ÅRSMELDING 2015
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
1. Klyngeleiing BLUE is the new GREEN Det grøne skiftet er i gang, og den maritime næringa har dei beste føresetnadene for å bidra til at verda kan redusera sine klimautslepp. Med deltakarar frå heile den maritime verdikjeda, inkludert leverandørar av fornybar energi, samt leiande forskingsmiljø og offentlege verkemiddelapparat, er vår NCE-klynge særleg godt rigga til å utvikla løysingar som kan gi både konkurransefortrinn og reduserte utslepp. 2015 var vårt første driftsår som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Fleire av både næringsaktørane og forskingsmiljøa i klynga har lenge vist sin leiande ekspertise globalt, men at vårt samla næringsmiljø har fått status som Norwegian Centre of Expertise har gitt oss ei viktig anerkjenning og ein tydeleg posisjon. Samstundes opplever mange av våre klyngebedrifter som er sterkt eksponert i olje- og gassmarknaden ein svært krevjande situasjon, som har resultert i kostnadskutt og nedbemanning. 2016 og 2017 vil verta prega av omstilling og søk etter nye mulegVårt arbeid heiter. Fiskeri- og havbruksnæringa, med å få fram samt offshore vind er etterspurnad etter peika ut som viktige marknader framover miljøteknologi for vår klynge. i offentlege Elektrifisering av ferjeflåten møter innkjøp bærer også stor interesse frå mange av verksemno frukter. dene i klynga. Vårt
Norwegian Centres of Expertise (NCE) Norwegian Centres of Expertise (NCE) skal forsterka innovasjonsaktiviteten i dei mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Programmet skal bidra til å målretta, forsterka og akselerera pågåande utviklingsprosessar i klyngene. NCE-programmet skal gjera dei beste endå betre! Bak programmet står Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Det er 14 NCE-klynger i Norge. Sjå www.nce.no. Som NCE har MCT tilgang til verkemidlar som skal akselerera innovasjonstakten i næringa og dermed bidra til å forsterka verksemdene si konkurransekraft.
2
arbeid med å få fram etterspurnad etter miljøteknologi i offentlege innkjøp bærer no frukter, noko som er kjærkome i ein situasjon med låg aktivitet i olje- og gassmarknaden. Potensialet og dei kommersielle mulegheitene er framleis store når det gjeld innføring av nullutsleppsteknologi på kystnær transport. Me i klyngeorganisasjonen vil takke våre medlemmer og samarbeidspartnerar for eit godt samarbeid i året som har gått. Me ser fram til å saman med dykk skapa nye muligheiter som både gir konkurransefortrinn og reduserte miljø og klimautslepp!
HEGE ØKLAND Dagleg leiar NCE Maritime CleanTech
Kva er ei klynge? Ei klynge er ein geografisk konsentrasjon av relaterte bedrifter og institusjonar innan ein bransje, eit teknologiområde, kompetanseområde eller ei verdikjede. Forsking viser at næringsklynger fører til høgare sysselsetting, større økonomisk vekst, høgare løn, betre produktivitet og fleire nystarta verksemder. Innovasjon i form av ny teknologi, nye produkt, og nye tenester spring oftare ut av næringsklynger enn verksemder utanfor klynger. NCE-programmet fokuserer på regionale klynger. Sentralt i denne klyngetenkinga er eit dynamisk samarbeid mellom bedriftene, kunnskapsaktørar og offentleg verksemd, gjerne kalla for «triplehelix».
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Om Maritime CleanTech Maritime CleanTech (MCT) vart etablert i mars 2011 og har som føremål å gjennom klyngeutvikling skapa framtidsretta, innovative og konkurransedyktige løysingar innan maritim sektor som reduserer miljø- og klimaskadelege utslepp til luft og sjø. MCT har i perioden juni 2011 – juni 2014, vore ein del av Arena-programmet, som er eigd av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. I juni 2014 vart MCT tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) som er det neste nivået i klyngeprogrammet. NCE-prosjektet starta formelt 1. november 2014. MCT er kontraktpartnar til NCE-prosjektet. MCT sine deltakarar speglar heile verdikjeda i næringa, frå skipsdesign til verft, utstyrsleverandørar, reiarlag, klasseselskap og forskingsmiljø. Elektrifisering av ulike fartøykonsept stiller også krav til samarbeid
med leverandørar av fornybar energi. Kraftselskapet SKL har delteke sidan etableringa av samarbeidet, og deltek i fleire utviklingsprosjekt i klynga. Nyleg vart også Haugaland Kraft deltakar i klyngesamarbeidet. Fleire av aktørane er internasjonalt leiande og har vore først ute med å introdusera LNG, hydrogen, batteri og andre energi bererar om bord på fartøy. Ved utgangen av 2015 var det 47 aktørar som var tilknytt MCT som medlem, bedriftspartner eller kunnskapspartner. Medlemsmassen er i vekst og i løpet av 2015 har MCT fått 13 nye klynge medlemmer.
BERGEN
KARMØY
DELTAKARAR I MCT:
NØKKELTAL FOR KLYNGA Tilsette i bedrifter pr 1. januar 2016:
7 618 (redusert frå 8 197 sidan 1. januar 2015)
Permitterte pr 1. januar 2016:
579
Omsetning hos klyngedeltakarane 2014:
NOK 18, 9 mrd
3
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
2. Styre og leiing av organisasjonen Når vi oppsummerer året 2015, som er det første driftsåret som NCE, så er det igjen et tilbakeblikk på et år med mange gode aktiviteter i klyngen, men også et av de mest krevende årene innen shipping på lang tid. Spesielt har dette slått hardt ut for aktører innen olje- & gassnæringen. Det «Grønne skiftet» ble kåret til årets ord i 2015. I tillegg er dette et av de store satsingsområdene til regjeringen. Nye internasjonale klimamålsettinger forsterker ytterligere dette bildet. Disse retningene og målsettingene underbygger i stor grad vår aktualitet som klynge og viser at vi har valgt en retning som er både rett og nødvendig. Den store utfordringen er nå å realisere disse målsettingene til noe vi som industri kan utvikle som en positiv konkurransekraft i markedet. Vi ser allerede at nye nasjonale ferjekontrakter har en annen vekting på miljø og energieffektivitet enn tidligere. Innenfor kyst- og havbruksnæringen og fornybar energi, er det også en kontinuerlig utvikling for å frembringe nye skipskonsepter som både sikrer en effektiv logistikk og effektiv drift. Internasjonalt ser vi også en økende – Internasjonalt interesse for å investere i nye effekser vi også en tive og miljøvennlige økende interesse energiløsninger der energilagring er et for investere i sentralt element. Innenfor alle nye effektive og disse områdene miljøvennlige arbeider NCE og våre energiløsninger. medlemsbedrifter aktivt for å få fram
nye markedsløsninger. Som eksempel på dette kan nevnes arbeidet med Urban Water Shuttle som nærmer seg en kommersialisering og arbeidet med Short Sea Pioneer som er i en utviklingsfase og der prosjektpartnerne har fått tildelt midler fra virkemiddelapparatet. Tildeling av prosjektmidler fra Innovasjonsrammen er et annet viktig bidrag som flere medlemsbedrifter har fått del i. Samarbeid med universiteter, høyskoler og institutt har i 2015 vært aktivt spesielt med innlevering av søknaden til FME Zero Maritime. Samarbeidet med andre NCE-klynger utvikler seg også positivt. Jeg vil på vegne av styret takke administrasjonen vår, medlemsbedrifter og samarbeidspartnere for et godt samarbeid i 2015. Spesielt vil jeg ønske velkommen de nye medlemsbedriftene som valgte å bli med i en spennende industriklynge.
INGVE SØRFONN Styreleiar NCE Maritime CleanTech
ADMINISTRASJON
Organisasjonen har pr 1. januar 2016 tre tilsette: • Hege Økland – Dagleg leiar • Nils Aadland – Prosjektleiar • Marte Jensen – Trainee Ivan Østvik er tilsett som forretningsutviklar frå 15. januar 2016 i 50 % stilling i eit engasjement fram til 15. juli 2016.
4
Administrasjonen i klyngeorganisasjonen til MCT. F.v.: Marte Jensen, Hege Økland, Nils Aadland og Ivan Østvik. FOTO: SJØFARTSDIREKTORATET
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Deltakarar på årsmøte 2015.
Årsmøtet 25. MARS 2015 VART FØLGJANDE STYRE VALD AV ÅRSMØTET: Ingve Sørfonn (Wärtsila), styreleiar Liv Reidun Grimstvedt (HSH), styremedlem Randi Taxt (BTO), styremedlem Bjørn Håvard Bjørklund (Future Solutions), styremedlem Tore Dalseide (DG Marine), styremedlem Tor Inge Dale (Solstad Offshore), styremedlem Vermund Hjelland (Eidesvik), styremedlem Torill Møklebust (Kværner Stord), styremedlem
VARAMEDLEMMER:
Asbjørn Tverdal (SKL Nett) Roar Ådland (NHH) Gunnar Birkeland (Polytec) Bjørn Håvard Bjørklund avslutta sitt arbeidsforhold i Future Solutions i juni 2015, og Asbjørn Tverdal har etter dette fungert som ordinært styremedlem. Det har i 2015 vore gjennomført 6 styremøter.
3. Aktivitetar i 2015 3.1 Strategiarbeid Strategiarbeidet som vart starta i samband med søknaden til NCE-programmet har danna grunnlaget for arbeidet i 2015. Gjennom samlinga «Gamechangers» i juni 2015, vart ulike disruptive
teknologiar adressert og drøfta. Dette har også vore tema for samlingar og workshops gjennom året. NCE-prosjektet sitt strategiske rammeverk:
VISION THE WORLD-LEADING CLUSTER FOR CLEAN MARITIME SOLUTIONS MAIN GOAL: Strengthen the cluster partners’ competiveness by developing and launching innovative solutions for energy-efficient and clean maritime activities.
Increased innovation
Strenghtening of the knowledge base
Increased cluster attractiveness to investors and recruitment
Strengthen the cluster’s resource base
Simulating market pull effects
5
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
3.2 Nyskaping og innovasjon Samarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheiter står sentralt i klyngesamarbeidet, og kan vera naudsynt dersom ein skal lykkast med utvikling av nye miljøteknologiske løysingar. Klyngesamarbeidet skal danna dei beste føresetnadene for å utvikla framtidsretta fartøyskonsept som er i stand til å møta endra rammevilkår med nye utsleppskrav og endra energimiks.
Urban Water Shuttle – bybane til sjøs Gjennom eit fellesprosjekt med deltaking frå ei gruppering aktørar som har særskilt kompetanse på design, bygging og utrusting av hurtiggåande fartøy, er konseptet Urban Water Shuttle (UWS) blitt utvikla. Prosjektdeltakarar har vore Apply Oil & Gas AS, Wartsila Norway AS, Fjellstrand AS, Servogear AS, Anel AS og SKL. I tillegg har også CMR Prototech og Staalesen Solutions bidrege i prosjektet. MCT har i samarbeid med Hurum kommune og partnerar gjennomført eit forprosjekt som har hatt som målsetnad å etablera eit pilotprosjekt der UWS vert demonstrert i fullskala på strekninga Hurum, Fagerstrand, Oslo sentrum.
Short Sea Pioneer – framtidas kystfartøy Konseptet Short Sea Pioneer vart presentert for næringsminister Monica Mæland i Haugesund d.3 februar. Næringsministeren uttrykte begeistring for konseptet som er utvikla gjennom ein Designdreven Innovasjons Prosess (DIP) i MCT med ei rekke deltakarar frå ulike klyngebedrifter og forskingsmiljø, der containerrederiet North Sea Container Line har vore ein av fleire sentrale aktørar i utviklinga av konseptet. Prosjektet omhandlar utvikling av eit nytt energioptimalt og kostnadseffektiv fartøykonsept som skal styrka sjøtransporten si konkurranseevne. Short Sea Pioneer vart også nominert til «Next Generation Ship Award» under Nor Shipping 2015. Fartøykonseptet Short Sea Pioneer vert no utvikla vidare. Eit konsortium med fleire nærings- og forskingsaktørar frå klynga, og der North Sea Container Line (NCL) er prosjekteigar og søkjar, kom gjennom nålauget og fekk i desember 2015 tildelt kr 3 mill. pr år i 3 år frå MAROFF-programmet til Norges Forskningsråd. 6
Prosjektet har fått namnet «Fjordbanen» og fekk i 2015 tildelt kr 1 mill frå Enova. Prosjektet har fått mykje omtale i media og er også profilert politisk i samarbeid med Hurum kommune. Ein hovudkonklusjon frå prosjektet er at det er fullt ut teknologisk muleg å trafikkera den gjeldande strekninga med eit elektrisk passasjerfartøy. Det vert imidlertid ikkje tilrådd frå vår side å etablera eit nytt samband, men heller implementera Urban Water Shuttle i eit av dei eksisterande sambanda i Oslofjorden. Prosjektet med Hurum kommune er no avslutta, men MCT ser no, saman med fleire bedrifter i klynga, på korleis ein kan få Urban Water Shuttle inn i ein eksisterande konsesjon, og deretter ut på marknader internasjonalt. Fleire av utlysingane til EUs Horizon 2020 er svært relevant for dette konseptet og fleire aktuelle partnerar frå EU er identifisert. I samarbeid med BTO (Bergen Teknologioverføring) vert det utarbeidd søknad til utlysing i januar 2017.
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Støtte til konseptutvikling og tidlegfase prosjekt gjennom «Innovasjonsrammen 2015» I skarp konkurranse med andre klynger, fekk NCE Maritime CleanTech i august 2015 tildelt kr 2 millionar frå programmet «Innovasjonsrammen» til Innovasjon Norge. Ordninga møtte stor interesse frå klyngebedriftene.
Prosjekta som har fått støtte vil tilføre klynga ny kompetanse og representerer nye satsingsområder innan grøn skipsfart. Målsettinga er at desse prosjekta i neste fase kan hente inn både privat og offentleg medfinansiering.
DESSE PROSJEKTA FEKK TILDELT STØTTE Prosjektnamn
Prosjektpartnarar
Nullutslippsferje
Wartsila Ship Design, Wartsila Norway, Fjellstrand og HiB
Utvikling av nye langt meir effektive konsept for arbeidsbåtar for havbruk
Austevoll Marine Group, Anel og Servogear
Hybridisering av Atlantic Guardian
North Sea Shipping AS/ North Sea Commander AS
Konseptualisering batteriløysing skip
Westcon Power and Automation og Grenland Energy
AutoBattChange
Anel og Eker Sandvik
Tilrettelegging av bruk av hybridløsning i dynamisk posisjonering
Eidesvik og Westcon
Reduksjon av støy og vibrasjoner i skip
Polytec og Carl J. Amundsen
Elektrifisering av Osterøyfergen
Prototech AS
Tenkjer nytt i havbruksnæringa:
Utviklar ny effektiv og miljøvenleg servicebåt Ei gruppe klyngedeltakarar med Austevoll Marine Group (AMG) i spissen, ser no på korleis ein kan spare både pengar og miljø ved å utvikle eit nytt og effektivt havbruksfartøy. Mykje av den daglege bruken av eit havbruksfartøy går med til arbeid rundt fiskemerdane, som avlusing, daudfiskhandtering, foring, fiskehelse, vasking og reinhald osv. Bruk av krane, vinsjar og nokker står sentralt i dette arbeidet. – Me har tenkt at dette må vere muleg å gjera meir miljøvenleg, og ikkje nødvendigvis drive av store dieselmotorar, seier prosjektleiar Henning Heggland i AMG. Med seg i prosjektet har AMG fått Servogear,
Anel og Uni Resarch Polytec som kvar deltek med ulik kompetanse, samstundes som alle må utfordra dagens standard og teknologi. Prosjektet har fått finansiering frå Innovasjonsrammen 2015, og resultatet er første skritt i å utvikla ein serie av langt meir effektive havbruksfartøy.
Illustrasjon: Austevoll Marine Group AS
7
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
Utviklar design for nullutsleppsferje Krav til null- og lågutsleppsteknologi i nye ferjeanbod er bakgrunnen for eit felles utviklingsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Fjellstrand, Wärtsilä Norway og Wärtsilä Ship Design Norway. Prosjektet har som hovudfokus å finna ei best muleg skrogform for ei nullutsleppsferje, der ein vurderer optimale hydrodynamiske eigenskapar, samt tilrettelegging for eit skrog som er fornuftig for god og effektiv produksjon. Avgangselevar ved Marinteknikk ved Høgskolen i Bergen tek aktivt del i prosjektet ved modellbygging og testing av ulike skrogalternativ, samt verifisering og samanlikning med hydrodynamiske utrekningar. Prosjektet er aktivt i 2015 og 2016. Eit svært positivt og lærerikt prosjekt er tilbakemeldinga får prosjektdeltakarane. Prosjektet er støtta gjennom løyvinga Innovasjonsrammen som NCE Maritime CleanTech forvaltar saman med Innovasjon Norge. Studentar ved HiB arbeider med skrogutforming i nullutsleppferje-prosjektet.
Batteripakke i offshorefartøy gjennom samarbeid
Westcon Power & Automation (WPA) skal levera batterisystemet til Eidesvik-skipet Viking Energy i april 2016. Batteriløysninga på Viking Energy vil kunne redusere CO2-utsleppa med 15-20 prosent, NOx-utslippene med 25 prosent og en reduksjon i drivstoff på 15-20 prosent. Prosjektet omfatter også
8
tilrettelegging for bruk av batterihybrid i Dynamisk Posisjonering, eit nybrotsarbeid gjennom samarbeid mellom WPA og ZEM, samt andre leverandørar. Fartøyet vil vera eit av dei første, kanskje det aller første, som får DNV GLs klassenotasjon Battery Power, noko som vil gi ytterlegare drivstoffreduksjonar.
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Samarbeid mellom næring og akademia Gjennom NCE-prosjektet arbeider MCT for å kopla forskings- og utdanningsaktørane i klynga med næringsaktørane. Dette har resultert i fleire samarbeidsprosjekt og søknader til bl.a. Norges Forskingsråd.
FME Zero Maritime
Entreprenørskap
For å byggja bru mellom forsking og teknologisk innovasjon i maritim sektor, har MCT teke inititativ til, og støttar etableringa av eit verdsleiande forskingssenter innan null- og lågutsleppsteknologi, kalla ZeroMaritime. ZeroMaritime søkjer no om støtte frå Norges Forskningsråd om å bli eit forskingssenter for fornybar energi (FME). ZeroMaritime tek utgangspunkt i den maritime næringa sitt behov for forsking/utvikling innan bruk av fornybar energi på ulike maritime applikasjonar. Bak søknaden står heile det norske maritime FoU-miljøet langs kysten frå Stavanger til Trondheim, og kombinerer erfaring og kompetanse innan skipsdesign, skipsfart, skipsteknologi, sikkerhet/risiko, energi, miljø, økonomi og samfunnsøkonomi. Forskingssenteret FME Zero Maritime er tenkt leia av CMR.
I samarbeid Bergen Teknologi overføring (BTO) og Atheno starta MCT eit nytt program retta mot gründerar og nyetablerte selskap. Programmet, ACCEL Maritime CleanTech, er ein kombinasjon av teori og oppgåver, og er utprøvd for ei rekke andre klynger og utviklingsmiljø med svært gode tilbakemeldingar frå deltakarane. ACCEL Maritime Cleantech er gjennomført med to samlingar à to dagar med deltaking av ca 15 deltakarar. MCT tilbyr også 1 års gratis medlemsskap for nyetablerte selskap.
roach and focus
structure in port
isk management
Zero/low emission power systems
Caspar Lund frå BTO på ein av våre ACCEL Maritime CleanTech-samlingar.
Ship design, construction and power management
Shortsea Urban shuttles Fishing vessels Ferries
Society, ecology and economy
Technology and prototype demonstrations 6
Horizon 2020 EU sitt forskings- og innovasjonsprogram, Horizon 2020, har fleire utlysingar som er relvante for vår klynge. Det vart i 2015 gjennomført eit pilotprosjekt i samarbeid med BTO (Bergen Teknologioverføring) for å styrkja kompetansen når det gjeld EU-søknader. Som eit resultat av dette vart det sendt inn skissesøknad til INNOSUP 1 våren 2015. Søknaden
vart ikkje kvalifisert til å gå vidare til neste runde, men evalueringa og erfaringane frå søknadsarbeidet gir god læring til ny søknadsrunde. NCE Maritime CleanTech er også deltakar i samarbeidsprosjektet «Horisont Vest» der UiS arbeider opp mot fleire klynger på vestlandet med sikte på å styrke kompetansen mot Horizon 2020.
9
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
3.3 Møteplassar 2015 har vore prega av høg aktivitet med stor møteverksemd. Ulike relevante tema har blitt belyst og drøfta på ulike samlingar og workshops gjennom året: 2015
29. JANUAR:
Dialogmøte: Effektive offshoreoperasjonar (Stord) Nær 60 deltakarar frå maritim næring i regionen og forskingsmiljø var samla til dialogmøtet «Increasing efficiency of vessel operations». Dialogmøtet vart arrangert på Stord av NCE Maritime CleanTech og forskingsstiftinga Uni Reseach Polytec i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune og Sintef.
19. FEBRUAR:
Verkemiddelordningar for maritim miljøteknologi (Stord) NCE Maritime CleanTech samla representantar frå det offentlege virkemiddelapparatet den 19.02.15, for å informera om dei ulike støtteordningane, samt gje tips til utforming av gode søknader og prosjektetablering. Deltakarane fekk møta Enova, NOx-fondet, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og DOGA.
5. MARS:
Erfaringsseminar: Bruk av batteri i maritime applikasjonar (Stord) Våre klyngebedrifter har dei siste åra bygd opp erfaring kring bruk av batteri i forskjellige fartøy. Over 40 deltakarar frå klynga delte ulike erfaringar i forhold til regelverk, klassekrav og tekniske utfordringar.
12.–13. MARS:
Lean Innovation — Workshop med Tristan Kromer (Bergen) I samarbeid med GCE Subsea og NCE Media vart partnerar i klynga invitert til workshop / seminar med Tristan Kromer.
3. JUNI:
25. MARS:
Årsmøte (Stord) Utover ordinære årsmøtesaker vart det på dette årsmøtet orientert frå leiinga i NCE-klyngeprogrammet om den overordna satsinga «Globale Innovasjonsvinnere». I tillegg informerte 3 nye bedrifter i klynga om eiga verksemd. 10
Workshop: Maritime Electromobilitiy (Lillestrøm) I samarbeid med IFE og Nordic Marina arrangerte NCE Maritime CleanTech eit «satellitt event» under Nor-Shipping 2015 med tema «Maritime Electromobility». Her vart det drøfta ulike erfaringar frå dei nordiske landa når det gjeld barrierar og muligheiter relatert til heilelektriske og hybride fartøy.
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
19. JUNI:
Sommarsamling (Stord) 12. JUNI:
Ei hyggeleg og sosial samling i NCE Maritime CleanTech sine nye lokalar på Heiane. Den uformelle samlinga med nær 20 deltakarar vart avslutta med Sommarrevy på Stord i etterkant. Eit hyggeleg arrangement som gjerne kan bli ein fast tradisjon!
«Game Changers» (Os) Vår næring står overfor både mindre endringar og større «game changers» framover. Dette vart belyst på klyngesamlinga på Os d. 12. juni. Nær 30 deltakarar frå klynga fekk innsikt i korleis ein kan arbeida strategisk for å posisjonera bedriftene i forhold til marknadsendringar, teknologiske endringar og nye kundekrav.
27. AUGUST:
Workshop: Prosjektmuligheiter for maritim næring i EUs Horisont 2020 (Stord) Workshopen vart arrangert i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Prosjektet «Horisont Vest». Utlysingar innan martim næring som er særleg relevant for bedriftene i NCE Maritime CleanTech vart gjennomgått og drøfta.
3. SEPTEMBER:
Siste nytt om batteri i ulike fartøystypar (Karmøy) Temasamlinga vart halden hos Westcon Power & Automation på Karmøy. Her vart batteriløysingar og system, teknologiutvikling og erfaring presentert og drøfta.
3.-4. DESEMBER:
#Nye muligheiter (Os) På samlinga #Nye muligheiter på Solstrand, Os fekk nær 50 leiarar frå klynga presentert og drøfta såkalla «cross over»-muligheiter på tvers av den tradisjonelle maritime næringa, havbruk- og offshorevind-næringa.
2016 11
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
3.4 Internasjonalisering Vår næringsklynge er globalt orientert og fleirtalet av næringsaktørane har eksportmarknaden som sin hovudmarknad. MCT arbeider med å identifisere og kopla leiande internasjonale kompetansemiljø saman med våre klynge aktørar. Hausten 2015 deltok MCT på internasjonal klyngesamling i København, og etablerte der kontakt med klynger som arbeider med miljøteknologi, logistikk og maritim transport. MCT deltok også saman med fleire av aktørane frå klynga på Maritime Innovation and Brokerage Event i Rotterdam i november 2015. Her vart prosjekta Urban Water Shuttle og Short Sea Pioneer presentert, og det vart gjennomført møter med
potensielle partnerar frå EU med sikte på søknad til Horizon 2020. MCT deltek også som norsk representant i det nordiske prosjektet «Nordic Marina», der ein gjennom nordisk nettverkssamarbeid arbeider for å redusera utslepp frå maritime aktivitetar. MCT dreg også stor nytte av det internasjonale forskarnettverket til kompetansepartnerane i klynga, og det er henta inn internasjonale ressursar frå MIT, University of Singapore m.fl. i fleire av prosjekta i klynga.
3.5 Samfunnskontakt og profilering MCT arbeider med å synleggjera og profilera våre klyngeverksemder og dei ulike utviklingsprosjekta i klynga overfor ulike målgrupper.
Frå lanseringa av Short Sea Pioneer. F.v: Ingve Sørfonn (styreleiar i MCT), Hege Økland (dagleg leiar i MCT), Monica Mæland (næringsminister) og Arne Jakobsen (adm.dir i NCL)
Etterspurnad etter miljøteknologiske løysingar vert ofte utløyst av politiske vedtak og nytt regelverk. Påverking av interessentar og politiske beslutningstakarar regionalt, nasjonalt og internasjonalt er viktig i vårt kommunikasjonsarbeid for å skapa meir etterspurnad og eit kommersielt marknad. I 2015 fokuserte MCT på det offentlege som krevjande og miljøvenleg kunde, og på at utlysingane frå Statens Vegvesen og fylkeskommunane følgde opp stortingsvedtaka frå desember 2014 om innføring av null- og lågutsleppsteknologi på ferjer og hutigbåtar der teknologien tilseier dette. I bodskapen til politikarane har ein også vektlagt betring av rammevilkår for å styrkja miljøvenleg sjøfart, og overføra meir gods frå land til sjø. Offentleg deltaking i pilotprosjekt, samt overføring av gods frå veg til sjø, er også viktige tema for MCT. Dette tok MCT opp bl.a. med næringsminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg, samt i skriftlege innspel til fylkespolitikarar og fylkesadministrasjon. MCT har også vore representert i arbeidsgruppa «Miljøfinans» som er sett ned av Norsk Industri Maritimt Bransjeforum, og har gjennom denne arbeidsgruppa gitt innspel til Enova sin strategi for støtteordningar til maritim transport. MCT er også medlem i Forum for Miljøteknologi og arbeider der for å styrkja finansieringsordningar til utviklings- og pilotprosjekt innan miljøteknologi, herunder styrking av Miljøteknologiordninga til Innovasjon Norge. MCT vektlegg å få fram positiv presseomtale av klynga og pågåande innovasjonsprosjekt, og har i løpet av MCT brukar aktivt ulike sosiale media og har eiga Facebook-side og diskusjonsgruppe på LinkedIn.
12
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Besøk av elevar på vår stand på «Et hav av muligheter» i Bergen.
2015 fått omtale i fagblad, riksmedia og i lokalmedia. MCT har eiga nettside og sender ut informasjon til medlemmer og interessentar månadleg via e-post. I 2015 har MCT hatt innlegg på ei rekkje nettverksarenaer, konferansar og møteplassar med tema klyngesamarbeid og berekraftig skipsfart, til dømes Vinterkonferansen til Energi Norge, Enova-konferansen 2015, Rotary Stord, Rotary Bergen, Cesmi Los Angeles (via Skype), Designdagen (DOGA), NTVA Jubileums konferanse og Haram-seminaret for marineingeniørane i Sjøforsvaret.
prosjekt som våre bedrifter arbeider med. Batteriferja Ampere fekk sjølvsagt mykje merksemd frå ungdommane, og det er tydeleg at næringa sitt arbeid med å redusera klimautsleppa appellerer til dei unge talenta. Det vert planlagt ny Ocean Talent Camp også i 2016.
REKRUTTERING UNGDOM
MCT deltok også i 2015 som samarbeidspartnar og utstillar på «Et HAV av muligheter» i Bergen. Målet med arrangementet er å få fleire jenter til å ta realfag på vidaregåande skule og velja ein yrkesveg innan maritim næring. Arrangementet gjekk av stabelen 12. februar på VilVite-senteret i Bergen i regi av Maritimt Forum Bergensregionen.
OCEAN TALENT CAMP
15. og 16. september 2015 vart Ocean Talent Camp Vest arrangert på Amalie Skram videregående skole i Bergen. Arrangementet er eit samarbeid mellom Ocean Talent Camp og dei «blå» næringsklyngene i regionen; NCE Seafood, GCE Subsea, NCE Maritim CleanTech og Maritimt Forum. På Ocean Talent Camp fekk 10. klassar og elevar på vidaregåande skular frå hele regionen møta den havbaserte næringa. NCE Maritime CleanTech representerte våre klyngedeltakarar, og viste ulike
Tildelt miljøprisen frå Hordaland Fylkeskommune Under fylkestinget i Bergen i mars 2015 vart NCE Maritime CleanTech tildelt Hordaland fylkeskommune sin Miljøpris 2014. Anne-Beth Njærheim, leiar av kultur- og ressursutvalet i Hordaland, delte ut prisen og sa at:
den første batteridrivne ferja i verda, og har også lansert hybridløysingar for skip. Å avgrense framtidige klimagassutslepp er svært viktig. Vi meiner at NCE Maritime CleanTech bidreg stort til dette og fortener årets miljøpris.»
«For eit ferjefylke som Hordaland er det som denne næringsklynga driv med, veldig spennande. Dei har vore med på å drive fram
Prisen var på kr 50 000 kroner.
13
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
3.6 Samarbeid med andre nettverk og klynger
Møte med klyngeleiarar fråd ei «blå» næringsklyngene i regionen. F.v.: Anne Øen (Maritimt forum Bergensregionen), Nils Aadland (NCE Maritime CleanTech) Tanja Hoel (NCE Seafood), Owe Hagesæter (GCE Subsea) og Hege Økland (NCE Maritime CleanTech)
NCE Maritime CleanTech samarbeider tett med dei øvrige havbaserte klyngene i regionen som GCE Subsea og NCE Seafood Innovation, samt Maritimt Forum Bergensregionen. Eit resultat av dette samarbeidet er Ocean Talent Camp Vest og at Regjeringa legg sin Havromskonferanse til Bergen d. 30.mai. MCT har inngått samarbeidsavtale med NCE Systems Engineering om etablering av utdanningstilbod i innan dette fagfeltet regionalt. NCE Raufoss er også viktig i vårt arbeid med å effektiveser og automatisere produksjon. National Alliance of Advanced Technology Batteries om utveksling av kompetanse og nettverk. MCT har samarbeid med ei rekke nasjonale og regionale interesseorganisasjonar og klynger som Maritimt Forum, Young Ship og Maritimt Batteriforum.
4 Årsmelding VERKSEMDA TIL FOREININGA
Maritime CleanTech (MCT) er registrert som foreining og vart registrert i mars 2011. MCT er kontraktpartnar til NCE-prosjektet. NCE-prosjektet vil avlevera eige prosjektrekneskap til Innovasjon Norge.
RETTVISANDE OVERSIKT OVER UTVIKLING OG RESULTAT Føretaket har i 2015 eit overskot på kr 1.734.095. Kr 808.484 dekker fjorårets underskot. Selskapet sine inntekter viser ei auke på kr 3.571.604. MCT sin eigenkapital er pr 31.12.15 på 60,5% mot 17,3% pr 31.12.14. Likvide midlar utgjer kr 1.040.060, medan kortsiktig gjeld utgjer kr 1.352.887. Det er foretatt investeringar i 2015 på kr 135.723. Årets avskriving er kr 40.713.
FORTSATT DRIFT
Rekneskap er framlagt under føresetnad om framhald i drifta.
ARBEIDSMILJØ
Styret meiner arbeidsmiljøet er tilfredsstillande og det er lågt sjukefråvær.
LIKESTILLING
Foreininga har som målsetting at det ikkje skal skje forskjellshandsaming grunna kjønn. Foreninga har pr 31. 12.15 tre tilsette. To kvinner og ein mann. Styret var i 2015 samansett av fem menn og to kvinner.
STYRET I MARITIME CLEANTECH:
Liv Reidun Grimstvedt styremedlem
14
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Årsregnskap 2015 RESULTATREGNSKAP
Resultatregnskap
MARITIME CLEANTECH
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
2015
2014
7 669 550 5 000 7 674 550
4 052 946 50 000 4 102 946
0 3 050 570 40 713 2 848 655 5 939 938
3 351 181 812 144 2 646 755 793 4 921 763
1 734 612
-818 817
4 589 150 5 256 -517
10 333 0 0 10 333
1 734 095 1 734 095
-808 484 -808 484
Årsresultat
1 734 095
-808 484
OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Overført fra annen egenkapital Sum overføringer
1 734 095 0 1 734 095
0 808 484 -808 484
Driftsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Direkte kostnader Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader
Note
3 5 1 5
Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Ordinært resultat
4
EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER OG KOSTNADER
15
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
BALANSE
Balanse EIENDELER
MARITIME CLEANTECH
Note
2015
2014
1 1
127 027 127 027
34 663 34 663
2
0 2 258 571 2 258 571
180 000 196 667 376 667
2 385 598
411 330
47 334 208 370 255 704
15 909 110 910 126 819
784 356
1 438 433
Sum omløpsmidler
1 040 060
1 565 252
Sum eiendeler
3 425 658
1 976 582
ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Obligasjoner Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler
OMLØPSMIDLER FORDRINGER Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer
2 2
INVESTERINGER Bankinnskudd, kontanter o.l.
MARITIME CLEANTECH 16
SIDE 4
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
Balanse
BALANSE MARITIME CLEANTECH
EGENKAPITAL OG GJELD INNSKUTT EGENKAPITAL
Note
2015
2014
OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
2 072 771 2 072 771
341 322 341 322
Sum egenkapital
2 072 771
341 322
318 381 220 784 813 722 1 352 887
713 109 162 596 759 556 1 635 261
Sum gjeld
1 352 887
1 635 261
Sum egenkapital og gjeld
3 425 658
1 976 582
GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER ANNEN LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld
6
Stord Styret i Maritime Cleantech
Ingve Sørfonn styreleder
Randi Elisabeth Taxt nestleder
Tor Inge Dale styremedlem
Vermund Hjelland styremedlem
Tore Dalseide styremedlem
Torill Møklebust styremedlem
Asbjørn Tverdal styremedlem
Roar Ådland Liv Reidun Grimstvedt vara styremedlem
Gunnar Birkeland vara
MARITIME CLEANTECH
SIDE 17 5
NCE MARITIME CLEANTECH ÅRSMELDING 2015
Noter
Maritime Maritime Cleantech Cleantech 996 700 996 700 275 275
Noter 2015
Regnskapsprinsipper Regnskapsprinsipper Årsregnskapet Årsregnskapet er er satt satt opp opp ii samsvar samsvar med med regnskapsloven. regnskapsloven. Det Det er er utarbeidet utarbeidet etter etter norske norske regnskapsstandarder. regnskapsstandarder. Hovedregel Hovedregel for for vurdering vurdering og og klassifisering klassifisering av av eiendeler eiendeler og og gjeld gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. anleggsmidler. Andre Andre eiendeler eiendeler er er klassifisert klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved Ved klassifisering klassifisering av av kortsiktig kortsiktig og og langsiktig langsiktig gjeld gjeld er er analoge analoge kriterier kriterier lagt lagt til til grunn. grunn. Anleggsmidler Anleggsmidler vurderes vurderes til til anskaffelseskost, anskaffelseskost, men men nedskrives nedskrives til til virkelig virkelig verdi verdi når når verdifallet verdifallet forventes forventes ikke ikke åå være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Omløpsmidler Omløpsmidler vurderes vurderes til til laveste laveste av av anskaffelseskost anskaffelseskost og og virkelig virkelig verdi. verdi. Kortsiktig Kortsiktig gjeld gjeld balanseføres balanseføres til til nominelt mottatt mottatt beløp nominelt beløp på på etableringstidspunktet. etableringstidspunktet. Fordringer Fordringer Fordringer oppføres til til pålydende pålydende etter etter fradrag fradrag for for avsetning avsetning til til forventet forventet tap. tap. Avsetning Avsetning til til tap tap gjøres gjøres på på Fordringer oppføres grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Bankinnskudd, Bankinnskudd, kontanter kontanter og og lignende lignende Bankinnskudd, kontanter ol. Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer inkluderer kontanter, kontanter, bankinnskudd bankinnskudd og og andre andre betalingsmidler betalingsmidler med med forfallsdato forfallsdato som som er er kortere kortere enn enn tre tre måneder måneder fra fra anskaffelse. anskaffelse. Driftsinntekter Driftsinntekter og og kostnader kostnader Inntektsføring skjer Inntektsføring skjer etter etter opptjeningsprinsippet opptjeningsprinsippet som som normalt normalt vil vil være være tilskuddsperioden. tilskuddsperioden. Kostnader Kostnader medtas medtas etter sammenstillingsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, dvs. etter dvs. at at kostnader kostnader medtas medtas ii samme samme periode periode som som tilhørende tilhørende inntekter inntekter inntektsføres. inntektsføres. Note Note 1 1 Anleggsmidler Anleggsmidler
++ == ==
Driftsløsøre, Driftsløsøre, inventar inventar ol. ol. 37 37 309 309 135 723 723 135 173 173 032 032 43 43 359 359 129 673 673 129 40 40 713 713
Anskaffelseskost Anskaffelseskost pr. pr. 01.01.15 01.01.15 Tilgang kjøpte kjøpte anleggsmidler anleggsmidler Tilgang Anskaffelseskost Anskaffelseskost 31.12.15 31.12.15 Akkumulerte Akkumulerte avskrivninger avskrivninger 31.12.15 31.12.15 Bokført verdi verdi 31.12.15 31.12.15 Bokført Årets Årets ordinære ordinære avskrivninger avskrivninger
Note Note 2 2 Fordringer Fordringer Norsk Norsk forskningsråd forskningsråd Design Design Pilot Pilot 2013 2013 Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Innovasjon Innovasjon Norge Norge Transnova Transnova Bergen Bergen Næringsråd, Næringsråd, Spir-prisen Spir-prisen Mindre Mindre kundefordringer kundefordringer Til Til gode gode merverdiavgift merverdiavgift Sum Sum fordringer fordringer 18
2015 2015 0 0 0 0 1 478 571 1 478 571 780 000 000 780 0 0 47 334 47 334 203 203 370 370 2 509 2 509 275 275
2014 2014 196 196 667 667 180 180 000 000 0 0 0 0 50 000 50 000 15 15 909 909 28 28 779 779 471 471 355 355
Sum Sum 37 37 309 309 135 723 135 723 173 173 032 032 43 43 359 359 129 673 673 129 40 40 713 713
Note 3 Inntekter Driftsinntekter Note 3 Inntekter Medlemsavgifter Note 3 Inntekter Driftsinntekter Driftsinntekter Medlemsavgifter Note 3 Inntekter Tilskudd Medlemsavgifter Driftsinntekter Innovasjon Norge Note 3 Inntekter Tilskudd Medlemsavgifter Rogaland Fylkeskommune Driftsinntekter Tilskudd Innovasjon Norge Hordaland Fylkeskommune Medlemsavgifter Innovasjon Norge Rogaland Tilskudd Fylkeskommune TransnovaFylkeskommune Rogaland Hordaland Fylkeskommune Innovasjon Norge Tilskudd Andre prosjekttilskudd Hordaland Fylkeskommune Transnova Rogaland Fylkeskommune Innovasjon Norge Sum tilskudd Transnova Andre prosjekttilskudd Hordaland Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Andre prosjekttilskudd Sum tilskudd Transnova Hordaland Fylkeskommune Sum tilskudd Andre Annen prosjekttilskudd driftsinntekt Transnova Sum tilskudd Andre Annen prosjekttilskudd driftsinntekt Sum tilskudd inntekter Annen driftsinntekt Sum
Noter
996 7002015 275 Noter 996 700 275 Maritime Cleantech Noter 996 7002015 275 Noter 2015 Maritime Cleantech 996 700 275 2015 1 480 800 2015 2015 1 480 800 1 480 800 5 0002015 000 1 480 800 1002015 000 5 000 000 400 000 480 800 51 000 100 000 780 000 100 400 000 5 000 295 000 250 400 780 000 100 56 000 575 250 780 000 295 000 250 400 100 295 000 250 6 575 250 780 000 400 250 000 6 575 2955 000 250 780 6 575 250 2955 250 000 76 674 000 5755 550 250
Noter 2015 Noter 2015
ÅRSMELDING 2015 NCE MARITIME CLEANTECH
2014 650 000 2014 2014 650 000 650 000 2014 2 428571 650 000 2012014 875 2 428571 330 000 2650 428571 201 875 442 875 500 201 000 2330 428571 330 0000 442 500 201 875 428571 32402 946 442 500 330 875 0000 201 0 3 402 946 442 500 330 946 000 3 402 50 500 0000 442 3 402 9460 50 000 43 102 50 946 000 402 946
Sum inntekter 7 6745 550 4 102 Annen driftsinntekt 000 50 946 000 Sum inntekter 7 674 550 4 102 946 Annen driftsinntekt 5 000 50 000 Sum 4inntekter 7 674 550 4 102 946 Note Renteinntekter Sum inntekter 7 6742015 550 4 1022014 946 Note 4 Renteinntekter Bankinnskudd 4 589 9 563 Note 4 Renteinntekter 2015 2014 Andre 150 42014 798 2015 Bankinnskudd 4 589 9 563 Note 4 Renteinntekter Sum renteinntekter 4 739 149 361 Bankinnskudd 589 563 Andre4 Renteinntekter 150 42014 798 2015 Note Andre 150 4 798 Sum renteinntekter 739 149 563 361 Bankinnskudd 4 589 Sum renteinntekter 42015 739 142014 361 Andre 150 4 798 Bankinnskudd 4 589 9 563 Sum 4 739 361 Note Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, Andre5renteinntekter 150 lån til ansatte144m.m. 798
Lønnskostnader 2015 2014 Sum 5renteinntekter 4 739 lån til ansatte14m.m. 361 Note Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.2 415 913 Lønninger 654 953 Lønnskostnader 2015 2014 Lønnskostnader 2015 Arbeidsgiveravgift 371 395 1002014 704 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.2 415 Lønninger 913 654 953 Lønninger 2 415 654 Pensjonskostnader 166 913 023 41 953 916 Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift 3712015 395 1002014 704 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Arbeidsgiveravgift 371 100 Andre ytelser 97 395 239 14 704 570 Lønninger 2 415 913 654 953 Pensjonskostnader 1662015 023 412014 916 Lønnskostnader Pensjonskostnader 166 570 023 41 144 916 Sum lønnskostnader 3 050 812 Arbeidsgiveravgift 371 395 100 704 Andre ytelser 97 913 239 14 953 570 Lønninger 2 415 654 Andre ytelser 97 239 14 570 Pensjonskostnader 166 023 41 916 Sum lønnskostnader 3 050 570 812 704 144 Arbeidsgiveravgift 371 395 100 Gjennomsnittlig antall årsverk: 2 Sum lønnskostnader 3 050 570 812 144 Andre ytelser 97 239 14 570 Pensjonskostnader 41 916 Daglig 166 023 Gjennomsnittlig antall årsverk: 2 Sum lønnskostnader 3 050 570 812 144 Andre ytelser Gjennomsnittlig antall årsverk: 2 Ytelser til ledende personer leder 97 239 Styre 14 570 Daglig Sum lønnskostnader 812 Daglig3 050 Lønn 833 570 712 38 144 500 Gjennomsnittlig antall årsverk: 2 Ytelser til ledende personer leder Styre Ytelser til ledende personer leder 107 249 Styre Annen godtgjørelse 0 Daglig 833 712 Lønn 38 500 Gjennomsnittlig antall årsverk: 2 Lønn 833 712 38 500 Ytelser til ledende personer leder 107 249 Styre Annen godtgjørelse 0 Daglig Pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse 107 249 0 Lønn 833 712 38 500 Maritime Cleantech Ytelser til er ledende leder tjenestepensjon.Styre Selskapet pliktig personer til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk Pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse 107 712 249 0 996 i700 275lov. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene denne Lønn 833 38 500 Pensjonsforpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk107 tjenestepensjon. Annen godtgjørelse 249 0 Selskapets tilfredsstiller kravene i denne lov. Pensjonsforpliktelser Revisor pensjonsordninger Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr 0. etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsforpliktelser Revisor pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapets Revisor er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr 0. Note 6 Annen kortsiktig gjeldtilfredsstiller Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr 0. i denne lov. Selskapets pensjonsordninger kravene Revisor 2015 2014 Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr 0. Forskudd Innovasjon Norge 0 621 429 Revisor Påløpt lønnskostnader og styrehonorar 327 222 97 852 Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr 0. Påløpt reisekostnader 0 40 275 Avsatt gjeld til samarbeidspartnere 386 500 0 Påløpt leverandørgjeld 100 000 Sum annen kortsiktig gjeld 813 722 138 127
Noter 2015
19
www.maritimecleantech.no