Wehighlights #4 2014 by Zpirit Reklamebyrå

HIGHLIGHTS

WÄRTSILÄ I NORGE

4.2014

Spesialutgave

Stor utstyrskontrakt ble flott førjulspresang Wärtsilä-teknologi forsyner Litauen med gass Seniorer etablerer nytt kunnskapssenter på Bømlo

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

Mye mer enn en motorprodusent

4.2014

WÄRTSILÄ I NORGE

Wärtsiläs mange ansikter DET NÆRMER SEG JUL,

og som tidligere år sender Wärtsilä i Norge ut julenummeret av vårt interne bedriftsmagasin WE Highlights til både ansatte og innbyggerne i Stord, Fitjar og Bømlo. På denne måten ønsker vi å gi lokalsamfunnet et lite innblikk i hva vi holder på med i vår spennende teknologihverdag. at Wärtsilä er så mye mer en kun skipsmotorer. I Norge utvikler og leverer vi en omfattende portefølje av produkter og tjenester til den maritime- og den offshorerelaterte industrien. Alt vi utvikler og leverer kjennetegnes av fokusområdene våre: Å utvikle løsninger som gjør fartøy mer energieffektive, løsninger som reduserer utslipp av miljø- og klimaskadelige stoffer, og ikke minst verdensledende gassteknologi. GJENNOM MAGASINET VIL DERE SE

DET ER IKKE BARE på produktsiden mangfoldet er stort. Det er det også

blant våre ansatte. Som du vil se utfra det lille utvalget du møter på temasidene, har vi medarbeidere fra mange ulike yrkesgrupper og land. Faktisk jobber det mennesker fra hele 34 ulike nasjonaliteter i Wärtsilä i Norge i dag! Det mener jeg er en klar styrke for oss. Temasidene viser også at vi kan tilby utfordrende og interessante arbeidsoppgaver til mennesker med høyst ulike utdanninger, bakgrunn og interesser. 2014 HAR VÆRT et både utfordrende og spennende år for virksomheten

i Norge. April ble en måned for historiebøkene. Da åpnet vi nytt kontorbygg og testsenter på Stord, og det nye thrusterverkstedet på Rubbestadneset. Disse investeringene viser at det satses på kompetansen til de ansatte i Norge. Vissheten om dette er et godt fundament å bygge videre på. JEG VIL TAKKE alle ansatte for innsatsen i året som snart er over. Dere har

gjort en fantastisk jobb, alle som en. Ha en riktig god jul!

SVEINUNG HANSEN ADM. DIR. WÄRTSILÄ NORWAY

2 WE Highlights — 4/2014

TEMA:

VI ER WÄRTSILÄ

4 I korthet 6 Jomfrutur i grov sjø 8 Wärtsilä-teknologi forsyner Litauen med gass

29 – Håper på vår første hvite jul

WE HIGHLIGHTS er internmagasinet for Wärtsilä i Norge. Har du synspunkter eller input til magasinet, send en e-post til warsago@wartsila.com.

30 – Vi er alle Wärtsiläambassadører

Redaksjonen Sveinung Hansen (adm. dir.), ansvarlig redaktør: Marie E. Launes, Redaksjon: Jan Harald Larsen, Lars Reinert Valvatne, Eva Årvik, Mari Ottesen, Knut Birger Paulsen, Petter Andreassen, Hein Schaug, Anne Marie Meling, Helge Haga, Iver Bunes (Zpirit) og Anne Birgitte Stenberg (Zpirit)

10 Høyteknologisk ferjereise

32 Lager kunnskapssenter for gamle skipsmotorer

12 W-fondet: Luftige saltoer og taktfaste toner

34 Sprek gatekunst til Wärtsiläs sprekinger

14 – En umåtelig flott førjulspresang 17 Tema: Vi er Wärtsilä

35 – Mamma tegna båta – pappa sage litt 36 I’m the engine: Lars Reinert Valvatne

Design og produksjon Zpirit Reklamebyrå Foto Stig Jarnes, Wärtsilä, Jan Willy Folgerø-Holm og Rune Skjærvold (Zpirit). Tekst Wärtsilä, Zpirit (Iver Bunes) og Eidetekst (Ole Jacob Eide) Trykk HBO Distribusjon Posten Hjertelig takk til alle som har bidratt til denne utgaven! Wärtsilä Norway AS, 5420 Rubbestadneset. Telefon 53 42 25 00. Meninger og synspunkt som er gitt uttrykk for i dette magasinet er intervjuobjektenes og ikke nødvendigvis Wärtsiläs offisielle synspunkt.

I KORTHET Aktuelt fra Wärtsilä i Norge

26. november overleverte Kleven verft supplyskipet «Rem Eir» til rederiet Remøy Shipping. «Rem Eir» er 92,5 meter lang og har et lastedekk på 1083 kvadratmeter, noe som gjør fartøyet til det største supplyskipet med miljøvennlig, gassbasert framdrift i verden. «Rem Eir» er designet av Wärtsilä Ship Design i Fitjar. Wärtsilä har også levert en komplett utstyrspakke for kraftforsyningsog framdrift, bestående av totalt fire dual fuel-motorer som kan gå på både naturgass og diesel, en komplett tankpakke for flytende naturgass (LNG), samt elektroog automasjonsanlegg basert på Wärtsiläs populære Low Loss Concept (LLC) . Ifølge Kleven Verft gikk «Rem Eir» direkte fra verftet og ut i et langsiktig oppdrag for Statoil.

FOTO: KLEVEN VERFT AS

Verdens største gass-supplyskip

Stor interesse for flytende bybane På Fornybarkonferansen i Bergen tidligere i år vant næringsklyngen NCE Maritime CleanTech Spir-prisen for Urban Water Shuttle (UWS), en utslippsfri, flytende «bybane». Wärtsilä er en av pådriverne i næringsklyngen, og er representert i både styrings- og brukergruppen i UWS-prosjektet. – Urban Water Shuttle har potensial til å bli framtidens kollektivtransport til sjøs. Prosjektet opplever stor interesse for konseptet, og partnere i prosjektet arbeider med å få realisert konseptet i et samband i Oslo området, forteller Ingve Sørfonn, Teknisk direktør i Wärtsilä og styreleder i NCE Martime CleanTech.

Den energieffektive og hurtiggående «bybanen» er designet for å kunne transportere mellom 100 og 200 passasjerer. Framdriften er basert på de siste hybridteknologiene, og ved å kombinere energilager og nye energibærere vil fartøyet ha null utslipp av miljøskadelige stoffer til sjø og luft. I tillegg til Wärtsilä, har følgende medlemsbedrifter i NCE Maritime CleanTechklyngen bidratt: SKL, Apply, Servogear, Fjellstrand, CMR Prototech og Polytec. Totalt består klyngen av over 30 bedrifter i Hordaland og Rogaland.

WÄRTSILÄ I NORGE:

1132 ansatte

nasjonaliteter

lokasjoner

4 WE Highlights — 4/2014

Aktuelt fra Wärtsilä i Norge I KORTHET

På «bootcamp» for styre- og lederverv Irene Kvalvik og Monica Grimstad deltar i år i NHOs leder og styreutviklingsprogram Female Future. Målet med programmet er å gi kvinner kunnskap, selvinnsikt og motivasjon til å ta styreverv og viktige lederoppgaver i næringslivet.

Strammer strikken for løsere muskler Wärtsilä i Asker startet i oktober opp et 10 uker langt prøveprosjekt med såkalte Energy Kicks, der ansatte hver torsdag får besøk av en treningsinstruktør fra SatsElixia som leder dem gjennom en rask treningsøkt på arbeidsplassen. – Vi har et veldig høyt aktivitetsnivå i bedriften for tiden, og i Arbeidsmiljøutvalget så vi at folk trenger både små pusterom og tips for å unngå stive rygger og nakker, forteller senior HMS-rådgiver, Kjersti Rød Rypdal. Hver økt starter med en kort oppvarming, før instruktøren tar de ansatte gjennom en serie styrkeog uttøyningsøvelser med og uten strikk. Fokuset ligger på muskelgruppene i nakke, armer og rygg, men beina får også sitt i løpet av den 12–15 minutter lange pausegymmen. – Oppslutningen har vært veldig god, stort sett er alle strikker i bruk. Treningsøktene har brakt med seg mye humor, positivitet og gode tips til øvelser vi kan gjøre på egenhånd. Vi får mange positive tilbakemeldinger, forteller Rød Rypdal, som håper at Arbeidsmiljøutvalget vil gjøre de korte «energisparkene» til et permanent tilbud når prøveperioden er over.

- Female Future er et godt etablert og krevende program som utfordrer oss på temaene ledelse, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring. Programmet inkluderer eget kurs i styrearbeid, som blant annet gir kompetanse på aksjeloven. Kurset gir oss en unik mulighet for personlig lederutvikling og styrker styrekompetansen vår. I tillegg møter vi veldig kompetente personer i lignende stillinger fra andre norske bedrifter og bygger nettverk, forteller Irene og Monica, som til daglig jobber som ledere innen henholdsvis kvalitet og propell i Wärtsilä. De opplever både kursinnhold og forelesere som lærerike og inspirerende, og har nok å henge fingrene i med gruppeoppgaver, prosjektoppgaver og eksamen til våren. - Vi har allerede lederansvar i Wärtsilä og styreverv ved siden av. Kurset gir en solid basis for å påta oss mer ansvar. På kort sikt har vi et felles mål om å utvikle oss personlig, slik at vi kan utøve lederoppgavene våre i Wärtsilä enda bedre. Ved å fordype oss i aksjeloven, styrearbeid og selskapspolitikk, styrker vi samtidig kompetansen for nye oppgaver og utfordringer i selskapet, sier de samstemte damene. Female Future har vakt interesse og oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. New York Times omtalte programmet som en «executive boot camp». Mer enn 1350 kvinner fra over 750 virksomheter har så langt deltatt.

KONKURRANSE

Vinn digitalkamera! Den lille kakegutten har mistet resten av familien av syne etter julebaksten på kjøkkenet. Kan du hjelpe ham med å finne igjen de fire andre i familien ved å lete i magasinet? Send en e-post til warsago@wartsila.com med sidetallene du finner kakemannfigurer på, og vær med i trekningen av et digitalkamera.

Irene Kvalvik (t.v) og Monica Grimstad.

WE Highlights 5

AKTUELT

Jomfrutur i grov sjø Det høres kanskje ikke ut som den ideelle jomfrutur å seile rett inn i en tyfon, men for «Estrela Do Mar», designet av Wärtsilä Ship Design på Fitjar, var det en god test av rørleggingsfartøyets sterke sider. Skipet bestod utfordringen med glans.

Øystein Solesvik, prosjektleder, Wärtsilä Ship Design 6 WE Highlights — 4/2014

DET BRASILIANSKE olje- og gasselskapet Odebrecht overtok rørleggingsfartøyet i september, bare to måneder etter at selskapet fikk levert søsterfartøyet «Coral Do Atlantico». De høyteknologiske skipene skal utføre avanserte operasjoner i det framvoksende søramerikanske markedet. Men for å komme til Brasil måtte «Estrela Do Mar» tåle dårlig vær på turen fra Korea, der skipet ble bygget av Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering, via Filippinene, der skipet gjennomgikk dypvannstesting. På veien seilte fartøyet gjennom en tyfon som passerte området. Da mannskapet kom med tilbakemelding på de krappe bølgene beskrev

de fartøyet som «svært komfortabelt», forteller Øystein Solesvik fra Wärtsilä. BYGD FOR Å TAKLE SLIKE FORHOLD

Solesvik, som er prosjektleder for Wärtsilä Ship Design, forteller at moderne rørleggingsfartøyer er konstruert for å takle slike forhold. – Det er viktig å sette grenser for skipets akselerasjoner, og dette er noe vi analyserer helt fra starten av designprosessen. Dersom været er svært dårlig og akselerasjonene blir for kraftige, må rørleggingsoperasjonen stanses, sier Solesvik. Wärtsiläs designere estimerer akselerasjonene ved å simulere ulike sjøforhold ved hjelp av et dataverktøy. Så blir en modell av fartøyet testet i vannet ved et forskningssenter i Nederland, noe som også ble gjort for «Estrela Do Mar». – Fartøyet har et stort tårn, samt en stor karusell for rørledningskabelen under dekk, så når det beveger seg i bølgene kommer kreftene som virker fra tårnet til skroget an på hvor kraftige akselerasjonene er, sier Solesvik. STØ KURS

Til syvende og sist avhenger fartøyets stabilitet av dets metasentriske høyde (GM) i forhold til formen på skroget og skipets vertikale

AKTUELT

tyngdepunkt. Hvis GM er for lav, vil skipets bevegelser være myke, men det vil fremdeles være ustabilt, mens høy GM gir et stivt skip. Negativ GM vil få skipet til å kantre. – Vi bruker mye tid på å forsikre oss om at GM-tallene er optimale for hver fartøytype i forhold til akselerasjonsanalysen. Fartøyet må være formålstjenlig før det leveres til kunden, sier Solesvik, og legger til: – Under ekstreme værforhold går skipet inn i overlevelsesmodus. Det blir ikke utført rørleggingsarbeid, men det skal være greit å oppholde seg om bord. Du bør kanskje ikke la melken stå framme på bordet i messa, men det skal være mulig å fortsette som vanlig. «Estrela Do Mar»s prestasjoner er et godt eksempel på et prosjekt der våre designere har lykkes. Etter at «Estrela Do Mar» kom uskadd fra tyfonen, er fartøyet nå i drift i Brasil.

«Estrela Do Mar» skal utføre avanserte operasjoner i det framvoksende søramerikanske markedet.

DESIGNET FOR GROV SJØ Allerede på tegnebordet kan mye gjøres for å sikre at et skip takler utfordringene som grov sjø kan by på. Innebygde korridorer som går fra bak til foran på skipet, gir mannskapet mulighet til å bevege seg rundt på fartøyet uten fare for å bli tatt av bølgene.

Rulledempende teknologi, i form av såkalte U-tanker (passive og aktive) og en tversgående rektangulær tank, bidrar til å redusere rullebevegelsene når sjøen er grov.

Plassering av utstyr som helikopterdekk, rørleggingstårn, rør, kraner osv. påvirker stabiliteten til fartøyet, og stabiliteten henger tett sammen med hvordan fartøyet beveger og oppfører seg i sjøen. Kraner og annet utstyr som er viktig for skipets operasjoner, er plassert nær midtskipet – der bevegelsene er mindre.

Slingrekjøler er «flate plater» som går i lengderetningen under skrogets vannlinje. Disse bidrar til å redusere bevegelser når fartøyet støter på bølger.

Bølgestatistikk, GPS, værmeldingsutstyr og ruteplanleggere hjelper mannskapet med å navigere utenom storm.

Styrken til midtseksjonen påvirker hele fartøyets styrke. Desto sterkere fartøyet er, desto bedre kan det takle kreftene fra bølgene og miljøet rundt skipet.

Den V-formede baugen gjør fartøyet i stand til å skjære seg gjennom bølgene. Øvre del av baugpartiet (kjent som «bakken» i maritime termer) er høyere enn akterdelen på skipet, slik at fartøyet får ekstra oppdrift og beskyttelse i grov sjø.

«Tjueårsbølgen» er referansen skipsdesignere bruker i arbeidet med å gjøre fartøyet sterkt og stabilt. Referansen er et mål på høyeste bølge som er opplevd de siste 20 årene. Bølgehøyden kan være opp til 20 meter.

WE Highlights 7

AKTUELT

«Independence»:

Wärtsilä-teknologi forsyner Litauen med gass Höegh LNGs nye, flytende gassterminal «Independence» har kapasitet til å dekke hele Litauens behov for naturgass. Avansert teknologi fra Wärtsilä Oil & Gas Systems i Asker utgjør selve hjertet i milliardskipet. Litauen, Estland og Latvia har i mange år vært avhengige av gassleveranser fra Russland. I oktober ble monopolsituasjonen brutt. Da åpnet «Independence», en ny og flytende terminal for import av naturgass i den litauiske havnebyen Klaipeda. Milliardskipet eies av det norske rederiet Höegh LNG, får gassleveranser fra Snøhvit-feltet, og er utstyrt med avansert nøkkelteknologi som er utviklet og levert av Wärtsilä Oil & Gas Systems i Asker. I full drift har terminalen kapasitet til dekke mer enn Litauens totale gassbehov. – Med «Independence» har vi bidratt til å bringe Litauen energimengder som tilsvarer den årlige produksjonen i et stort atomkraftverk. Det gir litt perspektiver på dimensjonene i dette

Reidar Strande, direktør for LNG i Wärtsilä Oil & Gas Systems.

prosjektet, smiler Reidar Strande, direktør for LNG i Wärtsilä Oil & Gas Systems.

system som gjør dette smartere og enklere enn andre løsninger. Varmen som trengs for å varme opp LNG-en henter vi primært fra varmeveksling med sjøvannet der skipet ligger. Dersom sjøen er for kald på vinterstid, kan vi også varmeveksle med et eget dampsystem om bord, sier Strande. Han legger til at regassifiseringsanlegget dessuten er designet som en svært kompakt og frostsikker løsning. Wärtsilä har stått for engineeringen, prosjektledelse og igangsetting av regass ifiseringsenheten på «Independence». Selve modulen, som veier hele 700 tonn, er bygget hos et verft like utenfor Shanghai i Kina som Wärtsilä har samarbeidet med i flere år.

HENTER VARME FRA SJØEN

Han forklarer at Wärtsiläs bidrag er et regassifiseringsanlegg som utgjør selve hjertet om bord i «Independece». Enkelt forklart handler regassifiseringen om å varme opp igjen den nedkjølte og flytende naturgassen (Liqified Natural Gas – LNG) som terminalen får levert med tankskip fra Melkøya. Når væsken varmes opp, går den tilbake til gassform – og kan så sendes i land og inn på Litauens distribusjonsnett. – Selve prinsippet for regassifiseringen er i grunn ganske enkelt, men vi har utviklet et

SLIK FUNGERER GASSTERMINALEN: 1 Tankskip frakter flytende naturgass (LNG) fra Statoils anlegg på Melkøya til Klaipeda i Litauen.

4 Gassen pumpes deretter i land, inn i Litauens gassnett, og videre til forbrukerne. Ved full drift kan «Independence» produsere 3-4 bcm (billion cubic metres) gass årlig. Det er mer enn Litauens årlige forbruk, som er på rundt 2,5 bcm.

Den flytende naturgassen pumpes fra tankskipene og om bord i Höegh LNGs flytende gassterminal «Independence», som ligger permanent ved kai i Klaipeda. Her lagres LNG-en i store tanker.

Wärtsiläs regassifiseringsanlegg på dekket av gigantskipet gjør så den flytende LNG-en om til «vanlig» naturgass igjen.

På sikt er planen at gassen fra terminalen også skal eksporteres til Litauens nabvoland. Det er også planer om at gassanlegget skal brukes til å fylle LNG på gassdrevne skip. KILDE: VG • ILLUSTRASJON: HØEGH LNG/ZPIRIT

8 WE Highlights — 4/2014

AKTUELT

«INDEPENDENCE» • Flytende, norskutviklet gassterminal, som også kan brukes som LNGgasstanker. • Skipet ble bygget i 2014 av Hyundai Heavy Industries i SørKorea, og er nå utleid til det litauiske statseide selskapet Klaipedos Naftas i ti år. • Lengde: 290 meter – tilsvarende tre fotballbaner • Bredde: 46 meter • Marsjfart: 18 knop • Lastekapasitet: 170.000 m3

Höegh LNGs flytende gassterminal bukseres på plass i den litauiske havnebyen Klaipeda.

HAR 40 PROSENT AV VERDENSMARKEDET

– «Independence» har vært et omfattende, viktig og ikke minst spennende prosjekt, der kompetansen og teknologien vår har spilt en nøkkelrolle. For oss har det vært avgjørende å levere et robust og pålitelig anlegg. «Independence» fungerer på en måte som et kraftverk, så kravet til oppetid ligger rimelig tett oppunder 100 prosent. Anlegget på «Independence» er for øvrig det fjerde vi leverer til Höegh LNG, og vi er i dialog om et femte, forteller Strande. Det har vært mye blest rundt «Independence» i norsk og internasjonal presse det siste halvåret, og Strande håper det vil bidra til å gjøre Wärtsiläs regassifiseringsteknologi enda bedre kjent ute i verden. Det betyr på ingen måte at Asker-ingeniørenes løsninger er ukjente i markedet. Snarere tvert imot. Wärtsilä Oil & Gas Systems har så langt vunnet 12 kontrakter for regassifiseringsanlegg, noe som utgjør rundt 40 prosent av verdensmarkedet. Prosjektene omfatter både flytende og landbaserte anlegg. Blant annet har Wärtsilä levert regassifiseringsmodulen til den flytende gassterminalen som forsyner hele Rio de Janeiros millionbefolkning med naturgass.

• Eier: Höegh LNG

Det skyldes de mange fordelene ved å ha slike anlegg til sjøs. Med flytende terminaler trenger man ikke legge beslag på store landarealer, og muligheten for å flytte terminalene gir økt fleksibilitet. I tillegg kan en flytende terminal bygges og tas i bruk langt hurtigere enn en tilsvarende løsning på land. Vi kan levere et slikt anlegg på to år. For et landbasert anlegg ville byggeprosessen krevd minst fem år, sier Strande. Han framhever videre at bruk av gass også har flere fordeler sammenlignet med diesel og olje,

som gjerne er hovedenergikildene mange steder i verden. – Gass er både billigere og mer miljøvennlig. Vi tror derfor gass vil bli en stadig større kilde til energi i årene som kommer. Vi ser blant annet at Kina satser sterkt på gass, og Wärtsilä Oil & Gas Systems er involvert i kinesiske prosjekter for frakt av australsk gass til bruk i Kina, forteller Strande.

MEDVIND FOR FLYTENDE TERMINALER

– Det er en trend at det bygges stadig flere flytende gassterminaler rundt om i verden.

Wärtsilä Oil & Gas Systems sitt prosjektteam på «Independence»-leveransen. Fra venstre: Terje Åmbakk, Ingun Yri, Tove Jansson, David Nyberg, Andreas Selzer, Ingvild Skuggen, Joanne Matthys og Lars Hørlyk. WE Highlights 9

FOTO: HÖEGH LNG

• Mannskap: Ca. 30

AKTUELT

Høyteknologisk ferjereise Wärtsiläs nye hybridsystem Low Loss Hybrid (LLH) kombinerer ulike drivstoffkilder med batteri. Nå er nyvinningen installert og under testing i bilferjen MF «Folgefonn». Den første fullskala hybridog elektriske ferjen i sitt slag i Norge. skal trafikkere strekningen Jektevik – Hodnanes - Huglo. Installasjonen til Wärtsilä er under uttesting i disse dager. Bilfergen er nå unik i forhold til å ha alle typer elektriske fremdriftsformer i et og samme skip; den kan kjøres på konvensjonell diesel elektrisk, hybrid elektrisk med energilager, samt ren elektrisk drift med energilager og virtuelle generatorer (island mode). Når ladeinstallasjonen på land er ferdigstilt i januar, settes ferja i ordinær drift. Ingve Sørfonn i Wärtsilä har vært prosjektansvarlig og forteller om en travel høst. MF «FOLGEFONN»

– Hva gjør dette prosjektet unikt og spesielt Ingve Sørfonn? – Det er et samarbeidsprosjekt mellom lokal industri i næringsklyngen NCE Maritime Clean Tech (MCT) og Norled som eier MF «Folgefonn». Alle aktørene har hatt sine ansvarsområder for gjennomføring av prosjektet. Målet er å demonstrere ny effektiv teknologi for energiproduksjon til fremdrift av skip, med lave eller ingen skadelige utslipp til luft. Hybridløsninger er en fleksibel og effektiv måte å produsere energi på siden denne teknologien kan optimalisere drivstofforbruket i ulike operasjoner. Og den kan benyttes i de fleste typer fartøy. – Hvordan fungerer Wärtsilä-leveransen? – Nå i desember utføres det sjøprøver der blant annet vår kraftelektronikk og styringsteknologi blir testet ut. Den fungerer som planlagt. Mye av suksessen bak dette er måneder med testkjøring i vårt nye testsenter. Der er de fleste kritiske parameter knyttet til den nye teknologien blitt verifisert. – Kan du fortelle litt om hvordan testperioden har vært? – Byggeperioden og testperioden har vært ekstremt hektisk. Wärtsilä har hatt totalansvar for design og leveranser av utstyr og teknologi. Testing av anlegget ombord har delvis gått 10 WE Highlights — 4/2014

parallelt med installasjonen, og de siste ukene har hele teamet stort sette bodd ved verftet på Halsnøy. Det er bare å berømme alle som har deltatt for en kjempeinnsats, både Wärtsiläansatte og personell fra våre samarbeidspartnere. – Hvor viktig er dette prosjektet for Wärtsilä, og hvorfor? – Vi gjør dette for å sikre at vår nye batteri teknologi blir testet ut under realistiske forhold. På den måten kan vi vise markedet at det virker som forutsatt, og at sikkerhet og tilgjengelighet er tilfredsstillende. I tillegg er prosjektet viktig for å synliggjøre og markedsføre konseptet i et internasjonalt og nasjonalt marked. Innen ferjedrift er det viktig at beslutningstakere blir gjort kjent med at slik teknologi er tilgjengelig, og at løsningen kan inngå i eksisterende og nye konsesjoner. – Hva kan du si om den miljømessige gevinsten man oppnår med hybridløsningen? – Hybridløsninger vil normalt redusere drivstofforbruket med 10-20 prosent, avhengig av type skip og drivstoff. Utslipp til luft reduseres med inntil 30 prosent. Både på 2

FOTO: SAMFERDSELSFOTO

AKTUELT

MF «FOLGEFONN» • Ferjen MF Folgefonn er bygget om til Norges første fullskala hybridog elektriske ferje med tilhørende infrastruktur.

• Prosjektet er delfinansiert av Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning og Transnova.

• Folgefonn-prosjektet er et klynge prosjekt gjennomført av aktører i næringsklyngen NCE Maritime CleanTech.

• I hybridmodus er forventet reduksjon i drivstofforbuk 10 – 20 %. Utslipp til luft forventes redusert med inntil 30 %.

• Syv bedrifter deltar i prosjektet: Wärtsilä Norway AS (prosjektleder), Norled AS, Apply Oil & Gas AS, Sunnhordaland Kraftlag Nett AS, Fjellstrand AS, Mecmar AS, Servogear AS.

• Ved ren elektrisk drift vil drivstofforbruk reduseres med 100 % og utslipp elimineres.

• Ferjen hurtiglades ved kai.

• Folgefonn-prosjektet skal lanseres i sin helhet i januar, når ladeanlegget på land er klart.

1 – MF «Folgefonn» er den første fullskala hybridog elektriske ferjen i sitt slag i Norge, forteller prosjektansvarlig og teknisk direktør i Wärtsilä, Ingve Sørfonn. 2 Når installasjonen av ladeanlegg på land er ferdigstilt i januar, skal ferja inn i ordinær drift i Langenuen. Bildet er fra en av testturene i desember. 3 – I salongen vil ikke passasjerene merke noen stor endring når ferjen går med hybriddrift, sier Ingve Sørfonn.

grunn av mindre drivstofforbruk, men også på grunn av et forbedret driftsmønster for forbrenningsmotorene ombord. I elektrisk drift vil drivstofforbruket naturlig reduseres med 100 % og alle lokale utslipp elimineres. Sammen med den fullelektriske fergen som kommer i drift i Oppedal-Lavik over nyttår kan vi trygt si at dette blir Norges mest miljøvennlige fergestrekning. – Hvordan vil trafikantene merke at de nå er passasjerer på en hybridferje? – Normalt vil de ikke merke noen stor endring fra passasjersalong ved hybriddrift. Forbrenningsmaskinene vil fortsatt gå. Ved elektrisk drift vil forbrenningsmaskinene stoppes, og da blir lydbildet et annet. Men fortsatt må propellsystem og hjelpesystemer være i drift, så store endringer vil ikke passasjerene merke, avslutter Sørfonn.

Folgefonn-prosjektet lanseres i sin helhet i januar når ladingsanlegget på land er satt i drift.

WE Highlights 11

WÄRTSILÄ-FONDET

Luftige saltoer og taktfaste toner Ungdomsturnerne i Stord IL og musikantene i Svortland skulekorps er blant de mange lokale lagene og organisasjonene som har fått støtte fra Wärtsilä-fondet i år. – TRAMPETT OG TUMBLING er skikkelig artig. Vi

får prøve oss på mange akrobatiske elementer, og det gir en god følelse hver gang jeg mestrer noe nytt, smiler Frida Våge og Nina Aalvik, før de gjør seg klar til en ny runde med araber flikk-flakker og saltoer på den spretne tumblingbanen i Vikahaugane Stord Sportssenter. 15-åringene er to av vel 50 unge stordabuer som har begynt på trampett og tumbling, et relativt ferskt tilbud i ungdomssatsningen til turngruppa i Stord IL. – Turnmiljøet på Stord har i dag stor rekruttering blant jenter og gutter i 5. til 10. skoletrinn, noe få andre idretter kan skilte med. Hovedårsaken er trampett og tumbling, en aktivitet med mye fart og sprett. Ekstra gledelig er det også at denne nye turngrenen appellerer til gutter i ungdomsskolealder, synes Aslaug Grov Almås i turngruppa.

– MOTIVERENDE

Det koster imidlertid å organisere aktiviteter for ungdommene. Både utstyr og påkrevd kursing av instruktører er dyrt, og det er nettopp dette den økonomiske håndsrekningen fra Wärtsilä skal gå til. –Vi er veldig glade for støtten fra Wärtsiläfondet. Den betyr mye. I tillegg til kjærkomne kroner, er velviljen vi møter i Wärtsilä og det øvrige næringslivet også veldig motiverende for alle frivillige som legger ned en solid dugnadsinnsats i driften av turnaktiviteter for totalt 400 medlemmer mellom tre og 80 år, sier Almås.

–Vi er veldig glade for støtten fra Wärtsilä-fondet. Den betyr mye!

På Bømlo er leder i Svortland skulekorps, Trond Haldorsen, like fornøyd. – Uten støtten fra Wärtsilä og andre bedrifter hadde vi nok ikke klart å drifte korpset. Det er veldig kostbart å fornye og vedlikeholde instrumentparken, og å delta på konkurranser og seminarer. Støtten fra Wärtsila-fondet er viktig for oss, forteller Haldorsen. – KORPS ER GØY!

– Korps er gøy! synes Thea Habbestad (11), som spiller tverrfløyte i juniorkorpset til Svortland skulekorps. 12 WE Highlights — 4/2014

De litt over 50 musikantene i korpset, som er et samarbeid mellom skolekorpsene på Svortland, Rubbestadneset og Meling, kan i år se tilbake på en flott tredjeplass i korps-NMs tredjedivisjon. – Musikk er en veldig fin aktivitet for barn og unge, og gleden ved å spille er noe mange har med seg langt inn i voksenlivet. I skolekorpset spiller dessuten barn og unge i alderen ni til 19 år sammen, noe som gir en flott arena for læring, utvikling og gode vennskap på tvers av skoletrinnene, mener Haldorsen. Og om du skulle være i tvil: – Korps er gøy! synes Thea Habbestad (11), som spiller tverrfløyte i juniorkorpset.

WÄRTSILÄFONDET Som en stor og viktig arbeidsgiver er det viktig for Wärtsilä å støtte aktiviteter som gir positive bidrag i lokalmiljøene til våre ansatte og deres familier. Gjennom Wärtsiläfondet bevilger vi midler til en rekke ulike formål. Vi oppfordrer lag og foreninger til å sende inn sin søknad på www.wartsilafondet.no. Midlene fordeles to ganger i året, og neste søknadsfrist er 10. mars 2015.

1 Frida Våge (t.v) og Nina Aalvik i luftig svev. 2 Juniorene i Svortland skulekorps i aksjon på øving. 3 Trampett- og tumblingjenter i Stord IL varmer opp med litt dans, instruert av Ingrid Grov Almås og Hanna Lekve.

WE Highlights 13

AKTUELT

Sikret omfattende utstyrskontrakt:

– En umåtelig flott førjulspresang

14 WE Highlights — 4/2014

AKTUELT

Maersk Supply Services har bestilt Wärtsiläs kraft- og fremdriftssystemer til seks store ankerhåndteringsfartøy som skal bygges av Kleven Verft AS. Teknologipakkene utgjør en av de største utstyrskontraktene Wärtsilä noen gang har vunnet i Norge.

Etter at Wärtsiläs norske salgskorps har fisket i til dels svart hav i offshoremarkedet i store deler av 2014, var det en lettet og svært glad Harald Tillung som i november kunne sette signaturen på gigantkontrakten. – For Wärtsilä i Norge var avtalen en umåtelig flott førjulspresang. Dette er en av de største utstyrskontraktene vi noen gang har sikret oss her til lands, smiler Tillung, som er salgssjef innen marine løsninger og den som forhandlet frem kontrakten for Wärtsilä. Han legger til at avtalen i første omgang omfatter seks skip, men at den også inneholder en opsjon på ytterligere fire fartøyer. VIKTIG PÅFYLL I ORDREBOKEN

Dette sikrer oss mye godt arbeid i årene som kommer.

Harald Tillung er salgssjef innen Wärtsiläs marine løsninger og den som forhandlet frem kontrakten med Maersk Supply Services.

ILLUSTRASJON: SALT SHIP DESIGN

Førjulsgaven innebærer at Wärtsilä skal levere komplette kraft- og framdriftssystemer til de seks dieselelektriske offshoreskipene. Hver utstyrspakke består av hovedmotorer,

generatorsett, propellsystemer, sidethrustere og elektroog automasjonssystemer. I tillegg til produksjon av selve utstyret, skal Wärtsilä stå for prosjektledelse, ingeniørtjenester og igangkjøring av systemene. – Hva betyr kontrakten for Wärtsilä i Norge? – Den er svært viktig for oss, av flere årsaker. Først og fremst gir de seks skipene viktig påfyll i ordreboken vår. 2014 har vært et vanskelig år, der markedet for nye offshoreskip har vært labert som følge av lavere oljepris og nedskjæringene i olje og gassindustrien. Derfor er det særdeles kjærkomment å få en slik storkontrakt nå, der den norske andelen av kontrakten utgjør 35 prosent av totalen. Propellene skal utvikles på Rubbestadneset. Alt elektroog automasjonsutstyr skal leveres fra Stord, og her vil kontrakten gi jobb til ansatte på Heiane og i Grunnavågen i godt over et år. Totalt snakker vi om i overkant av 30.000 arbeidstimer innen

FARTØYFAKTA • Ankerhåndteringsfartøy for dypvannsoperasjoner og konstruksjonsarbeid • Lengde: 95 m • Bredde: 25 m • Dødvekt: ca. 4.500 tonn • Dekksareal: 822 m2 åpent dekk, 944 m2 totalt • Samlet motoreffekt: 23.000 hestekrefter • Trekkraft: 230 tonn • Bygges av Kleven Verft i Ulsteinvik og Myklebust Verft i Gursken • Designet av Salt Ship Design

De 95 meter lange fartøyene vil bli benyttet til offshoreoperasjoner på dypt vann, og kunden har satt strenge krav til pålitelighet, sikkerhet og oppetid for ankerhåndtererne.

WE Highlights 15

BEDRIFTSPULSEN Vessel Automation

For salgssjef Harald Tillung, Tove Stautland Stokka og resten av salgsteamet var storkontrakten gledelig nytt etter et år der markedet for nye offshoreskip har vært utfordrende.

engineering, produksjon og testing, og seks tusen timer på idriftssettelse av utstyret vårt på verftet, opplyser Tillung. Elektro- og automasjonsingeniørene er allerede i gang med prosjekteringen. Første leveranse fra fabrikken skal sendes til Mørekysten i desember 2015. Deretter går det slag i slag med regelmessige leveranser til godt ut i andre halvdel av 2016. FØRSTE OFFSHORE-LEVERANSE TIL DANSK SKIPSGIGANT

Maersk Supply Services er en del av det danske A.P. Møller Maersk-konsernet, et rederi-, handels- og industrikonsern som eier og opererer mer enn 1000 fartøyer. Wärtsilä har gjennom årene levert framdriftssystemer til en rekke av disse skipene, men de seks ankerhåndtererne blir de aller første offshoreskipene deres med Wärtsilä-totalpakke. Kontrakten har dermed også stor strategisk verdi for Wärtsilä. – Offshore er et av markedssegmentene Maersk-konsernet vokser i, og det er veldig positivt at vi har fått en fot innenfor også her. Leverer vi avtalt kvalitet til rett tid i dette prosjektet, stiller vi langt sterkere ved neste korsvei, poengterer Tillung.

blant annet stilt mange særegne krav til utstyret og dets funksjonalitet, og med bare to måneder mellom overleveringen av hvert nybygg stiller det ekstra store krav til Wärtsiläs tekniske utførelse og prosjektgjennomføring. Her er det ganske enkelt ikke rom for feil. – Maersk Supply Service er en krevende kunde. Det gjør dem til en god kunde. Ved at de utfordrer oss, må vi strekke oss det lille ekstra for å oppfylle forventningene. Slik blir vi en bedre leverandør, påpeker Tillung. Etter å ha jobbet med Maersk-avtalen i nesten et helt år, i godt samspill med Wärtsiläs salgsnettverk i Danmark, byggeverftet og skipsdesignerne, vedgår salgssjefen at det er ekstra godt å lykkes. – Hvordan har salgsteamet feiret storkontrakten? – Eh… Vi har vel egentlig ikke feiret. Vi er nok litt dårlige på slike markeringer, ler den sindige vossingen som har gjort stordabu av seg.

HYBRID FRAMDRIFT Wärtsiläs hybride dieselelektriske system gjør at Maersk-skipene kan operere både med mekanisk og elektrisk framdrift. Operasjonene skipene utfører avgjør hva som er mest energieffektivt. Mekanisk framdrift, der hovedmotorene driver propellene direkte gjennom et gir, regnes som mest effektivt når skipene trenger maksimal trekkraft under ankerhåndtering eller går i transitt. Elektrisk framdrift, der hovedmotorer og generatorsett produserer elektrisitet til et sett elektromotorer, benyttes typisk under operasjoner der skipene skal holde seg i ro på nøyaktig samme sted (dynamisk posisjonering) eller når de ligger og venter ute på feltet.

SPENNENDE, MEN KREVENDE

Han beskriver de seks ankerhåndterings fartøyene som et spennende, men samtidig svært krevende oppdrag. Maersk Supply Service har 16 WE Highlights — 4/2014

Det er ikke få kaffekopper som har gått med i den nær ett år lange salgsprosessen.

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

TEMA

Vi er Wärtsilä Wärtsilä er i dag mye mer enn den anerkjente motorprodusenten mange kjenner oss som. I Norge utvikler og leverer vi skipsdesign, høyteknologisk utstyr som gir skip og offshoreinstallasjoner kraft, framdrift og styring, gasshåndteringsteknologi, miljøløsninger som reduserer utslipp, samt et bredt spekter av servicetjenester til fartøy og rigger som opererer over hele verden.

Vår egen kraftkilde er menneskene som jobber hos oss. I temaseksjonen denne gang møter du sju ansatte som alle representerer viktige deler av virksomheten vår her til lands. Sammen gir de et godt øyeblikksbilde av det varierte og mangfoldige Wärtsilä i Norge anno 2014.

WE Highlights 17

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

TEKNOLOGIEKSPERTEN:

Vrir hjernen for vridbare propeller Omid Razbani elsker å løse kompliserte mekaniske problemstillinger. Det kommer godt med for Wärtsilä, for har noen i selskapet behov for propellekspertise fra øverste hylle er det nettopp «doktor» Omid og kollegene hans på Rubbestadneset de tyr til.

WÄRTSILÄS VRIDBARE PROPELLSYSTEMER

(Controllable pitch propellers – CPP) har røtter helt tilbake til 1903, og konsernet har gjennom årene levert over 20.000 slike propellsystemer til skip verden over. Propellene var i mange år ett av hovedproduktene til Wärtsilä i Norge på Rubbestadneset, men i 2012 ble produksjonen flyttet utenlands. Den teknologiske ekspertisen ble imidlertid værende, i form av en egen ingeniøravdeling og konsernets forsknings- og utviklingsavdeling (R&D) for CPP. Omid Razbani er seniorekspert for mekaniske systemer på R&D-avdelingen, og en av Wärtsiläs mange teknologieksperter.

Omid Razbani Alder: 36 Stilling: Senior Expert Mechanical Systems, CPP R&D Utdanning: Doktorgrad i offshoreteknologi Tid i Wärtsilä: 1,5 år Viktigste arbeidsredskap: PC På fritiden: Friluftsliv, trening, byturer til Stord og Bergen

18 WE Highlights — 4/2014

– En viktig del av jobben min er å bidra i utviklingen av Wärtsiläs neste generasjon vridbare propeller, Produktene våre er allerede blant de beste i markedet, men vi kan ikke slå oss til ro med det. Vi må hele tiden utvikle nye og bedre løsninger, og vi nærmer oss nå byggingen av den aller første prototypen på neste generasjon CPP, forteller Omid. DOKTORGRAD I OFFSHORETEKNOLOGI

I utviklingsarbeidet jobber mekanikkeksperten mye med datasimuleringer, der han kan gjøre små justeringer i designet og så se hvordan de slår ut på hele propellsystemet. Han utvikler også spesialiserte dataverktøy som avdelingen trenger til tunge matematiske beregninger. I tillegg fylles arbeidsdagene med teknisk bistand til Wärtsiläs salgs- og serviceorganisasjoner i løpende prosjekter, der det enten er snakk om propelleveranser til nybygg eller oppgraderingsprosjekter. – Når andre avdelinger har behov for den øverste propellekspertisen, kommer de til oss, smiler 36-åringen. Iraneren begynte i Wärtsilä sommeren 2013, etter å ha tatt doktorgrad i offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger. I doktorgradsarbeidet forsket han på teknologier for konvertering av energi, med fokus på hvordan biogass kan brukes som drivstoff for ulike motorer og brenselceller. Med seg til Norge hadde han en mastergrad i maskinteknikk og flere års erfaring som maskiningeniør og -designer i den iranske bilindustrien. PROBLEMLØSEREN

– Jeg har det veldig kjekt i jobben med propeller. Hver dag gir meg nye utfordringer, der jeg må dykke dypt ned i tilgjengelig kunnskap og

virkelig bruke hjernen for å løse vanskelige problemstillinger, forteller Omid, som vokste opp i den vesle byen Jajarm i ørkenen nordøst i Iran. Etter mange år i bilindustrien i hjemlandet, var det et ønske om faglig påfyll som fikk ham til Norge og Universitetet i Stavanger. – Jeg ville videreutdanne meg i Skandinavia, for jeg visste at der ventet et godt liv. Og det har det virkelig blitt. Du har en helt grei levestandard som ingeniør i Iran også, men her i Norge har du mer fred i sinnet i et sunnere samfunnn, sier Omid, som gjerne vil takke HR-avdelingen for den flotte støtten han og kona har fått i etableringsfasen av sitt nye liv på Bømlo.

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

SELGEREN:

1 Monica Grimstad (t.v), Jie Jiang, Omid Razbani og Lukasz Bartnik på R&D-avdelingen for CPP er Wärtsiläs toppeksperter på vridbare propellsystemer. 2 I doktorgradsarbeidet forsket Omid på teknologier for konvertering av energi, med fokus på hvordan biogass kan brukes som drivstoff for ulike motorer og brenselceller. 3 Simuleringer og utvikling av nye dataverktøy for avanserte matematiske beregninger, er to av oppgavene Omid liker aller best.

Fra pølser og pizza til skipsteknologi Etter å ha solgt og markedsført pølser og pizza i ni år, har Einar Bunes Valland nå ansvar for å selge Wärtsiläs skipsteknologi og servicetjenester til kunder i den norske handelsflåten. – Du kan trygt si at karrierespranget har vært stort, ler den joviale 41-åringen. for alle segmenter i den maritime industrien. Einar Bunes Valland er mannen som har ansvar for salg mot handelsflåten og at de norske handelsrederne velger Wärtsiläs produkter og løsninger. – Jeg leder et salgsteam på fem personer. Jobben vår går ut på å selge alt Wärtsilä har å tilby av utstyr til nybygg og oppgraderinger av eksisterende fartøy, blant annet motorer, propellanlegg, elektroog automasjonssystemer og miljøteknologi. Samtidig skal vi sørge for at kundene velger oss som leverandør av WÄRTSILÄ HAR SALGSANSVARLIGE

servicetjenester til handelsskipene sine, forklarer Einar. RELASJONSBYGGEREN

For han og resten av teamet dreier det meste av arbeidsdagen seg om å være i kontakt med kundene – enten på telefonen eller ute på besøk hos redere land og strand rundt. – Salg handler mye om å skape tillit og å etablere kunderelasjoner. Når vi har klart det, har vi gode rammer for å diskutere løsninger som kan dekke behovene til kundene våre, sier Einar. – For at andre i Wärtsilä skal ha noe å jobbe WE Highlights 19

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

Kontakt med kundene har hovedfokus i jobbhverdagen til Einar og resten av salgsteamet.

Einar Bunes Valland

Pølser og pizza eller avansert skipsteknologi — begge deler handler om å dekke et behov hos kunden!

Alder: 41 Stilling: General Manager, Merchant Sales Utdanning: Siviløkonom Tid i Wärtsilä: 3 år Viktigste arbeidsredskap: Mobil På fritiden: Familieliv, venner, fotballtrener for tre aldersbestemte lag og jogging.

med er det viktig at dere selgere skaffer nye kontrakter. Er det et ansvar som tynger? – Det hender. Særlig i perioder når det butter litt imot, slik vi har sett tendenser til i det siste. Markedssituasjonen er for tiden krevende, slik den også er i mange andre segmenter. Handelsflåten er nok det segmentet som har hatt størst økonomiske utfordringer i senere år. Men vi gir ikke opp av den grunn! Handelsskipene utgjør jo faktisk den største delen av den totale skipsflåten, så det finnes alltid muligheter, sier den optimistiske og offensive stordabuen. TRIGGES AV NYE KONTRAKTER OG FORNØYDE KUNDER

Einar startet yrkeskarrieren i Orkla-konsernet. Der var jobben å selge og markedsføre nærings-

20 WE Highlights — 4/2014

midler, hovedsakelig pølser og pizza. Etter ni år i Oslo flyttet han og familien hjem til Stord – der han hadde andre typer jobber i tre år før selgerstillingen i Wärtsilä ble hans. – Du har gått fra å selge pølser og pizza til avansert skipsteknologi… – Ja du kan trygt si at spranget har vært stort. Men det er faktisk likheter. Begge deler handler om å dekke et behov hos kunden, smiler selgeren.

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

TAVLEMONTØREN

Sørger for spenning om bord Hver eneste kobling teller når Christina Ingvaldsen Olsen og kollegene i elektroog automasjonsfabrikken bygger elektrotavlene som styrer og fordeler strøm ute på verdenshavene. SKIP OG RIGGER utgjør små samfunn til sjøs, og

til liks med samfunn inne på land behøver også disse en stabil og god elektrisitetsforsyning 24 timer i døgnet. Det trengs strøm for å få propeller til å gå rundt, til navigasjonsutstyret, pumper, vifter, komfyrer, belysning, fjernsyn, hårfønere – kort sagt det aller meste. Wärtsiläs elektroog automasjonssystemer holder full kontroll på all elektrisk kraft om bord, og selve fundamentet i et slikt system er elektrotavlene som produseres i Wärtsiläs fabrikk i Grunnavågen. – Tavlene våre mottar strøm som produseres om bord, vanligvis med en spenning på 690 volt, og jobben deres er å fordele denne strømmen ut i riktig mengde til alt det forskjellige utstyret som forbruker strøm. Elektrotavlene fungerer samtidig som store sikringsbokser, og inneholder hovedbrytere som kan skru av strømforsyningen til de ulike forbrukerne. Hver tavle er delt opp i adskilte felt. Om det skulle oppstå en feil i ett av disse feltene, vil resten av tavlen fungere som den skal og opprettholde strømforsyningen til resten av skipet eller riggen, forklarer fagarbeider Christina Ingvaldsen Olsen.

PINLIG NØYAKTIG

32-åringen er bas og tavlemontør i elektroog automasjonsfabrikken, og mener hun og kollegene spiller helt sentrale roller i Wärtsilä i Norge. – Det er jo vi som faktisk bygger alt det fysiske elektroog automasjonsutstyret vi leverer fra Norge. Etter at selgere og ingeniører har gjort sitt, er vi siste instans i rekken. Det er til slutt oss hele leveransen står på, sier Christina. S elv jobb er hun i den elektr iske produksjonslinjen for tavler. Her installeres alle elektriske komponenter i kabinetter som kollegene i den mekaniske linjen har sammenstilt. For Christina handler jobbhverdagen i stor grad om ledninger. – Bare i ett enkelt felt kan det være 400 ledninger som skal kobles riktig. Når en komplett tavle kan bestå av helt opp i 40 felt, avhengig av størrelsen på skipet, sier det seg selv at vi må holde tunga beint i munnen, smiler Christina, før munnen får et alvorlig drag. – Det er ekstremt viktig at vi er fokuserte og nøyaktige i alt vi gjør. Vi er nødt til å levere hver

Christina Ingvaldsen Olsen Alder: 32 Stilling: Bas/tavlemontør, E&A Delivery Centre Utdanning: Tavlemontør Tid i Wärtsilä: 7 år Viktigste arbeidsverktøy: Skrujern og avbiter På fritiden: Familie, trening og seiling.

For Christina handler jobbhverdagen i stor grad om ledninger. Mange ledninger.

eneste tavle med høy kvalitet, for ute på sjøen kan konsekvensene bli store dersom en tavle skulle ta fyr eller eksplodere, poengterer hun. EKSTRA ANSVAR

Det var helt tilfeldig at Christina begynte i Grunnavågen, etter å ha fått tips om en ledig stilling der Wärtsilä også gav henne mulighet til å ta fagbrev. Før hun havnet her hadde hun etter gymnaset studert interiørdesign, vært hjemme med barn, og hatt ulike strøjobber. – Jeg har det veldig kjekt på jobb. Liker arbeidsoppgavene, de flotte kollegene og de mange mulighetene jeg har til å bytte til andre jobber innenfor de ulike produktkategoriene vi sammenstiller her i Grunnavågen. Akkurat nå fokuserer jeg på å bli enda bedre i det jeg gjør innen tavleproduksjonen, forteller Christina. I tillegg til alt koblingsarbeidet, er 32-åringen altså bas for de andre tavlemontørene. Den rollen handler om tilrettelegging av produksjonen, gjennom dialog med ingeniørene, kontroll og korrigering av tegningsunderlag, samt noe prefabrikkering. – Jeg liker veldig godt å ha ekstra ansvar. Da føler jeg at jeg betyr noe. Samtidig opplever jeg at det ekstra ansvaret gir meg større kjennskap og eierskap til produktene vi bygger, forteller Christina.

– Det er ekstremt viktig at vi er fokuserte og nøyaktige i alt vi gjør, sier bas og tavlemontør Christina Ingvaldsen Olsen. WE Highlights 21

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

HMS-INGENIØREN:

På konstant jakt etter nullen – Jeg vet at jeg blir oppfattet som han som ofte vifter med pekefingeren, men det bryr jeg meg ikke lenger om, sier «HMS-general» Petter Andreassen. Selv tror han motiverende tiltak, gjerne ispedd en dose humor, har størst effekt i arbeidet for best mulig helse, miljø og sikkerhet i Wärtsilä.

Petter Andreassen Alder: 40 Utdanning: HMS Verneingeniør Stilling: QA/HSE Engineer Tid i Wärtsilä: 15 år Viktigste arbeidsredskap: PC Fritid: Familieliv, garasjebygging, hører og leser krimbøker

HMS har et stort fokus i Wärtsilä, og bedriften har flere ansatte som utelukkende jobber for å bedre helsen, miljøet og sikkerheten til de ansatte. En av dem er HMS-ingeniør Petter Andreassen. – Jobben min går i all hovedsak ut på å sikre at alle som jobber i Wärtsilä Norway AS har en trygg arbeidsplass. Menneskene er tross alt det aller viktigste i bedriften. De skal ikke skade seg eller bli syke av å gå på jobb. Samtidig skal vi også være en sikker samarbeidspartner for kundene våre og deres ansatte som jobber på våre lokasjoner, sier Petter.

GLEDER SEG OVER REDUSERT SYKEFRAVÆR

For ham handler hver dag om jakten på den store nullen, i form av Wärtsiläs globale målsetning om null fraværsskader. Med to innrapporterte fraværsskader ved inngangen til desember, når ikke bedriften målet sitt i år. – Selv om vi er tett på nullen også i år, må vi bare fortsette å forbedre oss. Alt annet enn null skader er uakseptabelt. Samtidig er det gledelig at sykefraværet vårt, spesielt i serviceenheten, har gått ned det siste året, sier Petter. HMS-ingeniøren forteller at det aller meste av arbeidstiden går med til kontorarbeid, men jevnlige vernerunder og HMS-møter på de ulike lokasjonene til Wärtsilä Norway AS inngår også i arbeidsoppgavene. – Aller helst skulle jeg vært enda mer ute i bedriften. «MR. HMS»

Etter å ha vært engasjert i HMS-arbeid i mange år, blant annet som hovedverneombud fra 2007 til 2013, er Petter blitt selve personifiseringen av HMS i Wärtsilä. – Er du redd for å bli oppfattet som han som stadig er «framme med pekefingeren»? 22 WE Highlights — 4/2014

– I starten var jeg det. Nå bryr jeg meg ikke lenger, for jeg vet at folk oppfatter meg slik. Det mange ikke tenker på er at jeg faktisk er pålagt å påpeke ureglementert arbeid. Da betyr det lite at jeg personlig er lite glad i å gi slike påminnelser til gode kolleger, smiler Petter. Petter har langt mer tro på gulrot enn pisk i HMS-arbeidet i Wärtsilä. – Jeg mener det er bedre å prøve å motivere hver enkelt ansatt til å jobbe sikkert, og å gjøre dem bevisst på ansvaret de har for å passe på seg selv og sine kolleger. Vi jobber derfor mye med kommunikasjon for å nå inn til folk med budskapet vårt, forteller HMS-ingeniøren.

40-åringen tar gjerne i bruk humor som ett av virkemidlene, og for et par år siden var han primus motor for en serie korte HMS-filmer med glimt i øyet. Petter har også vært sentral i utviklingen av Wärtsiläs nye app, som gjør HMSreglement, filmsnutter og rapporteringsskjemaer lett tilgjengelige på de ansattes mobiltelefoner. – Det aller kjekkeste er å oppleve at jobben jeg gjør faktisk nytter, og at vi blir en stadig tryggere arbeidsplass, avslutter Petter Andreassen.

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

1 Petter slår av en HMS-prat med Stian Flesland, som er prosjektleder i Wärtsiläs nye thrusterverksted. 2 For Petter er det viktig å gjøre HMS-informasjon lett tilgjengelig for kollegene, og han har derfor vært en pådriver for utviklingen av Wärtsiläs nye HMS-app til mobiltelefoner. 3 – Det aller kjekkeste er å oppleve at jobben jeg gjør faktisk nytter, og at vi blir en stadig tryggere arbeidsplass, synes HMS-ingeniøren.

Marius Økland får fint plass inni navet til en av de store thrusterne som overhales på Rubbestadneset.

SERVICEMEKANIKEREN:

Forlenger livet til skip og rigger – Det gir en skikkelig god følelse når et skip kan gå fra kai etter endt service og alt fungerer som det skal, synes industrimekaniker Marius Økland i serviceenheten til Wärtsilä.

Tid i Wärtsilä: 8 år

Når Wärtsilä-utstyr på skip og rigger har behov for litt stell, uhellet har vært ute og noe ikke fungerer, eller når utstyr kanskje har behov for en oppgradering, ja da står industrimekaniker Marius Økland og kollegene i merkeverkstedet vårt på Rubbestadneset parat til å hjelpe. – Hovedoppgavene mine som service mekaniker er å overhale alt fra motorer til propellakslinger, gir og svære thrustere. Det vi gjør da er å kontrollere alle komponenter og skifte ut slitte eller ødelagte deler. Det er i grunn det samme som ved service på en bil, bare i en mye større målestokk, forteller Marius.

Viktigste arbeidsredskap: Skyvelær

TRIVES BLANT THRUSTERE

Marius Økland Alder: 28 år Utdanning: Industrimekaniker Stilling: Mekaniker, Service Unit Norway

På fritiden: Familieliv, oppussing og spiller fotball.

Han møter oss i Wärtsiläs nye thrusterverksted, som ble tatt i bruk tidligere i år. Thrustere er sidepropeller som ofte benyttes på offshoreskip

og andre fartøy eller rigger som har behov for ekstra god manøvreringsevne. – I dette verkstedet både vedlikeholder og optimaliserer vi de svære thrusterne. Siden dette er et nytt tilbud her på Rubbestadneset, er det her jeg liker meg aller best for tiden. Her lærer jeg mye gjennom hver eneste jobb, forteller Marius. Etter åtte år i Wärtsilä har han mekket på mye av det mekaniske utstyret som selskapet leverer. – Motorer, propeller, gir; som mekaniker i Wärtsilä er det hipp som happ hva du jobber på. Alt handler om å få mekanikk til å fungere, konstaterer bømlingen, som stortrives i serviceenheten. – Jeg jobber i et veldig godt miljø med flotte arbeidskolleger, og så er det jo kjekt å få skru og fikse på ting, synes 28-åringen. WE Highlights 23

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

– Hvorfor er det så kjekt? – Det vet jeg ikke helt. Det er bare en interesse og glede jeg alltid har hatt. Allerede tidlig i ungdommen begynte jeg å demontere alskens duppeditter, for å finne ut hva som var inni og hvordan det fungerte. Etter hvert ble det mekking på biler og mopeder, og jeg var aldri i tvil om at det var mekaniker jeg ville bli. Siden jeg ikke er spesielt glad i å skru på bil, ble det industrien på meg, minnes Marius. HASTEOPPDRAG GIR GOD PULS

Han synes jobben byr på nok av utfordringer. – Spesielt når vi jobber om bord i båter. Mange skip har gode og romslige maskinrom med god tilkomst, men mesteparten er som regel upraktiske for oss som skal overhale motorene. Da kan det for eksempel være ganske trangt og vanskelig både å komme til for å skru og å få transportert ut tunge maskindeler som skal overhales på land, forklarer mekanikeren. De fleste servicejobbene er planlagte oppdrag som er avtalt i god tid, gjerne som ledd i skipenes regelmessige vedlikeholdsprogram. Andre ganger kommer skip til kai med mer akutte problemer. – På slike hasteoppdrag må vi hive oss rundt for å hjelpe kundene på kortest mulig tid, slik at skipene deres kan komme raskt tilbake i drift. Det betyr gjerne 12 timer skift 24/7 til jobben er utført. Det synes jeg er helt greit, og så er det jo fint å hjelpe kunden ut av ei knipe, mener servicemekanikeren og legger til: – Det gir i grunn en skikkelig god følelse når vi er ferdige med en jobb og alt virker som det skal etter et vel utført serviceopphold på Rubbestadneset.

– Allerede tidlig i ungdommen begynte jeg å demontere alskens duppeditter, for å finne ut hva som var inni og hvordan det fungerte.

24 WE Highlights — 4/2014

Siden vedlikehold og optimalisering av thrustere er en ny arbeidsoppgave for ham, er det i thruster verkstedet Marius Økland liker seg aller best for tiden. – Her lærer jeg mye gjennom hver eneste jobb, forteller industrimekanikeren.

SKIPSDESIGNEREN:

Lykken er å gå om bord – Det gir en utrolig fin og spesiell følelse å stige om bord i et skip jeg har vært med på å forme, synes skipsdesigner Eva Haugslien Årvik i Wärtsilä Ship Design på Fitjar. Rederier som ønsker seg nye skip vender seg ofte til prosjektutviklingsavdelingen i Wärtsilä Ship Design for å få tegnet siste tilskudd i flåten. Der er Eva Haugslien Årvik en av ingeniørene som ivrer etter å gyve løs. – På avdelingen min utvikler vi helt nye skipsdesign. Basert på hvor stor båten skal være og hvilke typer oppgaver den skal utføre, lager vi designforslag der vi etterstreber å oppfylle kundens ønsker – samtidig som skipet oppfyller alle krav og regler. Typiske designkriterier for et forsyningsskip til offshoreindustrien er god stabilitet, drivstofføkonomi, lastekapasitet og komfort for mannskapet, forklarer Eva. FINNER PLASS TIL ALT UTSTYRET

Selv jobber hun mest med å utvikle general arrangement til skipene. Dette er den todimen sjonale oversiktstegningen som viser hva som befinner seg på hvert dekksnivå, helt fra kjølen og opp til skorsteinen. Evas generalarrangement danner grunnlaget for detaljdesignen som utføres av andre avdelinger på huset.

Eva Haugslien Årvik Alder: 45 Stilling: Engineer, Project Development Department Utdanning: Teknisk fagskole Tid i Wärtsilä: 12 år Viktigste arbeidsverktøy: PC På fritiden: Fjellturer, trening

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

– I slike konkurranser må vi ofte tenke helt nytt på veldig kort tid. 1 Eva Haugslien Årvik tegner generalarrangement, oversiktstegningen som viser hvor alt utstyret på et nytt fartøy skal plasseres. 2 Miniatyrutgave av et offshoreskip som skipdesignerne selv har skrevet ut i plast. 3 Eva, Øystein Grov Nilsen (t.v), Ryan Tow og de andre på prosjektavdelingen i Fitjar har ansvar for utviklingen av nye skipsdesign.

– Jobben min er å plassere alt fra motorer til innredning på denne tegningen, litt som å designe interiøret i et hus. Dette høres kanskje enkelt ut, men det er ikke det. Det er utrolig mye å passe på, og jeg må ha en god forståelse av hele konseptet og hva skipet inneholder. Dessuten har du store plassbegrensninger på et skip. Dermed gjelder det å plassere utstyret mest mulig hensiktsmessig, - både for at fartøyet skal være praktisk i bruk, men også for at det ikke skal bli for komplisert, tidkrevende og dyrt å bygge, forteller Eva. På spørsmål om hun liker seg på jobb, gnistrer øynene hennes. – Jeg har det knallskøy! Det utrolig spennende å få være med og designe noe nytt, og veldig kjekt å presentere resultatet for kunden. Får vi gode tilbakemeldinger, er det deilig å kjenne at vi har truffet blink, synes skipsdesigneren. ANBUD VEKKER KONKURRANSEINSTINKTET

Hun synes anbudskonkurranser der Wärtsilä Ship Design konkurrerer med andre skipsdesignere om den beste løsningen for en gitt kravspesifikasjon, er prikken over i-en. – I slike konkurranser må vi ofte tenke helt nytt på veldig kort tid. Da er det masse stress for å nå stramme tidsfrister, men det er samtidig en veldig kjekk og spennende prosess. Får vi uttelling, har jeg en veldig god dag på jobb, smiler Eva, som hovedsakelig har designet ulike offshoreskip. Disse fartøyene utgjør størsteparten av oppdragsmengden til skipsdesignerne i Fitjar, i tillegg til fiskebåter, spesialfartøy og tankskip. Noen «hjertebarn» knytter hun seg mer til enn andre, og disse følger hun gjerne litt ekstra med på gjennom designfasen, byggingen og etter at skipene er kommet i drift. – Atlantic Offshores supplyskip «Ocean Art» og «Ocean Star» er to slike hjertebarn, og i sommer fikk jeg gleden av å være med på dåpen av «Ocean Art» i Stavanger. Å få se med egne øyne hvordan fartøyet er blitt, var utrolig artig og noe jeg ikke får sjansen til alt for ofte. Det gir en utrolig fin og spesiell følelse å stige om bord i et skip jeg har vært med på å forme.

WE Highlights 25

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

MILJØINGENIØREN:

Tror mer på teknologi enn demonstrasjoner For Jennifer Ahlbäck er det viktig å ta vare på kloden vi bor på. Hennes viktigste bidrag er jobben som miljøingeniør i Wärtsilä. – Jordkloden er det eneste stedet vi har å bo på, kommer det kontant.

Jennifer Ahlbäck

– OPPTATT AV MILJØSPØRSMÅL

Alder: 28 Utdanning: Miljøingeniør Stilling: Environmental Engineer, Wärtsilä Moss Tid i Wärtsilä: 3 år Viktigste arbeidsredskap: PC På fritiden: Friluftsliv, løping og fotografering

ALLE SOM JOBBER I WÄRTSILÄ vet at et av de viktigste fokusområdene til konsernet er å utvikle produkter som gjør skipsfarten mer miljøvennlig. Ett av disse produktene er selskapets scrubberteknologi, et eksos rensesystem for skip som er utviklet av Wärtsilä i Moss. Anleggene «vasker» ut svovel fra skipseksos ved bruk av sjøvann. Siden Wärtsilä Moss leverte verdens første system av denne typen i 2010, har selskapet vært verdensledende på dette området. Den posisjonen jobber miljøingeniør Jennifer Ahlbäck for å forsvare. – Jeg arbeider med salgsstøtte, der jeg primært hjelper selgerne våre med å utforme tilbud og svarer på spørsmål som kundene måtte ha om eksosrenseteknologien vår. I tillegg holder

– Jordkloden er det eneste stedet vi har å bo på

26 WE Highlights — 4/2014

jeg veldig mange kurs om eksosrensing, både internt i Wärtsilä og ute blant kunder og andre interesserte. Selv om vi har hatt denne teknologien i en årrekke, er det mange som ikke kjenner så godt til den. Jo flere som får kjennskap til hva vi kan utrette med scrubberne, desto enklere er det å selge produktet og bidra til reduserte svovelutslipp, sier Jennifer.

28-åringen fra den vesle stedet Kållby på den finske vestkysten stortrives i Wärtsilä i Moss. – Jeg har alltid vært opptatt av naturen og miljøspørsmål, og ønsker å gjøre mitt for å ta vare på miljøet både på hjemmebane og i jobbsammenheng. For meg passer det derfor veldig godt å få jobbe med Wärtsiläs miljøprodukter. Jeg er nok den på kontoret som er mest engasjert i å ta vare på miljøet, noe kollegene mine raskt merker dersom de gjør noe som ikke er så miljøvennlig, ler Jennifer. En del vil kanskje tenke at det er et paradoks at en med hennes engasjement jobber for en industrigigant som Wärtsilä, som leverer utstyr til den forurensende skipstrafikken. For Jennifer er det sunn fornuft. – Jeg ser ikke helt nytten av å demonstrere for et bedre miljø, og har aldri vært det man kan kalle miljøaktivist. Personlig har jeg langt mer tro på miljøeffekten av å bruke og utvikle teknologier som faktisk reduserer forurensingen, og ønsker å bidra til dette gjennom jobben min som miljøingeniør. Jeg tror også at muligheten til å gjøre en forskjell på dette området er større i et stort og globalt selskap som Wärtsilä enn i en liten og ukjent bedrift, forklarer Jennifer.

ØKT MILJØBEVISSTHET HOS KUNDENE

Foredrag på messer og kundeseminarer i inn- og utland inngår også i «opplysningsvirksomheten» hennes. – Er kundene opptatte av miljø? – Mange har et fokus på kostnadsbesparelsene teknologien vår gir. Heldigvis har vi i senere tid opplevd en stadig økende miljøbevissthet blant kundene, der flere og flere har fokus på å oppfylle miljøkravene som stilles til skipene deres. Og dersom de kan få løsninger som både sparer miljøet og lommeboken, slik eksosrensesystemet vårt gjør, er de selvsagt ekstra fornøyde, smiler Jennifer. – Hvorfor er du så engasjert i miljøspørsmål?

– OM ALLE GJØR LITT, KAN VI FORANDRE VERDEN

På hjemmebane kommer miljøengasjementet blant annet til uttrykk gjennom bruk av miljøvennlige materialer i den pågående oppussingen av leiligheten, og mest mulig gjenbruk. Bruk og kast-mentaliteten har hun lite til overs for. – Vi kan alle gjøre mye for miljøet i hverdagen, uten at vi skal gå tilbake til steinalderens levesett. Jeg har stor tro på de små miljøgrepene, som å tenke over hva vi kaster og hva vi handler og forbruker. Om alle gjør litt, kan vi forandre verden, mener Jennifer.

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

PROSJEKTLEDEREN:

Full kontroll fra A til Å Når Wärtsilä leverer omfattende teknologipakker til nye skip og offshoreinstallasjoner som er under bygging verden over, trengs det en prosjektleder som holder oversikten og loser hele leveransen trygt i havn. En som Sigbjørn Almås.

- MIN HOVEDOPPGAVE er å følge opp kontrakten

Wärtsilä har med verftet som skal bygge fartøyet eller riggen, og å sikre at vi leverer riktig kvalitet til avtalt tid, forteller prosjektleder og automasjonsingeniør Sigbjørn. De to siste årene har han vært prosjektleder for to store flotell, flytende hotellrigger, som bygges i Kina og utstyres med kraftforsyningsog framdriftssystemer fra Wärtsilä. – Her snakker vi om omfattende systempakker som inkluderer motorer fra Finland, thruster systemer med bidrag fra Norge, Nederland og Italia, og ikke minst elektro-automasjon ssystemer utviklet og produsert på Stord. Alle disse delleveransene skal planlegges og koordineres mot verftets byggeplaner, og som prosjektleder har jeg det overordnede ansvaret for oppfølging helt fra kontrakten er signert og fram til flotellene blir overlevert til sluttkunden i løpet av 2015, forklarer 40-åringen fra Stord. GOD BALLKONTROLL

Han har til en hver tid mange baller i luften – i ulike tidssoner. Samtlige skal tas ned på en kontrollert og god måte. Godt at Sigbjørn er en erfaren og ihuga håndballspiller. – Arbeidsdagen starter oftest med gjennom gang av en stor mengde e-post som har kommet i løpet av natten fra verft og kolleger i Kina. Først litt utpå formiddagen kan jeg begynne

Sigbjørn Almås Alder: 40 Stilling: Project Manager, Ship Power Solutions Utdanning: Automasjonsingeniør Tid i Wärtsilä: 20 år Viktigste arbeidsverktøy: PC På fritiden: Familien, håndball, reising

på to-do-listen min, som typisk inneholder planlegging av neste trinn i prosjektet eller rapportering av økonomi og progresjon. I tillegg må jeg alltid være parat til å ta grep dersom det skulle dukke opp uforutsette utfordringer eller endringer. Det er ikke så uvanlig med så store og komplekse systemer som vi leverer, forteller prosjektlederen, som fire til seks ganger i året tar turen til Kina for å møte kunder og medarbeidere ansikt til ansikt.

– Det beste med jobben er at jeg hele tiden lærer noe nytt om alt fra teknologi til prosjektstyring og fremmede kulturer.

WE Highlights 27

TEMA: VI ER WÄRTSILÄ

– Min hovedoppgave som prosjektleder er å følge opp kontrakten Wärtsilä har med verftet som skal bygge fartøyet eller riggen, forteller Sigbjørn Almås, her i prosjektmøte med Hans Kristian Kjellsen (t.v), Svein N. Steinsbø og Helge Førland (t.h).

Med kontor på Heiane på Stord sitter han tett på både elektroog automasjonsingeniørene og fabrikken som produserer dette utstyret. Den koblingen er viktig, for elektro og automasjon utgjør oftest den største delleveransen i prosjektene han leder. – Enkelt forklart kan vi si at motorene våre leverer kraft, mens propellsystemene forbruker kraft. Alt som skjer imellom er det elektro og automasjonssystemene våre som styrer. De kontrollerer at det produseres nok strøm til framdrift og forbruk ellers på installasjonen, at kraften fordeles dit den skal, og de overvåker at alle skipssystemer virker og snakker sammen. Elektro og automasjon er selve navet som knytter alle Wärtsilä-produktene sammen, forklarer Sigbjørn. STARTET SOM ELEKTRIKERLÆRLING

Han har selv gått gradene i elektroog automasjonsmiljøet før han ble prosjektleder, med fartstid som elektrikerlærling i Aker Elektro

28 WE Highlights — 4/2014

og senere jobb som tavlemontør, automasjonsog serviceingeniør i Wärtsilä. – Denne erfaringen har gitt meg en produktog systemforståelse som er viktig for meg i rollen som prosjektleder. Men med all den avanserte teknologien som er involvert, kan jeg ikke være ekspert på alt. For å lykkes er jeg helt avhengig av å ha dyktige kolleger med meg i prosjektteamet som har spisskompetanse innenfor de ulike fagfeltene, forklarer prosjektlederen. – Hva er drivkraften din? – Yrkesstoltheten. Har jeg tatt på meg en oppgave, skal jeg fullføre med stil! – Hva er det beste med jobben? – At jeg hele tiden lærer noe nytt om alt fra teknologi til prosjektstyring og fremmede kulturer. Den gode følelsen når vi kommer i mål med en vel gjennomført leveranse er selvsagt en viktig motivasjonskilde, men for meg er faktisk den lærerike veien fram mot målgang vel så viktig, sier Sigbjørn.

– Håper på vår første hvite jul Skipsdesigner Ryan Tow og kona Mavis fra Singapore håper snøen vil dekke Fitjar på julaften, og planlegger å servere familien ribbe på deres aller første julefeiring utenlands. vi opplever en kald jul. Vi gleder oss virkelig, og håper det kommer snø. Men etter et lite år her i Fitjar, så regner vi med at det mest sannsynlig blir en våt jul, ler Ryan og Mavis. De tar imot i huset de leier like utenfor sentrum. Her har de bodd med datteren Kyra (snart to) siden februar. 1. november, kom familiens siste tilskudd, vesle Myra, til verden. – En fantastisk førjulspresang, smiler de lykkelige foreldrene og kikker bort på det vesle nurket som ligger og dupper i sengen sin. – DETTE BLIR FØRSTE GANG

GÅR FOR NORSK GRIS

Med 1. desember like om hjørnet har paret foreløpig ikke lagt de store planene for sin første julefeiring i Norge. – Vi får vel finne litt mer ut av hva nordmenn gjør, og se om vi finner aktiviteter som frister. Kanskje tar vi oss en tur rundt i bygden på julaften for å se på julebelysningen. Foreløpig er det veldig mørkt i Fitjar, så vi håper på mer lys til jul, sier Mavis. En ting er imidlertid bestemt: Det blir ribbe på julaften. – Vi var nylig på julebord med Wärtsilä Ship Design, og der fikk vi smake norsk ribbe. Det var virkelig godt, så det skal vi prøve å lage, forteller Ryan.

Ryan Tow, Mavis Lim og de to døtrene Kyra (1,5) og Myra (snart to mnd) venter spent på sin første julefeiring i Fitjar. Kommer det snø?

– Hvordan opplevde dere den norske julebordtradisjonen? – Det var trivelig. Allsangen var interessant. At alle sang med og kunne de engelske sangtekstene, var imponerende. Som de ansvarlige mennesker vi er, gikk vi imidlertid tidlig hjem. Etterpå har ingen villet fortelle meg hva som skjedde senere på kvelden, ler Ryan. – LITE JULEFEIRING I SINGAPORE

Ryan og Mavis er kinesere, som utgjør den største folkegruppen i Singapore. De forteller at for kinesere flest er kinesisk nyttår en større og viktigere høytid enn julen. Blant den yngre garde begynner imidlertid stadig flere å markere jul også, og Mavis og Ryan er blant dem. – Vi har ikke juleferie, og feirer ikke på den tradisjonelle måten som er vanlig over store deler av verden. I stedet for å være sammen med familien på julaften, samler vi heller en gruppe venner til festlig lag med god mat og drikke før vi teller ned til jul ved midnatt. Julefesten har vi enten hjemme hos noen eller på hotell, og maten kjøper vi ferdig tilberedt. På menyen står kalkun og «log cake», en kake formet som en vedkubbe, forteller ekteparet. De legger til at juletreet også hører med på julefesten hjemme i Singapore. Vi avrunder intervjuet, og Ryan sender med oss en norsk hilsen på vei ut døren: – God jul!

Hjem til mors pinnekjøtt Mens singaporeanerne Ryan Tow og Mavis Lim skal feire sin første jul i Fitjar, gleder fitjarbuen Sondre Fykse Lie seg til å komme hjem til norsk jul. Den 26 år gamle fitjarbuen har jobbet på Wärtsilä Sondre Fykse Lie Ship Designs kontor i Singapore i ett år. – Jeg stortrives i Singapore, men for meg handler julen om å tilbringe tid hjemme med familien, pinnekjøttmiddagen på julaften, og å slappe av med gode venner. Og så hadde det vært fint å få sett litt snø. Her nede er det tett oppunder 30 grader hele året rundt, ler Sondre. Bortsett fra julebelysningen i den største handlegaten, er det lite som minner ham på at julen nærmer seg. – Verken jeg eller kjæresten min fra Belgia kjenner særlig til julestemningen ennå. Siden folk flest ikke feirer jul her nede, tenker vi ganske enkelt ikke så mye på det. Og når begge reiser hjem, gjør vi neppe de store juleforberedelsene heller – utover å handle noen presanger. Skjønt, hvem vet? Kanskje jeg skulle smelle til en dag og lage en julemiddag til madammen med noe som kan minne om pinnekjøtt før vi setter oss på flyet? spør fitjarbuen noen uker før han vender nesen hjemover.

WE Highlights 29

AKTUELT

– Vi er alle Wärtsiläambassadører Gjennom et eget kurs utviklet av Wärtsilä i Norge gjøres ansatte bevisste på rollen de har som gode ambassadører for bedriften i møte med kunder og samfunnet ellers. – En veldig nyttig påminnelse, synes kursdeltakerne Jerome Paumier og Magne Bøe.

Cato Esperø, ambassadørtrener og salgssjef i Wärtsilä Norway.

«VI MÅ BLI DEN ENDRINGEN VI ØNSKER Å SE». Disse ordene fra Mahatma Ghandi innleder Wärtsiläs egenutviklede ambassadørtrening for ansatte her til lands. Kurset skal få medarbeiderne til å tenke over rollen de har som representanter for bedriften, og hvordan de utøver denne rollen i det daglige. – Alle ansatte er en vesentlig del av Wärtsiläs ansikt utad. Vi er alle ambassadører for bedriften, både ut mot kundene, lokalmiljøet og samfunnet ellers, men også internt mot kollegene våre. Ambassadørkursene skal bidra til økt oppmerksomhet rundt dette ansvaret, fordi måten vi yter service på disse ulike arenaene er svært viktig for omdømmebyggingen og servicen vår, sier kursleder og salgsdirektør i Wärtsilä Norway AS, Cato Esperø.

FELLES FORSTÅELSE

Den viktigste målsetningen med ambassadør treningen er å profesjonalisere et allerede godt kundeservicenivå ytterligere et hakk. Med seg fra kurset får deltakerne blant annet et sett nye retningslinjer for hvordan de betjener kundene på en best mulig måte. – Det aller meste vi tar opp på samlingene er elementære ting som alle kan. Men ved at representanter fra ulike deler av organisasjonen sitter sammen og jobber med denne tematikken, etablerer vi en felles forståelse og måte å tenke på. Resultatet blir forhåpentligvis at kundene merker forskjell, og det er tross alt kundene vi lever av, poengterer Esperø.

Kurset har så langt blitt arrangert for ansatte i Wärtsiläs norske serviceenhet, der de gjerne håndterer skips- og riggkunder i et 25-30-årsperspektiv. På sikt er målet at alle ansatte i Norge skal ta del i ambassadørtreningen. To som allerede har vært på trening, er Jerome Paumier og Magne Bøe. – FIKK EN MER PROAKTIV HOLDNING

– For meg har kurset vært viktig. Det fikk oss deltakere til å reflektere over hvilken innstilling vi møter på jobb med, og pushet oss til å bli mer proaktive og tenke over hvordan vi best kan hjelpe både kunder og kolleger, sier Paumier, som jobber med salgsstøtte i serviceenhetens propellavdeling. Han mener god service er avgjørende i kampen om kundene. – I dag er produktene til de fleste leverandører ganske like. Det er servicen kundene får i kjøpsfasen og i etterkant av kjøpet som skiller leverandørene fra hverandre, og det er gjennom servicen og støtten vi gir kundene at vi bygger opp under omdømmet vårt som den beste leverandøren, poengterer han. Magne Bøe opplevde treningen som en nyttig påminnelse. – I det daglige er vi gjerne veldig fokusert på de konkrete arbeidsoppgavene våre. Vi tenker kanskje at så lenge vi utfører oppgavene bra, så er det godt nok. Men skal vi gjøre kundene skikkelig fornøyde, og oppleves som stødige og solide, må vi kjøre løpet helt ut og være mer fokusert på måten vi opptrer på, påpeker Bøe, som jobber som servicekoordinator. NYTTIGE INNSPILL OGSÅ TIL LEDELSEN

Han synes det har vært veldig nyttig å diskutere disse temaene med kolleger fra andre deler av organisasjonen. – I en så sammensatt gruppe som jeg var del av, fikk jeg mer forståelse for hvordan kolleger i andre avdelinger tenker og fokuserer – og vice versa. En slik forståelse gjør det lettere for oss å

– Alle ansatte er en vesentlig del av Wärtsiläs ansikt utad.

30 WE Highlights — 4/2014

AKTUELT

Magne Bøe (t.v) og Jerome Paumier er to av ambassadørene som har gått på kurs hos Cato Esperø. Begge synes det er bra å bli minnet på ansvaret de har som Wärtsiläs ansikter utad.

gi kundene en lik opplevelse og behandling på tvers av Wärtsilä, mener Bøe. Cato Esperø framhever at de tverrfaglige drøftingene også har gitt mange nyttige innspill til Wärtsilä-ledelsen. – Vi skriver referat etter hvert kurs, og kommer det opp forbedringsforslag og impulser vi kan sette i drift umiddelbart, så gjør vi det, forteller Esperø.

Spres til Europa Det norske ambassadørkurset er allerede plukket opp av Wärtsiläkonsernet sentralt, og danner nå basis for et lignende kursprogram som skal kjøres i hele Europa. Sentralt i dette programmet står et nyutviklet spill som Wärtsilä-ambasssadørene også skal få bryne seg på. – Vi synes selvsagt det er veldig artig at konsernet har lyst å bygge videre på arbeidet vi har gjort her i Norge og nå tilpasser konseptet slik at det kan globaliseres, sier Esperø.

WE Highlights 31

AKTUELT Jan Willy Folgerø-Holm, Odd Robberstad og Håkon Kvarven framfor to gamle Wichmann-motorer som skal overhales.

Engasjerte veteraner:

Lager kunnskapssenter for gamle skipsmotorer Pensjonistene i Veteranlaget Wichmann-Wärtsilä satser på et senter for bevaring og aktiv formidling av historien til Wichmann Motorfabrikk på Rubbestadneset – forløperen til dagens Wärtsilä i Norge.

har det tidligere vært både bilverksted, opplæringssenter og produksjonslokaler for kontrollsystemer. Nå jobber pensjonistene i Veteranlaget Wichmann-Wärtsilä med å utvikle lokalene til et levende formidlingssenter for en viktig del av kystkulturen på Vestlandet. – Wichmann Motorfabrikk leverte rundt 5.700 skipsmotorer fra 1903 og fram til 1978. I hele perioden var Wichmann hjørnestensbedriften på Bømlo og hadde i tillegg en avgjørende innvirkning på fiskeriene, samferdselen og veksten i hele kyst-Norge. Vi mener denne historikken er svært viktig for å forstå framveksten av den maritime virksomheten i hele landet, og den er alt for viktig til å gå i glemmeboken, sier Jan Willy Folgerø-Holm og Odd Robberstad i veteranlaget. I AUTOGÅRDEN PÅ RUBBESTADNESET

RESTAURERER FOR RIKSANTIKVAREN

Vi slår av en prat i det som skal bli det historiske arkivet i det nye kunnskapssenteret. Her skal det lages et visningsrom hvor mindre grupper kan få ta del i Wichmann-historien, men det aller viktigste arbeidet her er knyttet 32 WE Highlights — 4/2014

til selve arkivfunksjonen. Veteranlaget har overtatt et omfattende historisk materiale fra motorfabrikken som inkluderer alt fra gamle fotografier til en nær komplett samling med motortegninger og annen historisk dokumentasjon helt tilbake til 1903. – Alt dette skal møysommelig registreres, skannes og arkiveres, et arbeid som er underlagt de strenge retningslinjene til Riksarkivet. Gjennom tidligere Riksarkivar Ivar Fonnes, som er oppvokst på Bømlo, har vi knyttet viktige faglige kontakter for dette arbeidet, forteller Folgerø-Holm. Inne i den tilstøtende verkstedhallen skal rutinerte pensjonisthender overhale eldre Wichmann-motorer. Første oppdrag er allerede påbegynt. Veteranlaget har inngått et prosjektsamarbeid med Riksantikvaren og Hardanger Fartøyvernsenter, og er i gang med å plukke fra hverandre dieselmotoren til den fredede bilferja «Folgefonn I». – Avtalen med fartøyvernsenteret omfatter både fysisk overhaling av «Folgefonn I»-motoren og dokumentasjon av metoder for drift og vedlikehold, forteller Odd Robberstad.

VETERANLAGET WICHMANNWÄRTSILÄ • Etablert som Seniorklubben til Wärtsilä Norway i september 2009. • Laget er åpent for alle pensjonister som har jobbet på Wichmann Motorfabrikk eller i Wärtsilä. • «Omdøpt» til Veteranlaget WichmannWärtsilä i februar 2014. • Har i dag 85 medlemmer. • Et tjuetalls medlemmer er spesielt aktive i arbeidet til «Arkivgruppa» og «Smiegruppa» - som har ansvar for museet i den restaurerte fabrikksmien. • Arrangerer kurs, seminarer og turer for medlemmene. • Wärtsilä bidrar med praktisk og økonomisk støtte til lagets aktiviteter. • Hordaland fylkeskommune har tildelt veteranlaget 400 000 kroner fordelt over fire år til etableringen av kunnskapssenteret.

VETERANLAGET WICHMANN-WÄRTSILÄ

– Her er det rom for å stikke innom og snakke om alt fra gamle bedriftsanekdoter til egne helseplager – og alt mulig annet vi pensjonister er opptatte av.

1 Veteranlaget har overtatt et omfattende historisk materiale. Her studerer Jan Willy, Odd og Håkon en original motortegning fra 1933. Deler av Arkivgjengen har seg en «drøsepause». Fra venstre: Bjarne Sjøvoll, Anders Legland, Arvid Teige, Arne M.Haldorsen og Åsmund Stokkenes. 3 Elevene Kristian Tofte (t.v), Sondre Runestad og Martin Mongstad fra Rubbestadnes vidaregåande skule demonterer en pumpedrift, under kyndig rettledning av Odd Robberstad i venelaget. 4 Odd Robberstad leder den praktiske delen av restaurerings- og dokumentasjonsprosjektet for motoren til den fredede bilferja «Folgefonn I».

FAGPRAKSIS FOR YRKESSKOLEELEVER

Verkstedet skal også fungere som «klasserom» for praktisk kunnskapsformidling. – Ett av formålene med kunnskapssenteret er å tilby arbeidstrening og supplerende fagopplæring til ungdommer, blant annet i samarbeid med Rubbestadnes vidaregåande skule. Hos oss kan elever få praksis i å skru på eldre motorer under kyndig veiledning, og vi ser for oss at vi vil ta imot slike elevgrupper et par dager i uken, forteller Robberstad og Folgerø-Holm. – Hvorfor brenner Veteranlaget så sterkt for å bevare Wichmann-historien? – Det spør konene våre om også, ler duoen som begge har lang fartstid i Wichmann og Wärtsilä, før de fortsetter:

– Å jobbe i en bedrift som har satt slike spor i distriktet, biter seg fast i deg. Og jo lengre ned i historien vi dykker, desto større respekt får vi for generasjonene som bygde opp grunnlaget for den virksomheten som er på Rubbestadneset i dag. De var framsynte og dyktige pionerer, som laget sine egne verktøy og var selvhjulpne med det meste. På mange måter var det Wichmann som «driftet» hele Rubbestadnes-samfunnet. ROM FOR DEN GODE DRØSEN

Veteranlaget har etablert det nye kunnskaps senteret som et heleid aksjeselskap under navnet Norsk Veteranmotor AS, med Jan Willy FolgerøHolm som daglig leder. Målet er å starte opp med strukturert drift av senteret litt utpå nyåret 2015.

– Dere er nå blitt næringsdrivende, og har mye jobb framfor dere. Blir det tid til den gode kaffidrøsen oppi alt arbeidet? – Absolutt! Vi har et fantastisk samhold i seniorklubben, og førsteprioriteten vår er fremdeles å være en hyggelig møteplass der medlemmene våre kan slå av en prat i fred og ro. Her er det rom for å stikke innom og snakke om alt fra gamle bedriftsanekdoter til egne helseplager – og alt mulig annet vi pensjonister er opptatte av. Og får du servert samme vits for tiende gang, trekker du deg bare stille ut i verkstedet, ler Jan Willy Folgerø-Holm.

WE Highlights 33

VELFERDSKLUBBEN

gatekunst til Wärtsiläs sprekinger

– Når vi er ferdige kommer ikke dette til å se ut som noen standardgym, lover de unge kunstnerne som skal smykke ut Wärtsiläs nye trimrom på Heiane med gatekunst. – DERE HAR FRIE TØYLER. SLÅ DERE LØS!

Slik lød oppfordringen fra Johnny Larsen og Kjell Storelid i trimgruppa til velferdsklubben, da de i slutten av november møtte kunstlærer John Cunningham og elevene Jostein Thomassen og Terje Grimen til synfaring i det nye trimrommet i kjelleren på Wärtsilä-kontorene på Heiane. Kunstnertrioen fra Sunnhordland folkehøgskule har fått oppdraget med å gjøre de grå og kjedelige betongveggene om til spennende og inspirerende gatekunst, og etter å ha sjekket ut lokalet var entusiasmen stor. – Umiddelbart ser jeg for meg noen motiver hentet fra antikkens greske atleter, kombinert med mer abstrakte motiver i grafittistil. Men mye kan skje når vi slipper kreativiteten løs, sa Cunningham under synfaringen. SKRUDD SAMMEN PÅ DUGNAD

Gatekunsten blir selve prikken over i-en i det nye trimrommet, som er innredet med tredemøller, spinningsykler, romaskin, styrkeapparater og frivekter. 34 WE Highlights — 4/2014

– Vi håper selvsagt at tilbudet vil bli mye brukt. Det skal iallfall ikke stå på utstyret, lover Kjell Storelid. Den tidligere toppidrettsutøveren, som tok skeisesølv på 5.000 og 10.000 meter under OL på Lillehammer i 1994, har sammen med Johnny Larsen vært blant pådriverne bak det nye velferdstilbudet. Storelid forteller at ideen om eget trimrom ble unnfanget av et knippe kolleger allerede under planleggingen av nybygget på Heiane. Sammen etablerte de en ny trimgruppe i velferdsklubben, og gruppa har selv gjort mesteparten av jobben med etableringen av det nye treningstilbudet. – Underveis har vi hatt godt samarbeid med bedriften om lokalet, og med velferdsklubben som har finansiert utstyret. Trimgruppas medlemmer har lagt ned mange dugnadstimer i planlegging, klargjøring av rommet og montering av utstyr. Det er også trimgruppa

som skal drifte rommet, og medlemsavgiften vi tar inn vil gå til vedlikehold av utstyret, forklarer Storelid. – LITT ER BEDRE ENN INGENTING

Treningsrommet er åpent for alle medlemmer i trimgruppa, enten de jobber på Stord, Bømlo eller andre steder i verden for den saks skyld. – Det er viktig å holde kroppen i form, og jeg er opptatt av at litt trim er bedre enn ingenting. I tillegg til helseaspektet, har trimrommet også en sosial funksjon. Her kan vi møte kollegaer på en annen arena, noe som kan bidra til enda bedre samhold på tvers av den store organisasjonen vår, mener Storelid. – Og selv skal du ned i trimrommet og bygge skøytelårene opp igjen til fordums stolthet? – Ja nå blir det comeback! fleiper den 44 år gamle prosjektlederen.

– Slå dere løs, var instruksjonen Kjell Storelid (t.v) og Johnny Larsen gav de tre gatekunstnerene John Cunningham, Jostein Thomassen og Terje Grimen (t.h) når trioen nå skal smykke ut Wärtsiläs nye trimrom på Heiane.

– Mamma tegna båta – pappa sage litt

Lina Aasheim, 4 år 1. Av og te bygge han litt, og av og te sage han litt. 2. Pappa! seie eg. Pappa e litt opptatt av og te, så e ikkje alltid han har tid. 3. Modellkitt og forme – og så like eg rosa!

inviterte Wärtsilä til julefilmvisning på Stord og Bømlo. Utenfor kinosalen på Stord møtte vi seks flotte barn som har en mamma eller pappa som arbeider i Wärtsilä. Til tross for hender fulle av FØRSTE LØRDAGEN I DESEMBER

1. Hva gjør mamma/pappa på jobb? 2. Hva sier mamma/pappa når de kommer hjem fra jobb? 3. Hva er det kjekkeste du gjør sammen med mamma/pappa?

Kasper Alexander Berg, 4 år 1. Jobbe på Bømlo, og ser på PC. 2. Hallo! 3. Ta av og på hjulo på den store bilen. Far: Tor Olav Berg, teknisk ingeniør

Far: Åsmund Aasheim, prosjektingeniør, frekvensomformere

Albert Sjo Hystad, 9 år 1. Vett ikkje. På Heiane? 2. Hei, sjølsagt! 3. Spele fotball og sånt.

popcorn, tok de seg likevel tid til å svare oss på noen spørsmål. Vi ville gjerne høre litt om hva de tenker mamma eller pappa gjør når de er på jobb. Vi fikk også et lite innblikk i hva de liker å gjøre sammen med foreldrene på fritiden.

Gjertrud Bjørk Markhus, 5 år (snart 6 år) 1. Han jobbe på Heiane og e sjef! 2. Han spør om eg har hatt da kjekt på skulen. På skulen e da kjekt, for der gjør eg masse ting; har samlingsstund, lese litt, leke litt – og så spise me litt av og te! 3. Me ser alltid på barne-TV. Far: Tore Markhus, ansvarlig for prosjektledelse i Services

Lars Aksel Lekve, 8 år 1. Pappa? Eh… Han e vel med folk på jobb? 2. Spør alltid om eg har gjort lekso mi. 3. Me bygge Lego og spele fotball. No e da vinterfotball!

Anna Fitjar Hjelle, 7 år 1. Mamma tegne båta og sånn, og pappa… Da vett eg faktisk ikkje! 2. Spør om eg har gjort leksene mine. 3. Sykla!

Far: Trond Lekve, HR-leder

Far: Kjetil Hjelle, disiplinleder skisdesgin Mor: Mette Fitjar, sivilingeniør skipsdesign

Far: Anders Hystad, elektroingeiniør

WE Highlights 35

Returadresse: Wärtsilä Norway AS, 5420 Rubbestadneset

I’M THE ENGINE

Kommentator i kortform @LarsRValvatne kvitrer i snitt fem dager i uken, og figurerer jevnlig i lokalavisens faste spalte med utvalgte tweets. #Wärtsiläsukronedetwitterkonge? Twitterkonge blir alt for drøyt, avfeier Lars Reinert Valvatne med et solid fnys i barten. – Det er garantert mange i Wärtsilä som er flinkere til å tvitre enn meg. Siden jeg tok i bruk Twitter sommeren 2011 har jeg bare lagt ut 859 meldinger. Dessuten har jeg ikke mer enn 49 følgere, et hav unna mange av de virkelig store tvitrerne. Så forsøket ditt på en kongetittel kan jeg enkelt vri meg unna. Å si at jeg er Twitteraktiv er nok mer passende, flirer ressurslederen i Wärtsiläs norske feltserviceavdeling. – NEI, IKKE PRØV DEG!

#ALTMULIG

Med en trang til å uttrykke seg, men uten særlig behov for flere venner eller likes, droppet 49-åringen Facebook og valgte Twitter som sitt sosiale medium.

FRA NOEN UTVALGTE TWEETS E TN @LARSRVALVA Lars R. Valvatne @LarsRValva oppi ølboksen min. Vepsen skal på død og liv le. Eg føretrekker øl med hum

29.07.14

tne

01.11.14

Lars R. Valvatne @LarsRValva mekanisk gange, angst, Tause menn, askegrå fjes, e Halloweenfeiring dagen tomme blikk. Nei det er ikkj EA derpå. Det er lørdag på #IK tne

Lars R. Valvatne @LarsRValva om folk har betalt Væpna politi kan no sjekka plastposeavgifta

22.11.14

tne

Lars Reinert Valvatne

– Som tidligere lokalpolitiker og revy tekstforfatter er jeg fremdeles glad i både å kommentere og skrive. Jeg synes dessuten det er både spennende og artig å jobbe med å avgrense teksten og budskapet mitt til Twitter-grensen på 140 tegn, forteller stordabuen. Selv tror han det først og fremst er revyskribenten i ham som har kommet til overflaten på en ny arena, etter mange års dvale. Utgangspunktet for kommentarene kan være alt mulig. Noe han ser, opplever, hører eller leser, eller en ide som bare dukker opp i hodet. – Kommer jeg på noe jeg synes er morsomt, får jeg lyst til å dele det. Så får andre vurdere hvor morsom jeg faktisk er, sier den smålåtne servicemannen. #SMÅAMBISJONER

Morsom eller ei, kvitringen hans blir i alle fall lagt merke til. Da lokalavisen Sunnhordland på Stord i 2012 startet opp en ukentlig spalte med artige, aktuelle og interessante tweets fra lokale twitterbrukere, var Lars Reinert på plass i første utgaven. Siden har han vært en gjenganger, og fram til november i år har betraktningene hans figurert i avisspalten hele 25 ganger. – Det er selvsagt litt stas å havne på trykk, og det er hyggelig når avislesere kommer bort til meg og sier de synes kommentarene mine er morsomme. – Hvem følger du selv på Twitter? – Folk som har morsomme kommentarer, nyheter, og selvsagt Wärtsilä. Radioprater Finn Bjelke er en av favorittene, han serverer stadig noe å flire av. – HVA ER AMBISJONENE DINE PÅ TWITTER?

– Å runde 50 faste trofaste følgere, ler Lars Reinert Valvatne.