Mot Målet #2 2017 by YWAM Norway

Ungdom i Oppdrag Norge

#2 2017 | årg. 45

MOT M LET

6-7 Inntrykk fra GOfest Undersøkte Ungdom i Oppdrag 12-15 Arbeider med unådd folkeslag i Nord-Afrika 28-29 UIO Oslo feirer fem år 30-31

Ungdom i Oppdrag

Mot M let Forside Foto: Adam Halsall

Mot Målet kommer ut fire eller fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet». Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Geir Edvin Frøen, Jan Willem Middag, Glenn Tosbotn, Julie Hjortland Valsø, Andreas Grimstad Salbu, Ingrid Vatnar Olsen og Andreas Nordli. Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD), Rachelle Rummage, Elise Stoner Bidragsytere: Andreas Karstad, Anna Wagner, Adam Halsall, Anna Beate Øygard, Else-Johanne Hjortland, Morgan Hansen, Kari Skårland Susort, Jorunn Valbø Tran, Mirjam Boge og Philip Dosa. Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00. Materialfrist nr 3 – 2017 er 1. november Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 11 300 ISSN: 0333-399X

ØMERKE ILJ T M

ksak

Tryk

#2 2017 Mot M let

Lederen

Redaktør

Bilder fra GOfest

6-7

YWAM United Albania

8-9

Med hele familien på misjonstur

10-11

Undersøkte Ungdom i Oppdrag

12-15

Reisebrev fra Filippinene

16-17

Skam definerte hans identitet

18-19

Om å være lam, naken og gå med stygge bukser

20-21

Hvem er denne mannen? – Ordet i ordet

22-23

Ikke vent til du blir gift – vær så snill!

24-25

Med brann for vekkelse og #hashtags fra Hawaii

26-27

Arbeider med et unådd folkeslag i Nord-Afrika

28-29

UIO Oslo feirer fem år!

30-31

Skipet er ferdig med sin første tur

Bibelen til Alle i Tyskland

På nett med Randi Korsvik

34-35

Papua Ny-Guinea Fried Flour

36-37

Leder

Guds «favoritter» Har Gud «favoritter»? Dersom du leser Det gamle testamentet, kan det virke slik. Folkevandring: De 70 personene som fulgte Josef til Egypt, hadde flere generasjoner senere multiplisert seg mange ganger. 400 år senere, under den lange vandringen fra Egypt til Kanaan ble israelsfolkets identitet dannet. I ørkenen på vei til Det lovede land, fikk folket etablert et juridisk og åndelig rammeverk – Moseloven – en lov som definerte hvordan de skulle leve i hverdagen, med hverandre og Gud. Tre deler: Moseloven kan deles inn i tre deler. For det første bestod den av sivile lover, lover om hvordan landet skulle ledes og hvordan de skulle relatere til hverandre. For det andre handlet den om gudsdyrkelse, offer, soning, gudstjenesten og prestenes rolle. For det tredje handlet Moseloven om etiske spørsmål. Når vi leser Moseloven ser det ut som om Gud har tre favoritter. Disse omtales gang på gang. Ja, det kan nærmest forstås som en gudstjeneste i seg selv å ivareta rettighetene til disse tre gruppene. Hvem er Guds «favoritter»? Det er foreldreløse, enker og innflyttere. Mine minste: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv.» (3 Mos 19, 33). Etter at jødene etablererer sitt land og senere får konger, fortsetter Gud sin tale om foreldreløse, enker og innflyttere. Flere ganger refser han israelsfolket fordi de ikke evner å ivareta disse menneskene. Profeten

Jesaja kaller omsorgen for disse som «den rette faste» (Jes. 58). Noen hundre år etter Jesaja, plukker Jesus opp tråden. «Disse mine minste», kaller han dem. Det vi gjør mot en av disse, gjør vi mot Mesteren selv (Matt 25). Profetien fra Valdres: Emanuel Minos (1925-2014) er en av vårt lands mest kjente evangelister. I 1968 hadde han møter i Valdres, og ble da oppsøkt av en kvinne på 90 år som fortale om sine fremtidssyn. Hun beskrev ting som Det kan nærmest da virket umulige og utenkelige. Et av forstås som en bildene gjaldt en stor folkevandring. Den 90 år gamle kvinnen fortalte at gudstjeneste i seg mennesker fra fattige land kom til å selv å ivareta retstrømme til Norge. «Det blir såpass mange av dem at tighetene til disse folk kommer til å mislike dem og tre gruppene. være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen», sa kvinnen. I følge Minos gråt den gamle kvinnen og sa: «Jeg får ikke se det, men du får se det». Guds test: Gud tester vårt hjerte. Er det hardt? Eller evner vi å holde «den rette faste»? Mange kristne gjør mye for å møte innvandrere med godhet. Men dessverre finnes det også kristne som snakker om flyktninger på måter som jeg ikke tror gleder Guds hjerte. Det var ikke bare israelsfolket som fikk testet sine hjerteholdninger. Det samme gjelder oss.

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli

Mye bedre enn vanlig ferie: I sommer sendte Ungdom i Oppdrag ut team med familier til flere land i Europa. Konseptet heter Family Adventures – misjonstur for familier. Slik får familier en smakebit av misjon sammen og kan bety en forskjell for andre. Ester Boge (15) fra Ålesund reiste med foreldre og søsken til Budapest. Sammen med Ungdom i Oppdrag Budapest arbeidet de blant annet med flyktninger og mennesker som bor på gaten. De var også med på gatemøter hvor de snakket om Jesus. På side 10 og 11 kan du lese Anna Beate Øygards opplevelse fra sin tur med Family Adventures til Albania. Foto: Mirjam boge

Redaktør

Alle skal med Tidligere i år jobbet jeg med å legge til rette for den norske utgaven av den internasjonale bønneaksjonen for den muslimske verden, som gikk av stabelen under ramadan. Sammen med noen medarbeidere forberedte og publiserte vi en andakt hver dag i ramadan. I år ba vi spesielt for muslimske familier. I vår familie ba vi hver dag for muslimer så lenge aksjonen varte. Allerede etter den første uken hadde vår seksåring lagt seg til vanen med å spørre om vi hadde bedt for «dagens muslim». Dette var noe hun fortsatte med, selv etter at ramadan var over. Derfor har vi fortsatt å be. Nå bruker vi app-en til The Joshua Project, og ber hver dag for et unådd folkeslag. Hvert folkeslag teller for Gud, hvert folkeslag må få høre om ham, og noen må gå for å fortelle.

Redaktør Jan Willem Middag 35 år, fra Gramsbergen i Nederland, gift, ett barn og en på vei. Grafiker og illustratør for UIO Norge. Redaktør for Mot Målet. Tok DTS på Borgen i 2005/06

I Ungdom i Oppdrag tror vi at intet sted er for avsides og intet menneske for ubetydelig til at det ikke er verdt å reise ditt med evangeliet. Enten det er folkeslag i Nord-Afrika hvor UIO Rogaland har utsendinger, eller byer i Albania, Filipinene og Norge som andre UIO-team har besøkt i år. Vi tror heller ingen er så preget av skam at det ikke finnes gjenopprettelse hos Jesus. Hvert ett hjem er verdt det, og derfor er det noen som i høst banker på husdører i både Tyskland og Norge for å tilby mennesker en gratis bibel. Du kan lese mer om alt dette i denne utgaven av Mot Målet. I dagene du får dette bladet, er det stortingsvalg i Norge. «I UIO stemmer vi med føttene våre» er noe Loren Cunningham, Ungdom i Oppdrags grunnlegger, gjentatte ganger har sagt. Vi håper at du i denne utgaven av Mot Målet kan lese hvordan vi fortsetter å følge Guds vei og hjerte til mennesker som mange har valgt bort. God lesing og godt valg!

Mot M let #2 2017

GOfest17

4 Årets GOfest samlet nærmere 1000 mennesker fra hele Norge. Dette er Ungdom i Oppdrags «slektstreff» hvor vi hører forkynnelse, tilber Jesus og har det gøy. Og om du ikke fikk med deg årets GOfest, neste år blir GOfest, på samme sted og til samme tid.

1: På GOfest er det mange som camper. Her fra «Skien-campen», med god stemning og solskinn. 2: På GOfest er det tid for felleskap;

Kro på kveldene, med god mat, kaffe og snacks, var med å bidra til dette.

3: På GOfest kan alle trives; Med et flott barneopplegg, Reborn for ungdommene og møter og seminarer for de voksne.

4: På GOfest17 hadde vi som vanlig mange fantastiske forkynnere. En av dem var Elin Fagerbakke. T.v. er festivalleder Runar Byberg. 5: På GOfest er det mye tid til lov-

sang og å søke Gud. Marie Hognestad var blant lovsangslederne. Alle bilder er tatt av Adam halsall.

5 Mot M let #2 2017

YWAM United Albania

For 44 år siden ble Reona Peterson Joly og Evey Muggleton Heckman arrestert i Albania. På nøyaktig samme stranda arrangerte UIO Europa tidligere i år en stabskonferanse. Der fortalte Reona og Evey sin historie. Foto: Geir Edvin Frøen

For 44 år siden ble to UIOere arrestert på en strand i Albania. Tidligere i år samlet medarbeidere fra hele UIO Europa seg til teltmøte på samme strand. Reportasje Geir Edvin Frøen (38) Bor på Stange, med sin kone og tre barn.Tok DTS i Skien i 1997, og jobber nå i UIO Norges administrasjonsteam.

Helt siden starten av Ungdom i Oppdrag (UIO) har det vært viktig å komme sammen som en internasjonal familie. Det har gått ti år siden siste arbeidersamling i UIO Europa. Men i april skjedde det på en strand i byen Durres, helt vest i Albania med utsikt over Adriaterhavet. 750 UIO-ere fra hele Europa kom sammen i et telt fra Norge. Verdens mest lukkede land På 70-tallet var Albania verdens mest lukkete land, og landets kommunistiske ledere hadde proklamert landet som verdens første ateistiske stat. Mye har skjedd siden 1990/91, da landet åpnet seg opp og hundrevis av misjonærer strømmet inn i landet. I dag er det stor religionsfrihet i Albania, og det finnes mange kirker og flere UIO-sentre i landet. «I morgen skal du dø!» På denne stranda ble Reona Peterson Joly og Evey Muggleton Heckman arrestert i 1973. De

#2 2017 Mot M let

hadde vært på evangeliseringsskole i regi av UIO i Sveits og følt at Gud kalte de til å reise inn i dette helt lukkete landet. I Albania var det dødsstraff for å dele evangeliet. De ble med på en kommunistisk turisttur inn i landet, og delte ut traktater og bibler i skjul. Dette ble oppdaget og de ble arrestert. «I morgen skal dere dø!», fikk de høre av politiet. Men gjennom Guds mirakuløse inngripen kom de seg ut av landet. Gå der Gud kaller Det var helt stille i det store teltet, da Evey og Reona delte sin historie på et av kveldsmøtene, 44 år senere. På en levende måte fortalte de historien om hva som skjedde. Om frykten de hadde kjent på da vaktene hadde kommet inn på rommet den ene kvelden. Og om gleden da de krysset grensen tilbake til Italia og en engel hadde hjulpet de unge kvinnene igjennom den siste grenseposten tilbake til den vestlige sivilisasjonen. Gjennom sin historie vitnet de om Guds trofasthet, samtidig som de utfordret dagens generasjon av UIO-ere til å lytte til Gud og gå dit han kaller. Vi som var på teltmøtet ble berørt av historien Evey og Reona fortalte, og alt det andre Gud gjorde blant oss disse dagene i Albania. Ikke minst var det spesielt å tenke på hvordan det som for over 40 år siden var et av verdens mest lukkede land, nå var et sted der vi som UIO-familie kunne samles og tilbe Gud. ~

på teltmøte: 1. Hvorfor er

du her?

2. Hva er dit t høydepunkt?

3. Hva tar du med deg hjem vid

ere i tjenesten?

1. Jeg er her for å få tettere kontakt med UIO Europa-familien og for å ta noen veivalg i videre tjeneste. 2. At vi kan ha møter i et telt på ei strand i et land som for noen år siden var helt lukket, og høre historier om hvordan det skjedde. Det gir håp!

Hanne Aarthun (24 år), fra Levanger. Driver studentarbeid i London.

1. Jeg har et sterkt e ngasjemen Europas n t for asjoner. A lbania har besøkt før, je g ikk så dette ble en fantastis e anledning til å bli kje k nt med lan 2. Vitnesb det. yrdet til R eona og Ev deres reise ey om til Albania i 1973 var høydepun et kt. Spesielt når en slik resp ons og ove vi ble vitne til rgivelse fr generasjon a en ny UIO-ere. 3. Et forfri sket syn p å vå i Europa, n y visjon fo rt pionerarbeid rn sterkere re lasjoner m asjonene og e da beidere på kontinente ndre medart.

Terje Torn ås (60 år), fra Konradsen Borgen i Tro Leder i UIO ms. Europa.

1. Det er viktig å være koblet på det som skjer i UIO i Europa. Da merker vi at vi hører til noe større. Og så er det alltid et pluss å møte gamle venn er – og få nye.

Hild Mari Vestbøstad (36 år) , fra Skien. Leder UIO Skien.

3. Jeg tar med meg nye relasjoner, og så har jeg fått større klarhet i veien vide re.

2. Høydepunkt har væ rt å høre historiene til de ulike talerne om hvordan Gud griper inn. Det var også spesielt da vi ba samstemt for Nord Ko rea og land i verden som er lukket i dag.

UIO Albania UIO Albania ble startet i 1991, og hadde sin første DTS i 1993. Mange av dagens pastorer og kristne ledere var studenter på de første skolene. UIO Albania har hatt et stort fokus på kirkeplanting og familiearbeid. Jorid og Ned Spiecker fra Norge har sammen med sine tre barn bodd i Albania siden 1993. De bor nå i hovedstaden Tirana, der de leder et familiearbeid som påvirker hele landet. www.ywamalbania.com

3. Sol! Glede! Og et ful

lt hjerte. Mot Målet

Mot M let #2 2017

Anna Beate Øygard (t.h.) skriver om sine opplevelser fra Family Adventures i sommer. Da reiste hun sammen med sin familie til Albania. Her er hun i Albania sammen med mannen sin Thomas og Sunniva Ulland. Alle Foto: Privat

Med hele familien på misjonstur En ambisiøs, uperfekt og fullbooket familie trappet halvhjertet og slitne opp på Grimerud til treningsleir 1. juli. Dette var siste stopp før familie-misjonstur til Albania.

Reportasje Anna Beate Øygard Bor i Ottestad, gift med Thomas, og har tre barn. Jobber i Pinsekirken Filadelfia i Hamar. Gikk på DTS i Skien i 2004.

#2 2017 Mot M let

Innimellom avslutninger og jobbhelg vekslet vi på å få med oss møter og aktiviteter med de tre barna våre på treningsleiren. Prosjektene på jobben ble ikke ferdig i tide, og elektroingeniøren Thomas måtte pakke PC i sekken, til fru Øygards store fortvilelse. Det tok fire-fem dager før jobb og PC kunne legges vekk for godt, og vi kunne landet litt både i oss selv og i Albania. I dette lille landet fikk familien Øygard være en bitte liten del av Guds store plan for denne nasjonen. Albania Albania, landet der et kommunistisk velde regjerte i over 50 år, og et helt folk inntil nylig har blitt frarøvet alle muligheter til religiøs utfoldelse. Det har ført til en farløs generasjon uten kristne forbilder. Teamets oppdrag var å arrangere en familieleir for albanske familier. De første to dagene gikk med til forberedelser; alt fra handling, pynting, praktisk arbeid til bønn og innvielse. Ned og Jorid Spiecker, som har vært misjonærer der i snart tre tiår, var våre kontaktpersoner, samt talere på leiren. Vi bodde på et nedlagt hotell, med gangavstand til havet og verdens beste isbar. Det ble daglige turer både til stranda og isbaren. Ekstra gøy var det at det kostet fire kroner kula.

Ikke gatemøter og evangelisering Etter tre dager spør vår eldste sønn: «Mamma, skal vi egentlig fortelle noen om Jesus, eller skal vi bare være på stranda hver dag?» Det er herlig med barn, de får sagt det. Vi hadde kanskje ikke den mest typiske misjonsturen med gatemøter og evangelisering, men det passer meg helt fint. Disippelgjøring ligger dypt i hjertet mitt, og å få lov å være med å legge til rette for at mødre og fedre på min alder skal få undervisning i familieliv og kristen tro var stort. Mye av det vi gjorde handlet om kjøkkentjeneste og praktisk tilrettelegging. Vi hadde også barneopplegg, deltok med underholdning, vitnesbyrd og mindre undervisningsbolker på familiemøtene. Noen av oss kjente på at vi gjerne kunne bidratt mer, mens andre hadde mer enn nok med å få familielivet til å gå rundt på en ny plass og med nye rammer. Kristne familier Spiecker gjentok igjen og igjen betydningen av å ha oss der. De var glade for at vi var der bare som forbilder på kristne familier, ved å leve livet side om side med de andre på leiren. Derfor gjorde det nesten vondt verre de dagene vi virkelig kjente på at vi ikke strakk til, hverken for hverandre eller barna. Vi bestemte oss likevel for å stole på at albanerne kunne lære av oss slitne og brokete småbarnsforeldre fra Norge. Etter hvert som leiren tok form og vi ble gradvis bedre kjent med deltakerne, og vi valgte å ikke fokusere på egen tilkortkommenhet, så vi at det kunne være noe i det. Bare kristenarven vi bærer, og de mest selvsagte ting, opplevde vi kunne være mangelvare hos våre nye venner i Albania. Generasjoner Nøden og lengselen etter kristne forbilder var stor. En tannlege vi hadde i vår smågruppe, uttrykte dype hjertesukk etter forbilder og rollemodeller. «Jeg har ingen som kan lære meg hva det betyr å lede en familie i kristen tro og leve etter bibelske prinsipper, jeg må finne ut alt selv». Sulten etter Gud og ny visdom gjorde at jeg nesten ble flau over å ha minst fire generasjoner bak meg med kristne på begge sider av slekten. Det var så meningsfullt å få være med på noe større enn oss selv. Det var så godt for oss å vise barna og lære dem verdien av å tjene andre. Det gjorde et sterkt inntrykk på oss å få dele liv med albanerne, og jeg tror vi lærte like mye av dem som de gjorde av oss. ~

Familiene som reiste til Albania med Family Adventures deltok blant annet på en familieleir med albanske familier. Her er Ruth Silje og Werner Johansen.

Siden familieleiren ble avholdt på et strandhotell, var det også tid til bading og is. Mot M let #2 2017

Mot M let Magasin for Ungdom i Oppdrag Norge

Undersøkte Ungdom i Oppdrag Nylig gjennomførte høyskolen Diakonova en undersøkelse av Ungdom i Oppdrags organisasjonskultur. I følge undersøkelsen har UIO en sunn kultur, men enkelte svakheter ble likevel avdekket. I lengre tid har UIO snakket om å gjennomføre en undersøkelse av tidligere stab i UIO. Debatten rundt VGTVs dokumentar «Frelst» var med på å sette en fortgang i prosessen. Personalleder i UIO, Alice Byberg, forteller at UIO regelmessig gjennomfører det som kalles psykososial arbeidsmiljøundersøkelse av nåværende stab, men at de nå ønsket å gå tilbake i tid.

www.motmalet.no Nettsiden for Mot Målet har fått en oppdatering. Det har nå blitt lettere for deg å lese og dele våre artikler på data og mobil. Fra nettsiden kan du klikke inn på digital versjonen av bladets siste utgave. Nettutgaven har masse ekstra funksjoner som bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

se flere bilder

se Nettside

se Video

Ingen ukultur «Vi ønsket å høre med de som har gjennomgått en refleksjonstid fra sitt arbeid i UIO, til der de er i dag. Hva tenker de om UIO-tiden i dag, hva har det betydd og hva har det hatt å si for deres valg?» forteller Alice. «Vi er glad for at undersøkelsen bekrefter at vi ikke er en uniformerende organisasjon, og at Diakonova ikke kan peke på en ukultur hos oss. Men de påpeker at vi har noen utfordringer, og disse kjenner vi oss igjen i. Dette er gode tilbakemeldinger som vi ønsker å ta videre og jobbe med.» Målet for undersøkelsen var å finne ut hvordan

Høyskolen Diakonova har gjennomført en undersøkelse av Ungdom i Oppdrags organisasjonskultur. Undersøkelsen gir også svar på spørsmål som handler om bruk og misbruk av makt. Bildet er fra Ungdom i Oppdrags medarbeidersamling på Grimerud i januar 2017. Foto: adam halsall

UIOs kultur oppfattes, hvordan erfaringer med lederskap blir beskrevet, og i hvilken grad deltagerne sitter igjen med konkrete erfaringer av maktmisbruk, manipulasjon og krenkelser. UIO valgte å avgrense antall deltagere i undersøkelsen til mennesker som var fulltidsengasjert som stab i perioden 2003 til 2010. Utvalget er deltagere i «Byen for Jesus»-team i den aktuelle perioden, samt personer som var DTS-stab for årene 2003, 2006 og 2009. Begeistring for UIO Randi Raustøl, leder for utdanningsprogrammet Kristen sjelesorg og forskningssjef Tormod Kleiven var ansvarlige for undersøkelsen fra Diakonovas side. Randi forteller at hun har venner og bekjente som tidligere har tatt DTS, men at UIO som organisasjon var mer nytt for henne. Hun opplevde det som spennende å jobbe med undersøkelsen. «Det har vært spennende å sette seg inn i de store linjene, og samtidig få innblikk i de små fortellingene inn i alt dette. Det var flott å se begeistringen og den fortsatte trofastheten mange

av intervjuobjektene har for UIO. Mange uttrykker hvor viktig UIO har vært for livene deres og for valg tatt senere i livet, samtidig som det finnes utfordringer og fortellinger som det er viktig å lytte til», forteller Randi. Krevende å bære store visjoner I undersøkelsen kom det fram at veldig mange har trivdes godt og at det har vært en meningsfull tid. En stor andel er fortsatt er engasjert på ulike måter, enten som støttepartnere, leirdeltagere eller lignende. Men noen negative aspekter kom fram: «Forholdet mellom visjon og den enkeltes tjeneste, samt forholdet mellom forventninger og arbeidsoppgaver, har vært krevende for noen. Dette handler blant annet om opplevelsen av at man bærer store visjoner, og ikke følt at man har vært i stand til å mestre oppgaven. Visjoner er ikke konkrete forventninger til den enkeltes innsats, men en felles fremtidsdrøm. Dette er en forskjell det er viktig å vite om, og som organisasjon å formidle. Dette er en god utfordring for UIO å ta med seg i sitt arbeid videre. Denne tilbakemelding synliggjør en viss mangel på ]

undersøkelse Glenn Tosbotn (pseudonym) 27 år, fra Hamar. Bachelor i teologi og ledelse, og jobber med lederutvikling og lovsangsarbeid i UIO Skien. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

Mot M let #2 2017

Selv om Høyskolen Diakonova konkluderer med at det ikke er grunn til å tro det finnes større grad av maktmisbruk i Ungdom i Oppdrag enn andre kristne organisasjoner, har de likevel avdekket sider av organisasjonskulturen som bør utvikles og utbedres. Foto: Adam halsall

] oppfølging og tydeligere strukturer rundt dette», sier hun. Alice forteller at dette er en av tilbakemeldingene som har vært veldig nyttig. «Vi må tørre å ta et oppgjør med at virkeligheten ikke alltid blir sånn som vi hadde tenkt, og så er det viktig å kommunisere forskjellen på visjon og arbeidsbeskrivelse. Vi har nok kjent til denne utfordringen, men undersøkelsen har satt ord på det, og dette er et viktig element å ta med seg videre», sier Alice. Mangel på oppfølging Randi forteller at mange har opplevd oppfølgingen som student på DTS som veldig bra, men at den har vært mer mangelfull som stab. «Vi har noe å gå på der. Vi trenger å finne måter å imøtekomme disse behovene, og å sikre at alle får den oppfølgingen de trenger. Vi må også bli flinkere til å kommunisere forventninger slik at staben forstår at oppfølging vil se annerledes ut som stab, enn som DTS-student», svarer Alice. I undersøkelsen kommer det fram at over 80 % av deltagerne svarer at de i stor grad opplever et samsvar mellom liv og lære fra lederskapets side. «De fleste opplever at de får tillit, blir trodd på, og at de får anledning til å prøve seg på mye forskjellig type arbeid. Men for noen har det vært en opplevelse av for mye tillit, at man har blitt stående for mye alene og at man skulle ønske at lederne var relasjonelt tettere på», sier Randi. ‘Et pregende sted å være’ «Undersøkelsen gir ingen grunn til å si at UIO som helhet har en dårlig eller usunn kultur. Det er mye bra her! Det er en brennende ungdomsorganisasjon som vil mye. Dette gir mye trøkk og stort engasjement. ‘Et pregende sted å være’ har vi kalt det i rapporten. Og flere opplever dette. Noen av deltakerne i undersøkelsen har likevel noen forbehold til å anbefale tjenesten videre, dette også selv om de fortsatt selv er engasjert. Vi ser at dette blant annet kan handle om behovet for tettere oppfølging, og visjoner som ble for store å bære», sier Randi. Det et stort flertall som skriver at de ikke har

#2 2017 Mot M let

blitt utsatt for maktmisbruk og krenkelser i sammenheng med UIO-tjenesten, og ingen skriver at de har opplevd seksuelle eller fysiske krenkelser. Men cirka 1 av 10 bekrefter at ledere har tråkket på deres grenser, og 16 prosent opplevde det som de i dag vil karakterisere som misbruk av makt. Det som er karakterisert som misbruk av makt og krenkelser, er av åndelig og psykisk art. «Jeg tenker at hendelser av slik karakter er veldig beklagelig. Det skal ikke skje og bør ikke skje. Det må vi gjøre alt vi kan for å motkjempe og forebygge», sier Alice. Skape bevisstgjøring Alice forteller at organisasjonskultur har vært et sentralt tema helt siden undersøkelsen ble satt i gang. Både på Nasjonalt Lederforum (NLF), på arbeidersamlinger, og DTSstabstrening snakkes det om relevante temaer rundt organisasjonskultur og sunt lederskap. «Vi ønsker å skape en bevisstgjøring og gi utfordringene et språk, slik at vi lettere kan gjenkjenne det når det skjer i blant oss. Det kan fort bli litt ‘ullent’ og vanskelig å sette ord på. Men et godt språk vil virke forebyggende. Vi ønsker også å enda tydeligere definere det vi ønsker, og ikke bare det vi ikke vil ha», sier hun.

Randi Raustøl fra Høyskolen Diakonova var ansvarlig for undersøkelsen av Ungdom i Oppdrags organisasjonskultur. Foto: Diakonova

Alice Byberg, personalleder i UIO, gjenkjenner mange av utfordringene Høyskolen Diakonova gir i sin rapport. Foto: Ungdom i Oppdrag

Drømmedrakten

Seminar med Diakonova og UIO Den 25. september arrangerer Diakonova og UIO et seminar om spenningsfeltet mellom å være en visjonær organisasjon og samtidig ivareta medarbeidere. Invitasjonen har gått bredt ut og alle er velkomne. «Det finnes mange brennende ungdomsorganisasjoner og kirker, og mange vil sikkert kjenne seg igjen i UIOs utfordringer. Disse vil ha glede av den innsikten en slik undersøkelse har gitt. UIO er på en måte førstemann ut, men jeg antar at også flere organisasjoner kan tenke seg å gjennomføre lignende undersøkelser», sier Randi.

Bodils Bunadmontering – Kunst & Kreativitet Nygårdsidå 8, 4364 Sirevåg – Telefon 51 43 83 00 – Mobil 97 08 60 97 Mail: bodil95@hotmail.com – Facebook: facebook.com/bodilsbunadmontering

Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!

Kjenne seg trygg Alice understreker at UIO alltid vil være en visjonsdrevet organisasjon og ha et stort tempo. «Det vil nok ikke endre seg, det er en del av hvem vi er. Men det skal være rom for å stille spørsmål – at vi kan tenke på individuelt nivå og ikke bare felleskap. Da må vi finne gode løsninger for den enkelte. Jeg drømmer om at UIO skal være et godt sted å være for alle – at man kan kjenne seg trygg og at det skal være rom for den enkelte til å kunne utfolde seg.» ~

Hold deg oppdatert på www.ywam.no

Hilde Aarskog SAMTALER & TERAPI Ønsker du samtale med en kristen terapeut?

Jeg er utdannet familieterapeut og har 15 års erfaring med sjelesorg fra UIO. Nå driver jeg mitt eget firma. Vi kan møtes på Skype eller på mitt kontor i Troms. Telefon:-91150766

hilde.aarskog@gmail.com www.samtalerogterapi.no Mot M let #2 2017

Reisebrev fra Filippinene: Å gjøre en forskjell for den ene Else-Johanne Hjortland (23) tok DTS i 2015 og jobber nå som stab på Performing Arts-DTS i Perth, Australia. Tidligere i år ledet hun et DTS-team til Filippinene. Her er hennes reisebrev: Reportasje ELSE-JOHANNE HJORTLAND 23 år, stab i YWAM Perth, tok DTS 2015 i Perth.

Å sjekke inn på flyplassen med 23 personer er litt av en utfordring. Du må ha øye på hver og en av de du har ansvar for. Det hjelper ikke å komme frem med 22 personer og regne den siste som svinn. Dette var andre gangen jeg skulle lede et team på outreach, men jeg var likevel nervøs. Det var mye å tenke på og mange avgjørelser som måtte tas. Det var jeg som til syvende og sist var ansvarlig for alle på teamet. Løfte fra Gud To flyturer og elleve timers reisetid ventet oss. På den første flyturen minnet Gud meg på et vers i Jesaja 55,12: «For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram». Jeg tok det som et løfte for turen og skrev det ned i notatboken min. Jeg så meg rundt i flyet, og kjente på meg at dette kom til å bli en annerledes tur; god og utfordrende, men annerledes. «Landsbyen» Pateros De neste ni ukene skulle vi tilbringe i den minste delen av Metro Manila. Pateros er som en landsby, midt i en storby. Det er folk og motorsykler over alt, spesielt motorsykler med sidevogn. Gatene er små og trange, og det er ingen høye bygninger og ingen turister. I Pateros ser man rett inn i livene til folk. Verken det gode eller det som er mindre godt er gjemt bak turistattraksjoner. Her skulle vi jobbe med barn og ungdom, ha forestillinger, og mye mer. 200 tok imot Jesus Sammen med lokale pastorer i området, inviterte vi til å se en film om Jesus. Før filmen hadde vi en opptreden og delte vitnesbyrd. En av de lokale pastorene gikk opp på scenen og begynte å snakke etter oss. Han snakket det lokale språket, Tagalog, noe som var uforståelig for oss. Raskt

#2 2017 Mot M let

forsto vi at han delte evangeliet. Plutselig reiste nesten alle seg og han ba en bønn. Senere fant vi ut at alle som hadde reist seg, tok imot Jesus. Rundt 200 mennesker sa ja til Jesus den dagen. Gud gjør det lille, stort Vi så Gud gjøre en forskjell midt i byen vi var blitt så glad i, i livene til unger, ungdommer og voksne. Det beste var at pastorene og mennesker fra kirkene var de som utgjorde forskjellen, mens vi fikk gå ved siden av dem. Vi så ungdommer fra kirkene vi jobbet med ta nye steg for å gjøre en forskjell for Jesus i hjembyen sin. Dette gjentok seg hele turen; Gud gjorde mye gjennom det lille vi gjorde, når vi gikk på det han hadde sagt. Gud brukte oss for å møte og bygge vennskap med mennesker – enten mennesker på gaten eller i kirkene. Likevel kunne det føles som om vi ikke ut-

gjorde en like stor forskjell hele tiden. Det var ikke 200 som sa ja til Jesus hver eneste dag i Pateros. Det virket ofte som om arbeidet gikk sakte og at vi ikke så store resultater. Vi spilte basketball med ungdommer, engasjerte oss i lokale aktiviteter og ble kjent med menneskene vi møtte. Å se den ene Noen ungdommer fra kirkene i området gikk ut sammen med oss for å snakke med mennesker i nabolaget om Jesus. En som var med oss fortale oss at han nylig hadde kommet tilbake til kirken og at han igjen hadde bestemt seg for å følge Gud. En uke før vi kom til Pateros hadde han bedt til Gud om å få gode kristne venner, og så dukket vi opp. For et bønnesvar for gutten! Han er nå med i lovsangsteamet i kirken, og ønsker å følge Jesus.

Det var da jeg skjønte det. Det er nemlig dette det handler om; å gjøre en forskjell i livet til den ene. Akkurat som at det er viktig for meg som leder at hele teamet kommer frem, selv om 22 personer bare nesten er 23, har vi fortsatt mistet én. Som det står i Lukas 15,4: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?» Jesus gikk etter den ene. Det burde vi også! Det er fest i himmelen hver gang noen velger Gud, uansett om det er 200 personer eller én person. Dette er noe jeg ønsker å ta med meg videre til neste gang jeg reiser. Hvis du spør Gud om å gi deg sitt perspektiv, kan det være at han kommer til å vise deg noe helt annet enn du hadde tenkt deg. ~

Else-Johanne Hjortland ledet tidligere i år et DTS-team fra Australia til Filipinene. Hennes viktigste lærdom fra misjonsturen var at Gud ser den ene. Foto: Privat

Mot M let #2 2017

Når skam overtar for skyld «Om Gud er død, er alt tillatt». Sitatet tilhører den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821 – 1881). Hva skjer når «alt er tillatt»?

kommentar Andreas Nordli 41 år, gift med Åsne, fem barn. Bor på Ottestad. Er leder for UIO Norge. Tok DTS på Grimerud i 1994

For litt siden snakket jeg med en gutt på 19 år. Han hadde vært russ noen måneder tidligere. Nå var han student på DTS. «Det viktigste i livet mitt har vært å ligge med flest mulig jenter», sa han. Han beskrev seg som en lystjeger, en som alltid måtte nedlegge nye bytter. Jo flere, jo bedre. I hans øyne hadde jenter kun vært objekter som skulle brukes til egen nytelse. Skam som identitet Nå hadde han bestemt seg for å gi Gud en sjanse. Derfor gikk han på DTS. Allerede første uken på DTS hadde det skjedd mye. Han hadde erfart Guds godhet, bestemt seg for å følge Jesus og tatt et oppgjør med holdningene sine. Men det var én ting som plaget ham. Og det var dette vi nå stod og snakket om; den overveldende skamfølelsen over hva han hadde gjort. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det. Skammen handlet ikke bare om handlingene. Den gikk dypere. Mest av alt handlet det om hvem han var. Slik definerte skam hans identitet. Selv om han hadde lagt det gamle livet bak seg, opplevde han seg bundet av skammen. Feil medisin På videregående hadde han følt innerst inne at livsstilen ikke var ok. Han visste dypest sett at jentene ikke er objekter. En dag snakket han med en lærer. Hun sa at så lenge sex var frivillig og man respekterte hverandres grenser, var alt egentlig greit. Hennes råd var å ikke legge bånd på seg og istedenfor legge fra seg gammeldagse holdninger, mens han utforsket sin egen seksualitet. I praksis betydde hennes råd å undertrykke skammen og late som om den ikke eksisterte. Skam skulle behandles med mer skamløs adferd og et oppgjør med gammeldagse holdninger. Medisinen som læreren hadde foreskrevet virket ikke. Den førte til bare mer skam. Dobbelt ille Min erfaring sier at skam er relativt utbredt blant unge mennesker. Skammen kan ha ulike årsaker, men handler som regel om at man ikke føler seg

#2 2017 Mot M let

god nok, ikke strekker til, ikke er pen nok eller flink nok. Andre kommer fra familier med dårligere råd som gjør at de ikke kan reise til Syden eller kjøpe dyre merkeklær. Noen kan skamme seg óg over ting de har gjort mot andre, eller at de ikke gjorde det de burde gjøre. I møte med seksuell skam har storsamfunnet tatt et oppgjør med syndsbegrepet og tror dette skal kurere skammen. Dessverre virket ikke dette for den unge mannen. Beskjeden om at han ikke trengte skamme seg, gjorde at det ble dobbelt ille. Hvorfor? Han skammet seg for å skamme seg. Selv om ikke så mange tenåringer i Norge har samme erfaringer som gutten jeg pratet med, er likevel ikke skamfølelsen hans unik. Just do it! Jeg har ikke noe grunnlag for å hevde at det finnes mer skam blant ungdom i dag enn for et par tiår siden. Men jeg overraskes likevel av hvor mange unge som preges av skam, og da særlig seksuelt relatert skam. Og det er denne typen skam jeg skriver om her. Vi lever i et samfunn som feirer grenseløs sex og som mener det klassiske, kristne synet på seksualitet er nærmest skadelig. Hvorfor føler likevel så mange unge skam, selv om det finnes få grenser for når, hvor, med hvem eller hvor mange som unge mennesker kan ha sex med? Har det noe å gjøre med at vi lever i et samfunn hvor Gud i større grad er blitt borte, og «alt» er lov? Skam som virkning Klassisk, kristen forkynnelse har brukt en juridisk metafor for å beskrive vår gudsrelasjon; den forteller oss at vi er skyldige fordi vi har forbrutt oss mot Guds bud. Guds løsning på «problemet» er at Jesus tok vår straff på seg da han døde på korset. Hans død var stedfortredende. Alt dette er sant. Men fordi bevisstheten rundt det som tradisjonelt er synd i dag er borte, fører ikke synd til skyld. Hva skjer med et menneske når synd ikke fører til skyld? Kan likevel synden ha en virkning? Er det slik at skammen noen unge bærer på, viser oss en av «syndens konsekvenser»? Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26), fordi han har skrevet loven på våre hjerter (Rom 2,14-15) og lagt evigheten ned i oss (Fork 3,11), kan vi da tenke at synden har en implisitt virkning, selv om vi ikke tror på

Skam definerer mange unge mennesker i dagens samfunn. Mange føler at de ikke er god nok, flink nok eller pen nok. Eller at Gud godtar oss. illustrasjonsfoto: pexels / Stefan-stefancik

Gud eller tenker at det klassiske, kristne synet på sex er utdatert? Er det dette som viste seg i skammen som denne unge mannen kjente? Han skammet seg nemlig over hvem han var, noe som igjen var begrunnet i det han gjorde, selv om «ingen» hadde sagt at måten han levde på ikke var greit. Irrelevant budskap Når det i mindre grad enn tidligere finnes objektive kriterier for rett og galt, eller at storsamfunnets forståelse av rett og galt ikke stemmer med Bibelens forkynnelse, representerer dette en utfordring for oss som formidler evangeliet til unge mennesker. For når det ikke finnes lov, finnes det nemlig heller ikke lovbrudd. Fordi «alt» er lov, og synd dermed ikke fører til skyld, opplever ikke unge mennesker flest et behov for evangeliet. Dermed blir budskapet om «synd og nåde» – om «lov og evangelium» – totalt irrelevant. Vårt budskap om Guds tilgivelse av skyld, løser ikke menneskers følte behov. For hvorfor trenger noen tilgivelse når man ikke har gjort noe galt? Gud laget klær Når det ikke finnes erkjennelse av skyld, hvordan skal vi da formidle Guds nåde, samtidig som vi holder fast ved Guds ord? Hvordan kan vi formidle et budskap som berører skam? Vi kan for eksempel ta utgangspunkt i noen av de andre bildene, som Det nye testamentet bruker for å beskrive vår relasjon til Gud. En av disse metaforene er «familie» og bildet av Gud som faren som venter på sin fortapte sønn. Han tok ansvar for sønnens skam, nektet ham å være tjenestegutt og feiret at han kom hjem. Han skulle være sønn! Dette handler dypest sett om en gjenopprettelse av sønnens identitet. En annen metafor handler om at vi er Jesu brud. Også dette er et bilde som dypest sett handler om identitet. Et tredje bilde er at vi er arvinger av Guds rike. Hva gjorde Gud da Adam og Eva hadde spist av frukten? Jo, han laget klær menneskene. Slik dekket Gud over deres nakenhet og tok ansvar for deres skam. Hva om vi kan inkludere dette når vi formidler evangeliet? Som Guds barn gir han oss en ny identitet. Jesu død tar ikke bare vår skyld. Jesu blod dekker også over vår skam. Vi er ikke lengre bare «tilgitte syndere», men vi er Guds barn – arvinger av Guds rike – og del av hans familie. ~ Mot M let #2 2017

Om å være lam, naken og gå med stygge bukser På videregående hadde jeg et mareritt. I drømmen troppet jeg opp på skolen i min mest komfortable, men styggeste bukse. Jeg kan fremdeles huske buksen. De var brune og hullete med et merkelig blomstermønster. Men du verden så gode de var å gå i! Kald og svett våknet jeg fra drømmen. Jeg ville heller dø enn å gå med den buksen, selv om den egentlig var favorittbuksen min. Det var andre ting også, som jeg gjerne ville holde skjult for vennene mine; ting som jeg ikke ville at andre skulle vite om meg. Livet mitt bestod – og består delvis fremdeles – av ting som jeg ikke ønsker at andre skal få vite om meg. Men; jeg vil heller gå med stygge bukser enn å spankulere bukseløs på byen!

Undervisning ANNA WAGNER 35 år, fra Sverige, gift, ett barn. Sammen med mannen sin, Hobbes, leder hun Bible School for the Nations ved UIO Kristiansand. Tok DTS i 2001 i England.

20 #2 2017 Mot M let

Naken Når Bibelen første gangen snakker om nakenhet, så fortelles historien om da Adam og Eva var nakne – uten å være skamfulle. Adam og Eva hadde akseptert hvem de var og det var helt greit å være nakne. Men vi vet alle hva som skjedde; de spiste av den forbudte frukten. Fra da av forandret alt seg. Jeg tror ikke den største tragedien var at de spiste fra treet. Den største tragedien skjedde senere på dagen, da de hørte lyden av Gud som vandret i hagen. Adam og Eva gjemte seg. «Hvor er du, Adam?», ropte Gud høyt. Ikke det at han ikke visste hvor de var, men han ropte fordi deres relasjon var avhengig av gjensidighet. Når jeg ser dette spørsmålet, tenker jeg det er viktig å forstå hvilken tone Gud bruker når han spør. Å lese Bibelen handler ikke bare om hva Gud sier, men også hvordan han sier det. Jeg tror stemmen hans var fylt med smerte. Han vet selvsagt hvor de gjemmer seg. Han vet selvsagt hva de har gjort. Likevel spør han hva

de tenker å gjøre. Istedenfor først å erkjenne og bekjenne det som hadde skjedd, gjemmer Adam og Eva seg. Hvorfor? De var skamfulle. Å skjule seg Adam og Eva unnskylder seg. Adam skylder på Eva. Eva skylder på slangen. Slik kommer hatet til syne. Skam er det som får oss til å gjemme oss og fremstå annerledes enn slik vi virkelig er. Dette gjør vi fordi vi ikke liker den sanne versjonen av oss selv. Og dersom vi ikke liker hvem vi egentlig er, hvem vil da kunne like oss? Men når vi holder ting skjult, da kan ikke sannheten sette lys på tingenes virkelige tilstand. Ei heller vil sannheten vise oss hvem vi virkelig er – både overfor oss selv – eller overfor andre. Historien om Adam og Eva viser oss at åpenhet og sårbarhet er beste medisin mot skam. Den lamme gutten Det er flere historier i Bibelen som jeg ofte dras mot. En av disse er fortellingen om Mefiboset, Jonatans sønn. Hvorfor denne historien? Jeg tror det handler om at vi alle fra tid til annen ligner

Historien om den lamme Mefiboset og hvordan Kong David lot ham spise ved sitt bord, forteller noe om hvordan Gud møter vår skam. Foto: Flickr CC / Jimmy Sudekum

litt på Adam og Eva. Vi møter Mefiboset første gang i Andre Samuelsbok, kapittel fire. Han er da fem år. Midt på natten blir han vekt av barnepiken. Sammen må de flykte fordi guttens bestefar, Kong Saul, nettopp var bekreftet død. Under flukten mister barnepiken den lille gutten i gulvet, og ulykken fører til at han blir lam i begge beina. Senere, da David hadde regjert som konge i flere år, ønsker han å vise godhet mot Jonatans familie. Derfor spør han Siba, en av de gamle tjenerne til Saul: «Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld» (2 Sam 9,1). Siba forteller at Mefiboset, Jonatans sønn, lever. Som en død hund Senere, da Mefiboset møter David, bøyer han seg ned for kongen. David kaller ham med navn, og Mefiboset responderer med å kalle seg selv en død hund: «Hva er vel jeg, din tjener? Hvorfor bryr du deg om en død hund som meg?» (2 Sam 9,8). David inviterer ham deretter til å sitte ved bordet sitt, sammen med sine sønner. Der skulle Mefiboset få sitte resten av livet.

Som en perle David viser oss Guds tilsvar på vår skam; godhet, invitasjon og ære. Han behandler oss ikke slik vi fortjener, men derimot i henhold til vår sanne verdi. Så lenge vi lever, inviterer Gud oss til å spise ved sitt bord. Gud er lik handelsmannen Jesus forteller om, mannen som var en ekspert på perler. Når perlehandleren finner en dyrebar perle, større enn noen har sett, selger han alt han eier for å kunne kjøpe denne ene perlen. Det er som om handelsmannen er den eneste som forstår perlens virkelige verdi, og han er villig til å kjøpe den for alt han eier. Guds pris på oss er lik prisen for sin sønns liv. Det er det han betaler. Dette er ikke en matematisk business-formel. Derimot er det en kjærlighetshandling hvor vi kan høre invitasjonen om å sitte til bords med Jesus, på tross av vår brutte fortid, våre lamme føtter, nakne kropper og stygge bukser. ~

Mot M let #2 2017

Hvem er denne mannen? – Ordet i ordet. Filip går på stien bak Matteus og Andreas, på vei til Getsemane. «Filip! Kjenner du meg ikke, Filip? Enda jeg har vært hos dere så lenge!» Kjenner du meg ikke? Hvorfor måtte han ta så innmari hardt i? Hva galt var det jeg sa? Vis oss Far? Gud. Far. Han som skapte verden, som utvalgte fedrene. Han som viste seg for Moses i en ild. Som talte til ham, ansikt til ansikt, som et menneske snakker med sin venn. Han som delte havet i to, og vant seg et navn over hele jorden. Han som drev ut folkeslag foran våre fedre, som etablerte dem midt iblant deres fiender.

Hva var det Mesteren sa? «Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far – og – fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Jeg forstår det ikke. Ikke det at han snakket i koder, han sa det jo rett ut! Det er for utrolig. Ubegripelig! Jeg kan ikke ta det inn over meg: «Dere HAR sett ham?» Jeg som aldri er den første til å snakke, jeg kunne ikke holde det inne: JA, VIS OSS GUD! – Midtpunktet for hele vår historie, for hele verden: Gud! Jahve! «Den som har sett meg, har sett Far», sa han … «Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?» Utrolig. Utrolig! Ikke bare er han Messias, frelseren vi har ventet på så lenge. Kan det virkelig være sant? Denne Jesus vi har gått med, ledd med og grått med: Jesus som blir sulten og sliten, som så mange ganger har tatt meg i hånden, sett meg inn i øynene, kalt meg sin venn! Gud? Jahve? Kanskje var det det han mente den gangen Johannes og Jakob ville kalle ned ild over Samaria, i god gammel Sodoma- og Gomorra-stil. Han snakket strengt til dem: (det er heldigvis ikke bare jeg som har fått gjennomgå …) «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av. For menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» Var det dette han mente: At han, mer enn våre tradisjoner og tolkninger, er den som virkelig viser oss hva som er i dybden av Gud farshjerte? Jeg har alltid lurt på hvordan Abraham turte. Ja, hvorfor han risikerte noe som helst for å prute med Gud foran de fordømte byene: «Hvis det er bare 45 rettferdige? 40? 30? 20? Vil du da fortsatt dømme? Hva om det er bare 10? … 10!» Hadde han fått et glimt av det hjertet som Jesus har vist oss disse tre årene?

Vi trenger å oppdage at personen Jesus er selve sentrum i Bibelen, han er det levende Ordet. Illustrasjon: Jan Willem Middag

Vi hører det alltid, ekkoet i sidegatene, når vi kom til en ny bygd eller by. Barn og voksne som løper og

roper: «Jesus er her! Helbrederen!» Det er dette han har blitt kjent som blant folk flest; Helbrederen. Han som tar imot alle, uten å se ned på dem. Selv horer og samaritanere! De hundene! Vil det si at Gud Far også er sånn? Elsker Den allmektige virkelig alle? … Hvilket sjokkerende øyeblikk må det ikke ha vært for Filip, å høre Jesu utsagn kort tid før deres siste tur til Getsemane, der de satt i øvresalen og spiste det siste måltidet. Foran ham satt den tydeligste åpenbaringen av Gud Far. «Har du sett meg, Filip? Ja, da har du sett Den allmektige!» Som forfatteren av Hebreerne senere sa det: Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen. (Hebr 1,3) Filip hadde fulgt Jesus i tre år, gjennom tykt og tynt, popularitet og hets. Han hadde sett de mest utrolige helbredelser og mirakler. I mange tilfeller var han aktivt medvirkende i å se Guds rike komme. Så hadde det likevel kommet til dette: «kjenner du meg ikke!?» Johannes, ofte kalt kjærlighetens apostel, hadde kort tid i forveien tilbudt seg, sammen med Jakob, å jevne Samaria med jorden. «Gud har gjort det før», tenkte de nok. «Sodoma og Gomorra ble dømt. Skulle ikke vi også kaste ild fra himmelen?» Jesus gjorde det tydelig at han var lite imponert. Hvem var denne mannen? Guds sønn. «Vi har funnet Messias!», sa Andreas til Peter, full av iver, da han tre år tidligere ville dra broren med til denne snekkersønnen som var så annerledes. Hadde han bare visst. Disse ungdommene hadde vokst opp med De hellige skrifter: Historien som minte dem om hvem Gud var, om hans storhet, hans godhet, og

om hans hensikter med sitt skaperverk. Likevel hadde de ikke sett det, selv ikke da det stirret dem rett i ansiktet. Jesus viste dem selve hjertet, selve kjernen av Guds karakter: En Gud som dømmer som siste utvei, og som fordømmer Johannes og Jakobs egenrettferdige ønske om å «ta seg av hans motstandere». Den religiøse eliten fikk også tydelig beskjed. Disse, som hadde gjort karriere på å hjelpe en nasjon å vandre i henhold til Guds Ord. I følge Jesus gjenkjente de ikke det aller viktigste som Skriften brakte dem: Gud selv, og hans invitasjon til relasjon og liv! «Jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg. (…) Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.» (Joh 5)

Undervisning Andreas Karstad 36 år, gift, tre barn. Senterleder for UIO Grimerud. Tok DTS i 2003 i Newcastle Australia.

De hadde studert Gud gjennom Skriften, helt siden de var små barn. Hvor store eksperter de enn var, så gjenkjente de likevel ikke Gud i Jesus. I en av sine mest kjente lignelser appellerte Jesus til dem: «KOM TIL MEG! FÅ LIV! Jeg lengter etter dere, mine eldste sønner. Som storebroren i lignelsen, så jobber og sliter dere på markene, men når jeg står midt iblant dere og inviterer dere til nær relasjon og fest, så forkaster dere det!» Fiendens strategi er alltid å forvrenge vårt bilde av Gud. Guds hensikt gjennom historien er nøyaktig det motsatte: Å la verden se ham som han er. Ikke abstrakt. Men ansikt til ansikt. Så hva blir da vår bønn og respons? «La ditt navn holdes hellig: Måtte du bli kjent som den du er. Gud, la oss kjenne deg, og bevar oss fra å lage motsetninger mellom Gud Far og Gud Sønn, Immanuel, Gud med oss.» Vil du se Gud? Vil du forstå hvordan han er? Se på Ordet i ordet! Se Jesus! ~ Mot M let #2 2017

Ikke vent til du Ungdom i blir gift – vær Oppdrags grunnleggende så snill! verdier (Nei, denne artikkelen handler ikke om sex!)

I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier. Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser. UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier. Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

#1 KJENNE GUD UIO er overgitt til å kjenne Gud, hans natur, hans karakter og hans veier. Vi søker å reflektere hvem han er gjennom alle aspekt av vårt liv og tjeneste. Konsekvensen av å kjenne og glede seg over fellesskapet med Gud, er et ønske om å dele ham med andre.

Hvordan kan jeg på best mulig måte vente tålmodig på å bli gift? I det siste har jeg fundert over dette. For å være i stand til å vente tålmodig på noe, har jeg skjønt at man faktisk må forstå hva dette noe er. Jeg har båret en udefinerbar forventning om at å skulle bli gift, på en eller annen måte ville gjøre meg hel. Dette er fordi jeg har trodd at jeg skulle tjene på å være gift, noe som blir tillagt stor vekt i vår kultur. Men etter å ha studert hva Bibelen sier og samtidig lært fra kristne ektepar jeg ser opp til, har jeg forstått at målet med ekteskapet ikke er at jeg endelig skal kunne motta den kjærligheten jeg har ventet på. Jeg vil snu på flisa; det handler om at jeg skal gjøre mitt beste for å uselvisk tjene den personen jeg skal bli gift med. Ektefeller skal, ifølge Bibelen, elske hverandre slik som Kristus elsket Kirken. Den kjærligheten som Kristus viste, inkluderte å bli brutalt herjet med og drept på korset for våre synder. Dette kommuniserer at Guds tanke for ektefeller ikke er at de egoistisk bare skal være mottakere, men at de derimot skal gi av seg selv uselvisk, slik Kristus gav seg selv fullstendig for oss. Når man gjør dette, med Kristus som sentrum, framstilles ekteskapet som et evangelium til andre. Med å tjene hverandre uselvisk i Den hellige ånds styrke, vil mannen og kvinnen sammen modellere et bilde av Kristus. Så, hvorfor vente? Nei, jeg snakker ikke om å vente med sex (men, vær så snill og vent!). Selv om den seksuelle delen av ekteskapet er både spennende og en flott gave to mennesker kan dele (har jeg hørt), ser vi at dette ikke er fundamentet i et ekteskap. Roman-

24 #2 2017 Mot M let

Målet med å bli gift er ikke først og fremst å få kjærlighet. Det er å gi kjærlighet.

Begge illustasjonsfoto: Pexels

tikk og følelser er ikke det som fører et ekteskap igjennom vanskelige sesonger. Fundamentet ligger i en gjensidig forpliktelse til å ubetinget elske og tjene hverandre. Og her kommer poenget mitt: Vi trenger ikke vente med å la Kristus forme vår karakter til å ubetinget elske andre mennesker. Allerede nå kan vi lære hvordan vi kan leve uselviske liv. Dette vil forberede oss på ekteskap, men også på en evighet sammen med Kristus. Hvordan lærer vi å tjene vår neste? Vær en aktiv etterfølger av Jesus! Når vi fokuserer på å bli bedre kjent med ham, midt i våre liv som single, blir vår karakter formet av Kristi ydmykhet og kjærlighet. Dette produserer evnen til å tjene hverandre mer. I neste omgang vil dette kunne forberede oss på ekteskapet. Når vi tillater Kristi ydmykhet å forme vår karakter og slik leve Kristus-sentrerte singelliv, vil dette ikke bare hjelpe oss til å leve Kristussentrerte ekteskap, det vil også forberede oss på en evighet med Jesus. La oss derfor aktivt søke kristuslikhet som single! Slik kan vi hver dag bli formet av hans karakter og kjærlighet for sin Kirke. ~

undervisning MORGAN HANSEN fra Volo i USA. Hun gikk på DTS i 2013 i Montana og arbeidet som DTSstab i to år. Hun er nå student på SBS og skal begynne som SBS-stab etter dette. Oversatt av Jorunn Valbø Tran

Mot M let #2 2017

Med brann for vekkelse og #hashtags fra Hawaii Det er vanskelig for oss nordmenn å skryte av oss selv, selv når vi kunne ha god grunn til det. Amerikanere, derimot, de kan skryte - og de kan også skryte av andre! I vinter besøkte et DTS-team fra Hawaii Norge. I løpet av to måneder reiste de land og strand for å formidle sin tro på Jesus og be for landet vårt. Her er et knippe bilder fra Instagram - med begeistrede kommentarer rett fra hjertet - om hvordan Gud forandrer menneskers liv hvor enn de reiste i Norge.

Mot Målet

kaisacoates Molde, Norway

tonight we had the amazing privilege of joining a local church that hosts weekly dinners for refugees. they call these meals "language dinners"- a time of community with others to learn and/or practice speaking Norwegian. scotty was asked to play and sing following the dinner. what an honor. #totheendsoftheearth#coatsona mission #fireandfragrance#ohwhatasavior #adventureswithjesus c 109 Apr 5 2017 26 #2 2017 Mot M let

mccallsonmission Atlantic Ocean Road

Kai and I got to drive to this famous bridge in Norway yesterday. It was an incredible experience...google images of Norway and you'll find this bridge at some point. If only I could remember the name of the bridge. Haha!There's a part where waves come over the bridge. Amazing! Tonight we are doing a two hour ministry night at the church where the first Christian revival started back in 1970. I'm excited to lead worship and see God meet needs tonight through prayer, the power of the Gospel, and the Holy Spirit! #mccallsonmission #ywam #molde #norway #travel#travelfamily #traveling #travelphotography#adventure #love #fjord #coffee #hotchocolate#holyspirit #jesus #abbafather #trinity #grace#fireandfragrance c 138 Apr 3 2017 kageeeeeee Molde, Norway

kageeeeeee Ålesund, Norway

Yesterday Some of our team had the privilege of playing soccer with Syrian, Afghani, and Iranian refugees. As I was playing, I was in awe of God's faithfulness. I couldn't believe that I would receive the honor of stepping on the field with these people. They have witnessed and endured so much suffering. As I looked around I realized that although we all came from such different nations, religions, and cultures, we could all be united by the game we love. I was reminded of why I truly love the game of soccer. As we played, none of our differences mattered and we were all united by a common thread. Love for the game. I am so humbled and my heart is full! c 146 Apr 9 2017

kaisacoates YWAM Grimerud

FRIENDSHIPdinner.

[each month Grimerud (the base we are currently staying at) hosts a dinner for 200+ refugees from surrounding towns. they are picked up personally or bused in by people from the base. tonight our team had the privilege of helping. the night consisted of sometimes Norwegians think that since ur "a singing, dancing, laughter, great food, and team from the USA" that you can obviously new friendships.] #totheendsoftheearth#fire double as a Hip Hop crew.....and sometimes andfragrance #coatsonamission#loveisthere they're right #missionarylifebelike volution c 185 Apr 27 2017 c 51 Apr 8 2017

jasminee.ru SkjĂŚrgĂĽrdsveien

jasminee.ru Norway

// U P D A T E We have been in Norway for just under three weeks now and have visited six different cities doing ministry! It has been amazing seeing God's love for the people here and the hunger they have to know him on a personal level versus just as a historical religion. We have had opportunities to do all kinds of ministry from youth groups to church services, refugee dinners to healing rooms, kindergarten classes to worship on top of old war bunkers. Our team of 20 spent the past week helping pioneer a new YWAM base just outside of Namsos where we got to pray over the base and help shape it up. This next week we are staying at Grimerud YWAM base for 11 days (longest stay yet!) where we will be in the city of Hamar continuing doing work with youth, refugees, worship nights and connecting with the community. Yay God #fireandfragrance #jazzywam c 91 Apr 18 2017

// last night our team hosted a Carry the Love {@crmovement} night at one of the biggest universities in Norway. It was incredible to see the hunger and breakthrough that happened with the sound of worship and total abandonment. So many experienced the Love of the Father and were ignited to see more of the kingdom in both their University as well as in the Nations! Our team has three weeks left traveling across Norway and we are so expectant of what else God is going to do. Such an privilege to be a part of this team! #fireandfragrance #carrythelove #jazzywam c 100 May 12 2017

mccallsonmission Skien, Norway

I guess after a such a full day the suitcase was more comfortable than the bed?? #mccallsonmission#lailapearl #sweet #daughter #love#movedherbackinbed c 68 May 3 2017 kaisacoates Bergen Harbor, Norway

mccallsonmission

kageeeeeee Bergen Harbor, Norway f l e x i b l e.

Norway makes us LOL :'D May 17 2017

[ I think children are better at this than we are. yes, I could have stayed home and put them to bed (and I do many nights) but it's my joy (most of the time) to bring them along. even if it's more work for me Surveying Bergen from the top of the as a mama and even if that means I miss mountain. We worshiped Jesus and half of what's going on because of the declared/prayed for life over the city. What wrangling. after all, those little eyes are a great time it was in Bergen and grateful watching and those little ears are hearing. to be in Molde now. #bergennorway Its nights like these that teach her serving #molde#jesussaves #norway #mccall Jesus has no limits. these moments only sonmission#missionaryfamily #ywam happen once, and bedtime will still be #traveling#travelphotography #adventure there tomorrow. thankfully.] #perspective #photography #totheendsoftheearthforlove #coatsonamissi c 126 on#letthelittlechildrencometome#fireandfragr May 24 2017 ance #norway#theyweremadeforthis c 29 May 29 2017 c 164 Mot M let #2 2017

Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

Arbeider med et unådd folkeslag i Nord-Afrika Eva (44) og Magnus (48) er feltarbeidere, sent ut fra Ungdom i Oppdrag Rogaland. De jobber med å gi evangeliet til et unådd folkeslag i Nord-Afrika.

Intervju Kari Skårland Susort 41 år, gift, 3 barn. Jobber med lovsang og misjon i UIO Rogaland. Tok DTS på Kona 2014.

Eva kommer fra Rogaland og Magnus er fra Tyskland. De møttes da Eva var misjonær i Tyskland på begynnelsen av 2000-tallet. Magnus skulle på ferie med en venn, men hotellet de hadde bestilt var fullt og han endte opp med å bo på et herberge som var eid av Torchbearers, organisasjonen Eva da arbeidet med. De fant raskt tonen, blant annet gjennom sitt hjerte for misjon, og giftet seg i 2004. I 2011 reiste til de Sør-Afrika for å gå på DTS og gikk på et påfølgende kurs i kirkeplanting. I løpet av tiden i Sør-Afrika reiste de på kortere turer til Nord-Afrika. I 2015 flyttet de til folkeslaget de nå arbeidet blant. Første møte med misjon Magnus forteller at han fikk et hjerte for misjon da han var ungdom. «Mine foreldre tok meg med på møter i regi av misjonsorganisasjonen Operasjon Mobilisering (OM). På en påskekonferanse i 1995 responderte jeg, da lederen i OM ba de som kjente på et misjonskall om å reise seg. Da tok jeg valget om å følge Jesus og bli misjonær», sier han. Eva forteller at det startet i år 2000, mens hun fikk på Torchbearers, en internasjonal bibelskole. «Full av begeistring for Jesus reiste jeg til Tyskland etterpå, hvor jeg ble boende i tre år. Da jeg etterpå skulle jobbe som sykepleier hjemme i

28 #2 2017 Mot M let

Norge, fikk jeg ikke full stilling. I denne prosessen kjente jeg at det ble viktigere og viktigere å kunne være mest mulig fri til å gå dit Jesus ledet meg. I en samtale med Gud ba jeg ham tale tydelig. Skulle jeg arbeide som sykepleier eller ikke? ‘Det er greit, uansett hva du vil Gud, bare det blir til din ære!’, var min respons.» Fra kall til handling På spørsmål om hvordan veien har vært fra misjonskall til misjonstjeneste, smiler de begge. «Det var flere anledninger der vi prøvde å ta kontroll, men Gud ledet oss annerledes enn vi hadde tenkt. Gjennom dette viste han oss at han har en plan», sier de. «En gang dro jeg på ferie med en venninne og vi ba om at Gud ville gi oss en ferie med mening. Turen skulle gå til Antigua i Guatemala. På flyet oppdaget vi at billettene ikke gikk dit, men til Antigua i Karribien! Vi fikk virke på et sted vi ikke hadde planlagt, men det ble en fantastisk tur. Magnus, som er mekaniker av yrke, har tidligere jobbet om bord på Doulos, et skip som eies av Operasjon Mobilisering. Han ønsket at Eva også skulle få oppleve en tur med skipet, og de meldte seg derfor på en tur til Emiratene i Midtøsten. Skipet kunne av ulike årsaker ikke legge til havn, men Eva og Magnus klarte likevel å ta en rundreise i områdene rundt om på Den arabiske halvøy. «Denne turen gav oss innblikk i den arabiske verden som vi lærte mye av og som ga oss relasjoner vi har den dag i dag», sier de to. Kirkeplantingsskole Da de gikk på kurset om kirkeplanting etter sin DTS, skulle de skrive en oppgave om en unådd

folkegruppe. De brukte lang tid på å utforske hvilket folk de skulle fordype seg i. «Da vi endelig presenterte oppgaven vår, viste det seg at flere på skolen hadde valgt å skrive om samme folkegruppe i sin oppgave», sier de. «Jeg opplevde at Gud talte til meg og ba meg ta med team til denne folkegruppen», sier Magnus. Slik ble lysten til å reise dit og dele evangeliet med dette folkeslaget tent. Og etter kortere turer, flyttet de selv dit i 2015. Viktig for potensielle misjonærer Eva sier at noe av det viktigste for dem har vært å ha et bønnenettverk, med venner som støtter, som de kan ringe til og be om hjelp når det kniper. «Dersom du tenker på misjon, så snakk med mennesker rundt deg og fortell om din usikkerhet», sier Eva. «Det er ikke viktig å ha alt på stell. Gud virker i vår svakhet».

Magnus har opplevd at når han beveger seg ut, er Gud med. Her bygger han vennskap med lokale Nord-Afrikanere. foto: privat

Magnus påpeker hvor viktig det er å være i bevegelse. «Beveg deg! Da virker Gud og han vil rette deg inn på veien. Det begynner med at vi kan ta små skritt i tro!», sier han. Tilbake I løpet av den korte perioden de har bodd blant folket i Nord-Afrika, har deres ønske om at mennesker kan bli kjent med Jesus vokst. Slik drømmer de om å se ett av verdens unådde folkeslag bli påvirket av evangeliet. «Vi ønsker å starte huskirker. Og vi tror Gud kan åpenbare seg i drømmer og syner, slik han gjør blant muslimer mange steder i verden akkurat nå», avslutter de to. ~ På grunn av sikkerhetsmessige hensyn kan Mot Målet ikke oppgi deres hele navn eller landet de arbeider i.

Mot M let #2 2017 29

Nytt lederteam på UIO Borgen Verdens nordligste UIO-senter har i høst fått nye senterledere. Agnete og Eirik Amundsen vil de neste to årene lede UIO Borgen. Sammen med seg i lederteamet har de Courtney Ware og Eva Konradsen. Kay Morten Aarskog, som har ledet basen de siste årene, har farspermisjon i høst. Han er fortsatt en del av staben i UIO Borgen, men vil de neste årene fokusere mer på tenåringer på Nordkalotten.

UIO Oslo feirer 5 år! Høsten 2012 startet Elyse og Joakim Magnus UIO Oslo. 24. august samlet de stab og venner av UIO Oslo for å feire. Mye har skjedd i UIO Oslo disse årene. De har blant annet etablert en ny type DTS, som kombinerer fulltidsstudier og DTS. I tillegg samles flere hundre til ukentlige bibelstudier, de driver flykningarbeid og har startet opp mange disippelhus – kommuniterer der unge mennesker bor 30 #2 2017 Mot M let

Starter bønne- og retreatsenter i Sogn Camilla og Ole Ådland har i flere år ledet DTS i Oslo. Nå flytter de til Høyanger kommune i Sogn for å starte et bønne- og retreatsenter der. De har kjøpt småbruket hvor Camilla vokste opp, og skal nå bruke høsten på å renovere og sette husene i stand, slik at de etter hvert kan begynne å ta imot personer og grupper som ønsker å komme. Sammen med ekteparet Ådland, flytter også Thea Elisabeth og John Einar Warvik.

Med hagefest i øsende regnvær feiret UIO Oslo i august sine fem år. Foto: Geir Edvin Frøen

sammen og lever disippellivet sammen. «Denne festen handler ikke om å feire oss selv, men Guds trofasthet», sa Joakim Magnus på festen. De var lenge i tvil om de skulle arrangere et jubileum. Men etter å ha sett hvordan Israelsfolket fester og har feiringer, ønsket de å markere dette jubileet for å gi ære til Gud og hva han har gjort. Det var kakebord, DJ, lovsang og en forestilling om hva Gud har gjort disse fem årene. Stemningen veldig god selv om regnet øste ned. Joakim Magnus fortalte at de nå er rundt 40 stab

Disippelhus i Trondheim

Den 25. august var det kick-off for et nytt disippelhus i Trondheim. Huset springer ut av Disippel Trondheim, en gruppe som har møttes månedlig de siste årene, og består først og fremst av studenter som tidligere har gått på DTS eller jobbet i Ungdom i Oppdrag. Disippelhuset er etablert i samarbeid med Salem Menighet i Trondheim, som er en del av Normisjon. Det er Britt Kari og Brian Stead som leder arbeidet.

Samarbeid med Laget

Siden 2011 har Ungdom i Oppdrag samarbeidet med Laget om Kristenrussen i Norge. Nå utvides samarbeidet til å gjelde arbeid på videregående skoler i Norge. «Vi har blitt enige om en samarbeidsavtale der Ungdom i Oppdrag kan etablere skolelag på videregående skoler. Dette gir oss muligheter vi tidligere ikke har hatt, og jeg håper dette gjør at flere unge mennesker kan bli kjent med Jesus», sier Andreas Nordli. Samarbeidet starter allerede til høsten i Hedmark og Telemark. Målet er at samarbeidet skal utvides til flere fylker fra høsten 2018.

Mission17 Ken Helser fra USA er kjent for mange av Ungdom i Oppdrags tidligere studenter. På jubileumsfesten spilte han trompet, godt assistert av Alv Johan Magnus. Foto: Philip Dosa

tilknyttet UIO i Oslo og at de vokser. De har og flere utsendinger i Midtøsten og sender i høst et pionerteam til indre Sogn. Familien Camilla og Ole Ådland, som har ledet flere DTS-er i UIO Oslo, flytter nå sammen med en annen familie til en gård i Høyanger kommune. Her vil de starte et retreat- og bønnesenter. Mot Målet

Årets store misjonskonferanse nærmer seg. Mission er for deg med et misjonshjerte. Det er for deg som ønsker å finne, eller som har funnet, din misjonsplass, enten i Norge eller i utlandet. Målet med Mission-konferansen er å vokse i kjennskap til Gud og å utvikle evnen til å hjelpe andre mennesker til det samme, gjennom blant annet fokus på bønn og lovsang. Hovedtaler i år er Micah, en fulltidsarbeider i Ungdom i Oppdrag. Han har jobbet i Midtøsten siden 2010, og har delt om Jesu kjærlighet i over 40 nasjoner. Anders Skarpsno skal lede oss i lovsang gjennom konferansen.

Kom og la deg bli inspirert av mennesker som brenner for å leve ut kallet Gud har lagt på hjertene deres. Er du åpen for et oppbrudd fra «hverdagen», og villig til å spørre Gud om hvor/hvordan Han ønsker å bruke deg? - Når: 19.-22. oktober - Hvor: Kristkirkens lokaler på Minde i Bergen - For hvem: ALLE med hjerte for misjon, både i Norge og utlandet. For mer informasjon, se «Mission 17»-eventet på Facebook.

Mot M let #2 2017

Åsne utgir ny bok

Mange på DTS i Norge

I sommer ga Åsne Valland Nordli ut boken «Mine minste» på Samlaget. Bakgrunnen for boken er tiggerdebatten i Norge, og da særlig i forhold til alle romfolk som sitter på gatene i Norge og tigger. Boken inneholder historier om mennesker hun ble kjent med på gatene i Romania, da hun bodde der. Målet med boken er at leseren skal få økt forståelse for romfolk som tigger i Norge.

I midten av september starter flesteparten av årets DTS-er i Norge. For kalenderåret 2017 ligger det an til å bli over 180 studenter, noe som er et av de høyeste antall DTS-studenter i Ungdom i Oppdrags historie. Antall norske DTS-studenter har i Norge gått nedover, mens antall studenter fra utlandet har økt. «Tall fra Ungdom i Oppdrag internasjonalt forteller at flere nordmenn enn tidligere går på DTS i utlandet», sier Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag i Norge. Men fordi færre gjør det i Norge, ligger antallet likevel ganske stabilt på cirka 300 nordmenn hvert år.

Skipet er ferdig med sin første tur I sommer har Liberty unnagjort sin første seilas til Papua Ny-Guinea. Turen var vellyket og man fikk tilby nødvendig helsehjelp til mange mennesker. Sammen med Ungdom i Oppdrag på Kona, Hawaii, kjøpte Ungdom i Oppdrag Norge skipet Liberty. Nå venter sertifisering og ombygging. Målet er at skipet skal være klar til dyst i løpet av våren 2018. «Den største utfordringen nå er å samle inn nok penger slik at vi får gjort unna den tekniske sertifiseringen for de kommende fem årene», sier Bjarte Tonheim og Jarle Hofstad, ledere for skipstjenesten i Ungdom i Oppdrag. Dette vil 32 #2 2017 Mot M let

koste nærmere tre millioner kroner. «I tillegg trenger vi mellom fire og fem millioner kroner til å bygge om skipet», sier de. Pengene skal samles inn i løpet av høsten. Det skal bestilles spesialkontainere som skal huse operasjonssaler, klinikker for tannhelse og fødestuer. Disse skal monteres på skipet, noe som gjør driften svært fleksibel. Dette er og den enkleste og billigste måten å gjøre ombyggingen på», forteller de. De sier at skipet også skal males hvitt, slik at skipet får lik farge som de andre hospitalskipene som Ungdom i Oppdrag internasjonalt driver på Papua Ny-Guinea. Ungdom i Oppdrag setter nå i gang en større innsamlingsaksjon for at de nødvendige midlene skal komme inn. Mot Målet

Over: Om bord i Liberty skal det installeres en mengde kontainere, fullt utstyrt som små helseklinikker og tannklinikker. Øverst: I sommer gjennomførte Liberty sin første reise til Papua Ny-Guinea. Mange mennesker fikk nødvendig helsehjelp. Nå skal skipet gjennom en omfattende teknisk kontroll og ombygging. begge Foto: YWAM Medical Ships

Foundation School starter på Grimerud

300 familier på familieleir

I mars 2018 vil UIO Grimerud ha sin første Foundations School. Dette er en DTS for barn, som tilbys barna til familiene som vil gå på FMS (Family Ministry School) den våren. «Vi ønsker at barna som kommer med sine foreldre til Grimerud skal få det beste vi har å tilby», sier Nina Frøen. Hun leder oppstarten av denne skolen. «Fokuset er at barna skal få bli kjent med Gud. Foreldrene er selv ansvarlig for å ha hjemmeskole i tillegg til dette opplegget», fortsetter hun. Denne skolen har blitt kjørt på Kona, Hawaii i mange år, og det er første gang denne skolen etableres utenfor Hawaii.

I sommer arrangerte Familiefokus åtte familieleirer, med 300 familier totalt på leir. «Det var en god leirsommer», sier Trond Sæthren (bilde), leder av Familefokus. «Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på sommerens leirer. Folk sier de har fått gode møter med hverandre og med Gud. Gjennom nytt liv, får de nye hjem», sier han. Neste år vil Familefokus tilby ni ulike familieleire i Norge og i Sverige. Påmeldingen åpner i februar 2018.

Suse Chmell leder Bibelen til Alle i Tyskland Stab og studenter fra UIO Tyskland utenfor kirken i Wittenberg, hvor Luther hengte opp sine teser, noe som ble startskuddet for reformasjonen. begge foto: privat

Bibelen til Alle i Tyskland Loren Cunninghams visjon er at alle husstander i verden skal få en bibel på sitt hjertespråk. Nå plukker Ungdom i Oppdrag Tyskland opp hansken. Suse Chmell (42) vokste opp i det gamle ØstTyskland og gikk på DTS på Skjærgårdsheimen i 1994. For noen år siden var hun med og starte opp et nytt UIO-senter i den lille byen Bad Blankenburg, øst i dagens Tyskland. Den lille byen med sine knappe 7000 innbyggere, er mest kjent for å huse hovedkvarteret for Den evangeliske allianse i Tyskland. I november 2016 opplevde Suse og andre

ledere i UIO Tyskland at tiden var kommet for å implementere visjonen om Bibelen til Alle. Siden man i år feirer 500-års jubileum for reformasjonen i år, bestemte de seg for å begynne i år. Nå er de første planene for oppstart lagt, og man begynner med distribusjon i Bad Blankenburg, den lille byen hvor UIO-senteret som Suse leder, har tilhold. UIO har gjort avtale med Bibelselskapet i Tyskland om levering av bibler og i løpet av to uker i oktober skal alle husstander i byen besøkes. Deretter skal aksjonen evalueres og man håper å fortsette aksjonen i andre byer i 2018, blant annet i Wittenberg, byen hvor Luther spikret fast sine teser på kirkedøren i 1517. Mot Målet Mot M let #2 2017

På nett med Randi Korsvik Av Jorunn Valbø Tran

J: Det ser veldig fint ut! Det må vere utrulig meningsfylt arbeid. Kor mange e dokke egentlig, om bord på båten?

Intervju med Randi Korsvik (29) begynte tidlig i misjonen, og trådte sine barnesko i Kenya som misjonærbarn. I dag er hun sykepleier og teamleder for helseklinikken på Ungdom i Oppdrag sitt helseskip i Papua Ny Guinea. Ellers er hun glad i Mammas hjemmelagde grovbrød med ost, melk og svart kaffe, og å utforske naturen. «Hjemme» for Randi er Levanger. Hun var for øvrig i PNG da Jorunn kontaktet henne i mai.

Jorunn: Hei Randi! E du våken? E ikkje sikker på ka klokka e der borte no. Randi: Hei! Ja, jeg er våken, vi ligger åtte timer foran dere i Norge, så det er noen timer før jeg finner senga

R: Ja, vet du, å jobbe som sykepleier i den tredje verden er noe jeg har hatt et ønske om å gjøre i flere år. Det er et stort privilegium! Hver dag bringer med seg en unik historie med nye mennesker. Vi er rundt 100 frivillige fra hele verden som jobber ombord på båten. De fleste er helsepersonell som er her i rundt tre uker.

J: For du e i Papua Ny Guinea no, sant?

R: Mhm, vi er på en øygruppe som heter Milne Bay Provence, og finner nye landsbyer som vi aldri har vært i! Det er veldig spennende, men også utfordrende å navigere seg frem i ukjent farvann. Når vi kommer frem, setter vi opp en klinikk i landsbyene. Sånn ser området ut:

J: Så det er ganske stor utskiftning ofte, da?

R: Ja, men jeg er så heldig å være her sammen med kjæresten min, Jan Oskar Alnes.

34 #2 2017 Mot M let

R: Det er noen som jobber alene som helsearbeidere. Skikkelige helter altså! Vi får jobbe sammen med disse når vi kommer.

I tillegg har søsteren min og mannen hennes vært sammen med meg på båten de siste to mnd., til og med på 17. mai. Det er jeg veldig takknemlig for.

J: Ja dei må vere helta! Det e dokke også! Dokke bor jo på en båt Korsen e det?

J: Ka e det som får dej til å jobbe på andre sida av verda egentlig?

R: Det er utrolig mange nydelige steder her. Så er det fantastisk å møte folkene, og få et innblikk inn i hverdagen deres. De er veldig takknemlige over små ting i hverdagen. Vi tenker at vi er her for å hjelpe dem, men du skulle bare visst – de hjelper oss som bare det. De bærer bagasjen vår, oversetter, kommer med mat, ja, de gjør alt for at vi skal få en fin dag! De har en ekstremt stor gjestfrihet, som gjør at jeg også blir bevisst på hvordan jeg ønsker å ta imot gjester i Norge. Det er også flott å få kunne dele troen min samtidig som vi får tilby helsehjelp til mennesker som ikke har tilgang til dette ellers.

R: Det er jo litt utfordrende når man er 100 personer på en båt hvor det er lite privatliv. Det er også vanskelig å nyte fri natur, siden det ikke er helt trygt for meg som kvinne å gå ut alene. Og jeg er jo veldig glad i natur. J: Ser den… Ka e planane framover da?

R: I sommer skal jeg og Jan på ferie i Norge og spise grovbrød med makrell i tomat og nyte naturen Hehe. Etter en mnd. hjemme skal vi tilbake til Australia. Så får vi se hva som skjer. Jeg er åpen for det meste. J: Hehe, makrell i tomat e bra Då får du ha en god sommar da, Randi! Takk for praten R: Takk det samme! Hadebra fra alle oss her borte!

J: Så fint Men finns det ikkje helsetilbud i landsbyane?

Mot M let #2 2017

Andre boller

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

Papua Ny-Guinea Fried Flour ll Flour PNG Fried det enkle ofte det beste. I alle fa ke ik er . Det trenger oen ganger

N sk mat er til utenland godt. Et av når det komm lig for å være ke å være vans is fikk smake gv di og en a, dv ne ui nø i Papua Ny G r va am m falt i te so TS våre D en enkel en retter. Dette er en masse ut , ge or N i mange lekre ges hjemme la tt le n ka og . smak, ingredienser eller ukjente hokus pokus mlig sine kultur, har ne med hver sin og mest g, lli bi at Hver provins, r å lage god m fo r ke t som ik uk kn te br egne n blir ofte t. Denne rette n. Adam de el kv på mulig effektiv it liten godb en m so r alle disse le ut el e , frokost g over å prøv se et ed gl t seg ns n de forandre og teamet ha , og se hvorda ne ur tte et re ør kj e lig es el forskj etter en tim provins. Bare PNG har ye m ke ns fra provins til ga forandret seg kan kulturen ha kulturer! e lig el kj rs fo tross alt 800

#2 2017 Mot M let

Framgangsmåte:

uinea besøkte Papua Ny-G Et team fra UIO Skien Flour. ied Fr rte de å lage PNG ! tidligere i år. Der læ ten rif psk op uk mme. Br lsall Det kan du og lage hje foto: adam ha

10-15 brød Oppskrift til lkornsmel 2,5 dl kopp he mel 12 dl hvete er kk su ss 2

Oppskrift l (26) Adam Halsal alia. str Au , Fra Albany for Life t irs Th r de -le Co ien. DTS på UIO-Sk i -DTS ct pa Im de or Gj 16 20 ai M i Skien nn oversatt av Joru Valbø Tran

melk for å gjøre bakepulver eller Du kan bruke litt n da vil det også suge til seg me brødet mykere, mer olje. vann, helt til du får rediensene med 1. Bland alle ing om gangen. s. Bland inn 1 dl cm dypt. Varm en tykk konsisten 2-3 . ca e, nn pa ke 2. Hell olje i en ste dette opp. en serverje, for eksempel og legger den 3. Med en stor sk is sv on deigen porsj ingsskje, tar du forsiktig i oljen. snur du brødet. n er gyllenbrun, 4. Når underside er brune, tar du brødet ut av paner 5. Når begge sid ne av. ren nen og lar oljen kan ta lengre på at første runde m so erk pm op r Væ pvarmet ennå. kje ikke er helt op tid, da oljen kans som syltetøy eller honning og g Server med påleg dre siden av jorden. an drøm deg vekk til

Mot M let #2 2017

Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no

NORGES STØRSTE VAREHUS FOR MOBIL FERIE

Den gode ferieopplevelsen… ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO 38 #2 2017 Mot M let

Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Kristiansand, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no

Hvert år tar mellom 250 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Hedemarken friskole

UIOs bønnetjeneste

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

Trenger du forbønn? Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Uio Barnehager Grimerud Barnehage, Grimerudvegen 71, 2312 Ottestad, tlf. 410 63 640, e-post: barnehagen@ywam.no Bekkelaget Barnehage, Nyvegen 11a, 2312 Ottestad, tlf. 402 36 552, e-post: malinb@ywam.no

FamilieFokus Anne-Helen og Trond Sæthren Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskapsrådgivning, oppfølging eller informasjon om ekteparweekender lokalt. Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontaktpersoner i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

UIO Norge på nett www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer). Konto nr: 3000 14 69378 Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Kjell Ekman - Porsgrunn

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder. Runar Byberg, nestleder

Hjertefokus Jorun og Hans Erik Berling Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: jorunberling@gmail.com www.hjertefokus.no

Mot M let #2 2017

Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag. Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag? Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer. Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss. Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

Mange familier fra Norge reiste i sommer på Family Adventures – misjonsturer for familier. Her danser en av de mange familiegruppene på gatene i Budapest. foto: Mirjam boge