5 minute read

Derfor tror jeg fortsatt på Jesu gjenkomst

Next Article
Ansvarlig venting

Ansvarlig venting

Av Finn Myklebust

«Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige» 1 Kor 13,11.

Jeg synes det er vanskelig å legge helt av meg det jeg tenkte og følte som barn. Jeg ble født under krigen, og inntrykkene fra den har blitt liggende på lur i min hukommelse. Mitt første minne i livet, er redselen jeg følte under turen med hurtigruta fra Bergen til Ålesund i 1944. Da var jeg to år gammel. Min bestefar var død, og familien var på vei til begravelsen. Vi ble kommandert på dekk med flytevester i tilfelle flybombing på Stadhavet. Størrelsen på redningsvesten og frykten blant voksne folk skremte meg, og jeg gråt. Da tok en matros vesten av meg og holdt meg inntil seg og sin vest. Resten av livet har jeg hatt lyst til å finne den matrosen og si takk for tryggheten han ga meg.

Krigen varte enda et år og noen måneder. Redselen i bomberom, flydur, båter som vi så gikk ned, bomber som eksploderte, og ikke minst granatsplinten som satte sitt merke på ytterdøra vår mens vi lå like innenfor og ba, satte spor i mine følelser og mitt sinn.

Da jeg senere i oppveksten ble med på offentlige møter, fremkalte mye av forkynnelsen den samme frykten jeg hadde som barn under krigen. Predikantene forkynte «Sannheten for vår tid», og leste:

«Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet» (Matt 24,6). «Jeg er ikke redd lenger!»

Men jeg var skremt allerede før møtene. Og nå fikk jeg høre at det jeg hadde opplevd, bare skulle være begynnelsen til veene!

Det ble ikke bedre da vi kom til møtet hvor predikanten skulle tale om synd mot Den hellige ånd. Den dagen sa jeg til foreldrene mine at jeg var syk og ble hjemme. Det samme gjorde jeg når sannheten om at «nådens dør» skulle lukkes; det skremte meg.

Synd mot Den hellige ånd dukket opp igjen i et møte på et speider/ungdomsstevne noen år senere. Da ble frykten og den dårlige samvittigheten trigget igjen i mitt bekymrede barnesinn.

Senere har jeg nok forstått mer av bibelteksten fra 1 Kor 13,11:

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.

Langt der inne var det likevel noe som satt fast i følelsene og samvittigheten min. Når talerne om «sannheten for den siste tid» appellerte: «Er du rede for Jesu gjenkomst?» eller: «Hva om han kom i dag?» dukket følelsene og redselen fra barndommen og krigen opp igjen.

Visst likte jeg himmelen og predikantenes beskrivelse av det vi skulle oppleve der oppe. Men det var vanskelig for meg å tro at jeg kunne være rede. Derfor håpet jeg på at Jesu gjenkomst skulle drøye en god stund. Som tenåring ønsket jeg at jeg fikk sertifikat før Jesus kom igjen. Etter hvert kom forelskelse, familie og barn på plass på den listen. Englenes kjønnsnøytrale

tilværelse appellerte ikke så sterkt til troen heller!

Så sitter jeg her i dag og skriver og tenker. Jeg har forkynt, og tror selv på både tilgivelse og Jesu gjenkomst. Men han skulle jo komme snart! Noen predikanter før i tiden satte et tidsperspektiv på det: «ikke lenger enn fem år». På et ungdomsstevne i Polen hvor jeg var gjestetaler, presset noen unge entusiastiske møteledere tiden for Jesu komme ned til 14 dager!

Men Jesus er ikke kommet ennå. Og nå begraver vi jo dem som er langt yngre enn meg.

Hva hjelper meg til likevel å holde fast ved troen på Jesu gjenkomst, når jeg er oppvokst med at det er nært og kan skje hvert øyeblikk – og det likevel ikke har skjedd? Jeg som ble skremt av krig, religiøse møter og trusselen om at: «Han kommer snart, er du rede?»

Jeg lærte en lekse da jeg besøkte gamle pastor T. S. Valen da han lå for døden for mange år siden. Da jeg var ung predikant, hadde jeg vært hans bibelarbeider og assistent. «Finn,» sa han, «nå har jeg bare Guds nåde igjen.»

Det er mye som forandrer seg i løpet av livet når man har fått glede seg over å ha ektefelle, barn, barnebarn og oldebarn. Men når jeg leser i Bibelen, at der en Gud og skaper som ikke bare ville skape oss, men ha et forhold til oss, meg også, da faller jeg til ro. Heldigvis lærte jeg tidlig om tilgivelse og nåden Gud møter oss med, meg også. Slik ble jeg kvitt redselen for Jesu gjenkomst, og er trygg når jeg en gang vil få møte ham, Jesus, min frelser. I nesten alle menigheter i Norge har jeg stilt spørsmålet: «Hvordan slutter Bibelen?» Nesten ingen jeg har spurt, kom på hva som står i Åp 22,21, de siste versene i Bibelen:

«Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!»

Nåde på gresk er «karisma». Det er ikke noe som bare er tilgitt, men også noe som skaper begeistring for det Gud har gjort. Paulus skriver om mye i sine brev, men også hos ham finner du alltid nåde i begynnelsen og slutten av hvert brev. Er det rart at jeg leser Det nye testamentet bakfra for tiden?

Derfor tror jeg fortsatt at Jesus kommer, og jeg er ikke redd lenger!

Finn Myklebust er nå pensjonist etter mange år som ungdomsleder og pastor.

Leilighet leies ut i Oslo

Vi er et ungt ektepar som i februar 2022 flytter nordover grunnet turnus, og blir nødt til å leie ut vår kjære leilighet. Vi håper å finne en hyggelig person eller et par som ønsker å ta over stafettpinnen for en periode (1 – 1 ½ år). Leiligheten ligger på Oppsal/Godlia som ligger kun 15 min med t-banen fra sentrum av Oslo. Dette er et nydelig og rolig område litt øst fra byen med Østmarka kun få meter bak oss. Nærmeste T-bane er linje 3 som også går direkte til Mortensrud, hvor du finner Cornelius som er en av de 3 adventkirkene i Oslo. Ulsrud adventkirke ligger også like i nærheten.

Leiligheten er en lys og romslig 2-roms leilighet i en høy førsteetasje. Vi har vestvendt balkong som gir mange timer med sol og en nydelig utsikt over byen og Holmenkollen. Leiligheten består av entre, bad/wc, kjøkken, soverom og stue med utgang til innglasset balkong med fin utsikt og gode solforhold. Leiligheten er pusset opp de siste to årene. Ta kontakt med oss ved interesse om mer informasjon! epost: amandaforskvinge@gmail.com Tlf: 41046130/94249199

This article is from: