20 minute read
Nyheter
ADRA engasjerer alle
Av Atle Haugen
For andre år på rad ble Hjelpeaksjonen markert med en direktesending på nett fra Adventistkirken i Mjøndalen. Innslagene i programmet den 13. november, vitnet om et stort engasjement for ADRAs arbeid. Menigheter, skoler og ildsjeler rundt om i landet, demonstrerte stor oppfinnsomhet og aktivitet for å skaffe midler til saken. Ekstra kreativitet har vært særlig viktig nå som pandemien har gjort den tradisjonelle bøsseinnsamlingen til Hjelpeaksjonen vanskeligere.
Samtidig som Hjelpeaksjonen hver høst er viktig for ADRA, minnet blant annet Per de Lange om hvor viktig disse høstaktivitetene er for å gjøre menigheten kjent, og knytte vennskap i lokalmiljøet.
Marie-Luise Saunes fra Ålesund illustrerte noe av dette. Hun ser ikke så godt lenger, og å gå er heller ikke like enkelt, men fortsatt kommer hun seg ut i nabolaget for å samle inn penger. – Å, er du allerede her igjen, sier folk som er vant til at hun kommer hver høst. Flere som går i faste distrikter fra år til år, erfarer lignende. Willy Hugstmyr er heller ingen ungdom lenger. Men med litt hjelp fra andre i den lille menigheten på Senja, har de dette året samlet inn over 200.000 kroner, fikk vi høre.
Barn og ungdom følger godt etter de eldre. Skolen og menigheten i Bergen arrangerte markedsdag med mange kreative innslag. Det innbrakte 430.000 kroner til prosjektene ADRA fokuserer på i år. Vi fikk også glimt av baklukeloppis, sponsorløp og andre kreative tiltak fra menighetene og skolene i Mjøndalen, Sauherad, Oslo, Arendal, Tyrifjord og Mysen. Og hvorfor ikke feire fødselsdagen med et ADRA-selskap? Tvillingene Jan og Erik Fossum fra Mjøndalen menighet fylte 80 år, og arrangerte like godt 160-årsjubileum hvor de ønsket seg gaver til ADRA. Det innbrakte mer enn 20.000 kroner. Mange andre gjør lignende, og noen benytter også Facebook til slik innsamling.
Musikalsk var det barn fra Rosendal skole under ledelse av Linda Broomé, som friskt innledet med budskapet om at «Alle kan dele noe». Sanggruppa Dissonans minnet om at «Noen må våke i verdens natt». Sandra Lungu fra Tyrifjord menighet, spilte piano og sang duett med sin søster Eileen, som også bidro med vakker panfløyteklang. Det var også musikalske innslag fra blant annet Bergen, Harstad, Arendal og ikke minst barnekoret fra Sauar skole, som ville «smitte oss litt med ekte glede.» Særlig rørende for mange, var sanginnslaget fra jentene på Keep Girls Safe i Thailand. Det er et prosjekt som har inspirert mange til innsats for ADRA.
Fokus for Hjelpeaksjonen i 2021 har vært utdanning i Myanmar (Burma). Saw Brown er bosatt i Harstad, og kommer opprinnelig fra Myanmar. Han sendte en gripende hilsen med takk for hva ADRA gjør for mennesker i hjemlandet hans.
Programlederne Gry Haugen fra ADRA, og Yngvar Børresen fra Moss menighet, ledet sendingen trygt i havn sammen med teknisk stab fra Hope Channel og Mjøndalen Adventistkirke. Programmet binder sammen menigheter fra hele landet, og inspirerer til trofasthet, raushet og samfunnsansvar, som er fokus i langtidsplanen for Adventistkirken i Norge. Sendingen markerte også slutten på årets bønneuke – og begynnelsen på Global uke mot moderne slaveri.
Mens sendingen pågikk, ble det også arrangert en nettauksjon. Flotte gaver i form av maleri, fotografi, tepper, krukker, Lego-Jesus (!), puslespill med mer, innbrakte til sammen kr 61.400. Totalt i løpet av denne ene kvelden, kom det inn ca. kr. 140.000 til ADRAS arbeid.
Julebord i Fredrikstad vegetarmatklubb
Fredrikstad vegetarmatklubb ble opprettet etter flere vegetariske demonstrasjonskurs i Adventistkirken i årene 2014-2015. Klubben har årsmøte hvert år, og annet hvert år velges formann, sekretær og kasserer. Medlemstallet har variert litt siden starten, men ligger for tiden på ca 15 medlemmer, hvorav to tredjedeler ikke er adventister.
Vi har seks møter i året og et av disse er julebord. I år ble julebordet avholdt 24.november, hvor vi serverte vegetarisk festmat. Under normale omstendigheter ville vi hatt annonsert begivenheten på vår Facebookside, men på grunn av pandemien valgte vi å ligge lavt, og kun invitere gjester fra vår nærmeste bekjentskapskrets.
Kvelden ble svært vellykket. Vi startet i sofakroken i menighetssalen med at undertegnede ønsket velkommen og delte noen tanker fra sin barndoms jul og adventstid. Videre fokuserte vi på barnet som kom og ble født i en stall, og ikke minst på vår menighets adventstid som er hver dag, hvert år, idet vi venter på Jesu annet komme. Tekster fra Joh 14,1–7 og Åp 21,3–4 ble lest i denne forbindelse.
Vi hadde en hyggelig kveld sammen. Vi koste oss med den gode maten, og praten og latteren satt løst. Tiden gikk fort, og ingen virket å ha lyst til å avslutte og bryte opp den fine stemningen. At julebordet derfor gikk litt på overtid, var det ingen som klaget på.
God mat og god stemning ved julebordet til Fredrikstad Vegetarmatklubb.
Julemesse og konsert for geitebank
Sør-Karmøy Adventistkirke har også dette året arrangert julemesse i den vakre lille kirken i Skudeneshavn. Mari Johanne Tjøsvoll fra menigheten, forteller at de solgte strikke- og hekleprodukter, engler av tre, lykter, malerier, blomster og plommegløgg. I tillegg ble det solgt kaker og pizza, som folk kunne ta med seg. Mari forteller videre: «Riktignok kom det ikke fullt like mange mennesker som tidligere år, men det kom likevel folk innom nesten hele tiden, også noen som aldri har vært på messa tidligere.» Resultatet ble om lag 30 000 kroner som menigheten velger å øremerke til et geitebankprosjekt i regi av ADRA. Dette er fast tradisjon for denne menigheten – og det har blitt mange penger til «geiteprosjekter» i løpet av årene.
Samme helgen kom Silja Leknes med venner og arrangerte konserten «Adventstoner». Frelsesarmeen i Skudenes lånte ut sitt lokale gratis, og de fremmøtte kunne nyte vakkert fremført musikk sammen med fine ord og tanker, forteller Tjøsvoll fra Sør-Karmøy. Gry Haugen, ADRA
Dåp i Bergen
Den 27. november var det dåp i Bergen Adventistkirke, der familie, venner og menighet kunne feire Juni Hersviks bestemmelse om å følge Jesus.
Elleve norske adventister har kvalifisert seg til å bruke Prepare-Enrich®
Adventistkirken i Norge hadde frem til torsdag 4. november 2021 kun tre pastorer sertifisert til å bruke Prepare-Enrich®-verktøyet for ekteskapsrådgivning. Og selv om det er mulig å få opplæringen og sertifiseringen på nett, ble alle pastorene i Norge nå invitert til å delta på kurs med Elaine og Willie Oliver. Olivers var i Norge for å tale både på SABUs lederkonferanse, og på ekteskapshelgen unionen arrangerer. På grunn av deres langvarige gode forhold til både grunnleggeren og de nåværende eiere av Prepare-Enrich®, kunne de tilby opplæringen også til pastorer i Norge. 10 pastorer og en pedagog deltok, i tillegg til to som allerede er lisensierte, men som benyttet anledningen til å friske opp kunnskapene sine. Prepare-Enrich® er et av de best dokumenterte verktøyene som eksisterer for å hjelpe par til å ha det godt. De statistiske redskapene som ligger i bunnen av Prepare-Enrich®, er mye brukt i vitenskapelig forskning ved universiteter over hele verden. Partnerne fyller ut et spørreskjema hver for seg, svarene behandles, og den resulterende rapporten viser både parets styrker og mulige vekstområder. Rapporten kan ikke forutsi hvor lykkelige paret vil bli i ekteskapet, men den gir et pålitelig øyeblikksbilde av forholdet deres. Den viser hvilke områder de vil ha nytte av å snakke nærmere om, og hvilke ferdigheter de vil ha glede av å øve på. Det finnes også en veldig god arbeidsbok med øvelser som parene kan gjøre sammen. Denne finnes til og med i egen adventistversjon. Veilederne får tilgang til etter- og videreutdanning både gjennom videoer og andre nettressurser.
«Vi er veldig glad for at vi kunne tilby denne sertifiseringen til så mange,» sier Harald Giesebrecht. «Dette er et utmerket redskap for både forlovede, ektepar og for de som får lov å være medvandrerne deres.»
Ekteskapshelgen på Sundvolden
Av Harald Giesebrecht
«Vi har lagt merke til at de som kommer på slike ekteskapshelger vanligvis har ganske gode forhold,» sa Willie og Elaine Oliver ved starten av ekteskapshelgen på Sundvolden Hotel, den første helgen i november. Da hadde de allerede rukket å lære seg navnene på alle deltakerne og snakket med nesten alle parene.
«Alle har utfordringer. Det finnes ingen perfekte ekteskap fordi det ikke finnes perfekte mennesker,» fortsatte de. «Men dere har valgt å investere i forholdet deres ved å komme hit. Har dere noen problemer, håper vi å gi dere redskaper som vil hjelpe dere å løse dem. Har dere et godt forhold, håper vi at denne helgen vil hjelpe dere å ta det opp ett nivå.» Det virker som de lyktes.
«En fantastisk mulighet til å fornye forholdet,» skrev en deltaker etterpå. «Veldig oppmuntrende og styrkende for oss som et par,» skrev en annen. «Den beste parweekenden jeg har vært på.». Og slik fortsatte det bare. «Inspirert. Velsignet.» «Flotte redskaper å ta med videre.» «Så takknemlig. Kan vi begynne å ha disse helgene årlig?» Svært mange takket også Willie og Elaine for deres autentiske og jordnære undervisning, og for å se den enkelte og lære navnene deres!
Den norske union (DNU) arrangerer ekteskapshelger annet hvert år. DNU betaler deler av hotelloppholdet for deltakerne (hotellet hadde skrudd opp prisene kraftig etter koronaen) samt alle andre arrangementsutgifter. Pastorektepar får alle utgifter dekket. For som Willie og Elaine påpekte igjen og igjen: Om vi har sterke ekteskap, har vi en sterk menighet. «Om Guds prinsipper fungerer i ekteskapet, fungerer de overalt. Lykkelige kristne ekteskap vitner sterkere for Gud enn alle taler som kan holdes.» Denne gangen var vi så heldige å få besøk fra Generalkonferensen i USA, som også dekket både reise og opphold for foreleserne.
Unge par i Norge tenker tydeligvis ikke at slike helger er for de som har problemer. De unge er ikke redde for å investere og få hjelp til å gjøre samlivet enda bedre. Av 48 deltakere var 25 under 33 år. Mange av parene hadde også stor glede av å henge med hverandre i hotellets koselige salonger, rundt måltidene eller i boblebadet under stjernehimmelen. «Jeg blir stolt av at kirken min investerer i ekteskapene på denne måten!» konkluderte en av deltakerne.
Av Gunhild Frantzen
Det var 17. juli sist sommer at Namdal menighet første gang fikk besøk av en kurdisk familie som kom til Verdal som kvoteflyktninger. De flyktet fra Syria på grunn av borgerkrigen, og har levd som flyktninger i Libanon i mange år.
Libanon er det landet i verden som har flest flyktninger per innbygger, og det fører til at det er vanskelig for flyktningbarn å få gå på skole. Men barna i «vår» familie var heldige og fikk gå på en skole drevet av ADRA! De var muslimer, men all den hjelp de fikk og vennlighet de ble møtt med, gjorde et så sterkt inntrykk at hele familien på fire i dag er glade adventister. De er svært takknemlige for å ha fått hjelp til å forstå at Gud er mye «snillere» enn de trodde før. Dette ønsker de å holde fast på, så hver sabbat deltar de elektronisk på møter med sin menighet i Libanon.
Hovedgrunnen til at de havnet i Verdal kommune, er at flere i storfamilien deres har bodd i dette området noen år, etter å ha kommet som flyktninger til Norge gjennom Russland. Disse familiemedlemmene er fremdeles muslimer, og har aldri tidligere hørt om ADRA eller SDA. Men «vår» familie har et brennende ønske om å fortelle dem om hvor god Gud er, og hva han har gjort for alle mennesker gjennom Jesus.
Da de besøkte oss i Namdal, spurte de om ikke vi kunne hjelpe dem med dette, og arrangere ungdomstreff i kirka. De ønsket at deres familiemedlemmer kunne få treffe norske SDA-ungdommer og bli venner, være med på sosiale aktiviteter, og få høre litt om Jesus og kristen tro. Det første treffet måtte helst skje mens det fremdeles var sommerferie, slik at de kunne være flere dager.
Namdal menighet er bitteliten, også i norsk sammenheng, og vi hadde ingen pastor før utpå høsten en gang, til å kunne hjelpe oss. Vi har ikke mange ungdommer, ingen som har erfaring med å planlegge et slikt treff, og slett ikke noen som kunne ta på seg ansvaret for å lage mat til en stor gjeng med sultne ungdommer. Men når noen spurte oss om å gjøre noe sånt for Gud, så måtte vi, med skrekkblandet fryd, svare ja, og velge å la Gud åpenbare muligheter for oss i stedet for at vi bare skulle se på alle begrensningene.
For tre år siden velsignet Gud oss på mirakuløst vis med et nytt kirkebygg på landet med god plass til ute- og inneaktiviteter, og muligheter for å gi
mange folk soveplass hvis de ikke er for kravstore. Et slikt sted må brukes! Og så visste vi at første helga i august var det på møteplanen at Melissa Packer Hope fra Bergen skulle komme for å ha gudstjeneste hos oss. Så da var det bare å ta en telefon til Bergen og spørre om hun kunne hjelpe oss med å få til et ungdomstreff. Melissa er heldigvis ikke redd for en utfordring, hun kan det meste som er nødvendig, og i tillegg ville hun ha med seg to ungdommer og to barn.
Vi hoppet i det og tok sjansen på å invitere til ungdomstreff, og treff ble det! To muslimske fedre kjørte tur-retur to timer hver vei, med biler fullstappet med mat, bagasje, ungdommer og to mødre til å hjelpe til med arrangementet. Den muslimske mammaen som var med, viste seg forøvrig å være en helt eksepsjonell kokk, så maten var det ingen grunn å bekymre seg for.
Det ble ei helg fylt med lek, latter, glad sang både på norsk, arabisk og kurdisk, bibelstudium, samtaler om Gud og livet, bønn, god mat og nye vennskap. Vi var såpass mange at vi kunne dele opp i klasser for barn, ungdom og voksne i sabbatsskolen, mens gudstjenesten var for alle. Morgen og kveld var det sang, bibelstudium og bønn, der alle fikk komme med bønneønsker før flere av oss som er kristne, ba høyt. Vi lærte at de som er muslimer, må gjøre diverse forberedelser for å kunne be til Gud, og at de derfor ikke kan be når som helst slik vi kan. Men de ville gjerne komme med bønneønsker og høre på at vi ba til Gud.
Søndag morgen måtte dessverre Melissa og familien dra videre, men treffet fortsatte med en flott kanotur nedover elva Bjøra på søndagen og tur til Namsskogan familiepark mandag, før våre nye venner måtte dra hjem igjen. «Vi har hatt det så fint og vil veldig gjerne komme igjen,» var en gjenganger ved avskjeden. Så nå håper vi å få til et vintertreff, kanskje i vinterferien, samt et treff til våren når snø og is er borte igjen.
Paulus sier i brevet til efeserne at «vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Da den muslimske mammaen på slutten av treffet sa at «jeg har vært i flere kirker, men dette er første gang jeg har følt meg heime,» tenkte jeg at det Paulus sa for snart 2000 år siden, gjelder fremdeles. Gud har full oversikt og vet hva han gjør når han kaller oss til å gjøre noe for ham.
SABUs ledertreff
Rebecca Hofseth stilte følgende spørsmål til to av deltagerne på høstens ledertreff i SABU: – Hva sitter du igjen med etter å ha vært på lederkonferansen, og hvordan kan du bruke dette i din lokale menighet?
Kristoffer Robin Thunem: Noe av det mest verdifulle jeg sitter igjen med, er hvor mange gode ressurser som ligger klare til bruk på SABUs hjemmesider. De har leker og ice-breakere som kan brukes på ungdomslag, forskjellig sabbatskole-materiale, og ting til ettertanke, slik som vær-varsom-plakaten for barn.
Maria Reuter: Jeg sitter igjen med kunnskap om hvordan man kan være best mulig leder for barn/ungdom i menigheten. I tillegg har jeg fått noen gode verktøy til å kunne planlegge speideraktiviteter som er både spennende og morsomme for speiderne.
Foto: Rebecca Hofseth
For noen år tilbake ønsket pårørende og myndigheter å gå sammen om å få ned dødstallene i trafikken. Dette har vist seg å ha gitt stor effekt. Tiden er inne for å gjøre det samme når det gjelder selvmord.
Av Ruth og Arve Dyresen
Myndighetene arbeider gjennom Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved UIO for å ivareta dette viktige arbeidet. Prosjektet «Folkeopplysning mot selvmord», som er initiert av Mental Helse og NSSF, startet opp i gamle Østfold fylke høsten 2021 (Østfoldprosjektet). Prosjektet er todelt. Det består både av en kampanje rettet mot befolkningen og et opplæringstilbud for kommunalt ansatte, fastleger, frivillige og ansatte i helseforetaket.
Håp i Mørket (HIM) er blitt invitert til å delta i dette prosjektet. HIM er et forum som arbeider med selvmordsforebygging innen trossamfunn i Østfold og Follo/ Akershus, og ble startet av Paul Stronegger i Fredrikstad adventistmenighet i 2018. Arbeidsgruppen i HIM består av fire personer fra Adventistkirken, to fra Den Norske Kirke (DNK) og en fra Det muslimske samfunn (DMS).
Torsdag 11. november 2021 ble det holdt et Vivat OPS-kurs (Oppmerksom på selvmordsfare) i Adventistkirken i Fredrikstad, arrangert av HIM. Dette er et fire timers kurs som har fokus på hvordan vi skal bli oppmerksomme på selvmordsfare. Foredragene er interaktive og levendegjort med illustrasjoner og eksempler. Det blir understreket at deltakerne ikke skal bli «terapeuter» etter kurset, men få «skjerpet syn og hørsel» overfor mennesker som eventuelt har opplevd krise, forandret atferd eller trukket seg tilbake. Ønsker du å være til hjelp, må du våge å ta samtalen og utforske om det kan være fare for selvmord og forsøke å medvirke til at han/hun søker nødvendig hjelp. Alle må innlevere evaluering av kurset og mottar et kursbevis. Dette kurset må være gjennomført for å kunne ta Vivats to-dagers førstehjelpskurs og dermed bli sertifisert som førstehjelper
ved selvmordsfare innen frivilligheten, i vårt tilfelle gjelder dette innen trossamfunn. Vi var 19 til stede på kurset, fire fra Adventistkirken i Fredrikstad, 12 fra DNK, to fra frikirker og en fra DMS. På grunn av den store interessen fra DNK i Sarpsborg Nina Danielsen var en en- ble det også holdt et kurs i gasjert kursleder som har Hafslundsøy kirke dagen i holdt mange VIVAT-kurs. forveien, i samarbeid med (Foto Arve Dyresen) HIM, med 20 til stede. Kursene arrangert av HIM retter seg spesielt mot prester/ pastorer, sjelesørgere, ungdomsarbeidere, diakonimedarbeidere, lærere og andre frivillige som ønsker å engasjere seg i dette svært viktige forebyggende arbeidet. Tilbud om deltakelse ble sendt til ØND med kopi til DNU. Informasjonen ble distribuert fra ØND til aktuelle deltakere, dessverre uten påmeldingsrespons. SDA er ikke unntatt å bli berørt av selvmord. Spørsmålet melder seg om vi er utrustet og har kompetanse til å møte, spesielt de unge, som sliter med selvmordstanker og som er i selvmordsfare? Forebygging kan være livreddende og er ikke helt «vanlig» sjelesorg. Kursene arrangert av HIM kan imidlertid også være med til å utruste den enkelte til å bli bedre på å møte mennesker i krise generelt. Det siste har vi til tider dessverre savnet i det kirkesamfunnet vi har tilhørt hele vårt liv. HIM vil fortsette arbeidet med selvmordsforebyggende kurs, både VIVAT OPS-kurs og to-dagers førstehjelpskurs. Entusiasmen og forståelsen for viktigheten av dette arbeidet viste seg i gode samtaler med deltagerne under lunsjen og i pausene. Kan vi som kristne stå sammen om å redde liv, møte mennesker der DE er og ikke der vi er, ta fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» på alvor og inn over oss, er det for oss noe av det viktigste vi kan være med på i vårt kall til Jesus kommer.
Teen-forum Sjusjøen sett bakfra
Tekst: Micah Dahlseide Foto: Emily Sharleen Fosse Dahlseide
Jeg er veldig takknemlig for å ha vært på Teen-Forum, og jeg satte stor pris på at SABU arrangerte det. Teen-Forum er et fint sted å få nye venner, og å møte gamle venner, med masse aktiviteter og moro. Ikke minst et sted for å bli bedre kjent med Gud, gjennom presentasjoner og morsomme oppgaver fra lederne.
Bakoverblikk
Det er typisk at vi som bor nærmest, ble hentet sist på søndagen, men da fikk vi hvert fall sagt «ha det» til alle andre som dro tidligere fra Camp-Sjusjøen i Mesnali. Vi fikk også sagt «ha det» til staben som hadde ledet de kreative og fine forumene. Det var mye morsommere enn ryddingen og vaskingen rett før…
På søndags formiddag skulle gruppene lage et skuespill om hvordan konflikter kan løses på en god måte, etter å ha måttet hjelpe Rebecca og Hilja i deres skuespill der konflikten ikke ble taklet så bra.
Før stilletiden på lørdagskvelden, lekte vi «live mafia» i et stort, mørklagt hovedbygg. Det var fint å få beveget på seg etter en kjempefin høsttakkefest med aktiviteter og konkurranser (f.eks. ballongtårnbygging). Før det hadde vi vært på en «restaurant», der måltidet ble avsluttet med «cookies and cream». På restauranten var staben servitører, og man kunne velge forskjellig tilbehør til hovedretten fra menyen.
Temaet denne helgen var kommunikasjon. Lørdag ettermiddag gikk med til å snakke om «kjærlighetens fem språk». Vi ble kanskje ikke helt utlært på den korte tiden, men det var en fin fortsettelse fra høstverkstedet tidligere på dagen. Der dekorerte vi blant annet kopper med neglelakk. Alle som ville, kunne forresten gå langrenn i stedet – og det gjorde jeg.
Gudstjenesten handlet om kroppsspråk. Harald snakket blant annet om det å vise trygghet og sikkerhet med kroppsholdning og følelser. På formiddagsforumet rett før, hadde vi samtalt om hvordan Gud kommuniserer med oss gjennom ulike tekster i Bibelen, og hvordan vi kan se dette også i dag (naturen, Bibelen, degmeg-oss, bønn etter Guds vilje, Den hellige ånd, samvittighet, visdom og fornuft).
Morgenfuglene på rommet hadde kanskje ikke fått med seg at vekking ikke skulle skje før kl. 9 lørdag morgen, men natten var sikkert lang nok likevel.
På fredagskvelden ble det arrangert kjempefin afterglow og bålkos, etter å ha lekt «capture the flag» i mørket. Miranda hadde tidligere på kvelden snakket på introforumet om hvordan man blir kjent med hverandre trinnvis. Det passet godt etter bli-kjent-lekene (icebreakers).
De som hadde reist langt, syntes det var ekstra godt å komme til ferdig kveldsmat. Ved innsjekkingen fredag ettermiddag ble man delt inn i flere grupper med tilhørende armbånd og SABU notatbok. Jeg hadde gledet meg til denne helgen, for å være sosial og treffe venner igjen. Det er deilig å oppleve noe annet enn skole.
