Brannsikkert

Fyr bål trygt og smart – vi lærer deg hvordan

Tekst: Olof Lange / Fotograf: Sofia Sjöberg & Erik Nylander

Lenge etter at du har tatt av deg skoene, henger lukten av røyk igjen i klærne og vekker minner om nærvær og frihet. Blikket fester seg i den rolige, pulserende gløden og man kjenner at hvilepulsen er nær.

Mennesket har en lang og nær historie med ilden. Da vi temmet ilden, fikk vi lys, varme og beskyttelse mot rovdyr, og med oppvarmede karbohydrater og proteiner i magen, kunne vi formere oss og spre oss over hele kloden.

Ilden er fortsatt viktig for mennesket, ikke minst når vi er ute i naturen. Men hvorfor brenner det egentlig, og hva trenger du å vite for å fyre bål – og for å holde flammen i live?

Brensel,oksygenogvarme

For at det skal brenne, er det behov for brensel, oksygen og varme, og i likhet med en trebent stilling kollapser flammen hvis ett av bena mangler. Med riktig balanse brenner det bedre.

Vi starter ved å tilsette varme, men en enkelt gren brenner ikke lenge siden varmen etterhvert forsvinner. Grener som ligger tett varmer opp hverandre slik at prosessen fortsetter.

I varmen nedbrytes større molekyler i treet til pyrolysegasser, som faktisk er det som brenner.

Oksygen er nødvendig for forbrenningen i seg selv. Den varme røyken stiger og frisk luft suges inn, men for å tenne den må vi ofte hjelpe til litt.

Forbredelse

Samle grener langs stien slik at du kan fyre bål umiddelbart ved ankomst, rundt kjente bålplasser er det ofte mangel på brensel. Grener på bakken og grener med bark er vanligvis fuktige eller råtne, se etter grener uten bark som står fritt i luften. Tre som knekker med en skarp lyd er bra brensel. Hvis overflaten er våt, er treet vanligvis tørrere inni. Tørre kvister kan nesten alltid bli funnet lengst ned på stammen til en gran.

Forbered ildstedet med brenselet og pass på at flammen ikke kan spre seg. Fjern brennbart materiale og kjenn etter hvor fuktig jorden er. Under tørke trenger regnet knapt inn i bakken og i skog eller torvmark kan gløden brenne lenge i tørre røtter.

Hvagjelderuteinaturen?

Allemannsretten tillater deg ikke å skade levende trær og busker for å fyre bål, de spiller en viktig rolle i økosystemet. Tenn aldri et bål direkte på steinheller - steinen sprekker og kan aldri bli hel igjen.

Nasjonalparker, naturreservater og andre naturvernområder kan ha forskjellige regler om bål. Fylkesnemndene og kommunene har lokal informasjon om bål og midlertidige brannforbud.

Fyre

Start lite og tørt, og bygg deretter opp ilden når den kommer seg, med større pinner som også kan være våtere. Tynne kvister tar lett fyr, men brenner også raskere. De vanligste fallgruvene er å ikke ha nok lite materiale til å begynne med, eller å legge på for mye slik at flammen kveles.

Never, kongler eller tjæreved er ikke nødvendig for å lage et bål, men gjør det lettere under vanskelige forhold.

Åfyremedtennstål

Tennstål holder lenge og fungerer i alle temperaturer, også om det er vått. Det krever erfaring å få det til å fungere optimalt, så øv når du har muligheten.

Gnistene fra stålet er 3000°C, men det er også behov for et pulverisert materiale som kan antennes. Det ytterste laget av bjørk eller tjære som legges i en liten haug er perfekt. Prøv også med tistelfrø eller strå/gress. - Ta støtte med enden av stålet og trekk ned langs stålet med knivryggen. Fungerer perfekt for å tenne never eller tjære. - Hold kniven stødig og trekk i stedet stålet mot deg. Metoden er bra når du mangler støtte og når brenselet er vanskeligere å nå.

Bål

Vinden kan holde bålet i gang - eller være et problem når det blåser for mye. En grop i sand eller snø gir ly, men kan samtidig føre til at flammen får for lite oksygen. Det løses enkelt med en luftkanal.

Tynne kvister trenger plass til å brenne godt, men tykkere grener kan være nærmere hverandre. Å brenne vått eller fuktig tre gjøres med forsiktighet og mye varme, og veden holder da lenger.

Pagodebål

Pagodebål er en båltype som er lett å tilpasse. Veden er stablet lagvis som en tømmerhytte, slik at flammen er jevn og god til å lage mat på. Grenene fungerer også som vindbeskyttelse for de første flammene.

- Start med to grove grener parallelt med hverandre, knapt en grenlengde fra hverandre. - Legg neste runde på tvers nær endene, slik at det dannes en firkant - Fortsett oppover med gradvis tynnere grener i form av en maya-pyramide. - Tenn fra toppen for et langvarig og vedlikeholdsfritt bål med lite røyk. Flere grener i hvert lag gjør brannen veldig varm og kraftig.

eller

- Bygg opp bålet rundt flammen, slik at flammen brenner utover og tørker fuktig ved før den tar fyr.

Hvorforrykerdet?

Ikke sant det alltid føles ut som at røyken blåser rett i øynene på deg? Men hvorfor ryker det? Ved perfekt forbrenning er det bare usynlig karbondioksid og vanndamp som er igjen. Men ingen ild er perfekt og det dannes røyk som er en kompleks blanding av uforbrente gasser og partikler som tjære og sot. Mange av dem er giftige, og som advarsel stikker røyken i øynene.

Hvakandugjøremedrøyken?

Først og fremst kan du gå bort fra røyken og deretter forbedre forbrenningen basert på brensel, oksygen og varme. Ligger grenene for tett uten oksygen eller med for stort mellomrom slik at de ikke varmer opp hverandre? Har du brukt for mye fuktig brensel på en gang? Tørk og varm fuktig ved ved siden av bålet, og legg på nye pinner først når flammene har brent opp de gamle, slik at du unngår mye av røyken. Tenk omvendt hvis du er i nød og trenger røyk å signalisere med, våte blader og friskt gress på en jevn flamme gir veldig tykk røyk.

Utelivetsluksus

Når bålet knitrer, spiller det ingen rolle om du sitter alene på en øy eller med familien rundt en grillplass i nærheten av byen. Ettersom bålet ikke lenger er en nødvendighet i hverdagen, har det i stedet fått en status som livskvalitet og luksus. For mange er fyring av bål synonymt med friluftsliv - vi lengter ikke bare etter naturen, vi lengter etter å fyre bål.

” Samle grener langs stien slik at du kan fyr bål umiddelbart ved ankomst, rundt kjente bålplasser er det ofte mangel på brensel”