Mot Målet #1 2017

Ungdom i Oppdrag Norge

#1 2017 | årg. 45

MOT M LET

8-9 Har kjøpt hospitalskip til Papua Ny-Guinea

Tema: Fryktløs 10-28 Nytt UIO-arbeid i Trøndelag 30-31 Bibelen og Google har fått baby 32-34

Ungdom i Oppdrag

Mot M let Forside Papua Ny-Guinea består og av mange små øyer. Ute på sjøen kan vi se hospitalskipet M/V YWAM PNG. Foto: YWAM Medical Ships

Mot Målet kommer ut fire eller fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Geir Edvin Frøen, Jan Willem Middag, Glenn Tosbotn (pseudonym), Julie Hjortland Valsø, Andreas Grimstad Salbu, Ingrid Vatnar Olsen og Andreas Nordli.

Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) Bidragsytere: Ana Aldeco, Anna Wagner, Adam Halsall, Jeff Fountain, Matt Lefevbre, Jessie Jenness, Kristin Asta Østigård, Eva Solvang Furuskjeg, Lucy Pappe, Kristin Pande, Alec Lückenbach, Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00.

Materialfrist nr 2 – 2017 er 1. mai Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 11 300 ISSN: 0333-399X ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24

2

Tryk

#1 2017 Mot M let

Leder

3

Redaktør

5

Inntrykk fra medarbeidersamlingen 2017

6-7

Ungdom i Oppdrag kjøper hospitalskip

8-9

Tema: Fryktløs

11

Tema: Fem om frykt

12-14

Tema: Frykt og fred på landsbygda i Etiopia

16-17

Tema: Barn er en gave, ikke noe jeg eier

18-19

Tema: Frykt for å være annerledes

20-21

Tema: Farleg eller god?

22-23

Tema: En bibelsk respons

24-25

Tema: Fryktens verste fiende

26-27

Tema: No longer slaves to fear

28

Nytt UIO-arbeid i Trøndelag

30-31

Som om Bibelen og Google har fått baby

32-34

Bibelen til Alle i Østfold

35

Fotball + Jesus = Sant

36-37

Vil du bli misjonær: Ble svar på bønn

38-39

Minneord

40

Norges største DTS

42

Bibelkurs på nett

44

Nytt fra ProklaMedia

45

Nye ledere for Hjertefokus

46-47

Har ledet 55 DTS-er for barn

48-49

På nett med Astrid Brakstad

50 51

Andre boller: Ekte meksikansk salsa

52-53

Leder

Oppskriften på en usunn kultur Jeg mener vi bør skjelne mellom to ulike rammer for maktmisbruk. Én ting er når det skjer som følge av enkeltlederes feil. Dette skal ikke skje, men det skjer dessverre likevel. Noe annet er det derimot når en organisasjonskultur eller teologi legger til rette for maktmisbruk. Vi må evne å skille mellom disse. Å hevde at teologi og organisasjonskultur ikke kan legge til rette for maktmisbruk, er som å stikke hodet i sanden. Hvordan dette ser ut i lavkirkelige- og høykirkelige kretser har prinsipielle likhetstrekk med når det oppstår i karismatiske sammenhenger.

Hvilke ingredienser må til for at en organisasjonskultur kan skape grobunn for maktmisbruk? Svaret er alltid sammensatt, men her er fire faktorer: 1. Alle organisasjoner fortjener dyktige ledere. Men når vi blander dyktighet med utrygghet, hvor lederen ikke tolerer at andre er flinkere enn seg selv, kan det være fare på ferde.

Hos en utrygg leder vil for eksempel uenighet og kritikk være en trussel. En trygg leder vil ikke legge lokk på uenighet. I en sunn organisasjon vil en viss grad av uenighet og konstruktiv kritikk medføre friksjon som skaper positiv energi, og denne energien fører til bevegelse.

2. Lojale medarbeidere er alltid et privilegium for både leder og organisasjon.

Men lojalitet må aldri gå på bekostning av sannhet. Det er fare på ferde når lojalitet trumfer sannhet. Dette kan gi seg utslag i at medarbeidere ikke ønsker å varsle om løgn, uredelighet eller maktmisbruk fordi lojaliteten til lederen eller organisasjonens rykte blir viktigere. I en slik kultur kan medarbeidere se mellom fingrene for lederens opplagte karakterbrister, fordi selve «saken» er viktigst.

3. Vi bruker gjerne teologi for å begrunne våre praksiser. Men når teologien er på ville veier kan det bære galt av sted, for eksempel når man gjør enkelthendelser fra Det gamle testamentet normgivende for oss i dag. I noen karismatiske kretser brukes for eksempel den unge David som forbilde, da han

hadde mulighet til å ta livet av Kong Saul. Davids uvilje mot å drepe kongen kan omgjøres til et prinsipp, som sier at lederen ikke skal kritiseres eller utfordres, selv om han tar feil. Og dermed har man etablert en teologi som beskytter lederen. I andre kretser kan en ordningsteologi skape samme dynamikk, hvor en prest får en opphøyd posisjon fordi han eller hun er i en vigslet stilling.

4. Det er lett å la seg begeistre av «seiersrapporter». Men hvordan forholder vi oss til historier der det ikke gikk så bra?

Om den kaotiske misjonsturen, da Gud ikke helbredet eller historien om misjonæren som kom hjem på grunn av konflikt? Vi trenger ærlighetskultur. En organisasjonskultur som ikke gir rom til å fortelle også de vanskelige historiene, kan fort skape et skeivt bilde av livet og ikke gi rom for menneskelig svakhet. En sunn kultur tar vare på hele mennesket, gir rom for tvil og forteller også de vanskelige historiene – ikke bare seiershistoriene.

Når man blander disse fire ingrediensene; utrygge ledere, misforstått lojalitet, teologi som beskytter ledere, samt liten grad av ærlighetskultur, da har vi oppskriften på en usunn organisasjon som kan legge til rette for maktmisbruk.

Så til slutt: For oss som forkynner misjonsbefalingens imperativ, er det viktig at den offentlige samtalen om «brente barn» ikke får oss til å miste frimodigheten. Jeg vil at Ungdom i Oppdrag skal være en organisasjon som kaller mennesker til tjeneste og forsakelse. Slik kan evangeliet prege mennesker, samfunnssfærer, etniske grupper og geografiske områder. Min utfordring er å gjøre dette på en måte som ivaretar hele mennesket og ikke krenke enkeltpersoners frihet eller integritet. Og det er jeg overbevist om er mulig.

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli

4

#1 2017 Mot M let

Redaktør

Hva kostet mine bønner Ordene kommer ofte automatisk når jeg ber. Når jeg snakker med Gud, er det som om jeg snakker med en i familien min.

Andre ganger derimot, koster det ekstra å spørre Gud om noe.

Når jeg må si til Gud, eller andre mennesker, at jeg ikke har vært den som jeg har sagt jeg skal være, så går det ofte saktere å sette ord på det jeg tenker.

Da står jeg ikke alltid like rakrygget fremfor Gud. Men fordi jeg vet at det mangler noe hos meg, trenger jeg ham.

Redaktør Jan Willem Middag 35 år, fra Gramsbergen i Nederland, gift, ett barn og en på vei. Grafiker og illustratør for UIO Norge. Redaktør for Mot Målet. Tok DTS på Borgen i 2005/06

For litt siden bad jeg sammen med noen venner. Da hørte jeg en i gruppen takke Jesus for korset. Hun minnet seg selv på at Jesu død på korset var grunnen til at hun kan komme frem for Gud uten frykt. Jeg hadde glemt hvor umistelig korset er for meg – også i mine bønner ved frokostbordet når jeg ber for unådde folkeslag – og i min daglige samtale med min far og skaper.

Jo, jeg kan som evangelisten sier i 1Joh 4 ha frimodighet på dommens dag, og hver dag komme fram for Gud uten å frykte. Jeg vet at veien til Gud er åpen, men det kostet Jesus alt å gi meg del i plassen, hvor han snakker med Far. Dette er en nødvendig påminnelse, som fyller meg med både ærefrykt og fryktløshet.

Frykt isolerer. Det har jeg erfart selv. Derfor må vi be sammen og dele liv. Når du kjenner frykten hindrer deg, snakk med noen du kjenner! Slik kan du få hjelp til å leve som Gud barn.

Redaksjonen i Mot Målet ønsker deg god påske!

Illustrasjonsfoto: unsplash / Tim Marshall

Mot M let #1 2017

5

Ta meg til en klippe som er høyere enn meg selv Ungdom i Oppdrags medarbeidersamling 2017

6

#1 2017 Mot M let

1

3

2

4

UIO begynner hvert år med en medarbeidersamling. Den 2. - 5. januar var over 400 stab og studenter samlet på Grimerud. Årets tema var fra salme 62, med bønnen om at Gud må ta oss med på noe som er høyere enn vi klarer i egen kraft. Talere var Andreas Nordli, Runar Byberg, David Hamilton og Yngvild Hofstad.

1 Prosess: Samtaler og bønn var en måte å få budskapet om barmhjertighet til noe mer enn bare hodekunnskap.

2 Relasjoner: Under tirsdagens Bonfire gjorde varmen fra bålet det lettere å bli kjent med noen nye.

3 Tilbedelse: Þóra Gísladóttir og Marie Hognestad ledet oss i tilbedelse av ham som er verdig.

4 Feiring: Vi i UIO er glad i fest og moro.

5 Historier: Marianne Braseth intervjuet Alv Magnus onsdagkveld, og vi fikk høre om hans hjerte for Et forandret Norge.

Alle foto: Adam halsall 5

Mot M let #1 2017

7

Over: Franske myndigheter har brukt L’astrolabe til forskning i Antarktis. Nå skal Bjarte Tonheim være med å lede prosessen med å omgjøre forskningsskipet til å bli et hospitalskip.

Til venstre: Jarle Hofstad har akkurat vært i Australia for å se på skipet som Ungdom i Oppdrag nå har kjøpt. alle bilder: Privat

Ungdom i Oppdrag kjøper hospitalskip 14. mars vedtok Ungdom i Oppdrags styre å gå til innkjøp av et skip som skal bygges om til et flytende sykehus. Dette hospitalskipet skal betjene mennesker i Papua Ny-Guinea.

«Dette er en drøm som går i oppfyllelse», sier Bjarte Tonheim og Jarle Hofstad, som leder den nystartet skipstjenesten i Ungdom i Oppdrag 8

#1 2017 Mot M let

Norge. 9. mars ankom de to til Australia, sammen med fiskebåtreder Leif Steinar Alnes fra Sunnmøre, for å se på skipet som nå er kjøpt.

Flytende sykehus YWAM Medical Ships har i dag to hospitalskip som arbeider i Papua Ny-Guinea. Det har lenge vært et ønske fra landets myndigheter at kapasiteten skal økes. «Nesten 80 prosent av landets befolkning bor utenfor områder hvor det finnes god infrastruktur og gode helsetilbud.

Derfor er hospitalskip viktig for myndighetenes

Dette store lasterommet skal bygges om til klinikk. Her vil det være plass til tannlegekirurgi, øyeleger og andre helsetjenester.

helsetjenester i landet», sier Jarle. Det ene av de to skipene er et eldre skip med liten kapasitet. Nå skal dette skipet pensjoneres.

Dette nye flytende sykehuset vil føre til at man kan berøre mange flere mennesker.

Isbryter I februar fikk Ken Mulligan, leder for YWAM Medical Ships i Australia, tilbud om å få kjøpe skipet L’Astrolabe. Dette er et skip som har vært drevet av franske myndigheter og som har blitt brukt som et forskningsskip i Antarktis. Det er 65 meter langt og 13 meter bredt og bygget i 1988. Skipet er i meget god stand. Markedsprisen er over 20 millioner kroner, men Ungdom i Oppdrag har fått kjøpt det for 3,5 millioner kroner.

Første delbetaling er allerede oversendt. Skipet er bygget som en isbryter.

«Dette var en mulighet vi ikke kunne la gå fra oss», sier de to. I samarbeid med Ungdom i Oppdrag Australia og Kona, Hawaii, har vi derfor nå inngått et samarbeid hvor vi eier båten sammen. Utover våren skal den bygges om til et hospitalskip og klargjøres til tjeneste.

«At dette er en isbryter, gir skipet en symbolsk betydning», sier de to. «Slik skal vi bryte nytt land og gjøre noe vi aldri før har gjort».

14 millioner kroner Innkjøp av båten, transport og ombygging har en estimert kostnadsramme på cirka 14 millioner kroner. Dette er penger som skal samles inn i Norge og ellers i verden.

«Vi har allerede begynt å samle inn penger, og målet vårt er å samle inn minst 1,8 millioner kroner før sommeren», sier Jarle Hofstad. «Utover sommeren og høsten må vi nok regne med å samle inn flere millioner», fortsetter han og legger til at de nå har begynt å legge strategier for hvordan dette skal skje. «Allerede har et firma i Nederland donert maling til en verdi av flere hundre tusen kroner». Dette skal gjøre skipet hvitt, samme farge som de andre hospitalskipene til YWAM Medical Ships.

Blinde får syn Papua Ny-Guinea har én tannlege for hver 100.000 innbygger. Dette forteller noe om behovet for helsehjelp i landet. I tillegg er det relativt mange mennesker i landet som mister synet på grunn av grå stær. «En enkel operasjon, som tar 30 minutter, gir mennesker synet tilbake», sier Bjarte Tonheim. «Å høre historier om mødre og fedre som har mistet synet, men som ved hjelp av et enkelt kirurgisk inngrep får synet igjen, gjør stort inntrykk. Slik gir vi mennesker både håp om en bedre fremtid og nytt liv», sier han, og forteller at det skal bygges operasjonssaler for både tannkirurgi og øyekirurgi om bord i båten.

Samarbeid med myndighetene Myndighetene på Papua Ny-Guinea har bedt Ungdom i Oppdrag internasjonalt om å bygge opp utdanning av helsearbeidere i landet. Derfor er de langsiktige planene å ikke bare tilby helsehjelp, men å også etablere utdanning av nasjonale helsearbeidere. «Vi har nå søkt Norad om støtte til dette og venter nå på svar», sier Jarle Hofstad. «Slik kan vi være med å bygge en ung nasjon med store utfordringer».

Samarbeid Brett Curtis, leder for YWAM Ships Kona på Hawaii, er en av partnerne i arbeidet med skipet. «Med dette kjøpet er vi mange steg nærmere det vi har drømt om. Samarbeidet mellom Ungdom i Oppdrag Norge, Australia og Hawaii gjør at vi faktisk er i stand til å arbeide både bedre og mer effektivt», sier han og forteller hvor takknemlig han er for at UIO Norge vil være med og lede dette arbeidet.

«Vi håper og tror dette er starten på et nytt misjonseventyr som vil gjøre at mange i Norge blir engasjert i misjonsarbeid. Allerede fra høsten av vil det være behov for både maritimt mannskap og helsepersonell som kan arbeide på båten – både i lange og korte perioder», avslutter Bjarte Tonheim og Jarle Hofstad.

Mot Målet Mot M let #1 2017

9

TEM Fryktløs

10

#1 2017 Mot M let

tema Fryktløs

Fryktløs?

Den eldste gutten min på ni år lå i sengen en kveld og fikk ikke sove. Vi hadde prøvd å synge for han, lese og be.

Men det var noe som plaget han. Etter en god stund spurte han: «Når kommer tredje verdenskrig?». Han og noen venner hadde noen uker tidligere hørt noen voksne snakke om dette.

Vi opplever alle frykt i våre liv og noen ganger kan det storme rundt oss. Løftet fra Gud er ikke fravær av smerte og lidelse. Løftet er at vi ikke trenger å la oss skremme. For han er med.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Tim Marshall

«Jeg har så mange tanker» sier ofte min andre sønn, når han skal prøve å sove. Han er seks år og er redd for at tyver skal komme inn vinduet hans.

De fleste av oss har egne historier fra ting vi er, eller har vært redde for. Noen frykter fremtiden.

Frykt for krig, vanskelige tider eller for helvete.

For andre handler frykt om ting som de møter i hverdagen; sosiale sammenhenger, det å skulle skille seg ut eller frykt for fremmede. For andre kan frykt gjøre at de ikke tør å reise dit Gud leder eller snakke om Jesus til naboen. For noen har denne frykten blitt handlings lammende og den preger mer enn bare nattesøvnen.

Jeg tror frykt er en grunnfølelse, som Gud har skapt oss med. Den gjør at vi kan gjenkjenne farlige situasjoner og er ment for å beskytte oss. Dette i motsetning til angst, der frykten er irrasjonell. Angst er en psykisk lidelse som for noen i større eller mindre grad ødelegger livskvaliteten. Det er et tema som ikke blir belyst i dette nummeret.

Vårt fokus er å fortelle historier om frykt og hvordan det kan prege mange områder av det kristne livet. Vi ønsker å trekke frem de løfter Bibelen gir. Ikke om fravær av smerte eller lidelse. Men løfter om fred og at Gud er med i alle ting. Et løfte om evig liv med han. Derfor kan vi leve fryktløs.

«La deg ikke skremme og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg …» Josva 1,9

~

Kommentar Geir Edvin Frøen (38) Bor på Stange, med sin kone og tre barn.

Tok DTS i skien i 1997, jobber i UIO Norges nasjonale administrasjonsteam.

Mot M let #1 2017

11

Historier om frykt Mot Målet har bedt fem personer fortelle en historie om hvordan de møter frykt.

Frykt for å stå igjen alene Jeg har kjent på frykt for å komme i situasjoner jeg ikke kunne kontrollere. Dette preget hverdagen min på forskjellige måter, spesielt for en del år siden.

Ofte har jeg kjent frykt før store avgjørelser eller hendelser. Et nylig eksempel var da jeg i fjor skulle lede en misjonstur til et land i Midtøsten. I en måneds tid våknet jeg mange netter i frykt for alle Kristin Asta Østigård, situasjonene jeg kunne 28 år, Åndalsnes/Skien komme opp i.

Jeg hadde frykt for å gjøre feil. Historier jeg hørte fra media og ting andre sa, gjorde at jeg hadde ufred, spesielt da jeg skulle sove. Jeg kunne våkne på natten uten å være i stand til å tenke klart. Jeg var redd det var for sent å kjøpe flybilletter, redd for at flyet skulle krasje, redd for at vi ikke skulle slippe inn i landet, redd for at vi skulle bli kastet ut, redd for alle mulige scenarier som var rett og slett helt usannsynlige.

Jeg følte meg på en måte lammet, men kanskje mest av alt stjal frykten gleden i det å kunne reise til et land jeg i tre år hadde ønsket å dra til. Når gleden er borte, tror jeg dette kan være en måte å gjenkjenne at noe ikke er helt som det skal.

Frykt kan gjøre at vi møter livet alene. Men i felleskap med andre og med Gud blir livet annerledes.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Tim Marshall 12

#1 2017 Mot M let

Mitt oppgjør med frykt har vært en prosess over flere år med mange «små» bestemmelser hvor jeg har valgt frihet. Kanskje mest av alt lærer

tema Fryktløs jeg å stole på at Gud holder – at han er den han sier han er og at jeg ikke ender opp alene – for det er vel kanskje det frykt egentlig handler om?

Ensomhet. Holder Gud midt i min svakhet eller ender jeg opp alene når jeg gjør feil?

Det som hjelper meg er fellesskap og sannhet.

Frykt for meg er ofte en situasjon jeg forestiller meg uten Gud og uten fellesskap. Men tar jeg Gud og fellesskapet med i regnestykke, er det ikke så mye hold i frykten likevel.

Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Guds kjærlighet er det motsatte av frykt. Det er viktig å huske dette, både i møte med mennesker, men også for å ta imot Guds kjærlighet, slik at han kan drive frykten ut fra våre hjerter.

Frykten for det som kunne ha skjedd

Frykten for det fremmede

Jeg har opplevd å bli akutt angrepet av en angst som kunne ha blitt et stort problem i livet mitt.

Men jeg har aldri levd med angst, slik noen gjør og jeg har stor respekt for den lidelsen dette kan være for noen.

I løpet av oppveksten min i Amerika, fikk jeg portrettert et bilde av at folk fra Midtøsten var ute etter å skade oss.

Da jeg gikk på DTS, var vi tre amerikanere på teamet mitt som skulle reise til Midtøsten på misjonstur. Da vi kom dit, fikk vi alle en åpenbaring over hvor dypt dette bildet av mennesker i Midtøsten satt i oss.

Jeg tenkte at siden jeg var fra Amerika, ville de ikke like meg. Selv om de var veldig gjestfrie, var jeg tilbakeholden og var ikke meg selv. Jeg sa så lite som mulig, siden jeg trodde de ikke ville like meg, om de fant ut hvem jeg var. Jeg var faktisk Alec Lückenbach, 21 år, Colorado/Skien redd for at de ville drepe meg.

Min første fødsel ble lang og tøff, og endte med keisersnitt. Jeg ble fryktelig syk etter fødselen på grunn av blodforgiftning. De fant ikke ut hva som feilet meg, og det ble etter hvert skikkelig dramatisk. Jeg skjønte at jeg var så syk at jeg kunne dø, og kjente Kristin Pande, at jeg måtte be til Gud 71 år, Porsgrunn for å ha «min sak i orden». Jeg slo opp i Det nye testamentet og kom til historien om den lamme som ble firt ned til Jesus gjennom taket. (Luk 5,20). «Dine synder er tilgitt» sa Jesus. «Stå opp, ta båren din og gå hjem», sa han videre. Jeg kjente en slik fred og lettelse! Men ikke lenge etterpå falt jeg i koma og kroppen min var i et vilt kaos. Likevel hadde jeg fred inni meg.

Dette bildet stemte jo ikke i det hele tatt. De andre amerikanerne hadde det på samme måte.

Vi snakket sammen om det og fant ut at vi måtte gjøre noe med det.

Da jeg våknet, hørte jeg hvor dramatisk det egentlig var. I siste øyeblikk fikk jeg medisinen jeg trengte, og etter hvert kom jeg til meg selv og ble flyttet til en vanlig avdeling for å komme meg igjen.

Det var da det kom. Jeg lå på enerom og kjente skrekken og katastrofetankene komme krypende.

Mange «tenk om-tanker» kom snikende, slik som «tenk om jeg hadde dødd – hvordan skulle mannen min og sønnen min klart seg?».

Det er vanskelig å forandre en «sannhet» man har trodd på hele livet. Hele tiden måtte jeg minne meg selv på de nye sannhetene jeg hadde oppdaget. En ting jeg lærte, er at det finnes snille mennesker og slemme mennesker i alle kulturer.

Vi brukte jo tid med våre nye venner hver eneste dag og etter hvert begynte vi å se at dette var mennesker som er skapt og elsket av Gud. Jeg merket at jeg fikk et hjerte for dem. Og litt etter litt forsvant frykten.

Jeg kunne bli helt oppslukt av disse tankene, og forstod at dette var noe som kunne bli årsak til mareritt i mange år fremover. Det var viktig at jeg fikk tatt dette i starten. ] Mot M let #1 2017

13

] Uten at jeg var klar over det, hadde Gud forberedt meg. Like før fødselen leste jeg nemlig en bok som heter «Guds makt ved lovsang», av Merlin Carothers. Den handler om å takke og lovprise Gud i alle omstendigheter. Nå forsto jeg at dette gjaldt meg. Jeg snudde meg rundt i sengen og satte i gang med å takke Gud for alt jeg kunne komme på. «Nå holder det sikkert», tenkte jeg, og sluttet å be. Men da sto de andre tankene parat og kastet seg over meg igjen. Da var det på’n igjen. «Takk og takk», fortsatte jeg. Jeg ga meg ikke før det var stille når jeg sluttet å be.

Siden da har denne spesielle angsten aldri plaget meg. Slaget var vunnet. Jeg hadde fred.

Jeg var så fri for frykt og angst at jeg spurte legen om hva jeg måtte vente meg ved neste fødsel.

Da ble det stille. Ingen bruker å tenke på neste barn etter en slik fødsel. Men jeg var så lykkelig, for Gud hadde vært så nær gjennom det hele, og vist sin kjærlighet til oss og fridd oss ut av denne skrekkelige situasjonen. Etter det har vi blitt velsignet med to barn til.

Livet er slik at det stadig dukker opp nye ting å være redd for. Det er en kamp jeg må kjempe mange ganger.

Frykt for å miste kontrollen I november i fjor, da jeg skulle til å sovne, fikk jeg veldig hjertebank og høy puls. Dette skjedde flere netter på rad.

Etterhvert begynte pulsen å være høy på dagen også. Da det kom flere symptomer, ble jeg redd og dro til legen. Fremdeles har de ikke funnet ut hva det er.

Jeg ble tatt av sykdomsangst. Fordi jeg mistet kontrollen, forløste det frykt som jeg ikke visste var der. En frykt for å miste kontrollen over min egen kropp.

Denne angsten hadde jeg ikke opplevd før.

Eva Solvang Furuskjeg, 28 år, Sarpsborg/Skien 14

#1 2017 Mot M let

Jeg var veldig sliten, så forsvarsverket mitt var nede. Det ble vanskelig å bruke tid med

Gud. Det var som en ørkentid. Vanligvis lovsynger jeg mye, men nå ble det vanskelig å synge eller lese Bibelen. Jeg ble også mindre tilstede og klarte ikke konsentrere meg.

Jeg innså at tiden min med Gud måtte se annerledes ut. Da begynte jeg å høre på taler i stedet for å sitte og lese. Samtidig måtte jeg fri meg fra forventninger og ikke presse meg for hardt. Da fikk jeg etterhvert gjennombrudd med tiden min med Gud. Fellesskap ble også viktig for meg, særlig å være ærlig med mennesker rundt meg og la nære venner hjelpe meg. Til å begynne med var det vanskelig, fordi jeg trodde det skulle gå over. Men da det ikke gjorde det, hjalp det å sette ord på det og snakke om det.

Det er noe vakkert i å kunne prosessere dette i fellesskap med ektefelle, venner og familier.

Slik går jeg ikke rundt og lar frykten forbli i mitt eget hode. Når jeg snakker om det, skjønner jeg at det høres teit ut og at frykten har fått større plass enn den skal ha. Når andre taler sannhet hjelper det meg til frihet, særlig på områder der løgn og frykt har fått plass. Det mister kraften når du sier det høyt. Det gjør meg selvfølgelig sårbar, men så får man gjort noe med stoltheten sin også.

Jeg tror det er viktig å ikke være redd for å søke hjelp og sette ord på ting. Mine fysiske symptomer er ikke borte. Men jeg har mer fred.

Menneskefrykt Jeg har alltid vært ganske beskjeden. Spesielt i store grupper med mennesker jeg ikke kjenner så godt.

Da jeg tok DTS, forsto jeg at menneskefrykt preget meg mye. En gang jeg ba sammen med en av lærerne på Lucy Pappe, skolen, oppmuntret 27 år, Wales/Skien hun meg til å skrike inn i en pute. Det var en stor utfordring. Da jeg endelig gjorde det, og ba om at Den hellige ånd skulle fylle meg, følte jeg meg mye lettere. Etterpå gikk jeg ned i

Drømmedrakten kafeen på UIO-senteret og ble overrasket over selvtilliten jeg hadde. Vanligvis ville jeg nesten få angst av å gå inn i en slik setting.

Etter dette kom det noen år der jeg kjempet for å ikke falle tilbake til frykten. Kampen ble nesten som en del av meg. Hver gang jeg ikke nådde målene mine, følte jeg at jeg skuffet Gud og friheten han hadde gitt meg. Likevel vokste jeg i å tro på meg selv. Når jeg snakket om dette med andre, ble de ofte overrasket da jeg sa jeg slet med menneskefrykt, siden det ikke viste utenpå meg.

Jeg har hørt det er sagt at man kan møte motstand i de områdene av livet der man har størst potensial. Derfor antok jeg at dette var noe som alltid kom til å være i livet mitt, siden jeg følte meg kalt til å være en modig kvinne for Gud. På et møte i Ungdom i Oppdrag, sa taleren at det var noen i salen som slet med menneskefrykt, og hun ønsket å be spesielt for disse. Jeg responderte og forventet at jeg måtte gjøre noe aktivt – noe i motsatt ånd av menneskefrykt.

«Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.

Ta imot din Fars kjærlighet», var alt hun sa til meg. Jeg ble overrasket over at det var så enkelt. Åpenbaringen om Guds kjærlighet forandret alt for meg. Hver gang jeg føler frykten komme snikende, minner jeg meg selv på at jeg er elsket og kan hvile i denne sannheten.

Det har også hjulpet meg å forstå at vi mennesker er forskjellige. Vi trenger ikke gjøre ting som er unaturlige for oss. Siden jeg er innadvendt, prøvde jeg tidligere å gjøre opprør mot dette fordi jeg trodde dette var en del av menneskefrykten. Men det ble helt feil, selv om Gud noen ganger utfordrer meg til å forlate komfortsonen min.

Når vi forstår mer av Guds nåde til oss, tror jeg det åpner øynene våre til den friheten vi allerede lever i.

I dag tenker jeg at menneskefrykt ikke er en del av meg.

~

Bodils Bunadmontering – Kunst & Kreativitet Nygårdsidå 8, 4364 Sirevåg – Telefon 51 43 83 00 – Mobil 97 08 60 97 Mail: bodil95@hotmail.com – Facebook: facebook.com/bodilsbunadmontering

Ungdom i Oppdrag

Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!

Hold deg oppdatert på www.ywam.no

Frykt og fred på landsbygda i Etiopia Som misjonær i Etiopia, opplevde Nina Frøen (35) mange situasjoner der hun kjente frykt. Midt i dette erfarte hun samtidig at Jesus gav henne fred.

Nina Margrethe Frøen

16

#1 2017 Mot M let

Som tiåring var Nina en hjemmekjær jente. Hun ble lett engstelig for ting. Da hun skulle gå de 50 meterne ned til skolebussen på morgenen, måtte hun synge kristne barnesanger med høy stemme, siden hun var redd for å gå i mørket.

Hun turte for eksempel aldri å overnatte hos noen venninner.

At hun, noen år senere skulle lede team til et unådd folkeslag i Etiopia, var det ingen som hadde trodd, i hvert fall ikke hun selv. «Jesus forandret alt» forteller Nina.

Da hun var 19 år gikk hun på DTS i Skien.

Der fikk hun blant annet oppleve at kunnskapen om Gud gikk fra hodet til hjertet. «Han lovte å være med alle dager, og det fikk jeg oppleve», fortsetter hun. Gjennom årene som

student og stab i UIO Skien modnet denne forståelsen. Ni år senere reiste hun ut som misjonær, sammen med ektemann og to små barn.

150 år tilbake i tid Etter misjonsskole og språkstudier endte familien Frøen opp i Koffele, en muslimsk landsby sør-øst i Etiopia. UIO Skien har i mange år sendt team og hatt ulike arbeid der, i samarbeid med en lokal etiopisk kirke. «Det var som å reise 150 år tilbake i tid», sier Nina. Hverdagslivet var veldig annerledes, der både elektrisitet og innlagt vann ofte var en mangelvare. «Vi bodde på samme område som pastorfamilien. Han og kona fikk ofte besøk, både av storfamilie og av naboer. Det gjorde at jeg fikk lett kontakt med andre kvinner i området». På grunn av sikkerhet, fikk ikke familien Frøen lov til å gå alene i landsbyen. «Da vi gikk på markedet, fikk vi fort en stor folkemengde rundt oss, som var nysgjerrige på hvem vi var, så det var godt å ha noen lokale å gå med», fortsetter hun.

Bin Laden Hun kan fortelle mange historier fra tiden i

tema Fryktløs Etiopia. En gang var da Al Qaida-lederen Osama Bin Laden ble drept i Pakistan. Selv om det skjedde langt unna landsbygden i Etiopia, ble dødsfallet markert av muslimene i området, som i økende grad ble radikalisert. Frøen bodde kun to kvartaler fra den videregående skolen i området og studentene der markerte Bin Ladens bortgang med å gå i svarte klær.

«Hver dag hørte vi bønnene som ble sunget ut av moskeen, men de ble også brukt til å preke eller spre informasjon. I slike situasjoner kunne jeg kjenne frykten komme, og tenkte på om de ville oss noe ondt.» Som ektepar hadde Frøen bestemt seg for at når frykten kom, måtte de dele disse tankene med hverandre. «Da ba vi sammen om at vi skulle erfare Guds fred og om visdom i situasjonen. Det gjorde at frykten ikke ble lammende», fortsetter hun. «Frykt er en følelse Gud har gitt, for kroppens beskyttelse. Men når den blir lammende eller altoppslukende, blir det et problem.»

Nina Frøen titter ut av vinduet, der hennes sønn på 4 år står. Som misjonær i Etiopia kunne hun ofte kjenne på frykt. Men hun fikk se og erfare at løftene fra Gud holdt.

Foto: privat

Når man ikke vet hva som skjer «Jeg husker spesielt en torsdag. Imamen kalte sammen alle muslimene i byen til et stort møte neste dag», sier Nina. Det var på den tiden studentene gikk i svarte klær for å markere Bin Ladens bortgang. «Vi fikk ikke vite hvorfor de skulle møtes». Det var lett å bli engstelig når man ikke vet eller forstår hva som foregår. Fredagen kom og nesten hele landsbyen samlet seg til stormøte, som gikk fredelig for seg. De fikk senere vite at studentene i landsbyen hadde planlagt å brenne ned skolen sin, siden de ikke fikk be i skoletiden.

Studentene hadde sendt meldinger til hverandre om å ta med seg kniver og bensin på skolen. Men landsbylederne hadde fått nyss i dette og fikk satt en stopper for det. «Det var godt for oss å høre hva lederne i landsbyen tenkte og gjorde i en situasjon som dette», sier Nina.

Familien Frøen hadde flere forhåndsregler når de var i Koffele, som å alltid ha bensin på bilen og ha lokale kontakter som kunne gi beskjed om hva som skjedde i området. «Uten dette, ville vi vært ansvarsløse, og det er jo ikke det Gud vil. Han hadde kalt oss dit og vi fikk oppleve at han fylte våre hjerter med fred. Ofte en fred som overgikk enhver forstand».

Kidnapping De reiste jevnlig ut av området for å slappe av og for ikke hele tiden være under det trykket de kunne kjenne på. Dette var et råd de hadde fått på misjonsskolen de tok i Midtøsten rett før de flyt-tet til Etiopia. En dag da de var i bilen på

vei fra Addis Abeba tilbake til Koffele, var det plutselig mange ubesvarte anrop og meldinger på telefonen. Meldingene fortalte at de måtte kontakte den norske ambassaden så fort som mulig.

«Ambassaden fortalte oss at noen hadde ringt inn og sagt at de hadde kidnappet nordmenn som var i det området vi bodde og som vi nå var på vei tilbake til», forteller Nina. «Ambassaden ville forsikre seg om at vi var trygge og at vi ikke var kidnappet. I den situasjonen kjente vi begge hvordan frykten kom og lett kunne lamme oss.

Jeg hadde lyst til å stoppe bilen og returnere til Addis. Men vi ba og fikk kjenne på hans fred. Vi ba konkret om Guds ledelse og opplevde begge at det var trygt for oss å reise videre. I ettertid viste det seg at det bare var en trussel som var ringt inn og vi hadde ikke vært i en reell fare.»

Evakuering etter sykdom og opptøyer Nina forteller at enkelte situasjoner ikke oppleves så skremmende når en står midt i det. De som var hjemme i Norge kunne føle at situasjonen var annerledes. Opplevelsene kunne også endres da en fikk det på avstand. En slik hendelse var når de som familie måtte evakueres hjem med en syv uker gammel sønn, for å få ham undersøkt på et norsk sykehus. Heldigvis var alle tester gode og de kunne reise tilbake til Etiopia etter en måned.

En annen gang var det skyting i flere nabobyer mellom muslimske fundamentalister og etiopiske myndigheter. «Vår lokale pastor og samarbeidspartner kom en kveld og fortalte oss om opprøret som hadde begynt i regionen», sier Nina. «Vi hadde sagt til ham at når han opplevde at situasjonen for ham selv eller oss var for utrygg, så måtte han gi oss beskjed og at vi ville stole på hans dømmekraft. Så da han ba oss om å reise til Addis Abeba, var det det vi måtte gjøre. Vi ba, pakket og reiste neste morgen».

For familien Frøen ble det avslutningen på misjonærlivet i Etiopia. Kirken de samarbeider med, opplevde at området var for usikkert og ville ikke ha hvite misjonærer boende der lenger.

For å bearbeide det en opplever, både på godt og ondt, må alle feltarbeidere i UIO på debrifing når de avslutter sin tjeneste. «Det var godt for oss å komme tilbake til et UIO-senter, for der er det mange andre familier som hadde mange like opplevelser og som bedre kunne forstå hva vi hadde vært en del av» avslutter Nina.

Mot Målet Mot M let #1 2017

17

«Barn er en gave, ikke noe jeg eier»

Hilde Vatnar Olsen (49) har sendt to barn til andre siden av jorden på DTS. Her er hun sammen med datteren Ingrid. Foto: Privat

«Snakkes til våren, da!»

Intervju Ingrid Vatnar Olsen 21 år, fra Hof, Åsnes i Hedmark. Studerer tekstforfatter ved Westerdals i Oslo.

Tok DTS på Honolulu, Hawaii i 2014/15.

18

#1 2017 Mot M let

Den lysegrønne kofferten, som hadde vært pakket klar i mange dager, ble løftet inn i bilen.

Luften var kjølig og solstrålene trengte seg gjennom de tørre, gylne høstbladene. Mamma stod på trappa i rød morgenkåpe. Blank i øynene og med bustete hår klemte hun meg farvel. Med et hamrende hjerte satte jeg meg inn i bilen og vinket til familien helt til de var ute av syne. På vei ut gårdsplassen kikket jeg på lappen jeg fikk av min lillesøster på elleve. «You are chosen.»

Likevel kan det å sende barna sine til det Gud kaller dem til, eller til det hjertene deres lengter etter, være utfordrende.

Hilde har fire barn, er gift med Runar og bor i Hof i Hedmark. Hun har sendt av gårde både meg og min bror, Håkon, på DTS.

For et eventyr det skulle bli.

«Først og fremst har det vært veldig fint.

Jeg har selv opplevd det å være på team med Ungdom i Oppdrag. Jeg fikk et nytt perspektiv på verden, på meg selv og på hvem Gud er. Det ønsket jeg også at mine barn skulle få oppleve, at de skulle erfare en Gud som er levende. Og så unner jeg selvfølgelig barna mine litt eventyr.»

Det å sende barnet sitt på DTS oppleves for de fleste mødre veldig trygt. Til tross for at det seks måneders lange oppholdet kan by på uventete situasjoner, vil det umulig kunne sammenlignes med en krigsherjet misjonsmark.

«Samtidig er det en god erfaring å leve tett innpå andre mennesker over en lengre periode.

Lære seg å tåle ulike mennesker, for det møter vi gjennom hele livet, både i arbeidsliv og i menighet», humrer hun.

«Klampen i bånn, fattern!»

tema Fryktløs Hva har vært vondt?

«Savnet har vært enormt stort. Spesielt ved juletider.

Da Håkon ikke ga fra seg et eneste livstegn mens tsunamivarslene på Salomonøyene rullet på TV-skjermen, nei, den jula satt jeg noen kvelder i badekaret og gråt.»

Har du vært redd?

«Jeg kom til å tenke på salme 127. Der står det at barna er som piler i foreldrenes kogger.

Det er ikke vår oppgave å bruke all vår energi og resurser og passe på pilene. Vår oppgave er å skyte de pilene ut så langt vi klarer.»

Hva skal foreldre gjøre når de kjenner på frykt?

«Snakke med noen om det. Nå har jeg det sånn, nå føler jeg dette, nå er jeg redd. Det har vært en trygghet og styrke i å vite at mange har bedt for Ingrid og Håkon. Fint at det finnes Skype og SMS, slik at vi kan få noen livstegn innimellom …»

Noen har barn som blir kalt til å drive misjon i farlige land. Hva gjør man hvis man ikke klarer å stole på Gud? «Da jeg var bekymra, var det en som sa: «Du sitter på fanget til Gud, og oppå fanget ditt sitter barna dine.

Dere er alle på Guds fang. Ikke bare barna mine, men også jeg». Vi er alle på Guds fang. Det er veldig godt å tenke på.

«Og selvfølgelig kan jeg forstå at det kan være vanskelig for en far eller mor å ha barn som blir kalt til noe utrygt og usikkert.

Men barn er en gave, ikke noe jeg eier. De tilhører Gud.» Hilde avslutter med å fortelle om de gangene Håkon sendte bilder av en overfylt båt hvor de ikke fant redningsvestene, og da de kjørte i skranglete busser langst kronglete veier uten belter.

«Eller når du Ingrid fortalte at du hoppet fra 16-meter høye klipper på Hawaii. Heldigvis har det gått bra.»

«Likevel kan det å sende barna sine til det Gud kaller dem til, eller til det hjertene deres lengter etter, være utfordrende.» ~

Mot M let #1 2017

19

Frykten for å være annerledes Hvorfor tør jeg ikke alltid å leve et helhjertet liv, møte hverdagen med et kjærlig blikk og en rak rygg, klar til å vinne mennesker for Jesus?

Dobbeltlivet Vi løfter hendene i kirka på søndag, men er tause når klassekamerater diskuterer Guds eksistens under lunsjen på mandag. Vi går i bibelgruppe og deler skambelagte erfaringer fra eget liv på onsdag, men nikker samstemt når venninnene baksnakker på café torsdag ettermiddag. Fredag holder vi andakt for ungdommene om å leve helhjertet i en fallen verden, men drikker oss brisne på festen på lørdag. Neste dag reiser vi i kirka, og slik surrer det og går.

Betraktning Ingrid Vatnar Olsen 21 år, fra Hof, Åsnes i Hedmark. Studerer tekstforfatter ved Westerdals i Oslo.

Tok DTS på Honolulu, Hawaii i 2014/15.

20

#1 2017 Mot M let

Vanskelig tema Det er nødvendig å sette ting på spissen når vi skal snakke om kristen radikalitet. Gjør vi dette fordi det er vanskelig å skape et bilde av hva det egentlig er? Innebærer det å rope høyt «Herren er min Gud» på trikk og buss? Gå på fest med en kjole som dekker knær og skuldre?

Ikke legge ut lettkledde bilder fra sommeren med #tbt på Instagram?

Dagens ungdomsgenerasjon Kanskje har det aldri vært mindre ungdomsopprør enn i dag. På tross av at vi opplever vonde ting i livet, ligger det meste til rette for at vi skal få et godt og lykkelig liv. Vi er pliktoppfyllende, begynner tidlig på studier, setter oss mål og drømmer om fremtiden. Samtidig er vi også en del av en kultur som har stort fokus på det ytre. Samfunnet vårt forteller at det er viktig

å opprettholde en blankpusset fasade og være så lik som mulig de idealene vi har skapt oss. Vi er vitne til holdninger og strømninger som bryter ned vår identitet, synet på vår verdi og på en absolutt og universell sannhet. Hva gjør dette med oss?

Dersom jeg ubevisst flyter blindt med samfunnets syn og holdninger, vil jeg sakte med sikkert drives fra å leve et ekte og ærlig liv. Jeg lar meg pakke inn i løgn som forteller at jeg er det jeg gjør. Mine prestasjoner vil definerer hvem jeg er. Ønsker jeg basere mine valg på de verdslige forventingene som tilsier at jeg er sentrum i universet og konstant bør føle velbehag?

Frykt Midt i dette kaoset av kroppshysteri og ønsket om å leve ut vår tro, befinner det seg en menneskelig frykt. Dette er frykten for å være annerledes. For hva om jeg ikke passer inn? Hva om jeg skiller meg ut? Dersom jeg tilsynelatende har et helt ålreit liv, hvorfor gidde å gå imot strømmen? Hvorfor løfte vekk den lune, trygge dyna og plassere føttene på iskaldt, utrygt gulv?

Hvorfor?

Lever du et radikalt liv for Jesus? Hadde noen spurt meg, ville jeg nok umiddelbart svart nei.

Ofte kan frykten for å være annerledes eller frykten for å bli avvist, bli for stor til at jeg tør å være et vitne. Istedenfor å være tydelig og uredd i diskusjoner, skjuler jeg meg bak den trygge fasaden ved å være stille. Ved å jakte på behagelighet, kryper jeg musestille vekk fra de menneskene som trenger sannhet aller mest. Istedenfor å gjøre meg selv liten og ydmyk, gir jeg heller stoltheten plass og vender ryggen til hjerter som Gud lengter etter. Hvorfor er det slik? Hvorfor tør jeg ikke alltid å leve et helhjertet liv, møte hverdagen med et kjærlig blikk og en rak rygg, klar til å vinne mennesker for Jesus?

Sunn radikalitet Det å leve et radikalt liv handler ikke om å gjøre opprør for opprørets skyld. Sunn radikalitet innebærer mot til å leve med en annen herre enn oss selv. Det er å legge ned våre liv og ofre vår tid og behov for en Gud som er Herre over alt og alle.

Det handler ikke om å møte mennesker med en pekefinger eller brøyte oss igjennom det vonde og usunne i vår tid. Fortelle mennesker hva de gjør feil, eller gi de en oppskrift på hvor-

tema Fryktløs dan bli hellig og ren. Nei, vi skal ikke ta plass.

Vi skal gi Gud plass der vi er, for det er bare han som gjør hel og fri. Det bare han som renser sår og helbreder.

Jesu radikalitet Hvordan kan vi overvinne menneskefrykten og redselen for å være annerledes? Hvordan kan vi åpne menneskers hjertedør i dagens Norge?

Hvordan kan vi elske med en kjærlighet som ikke krever noe tilbake? En løsning kan være å møte holdningene slik Jesus møtte datidens kultur. På radikalt vis elsket han de svake og utstøtte. Han var en stemme for de stemmeløse. Stikk i strid med datidens kultur, normer og regler, elsket han de som samfunnet mente ikke fortjente kjærlighet og tilgivelse.

2017 Slik disiplene, som ble møtt av Jesus på stranden og ble bedt om å legge fra seg garnene og følge ham, møter Jesus meg i 2017. Gud ber meg om å legge fra meg den verdslige tryggheten og rydde vekk min suksess. Det kan oppleves som smertefullt, men tenk hvor frigjørende det egentlig er!

Jeg er først og fremst Guds barn med en trofast pappa som aldri svikter. Jeg skal få lov til å legge mitt liv i hendene på en som for alltid vil være trofast, og som bærer alt.

Det helt nødvendig å svømme opp til overflaten og på avstand kikke på det havet som kalles verden, hvor det rår sterke krefter og hvor vi alle til tider drives med strømmen. Jeg klarer umulig å luke ut det usunne og ødeleggende hvis jeg ikke først forstår hva som er sant. Jeg er avhengig av å hvile på tørt land og hente styrke hos Jesus, for så å hoppe ut igjen. Da vil det bli lettere å møte hverdagen og stå imot det som ikke er godt.

Når min identitet er knyttet sterkere til Jesus, er det lettere å overvinne frykten for å skille meg ut. Jeg skal ikke ta plass blant andre mennesker, eller skille meg ut med hensikt om å bli sett av andre eller å få anerkjennelse og hyllest. Som Jesu etterfølger skal jeg være i verden – men leve et liv som har andre verdier enn det verden ber meg leve etter. Slik kan jeg sammen med Gud overvinne frykten for å være annerledes. ~

Livet kan oppleves som et stort hav, der strømmer tar tak og lett fører oss på avveier. Vi trenger derfor å kjenne sannheten og få våre føtter på trygg grunn. Bare da kan vi hoppe uti igjen, og leve radikalt i denne verden.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Tim Marshall Mot M let #1 2017

21

Farleg eller god?

Dagen då David lærte gudsfrykt Som ganske nybakt mamma, er det frykteleg å tenke på om jenta mi nokon gong skulle vere redd meg. Likevel lærar vi å frykte Herren som er vår far. Dette uttrykket har plaga meg i mange år. Eg veit at å «frykte Herren» inneber ein slags ærefrykt, men kvifor må Bibelen bruke akkurat dette ordet? Kva slags Gud vil at vi skal frykte han? Og kva slags foreldre ønskjer vel at barna deira skal vere redde for dei?

Undervisning ANNA WAGNER 34 år, fra Sverige, gift, ett barn. Sammen med mannen sin, Hobbes, leder hun Bible School for the Nations ved UIO Kristiansand.

Tok DTS i 2001 i England.

Oversatt av Andreas G. Salbu

David og paktkista Noko som har hjelpt meg, er å hugse at på Det gamle testamentets tid var frykt ein av dei viktigaste måtane folk relaterte til dei ulike gudane sine på. Med det i bakhovudet er det kanskje ikkje så rart at Bibelen også bruker dette ordet rundt Gud. Men korleis skildrar Bibelen eigentleg denne gudsfrykta? I 1 Krøn. 13-15 les vi om tida då David først vart konge. Ein av dei aller første tinga han ville gjere var å bringe paktkista tilbake til Israel. Paktkista, sjølve symbolet på Guds nærvær, hadde vore i hendene til filisterane i lang tid. Men David skjøna at dersom Gud er viktig, då måtte symbolet på nærværet hans vere det også. Difor arrangerte han ein gedigen velkomstfest, sette kista på ei vogn og trakk den til Jerusalem ved hjelp av oksar. I løpet av turen byrja vogna å skrangle, og Ussa, ein av førarane, rekte ut handa for å hindre kista frå å dette. Men då vart Gud brennande harm og drap han.

Motiva var gode, men …

Kva i all verda? David gjorde jo det rette; han førte gudsnærværet tilbake til Israel! Men studerer vi nærare, ser vi at det er David, ikkje Gud, som er den kriminelle her. David må ha visst korleis han eigentleg burde ha frakta paktkista. I det minste kunne han spurt nokre av levittane som var der for å hjelpe (1 Krøn 13,2). Likevel frakta han kista på same måte som filisterane: på ei ny vogn trekt av oksar (1 Sam 6,7; 1 Krøn 13,7).

22

#1 2017 Mot M let

Den rette måten å transportere paktkista på var jo også innlysande: kista var nemleg utforma med spesielle hol for berestenger (2 Mos 25,12-15).

Gud i bagasjeromet David hadde skjønt kor viktig det var å ha Guds nærvær hos folket, men det ser ut for at han ikkje gadd å bry seg med å finne ut korleis dei skulle handtere det. Tidlegare hadde David spurt Herren korleis ei konkret sak skulle gjerast (2 Sam 5,19;23), men i denne historia gjer han ikkje dette. I staden fann David opp sin eigen plan.

Med tretti tusen tilskodarar gjorde han noko tilsvarande til å skysse Gud heim i bagasjerommet på Volvoen sin. Slik vart Guds draum for den nye kongen, og for Israel, satt i fare. På den tida var det vanlig at kongelige, når de reiste, vart bore av menneske. Då skulle det være uhørt å slenge Gud i bagasjerommet. Det vi også veit er at heile Israel var fullt klare over forbodet mot å røre paktkista. Åtvaringa var at alle som gjorde det ville døy (4 Mos 4,15). Så då Ussa tok i kista likevel, vart Gud beint tvungen til å handle; og David stod framleis ansvarleg. Hadde Gud ikkje gjort noko, ville det ha kommunisert både til Israel då og til komande generasjonar, at det ikkje spelte noko rolle korleis dei behandla Guds nærvær. Det ville ha kommunisert at Gud ikkje er så viktig likevel, at han meir var som ein nasjonal maskot. Så Gud drep Ussa.

tema Fryktløs

Og den dagen vart David gripen av frykt for Gud. Neste gang han prøva å frakte paktkista inn, gjorde han det på rett måte.

Kjenner vi han?

Dette betyr ikkje det at å frykte Gud handlar om å gjere det rette, eller gjere ting på den rette måten.

Dette kan vi vite fordi filisterane som handterte kista likt ikkje vart drepne. Dei visste jo ikkje betre.

Det var difor ikkje om å gjere å først og fremst handle rett. Poenget ligg djupare. Det handla om at dei som visste korleis Gud ville bli behandla, likevel oppførte seg arrogante og uavhengige; dei brydde seg altså ikkje nok til å behandle han etter hans eige ønskje. David sjølv seier det slik: «fordi vi ikkje viste han skikkeleg respekt» (1 Krøn 13,15). Å frykte Gud handlar ikkje om alltid å gjere det rette, eller om ikkje å gjere feil. Det er stor forskjell på å frykte konsekvensane av å ikkje lyde Gud og det å frykte Gud sjølv. Det første er menneskesentrert, det andre er sentrert om Gud. Å frykte Gud har å gjere med kva respons hjartet vårt gir på den han er.

Guds vener Eg likar å tenke på gudsfrykt slik: eit godt ekteskap handlar for meg ikkje berre om å elske mannen min, men om å elske han for den han er, og den han er i livet mitt. Eg kan ikkje gi han

frukost på senga berre fordi det er noko eg ville sette pris på. Faktisk gir eg han aldri frukost på senga fordi han hatar smular. Å være i eit forhold med Gud er på same måten: Eg elskar han, men eg gjer ikkje mot han nøyaktig slik eg vil han skal gjere mot meg. Eg behandlar han i tråd med den han er og kva rolle han har i livet mitt. Fordi eg veit Gud både kjenner og elskar meg djupare enn eg gjer sjølv, då er det ikkje så vanskelig å ville lyde han, eigentleg. Faktisk, desto meir eg ser av Gud, desto vanskelegare er det å ikkje elske og frykte han for den han er. Salme 25,14 seier at venskap med Herren er for dei som frykter han.

Med andre ord; den som ser Gud som han er, og responderer i tråd med det, er ven med Gud.

Bever beskriv løva Aslan som «farleg, men god», i boka Draumen om Narnia.

Det kan være eit bilete som hjelper oss til å skjøna meir om kva gudsfrykt er.

Illustrasjon: Jan Willem Middag

Narnia I Draumen om Narnia, av C.S Lewis, er det ei scene kor Lucy, eit av borna som har gått gjennom klesskapet til den andre verda, spør Bever om korleis løva Aslan er. Borna har enno ikkje møtt løva. Lucy er nyfiken.

«Ufarleg? Kven sa noko om ufarleg? Sjølvsagt er han farleg. Men han er god», svara Bever. ~ Studer djupare her: http://www.mikeandanitahuckins. com/2017/01/20/davids-fear/ Mot M let #1 2017

23

Fortid, nåtid og fremtid: bibelsk respons på frykt I Bibelen oppmuntrer Gud sitt folk til å huske hva han har gjort for dem. Dette minner oss på at vi ikke trenger å være redde. Slik kan Gud bli synlig. Å minne hverandre på Guds gjerninger fra historien, er en god måte å møte utfordringer på.

I Josva 1,5-9 finner vi en velkjent kommando om å ikke være redd. I disse versene fortelles det to ganger at Herren er med Josva. Tre ganger sier Gud at Josva skal være modig og sterk.

Gud gjentar seg selv Repetisjonen understreker både Guds nærvær og responsen Josva var forventet å ha. Fordi Josva hadde grunn til å være redd, i alle fall fra et menneskelig perspektiv, trengte han at Gud gjentok disse kommandoene. Han skulle nemlig krysse elven Jordan og innta landet som Gud hadde lovet. Samtidig skulle han gå til krig mot syv forskjellige nasjoner. I tillegg hadde han akkurat tatt over lederrollen for Israelsfolket etter Moses, sin mentor, som nå var død. Josva stod med andre ord overfor en gedigen utfordring. Det er i denne situasjonen Gud lover at han skal være med Josva, akkurat slik som han var med Moses.

På hvilken måte var Gud med Moses?

Gud gjorde mange ting gjennom Moses. Den mest kjente hendelsen er kanskje da han delte Rødehavet i to. Dette var faktisk så kjent at fiendene som Israel nå skulle møte i krig, hadde hørt om det. I Josva 2,9-11, refererer Rahab, kvinnen som israelittene samarbeidet med inne i Jeriko, til denne hendelsen da hun snakket med spionene som var utsendt for å undersøke byen de senere skulle angripe. Folket i Jeriko var redde for israelsfolket, fordi de hadde hørt hvordan deres Gud hadde tørket opp vannet i Rødehavet og hvordan de hadde beseiret to konger på vei fra ørkenen til Jeriko.

24

#1 2017 Mot M let

Undervisning Matt Lefevbre 31 år fra Kanada, Leder CSBS på UIO Grimerud.

Tok DTS i 2004 i Lausanne i Sveits.

Oversatt av Jorunn Valbø Tran

Kunnskap om fortiden Utrustet med kunnskap om hva Gud hadde gjort i fortiden, proklamerte Josva til israelsfolket at de skulle vite at Gud var med dem i dag. Tegnet på dette var at israelsfolket skulle overvinne de syv nasjonene i det lovede land og at elven Jordan skulle stå som en voll da de senere skulle krysse elven med paktsarken.

(Josva 3,10-13) I Josva 3,14-17 er det nettopp dette som skjer.

Josva sa da til tolv menn at de skulle ta tolv steiner fra Jordan som et minne om hva Gud hadde gjort (Josva 4,1-10). Slik kunne de neste generasjonene også møte utfordringer med kunnskap om hva Gud hadde gjort i fortiden.

Som om sammenhengen ikke var klar nok ennå, mater Josva oss budskapet med teskje: «Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. Dette gjorde han for at

tema Fryktløs

alle jordens folk skal skjønne at Herrens hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte Herren deres Gud.» (Josva 4,23-24) Ikke styrt av frykt Gjennom praktisk handling viser Gud at han var med Josva på samme måte som han var med Moses. At vannet i Jordan tørket opp, var en tydelig påminner om da Gud hadde tørket opp vannet i Rødehavet. Dette gav israelsfolket tro for at Gud skulle være med dem, også i fremtiden.

Mot slutten av sitt liv, vitner Josva om at Gud faktisk oppfylte løftet sitt (Jos 21,43-45). Slik skulle alle mennesker kjenne Gud. Han ville nemlig at alle folkeslag på jorden skulle ha samme kunnskap om seg selv som Israelittene hadde.

Slik kunne israelittene overgi seg til den allmektige Gud og stole på hans løfter uten å være styrt av sin egen frykt.

Hvis vi lar frykten styre oss, kan vi ende opp med å gjøre frykten større enn Gud og det han er

i stand til å ta seg av. Når vi kjenner frykten kommer smygende, kan vi lære av Josva. Fordi det er lett å glemme, kan vi og lage fysiske «minnesmerker» for spesielle hendelser, som hjelper oss til å huske Guds trofasthet og minne hverandre på at Gud er med oss i dag.

Israelsfolket fikk på sin vandring over et tørrlagt Rødehav erfare at Gud var med. Bibelen gir oss mange løfter om dette. Illustrasjonsbilde: Unsplash / Tim Marshall

Gud blir synlig Til slutt må vi lære oss å stole på Guds løfter for fremtiden. Når vi styres av frykt, kan det i siste instans lede oss vekk fra Guds plan. Han er på utkikk etter mennesker som kan møte frykten med kunnskapen om at Gud er trofast til sitt løfte, og at han vil være med gjennom alt som skjer.

Hans plan gjelder ikke bare for oss. Guds tanker er større enn dette. Han gjør nemlig mirakler for at alle mennesker kan få se hans herlighet.

Gud blir synlig både for oss og mennesker rundt oss når vi våger å overgi oss selv til ham – selv når vi kan kjenne på frykt.

~ Mot M let #1 2017

25

Kjærlighet er fryktens verste fiende Europa preges av fremmedfrykt, fremvekst av høyreradikale politikere og kristne verdier som forvitrer. Hva er en kristen respons på det som skjer rundt oss?

«Vær ikke redde!», sa Jesus, og formante sine disipler om å stole på sin himmelske far.

«Vær ikke redde!», sa Pave Johannes Paul II da han i 1979 talte til en million mennesker i Warszawa. Den gang var Polen styrt av kommunistene.

Ordene hans banet vei for en åndelig revolusjon som ledet til diktaturets fall ti år senere.

«La valgene reflektere håp – ikke din frykt!», sa Nelson Mandela, da han akkurat hadde blitt sluppet fri fra fengsel under Sør-Afrikas apartheidstyre. Daglig valgte han å la håp og tilgivelse trumfe frykt og hevn.

Disse menneskene skrev historie. De var alle håpsagenter som promoterte forsoning, helbredelse og tilgivelse.

Høyreradikal politikere I dag vokser det frem en ny generasjon politikere som formidler et annet budskap enn hva Mandela og Pave Johannes Paul II proklamerte. Med basis i frykt forkynner disse politikerne forenklede svar på komplekse spørsmål, mens de sier at de ønsker å gjenreise tradisjonelle verdier og kristen kultur.

Til en viss grad har de rett. Vår sekulære verden har i stor grad forlatt kristne sannheter til fordel for et postmoderne syn på menneskets frihet. For når våre sekulære politiske ledere snakker om europeiske honnørord som likhet, verdighet, brorskap og frihet, avviser de samtidig de bibelske røttene disse verdiene kommer fra.

26

#1 2017 Mot M let

Frykt preger den poliske situasjonen som er i verden i dag. Artikkelforfatteren mener at den kristnes respons på frykt og hat må være kjærlighet.

Illustrasjonsbilde: Unsplash / Tim Marshall

Jakten på syndebukken Som kristne trenger vi å være på vakt mot politikere som legger skylden for våre problemer på syndebukker. Hitler skyldte på jødene og romfolket. I dag er det ofte muslimene som er de

tema Fryktløs

«skyldige». Ironisk nok vil mange muslimer være enige med oss kristne om at Europa er dekadent og preges av umoral.

Fiendebilder Undersøkelsen «Saving the people1» fra 2016 viser hvordan høyreradikale politikere bruker religion for å fremme sin sak. Særlig to grupper blir gjort til fiender; nemlig «makteliten» og «de andre». «Makteliten» består av politikere, akademikere og media. «De andre» er innvandrerne som truer vår eksistens og velferd. Slik formidles en historie som forteller at vårt land og kultur er blitt kapret av den politisk korrekte eliten og innvandrerne. Disse underminerer vår judeokristne arv. Samtidig er det ikke vanskelig å se at noen av disse politikerne i realiteten bruker vår kristne arv som et skalkeskjul – ikke fordi de selv nødvendigvis tror på Jesus.

Hva er en kristen respons?

Hvordan skal vi som kristne respondere på frykten som det er så lett å kjenne på?

Først av alt trenger vi å erkjenne at denne type frykt i realiteten er mangel på tillit til Gud. Som kristne er vi kalt til å stole på ham og hans omsorg for oss. «Så vær ikke redde», sa Jesus, «Dere er mer verdt enn mange spurver. Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.» (Matt 10,29-31).

For det andre, vi trenger å erkjenne at Guds plan består i å omfavne alle folkegrupper. Guds rike består nemlig av mange mennesker og ulike folkeslag. Vi skal søke hans rike først, ikke Amerika, England, Europa eller noe annet land først. I følge Johannes Åpenbaring vil vår himmelske fremtid være i en multietnisk storby – Det nye Jerusalem.

Rabbi Jonathan Sacks skrev om Dronning Elizabeths rolle i omveltningene som har skjedd i England; «Hun lot (minoritene) føle at de ikke var som fremmede i et fremmed land, men derimot respekterte innbyggere hjemme. Dronningen selv forklarte en gang at Den anglikanske

kirkes oppgave er å beskytte fri religionsutøvelse i England. Slik har kirken i England vært med å bygge et bedre samfunn for alle mennesker i landet – også for de som har en annen gudstro».

Når «frihet» blir fengsel For det tredje, la oss erkjenne at frykt kan være et fengsel. Frykt kan lett fange oss i et nett av forvrengte oppfatninger. Geert Wilders, den høyreradikale, politiske lederen i Nederland, er for eksempel nødt til å leve med konstant beskyttelse som koster skattebetalerne i Nederland over to millioner Euro i året. Han har ikke gått fritt på gaten på tolv år. Wilders kan ikke engang hente posten sin selv eller gå på butikken alene. Hans politikk kan kun bli realitet dersom Nederland omgjøres til en politistat. Hvilken frihet vil det gi det nederlandske folk?

For å sammenligne; for noen dager siden gikk jeg gjennom sentralbanestasjonen i Haag da en kjent skikkelse dultet borti meg, mens han opptatt snakket i mobiltelefonen og skyndte seg videre. Hvem var denne kjente personen?

Jo, ingen ringere enn den nederlandske statsministeren Mark Rutte! Og det var ingen sikkerhetsvakter rundt ham. Han framstod som en vanlig nederlandsk borger som kunne nyte friheten i det åpne samfunnet vi har.

Kjærlighet er fryktens verste fiende Til slutt; la oss erkjenner at kjærlighet er fryktens verste fiende. Det var derfor Jesus lærte oss å elske våre naboer – ja, til og med våre fiender. Som Martin Luther King jr. (1929 – 1968), den afroamerikanske frihetskjempen og baptistpastoren, sa: «Det er noe med kjærlighet som bygger opp og gir kreativitet. Det er noe med hat som destruktivt river ned. Så la oss elske våre fiender». ~

Artikkel Jeff Fountain Fra New Zealand, bor i Nederland. Tidigere leder for UIO Europa.

Leder for «The Centre for European Studies».

1

Kilde: https://www.amazon.co.uk/Saving-People-Populists-Hijack-Religion/dp/184904516X Mot M let #1 2017

27

You unravel me, with a melody You surround me with a song Of deliverance, from my enemies Till all my fears are gone I'm no longer a slave to fear I am a child of God From my Mother's womb You have chosen me Love has called my name I've been born again, into your family Your blood flows through my veins You split the sea, so I could walk right through it All my fears were drowned in perfect love You rescued me, so I could stand and sing I am a child of God Publishing: Š2014 Bethel Music Publishing (ASCAP). All Rights Reserved. Used by Permission.

Writer(s): Brian Johnson, Jonathan David Helser, Joel Case

Vil du bli støttepartner til Ungdom i Oppdrag?

Ungdom i Oppdrag vokser 2016 ble året vi passerte 400 medarbeidere i Norge. Nå starter vi vårt tiende senter i Norge. Aldri har vi vært flere utsendte misjonærer. Vi er engasjert i pionerarbeid over hele verden. Aldri har vi hatt flere studenter Vil du bli fast økonomisk støttepartner? Slik kan du være med på veksten!

Ta kontakt på e-post info@ywam.no eller ring regnskapskontoret vårt på 625 74 300 Du får skattefradrag på dine gaver til Ungdom i Oppdrag

Starter nytt UIO-arbeid i Trøndelag Da ekteparet Jo Magnus (35) og Eirin (32) Solberg gikk på DTS, fikk de et kall om at de en dag skulle starte et nytt UIO-senter. Nå blir drømmen virkelighet.

I 2012 reiste Jo Magnus og Eirin Solberg med to små barn til Danmark for å gå på DTS. Ikke lenge etter flyttet de til Engavågen i Nordland for å slutte seg til Ungdom i Oppdrags arbeid på Helgelandskysten. Der har de vært personalledere, arbeidet med økonomi og med DTS. Tidlig kjente de at tiden i Engavågen var en mellomstasjon til noe annet, og høsten 2015 begynte de å lete etter sted de kunne flytte for å starte opp et nytt UIO-senter.

Intuitivt trodde de Bodø var stedet. Det viste seg raskt å være et blindspor.

Kirke med klokketårn og et rødt hus En dag oppdaget de en eiendom i Nord-Trøn30

#1 2017 Mot M let

Jo Magnus og Eirin Solberg har flyttet til Nord-Trøndelag for å starte et UIOsenter i Namdal. De har tre barn; Isak (8), Ragnhild (6) og Johannes (8 mnd).

Foto: Privat

delag som var til salgs. Dette var et nedlagt leirsted med et bolighus like ved. Tett på eiendommen lå det en liten kirke. På forhånd hadde de opplevd Gud snakke om et rødt hus, en kirke med klokketårn og navnet Viken. Både bildene og stedsnavnet de så på boligannonsen på finn.no stemte godt overens med det de hadde følt Gud si. Det virket helt perfekt.

«Jeg ringte selger for å finne ut mer. Han hadde noen interessenter allerede og regnet med at det snart ble solgt. Dermed lot vi det bare ligge», sier Eirin.

Men de kunne ikke glemme stedet. Etter et par måneder sjekket de om eiendommen fortsatt lå ute for salg. Det gjorde den. Etter flere runder med bønn, vurdering og samtale med ledere i Ungdom i Oppdrag, opplevde de Guds ledelse til å legge inn et bud på både leirstedet og bolighuset. Deretter gikk det ikke lang tid før de var blitt huseiere. I august 2016 flyttet de til Namdal i Nord-Trøndelag.

«Vi tror at Gud har kalt oss til akkurat denne plassen. Vi tror det er et behov for et UIO-arbeid i denne regionen, og vi ønsker å være en del av dette arbeidet i mange år fremover», sier de.

Innflyttere Jo Magnus kommer fra Sparbu, like sør for Steinkjer. På mange måter er han dermed «hjemme» i Namdalen. Han vet og noe om hvordan det er å vokse opp som kristen i denne delen av landet.

«Jeg hadde bare noen få kristne barndomsvenner. Av disse er det mange som i dag ikke er aktive kristne. Slik er det nok for mange kristne tenåringer som vokser opp i dag også. Det er ikke alltid like lett. Men jeg drømmer om at fremtiden skal bli annerledes», sier han.

Eirin kommer fra Horten i Vestfold. Noe av det første hun lærte etter å ha flyttet nordover, var hvor ulik norsk kultur kan være.

«Jeg kjenner fort på følelsen av å være litt annerledes, men jeg har valgt å se på det som noe positivt. Noen ganger kan nettopp det at jeg sier ting annerledes være en døråpner», sier hun.

«Men andre ganger merker jeg at Jo Magnus har det langt lettere når han kommuniserer med folk».

Få aktive kristne Bortsett fra på Namsos, er det relativt få aktive kristne i området. Men folkekirken står sterkt og de alle fleste barn blir døpt i Den norske kirke.

«Om vi spør, vil de aller fleste si at de er kristne. Men svært få går regelmessig i kirken. For de fleste er troen en privatsak som ikke snakkes høyt om, og den er nok heller ikke særlig relevant i hverdagen til de fleste», sier de to. «Samtidig er det jo heller ikke lett å etablere et levende gudstjenesteliv, når det bare er gudstjeneste én gang i måneden her på Høylandet».

Har begynt å arbeide Jo Magnus og Eirin har allerede meldt seg inn i Namsos Frikirke. Namsos ligger en drøy halvtimes kjøring fra Høylandet kommune, hvor de bor. Ellers har de engasjert seg i konfirmantarbeidet i Den norske kirke og har hatt en konfirmantgruppe på besøk fra nabokommunen, Overhalla.

«Snart skal vi arrangere en samling her på Høylandet og har invitert bredt fra hele

Trøndelag. Da skal vi be for regionen og høre hva Gud har på hjertet. Samlingen blir og viktig for å bygge relasjoner og fellesskap med andre kristne fra ulike menigheter og ulike deler regionen.» Ungdom i Oppdrags arbeid, 50+ står med som innbyder til denne samlingen.

I påsken får de besøk av et DTS-team fra Hawaii, og har begynt å planlegge hvordan dette teamet kan være til velsignelse.

Drømmer om fremtiden De har mange planer og tanker om fremtiden, men de stresser ikke med å gjøre alt på en gang.

Det nye hjemstedet er ikke så stort, og dermed er det viktig å bygge gode relasjoner med menneskene som bor i bygda, før de begynner med mange ulike prosjekter.

Til sommeren utvides teamet. Da kommer et ektepar fra Grimerud med to små barn flyttende til Høylandet for å være med i arbeidet. Og de håper flere vil bli med.

«Vi er jo i en oppstartsfase, og da er det viktig å være gode til å jobbe tett i et lite team», sier Jo Magnus. Men legger samtidig ikke skjul på ønsket om at enda flere kan slutte seg til det de driver med.

«Vi drømmer om et forvandlet Namdalen og Trøndelag, og at mange mennesker skal følge Jesus», sier de.

Hvor Høylandet i Namdal ligger i Nord Trøndelag.

Kommet for å bli Jo Magnus og Eirin ser for seg at de skal bli boende i området i mange år fremover.

«Vi tenker at dette skal være hjemmet vårt i lang tid fremover, kanskje helt til yngstemann er ferdig med skolen, noe som ikke skjer før om 18 år», sier Eirin.

«Foreløpig er vi her alene. Det gjør oss sårbare og begrenser tjenesten, så flere medarbeidere vil være viktig. En annen utfordring vil være å begynne og bygge opp en givertjeneste til arbeidet.

På sikt ønsker de og å starte en DTS, selv om dette ikke er noe de planlegger nå. Kanskje vil de aller først forsøke å kjøre et kurs i regi av University of the Nations.

Mot Målet Mot M let #1 2017

31

Under medarbeidersamlingen på Grimerud i januar, delte David Hamilton, tolket til norsk av Anna Egeberg, på flere møter. Han viste blant annet frem SphereView-appen. Det er et nytt, innovativt og digitalt bibelverktøy, utviklet av UIO internasjonalt.

Foto: Jan Willem Middag

«Som om Bibelen og Google har fått baby» 200 mennesker, 50 land, 40 000 timer, én app David Hamilton er drivkraften bak «SourceView», en ny bibel-app som nå spres over hele verden. Den er et resultat av ti års studier av persongalleriet og historiene vi finner i Bibelen.

Nå er også «SphereView» klar.

Det hele begynte for mange år siden da David Hamilton ledet BCC; en bibelskole i Ungdom i Oppdrag. En gang skulle elevene lese høyt alle de fire evangeliene i Det nye testamentet. Det ble vanskelig.

«Etter å ha lest gjennom både Matteus og Markus, ble det ikke så spennende å skulle lese Lukas», forteller Hamilton. De brukte vanligvis å lese høyt et kapittel hver. David visste at det var lett å la tankene vandre når en selv ikke leste høyt. Denne dagen merket han at det var nettopp dette som skjedde med elevene.

Hvordan kunne han gjøre bibelteksten mer interessant? Da opplevde David at Gud talte til ham. «Gud sa til meg at én skulle være fortelleren i bibelteksten, én annen skulle lese det Jesus sa, og den siste skulle lese de andre stemmene i teksten», forteller han mens han demonstrerer med å telle med fingrene. «Umiddelbart forandret stemningen seg, folk ble engasjerte, og begynte å lese med dramatiserende stemmer».

Historier David ble overasket over hvordan denne måten å lese Bibelen høyt skapte nytt engasjement i klassen. Dette inspirerte ham til å forbedre formen, slik at det skulle bli enda lettere å lese sammen. Han beholdt den praktiske inndelingen med kapitler og vers, samtidig som han ønsket å fokusere på selve historiefortellingen, siden 83% av Bibelen består av historier.

Dette utviklet seg til å bli det som i dag kalles SourceView. Til slutt ble tekstene kokt ned til én tekst som igjen er delt inn i fire farger; der svart er forteller, rød er Gud, grønn er hovedperson(er), og blå er støttende roller. I

margen kan man se hvem som snakker. «Slik kan man lett se hvem som snakker og forstå hvilken sammenheng man leser i», forklarer David.

Publiserte SourceView David gikk gjennom bok for bok i Bibelen og utformet deretter Sourceview-formatet. Resultatet ble en egen en SourceView-bibel. «Jeg brukte noen tusen timer på det alene, vanligvis mellom klokka 4 og 7 om morgenen», smiler David lurt.

Da Sourceview-bibelen var i boks, følte David seg endelig fri til å begynne på en gammel drøm, nemlig å skrive en bok om hva bibelen sier om de syv ulike sfærene samfunnet er delt inn i, slik som media, religion, familie, politikk, kultur og underholdning, utdanning og forretningsliv. Da hørte han Gud tale, klart og tydelig: «David, en dag kommer du til å skrive en bok om samfunnsområdene, men ikke nå. I stedet for at folk skal lese din bok om samfunnsområdene, vil jeg at folk skal lese min bok om samfunnsområdene.»

«Hva betyr det?», spurte David. «Du har akkurat fullført SourceView, nå kan du vel gjøre «SphereView», svarte Gud. «Da hadde jeg akkurat fullført flere år med hardt arbeid og tenkte umiddelbart: 'Å, nei'», ler David hjertelig. De neste 18 månedene brukte han til å finne ut hvordan han skulle gå fram.

Intervju Jorunn Valbø tran 25 år, gift med Philip, fra Sykkylven. Studerer og jobber deltid i UIO Skien. Tok DTS i Skien i 2011.

En vanskelig oppgave på papir Det første han gjorde var å lese gjennom Bibelen og evaluere hva hver bok og kapittel hadde å si om hvert av de syv samfunnsområdene. Deretter prøvde han å lage et utkast av 1. Mosebok.

Det alene brukte han ett år på. «Jeg tror jeg leste gjennom boken 50 ganger, og grublet over hvordan jeg skulle løse det og sette det opp.» Det skulle vise seg å ikke være så lett. «Jeg hadde mye informasjon, men når jeg prøvde å få det ned på papiret, ble det forferdelig. Det var alt for mange farger. Det fungerte ikke.»

Men det gikk ikke langt tid før en ny tanke begynte å ta form. Dette dreide seg om en app som skulle være annerledes enn andre tradisjonelle bibelapper. Fordi han hadde samlet opp så ] Mot M let #1 2017

33

] mye informasjon om hvert ord i Bibelen, kunne dette bli et helt nytt sett med data, som ingen andre hadde. David og teamet hans hadde nemlig mellom 12 og 40 biter med informasjon for hvert eneste ord, totalt 960.000 biter til den engelske oversettelsen. Til og med for hvert «og», «eller», «men» og «for». I tillegg ville de legge til informasjon om de ulike samfunnsområdene. «De som jobber med IT ble veldig gira på å lage en app, siden mange apper blir drevet av teknologi, mens denne er bygd opp av studier og undersøkelser». Appen skulle være nesten som Google. Med andre apper kan man søke på et ord og få alle referanser i Bibelen. «Med denne appen, kan jeg søke på «fred», men ikke bare det. Jeg kan søke etter hver gang Gud bruker ordet «fred» i for eksempel i samtale med Judas’ konge, i det åttende århundre før Kristus», forklarer David begeistret, og fortsetter: «Med et par klikk kan du oppdage ting som for kort tid siden ikke var mulig å forestille seg.»

Et team på 200 fra 50 land De neste 18 månedene leste han igjennom Bibelen 14 ganger – to ganger for hvert av de syv samfunnsområdene. David forstod fort at dette var noe han ikke kunne gjøre alene. Han inviterte 200 personer til å bli med på prosjektet. De kom fra 50 forskjellige land, fra alle kontinenter, med forskjellig bakgrunn og kompetanseområder. «Dermed fikk vi et vidt perspektiv fra forskjellige kulturer og erfaringer», sier bibelentusiasten, og fortsetter: «De fleste oversettelser har kanskje 50 mennesker involvert, og da er det et skikkelig godt arbeid.

Vi hadde 200!». Alle ord som kunne knyttes til et samfunnsområde på en forklarende eller beskrivende måte, ble markert. David forteller at de fleste historier i Bibelen er beskrivende, og gir et eksempel på historien om Kain og Abel. «Den er markert som «familie». Det er tydelig en familiehistorie, men det er ikke en god historie. Det blir som en advarsel om at som familie burde man ikke løse problemer på den måten.»

34

#1 2017 Mot M let

Gudgitt partner fra Danmark Etter hvert begynte David å spørre Gud hvordan neste steg kunne se ut. Det skulle vise seg å ikke være lett. Han ville at man kunne søke på bakgrunn av informasjonen i ordene, ikke ut fra vers og kapitler. «Vi fikk vite av Tyndale, en av samarbeidspartnerne, at dette var mye mer komplisert enn det noen, noensinne hadde gjort — kanskje bare fire stykker i verden kunne gjøre dette, ifølge Tyndale». På merkelig vis kom David i kontakt med en databaseutvikler fra Danmark. I 18 år hadde denne personen jobbet med å utvikle en ny type databaseteknologi, som kan bruke data fra enkeltord.

«Han hadde håpet at denne teknologien en dag kunne brukes i en bibelsammenheng. Og jeg selv hadde utviklet et bibeldatasett de siste 24 årene, og håpet at jeg en dag kunne finne en dataekspert som kunne hjelpe meg å bruke det i en bibelsammenheng».

Hvorfor bruke SourceView eller Sphereview?

«SourceView vil hjelpe folk til å bli glad i Guds ord og forstå dramaet og historien ved hjelp av fargekodene. Det er lagt opp til at man kan lese Bibelen sammen, hvilket gjør Bibellesning til en glede igjen», sier David om SourceView.

David ønsker at SphereView kan være utgangspunkt for samtaler om hvordan prinsipper fra Bibelen kan implementeres i samfunnet rundt oss. «Med SphereView hjelper vi mennesker til å observere hva Bibelen lærer oss». David håper at mennesker over hele verden vil grunne på det de observerer, skrive om det, snakke om det og leve ut prinsippene i hverdagen.

David har mistet oversikten over hvor mange ganger han har lest gjennom Bibelen, men han har selv erfart at ordet påvirker. Hvis folk gjør det til en vane å regelmessig lese i Guds ord, mener David Hamilton at Guds ånd vil gjøre sitt verk og skape forandring.

~

Mot M let Magasin for Ungdom i Oppdrag Norge

Bibelen til alle i Østfold

Målet er at alle husstander i Østfold skal bli tilbudt en Bibel. I utgangspunktet skulle dette skje høsten 2017. Nå er tidsrammen flyttet til vinteren 2018.

Leder for Ungdom i Oppdrag, Andreas Nordli, forteller at det nå er lokale komiteer på plass i flertallet av fylkets kommuner og at man har kommet godt i gang med å samle inn penger. «Det er jo ikke selve distribusjonen som er viktigst. Det er å skape blest om Bibelen og gjøre mennesker interessert i boken», sier han. «For at dette skal skje, trenger vi å bygge et så solid fundament som mulig», fortsetter han. «Med å gjennomføre aksjonen til høsten, ville vi nok ikke fått så stort utbytte som vi kan få med å gjøre det vinteren 2018», sier han.

De fleste kirkene i Østfold står sammen om prosjektet, sammen med Bibelselskapet. Alt fra adventister, lokale bedehus, frikirker og katolikker er med. Den norske kirke har valgt å stille seg på sidelinjen, hvor Atle Sommerfeldt, biskop i Borg, har anbefalt de lokale menighetene i Den norske kirke å ikke bli med på grunn av manglende ressurser. «Dette er selvsagt dumt», sier Nordli, men legger til at noen menighetsråd likevel er med.

Det er foreningen Bibelen til Alle Østfold som står som arrangør av prosjektet, hvor Anders Hverven er styreleder.

Mot Målet

Nettsiden for Mot Målet har fått en oppdatering.

Det har nå blitt lettere for deg å lese og dele våre artikler på data og mobil.

Fra nettsiden kan du klikke inn på digital versjonen av bladets siste utgave. Nettutgaven har masse ekstra funksjoner som bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

se flere bilder

se Nettside

se Video

I digitalutgaven er det knapper som du kan trykke på, som gir deg bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

Over: Her deler fotballstjernene med barna i den yngste klassen. F.v.

Runar Byberg, Fernando de Ornelas, (tolk), Cacau, Snorre Krogsgård og Steffen Hagen.

Til høyre: Det var god stemning på fotballbanene da ca. 120 barn og unge deltok på Winner’s Cup i Fritidsparken i Skien.

Alle foto : Glenn Tosbotn (pseudonym)

36

#1 2017 Mot M let

Fotball + Jesus = Sant

Reportasje Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Bachelor i teologi og ledelse, og jobber med lederutvikling og lovsangsarbeid i UIO Skien. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

Barn og ungdommer fikk høre internasjonale toppspillere dele om troen sin på Jesus, da Ungdom i Oppdrag arrangerte fotballturnering i Skien.

for Odd), Snorre Krogsgård (tidligere Odd og Halmstad) og brasilianskfødte Cacau, med 263 kamper for Stuttgart og bronsevinner i FotballVM i 2010, var stjernene som deltok. Cacau kom til Skien fordi han er mangeårig venn med Fernando, men også fordi han har mye av det samme hjertet som ham.

Fernando de Ornelas har spilt for fotballklubber som Celtic, Crystal Palace og Odd. Han har og 30 kamper for Venezuela. I dag er han pastor i Pinsemenigheten Betania på Stathelle. Helt siden han la opp som fotballspiller i 2009, har han ønsket å bruke fotball som et verktøy til å kunne presentere evangeliet til mennesker som ikke tror på Jesus. I februar arrangerte Ungdom i Oppdrag og Fernando en fotballturnering i Skien.

Mer enn fotball «Jeg håper at barna som er her og hører på, kan lære at livet er mer enn bare fotball og materielle goder. Gjennom skuffelser i livet kan vi lære at Gud er med oss i alle ting. Det er mer i livet enn bare fotball», sier Cacau.

Cacau opplevde at turneringen var godt organisert og at barna spilte med mye glede. Han synes det er veldig fint at kristne arrangerer fotballturnering.

«Det er noe av det beste du kan gjøre. Fotballen samler mennesker rundt noe de liker. Og så kan du bruke anledningen til å komme med et viktig budskap som kan hjelpe dem i livet.»

Mulighet til å dele tro «Fotball er en fin mulighet til å spre glede, men det gir også en mulighet til å snakke om tro.

Når folk spør hvorfor vi gjør dette, kan vi gi det som er det viktigste i livet vårt, nemlig troen på Jesus», forteller de Ornelas engasjert.

120 deltagere var med på turneringen som var delt inn i tre årsklasser fra ungdomsskolealder og oppover. Etter turneringen var det pizzabankett hvor flere internasjonale toppspillere delte om sine opp- og nedturer som fotballspillere og om troen sin på Jesus. Steffen Hagen (kaptein

Martin Kristiansen (14) er ikke selv kristen, men syns det var fint å høre på fotballstjernene dele om sin kristne tro og sin fotballkarriere.

Isak Eikeland (16) syns det var morsomt å delta på fotballturneringen, selv om det ble en del tap for laget hans.

God stemning Martin Kristiansen (14) var blant deltakerne.

Laget hans ble tapende finalist i sin klasse. Han er ikke kristen selv, men synes det allikevel var veldig interessant og fint å høre på fotballstjernene dele fra livet sitt. Selve turneringen var også en positiv opplevelse.

«Jeg synes det var gøy å spille, og det var en god stemning gjennom hele turneringen», sier han.

Med Isak Eikeland (16) sitt lag gikk det ikke like bra. Det ble kun én seier, men han synes likevel det var morsomt å være med på turneringen. Han likte også godt å høre på stjernene dele.

«Det var fint å høre eksempler fra livene deres, og hvordan de har opplevd Jesus.»

Lav terskel Kaptein på Odd, Steffen Hagen, var også tilstede på turneringen. Etter kampene var han med og gi tilbakemelding til spillerne i den yngste klassen.

«Det er viktig å ha en lav terskel for å spre Jesu ord. Det er veldig bra at man ikke må gå gjennom den skumle, ukjente kirkedøra for å høre om Jesus. Jeg håper de som er her får en positiv opplevelse, og at de kan se at man kan ha det masse gøy gjennom noe som er arrangert av kirka», sier Hagen.

De Ornelas forteller om veldig gode tilbakemeldinger fra foreldrene og håper at dette kan bli et årlig arrangement. ~ Mot M let #1 2017

37

Steg inn i misjon

38

#1 2017 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

Sigve fulgte nysgjerrigheten han hadde for misjon og ble lærer for misjonærbarn blant fjellene i Sør-Øst Asia i 2 år. Det ble en fantastisk opplevelse.

Foto: Privat

«Ble svar på bønn» I 2014 reiste Sigve til et land i Sørøst-Asia for å være lærer for to misjonærbarn. Det ble en fantastisk opplevelse hvor han på nært hold fikk være en del av misjon blant et unådd folkeslag.

God skolegang for barn er veldig viktig. Dette gjelder også de 22 familiene, med deres 64 barn, som er utsendt som feltarbeidere av Ungdom i Oppdrag. Spesielt for familier som bor i avsidesliggende strøk, kan barnas skolegang noen ganger oppleves som et hinder for videre arbeid.

Sigve ble et stort svar på bønn da han reiste ut for å være lærer for en misjonærfamilie. «De hadde bedt om dette lenge», forteller Sigve. Ved at han kom for å være lærer, fikk foreldrene frigjort tid, så de kunne være mer effektive i det arbeidet de stod i.

Bo blant unådde «I lengre tid hadde jeg vært nysgjerrig på misjonærlivet», sier Sigve. Han hadde besøkt området med DTS-team flere ganger og hadde lyst å prøve å være ute over litt lengre tid. Gjennom å reise ut som lærer, fikk han oppleve misjon blant unådde folkeslag på nært hold. «Det ble en utrolig god inngangsport for meg». Gjennom å bo og jobbe tett på en familie som hadde vært ute i mange år, fikk han lære av deres erfaringer på en trygg måte.

Prøve læreryrket Sigve skulle være lærer for familiens to tenåringsbarn på 13 og 15 år. «Jeg hadde jo aldri vært lærer før», sier han, «men det var en artig måte å få prøve det ut på». Familien brukte et nettbasert hjemmeskoleopplegg, der Sigves rolle var å presentere stoffet, veilede og gi hjelp til de to elevene. Hans oppgaver var spesielt i fagene norsk, naturfag og geografi. «Det var også veldig fint å få bli kjente med tenåringene, samtidig som de fikk omgås flere nordmenn», fortsetter han

Realistisk bilde av misjon I tillegg til å være en viktig sosial støtte, fikk han også være med på andre oppgaver i arbeidet. Han hjalp til praktisk, fikk tid til å lære noe språk og kultur, samt lede bønneturer i området. Han opplevde tydelig at han fikk være en del av en større visjon og arbeidet som ble drevet. Den største utfordringen for Sigve var å bo på en ny plass, i en helt ny kultur over lengre tid. «Det tok litt tid for meg å få lokale venner», sier han. Men han opplever at de to årene blant fjellene i SørøstAsia gav ham et større og mer realistisk bilde av hva det vil si å reise ut som misjonær. «Det utvidet virkelig mitt hjerte for misjon og var en enkel måte å få prøve det ut», sier Sigve.

Skolegang i Norge er ikke alltid best Tove Paddon, som jobber på Internasjonal avdeling på UIO Grimerud, mener at det å ha barn i skolealder ikke er et hinder for misjonstjeneste.

«Vi nordmenn tror at norsk skole er det beste i verden. Men det er ikke nødvendigvis helt sant.

Våre erfaringer og flere studier viser at misjonærbarn som kommer hjem, ligger langt foran sine norske medelever», sier hun. Familier som reiser ut med UIO, organiserer skolegangen for barna på ulike måter, avhengig av hvor de reiser.

Noen har hjemmeundervisning, med opplegg fra et studiested i Norge eller et annet vestlig land.

Mange går på internasjonale skoler, men de kan ofte være dyre og er kun i de store byene. «Det er også noen som går på lokale skoler, men de trenger å få ekstra undervisning i enkelte fag», sier Paddon. Globalskolen, som er en internettbasert skole som tilbyr undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE, er for mange et godt supplement.

Tove håper flere vil gjøre som Sigve, å reise ut for ett år eller to, for å hjelpe til som lærer og sammen være med å fullføre misjonsbefalingen.

Intervju Sigve Sigvesen (Psedonym), 26 år, fra Trøndelag. Tok DTS i Skien 2011. Jobber i UIO Skien med flyktninger og administrasjon.

Interessert Ønsker du å reise ut som lærer for å hjelpe UIO misjonerer? Ta kontakt med leder for Internasjonal Avdeling i UIO Norge, Yngvild Hofstad, for mer informasjon. E-post: yngvild@ymail.com

Mot Målet

Mot M let #1 2017

39

Minneord om Eldbjørg Johnsen

F

redag ettermiddag, 6. januar, lukket Eldbjørg Johnsen sine øyne for godt i dette liv. Med Eldbjørgs død har Norge mistet en av sine forbedere. Sammen med sin ektemann Carl, ledet de Ungdom i Oppdrags bønnetjeneste i mange år. Med stort engasjement har Eldbjørg og Carl utøst sine hjerter og bedt for Norge, for Israel, for Ungdom i Oppdrags mange misjonærer og for mange, mange andre. Vi er dypt takknemlige over å ha hatt dem som venner og medarbeidere.

Eldbjørg og Carl var de som i sin tid tok initiativet til det som har blitt en årviss nasjonal bønnekonferanse. Vi har så mange gode minner fra deres stillferdige, men inderlige bønner. Carl kunne ofte komme med budskap i tunger, som Eldbjørg tydet. De fungerte så godt sammen.

Eldbjørg hadde en trygg og smittende tro. Selv om de fulgte nøye med og var klar over mange dystre trekk i utviklingen, var de alltid fulle av tro og forventning til Gud og til oppmuntring for alle oss andre. Eldbjørg elsket å være med på samlingene. Da var hun i sitt rette element. Hun brant for vekkelse og fornyelse og for at mennesker skulle nås med evangeliet.

Eldbjørg har som apostelen sier det; fullført løpet, bevart troen og er trygt hjemme hos Jesus. Der venter ærens uvisnelige krans som er for alle dem som har elsket Herren Jesus og hans åpenbaring.

Vi har bare gode minner om Eldbjørg. Våre tanker går til Carl og til resten av familien som sitter igjen med sorgen og savnet etter henne.

Carl trenger å omsluttes av våre forbønner i tiden fremover. Vi lyser fred over Eldbjørgs lyse og vakre minne.

Alv og Margareta Magnus

40

#1 2017 Mot M let

Minneord om Torstein Tveit

E

n trofast Jesus-etterfølger har forlatt oss, 49 år gamle Torstein Tveit, etter å ha slitt med alvorlig psykisk sykdom de siste 2-3 årene. Han som alltid var parat til å hjelpe og be for andre, og ofte så undere skje, mistet håpet overfor egen livssituasjon og smerte. Torstein var over flere år engasjert i Ungdom i Oppdrag, gjennom ulike prosjekter og gjennom undervisning. Han var et forbilde for mange, i Norge og langt utover landets grenser. Det er mange tilbakemeldinger fra enkeltmennesker som fikk konkret hjelp og opplevde gjennombrudd i sine liv. Torstein tok ting med stor ro, var rett og slett snill, hadde en tålmodighet overfor andre som bunnet i hans uselviskhet og tro til Gud. Og så var det nøden for mennesker, for frelse og helbredelse, som aldri slapp taket. Vi er mange i den store UIO-familien som verdsatte Torstein og som sørger nå, noen av oss med vanskelige ubesvarte spørsmål. Vårt håp, som Torstein delte med oss, strekker seg imidlertid så mye lenger enn til forholdene her nede, håpet som Skriften omtaler som «sjelens anker, sikkert og fast, som når innenfor forhenget» (Heb.6,19). I takknemlighet og respekt, på vegne av mange.

Ola Simon Østtveit.

www.hjertefokus.no

Familieleire sommeren 2017: Lyngmo Skjærgårdsheimen 1 Skjærgårdsheimen 2 Grimerud

10.-15.

10.-15.

17.-22.

17.-22.

juli juli juli juli

Flämslätt 1 Flämslätt 2 Flämslätt 3 Flämslätt 4

www.familiefokus.no

10.-15. juli 17.-22. juli 24.-29. juli 31. juli -5. august

Gavelstadtreffet 26.-30. juni Skjærgårdstreffet 3.-8.juli

Dette er hele DTS-klassen i UIO Rogaland

foto: privat

Historiens største DTS i Norge I januar startet Ungdom i Oppdrag Rogaland en Disippeltreningsskole med 54 studenter. Dette er den største DTS-en i Ungdom i Oppdrags historie.

UIO Rogaland startet Backpack-DTS for første gang i 2008. Siden den gang har skolen vokst hvert år. Som navnet sier, denne skolen har fokus på reise. DTS-en i Rogaland tilbyr ulike spor, slik som for eksempel «Around the world», «Reach the unreached», «The African Adventure», «Back to Jerusalem» og mange flere. Alle sporene er ulike og reiser til forskjellige steder i verden. Årets studenter kommer fra mange ulike verdenshjørner.

«Selv om konseptet er spennende, tror jeg ikke 42

#1 2017 Mot M let

det er dette som først og fremst tiltrekker seg studenter», sier senterleder i UIO Rogaland, Jan Torland. «Jeg tror vår viktigste markedsføring skjer gjennom at studentene får møte Jesus. Når de kommer hjem forteller de om dette til sine venner», sier han.

Også Skien og Grimerud arrangerer DTS i vinter. I Skien er det 12 studenter, mens på Grimerud er det 21 studenter.

«Kanskje blir 2017 året hvor vi i Ungdom i Oppdrag passerer 200 DTS-studenter for første gang», sier Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag. «Vi ser at flere og flere fra andre land kommer til Norge og tar DTS, mens antall nordmenn på DTS er omtrentlig slik det har vært tidligere år», sier han. Tall fra University of the Nations sier at cirka 300 nordmenn tar DTS hvert eneste år, enten i Norge eller i utlandet.

Mot Målet

Vi vil forandre Norge

Roy Godwin & Dave Roberts

Arne G. Skagen

Jeg fant, jeg fant!

Strømmer av nåde Se for deg kirker og menigheter fylt med kristne som ber, før de tar et skritt tilbake og ser Gud forandre liv. Forestill deg steder rundt om i verden hvor Gud helbreder mennesker og relasjoner, forkorter avstanden mellom oss og himmelen.

Gjør deg klar for mer enn bare å forestille deg.

Kr. 199,Jan Torland

På en praktisk, humoristisk og hverdagsnær måte viser Arne G. Skagen med boken Jeg fant, jeg fant hvordan Jesus gjør oss til menneskefiskere på et hav av muligheter, og hvordan han kan få «søke» igjennom oss for å finne dem som er kommet bort.

Med eksempler fra evangeliene og fra egen erfaring beskriver Arne G. Skagen – forfatteren av bestselgeren «Endelig mandag» – hvordan vi kan gjenoppdage vår egen hverdag og hvordan Jesus gjør vanlige mennesker til menneskefiskere på et hav av muligheter.

Kr. 199,-

Fra mann til mann Du trenger slett ikke å være noen lesehest for å ha glede av «Fra mann til mann». De fleste andaktene tar cirka fem minutter å lese og det er én for hver uke! Du vil også finne et bibelvers for hver dag i året. Boka er skrevet for å oppmuntre og ikke minst «heie deg fram» der du er i livet. Forfatterens ønske er at du ikke bare skal være en Ordets hører, men også en Ordets gjører.

Innbundet, Kr. 279,-

Oddvar Søvik

Elske og ære

Merete Føyen Arnevåg

Da Robert måtte rømme Robert er en gutt på 9 år som bor på et barnehjem i Romania. Broren Petru maser hele tiden om å rømme.

Robert lengter hjem. Han blir plaget både av de andre og av verdens verste lærer. Hva skal han gjøre?

Heldigvis dukker karate - gutten Stelian opp. På sommerleir møter han Margaret fra Norge som forteller at Gud er som en god pappa og at Jesus forstår alt.

Klarer Robert å holde på troen når han møter problemer? En rørende fortelling som er basert på en historie fra virkeligheten.

Innbundet Kr. 199,-

Noe av det vakreste som finnes er når en mann og en kvinne finner hverandre og får leve sammen i kjærlighet livet ut. Men mange par sliter i ekteskapet. Hva kan vi gjøre for at parforholdet kan bli så godt som mulig? Ja, jeg er overbevist om at det er mulig.

For kjærlighet er mer enn gode følelser. Kjærlighet handler også om vilje. «Vil du elske og ære henne/ ham …» heter det i vigsels ritualet. Der det er vilje til stede, finnes det som oftest en vei.

Innbundet, illustrert, kr. 149,-

Talene fra bønnekonferansen Bli inspirert!

Kjøp, hør og gi videre talene fra bønnekonferansen 23 -26 februar 2017.

Leveres som MP3, minnepenn eller mappe med 10 CD’er.

Mappe a 10 CD’er, kr. 390, MP3, minnepenn, kr. 350,-

www.proklamedia.no Gratis porto for kjøp over kr 300,-

Bøkene får du kjøpt i din lokale bokhandel eller direkte fra oss.

E-post: ordre@proklamedia.no • Tlf. 62 57 43 43 • Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad

Proklamedia Ungdom i Oppdrag

Misjonskonferanse i sør GOfest, UIOs sommerstevne i Stavern I samarbeid med lokale menigheter, arrangerer UIO Kristiansand, misjonkonferansen ReachUngdom 5. – 7. mai.

Konferansen avholdes på Skjærgårdsheimen på Flekkerøy.

Målet er å samle tenåringer til utfordrende forkynnelse om misjon. Målet er at dette skal bli en årviss tradisjon.

3. til 6. august arrangerer Ungdom i Oppdrag igjen sommerstevne for hele familien i Stavern. Det blir herlige dager med godt felleskap, sterke opplevelser med Gud, og forkynnelse fra fantastiske formidlere. Det er egne samlinger for barn.

Ungdommene har sitt opplegg kalt REBORN. Årets tema er The Jesus Way, som handler om hvordan vi kan bærer frukt som varer når vi følger ham. Talere er blant andre Elin Fagerbakke, leder av Kvinner i Nettverk; Paul Manwaring, kjent fra Bethel i Redding og Awakening Europe; og vår egen, Andreas Nordli. Melder du deg på før 1. april får du rabatt. Mer informasjon og påmelding på: www.gofest.no

Chris Duwe lager et online-kurs om Bibelen

Starter online bibelkurs Chris Duwe (39) lager nå et bibelkurs som skal lanseres i forbindelse med Bibelen til Alle i Østfold.

«Bibelen er Guds bok, der han som har lagd hele verden forteller om hvem han er, og hvordan vi skal leve for og med Gud og med hverandre», sier Chris Duwe. «Derfor lager vi tre enkle og spennende introduksjonsvideoer om hvorfor og hvordan lese i Bibelen».

«Videoene skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle som vil finne ut litt mer om Bibelen», sier han.

Kurset er et samarbeid med Ungdom i Oppdrag, Det Norske Bibelselskap og noen andre aktører, og skal være ferdig til Bibelen til Alle starter i Østfold, vinteren 2018.

«Nå holder vi på med å utvikle konsept og manus. Etter hvert skal vi engasjere noen som kan filmatisere innholdet, for så legge det ut på nettet», sier han.

44

#1 2017 Mot M let

Kurset skal behandle tre spørsmål: «Hvorfor lese i Bibelen?», «Hva er Bibelen?» og «Hvordan lese i Bibelen?» Han ønsker å gjøre mennesker som ikke kjenner Bibelen nysgjerrig og vise hvordan den er relevant for alle mennesker.

Kurset er tenkt til to forskjellige typer bruk.

For det første kan enkeltmennesker se filmene alene. For det andre er de tilpasset bruk i smågrupper. «Websiden til Bibelen til Alle skal være landingssiden for denne innføringen til Bibelen. Når bibler deles ut, kan enkeltmennesker gå inn på siden og se tre spennende videoer om Bibelen slik at de blir engasjert og for å tro på at de kan greie å lese Bibelen selv», sier Chris. «Men vi ønsker også at folk kan invitere sine naboer som har fått en bibel hjem til seg, drikke kaffe, se på en video, og snakke om samtalespørsmålene som følger med videoen».

Slik kan filmene brukes som oppfølging av bibelaksjonen i Østfold.

Mot Målet

Påskefestivalen 2017: «Jeg tror på Gud fordi...»

Family Adventures – familier på misjonstur Denne sommeren arrangerer Ungdom i Oppdrag fem ulike misjonsturer for familier. Etter en kort treningsleir på Grimerud i slutten av juni, reiser de 20 familiene som er med, videre til Bulgaria, Albania, Ungarn og Romania. Der vil de stå sammen med, og tjene lokale misjonærer og menigheter. Sommerens turer begynner å bli fulle, men ta kontakt på familyadventures@ywam.no om du er interessert i å høre mer..

Fra 9. - 11. april ønsker Grimerud Gård barn som går på mellomtrinnet på barneskolen til årets påskefestival. Årets tema er: «Jeg tror på Gud fordi...» De ønsker å hjelpe barn til en trygg og solid tro på Gud. Du kan gå inn på grimerud. no for mer informasjon.

Alex og Alina Dragoman leder Proklamedia, Ungdom i Oppdrags forlag Foto: Stein Gudvangen / Dagen

Flere nye Prokla-bøker Forlagssjef i Proklamedia, Alex Dragoman (37), forteller at forlaget skal utgi nærmere 25 bøker i 2017.

Alex Dragoman, som opprinnelig kommer fra Romania, flyttet til Norge for halvannet år siden. «Det er både morsomt og utfordrende å lede et forlag i Norge uten å kunne norsk. Men vi har et flott team som arbeider sammen», sier han.

Samtidig håper de å kunne øke antall medarbeidere i Proklamedia. «Dette er nødvendig for å kunne vokse og utgi flere bøker», sier den rumenske forlagssjefen.

Alex forteller at han liker både bøker og Norge, og opplevde sammen med sin kone Alina, et kall fra Gud til å si ja til denne oppgaven. «Til tider føler vi at vi strekker oss langt, men utfordringene gjør oss mer avhengig av Gud» I 2016 solgte Proklamedia 35 000 bøker, noe han er godt fornøyd med. «Vi håper å kunne øke dette i 2017», sier han.

Nærmere 25 nye bøker står på planen for 2017. Forlaget har allerede utgitt fem bøker i år.

«Vi er særlig begeistret for en ny bok som straks skal utgis.

Den handler om å kunne samtale godt mellom foreldre og barn.

Vi har allerede forsøkt å leve ut prinsippene fra denne boken i vår egen familie», sier Alex og tenker da på sine to eldste gutter på henholdsvis tre og fem år.

«Om kort tid kommer to bestselgere fra USA til å bli utgitt.

Disse to bøkene forteller historiene til henholdsvis syv kvinner og syv menn som har betydd en forskjell i historien og er skrevet av Eric Metaxas. Vi håper denne kan inspirere unge mennesker i Norge», sier han.

Av bøker som allerede er utgitt i 2017, nevner Alex «Fra mann til mann». Dette er en bok som er skrevet av Jan Torland, senterleder i UIO Rogaland. «Denne boken er en enkel bok med oppmuntringer til menn. Den selger godt og vi får gode tilbakemeldinger på boken», avslutter Alex Dragoman.

Mot Målet Mot M let #1 2017

45

Pionerskole på Grimerud

Bli med på familieleir!

Ungdom i Oppdrag har i flere år hatt fokus på misjonsarbeid i Europa. For å hjelpe unge misjonærer til å lykkes i sine pionerarbeid, tilbyr nå Ungdom i Oppdrag for fjerde gang School of Pioneering and Leadership på Grimerud Gård, Ungdom i Oppdrags hovedsenter utenfor Hamar.

School of Pioneering and Leadership varer i tre måneder og starter i september. På fagplanen står emner som blant annet lederskap, pionerarbeid, teamarbeid, kulturforståelse, europeisk historie og prosjektutvikling.

Tidligere studenter er i dag engasjert i 16 ulike pionerprosjekter over hele kontinentet.

Familefokus arrangerer åtte ulike familieleirer denne sommeren. For noen uker siden åpnet årets påmelding. «Det er bra trøkk med påmeldinger», sier Trond Sæthren, leder av Familefokus. «Men i år har vi større kapasitet enn på flere år, så det er fortsatt plass på enkelte av leirene». En familieleir består av fem dager med god, praktisk og jordnær undervisning om det å leve sammen som ektepar og familie. Med mange spennende aktiviteter for alle, er dette en god innvestering i familien. «Ta med deg en familie som ikke har vært på leir før og kom», avslutter Trond.

Under: Marit og Eilif Haaland, grunnleggere og tidligere ledere for Hjertefokus i Norge.

Over: Andreas Nordli intervjuet Jorun Berling under et kveldsmøte på medarbeidersamlingen på Grimerud i januar. Sammen med mannen, Hans Erik og Marit Opøien ble de innsatt som nye ledere av Hjertefokus, som er et sjelesorg arbeid ut i fra UIO. begge Foto: Adam Halsall

Nye ledere for Hjertefokus I januar fikk Hjertefokus et nytt lederteam, bestående av Hans-Erik og Jorun Berling og Marit Opøien. Vi har pratet med ekteparet Berling.

Hans Erik (33) og Jorun Berling (31) bor sammen med datteren Oline (1) i Vestby. Politimannen Hans Erik kommer opprinnelig fra Trøndelag, hvor han vokste opp i et indremisjonsmiljø. Det var hovedsakelig gjennom Jorun at han ble kjent med Ungdom i Oppdrag og ble introdusert for Hjertefokus.

46

#1 2017 Mot M let

Regnskap 2016

Kanal på YouTube

Stiftelsen Ungdom i Oppdrags foreløpige regnskapstall for 2016 er ferdige og viser en total omsetting på i overkant av 43 millioner kroner, som er en liten nedgang fra 2015. Et foreløpig overskudd er på litt over en million kroner. «Dette kommer nok til å bli nedjustert», sier Andreas Nordli, som tror man ender i omtrent null. Gaveinntektene er på rett over 9 millioner kroner. Dette er en stor nedgang fra 2015. «Årsaken er at vi i 2015 kjøpte Grimerud Gård, og samlet inn en betydelig sum til dette. Årets tall er et normalår», sier Nordli.

Før jul presenterte Chris Duwe og dukken Øystein en julekalender i 24 episoder på YouTube. Nå fortsetter Chris Duwe å produsere korte snutter på YouTube.

Disse kan brukes i barnelag, kor eller som familieandakt. Øystein spiller en viktig rolle i mange av video-andaktene.

Hjertefokus-krav før giftemål «Jorun hadde som krav før vi kunne gifte oss at vi tok et Hjertefokus-kurs sammen, og at jeg skulle være med på familieleirer!» forteller Hans Erik. «Jeg opplevde ikke det som et urimelig eller unaturlig ultimatum», skyter Jorun inn. «Det hadde betydd så mye for meg. Jeg tenker det er viktig å kunne ha en felles referanseramme i livet, og noen felles knagger å henge ting på».

Jorun på sin side ble tidlig kjent med UIO. Hun vokste opp med familieleirer. Allerede som fjortenåring bestemte hun seg for å ta en DTS. Dette skjedde i Skien i 2005/06. Etter to år i Etiopia, begynte hun på sykepleien i Oslo.

Trenger sannhet «For meg var det ikke et kultursjokk å komme til Etiopia, men sjokket kom da jeg var tilbake igjen i Norge og begynte å studere. Jeg forstod at det er et stort behov for en klar røst av sannhet».

Etter første året på sykepleien, gikk hun på et Hjertefokus-kurs i Norge. Det ble viktig å snakke sant om livet, og det opplevdes godt å lære å ta ansvar for eget liv og ikke tenke at «ting bare er sånn».

Ble mer hel To år senere møtte hun Hans Erik, og i 2011 tok de kurset sammen. Hans Erik hadde tidligere vært med på en teaser-kveld sammen med fetteren sin, men visste eller ikke hva han gikk til.

«For meg var kurset veldig viktig. Jeg fikk gå gjennom ting som hadde bygd seg opp gjennom hendelser i livet, og fikk komme til korset, bekjenne og omvende meg. Slik ble jeg mer hel.

For meg var det et nytt element at Gud kunne tale til meg», forteller Hans Erik.

Rett etter at de tok kurset sammen, sa de ja til å være med i komitéen som arrangerer Hjertefokus Ung-kurs. «Allerede da følte vi at dette var noe vi kunne være involvert i resten av livet», sier de.

I 2013 ble de en del av styringsgruppa, som

består av ulike representanter for Hjertefokusarbeidet. Høsten 2015 ble de spurt om å bli hovedledere sammen med Marit Opøien.

Stor utfordring «Dette var en stor utfordring og vi brukte en god stund i ‘bønneboksen’. Det føltes som å hoppe etter Wirkola å skulle ta over etter Marit og Eilif Haaland, som sammen med andre erfarne ledere, har stått i bresjen i mange år. Det var også noe befriende med å bli spurt om noe som er større enn seg selv. For da kjenner man at man virkelig trenger Gud», forteller Jorun.

Som ferske ledere kommer de ikke til å gjøre store endringer. «Vi står jo i et arbeid som viser tydelige resultater. Vår utfordring er å lære av de andre med mer erfaring. Men vi vil også rekruttere nye medarbeidere, blant annet undervisere, gruppeledere og en webansvarlig.

Litt nytt de siste årene er at det er mer behov for markedsføring.

«Før gikk alt med jungeltelegrafen, men nå er det så mange tilbud. Derfor trenger vi å jobbe mer med kommunikasjon og markedsføring».

Reportasje Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar.

Bachelor i teologi og ledelse, og jobber med lederutvikling og lovsangsarbeid i UIO Skien. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

Står ikke alene Hans Erik og Jorun er opptatt av å presisere at de ikke står alene i arbeidet, og at de har mange gode folk rundt seg. Det var også en viktig grunn til at de sa ja til å bli ledere.

«Marit og Eilif fungerer, sammen med Bjørg og Øystein Hai, som mentorer og seniorrådgivere for oss. Det gir en ekstra trygghet. Marit Opøien, som vi leder sammen med, har også mye erfaring. I styringsgruppa har vi med oss Heidi og Hans Fredrik Hansen, som er gruppeledere, og fra sommeren av får vi med oss Hjertefokusunderviser Hogne Schie». ~

Mot M let #1 2017

47

Har ledet 55 DTS-er for barn «Gud har ikke barnebarn, bare barn», sier Magrete og Thor Stensby. Denne vinteren leder de Foundation School for 55. gang. Dette er en DTS for barn.

Intervju Geir Edvin Frøen (38) Bor på Stange, med sin kone og tre barn.

De er akkurat kommet hjem fra en seks ukers tur på Hawaii.

Tok DTS i skien i 1997, jobber i UIO Norges nasjonale administrasjonsteam.

48

#1 2017 Mot M let

Hvert år kommer mange familier fra hele verden til Ungdom i Oppdrag senteret Kona på Hawaii for å gå på ulike skoler. Noen av disse familiene er norske. I mer en tolv år har familien Stensby ledet Foundation School, en tre måneders DTS for barn mellom 4 og 17 år. Det har til sammen blitt hele 55 kurs.

Ikke matte og engelsk Magrete (52) og Thor (54) er fra Songdalen utenfor Kristiansand, og er utsendte feltarbeidere fra UIO Kristiansand. De bor og jobber på et av verdens største UIO-sentre, på en stor øy i Stillehavet med strender og palmesus. I

et miljø med stor utskiftning, og med mange internasjonale misjonsledere som kommer forbi, er Stensby noen som bringer stabilitet og bærekraft til senteret.

«Vi ønsker at familier skal bli den enheten Gud har tenkt, med en forståelse av hvem Gud er», sier Magrete, på sin nå avslipte sørlandsdialekt.

Foundation School er en DTS for barn og har lite fokus på fag som matte og engelsk.

Mange foreldre, spesielt fra kulturer der god skolegang og karriere er viktig, er skeptisk til å la barna være tre måneder ute av det vanlige skoleløpet.

«Vi tror at når hodet og hjerte faller på plass, så presterer de bedre akademisk» sier Thor.

Som utdannet lærer opplever han dette som drømmejobben. Hvert semester opplever de at når barna vokser i sin relasjon til Jesus og blir bedre kjent med seg selv, så modnes de faglig også.

«Vi ser ofte at enkle ting som barns håndskrift forbedres», fortsetter Magrete. Selv om de ikke har fokusert på det, vokser elevene også faglig.

Magrete og Thor Stensby bor og jobber på verdens største UIO base, som ligger på Hawaii. Der leder de en av UIO Kona sine mest populære og kjente skole, Foundation School. De har valgt å bruke sine liv på å investere inn i barn og familier.

foto: Geir Edvin Frøen

Takknemlige familier «Barna får forstå hvem de er i Jesus, at de er helt greit å være annerledes. At de faktisk er skapt til det», fortsetter hun. Når jeg spør om de ser mye resultat av arbeidet de driver, ser de på hverandre, før Magrete svarer: «Vi får være med å snu skipet, og da ser du ikke resultatene med en gang». Men etter å ha holdt på med dette i mange år, opplever de at det nå hvert semester kommer tidligere studenter av dem tilbake til Kona for å gå på DTS. De får også ofte brev fra ulike skoler verden over, der lærerne takker for den forandringen de ser i elevene som er kommet tilbake til sine vanlige klasser.

«Vi ser jo også at Gud bruker barna i dag», sier Magrete. De har ofte stunder sammen i bønn og lovsang, og denne dagen hadde en av 10 åringene bedt for en av de voksne med vond rygg. «Hvorpå vedkommende ble helbredet!»

Ventelister Det er et intenst liv på senteret, der de både jobber og bor på selve basen. «Dette er for oss et kall og en livstil», sier Magrete, mens gressklipperen overdører palmesusen. På dagtid underviser de barna og leder ulike trinn på skolen, på ettermiddagen er det møter og planlegging av neste skole. «Vi har allerede søknader inne for 2019» fortsetter hun. På kveldene har de ofte undervisning for foreldrene og oppfølging.

«Vi har tre fokus, våre studenter, familiene og foreldrene», sier Thor.

Hvert semester kommer det nye barn og nye foreldre, og mer enn en gang har navna stokket seg rundt for dem. For ekteparet Stensby er verden blitt liten av å bo på Kona. «Verden kommer til oss og inn i klasserommet», sier Thor, «og vi har fått venner i hele verden».

Dette er et sted for multiplisering, der mennesker trenes og sendes ut. Det er derfor stadig utskiftninger, også blant stab. «Vi lærte fort at vi må være fleksible», sier Magrete. «Her endrer spillereglene seg kvartalsvis», sier hun med et smil.

Men med stadig utskiftninger, opplever de også at de ofte kan mangle stab til Foundation skolen. Til semesteret som starter i april, er 60 elever tatt inn, og 7 er på venteliste. Foreløpig er det bare Thor og Magrete, samt to stab til.

Men det ordner seg alltid. «Gud har alltid vært trofast, vi må bare være kreative», sier Magrete.

Hverdagsliv på Kona De opplever ofte konkret Guds trofasthet, og peker rundt i stua på ting de har fått. I hjørnet av stua står en massasje stol, som en dag plutselig stod på døra. «Vi hadde jo aldri brukt så mye cash på en slik stol», sier Magrete. Etter mange år i USA er det ofte lettere å finne ordene på engelsk, enn norsk.

De er aktive i lokalsamfunnet og har sine nærmeste venner utenfor basen. Thor har i mange år også vært lokalskolens fotballtrener og blir av mange i byen bare kalt «Coach Thor». De tar også initiativ i å samle alle nordmenn som jobber eller går på skoler her på Kona. Både 17. mai og advent feires på norsk vis. «Men vi ønsker også at alle nordmennene som kommer hit skal bli kjent med UIO i Norge også», sider de. «Så de kan engasjere seg når de kommer hjem». Derfor fikk Mot Målets reporter anledning til å dele fra UIO Norge på forrige norgeskveld, som samlet rundt 30 nordmenn.

Sykdom Da familien Stensby første gang kom til Hawaii for å gå på DTS i 1999, var det mest for å gjøre noe fint sammen som familie. Magrete har Multiple sklerose og på den tiden var hun avhengig av krykker og rullestol. Hun opplevde at hun kunne begynne å gå uten hjelpemidler og etter 12 år ble drømmen virkelig for Thor; å kunne gå på tur med sin kone, hånd i hånd. Det har siden den gang vært både mange kamper og seiere. Magrete har vært gjennom mange operasjoner, cellegift og strålebehandling for kreft. Fortsatt er hun under medisinsk behandling for dette. "Vi må leve dagen i dag, og ikke bekymre oss for i morgen», sier hun.

Hun har opplevd hvordan hun hver dag kan være takknemlig for det hun faktisk har, og ikke fokusere på det som ikke er så bra eller på sykdommen. «Når det stormer, må vi se oppover». «Vi er 100 prosent avhengig av Jesus», fortsetter Thor. Han kan i motsetning til Magrete noen ganger kjenne på frykt for hva som kan komme. Men opplever at Gud er nær og han holder fast på løftene Gud har gitt dem.

«Ikke sett livet på vent, mens du venter på helbredelse. Gå med det du har!», avslutter Magrete, i det hun løper ut for å fortsatte å investere inn i andre familier.

~

Familien Stensby Navn: Magrete (52) og Thor (54) Stensby kommer fra Songdalen, utenfor Kristiansand DTS: Crossroads DTS, Kona Hawaii i 1999 Barn: Linn (29) og Marius (25) Rolle: Leder Foundation School på YWAM Kona, Hawaii

Kontakt www.ywamkona.org foundation@ uofnkona.edu

Mot M let #1 2017 49

På nett med Astrid Brakstad Av Jorunn Valbø

J: E det verdt det? Å lide under bitande maur for å hjelpe til?

Intervju med Astrid Brakstad Astrid Brakstad kjem frå Eidsvåg i Møre og Romsdal, der ho vaks opp med mor, far og fire storebrør. Ho elskar Jesus og godteri, fjellturar og volleyball. Astrid tok en sports-DTS i Perth i Australia i 2015/2016.

Hausten 2016 byrja ho som stab på DTSen i Nordland.

For augeblikket er ho på outreach. Jorunn frå Mot Målet har tatt ein liten prat med ho – over nett.

J: Hei Astrid! E du på outreach no?

A: Ja, akkurat no e i i Kambodsja i lag mæ et team på seks!

J: Ka gjer dokke der?

A: Hovedsaklig undervise vi i engelsk på «Youth Development Center» i Kampot, både morgon, ettermiddag og kveld. I tillegg går vi ofte på husbesøk te folk for å bygge relasjon mæ lokale, eller hjelpe dem praktisk mæ enten å hogge ned et tre (mæ masse bitende maur), bake, eller sette opp gjerde.

A: Hehe, ja, definetivt! Nåkken på teamet som hadde vore på husbesøk møtte en fyr og prata mæ han. Dem spurte han, som hadde vore en buddhistisk munk, om han hadde læst i Bibelen. Han hadde læst litt, og hadde lyst å læse mær, men hadde ikkje egen bibel. To daga etter fekk i og ei på teamet bli mæ oversetteren vår for å gi fyren bibel. Han vart SÅ gla at han sprang for å hente læsebrillan sine (han va rundt 60 år, forresten). Det va hærlig å sjå han studere sidan mens oversetteren forklarte for han kapittel, vers, oppdeling osv. Tilslutt fikk vi be for han og kona.

J: Det e sikkert utrulig givande og lærerikt å få vere med på husbesøk og komme so tett på menneskene, kan ej tenke mej.

A: Absolutt. Folket her e utrulig avslappa og jordnære, generøse og gjestfrie. Relasjon e veldig viktig for dem, dei prøv alltida å kommunisere mæ oss, sjølv om vi ikkje snakka samme språk, som ofte kan bli ganske artig. I blir alltid tilbudt nåkkå godt av studentan vi undervise eller når vi e på besøk. En gong va det til og med en som klatra opp i et palmetre for å skaffe oss kokosnøtt! Dem e veldig flinke til å sjå kvarandre her – og det e nåkkå i

50

#1 2017 Mot M let

vil ta med tebake te Norge. Det å sjå andre, gi et smil eller sæ «hallo», og ta mæ tid te å prate mæ folk.

J: Det e noke ej me kan bli flinkare til, veit ej. Men Astrid, korleis e det egentlig å vere i et anna land? Savna ikkje du fjelltoppane frå Nordland og Eidsvåg?

A: Hælt ærlig, så e det fantastisk!

Kambodsja e utrulig spennande, og i he blitt veldig gla i folket. Her e mykje mær sol her enn der i bor Kvar dag e en opplevelse i seg sjøl. Nåkka av det beste her e kokosnøtt-vatn.

Her e så mange palmetre! Og så e folk som sagt sosiale, i ser dem spelle volleyball, fotball eller kort.

Sjølv om det e mange som stirra sia i e kvit og blond, føle i meg på en måte hæme her.

J: Hehe, ka du meina?

A: To på teamet fanga en skorpion, og stekte den på kvelden for å ete den. I fekk au smake en liten bit. Den natta fekk to på teamet kraftig diare.

Når vi spør lokale her om dem he åte skorpion, sæ alle «nei». Så i væt egentlig ikkje hælt kor lurt d va …

J: Nei, tulla du?! Bra dokke ikkje blei veldig sjuke da.

Et siste spørsmål, før du får gå ut i sola igjen: Korsen e det å vere ung og misjonær utafor Norge?

A: D e et eventyr. Man får oppleve utrulig masse og man fe muligheten te å leve på en hælt anna måte enn man gjær hæme. D e selvfølgelig utfordrende og man må ofte ut av komfortsona, men de e også da man fe sjå kor trofast og fantastisk Gud e på en hælt spesiell måte.

J: Tenk at en romsdaling som du, kan føle dej heime i Kambodsja Det e godt å høre! Ekje det mange ting som e veldig annerledes, da?

A: Joda. Maten for eksempel. En veldig populær rett her, som i he fått smakt på, e en nesten-utvikla andeunge fra egg … Det va faktisk overraskende godt! Vi blei også invitert med på en slags begravelsesfest. Men vi hadde ingen anelse om kem som va død, eller kem vi sku kondolere. Vi berre kom dit. Betalte for å komme inn. Åt god mat. Og så gjekk vi igjen Det e visst normalt å be så mange som mulig. Men vi he funne ut at det ikkje e normalt å ete skorpion …

J: Takk for praten! Då veit ej i alle fall at ej skal holde mej unna skorpion Ej ønska dej og resten Guds velsignelse over resten av tida dokka.

Mot M let #1 2017

51

Andre boller

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

a k i s k e m e t k E a s l sa Lyst til ü perfeksjone? n e ’ o c a t s re fredag

52

#1 2017 Mot M let

alle foto:

Andreas Gr

imstad salbu

k s n a for geliet er gratis kkurat slik evan om kje kunnskapen alle, er heller ik for t k salsa reserver ekte meksikans ma am Her får du m spesielt utvalde. a salsa. ift på heimelag si beste oppskr du aldri til er du dette, kjem Åtvaring: Prøv sa igjen. g med butikksal å kunne nøye de

A

alsa: Fakta om s us og ske ordet for sa Salsa er det span sausar, a kk ha typar fin e ik ul om t as bruk mar frå øyr. Ordet stam eh lb ti og ar pp di er den (salt). I Noreg det latinske sal kedsført ar m n nske salsae ka si ek m e ud ra r salsaen en i Mexico ha som tacosaus, m tusen år. kje så lenge som eksistert i kans raud og ulike typar; både Heime lagar vi skar å ha tande. Og vi el grøn, fast og fly s rettar. salsa på alle slag

D u t r e n g:

1 løk øksfedd 1 kvitl nder bunt frisk koria en lit 1

ar at m to 8-10 om du tør) pepar (eller 2 1 chili lt Havsa dose «Amor» slutt ein god til g O

ansk) (kjærleik på sp

u: Slik gjer d kok dei) tomatane (eller ke ei st Start med å ilipepar i mkokte. Rist ch til dei blir gjenno og chiliBland tomatar ei steikepanne. ander i ein kvitløk og kori pepar med løk, Eg foreslår til med havsalt. blendar. Smak t og litt slik chilipeparen lit også at du har i de ganen ein salsa som bå at du sikrar deg og magen tåler. , pizza, stekt egg, sursild t tå at a ls sa øv PS: Pr . eller kyllingsupe

Oppskrift Ana Aldeco 25 år, Fra Mexico City, Skoleleder for Bible for Life på Grimerud, Tok DTS i Tijuana, Mexico i 2011

Mot M let #1 2017

53

Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no

NORGES STØRSTE VAREHUS FOR MOBIL FERIE

Den gode ferieopplevelsen… ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

54

#1 2017 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole

Kontakt Sentre i Norge

Hvert år tar mellom 250 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Hedemarken friskole

UIOs bønnetjeneste

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

Trenger du forbønn?

Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

c UIO Grimerud (Hovedsenter),

2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Kristiansand, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no

Uio Barnehager Grimerud Barnehage, Grimerudvegen 71, 2312 Ottestad, tlf. 410 63 640, e-post: barnehagen@ywam.no Bekkelaget Barnehage, Nyvegen 11a, 2312 Ottestad, tlf. 402 36 552, e-post: malinb@ywam.no

FamilieFokus

Anne-Helen og Trond Sæthren Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps­rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar­weekender lokalt.

Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontakt­personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

UIO Norge på nett

www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO?

Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer).

Konto nr: 3000 14 69378 Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre

Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Kjell Ekman - Porsgrunn

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder.

Runar Byberg, nestleder

Hjertefokus Jorun og Hans Erik Berling Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: jorunberling@gmail.com www.hjertefokus.no

Mot M let #1 2017

55

Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag.

Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag?

Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer.

Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss.

Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

En av kveldene på medarbeidersamlingen var fokuset på de ulike sentre og tjenester UIO Norge har. Som åpningsnummer coveret Marianne Braseth sangen «All about the Bass» av Taylor Swift, der teksten nå var «All about that Base».

(Foto: Adam Halsall)