2013 idehefte nr 3 krabbefiske

Krabbejakt ”Barn og unge bærer kystkulturen videre” august 2013 3/2013

4H Norge

Bli med på krabbejakt Høsten er høysesong for krabbe. Nå er både skallet og klørne fylt med deilig og smakfullt krabbekjøtt.

Taskekrabben Taskekrabben, er den vanligste krabbearten i Norge. Den lever langs hele norskekysten opp til Troms, på dyp ned til 50 meter.

Den trives i salt sjø med hard bunn, men vandrer også ut i skjellsand og leire innimellom steinbunn.

Om vinteren vandrer krabben til varmere og dypere vann. Krabben blir kjønnsmoden etter cirka syv år, og den gyter på høsten.

Hunnen bærer eggene med seg under halen gjennom vinteren inntil de klekkes på sommeren. Krabbelarvene driver omkring i havet de første fire til seks ukene før de slår seg ned på bunnen.

For å vokse må krabben skifte skall, og kjønnsmodne krabber skifter skall om høsten.

Krabben livnærer seg av død fisk, musling og mark. For å knuse harde skall, er krabben utrustet med en form for tenner i magesekken.

Størrelse: Inntil 2,5 kilo og 26 centimeter over skjoldet Levealder: Trolig opptil 20 år Taskekrabben har andre navn på andre språk: Latin: Cancer pagurus Engelsk: Brown crab Fransk: Tourteau Tysk: Taschenkrebs, Kurzschwanz-Krebs

Side 2

Fri i Fjæra 3/2013

Krabbefiske For å fange de store krabbene trenger du å ta turen ut i båt for å sette ut krabbeteiner.

Husk at både store og små skal bruke redningsvest!

Før du setter ut teinen fester du stein i bunnen av teinen slik at den blir tung nok til at den legger seg på sjøbunnen.

Husk å feste en blåse med langt nok tau i teinen. Denne må være tydelig merket med navnet ditt og adressen din.

Du må også henge agn inne i teinen før du setter den ut. De fleste typer fisk egner seg.

I fredningstiden for hummer gjelder det ulike dybdebegrensninger for teiner. Sjekk fredningstidene for hummer der du bor.

Snakk med kjentfolk og prøv på ulike steder for å finne ut hvor det er gode krabbesteder.

Når teinene er satt, er det bare å vente i spenning til neste dag.

Kanskje er du heldig og får krabbe sånn at du kan lage deg et skikkelig godt krabbemåltid. Krabben er god alene, men den kan også lage flere andre retter som krabbekaker, salat med krabbe eller kanskje krabbelasagne høres fristende ut.

Fri i Fjæra 3/2013

side 3

Koking av krabbe Kok opp rikelig med vann og salt, 50 gram salt per liter, i et stort kokekar.

Legg de levende krabbene i det fosskokende vannet, ikke for mange av gangen, da blir vannet fort avkjølt. La krabben få et raskt oppkok for deretter la dem trekke rett under kokepunktet. Koketiden for krabbe er 15-25 minutter.

Den er ferdig kokt når de små klørne lett kan trekkes av. Ta krabben opp av kokevannet og la den ligge på ryggen til avkjøling for at den deilige kraften skal beholdes inne i skallet.

Kokt krabbe spises helst nykokt eller avkjøles og oppbevares i kjøleskap. La det ikke gå mer enn ett døgn før den enten spises eller fryses. Krabben kan serveres naturell med enkelt tilbehør, eller den kan brukes i ulike typer retter.

Lek ”Finn igjen steinen!”

Mens dere venter på at krabbene avkjøles kan dere leke ”Finn igjen steinen” Deltakerne deles i par. Den ene får et skjerf knyttet foran øynene og den andre skal være fører. Føreren leder den ikke-seende på kryss og tvers i terrenget for så å stoppe opp ved en litt stor stein.

La den ikke-seende kjenne på steinen med hendene og bli godt kjent med det. Deretter ledes vedkommende tilbake til startstreken.

Den ikke-seende blir nå kvitt skjerfet og skal lete seg tilbake til sin egen stein.

Etterpå byttes rollene

Side 4

Fri i Fjæra 3/2013

Rensing og deling av krabbe Fersk krabbe er på sitt beste om høsten, fra september til ut i november.

Her viser vi deg hvordan du finner frem til godbitene inni krabben.

Del krabben Fjern først haleklaffen og vri så av klørne og beina. Krabben åpner du ved å presse oppover i fronten til huset løsner fra krabbeskjoldet.

Fjern gjellene Fjern gjellene fra krabbehuset, også de som sitter i ryggskjoldet.

Del krabbehuset alternativ 1 Legg krabbehuset med den flate siden opp og skjær på skrå ned mot midten som vist på bilde. Krabbekjøttet blir da synlig og lett å ta ut. alternativ 2 Legg krabbehuset med den flate siden ned og del det på midten.

Ta ut paven Paven er krabbens magesekk og skal fjernes. Snu krabbeskallet og trykk ut paven, som sitter som en pose bak øynene. Trykk ned til du hører et lite knepp, da er den løs.

Paven kan nå lett tas ut og kastes

Fri i Fjæra 3/2013

side 5

Krabbe naturell Dette trenger du til 4 porsjoner: 4 krabber 2 sitroner majones eddik pepper loff og smør

Slik gjør du: Krabben kan serveres som den er, men det kan være lurt å gjøre det litt lettere for gjestene med å rense krabbene før servering. Fjern paven og gjellene og knekker klørne med en nøtteknekker.

Server krabbe naturell med loff, smør, sitronbåter og majones.

Krabbe med ris Ris toppet med krabbekjøtt, chili, ingefær og friskpresset sitron.

Dette trenger du til 4 porsjoner:

Slik gjør du:

500 g krabbeklør 1 dl ris, langkornet 1 stk sjalottløk 1 stk chili, rød 1 ss ingefær, frisk 2 ss sitron 4 ss olivenolje 1 ss soyasaus 1 stk avokado 1 ss gressløk, frisk blandet salat salt og pepper

Kok risen etter anvisningen på pakken. Plukk ut noen pene biter krabbe til toppen av salaten.

Bland finhakket løk, chilipepper og ingefær i risen og rør inn sitronsaft, olivenolje og soyasaus og smak til med salt og pepper.

Vend inn resten av krabben sammen med avokado i terninger og finhakket gressløk.

La salaten trekke i kjøleskap i ca.

1 time.

Side 6

Fri i Fjæra 3/2013

Gutt eller jentekrabbe?

Sjekk om det er en jentekrabbe eller en guttekrabbe du har funnet.

Hunnene har en bred hale sammenlignet med hannene Halen ligger brettet inn under skallet Sammenlign hanner og hunner Er det andre forskjeller mellom dem enn halens bredde?

Hvorfor går krabbene sidelengs?

Dyr og mennesker bruker sansene til å orientere seg i omgivelsene, enten det er gjennom smak, lukt, syn, hørsel eller følelse. Krabben har dårlig utviklete øyne, og har derfor lite hjelp av synet når den skal bevege seg på bunnen. Hos krabben er det sansehårene som er de viktigste sanseorganene.

De fleste krabbene har tette rader med "bustehår" på beina og noen også på selve kroppen. Sansehårene har forskjellig funksjon. Noen av disse hårene reagerer på bevegelse, og forteller krabben om forstyrrelser i vannstrømmen. Det kan være lyder, dyr som beveger seg, eller steiner, tang og tare som bryter strømretningen.

Det er også sansehårene som forteller krabben at noen tar tak i eller kommer borti den. Flesteparten av hårene bruker den til å smake med.

Krabben har også smakshår som dekker antennene på hodet. Med disse smaker krabben både på vannet og bunnen. Når krabben går, smaker den derfor på alt som beina rører ved.

Beina til krabben stikker langt ut fra kroppen. Ved å gå sidelengs, har den fordelen ved å "sjekke terrenget" med bustehårene før kroppen "kommer etter". Skulle det dukke opp en trussel, eller noe som smaker godt, er det bare å sette i revers: Det vil si sidelengs andre veien, uten å måtte snu seg.

Krabben sanser like godt på begge sider, og løper like fort både til høyre og venstre. Med fire sterke bein til å dra med på den ene siden, og fire like sterke til å skyve fra med, så er krabben en av de mest flyttbare bunndyrene vi kan tenke oss. (www.forskning.no/artikler/2002/april/1015503373.15, 29. august 2013)

Fri i Fjæra 3/2013

side 7

På nettsiden til Godfisk finner du blant annet mange gode oppskrifter. I tillegg kan du gå inn på ”Sjømatskolen” hvor du kan finne svar på spørsmål du har om råvarene fra havet, tips for å tilberede dem og inspirasjon til å bruke sjømat på nye og tradisjonelle måter. http://www.godfisk.no

Samarbeidsavtale 4H og Forbundet Kysten 4H har inngått en samarbeidsavtale med Forbundet Kysten.

I felleskap ønsker 4H Norge og Forbundet Kysten å legge til rette for at barn og ungdom skal få mer kjennskap til, og økt kunnskap om friluftsliv, tradisjoner, natur og kultur langs kysten.

I dette arbeidet ser organisasjonene hverandre som naturlige og viktige samarbeidspartnere.

Samarbeidsavtalen mellom 4H Norge og Forbundet Kysten innebærer i grove trekk at organisasjonene forplikter seg til å holde hverandre oppdatert om sine aktiviteter, og i forlengelse av dette samarbeide lokalt for å bidra til økt aktivitet. 4H-klubber kan ta kontakt med lokale Kystlag, og i fellesskap gjøre aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om vår kystkultur.

Fotograf bilder side 1, 2, 3,4, 6 og 8: Ingeborg Tangeraas Fotograf bilder side 5: www.godfisk.no Fotograf bilde side 7: Monica Eriksen Lundbakk

Ta kontakt dersom du har ideer til aktiviteter som du tror andre 4H-klubber kan ha glede av Med vennlig hilsen Monica Eriksen Lundbakk E-post: monica.eriksen.lundbakk@4h.no

Side 8

4H Norge

Fri i Fjæra 3/2013