til å snakke om Bibelen med de som har fått», sier hun.

Over nyttår skal Ungdom i Oppdrag, sammen med andre kirker og kristne organisasjoner i landsdelen, fortsette å dele ut bibler til flere kommuner i Nord-Troms.

Mot Målet

#Bibelentilalle i #NordTroms

eirikamund

 30 eirikamund

Vi har fått besøk fra Nordland DTS og Rovaniemi DTS her på Borgen. Vi er klar for Bibelen til alle nord Troms denne uka #bibelentilalle #ywamborgen 10 oktober 2016

mariannesotvedt

Bibelene er klare og vi er klare! Ikveld skjer det vær gjerne med å be#bibelentilalle #ywamborgen 12 oktober 2016

ywamnorway

 77

Loren Cunningham visited @ywamgrimerud a bible in every home has historically been foundational to a nation´s revival #endbiblepovertynow #ltseurope #bibelentilalle #bibletoall 13 november

 62

Klarte ikke annet enn å spørre pent og spakt om å få ta et bilde. Er jo tross alt ikke hver dag en får møte Loren Cunningham #YWAM #misjonsforbilde #bibelentilalle 14 november 2016

 39

alfredofonn

 79 hkringstad

Vært og delt ut Bibler til hele Skjervøys befolkning :) Møtt hyggelige mennesker, fin utsikt og uvær. #arnøya #skjervøy #fjellheim1617 #bibelentilalle #bibletoeveryone #bible #ungdomioppdrag #mittnordnorge #liveterbestute #jesus #bible #bibelen #Gudsord

 79

Da er vi igang med bibelutdeling på Arnøya #Skjærvøy #BibelForAlle #fjellheim1617 27 November 2016

27 November 2016

Mot M let #4 2016

25

Pionerer til Sagaøya

Hannah Tesaker fra Flekkefjord og Karen Melchiorsen fra Danmark har akkurat flyttet til Island. Der skal de restarte Ungdom i Oppdrags arbeid. bilde: privat

I høst flyttet Hannah Tesaker (23) og Karen Melchiorsen (24) til Island. Der skal de videreføre Ungdom i Oppdrag Island – et arbeid som har ligget brakk en periode.

Intervju Julie Hjortland Valsø 24 år, fra Hamar/ Bergen, gift. Jobber som konseptutvikler for digitale medier hos Monster. Tok DTS på Sola i 2011.

26 #4 2016 Mot M let

Det som startet som bønn for et land, ble til virkelighet. Tidlig i høst flyttet Hannah Tesaker og Karen Melchiorsen til Island for starte opp igjen arbeid for UIO. Det første som møtte Karen og Hannah var tåke, steiner og svart lavalandskap på en turbulent flytur inn til Reykjavik. Likevel var det noe utrolig vakkert og uvirkelig med naturen der.

Folk som møtte dem var hjelpsomme, selv om tok lang tid å komme inn på dem.

«Akkurat nå bor vi i en kirke. Vi forbereder

oss litt praktisk, leter etter leilighet, hus og samarbeidspartnere og blir kjent med Reykjavik», sier de to.

Invitert på fest Når Mot Målet snakker med jentene, har de vært på Island i snart en måned. Snart kommer flere etter, slik at de skal bli et større team. For tiden handler det meste om relasjoner. De går fra kirke til kirke, felleskap til felleskap, for å være tilstede og hjelpe til.

«Det er ganske spesielt å tenke på den måten.

Når folk treffer deg, forventer de at du har en plan med samtalen. At du trenger hjelp med noe, eller at du har noe å selge. Folk blir veldig åpne når de skjønner at vi er der for dem», sier Karen.

En dag stakk de spontant innom et kirkekontor, rett før stengetid.

«Det var en dame som møtte oss i døren som med første øyekast virket sur for at vi kom. Hun lurte på hva vi ville, hva vi holdt på med og hva vi

trengte. Med en gang vi sa vi bare ønsket å si hei, inviterte hun oss inn med en gang og stemningen snudde. Vi ble til og med spurt om å bli med på en fest de skulle på etter stengetid», forteller Hannah.

Begynte å be Første gang Island kom opp på agendaen deres, var da jentene skulle reise rundt i Europa med et mobilteam fra UIO Rogaland. De hadde bedt om hvilke land de skulle dra til, og Hannah hadde fått Island på hjertet. Det ble ikke til at de dro dit da, men dette ble starten på en bønneperiode for Hannah og Karen, som ba for Island under store deler av Europaturen. Det var først på en flytur de begynte å forstå litt mer.

«Vi satt på et ganske tomt fly fra Frankfurt til Moskva. Jeg spurte Hannah hva hun tenkte på.

«Island», svarte hun, og jeg sa det samme. «Tenk om det er vi som skal flytte dit?», sa vi begge til hverandre. Tenk om Gud har forberedt oss gjennom bønn?», forteller Karen.

De snakket ikke med noen andre om dette og de skulle gjøre ferdig en DTS de begge var stab på. Da den var ferdige, delte de tankene sine med resten av staben i UIO Rogaland.

«Vi ventet litt på skriften på veggen, som aldri kom, men likevel klarte vi ikke slutte å tenke på det. Så til sist sa vi bare at Gud måtte stoppe oss, hvis vi ikke skulle dra», sier Hannah.

Pionerskole De begynte å planlegge sin første tur til Island og tenkte de bare kunne ta et fly opp og flytte dit med en gang. Men etter litt bønn og planlegging, følte de behovet for mer forberedelser. Derfor bestemte de seg for å ta School of Pioneering and Leadership på Grimerud. Dette gjorde at de fikk en klarere visjon for liv og tjeneste i sitt nye hjemland.

«Da vi tok Pionerskolen, ble vi fortalt at det var lurt å studere historien til landet man skulle til. Jeg trodde det var vikingene som fant øya og bosatte den, men flere hundre år før dem så var det noen keltiske munker som bodde utenfor Reykjavik i noen grotter. Flere hundre år før vikingene kom og tok stedet, hadde noen allerede innviet landet til Gud», sier Karen.

Denne oppdagelsen ble spesielt for jentene og gav dem mer lyst til å utforske historien til landet.

Skolen gav dem også verktøy de kunne ta med seg til Island.

«En av lærerne fortalte at når man vil starte noe, så ønsker man gjerne at det finnes en slags manual. Men ethvert prosjekt er unikt, og man

kan ikke kopiere og lime inn andre sin plan.

Du og din gruppe må spørre Gud. Det finnes så klart prinsipper man kan sette ut i live, men pionerarbeid handler mye om å prøve seg frem», sier Hannah.

Venner «Jeg føler ikke at jeg har endret meg så mye, Gud har vært trofast med oss», sier Karen. «Ting har skjedd steg for steg, først var det stort å si ja til å bli stab i UIO Rogaland, så var det stort å tenke på Island, og så har vi flyttet hit», sier hun.

«Jeg var nok litt redd for å forplikte meg til noe som helst i starten, men alt har skjedd steg for steg, og når virker det ikke like skremmende. Det er også lettere fordi jeg føler vi har forpliktet oss til Island», sier Hannah.

«Og så flytter vi hit med våre beste venner, som ikke føles som noe veldig stort offer», sier Karen.

Rytmer De forteller at første mål er å bli kjent, lære språk og bli en del av samfunnet. Felleskap, disippelgjøring og rytmer blir også viktig.

«Vi ønsker å skape et rom for å forme hverandre til å bli mer lik Gud gjennom rytmer i hverdagen, og så håper vi jo så klart at det kommer en DTS her etterhvert! Men det stresser vi ikke med nå. Vi kommer nok til å være her en stund», sier Hannah. «Og når de tøffe dagene kommer, så er jeg overbevist om at jeg gjør noe fordi Gud har ledet meg», fortsetter hun.

Jentene har en oppfordring til andre som ønsker å gjøre det samme. I følge de to unge pionerene er det bare å gjøre det.

«Det er så gøy, men det handler om relasjoner, har du lyst til å bygge relasjoner? For meg er en viktig ting å tenke at det er long-term, ikke shortterm, relasjoner tar tid», sier Karen. ~

Mot M let #4 2016

27

Gjestfrihet er den nye formen for Ungdom i evangelisering Oppdrags grunnleggende verdier

Gjestfrihet er nøkkelordet når kristne engasjerer seg i livene til desillusjonerte, postmoderne mennesker.

I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier.

Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser.

UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier.

Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

Undervisning LAKEN CHAPMAN Sandrød 27 år, fra Abiliene i Texas, gift , to barn.

Dagelig leder for Caféen The Bird and Baby på Grimerud.

Tok DTS på Hernnhut i Tyskland i 2010.

Oversatt av Ingunn Berge

#17 UTØVE GJESTFRIHET UIO hevder at gjestfrihet som tjeneste er et uttrykk for Guds karakter og menneskers verdi. Vi tror på viktigheten av å åpne våre hjerter, hjem, områder og sentre for å tjene og ære hverandre, våre gjester og de fattige og trengende – ikke som sosial etikette, men som et utrykk for sjenerøsitet.

28 #4 2016 Mot M let

Det er ikke først og fremst overbevisende ord som kommuniserer best til unge menneskers hjerter, men heller enkle handlinger gjort i kjærlig vennlighet og sjenerøsitet. Slik er gjestfrihet den nye formen for evangelisering. Handlinger kan nemlig virke legende for den kroniske forvirringen blant unge mennesker, forvirring som kan handle gudsbilde, mangel på mening med livet, identitet, seksualitet, politikk og alt imellom.

Debbie Rotter sier det slik i boken A Cup of Cold Water: «Gjestfrihet er en hellig handling fordi det viser mennesket dets ukrenkelige verdi.

Gud uttrykker sin godhet til gjennom oss når vi viser gjestfrihet.»

Gud elsker relasjoner Det antas at mer enn 70 prosent av nye troende bestemte seg for å ta imot Jesus som Herre fordi de ble venner med en kristen. Gjennom Bibelen ser vi at Gud er lidenskapelig opptatt av relasjoner. Derfor bør ikke statistikken overraske. Er ikke dette uansett menneskets største ønske; nemlig å være kjent og elsket? Moder Theresa sa en gang: «Det er mer sult i verden etter kjærlighet og verdsettelse enn etter brød.» Hvis hun har rett, er gjestfrihet et redskap for Guds nåde.

Mennesker som er annerledes Men gjestfrihet koster. Det vil koste deg tiden din, pengene dine, privatlivet ditt og kanskje til og med litt av hjertet ditt. Det vil bety å legge ned noe av deg selv og velge å være vennlig heller enn å ha rett. Det kan bety å være litt mer ukomfortabel når man våger å engasjere seg i noen som vi oppfatter som annerledes eller vanskelig – enten på grunn av sin religiøse eller kulturelle bakgrunn, livsstil eller rett og slett fordi de har en personlighet vi ikke takler.

Men Bibelen lover oss at lønnen er større enn noe ubehaget vi eventuelt måtte erfare: «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.» (Ordspr 11,25)

Gjestfrihet i Bibelen Vi tjener en Gud som er dypt sjenerøs. Da han skapte verden laget han ikke bare én farge, han laget en regnbue av farger. Han laget ikke ett dyr, men han skapte tusener av dyrearter. Han skapte ikke én blomst, han laget en overdådig bukett av vakre planter, spesielt tilpasset til hvert unikt område på jorda. Første Mosebok forteller oss historien om Gud som forbereder en hage for Adam og Eva hvor de kan bo. Den er full av alle godhet, trygghet og sikkerhet. Fra tidens begynnelse har dette eksempelet blitt gitt oss til etterfølgelse.

Det største eksempelet på gjestfrihet finner vi i Jesu stedfortredende offer på korset. Han oppgav sitt eget liv for at vi kan bruke evigheten sammen med ham i Paradis – et himmelsk hjem med rom som er forberedt for hver og en av oss.

Oppmuntre og lytte De aller fleste av oss vil aldri bli kalt til å leve ut gjestfriheten vår gjennom en offerdød slik som Jesus gjorde. Derimot kan det handle om å invitere ensomme studenter på julemiddag eller å gi småkaker til en flyktningfamilie i nabolaget. Det kan til og med være så enkelt som et kompliment til en fremmed. Jeg tror oppmuntring er en av de viktigste handlingene. Ordspråkene 16,24 sier: «Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» Å lytte kan være en viktig form av gjestfrihet. En profesjonell veileder fortalte meg at det viktigste redskapet hun hadde lært etter 40 års erfaring, var ganske enkelt å være sjenerøs med

å lytte. Hun sa at flere av hennes klienter fant klarhet i ganske enkelt å fortelle sin historie til en som virkelig lyttet.

Radikal gjestfrihet Hva med radikale gjestfrie handlinger? Hva kan være mer radikal gjestfrihet enn å være fosterhjem eller adoptere et barn? Eller kanskje åpne hjemmet vårt for en tigger fra gata, gi dem mat, vaske klærne deres og bokstavelig talt gi dem skjorta. Og praktisere gjestfrihet mot «en av mine disse minste» – disse som flykter fra krig og forfølgelse.

Uansett hvilken form gjestfriheten din finner, dette er en hellig tilbedelseshandling til Herren. La oss derfor tale vennlig, lytte sjenerøst og daglig spørre Gud om å gi oss øyne til å se hvem vi kan velsigne med guddommelige, gjestfrie handlinger. ~

«Kjærlighet til den fremmede» er den direkte oversettelsen av gjestfrihet på gresk. Gjennom gjestfrihet kan vi vise andre noe av Guds kjærlighet.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Benji aird

Gjestfrihet – gr. φιλόξενος – philoxenia – kjærlighet til fremmede

Mot M let #4 2016 29

Å lære matvaner til sitt nye hjemland er en viktig del i integreringsprosessen.

foto: UIO SKien

Fremmed

– men ikke forlatt Hver tirsdag åpner Ungdom i Oppdrag Skien dørene for nye landsmenn som trenger hjelp med leksene.

Reportasje Jorunn Valbø tran 25 år, gift med Philip, fra Sykkylven. Studerer og jobber deltid i UIO Skien. Tok DTS i Skien i 2011.

30 #4 2016 Mot M let

Ungdom i Oppdrag Skien har snart i et år tilbudt leksehjelp til flykninger. Jorunn Valbø Tran i UIO Skien forteller at stolene raskt fylles opp med «nye nordmenn», både med og uten lekser.

«Det har blitt et viktig møtepunkt for mange, der kulturer møtes, vennskap bygges og norsk læres», forteller hun. «Vi gleder oss over at rommet begynner å bli litt for lite».

Det er både nyankomne asylsøkere, norskgifte koner, ungdommer som er andregenerasjon innvandrere, og arbeidssøkende østeuropeere som kommer.

«Vi er mangfoldige, og sammen med alle slags

nordmenn med rare dialekter, stab og studenter fra mange verdenshjørner, blir vi til sammen en ganske god fargeklatt av nasjoner og kulturer samlet under ett tak», sier hun.

Samarbeid med asylmottaket «Vi har etablert et samarbeid med asylmottaket i Skien, og har sammen arrangert både talentkonkurranser, påskefest, og måltider», sier Jorunn. Hun forteller at det har vært opp mot 100 asylsøkere samlet i fengselskjelleren på UIOsenteret på en gang. Og sånt blir det liv av: «Det er umulig å ikke la seg rive med i den syriske ringdansen, med litt før høy musikk. Da runger latteren, i takt med dansefoten som slår mot parketten», sier hun.

«For noen uker siden ble en gruppe «uteksaminert» fra matkurset vi holdt i høst. Her har de lært hvordan man kan lage sunn, enkel og god mat til hele familien, med råvarer som

man får tak i i en vanlig norsk dagligvarebutikk», fortsetter hun. Det er ikke bare og bare å forstå seg på norske matvaner.

«Tenk om du kom til Somalia og skulle prøve å lage nistepakke med grovbrød og brunost?» Spør hun og smiler.

Vil dele tro «Vi tror det er viktig å strekke ut de hendene vi kan – eller ben om det trengs – for å ønske mennesker velkommen til Norge og slik bidra til integrering. Den beste måten å gjøre det på er egentlig gjennom vennskap», sier Jorunn. Med vennskapet i bunn gir det også rom til å snakke om liv og tro. De legger ikke skjul på ønsket om å snakke om sin tro på en himmelske Far som elsker alle mennesker.

«Vi har hatt mange gode samtaler om tro og fått være med å be sammen med flere av de som kommer, spesielt syrere, som opplever mye mot-

løshet. Det er veldig spesielt. Vi ønsker at flere slike relasjoner vil utvikle seg. På denne veien blir vi beriket med et innsyn i andre menneskers liv og kultur».

Integreringsprosjekt med NAV Tidlig i november gikk KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid) inn et samarbeid med NAV for å forberede bosatte asylsøkere til arbeidshverdagen.

Som en del av introprogrammet skal de plasseres i forskjellige praksisplasser.

«Ungdom i Oppdrag er en slik praksisplass. Her kan de lære norsk sammen med våre snekkere, få erfaring med norske arbeidsnormer gjennom matlaging og oppvask, og bygge seg et sosialt nettverk med andre som arbeider i UIO Skien.

Vi synes det er et stort privilegium å inkludere disse menneskene i fellesskapet vi har på basen», avslutter Jorunn Valbø. ~

Det er ikke bare leksehjelp som står på programmet når UIO Skien åpner dørene for de nyankomne flyktningene i området.

Like viktig er vennskap som bygges mellom mennesker fra ulike kulturer.

foto: UIO SKien

Mot M let #4 2016

31

Borgen bygger nytt

Bygget er på 318 kvadratmeter og det blir plass til en storsal til 150 mennesker, samt kontorer og garderober. UIO borgen ønsker at flere på Nordkalotten skal møte Jesus. De har i mange år hatt mye utadrettet arbeid i Troms, Finnmark og blant samene. Nå får Borgen endelig mulighet til å arrangere flere leirer og kurs, og bety en enda større forskjell i denne landsdelen.

Nybygget har et budsjett på tre millioner kroner. Over en million er allerede samlet inn på ulike banketter UIO Borgen arrangerte i 2016.

«Vi trenger å få samlet inn en million til, slik at vi kan fortsette ferdigstillingen av bygget på innsiden», sier Amundsen. Planen er at dette arbeidet skal fortsette i mai 2017.

Mot Målet 32 #4 2016 Mot M let

Borgen har de senere årene hatt det trangt når de har arrangert kurs og leirer. Etter å ha støpt fundamentet for et nybygg i fjor, ble et råbygg reiste på tre uker i september. Det er blitt brukt en ny byggemetode med elementer, laget av sement og isolasjon.

«Det er et lokalt firma, SIP Norge AS Meistervik, som har utviklet dette», sier Eirik. Med hjelp av SIP Norge og mange dugnadstimer, er mye blitt gjort. «Det har kommet folk fra forskjellige steder i Norge og Europa. Noen hjalp til å få råbygget opp og med å sette inn vinduene. Andre med å tette og legge på kledning. Nå har vi fått tettet bygget utvendig før vinteren. Dette hadde ikke vært mulig uten all den hjelpen vi har fått», sier han.

foto: Jan Willem Middag

Denne høsten har et nybygg reist seg på Borgen i Troms.

«Vi drømmer om at enda flere ungdommer skal kunne komme hit, bli trent og sent ut», sier Eirik Amundsen, som er DTS leder og med i lederteamet på UIO Borgen.

Nybygget på Borgen koster tre millioner kroner. To millioner er allerede brukt, og nå skal Borgen samle inn den siste tredjedelen for å ferdigstille bygget innvendig.

Begge foto: Terje Konradsen

Martin Sandås fra UIO Athen og Gunhild Skogrand fra UIO Bergen er begge studenter ved Leadership Training School. Her sitter de i klasserommet i låven på Grimerud.

alle foto: Jan Willem Middag

Trener ledere fra hele Europa Ungdom i Oppdrag startet i høst en Ledertreningsskole (LTS) for senterledere og senterlederteam.

Willem Nel fra UIO Brussel og Olga Kurat fra UIO Ukraina

Mye av undervisningen diskuteres i smågrupper rundt bord. Her fører Frank Bauer, leder for UIO Tyskland, en samtale blant noen av studentene.

LTSen er modulbasert og har fem undervisningsuker spredd utover ti måneder. Første modul ble avholdt på Grimerud i november, hvor grunnlegger av Ungdom i Oppdrag internasjonalt, Loren Cunningham (81) underviste fire dager. Neste modul skal foregå i Nederland, før man igjen skal til Skien, Krakow og Kiev for de neste modulene.

Målet med skolen er å bygge relasjoner mellom ledere fra hele Ungdom i Oppdrag Europa. I tillegg vil skolen gi verktøy som gjør lederne flinkere til jobben sin.

«Jeg tror denne skolen vil være med å bygge større bærekraft i organisasjonen på europeisk nivå», sier Andreas Nordli, som sammen med Runar Byberg har initiert skolen.

Det er til sammen bortimot 130 studenter og stab fra 25 land i Europa som deltar på kurset.

Mot Målet Mot M let #4 2016

33

Bibelkveld i Kristiansand I samarbeid med andre menigheter i byen, startet Ungdom i Oppdrag Kristiansand i høst Bibelkveld.

Intervju Kahli Harvey 22 år, fra Machias, Maine USA. Student på BSN ved UIO Kristiansand Tok DTS i Madison, Wisconsin i 2016

Kahli Harvey, som til daglig er student ved Bible School for the Nations på Skjærgårdsheimen, Ungdom i Oppdrags senter på Flekkerøy utenfor Kristiansand, forteller at målet med Bibelkveld er at deltagerne skal forstå Bibelens store historie og se Guds hånd gjennom hele historien Bibelen forteller.

«Deltagerne kommer fra mange ulike sammenhenger. Vi har både studenter, flyktninger, mødre og pastorer som deltagere», sier hun.

De samles i Oddernes Kirke hver torsdag for å studere Bibelen sammen. I tillegg til Ungdom i Oppdrag, er Misjonsforbundet, Den norske kirke og Frikirken arrangører.

«Hver uke studerer vi en bok i Bibelen, hvor en foreleser presenterer hovedlinjene i boken», sier Kahli Harvey. «Vi forsøker å finne ut hva Bibelen sier til oss, der vi er midt i hverdagen vår», sier hun.

Mot Målet

GOfest 2017 3.-6. august i Stavern Set t av datoene for

34 #4 2016 Mot M let

www.gofest.no

Det er mer i

Mot M let

på nett og brett

Hver uke innbyr Ungdom i Oppdrag Kristiansand– sammen med flere menigheter i byen – til bibelkveld.

Her studeres Bibelen systematisk, bok for bok.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Aaron Burden

Gå til

www.motmålet.no

for å se masse ekstra bilder og videoer som ikke er med i papirutgaven.

I digitalutdgaven er det knapper som du kan trykke på, som gir deg bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

Mot M let #4 2016

35

Etterlyser e-poster

Budsjett for 2017

Kenneth og Anne-Lise Dalaker leder Ungdom i Oppdrag 50+. De oppdaterer nå databasen for personer med tilknytning til UIO som har passert 50 år. Mange har registrert seg med telefonnummer og adresser, men de mangler mange e-postadresser.

Nå ber ekteparet Dalaker om at de som ønsker å motta informasjon om tilbud som Ungdom i Oppdrag har til personer over 50 år på e-post, om å ta kontakt. Dette gjøres med å sende en melding til info@ywam.no

Stiftelsen Ungdom i Oppdrags budsjett for 2017 viser et overskudd på 3,5 millioner kroner, med en forventet omsetning på 43,8 millioner kroner.

Når Hedmarken Friskole, UIO Barnehager, Proklamedia AS, Foreningen Hjertefokus og Grimerud Gård AS inkluderes, viser budsjettet en planlagt omsetting på nesten 90 millioner kroner.

Er Ungdom i Oppdrag den største misjonsorganisasjonen i Norge?

I september kunne vi lese i avisen Dagen at Ungdom i Oppdrag er Norges største misjonsorganisasjon. Så enkelt er det nok ikke.

I begynnelsen av juni hadde Ungdom i Oppdag 139 utsendte langtidsmisjonærer. I følge Dagen har Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) 135 misjonærer. Enkel logikk vil da tilsi at UIO er størst – dersom man måler antall langtidsmisjonærer. Det slo Dagen fast på sin fremside 1. september i år. Så enkelt er det nok likevel ikke.

Faksimile: I høst konkluderte avisen Dagen at Ungdom i Oppdrag er blitt Norges største misjonsorganisasjon – målt i antall langtidsmisjonærer. «Det kommer an på hvordan man teller», sier Andreas Nordli.

36 #4 2016 Mot M let

Epler og pærer I august ringte en journalist fra Dagen meg og lurte på hvor mange misjonærer som er utsendt fra Ungdom i Oppdrag. Jeg sa at det kommer an på hvordan man teller. Men som sant var, opplyste jeg journalisten, at i juni hadde UIO 139 utsendte langtidsmisjonærer.

Deretter informerte han meg at dette gjør Ungdom i Oppdrag til Norges største misjonsorganisasjon – målt i antall langtidsutsendinger.

Jeg er redd slike sammenligninger. For det første mener jeg man ikke kan sammenligne misjonsorganisasjoners størrelse basert kun på antall utsendinger. Dessuten; hvordan vet vi at vi teller utsendinger på samme måte? Slike sammenligninger kan fort bli som kunsten å sammenligne

Rekordtall for UIO

DTS i januar og april

Ungdom i Oppdrag har aldri tidligere hatt flere medarbeidere eller studenter som i 2016.

Ved utgangen av 2016 arbeider litt mer enn 400 personer i Ungdom i Oppdrag Norge. Dette er ny rekord. Det har vært en liten, men jevn økning over antall medarbeidere de siste årene, og for første gang passerte nå organisasjonen 400 medarbeidere.

I kalenderåret 2016 hadde Ungdom i Oppdrag til sammen 345 studenter ved alle sine kurs og skoler. 157 av disse gikk på DTS, mens resten gikk på skoler som er registrert gjennom Ungdom i Oppdrags internasjonale University of the Nations.

I januar starter tre DTS-er i Norge: Backpack-DTS i Rogaland, Mission:Europe-DTS og Thirst for Life-DTS i Skien. I April starter All Generations and Family-DTS på Grimerud. Til sammen er det tatt inn over 80 studenter på disse fire skolene, noe som er rekord for Ungdom i Oppdrag.

epler og pærer. Det er ikke alltid fruktbart.

Og i tillegg; jeg ønsker ingen konkurranse misjonsorganisasjoner imellom. Vi spiller alle på samme lag og vi heier på hverandre.

Drømmedrakten

La meg gi to eksempler Troens Bevis, som knapt nok har utsendinger fra Norge, berører enormt mange mennesker. Men de har en annen strategisk tilnærming enn oss.

Likevel betyr de en forskjell over hele verden.

Jeg har ikke oversikt over omfanget, men organisasjonen som i år feirer 50 år, har berørt mange millioner mennesker.

I Norge er NLM betydelig større enn UIO. Dette handler selvsagt om historie, strategi og arbeidsmåter. Sammenligner man antall mennesker i Norge som er engasjert i NLM og UIO, spiller UIO i en helt annen divisjon enn NLM – divisjoner langt lavere. Antall kroner kan heller ikke sammenlignes. Så vidt jeg vet har NLM over en milliard kroner i omsetting. Vi i UIO hadde i 2016 en «skarve» omsetting på 84 millioner kroner.

Antall langtidsmisjonærer Hva så med antallet 139? I Dagen forsøkte jeg å kommunisere at måten vi teller på gjør at 139 ikke nødvendigvis er 139. For det første er noen av disse 139 nasjonale medarbeidere som er gift med norske utsendinger. Andre er såkalt «kontaktmisjonærer» – utsendinger som kun har en relasjonell tilknytning til UIO Norge. Noen av disse er utsendt av organisasjoner som Pinsevennenes Ytremisjon. Andre igjen er utlendinger som har kommet til Norge for å bli trent i misjon og som så er utsendt som kontaktmisjonærer.

Dersom vi tar bort de som tilhører gruppene som er beskrevet overfor, kommer vi til i underkant av 100 langtidsutsendinger.

Og dermed er ikke UIO «Norges største misjonsorganisasjon» likevel.

Det som likevel er gledelig er at Ungdom i Oppdrag øker antall utsendte langtidsmisjonærer.

Og det er et ubestridt faktum.

Andreas Nordli

Bodils Bunadmontering – Kunst & Kreativitet Nygårdsidå 8, 4364 Sirevåg – Telefon 51 43 83 00 – Mobil 97 08 60 97 Mail: bodil95@hotmail.com – Facebook: facebook.com/bodilsbunadmontering

Ungdom i Oppdrag

Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!

Hold deg oppdatert på www.ywam.no

Mot M let #4 2016

37

Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

Ta et steg!

Misjonstrening UIO Norge driver følgene kurs som forberedelse til misjon: School of Frontier Mission Skjærgårdsheimen, fokus Kina og Midtøsten, Mars 2017 School of Pioneering and Leadership Grimerud, fokus Pionerarbeid i Europa, Sept 2017 School of Missional Communities Skien, fokus Kirkeplanting i Europa, Sept 2017 School of Mission Grimerud, Sept 2018

38 #4 2016 Mot M let

For de som går med et kall eller en drøm om å reise ut i misjon, har ekteparet Bagaas et enkelt råd: «bare ta et steg!» De er selv akkurat ferdig med misjonsskolen på UIO Grimerud.

Med fast jobb, som henholdsvis sykepleier og elektriker, tok Helga Irene (28) og Andreas Bagaas (25) fra Bergen et valg om å gjøre noe med de drømmene de hadde båret på siden de begge var unge. Etter studier og noen år i jobb, kjente de på en rastløshet. «Vi ville ikke gro fast», sier Helga Irene. «Vi blir så fort vant med et A4-liv og det som er komfortabelt. Så vi visste at tiden var kommet for å bryte opp», fortsetter hun.

I august tok de derfor ulønnet permisjon fra sine jobber, og begynte på School of Mission på Grimerud Gård.

Treffer lærere med levd liv Ungdom i Oppdrag har flere ulike misjonsforberedende skoler. Noen har et spesielt fokus, som kirkeplanting blant muslimer, Kina-fokus eller pionerarbeid i Europa. I følge Ivar Magnestad*, som leder misjonsavdelingen og misjonsskolen på UIO Grimerud, er en slik skole en nøkkel til å lykkes ute i tjeneste.

«Gjennom en misjonsskole i UIO møter du mennesker som har levd det de underviser», sier han. «De har dyrekjøpte erfaringer og formidler strategier som fungere i praksis». Han trekker

også frem fordelen av å være i et miljø der folk har tro på en.

«På et UIO-senter med et pulserende misjonsmiljø, vil du lett modnes og forberedes på videre tjeneste».

Fått verktøy Ekteparet Bagaas kjenner seg igjen i den beskrivelsen. De har etter sin DTS vært strategiske i valg av utdannelse og har reist på flere korte misjonsturer.

«Men vi trengte flere verktøy i verktøysbelte før utreise», sier Andreas. De har begge fått et nytt og større bildet av hva misjon er.

«Det er ikke lenger noe fjernt, men det handler om å disippelgjøre mennesker, med Jesus som forbildet», fortsetter Helga Irene. Et sentralt tema på skolen har vårt å forstå forskjellen på «addisjon» og «multiplikasjon» i misjonsarbeid. Fokus har vært å lære hvordan man kan se bevegelser av mennesker bli etterfølgere av Jesus, ikke bare enkeltpersoner her og der.

Fulltidstjeneste Andre høydepunkter for Helga Irene og Andreas, har vært forståelsen om at det ikke bare er misjonærer som reiser ut som kan være i fulltidstjeneste for Gud. «Vi kan alle disippelgjøre mennesker der vi er og vi trenger å se alle muligheten vi har rundt oss.» De trekker også frem viktigheten av bønn i misjonsarbeidet.

Nye steg Om noen måneder venter Bagaas sitt første barn, så de reiser derfor nå tilbake til Bergen for

en periode. «For oss er å få barn en del av kallet, ikke et hinder» sier Helga Irene. Der vil de engasjere seg i Disippel Bergen og bruke flere av verktøyene de har lært for å nå ut til mennesker fra andre kulturer som bor i Bergen. Neste sommer en planen å reise på en «speidetur» til ett land i Asia. «Vi vil fortsette å ta flere steg ut, selv om vi nå ikke vet alle detaljer rundt dette», sier Andreas. Drømmen om å være i langtidsmisjon i Asia har denne høsten blitt flere steg nærmere virkeligheten. *Ivar Magnestad er pseudonym Mot Målet

Helga Irene og Andreas råd til de som «vil bli misjonær»: ●●

Gå så langt du ser nå. Tør å ta noen nye skritt! Begynn vandringen!

●●

Del dine drømmer og kall med en venn. De kan holde deg ansvarlig.

●●

Ta en misjonsskole. Livet som misjonær er ikke bare lett. Så forbered deg og sørg for at du er utrustet til tjeneste.

●●

Bygg nettverk. Både med fremtidig sendeorganisasjon og menighet, men også med mennesker som er i misjon. Deres historier vil prege deg og hjelpe deg til å holde hjertet varmt.

Helga Irene og Andreas Bagaas tok en pause fra jobb for å ta et steg nærmere en langtidstjeneste i misjon. De har denne høsten vært studenter ved School of Mission ved Grimerud.

Foto: Geir Edvin Frøen

Mot M let #4 2016

39

Weekend for pedagoger . og et godt læringsmiljø gode, trygge relasjoner ne ist plattform for kr «Vi ønsker å skape en er Ungdom i enter som har et kall ud Hvert år arranger gst ger og pedago g go el da pe sh n jo as ir mennesker i alle Oppdrag en insp ønske om å undervise et og . d u er Grim ndtorp. aldre», sier Grethe Sa for pedagoger på or med helgen er tredelt. b s må ke Hun forteller at let 3. til 5. februar dek oger fra deltagerne skal få et ag t blir inspirasjon, hvor De ed p r t fo t yt n us hvor det og blir git det på personlig møte med Jes for e tal sam og g forbønn hele landet. mulighet for personli n u Jes re r det andre ønsker hu væ Fo å t. til de r r dagoge den som ønske stå for og en «Vi ønsker å utruste pe ag p, erd tor tet til hv en», sier Grethe Sand at deltagerne blir utrus det og ing etterfølgere i hverdag isn rv de m inviterer til belen sier om un so Bi a en hv pp ru om r erg me led i d n som er me gog. Til slutt håper hu imerud. å være en kristen peda or hv g, gin pedagoghelgen på Gr yg sb erk ntet er Camille vil føre til nettv n me ge ge lin an arr sam på at e ler dta Hove n kan møtes m står i samme situasjo lle Bishop er fra USA so mi r ge Ca . go lta da Ho pe ia M og Bishop n anne lærere i 37 år. Hu re fra hverandre. og har jobbet med å utd skjer ofte rundt g og læ nin an utd rer læ e ikl utv de og lærerike samtalen å d go me en t «D ne an nt bla et arbeid », avslutter hun. eller over en kaffekopp ismens fall på 90-tallet. un ltid mm må ko et er ett nia ba i Al r i mange år jobbet som Mot Målet Mia Holta fra Ålgård ha om innet. Hun vil snakke etr rn ba på er ær ktl nta ko per s kjærlighet til barna ska hvordan betingelseslø

40 #4 2016 Mot M let

Tre på pedagoghelg i 2016:

Kari Anne Johansen (48) le

videregående sko Inspektør, Danielsen g go Åtte år som peda

ydd for deg nå i ettertid?

Hva har pedagoghelgen bet utenfor d andre kristne pedagoger Det å komme sammen me lighet til å løfte r skolens travelhet, gir mu skolens vegger og utenfo t. Det er oppvår tjeneste i klasseromme blikket og reflektere over situasjon, og det nger med andre i samme muntrende å få dele erfari . Helgen på en del av et større fellesskap gir styrke å kjenne at vi er hverdag. tisk ga inspirasjon inn i en hek Grimerud i februar 2016

det viktigste?

Hva sitter du igjen med som nelse, kyn for god e my av get pre Pedagoghelgene har vært sdeling og relasjonsevel fellesskapet, erfaring lik er det n me , nn bø og lovsang rmelle atmosfæren viktigste for meg. Den ufo det som n igje r stå som g byggin nye venner. e samtaler med gamle og på Grimerud innbyr til god

foto: pr

ivat

Hans Dysthe (46 )

s

foto: privat

Anette Håland (25)

Pedagogisk leder/ barnehagelærer i en kommunal ba Har jobbet i to år. rnehage i

Oslo

Hva har pedagoghelgen betydd for deg nå i ettert id?

I løpet av helgen fikk jeg en fornyet bevissth et om hvilken åndelig virkelighet vi lever i og hvor viktig jobben vi gjør som pedagoger er. ga meg nytt mot til å Det fortsette å stå i en til tid er tøff arbeidshverdag .

Hva sitter du igjen med som det viktigste fra hel gen?

Fellesskapet! Å få mø te andre kristne pedago ger som brenner for Jes utdanning og barna. Jeg us, har fått flere «brødre, medarbeidere og strids merater» jeg kan få stå kasammen med.

foto: privat

Mot M let #4 2016

41

Bakgrunnsbilde: MystockPhotos / Alexandra Stan

kole Hva har p edagoghelg en betydd Pedagogh for deg nå elga gjord i ett seromme t - og det e at jeg gjorde no ertid? en fysiske fungerte! be med F e Jeg fikk e ar på lage nda størr ndringer i klast, i det jeg e frimodig står i til d het til å aglig.

Hva sitter du igjen m ed som de Det var g t vikti o Vi fikk en dt å oppleve at no gste? en er opp opplevels tatt av m ea kristne læ in r rere i offe t vi står i en vikti g posisjon olle som kristen læ ntlig skole ene vi fik i samfunn rer. k til å betj også er n ødvendig e ene og bli . Jeg satte t vårt, og at betjent g jennom h pris på m ulighetelga.

Kontak taktlære r på ba 19 år so rnetrinn m peda et i offe gog ntlig

På nett med Hanne Eliassen Av Jorunn Valbø

Intervju med HANNE ELIASSEN 54 år, hun er oppvokst på ei lita øy ytterst på Helgelandskysten.

Da hun gikk sykepleierhøyskolen i Bodø, kom hun for første gang i kontakt med Ungdom i Oppdrag. Dette førte til at hun, etter å ha arbeidet en stund som sykepleier, søkte om seks måneders permisjon for å ta en DTS på Borgen i 1988.

Lite ante hun da at dette skulle føre til en kursendring for livet hennes. Siden da har hun jobbet fulltid i Ungdom i Oppdrag.

Jorunn: Hei Hanne! Eg høre rykte om at du er på Grønland? Stemmer det, eller?

Hanne: Ja, det stemmer! I Øst-Grønland, i Tasiilaq

J: Men du er jo vanlegvis på Borgen, så ka gjer du der?

H: Vi har faktisk reist hit to ganger i året, to uker om gangen siden 2005.

J: Sopass! Ka skjedde i 2005?

H: Skolelederen for DTS-en i 2004 spurte Gud hvor skolen skulle reise på misjonspraksis det året. Hun opplevde at Gud gav henne et indre bilde av et kart av en gammel norsk reiserute - fra Norge, via Island og til Øst-Grønland. Vi ba sammen som senter og fikk tro for at dette var riktig sted. Skolen hadde først et par uker med fokus på ungdomsarbeid på Island. Der deltok de også på den kristne nærradioen og delte om de forestående planene om å dra videre til Øst-Grønland. En pastor i en menighet på Island hørte intervjuet, ringte inn til radioen og spurte: «Hvor er ungdommene fra Norge som skal reise til Øst-Grønland?» Han fikk til svar at de sikkert nå var på flyplassen. Han heiv seg i bilen og fikk snakket med ungdommene før de reiste. Det viste seg at denne menigheten hadde bedt for Øst-Grønland i mange år. Dette ble starten på et mangeårig samarbeid mellom oss og dem å dra til Tasiilaq; det største stedet på østkysten.

J: Wow, Gud leda, asso! Og sida då har dokke fortsatt å reise til den plassen? Har dokke sett noen frukter av det?

H: Ja, visst! Vi har sett mennesker gi sitt liv til Gud og bli møtt av ham, og motta indre legedom og få nytt håp for fremtiden. Mange av dem har tøffe hverdager og har opplevd mange typer traumer i livet. I kjølvannet av et høyt alko42 #4 2016 Mot M let

holforbruk følger vold og omsorgssvikt av barn, samt seksuelt misbruk.

Som et resultat av dette har Grønland en veldig høy statistikk når det gjelder selvmord, og da særlig blant ungdom.

Det er fantastisk å se at evangeliet har makt til å skape forandring også her.

J: Ja, vi har mykje å lære. Men sei meg: ete dei hvalross?

H: Hehe, ja. Den største forskjellen for oss er kanskje det at de oftest spiser kjøtt, fisk, hval, isbjørn eller sel uten verken poteter, saus og grønnsaker. Hvis de serverer tilbehør, er det som regel bare krekebær.

J: Høres ut som en plass for mannen min Men det e veldig oppmuntrende å høre om engasjementet dokka i Øst-Grønland! Virka som Gud e «on the move».

J: Ja, det e fantastisk. Kor mange bor der, egentlig?

H: Ca 2000 mennesker i Tasiilaq, 3500 i Øst-Grønland.

J: Det ekje so mange. Ka vil du sei e spesielt med folk frå Grønland?

H: De er et fantastisk folkeslag! Jeg har lært å prioritere tid i fellesskap, hjelpsomhet og gjestfrihet.

Jeg snakket med en fangstmann denne uka som hadde skutt en hvalross. «Nå har du vel lagt mye kjøtt i fryseren til vinteren?» spurte jeg. Han så forbauset på meg og svarte: «Nei det har jeg ikke, vi tok av kjøtt til middag, og resten gav vi bort til storfamilien».

Jeg tenkte at hvis det hadde vært MEG, ville jeg sikkert ha vært opptatt av å «sikre meg og mitt».

H: Ja, Gud har gjort mye i menneskers liv i løpet av disse årene. En generell frukt av arbeidet er at særlig ungdommene rett og slett fortsatt er i live. Med et tøft liv, misbruk og omsorgssvikt som bagasje, kan døden oppleves som den eneste utvei. Men Gud reiser opp mennesker fra Øst-Grønland og gir dem legedom, håp og mot for framtiden! Han har tanker til framtid og håp for dem, akkurat som for oss alle

J: Takk for samtalen. Må Gud velsigne dokke alle i arbeidet der oppe i Nord, både i Tromsø og i Øst-Grønland

Mot M let #4 2016

43

Andre boller Vafler

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

Kefirvafler Å meditere på Guds ord er litt som når kua tygger drøv. Vi gjentar og dveler ved ordet. Denne fordøyelsesprosessen gjør at vi får liv ut av det vi mediterer på. I matveien ser vi samme prinsippet. Før kjøleskapet var det vanlig å bevare ting bl.a. ved melkesyregjæring eller fermentering. Denne prosessen begynner egentlig å fordøye maten for deg, og samtidig gjør den næringsstoffene lettere tilgjengelig for kroppen.

Dagens oppskrift inneholder probiotisk kultur, protein, godt fett og søtningsmidler fra naturen. Den kan også gjøres glutenfri ved f.eks. å bruke brun ris eller havre. Mange med melkeallergi tåler kefir bedre fordi innholdsstoffene i melken brytes ned ved fermentering. Her er en oppskrift du kan dele med familie og venner.

Du trenger:

1 l kefir 6 dl siktet fint spelt (f.eks urspelt) 4-6 sunne og friske egg 1 dl honning / lønnesirup 1 ts kardemomme (kan sløyfes) 1/2 ts havsalt 100 g smeltet smør 1 ts natron

Slik gjør du: Bland sammen kefir og spelt i en glassbolle. (Bruker du hele korn eller ris kan du blande alt i en blender i 3 min.)

La alt stå under lokk i 8-12 timer (f.eks. over natten) Etter 8-12 timer, bland resten av ingrediensene inn (bortsett fra natron) La røren svelle i 20-30 min.

Rør inn 1 ts natron – røren vil livne skikkelig til Nå er det bare å steke vafler! (Pannekaker går også an) Kjøl ned ferdige vafler på rist. Stabler du dem blir de fuktige og det er ikke helt det samme. Best resultat får du ved å bruke all røren.

Serveringstips: Server med smør, pisket krem, hjemmelaget syltetøy eller andre ting du liker.

alle foto

: Jan Wil

ag lem Midd

Husk: Næringsrik mat er nettopp det: Rik på næring, akkurat som Guds ord! Du skal ha en metthetsopplevelse etter skikkelig mat.

Oppskrift Sindre værnes 45 år, gift, tre barn.

Jobber som stab på Grimerud. Tok DTS på Mercy Ships i Texas i 1996.

Les gjennom følgende vers og kjenn på Guds godhet: «Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham. Han lot ham fare fram over jordens høyder. Han åt markens grøde. Han lot ham suge honning av klippen og olje av det hardeste fjell. Han ga ham rømme av kyr og melk av sauer og fett av lam og av værer fra Basan og av bukker, og hvetens feteste marg …»

(5Mos. 32,12-14) Kefir kan du lett lage selv ved å få tak i kefirkorn, tilsette melk og la det stå i 2-3 dager. Vipps, en levende drikk!

Mot M let #4 2016 45

Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no

NORGES STØRSTE VAREHUS FOR MOBIL FERIE

Den gode ferieopplevelsen… ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

46 #4 2016 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Kristiansand, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no

Hvert år tar mellom 250 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Hedemarken friskole

UIOs bønnetjeneste

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

Trenger du forbønn?

Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Uio Barnehager Grimerud Barnehage, Grimerudvegen 71, 2312 Ottestad, tlf. 410 63 640, e-post: barnehagen@ywam.no Bekkelaget Barnehage, Nyvegen 11a, 2312 Ottestad, tlf. 402 36 552, e-post: malinb@ywam.no

FamilieFokus Anne-Helen og Trond Sæthren Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps­rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar­weekender lokalt.

Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontakt­personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

Hjertefokus

UIO Norge på nett www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer).

Konto nr: 3000 14 69378 Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Miriam Boge - Ålesund (nestleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Kjell Ekman - Porsgrunn

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder.

Runar Byberg, nestleder

Eilif og Marit Haaland Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: eilif.haland@isf.uib.no www.hjertefokus.no

Mot M let #4 2016 47

Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag.

Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag?

Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer.

Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss.

Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

En ting alle UIO-ere har til felles er historier fra egen DTS. En DTS gir deg ekte erfaringer; om deg selv, andre og om Gud. Dette bildet er fra en DTS reklame UIO Skien hadde i 2000 og 2001.

(Foto: Arkiv)