Leserbrev

Leserbrev til Adventnytt

Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Den siste generasjon Først vil jeg takke Odd Hagen for innlegget i AN 10-2019. Jeg er ikke den store teolog, så jeg må henvise til det andre skriver. Jeg vet ikke om vi er den siste generasjon kristne som lever før Jesus kommer igjen. Hvis vi ikke er den siste generasjon, vil jeg tro at våre barn er det. Når man ser tegn i tiden: Jordskjelv, krig, branner og den umoral som florerer i verden, kan det ikke være lenge før Jesus viser seg i himmelens skyer. Når det gjelder de 144 000, vil jeg henvise til det Ellen G. White skriver i Mot historiens klimaks s. 497 og i Alfa og Omega bind 8, s. 147. Så kan man selv gjøre seg sine tanker om det. Men hvis vi blir lagt til hvile før han kommer, har det ikke noen betydning for oss.

Her er et par sitater fra Ellen G. White. «Kristus venter med lengsel på å se sitt bilde åpenbart i sin menighet. Når hans karakter gjenspeiles i all sin fullkommenhet i etterfølgernes hjerter, vil han komme for å ta dem til seg» (Ord som lever [stor utgave] s. 37.38). I andaktsboken Kraft fra det høye for 29. september, står følgende: «Når Kristus kommer, vil vårt forgjengelige legeme bli forvandlet og

Ordinasjon og homofili Det var rystende å lese innlegget til Dagfinn Møller Nielsen i Adventnytt 1- 2020. Vi er nå kommet til den tid da man ikke kan tåle den sunne lære (2 Tim 4,3.4).

Slik jeg og forhåpentligvis flere forstår Gal 3,28, er det tale om frelsen, som er lik for alle, og ikke om ordinasjon av kvinner. Både Timoteus og Titus vektlegger at forstandere, diakoner og eldste skal være menn, én kvinnes mann (1 Tim 3,2.12; Tit 1,6). Dersom bl.a. 3 Mos 18,22; Rom 1,26-28 og 1 Kor 6,9.10 ikke gjelder, kan vi snart bortforklare hele Bibelen.

Slik jeg leser Guds ord, mener jeg Dagfinn gir uttrykk for noen skremmende holdninger. Omvendte mennesker hilser og snakker selvsagt med homofile. Vi bør elske alle, men behøver ikke samtykke i deres unaturlige handlinger slik Dagfinn foreslår. Bibelen skal ikke tilpasses moderne trender. Sier det oss ingenting at først 6 000 år etter skapelsen ble det legalt å vie likedannet med hans herlighets legeme, men da vil ikke en fordervet karakter bli helliget. Forvandlingen av karakteren må skje før han kommer. Vår natur må være ren og hellig, og vi må ha Kristi sinn, så han kan glede seg over å se sitt bilde gjenspeilet i vår sjel.»

Av plasshensyn vil jeg henvise til Vejleledning for Menigheten bind 1, s. 100 og det siste kapittelet i samme bok, «Karakterdannelse», s. 517-520. Jesus sier: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den» (Matt 7,13.14).

Ellers vil jeg oppfordre til å lese mer i Ellen G. Whites bøker. Jeg vil slutte med det siste verset av sangen «Den store Mester kommer».

Og har i hjertedypet sitt bilde klart han sett, da gledes den høye mester, da er hans gjerning alt sket.

Finn Møller Nielsen

homofile i Den norske kirke? Misforstod alle forkynnere Guds ord helt fram til 1. februar 2017?

Jeg benekter ikke at noen kan være født med en defekt, men disse kan få hjelp. Personlig kaller jeg utfordringen med homofili for en moderne «trend» blant mange, og Bibelen har forutsagt at Sodomas tid vil gjentas. Under et ungdomsprogram på NRK svarte noen at de ikke hadde bestemt seg for om de var hetero eller homo. I et radioprogram for noen måneder siden hørte man om folk som arbeidet iherdig for å få legalisert bigami. Bibelen har rett. Moder jord ender hurtig opp som Sodoma, mens våre pastorer er som «stumme hunder». Hvorfor ikke utestenge disse som ifølge Dagfinn er med i hylekoret hva likekjønnede ekteskap og kvinnelige pastorer angår, slik at det blir økumenisk fred i rekkene? Ifølge profeten (Esek 8 og 9) vil det neste angrepet dreie seg om sabbaten.

Ranveig H. Kristiansen

Leserbrev

Ta et skritt tilbake I leserbrevet «Ta et skritt tilbake» (AN 1-2020), tas det opp spørsmålet om hvilke holdninger adventister har til andre mennesker. Det er et meget viktig spørsmål.

Jeg tillater meg å sitere fra leserbrevet: «Når man snakker med ‘vanlige folk’, blir det ganske åpenbart at våre holdninger er fullstendig håpløse. Det gjelder spesielt to områder: 1) kvinner og 2) homofili.»

Forfatteren skriver videre: «Mitt poeng handler ikke om hva som er rett og galt, men hvilke holdninger vi har til andre.» Som kristne vil våre holdninger overfor andre mennesker avhenge av vårt forhold til Jesus. Vi bør enhver av oss se opp for «overdriverne», de som på internett oppfatter noe negativt hos adventister f.eks. i Afrika eller i Amerika. Ut fra deres synspunkt er det følgelig like galt her hjemme. Det forekommer smitteeffekt.

Syvendedags-adventistenes kirker i Rogaland har et ungt pastorpar i front. Møller Nielsen kan ved personlig tilstedeværelse, selv konstatere at vi har demokratiske ledere i vårt kirkesamfunn. Det er lagt til rette for kvinnelige pastorer i våre kirker ved at en ser bort fra tidligere ordinasjonssystem. Nå nyttes en forbønnstjeneste, lik for både kvinner og menn som går inn i pastoral tjeneste. At det forekommer personer som er uenig i denne praksis, må en tåle. I spørsmålet om homofili har vi et lovverk i Norge som tillater homofile å leve med en partner av samme kjønn. Ingen har rett til å trakassere eller diskriminere homofile. Om homofili er en sykdom eller ikke, strides de lærde om. Kanskje kan psykologer og psykoterapeuter gi et mulig svar. Det er vel nærmest slike fagpersoner som kan gi homoterapi, terapi for homofile som ønsker å komme ut av sin homofili. I kristen sammenheng finnes en terapi som både heterofile og homofile kan nytte når vanskelige situasjoner oppstår i livet. Det er forbønnstjenesten, forbønn for den som ønsker det.

Hvordan ser jeg som kristen på homofile? (Jeg uttaler meg kun på vegne av meg selv.) Jeg betrakter dem som mennesker, like kunnskapsrike som heterofile, like velutdannet, mennesker på godt og ondt lik heterofile, med den samme adgang som heterofile til å bruke sin frie vilje til viktige valg i livet. Derfor kan norske myndigheter f.eks. ikke vedta lover som forbyr homoterapi uten å angripe menneskerettigheter. Homofile må selv kunne si ja eller nei til de tilbud som gis. Jeg vil anbefale enhver å lese Lars Gules artikkel «I god tro» (Klassekampen 2. januar 2020). Når forfatter av Ta et skritt tilbake mener at «Jesus aldri ville akseptere noe annet at de (homofile) måtte få leve ut sin homofile legning», er dette en uttalelse i strid med Guds ord. Paulus skriver om mennene i Sodoma og Gomorra som «forlot den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre» (Rom 1,27). Herren ba Moses si til Israelsfolket: «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er vederstyggelig» (3 Mos 18,22).

Hvem var denne Herren som gav en slik beskjed til Moses? Paulus skriver inspirert om ham som fulgte Israelsfolket på vandringen til Kanaans land: «For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus» (1 Kor 10,4).

For en tid siden oppfordret en homofil i en debatt på NRK-radio norske myndigheter til å ta fra kristne menigheter deres statstilskudd hvis de ikke ville ansette homofile i sine organisasjoner. Den offentlige myndighets-person svarte: «Vi har religionsfrihet i Norge.» Avisen Vårt land hadde for noen år siden et intervju med en tidligere lesbisk kvinne. Hun var lesbisk, men fikk et møte med den Herre Jesus og fikk oppleve det Paulus skrev: «Derfor om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» Til journalisten sa den unge damen på 24 år: «Tenk! For første gang i mitt liv er jeg forelsket i en ung mann.» En kan vanskelig se dette som noe annet enn en helbredelse.

Det er viktig at vi som kristne og som syvendedag-sadventister har gode holdninger til medmennesker, og det kan vi ha uten å gå på akkord med vår tro. Vi er jo kalt til å være lys og salt i denne verden, ikke minst for våre egne unge.

Vi kan ikke finne et bedre eksempel enn Jesus. Han berget en kvinne som var grepet i hor og etter loven skulle steines. Men i møte med Jesus fikk skriftlærde og fariseere noe å tenke på, og gikk stille bort. «Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!» «Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,10.11).

Karl Gunnar Martinussen

Ta ikke motet fra de troende Hvorfor skal vi tvile på løftene? Når Jesus sier at vi ikke kan gjøre noe uten ham, så tilbyr han oss samtidig sin hjelp og beskyttelse. Han har ikke sagt at hans garanti har en sluttdato, det er andres ord. Vi kan selvfølgelig miste kjærligheten til Guds rettferdighet hvis vi fokuserer på all urettferdighet i verden. Det har han advart oss mot (Matt 24,12-13), men hvis vi holder ut til enden, så har han gitt oss frelsesvisshet.

Man kan skrive lange avhandlinger som er fulle av selvfølge

ligheter. Så kan man opparbeide seg en troverdighet som gjør det mulig å få inn en ny vinkel. Men hvis vi går rett fram, så sier 1 Joh 2,1 at ”hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.” Her skriver han tydelig om å snuble, ikke å trosse Guds vilje. Jesus er mer enn villig til å reise oss opp, så vi kan fortsette å gå frelsesveien. Og det han gjorde mot ypperstepresten Josva, det vil han også gjøre mot oss, han som er vår egen yppersteprest.

Thorbjörn Brochs, Tórshavn