6 minute read
Klimaforandringer
from Adventnytt 2021 11
by Widar Ursett
i lys av profetiene og den store strid mellom godt og ondt
Av Paul B. Petersen, prest i København og Holbæk menigheter
Advertisement
Bibelen legger ikke skjul på at vi blir holdt ansvarlige for vår handlemåte. Gud har gitt oss frihet, og frihet innebærer ansvar. De bibelske profetier setter fokus på dommens dag, på hva som ofte kalles Herrens vredes dag, hvor Gud både befrir og krever til regnskap, både utdeler belønning og ødelegger «dem, som ødelegger jorden». Nå kommer ansvarets time.
Taler det profetiske ord også om klimaforandringer? Hører det med til «å ødelegge jorden»?
Bibelens kall til å vise respekt og vise omsorg for naturen er tydelig. Vi ble skapt til å vokte den (1 Mos 1,28; 2,15), på sabbatsdagen ber Gud oss om også å la dyrene ha fri (2 Mos 20,11), og den dyrkede jord skal hvile i sabbatsår og jubelår (3 Mos 25,1-12). Profetene løfter, som Habakkuk (Hab 2,17), deres røst mod de fiender som i deres streben efter makt ødelegger naturen (her Libanons trær), og mishandler dyr. Utnyttelse av mennesker, dyr eller naturen generelt til personlig vinning, er innlysende moralsk galt, og også på det området vil Gud kreve mennesket til ansvar. Og i profetienes til tider meget symbolske verden, er mange henvisninger umiddelbart knyttet til naturfenomener. Hungersnød og jordskjelv hører til de generelle tegn, som karakteriserer en døende verden (Matt 24,7). Der vil skje tegn i sol, måne og stjerner, og jord og himmel vil bli rystet. Slike uttrykk gjenfinner vi i mange nytestamentlige tekster (Matt 24,29; Hebr 11,26-27; Åp 6,12-13), ofte som et ekko av Det gamle testamentes beskrivelse av «Herrens vredes dag» (Jes 13,10.13; 34,4 mfl .).
Innebærer disse profetier også vår tids klimaforandringer?
Bibelen er ikke alltid særlig detaljert når det gjelder fremtidsutsagn. Vi finner ingen direkte beskrivelse av de store verdenskrigene, atombomber, den teknologiske utvikling eller menneskets reise til månen. Intet direkte er sagt om 11. september, krigene i Irak mod Saddam Hussein, mordet på John F. Kennedy osv. Det er intet tydelig sagt om koronapandemien heller. Og som tiden går, og vi ser tilbake på begivenheter som syntes å ha hatt enestående betydning da de fant sted, endrer vårt perspektiv seg. Troende mennesker verden over var for ikke lenge siden veldig opptatt av Saddam Husseins rolle i profetien – hvem husker ham nå? Adventister var for et par generasjoner siden enormt fokusert på Tyrkias rolle i det profetiske bildet – hvem regner det for viktig i dag? Det er godt og viktig å være opptatt av de store verdensbegivenheter – vi lever tross alt i deres skygge! Og det er betydningsfullt at vår kultur etter å ha vært svært innadvendt og psykologisk granskende i en periode, er bedre i stand til å se utover og være oppmerksom på menneskehetens globale utfordringer. Nettopp den kjensgjerning at vi i dag står overfor en global krise, er med til å underbygge vår tro på at vi lever i den siste fase av jordens historie.
En risiko
Men som kristne løper vi en risiko hvis vi i vår iver over det profetiske ord, hele tiden leser de øyeblikkelige utfordringer og medienes overskrifter inn i Bibelens beskrivelse av avslutningen på den store strid mellom godt og ondt. Det kan være at vi ikke bare mistolker ordet, men at vi overser det mest betydningsfulle.
Guds hensikt med profetier er dypsindig, men klart uttrykt av Jesus selv til sine disipler under påskemåltidet:
”Jeg sier det til dere allerede nå, innen det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er den jeg er“
(Joh 13,19).
Formålet med profetier er ikke en detaljert kalkyle av fremtiden. Jesus gir oss profetier for at vi, når de blir oppfylt, kan se tilbake, forstå, hvor vi befinner oss i kjeden av historiske profetier, styrke vår tro på hans guddomsmakt og få tillit til hans ledelse også i fremtiden. Nettopp derfor har vi som en menighet avvist og må stadig avvise alle utregninger av tidspunktet for prøvetidens opphør eller for Jesu gjenkomst – hva enten det var forrige år i mai, om fem måneder eller i det minste innen år 2027,
som forskjellige populære sensasjonspredikanter har forkynt de siste årene.
Finnes det da ikke profetier om fremtiden?
Jo, men Gud tegner ikke alltid det detaljerte bildet. Han trekker de store prinsipielle linjer. Den store strid mellom godt og ondt dreier seg jo ikke om oljekrise i Midtøsten, ti eller flere nasjoner i EU/ EF, israelere mot palestinere, japanere eller kinesere som «den gule fare» mot vesten, eller andre av de fokuspunkter som noen kristne i min tid har hatt i deres tolkning av profetiene.
Den store strid er en kamp mellom Jesus og Satan. Det er en kamp mellom godt og ondt, som foregår helt inn i mitt eget sinn, og Guds kall til deg og meg er å stå på det godes side, å treffe et valg for det gode mot det onde, mot selviskhet, utnyttelse og ødeleggelse.
Har miljøproblemer og klimakrise så en rolle i denne strid? Ja, i den utstrekning disse globale utfordringer er skapt av og stadig forsterkes av selviskhet, griskhet og manglende respekt for Guds skaperverk. Selv om Bibelen ikke inneholder noen spesifikk profeti om den globale klimasituasjonen, er vi også i dag blitt bedt om å verne om den verden Gud har betrodd oss, og løfte vår røst mot den skadelige ødeleggelse av ressurser og utnyttelse av andre mennesker som menneskelig synd, egoisme og griskhet forårsaker. Det skal vi gjøre samtidig med at vi løfter våre øyne mot himmelen (Luk 21,28) og med lengsel forventer og ivrig forteller at Jesus er på vei.
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Paul B. Petersen
Midt-Amerikansk union vil ordinere kvinnelige pastorer
13. september 2021 vedtok et overveldende flertall av delegatene på Midt-Amerikansk unions generalforsamling å åpne for ordinasjon av både menn og kvinner til pastortjeneste.
MAUs sentralstyre stemte allerede den 8. mars 2012 «for å støtte ordinasjon av kvinner i pastoral tjeneste», men det ble ikke gjort noen konkrete tiltak de ni årene som fulgte. I regi av administrasjonen i MAU ble det i 2018 bestemt å ta spørsmålet opp til diskusjon på generalforsamlingen nå i 2021.
Gary Thurber, som ble gjenvalgt som MAU-president i går, forklarte før avstemningen, at hvis et flertall av delegatene stemte for å tillate ordinasjon av kvinner, ville det likevel være opp til hvert distrikt i unionen å avgjøre om de ville innstille kvinner til ordinasjon.
Til slutt stemte 82 prosent av delegatene for følgende anbefaling: «Midt-Amerikansk union anerkjenner retten og ansvaret hvert lokalt distrikt har til å forberede og innstille navn til ordinasjon, og vil vurdere alle innstilte personer til ordinasjon som er innsendt av de respektive lokale distriktslederne.»
Thurber uttalte også at på grunn av avstemningen fra Generalkonferensen om denne saken, ville den kvinnelige pastorens ordinasjonsinformasjon ikke bli anerkjent av verdenskirken, men ville bare være gyldig i Midt-Amerika-territoriet eller noe anne distrikt i NordAmerikansk divisjon som har valgt å ordinere sine kvinnelige pastorer.
Thurber la til: «Jeg håper vi vil holde armene rundt hverandre, og når vi går fra dette stedet, vil vi sende et budskap til våre kirker om at Midt-Amerikansk union er syvendedags-adventist helt igjennom, elsker verdenskirken og er takknemlig for å være en del av den.»
Det ble også lagt merke til at G. Alexander Bryant, som er divisjonsleder i Nord-Amerika, uttrykte sin fulle støtte til ordinasjon av kvinner i diskusjonen før avstemmingen.
Fra nyhetsmelding i «Adventist Today» på atoday.org