8 minute read
Vi minnes
from Adventnytt 2021 11
by Widar Ursett
Eli Høstad Mikkelsen, Mjønda-
len menighet, døde 4. september, 72 år gammel. Hun vokste opp i Trondheim. I forholdet til Adventistkirken, var det en spennende møteserie ved Th. Gunn Paulsen som vakte hennes lengsel etter en dypere forståelse av Bibelen, og den 28. april 1973 ble hun døpt av pastor Kåre Kaspersen. Eli tok utdanning ved Skodsborg fysioterapiskole fra 1973-77. Under et påskestevne på Gol, traff hun Roald, som hun giftet seg med den 30. juni 1981. I 1984 ble Eli gravid, og den 3. februar 1985 ble tvillingene David og Johannes født på Stord sykehus.
Advertisement
Eli hadde en sterk tro, og var misjonsrettet i alt hun drev med. Følgende menigheter har nytt godt av hennes uselviske tjeneste i denne rekkefølgen: Trondheim, Skodsborg, Trondheim, Betel i Oslo, Strømmen, Haugesund, Hokksund, Hardanger/Voss, Gjøvik, Haugesund, Hokksund, og til slutt Mjøndalen.
Eli var alltid aktiv, og utrolig nok var hun i full jobb helt til for et par år siden. Det var vanskelig å tro da man så henne ligge på Modumheimen de siste ukene. MSA var diagnosen, en sjelden og forferdelig sykdom, der livet sakte men sikkert ebber ut.
Minneseremonien ble holdt i Adventistkirken den 13. september. Begravelsesfølget kjørte så til Vestre Spone kapell, der Eli ble lagt til hvile inntil Jesus på oppstandelsens dag, kaller henne tilbake til livet – ja, det evige liv. Vi lyser fred over Eli Høstad Mikkelsnes gode minne. Reidar J. Kvinge
Harry Carstensen, Betel me-
nighet, døde brått den 30. august. Sammen med kona, Eva, var han på fjelltur med en pensjonistgruppe, da han ved frokosten på hotellet fikk et illebefinnende med hjertestans. Livet stod ikke til å redde. Det var et sjokk for Eva og gruppen de var sammen med. Alle var vante og aktive personer som elsket å gå i fjellet og i naturen, så på en måte kan man si at Harry var i sitt rette element, da livet fikk en brå og uventet utgang.
Harry var født den 19. april 1932. Han var født og oppvokst i Oslo, fikk solid teknisk utdannelse, og var en hendig og nevenyttig fagmann. Han ble gift med Eva, og sammen fikk de to døtre. Familien kom i kontakt med adventistmenigheten gjennom godt vennskap og naboskap med Gerd og Helge Thorbjørnsen, og Harry ble døpt av Rolf Kvinge og tatt opp i Betel menighet den 15. desember 1978. Harrys kristentro var preget av sunn refleksjon og medmenneskelighet. Hans store interesse og hobby var seiling, og familien ferierte i seilbåten hele sommeren, med turer langs norskekysten, til Sverige, Danmark og helt til Finland. Gjennom seilermiljøet fikk de mange venner som hadde stor nytte av Harrys ferdigheter. Ved bisettelsen i Bryn kirke på Rykkinn den 7. september, forrettet kirkens lokale prest, Eike Ziller-Off, og minnet oss om Guds løfter om oppstandelse, gjensyn og evig liv. Vi deler sorgen med Eva og døtrene med sine familier, men vi deler også håpet og ser fram til den dag da sorg og død ikke skal være mer. Vi lyser fred over Harrys gode minne.
Reidar Olsen John Egil Aronsen ble født den
4. august 1934 i Frydenlund i Østfold, og sovnet stille inn på helsehuset i Halden den 11. august, omkretset av sin nære familie. Han kom fra en familie med seks barn, hvor John Egil var den yngste. Han utdannet seg til hjelpepleier, tok handelskole, og hadde sin arbeidsplass i Halden kommune.
Den 3. juli 1954 giftet han seg med Reidun Liv Marie Johannessen, og sammen fikk de sønnen Tom, og datteren Nina Elisabeth. Etter som tiden gikk, ble de besteforeldre til fire og oldeforeldre til tre.
Adventkirken i Halden ble velsignet med to nye medlemmer da de ble døpt av pastor Kåre Kaspersen i 1963. John gjorde sin tjeneste i menigheten som kasserer, menighetstjener og ikke minst, menighetens sjåfør. Han brukte sitt omsorgstalent ved å hente og kjøre hjem dem som hadde vanskeligheter med å komme til menigheten.
Vi som i den senere tid har engasjert oss i menigheten i Halden, savner de to som hadde faste plasser fremme på høyre side når vi kommer inn i kirkesalen. Her satt John Egil andektig alene, mens kona Reidun ordnet med lys og pynt i salen før hun satte seg.
Koronaepidemien gjorde at salen i Adventkirken i Halden ble uttynnet Med familien Aronsens alderdom og sykdom ble den enda tynnere. Vi savner de to som satt foran på høyre side, og de fine lampettene ble sjelden tent.
Noen av oss fra menigheten besøkte John Egil på Helsehuset i Halden, hvor den nærmeste familien våket over ham mens han ennå hadde puls. Alt tok slutt den 11. august.
Minnestunden fant sted i Asak kirke 26. august. Vi lyste fred over John Egil Aronsen på Os kirkegård og gledet oss over ham som har nøkkelen til døden og dødsriket og vil bruke den. Finn Myklebust
Berit Wegner Mæland ble født
den 16. desember 1922 på Randøy i Ryfylke. Hun var tre år da familien flyttet til Haugesund, hvor de ble adventister. Hun selv ble døpt og tatt opp i menigheten i 1939.
Som ungpike dro Berit til Onsrud Misjonsskole, hvor hun gikk et år. Senere reiste hun til Oslo og jobbet på Kurbadet. Der var også kjæresten hennes, Odd Johan Mæland, som utdannet seg til fysioterapeut. Etter at de ble gift, drev de fysikalsk institutt i Sauda i sju år. Der ble også Odd Johannes og Claus Morten født. De flyttet til Haugesund i 1953, og her ble datteren Anne Marie født i 1957.
I 1967 begynte Berits mann å pendle til Kongsvinger for å drive fysikalsk institutt, og Berit tok handelsskolen for å kunne føre regnskapet. Hele familien flyttet dit i 1969. I tillegg til regnskapene, jobbet Berit flittig i hagen til det store huset de hadde kjøpt, og skapte en fin park rundt seg. I 1975 døde mannen hennes av en tumor i hodet.
Berit begynte kort tid etter på hjelpepleierutdanning, og fikk jobb på Kongsvinger Sykehus. Hun elsket å arbeide med hendene, og tok en utdanning i veving. Hun lærte seg også engelsk, og fikk anledning til å reise, blant annet til Sri Lanka.
Da hun ble pensjonist i 1990, flyttet hun tilbake til Haugesund. Hun fortsatte med hagearbeid og all slags håndarbeid, og nøt å kunne dra til hytten i Tysvær. Barnebarna koste seg når de kom på besøk, og etter hvert ble det også oldebarn. De siste årene var helsen en utfordring, og hun sovnet stille inn natt til fredag den 9. september, nesten 99 år gammel.
Berit vil bli husket av hele familien og av menigheten i Haugesund for å ha et stort hjerte, et vennlig smil, gavmildhet og humor. Vi sa «på gjensyn» til Berit på Vår Frelsers Gravlund og lyste fred over hennes gode minne. Lars Dorland Unni Riibe ble født i Målselv 20. april 1926, som den femte av seks søsken. Moren døde allerede da Unni var 4-5 år. Hun ble adoptert av tanten og onkelen, Konrad og Therese Holm, og vokste derfor opp i Hammerfest sammen med fire nye søsken. Under krigen ble familien evakuert til Fygle i Lofoten.
Unnis nye familie var adventister. Hun følte seg sterkt knyttet til adventistsamfunnet. Etter hvert flyttet hun til Oslo og ble døpt der i 1947.
I Oslo traff hun også Lars, som hun giftet seg med i 1950. Under årene i Oslo utdannet hun seg til kosmetolog og fotpleier ved den franske skolen.
Unni og Lars bosatte seg i Stamsund hvor Lars kom fra, og her kom tre barn til verden: Lars Eirik i 1954, Sissel i 1955, og Carl Martin i 1961.
I 1997 døde Lars og Unni ble enke. Hun ble boende i Stamsund til 2001. Da flyttet hun til Hønefoss, hvor hun bodde sammen med sønnen, Lars Eirik. Dermed ble det mulig å bli boende hjemme selv etter at hun ble skrøpelig.
Selv om livet ga Unni noen utfordringer, preget det henne aldri. Hun var opptatt av å se de gode ting i livet. Hun kunne ha sterke meninger, men hun snakket aldri stygt eller nedsettende om andre. Hun trivdes sammen med mennesker og smilte stort når hun fikk besøk. Hun var alltid opptatt av at de hun var glad i, skulle ha det bra, og fokuserte ikke på seg selv. Barna og barnebarna kom alltid først. Hun stilte opp også når det kunne koste henne mye. 4. september sovnet Unni inn, 95 år gammel. Hun døde i troen på sin frelser. Bibelens håp betydde mye for henne. Troen var personlig og dyrebart, og hun snakket gjerne om den. Bisettelsen fant sted i Hønefoss krematorium fredag 10. september der undertegnede forrettet.
Vi lyser fred over Unni Riibes minne.
Daniel Pel Martha Tonstad, Sandnes
menighet, døde den 3. september. Hun sovnet fredfullt inn med flere av sine nærmeste hos seg. Martha ble født den 18. desember 1938, i Josdalfamilien på Tonstad. Der hadde hun sin oppvekst, skolegang og ungdomstid. Hun ble gift med Karl Tonstad, som hadde bakgrunn i adventistmenigheten, og som etter et opphold på sjøen, revitaliserte sitt menighetsforhold og ble døpt med troens dåp og opptatt i menigheten. Martha kjente også kallet om å ta sin kristentro på alvor, og følte det riktig å være et godt og ansvarlig eksempel for sine barn. Så hun ble døpt den 7. juli 1967, sammen med sin mor og svoger, og ble medlem av Sandnes menighet.
Martha og Karl fikk åtte barn, og det tok selvsagt mye av hennes tid. Hun tok ansvar, først og fremst på hjemmefronten, men også som lærer i barnesabbatsskolen og andre avdelinger i menigheten. En treffende beskrivelse på henne, var teksten som stod i avisens dødsannonse: ‘’Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund.’’ Deres hjem var alltid åpent, alle var velkommen, barn og unge så vel som voksne. Hun hadde alltid tid til den gode samtalen. Hennes kristentro var ikke av det dogmatiske og belærende slaget, men jordnær og balansert. Det var stor sorg for alle da de mistet sønnen Kent i alt for ung alder, ikke minst et tungt slag for en oppofrende mor. Hun og Karl opplevde samlivsbrudd, og bodde i ulike boliger i flere år, men de hadde god kontakt og var solide støtter for hverandre, ikke minst den siste tiden hun levde.
Begravelsesseremonien fant sted i Soma kapell, hvor undertegnede forrettet. Flere av hennes barn og Karl deltok med sang og gode ord. Det var også vakkert og rørende å høre et av oldebarna synge solo, en vakker hyllest til den kjære oldemoren. Nå har Martha fått hvile, og vi ser fram til oppstandelsen. Vi lyser fred over et kjært og godt minne.
Reidar Olsen